Referat fra møte i Kommisjonens arbeidsgruppe om matinformasjonsforordningen Seksjon for forbrukerhensyn 10. september 2013 Forum: Generaldirektoratet for helse- og forbrukerbeskyttelse (DG SANCO), Kommisjonens arbeidsgruppe om matinformasjonsforordningen Sted og tid: Brussel 10. september 2013 Utsteder: Knut Nordviken Møtets formål: Informasjon og diskusjon. Møteleder: Alexandra Nikolakopoulou Deltakere fra Norge Knut Nordviken, Mattilsynet, Hovedkontoret Neste møte(r) 30. september 2013. Kommisjonen varslet at det eventuelt vil bli et nytt arbeidsgruppemøte 5. november 2013, og at det, avhengig i progresjonen i sakene, kunne bli aktuelt med diskusjoner eller avstemning om en eller flere av disse sakene i et mulig møte i SCFCAH 18. november 2013. Det var uklart om det i så fall vil bli satt opp et nytt møte i SCFCAH, section general food law, der disse sakene egentlig hører hjemme, eller om sakene eventuelt vil bli tatt inn på agendaen til et allerede planlagt møte i SCFCAH, Phytopharmaceuticals, section pesticides residues 18. november 2013. Ellers er det neste planlagte møtet i SCFCAH, section general food law, der disse sakene tidligst kan behandles, 9. desember 2013. A. Exchange of views on Origin Issues a) Implementing rules regarding Article 26 (2) letter (b) of Regulation (EU) 1169/2011 Kommisjonen ved DG AGRI orienterte om status for arbeidet med utkast til gjennomføringsbestemmelser til artikkel 26. nr. 2 bokstav b) i matinformasjonsforordningen, om Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Knut Nordviken Tlf: 23 21 65 52 Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01
opprinnelsesmerking av ferdigpakket, uprosessert, fersk, kjølt og fryst kjøtt av svin, sau, geit og fjørfe (slik disse kategoriene er definert i vedlegg XI til matinformasjonsforordningen, jf. opplistingen av de aktuelle CN-kodene). Fristen for fastsettelse av gjennomføringsbestemmelsene er 13. desember 2013, jf. artikkel 26 nr. 8 i matinformasjonsforordningen, og Kommisjonen arbeider mot å holde denne fristen. I denne sammenheng har Kommisjonen fått utført en ekstern studie og på bakgrunn av den gjort en konsekvensvurdering av mulige løsninger. Disse dokumentene vil bli gjort tilgjengelige for medlemsstatene med det første. Kommisjonen distribuerte kort tid før møtet et uoffisielt utkast til konkrete gjennomføringsbestemmelser, men understreket at utkastet foreløpig ikke var endelig klarert internt i Kommisjonen. De mente likevel at utkastet kunne danne et solid grunnlag for videre diskusjoner i arbeidsgruppen og i de enkelte medlemsstatene. Kommisjonen ga først en generell presentasjon av det uoffisielle utkastet til gjennomføringsbestemmelser, før de gikk mer konkret gjennom utkastet artikkel for artikkel. Kommisjonen opplyste at de hovedsakelig hadde vurdert tre mulige løsninger for slik opprinnelsesmerking. 1. Merking med: «EU/non-EU», relatert til minimum periode før slakt = den enkleste løsningen. 2. Merking med: «medlemsstat/tredjeland», relatert til både oppdrett og slakt = mellomløsningen. 3. Merking etter mønster fra det som per i dag gjelder for storfekjøtt: «medlemsstat/tredjeland», relatert til både fødsel, oppdrett og slakt = mest omfattende løsning. Før utarbeidelsen av utkastet, har Kommisjonen vurdert gjennomsnittskostnadene for valg av de ulike løsningene for hver type kjøtt. Det er ingen tvil om at løsning 3 vil være den dyreste for alle parter. Kommisjonen har derfor vurdert hva som er forbrukernes egentlige behov, slik at de kan få tilstrekkelig og meningsfull informasjon, samtidig som løsningen er billigst mulig for alle parter. Gjennomføringsbestemmelsene må heller ikke legge urimelige hindringer for omsetning på det indre marked eller handel med tredjeland. Kommisjonen har derfor i sitt uoffisielle utkast til gjennomføringsbestemmelser fulgt deler av systematikken og logikken fra reglene som per i dag gjelder for opprinnelsesmerking av storfekjøtt, men har kombinert elementer fra både løsning 1, 2 og 3 ovenfor, i form av diverse unntak. Det fremgår av artikkel 5 nr. 1 bokstav a) og b) at Kommisjonen har foreslått