Viktigheten av relevant regnskapsregulering - Viktig for hvem og relevant for hva? Alexander Behringer, avdelingsdirektør Regnskapstreff i Sør, 2. juni 2016 Innledende betraktninger «Viktigheten av relevant regnskapsregulering» Offentligrettslig eller markedsbasert regulering Store økonomiske og administrative kostnader 2 1
Hvorfor regnskapsreguleringen er viktig Regnskap er et informasjonsgode Informasjonsmarkedet er ikke perfekt Balansen markedsregulering og offentligrettslig regulering Relevant informasjon for aktuell interessent 3 Formålet med regnskapsreguleringen Utmeisling av felles språk egnet som beslutningsgrunnlag Mikro: ledelse, aksjonærer, långivere mv. Makro: velfungerende kapitalmarkeder, økonomisk vekst, finansiell stabilitet Ivaretakelse av grunnleggende kvalitetskrav Forståelig Relevant og troverdig Sammenlignbar 4 2
Formålet med regnskapsreguleringen, forts. Dagens regnskapslov formål? Mandat: «regnskapslovgivningen bør sikre at regnskapet på en pålitelig og informativ måte avspeiler bedriftenes reelle resultat og stilling etter bedriftsøkonomiske kriterier». Ot.prp.nr. 42 (1997-1998): «siktemål at regnskapsreguleringen skal bidra til informative regnskaper som er tjenlige i forhold til brukernes behov». Lovens forventning til regnskapet er kommet til uttrykk gjennom angivelsen av grunnleggende regnskapsprinsipper og kravet til «god regnskapsskikk». 5 Behov for gjennomgang av gjeldende regnskapsregulering? EUs konsoliderte regnskapsdirektiv Finanstilsynet: regnskapslovens mange regnskapsspråk gjør den komplisert og uoversiktlig Sentrale interessentgrupper: ønske om helhetlig gjennomgang av lovgivningen 6 3
Regnskapslovutvalget - mandat Oppgaver: Tilpasning av lovverket til EUs konsoliderte regnskapsdirektiv Vurdering av behov for andre endringer Formålsangivelse: «mest mulig effektivt bidrag til at norske regnskapspliktige viser reelle perioderesultat og stilling etter sunne bedriftsøkonomiske prinsipper» Viktige hensyn: Administrative kostnader for de regnskapspliktige, differensierte løsninger Vurdering av økt grad av harmonisering med internasjonale regnskapsstandarder 7 Regnskapslovutvalget delutredning 1 Fem overordnede prioriteringer i. Tydelig og lojal gjennomføring av regnskapsdirektivet ii. Maksimal dynamikk i fremtidig regnskapsutvikling iii. Lovgivningen bør legge til rette for internasjonalisering av norsk regnskapspraksis iv. Behov for differensiering v. Logisk og tydelig forbindelse mellom ulike regnskapsspråk 8 4
Finansiell vs. ikke-finansiell rapportering Allmenhetens ønske og behov for «relevant» informasjon Krav om ikke-finansiell informasjon etter regnskapsloven: 2010: rapport om foretaksstyring 2013: rapport om samfunnsansvar 2014: land-for-land-rapportering «Ansvarliggjøring» av de regnskapspliktige som virkemiddel i stedet for normregulering Relevant info også for de mer tradisjonelle brukerne av finansregnskapet? 9 Morgendagens rapportering? Mandat Regnskapslovutvalget: «Utvalget bes [ ] om å vurdere om og i hvilken utstrekning regnskapslovens årsberetningskrav og andre krav til presentasjon av opplysninger om ikke-finansiell informasjon i større utstrekning kan og bør tilpasses mulige nåværende eller fremtidige løsninger for «integrert rapportering», eventuelt om det også bør foretas lempninger i kravene til årsberetning eller andre ikke finansielle opplysninger for små foretak» 10 5
Morgendagens rapportering?, forts. 11 Takk for oppmerksomheten! Alexander Behringer, alb@fin.dep.no Bildekreditering: Lysbilde 2: Kjellerman.wordpress.com, UiB, Lysbilde 3: Stubberudlia borettslag, Lysbilde 6: Scanpix Lysbilde 9: Deloitte, Lysbilde 11: IIRC (International Integrated Reporting Council) 6