at det i merkingen skal gis opplysninger om hvilken medlemsstat/tredjeland dyret ble oppdrettet i, en siste periode av en viss varighet før slakt (som hovedregel siste periode oppdrett av minst to måneders varighet for svin, sau og geit og en måned for fjørfe), og om medlemsstaten/tredjelandet der dyret ble slaktet. I motsetning til regelverket for opprinnelsesmerking av storfekjøtt, er det ikke foreslått krav om merking med opplysninger om hvor dyrene er født. Videre fremgår det av artikkel 5 nr. 2 i utkastet, at dersom opplysningene etter artikkel 5 nr. 1 bokstavene a) og b) vil referere til den samme medlemsstaten eller det samme tredjelandet, kan disse opplysningene trekkes sammen i ett utsagn, jf. tilsvarende løsning i regelverket om opprinnelsesmerking av storfekjøtt. Det fremgår av utkastet til artikkel 5 nr. 3, at dersom flere skjæringer («cuts») kjøtt fra samme eller ulike arter, som kommer fra dyr som er opprettet og slaktet i ulike medlemsstater eller tredjeland, er pakket i samme pakning, må merkingen inneholde opplysninger om listen av medlemsstater eller tredjeland for oppdrett og slakt for hver art, jf. kravene i artikkel 5 nr. 1 bokstavene a) og b). For kjøtt fra tredjeland som omsettes på det indre marked, der ikke alle opplysningene som kreves etter artikkel 5 nr. 1 er tilgjengelig, er det i utkastet til artikkel 6 foreslått gjort unntak som gjør at dette kjøttet kan merkes med opplysninger om at dyret er opprettet «non-eu» og at dyret er slaktet i tredjeland X. I artikkel 7 er det dessuten foreslått gjort unntak fra kravene i artikkel 5 nr. 1 bokstavene a) og b) for kvernet kjøtt («minced meat») og avskjær(?) («trimmings», jf. den foreslåtte definisjonen av dette begrepet i artikkel 2 nr. 2 bokstav a)), om at disse produktene kan merkes med opplysninger om: bokstav a): «oppdrettet og slaktet i EU», der kvernet kjøtt eller avskjær er produsert utelukkende fra kjøtt fra dyr som er oppdrettet og slaktet i ulike medlemsstater, bokstav b): «oppdrettet og slaktet i «non-eu»», der kvernet kjøtt eller avskjær er produsert utelukkende av kjøtt som er importert til EU eller fra kjøtt fra dyr som er importert til EU, 2
bokstav c): «oppdrettet i «non-eu», slaktet i «navnet på medlemsstaten»», der kvernet kjøtt eller avskjær er produsert utlukkende fra kjøtt fra dyr som er importert til EU som slaktedyr og som er slaktet i en medlemsstat eller bokstav d): «oppdrettet og slaktet i EU og «non-eu»», der kvernet kjøtt eller avskjær er produsert fra kjøtt fra dyr som er oppdrettet og slaktet i ulike medlemsstater og fra kjøtt som er importert til EU eller fra kjøtt fra dyr importert til EU og slaktet i ulike medlemsstater. Som et annet hovedelement i utkastet, foreslår Kommisjonen i artikkel 5 nr. 1 bokstav c) og artikkel 5 nr. 3 bokstav b) innført krav om at merkingen av disse næringsmidlene også skal inneholde en referansekode (en slags særskilt lotmerking) som sikrer linken mellom kjøttet og dyret eller gruppen dyr. Det foreslåtte kravet om merking med en referansekode, må ses i sammenheng med at Kommisjonen i artikkel 3 har foreslått innført krav til virksomhetene om etablering av særskilte sporbarhetssystemer for å kunne dokumentere at merkingen er korrekt og at dette skal kunne kontrolleres av myndighetene. Den foreslåtte sporbarhetsbestemmelsen skal supplere den generelle bestemmelsen om sporbarhet i artikkel 18 i forordning (EF) nr. 178/2002 (food law). I tillegg til dette har Kommisjonen i artikkel 4 foreslått en bestemmelse som stiller krav til grupper av dyr og størrelsen av «batcher» (jf. forslaget om en definisjon av begrepet «batch» i denne sammenheng, i artikkel 2 nr. 2 bokstav b). Avslutningsvis fremgår det av artikkel 8 i utkastet at Kommisjonen foreslår at gjennomføringsbestemmelsene skal fastsettes og tre i kraft 13. desember 2013, men at de først skal gjelde fra («shall apply from» - må følges fra) 1. april 2015. I tillegg er det i artikkel 8 foreslått at kjøtt som lovlig er satt i omsetning før 1. april 2015, fortsatt skal kunne kuttes opp ytterligere, kvernes eller pakkes og fortsatt kunne omsettes til lagerbeholdningene er tomme. Etter presentasjonen ønsket Kommisjonen eventuelle foreløpige merknader og synspunkter fra medlemsstatene knyttet til utkastet. Generelt sett var samtlige medlemsstater tilbakeholdne, og måtte ta alle mulige reservasjoner om sine uttalelser på grunn av at saksdokumentene ble sendt ut så kort tid før møtet at de ikke hadde fått sjekket ut saken «hjemme», verken med myndighetene eller med andre interessenter. Dessuten ga flere medlemsstater uttrykk for at det etter deres mening var uheldig at ikke Kommisjonen hadde distribuert resultatene fra de utførte studiene og Kommisjonens konsekvensvurdering i forkant av møtet. Når det gjaldt de foreslåtte løsningene, var det noe ulike synspunkter hos medlemsstatene, men hovedinntrykket var at de fleste mente at forslaget innebar en noenlunde balansert løsning som ligger et sted mellom den minst og den mest omfattende mulige løsningen, jf. ovenfor. Noen medlemsstater ga imidlertid uttrykk for at de helst hadde sett en løsning som var helt parallell til regelverket om opprinnelsesmerking av storfekjøtt, mens andre medlemsstater helst ville hatt den minst omfattende løsningen med bare krav til merking med EU eller non-eu, relatert til oppdrett en viss periode før slakt. Noen medlemsstater mente videre at Kommisjonen hadde gått lengre enn de har hjemmel til i matinformasjonsforordningen, ved at de i artikkel 3 har foreslått innført et eget særskilt krav til etablering av sporbarhetssystemer. Tilsvarende ble også påpekt i forbindelse med det foreslåtte kravet om merking med et referansenummer i artikkel 5 nr. 1 bokstav c) og artikkel 5 nr. 3 bokstav b). I denne sammenheng ble det vist til at «lotmerking» ikke er merking som er ment for forbrukerne. Dette er merking som skal kunne sikre sporbarhet for virksomhetene og kontrollmyndighetene. Til dette svarte Kommisjonen at de har sjekket ut disse forholdene internt med Legal Service, som har konkludert med at matinformasjonsforordningen gir tilstrekkelig hjemmel for disse bestemmelsene. Etter Legal Service mening, er det avgjørende kriteriet om de aktuelle bestemmelsene er nødvendige for å sikre at regelverket om opprinnelsesmerking kan fungere i praksis for alle parter, herunder også for kontrollmyndighetene i medlemsstatene. Kommisjonen avsluttet med en redegjørelse for videre saksbehandling og fremdrift, herunder at gjennomføringsbestemmelsene er en «implementing act» som skal behandles av medlemsstatene i SCFCAH og fastsettes av Kommisjonen. Europaparlamentet skal ikke ha slike rettsakter til «scrutiny». Kommisjonen ønsker om mulig kvalifisert flertall ved avstemning i SCFCAH, men viste også til adgangen til å kjøre utkastet til rettsakten videre til fastsettelse selv om dette ikke oppnås, jf. prosedyrene i regelverket for fastsettelse av denne typen rettsakter. Selv om diskusjonene i møtet har vist at det er uenighet om enkelte forhold, har Kommisjonen tro på at det kan oppnås enighet om de sentrale forholdene. 3
b) Implementing rules regarding Article 26 (3) of Regulation (EU) 1169/2011 Kommisjonen ved DG SANCO orienterte om status for arbeidet med utkast til gjennomføringsbestemmelser til artikkel 26 nr. 3 i matinformasjonsforordningen, om opprinnelsesmerking i tilfeller der et næringsmiddel er opprinnelsesmerket på frivillig basis, og dette stedet ikke er det samme som opprinnelseslandet eller opphavsstedet til produktets hovedingrediens. Fristen for fastsettelse av gjennomføringsbestemmelsene er 13. desember 2013, jf. artikkel 26 nr. 8 i matinformasjonsforordningen. Kommisjonen viste til at situasjonen på dette området på flere måter er ulik situasjonen for gjennomføringsbestemmelsene om opprinnelsesmerking av ferdigpakket, uprosessert, fersk, kjølt og fryst kjøtt av svin, sau, geit og fjørfe (slik disse kategoriene er definert i vedlegg XI til matinformasjonsforordningen, jf. opplistingen av de aktuelle CN-kodene). For det første kan det i disse tilfellene i praksis dreie seg om alle mulige næringsmidler og ingredienser. Dessuten er også hensikten bak reglene en annen, ettersom formålet i denne sammenheng ikke er å gi forbrukerne obligatorisk informasjon, men hindre forbrukerne i å bli villedet av virksomhetenes frivillige opprinnelsesmerking. Også på dette området er det utført studier/spørreundersøkelser og Kommisjonen har også nylig fått godkjent konsekvensvurderingen om disse forholdene. Så langt er heller ikke dette materialet gjort tilgjengelig for medlemsstatene, men det vil skje i nærmeste fremtid. Kommisjonen har foreløpig ikke kommet så langt at de har utarbeidet et konkret utkast til gjennomføringsbestemmelser, men distribuerte kort tid før møtet et diskusjonsnotat der de skisserte sine uoffisielle og foreløpige tanker om en mulig løsning. Antagelig vil derfor disse gjennomføringsbestemmelsene ikke kunne fastsettes innen fristen 13. desember 2013, men trolig heller i starten av 2014. Etter artikkel 26 nr. 3 i matinformasjonsforordningen har virksomhetene to alternative muligheter til å gi opplysninger om at næringsmidlets hovedingrediens har en annen opprinnelse enn det som er angitt på frivillig basis for selve næringsmidlet. Virksomhetene kan i slike tilfeller enten gi opplysninger om opprinnelseslandet eller opphavsstedet til hovedingrediensen (artikkel 26 nr. 3 første ledd bokstav a) eller gi opplysninger om at hovedingrediensen har en annen opprinnelse enn det som er angitt for selve næringsmidlet (artikkel 26 nr. 3 første ledd bokstav b). Virksomheter som velger det første alternativet, ønsker typisk å gi forbrukerne mer nøyaktige opplysninger om opprinnelsen til hovedingrediensen enn det de strengt tatt er nødt til etter det andre alternativet, ettersom dette i mange tilfeller kan antas å være opplysninger som både virksomheten anser som salgsfremmende og som forbrukerne ønsker seg. Når det gjelder det første alternativet (artikkel 26 nr. 3 første ledd bokstav a), har Kommisjonen vurdert tre mulige løsninger: 1. Samme nivå på opprinnelsesangivelsen av hovedingrediensen som selve næringsmidlet. 2. Mer detaljert nivå på opprinnelsesangivelsen av hovedingrediensen enn selve næringsmidlet. 3. Mindre detaljert nivå på opprinnelsesangivelsen av hovedingrediensen enn selve næringsmidlet. Etter en helhetsvurdering har Kommisjonen i punkt 1 i diskusjonsnotatet, som hovedregel foreslått en tilnærming i samsvar med løsning 1 ovenfor, det vil opprinnelsesangivelse på samme nivå for hovedingrediensen som på selve næringsmidlet. Det er imidlertid skissert mulige unntak fra hovedregelen der hovedingrediensen i sin tur består av ingredienser fra steder. Kommisjonen foreslår dessuten at dersom det er gitt særskilte regler for opprinnelsesmerking av den aktuelle hovedingrediensen (som sådan), skal disse reglene også gjelde for opprinnelsesmerking av den aktuelle hovedingrediensen etter artikkel 26 nr. 3 første ledd bokstav a), for eksempel etter regelverket for opprinnelsesmerking av storfekjøtt med opplysninger om medlemsstat/tredjeland relatert til både fødsel, oppdrett og slakt mv. Videre har Kommisjonen skissert at vann, unntatt naturlig mineralvann og kildevann som definert i direktiv 2009/54/EF, ikke skal kunne regnes som hovedingrediens etter artikkel 26 nr. 3 selv om det representerer mer enn 50 prosent av innholdet i et næringsmiddel. 4
Kommisjonen foreslår dessuten at opprinnelsesangivelsen for hovedingrediensen, skal gis umiddelbart etter, og med samme font og skriftstørrelse, som den frivillige opprinnelsesangivelsen for selve næringsmidlet. Når det gjelder det andre alternativet (artikkel 26 nr. 3 første ledd bokstav b), har Kommisjonen vurdert to mulige løsninger: 1. Ikke fastsette noen gjennomføringsbestemmelser i det hele tatt, ettersom bestemmelsene i selve matinformasjonsforordningen er relativt klare. 2. Regulere detaljert hvilke formuleringer som skal brukes. Etter en helhetsvurdering har Kommisjonen skissert at de i dette tilfellet heller mot løsning 2. Dersom selve næringsmidlet er merket med opprinnelsesland, skal det i slike tilfeller angis «med X (= navnet på hovedingrediensen) med annen opprinnelse». Dersom selve næringsmidlet er merket med opphavssted, skal det i slike tilfeller angis «med X (= navnet på hovedingrediensen) med annet opphav». Etter presentasjonen ønsket Kommisjonen eventuelle foreløpige merknader og synspunkter fra medlemsstatene knyttet til de skisserte løsningene i diskusjonsnotatet. Generelt sett var samtlige medlemsstater tilbakeholdne, og måtte ta alle mulige reservasjoner om sine uttalelser på grunn av at saksdokumentene ble sendt ut så kort tid før møtet at de ikke hadde fått sjekket ut saken «hjemme», verken med myndighetene eller med andre interessenter. Dessuten ga flere medlemsstater uttrykk for at det etter deres mening var uheldig at ikke Kommisjonen hadde distribuert resultatene fra de utførte studiene og Kommisjonens konsekvensvurdering i forkant av møtet. Hovedinntrykket fra denne runden, var at de fleste medlemsstatene ga uttrykk for at de i all hovedsak kunne støtte prinsippene som Kommisjonen har skissert i diskusjonsnotatet, selv om mange forhold må vurderes nærmere. Flere medlemsstater ga uttrykk for at de fortsatt synes det er uklart hva som skal regnes som næringsmidlets hovedingrediens etter artikkel 26 nr. 3, jf. definisjonen av begrepet hovedingrediens i artikkel 2 nr. 2 bokstav q) i matinformasjonsforordningen. I denne sammenheng ble det også reist spørsmål ved om det skulle være opprinnelsesmerking av hovedingrediensen ut fra tollregelverkets definisjoner (siste vesentlige bearbeiding osv) eller ut fra opprinnelsen til råvaren i hovedingrediensen. Andre medlemsstater ønsket bestemmelser i regelverket som definerte hvilke uttrykk eller andre angivelser på selve næringsmidlet, som aldri eller eventuelt alltid skal anses som opprinnelsesangivelser etter artikkel 26 nr. 3. Kommisjonen opplyste at alle disse forholdene antagelig ikke kan reguleres uttømmende i selve gjennomføringsbestemmelsene, og viste til at det etter deres mening er mest hensiktsmessig at slike forhold behandles i veiledningsdokumenter til rettsakten. Kommisjonen avsluttet med en redegjørelse for videre saksbehandling og fremdrift. I første omgang vil Kommisjonen nå arbeide videre med et konkret utkast til gjennomføringsbestemmelser i samsvar med det som er skissert i diskusjonsnotatet. Medlemsstatene ble imidlertid oppfordret til å ta kontakt med Kommisjonen per e-post dersom det skulle være spørsmål eller dersom medlemsstatene etter møtet kommer på konkrete merknader til de skisserte løsningene. Også disse gjennomføringsbestemmelsene skal være en såkalt «implementing act» som skal behandles av medlemsstatene i SCFCAH og fastsettes av Kommisjonen. Europaparlamentet skal ikke ha slike rettsakter til «scrutiny». Kommisjonen ønsker om mulig kvalifisert flertall ved avstemning i SCFCAH, men viste også til adgangen til å kjøre utkastet til rettsakten videre til fastsettelse selv om dette ikke oppnås, jf. prosedyrene i regelverket for fastsettelse av denne typen rettsakter. c) State of play concerning the Commission Report on the mandatory indication of the country of origin or place of provenance for meat used as an ingredient (Article 26 (6) of Regulation (EU) 1169/2011) Kommisjonen orienterte om status for rapporten om opprinnelsesmerking av kjøtt brukt som ingrediens i næringsmidler. Fristen for levering av rapporten til Rådet og Europaparlamentet er 13. 5
desember 2013, men Kommisjonen har uformelt lovet at rapporten skal leveres tidligere helst innen utgangen av oktober 2013. Det er utført en stor studie/spørreundersøkelse i denne sammenheng som var ferdig i starten av juli og det er også utført særskilte studier av små og mellomstore virksomheter (SME). Kommisjonen er nå i ferd med å analysere og sammenstille dataene som har fremkommet gjennom studiene. Foreløpig kunne Kommisjonen ikke si så mye om innholdet i dette materialet, men de opplyste at det er avdekket en del forskjeller i forbrukerpreferansene i ulike medlemsstater og at det dreier seg om en svært komplisert forsyningskjede der mange aktører er involvert. Etter å ha sjekket ut saken politisk internt, vil Kommisjonen komme tilbake til medlemsstatene med en ny orientering og forslag til videre fremdrift. B. A.O.B. Ingen saker ble behandlet under dette punktet på agendaen. 6