162 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 KUNSTKRITIKK OG KULTURFORMIDLING MASTER Kort om kunstkritikk og kulturformidling Kunstkritikk og kulturformidling er et yrkesforberedende, tverrestetisk masterprogram som skal dyktiggjøre studenter til aktiv deltakelse på den offentlige kulturarenaen. Et sentralt mål er å synliggjøre de estetiske fagenes betydning for utvikling og opprettholdelse av en nyansert samfunnsanalyse og samfunnskritikk. Kunstkritikk og kulturformidling er landets eneste kritikkutdanning i programformat med en klar tverrestetisk orientering. Programmets fagområder omfatter: Allmenn litteraturvitenskap Dansevitenskap Drama og teater Engelsk Filmvitenskap Filosofi Fransk Kunsthistorie Medievitenskap Musikkvitenskap Nordisk Tysk Begrepet kunstkritikk er i denne sammenheng en samlebetegnelse for feltspesifikke kritikkinstitusjoner som litteratur-, film-, teater-, musikk- og billedkunstkritikk. Den kritiske praksis bedrives innenfor ulike format, fra akademisk essayistikk til journalistiske kortformer, i skriftlige fora som aviser og tidsskrifter, og i muntlige og multimediale format som radio, TV og Internett. Den kommersialiserte virksomheten i media, bokbransje, plateindustri og kunstgallerier stiller dagens kritikere og kulturformidlere overfor spesielle utfordringer. På den ene siden øves det stort press mot kritikerne fra stadig sterkere markedsføringsavdelinger blant annet i forlag og plateselskaper for å inkludere anmeldelser i PR-kampanjer. På den andre siden forventer publikum og kulturaktører at kritikere anvender sine faglige kunnskaper til å formidle kunstfenomener med innsikt og integritet. I den kulturelle offentligheten er det derfor et stort behov for stilsikre skribenter med faglig integritet og dømmekraft som har en høy bevissthet omkring estetiske kriterier og institusjonelle normer. Masterprogrammet kunstkritikk og kulturformidling legger vekt på refleksjon omkring ulike kritikksjangere, medieformat og retoriske strategier. Dette skal danne grunnlag for utvikling av formidlingsmessig bredde og fleksibilitet hos kandidatene i det praktiske skrivearbeidet. Programmet eies av Det humanistiske fakultet, der Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap er vertsinstitutt. De tre obligatoriske emnene i programmet (KRIT3001, KRIT3002 og KRIT3003) eies av henholdsvis Filosofisk institutt, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap og Institutt for kunst og medievitenskap. Institutt for musikk og Institutt for moderne fremmedspråk deltar også i
KUNSTKRITIKK OG KULTURFORMIDLING 163 programsamarbeidet, og tilbyr valgbare emner fra sine fagtilbud. Den enkelte student velger sin emnesammensetning i samråd med faglærere og studiekonsulent ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Yrkesmuligheter Studenter som har fulgt studieprogrammet i kunstkritikk og kulturformidling skal kunne arbeide som kritikere og informasjonsmedarbeidere tilknyttet ulike kulturinstitusjoner. Gjennom programmet vil studentene utvikle kunnskaper og ferdigheter som er anvendelige innenfor journalistikk, forlagsvirksomhet, museumsarbeid og kulturformidling i vid forstand. EMNEOVERSIKT Masternivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering KRIT3001 Kritikk og estetikk 15 Høst Ja 1) KRIT3002 Kritikkens sjangere og format 15 Høst Ja 1) KRIT3003 Kunstfeltet og kritikk som institusjon 15 Vår Ja 1) KRIT3901 Masteroppgave i kunstkritikk og kulturformidling 30 Vår/Høst Ja 1) KRIT3900 Masteroppgave i kunstkritikk og kulturformidling 60 Vår/Høst Ja 1) NORD3600 Selvstudium 7,5 Høst/vår Ja 1) 1) Emnene krever opptak til masterprogrammet i kunstkritikk og kulturformidling. I tillegg til de programspesifikke emnene som er nevnt ovenfor, inngår valgfrie, fagspesifikke fordypnings- og masteremner hentet fra emnetilbudet ved Filosofisk institutt, Institutt for kunst og medievitenskap, Institutt for musikk, Institutt for moderne fremmedspråk og/eller Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. (Se emnebeskrivelser på www.ntnu.no/studier/emner). Spørsmål om valg av emner rettes til Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Mål og innhold Kunstkritikk og kulturformidling legger vekt på refleksjon omkring estetiske verdier og kriterier og på analyse av ulike kritikksjangere, medieformat og retoriske strategier. I studiets praktiske komponent får studentene trening i å skrive anmeldelser og essays, og et viktig mål er å utvikle formidlingsmessig bredde og fleksibilitet hos kandidatene. Masterprogrammet legger vekt på tverrestetisk refleksjon og er bygd opp av integrerte kurs med fokus på estetikk, skriving og institusjonsteori. Studiet trekker veksler på interart-forskning som de siste årene har pågått innenfor og på tvers av de ulike kunst- og litteraturfagene ved HF. Kunstkritikk og kulturformidling vil profilere kunstfaglig refleksjon og praktisk kulturformidling gjennom ulike skriftlige og muntlige sjangere. Utvikling av retorisk bevissthet vil være høyt prioritert gjennom hele studiet. Det vil bli arrangert felles workshops, skriveseminarer og kulturrelaterte treff under hele studieløpet for å legge til rette for verdifull erfaringsutveksling på tvers av faggrensene. Dette vil blant annet skje i dialog med kultur- og medieinstitusjoner i Trondheim.
164 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 Opptakskrav Opptakskrav til master i kunstkritikk og kulturformidling er fullført bachelorgrad (minst 180 studiepoeng) med fagfordypning (minimum 80 studiepoeng) innenfor minst ett av fagområdene allmenn litteraturvitenskap, arkitektur, billedkunst, dansevitenskap, drama/teater, engelsk, estetikk, filmvitenskap, filosofi, fransk, kunsthistorie, medievitenskap, musikkvitenskap, nordisk, retorikk eller tysk, eller dokumentert relevant realkompetanse. Master i kunstkritikk og kulturformidling krever også middelkarakteren C eller bedre i det faglige opptaksgrunnlaget (fordypningsfaget). De fleste plassene er forbeholdt studenter med høyere utdanning innenfor programmets fagområder, mens omtrent 1/3 av plassene holdes åpne for utøvende kunstnere eller studenter med høgskoleutdanning i journalistikk, kulturkunnskap eller lignende. Gjennomføring av mastergraden Masterstudiet er ordnet som et heltidsstudium med to års normert studietid. Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår), og masteroppgaven er beregnet til to semester. Studenter som ikke planlegger å studere på heltid (gjøre avtale om deltid), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes også til instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet, som finnes i et eget avsnitt i studiehåndboken. Oppbygning og struktur Masterstudiet i kunstkritikk og kulturformidling består av 120 studiepoeng, og er normert som et heltidsstudium over to år. Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng, og arbeidet med masteroppgaven er beregnet til ett semester. Studenter som ikke planlegger å studere på heltid, eller som av andre grunner (for eksempel permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må informere Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med inntil 50 prosent av normert studieprogresjon. Eventuell søknad om deltidsstudier sendes instituttet. Masteroppgaven har et omfang på 30 studiepoeng, og utformes som en lengre artikkel eller essay med kritikkfaglig innhold (30-40 sider). Det anbefales at arbeidet med masteroppgaven starter allerede i tredje semester, men det kan også konsentreres til fjerde semester. Det er også mulig å skrive en 60 studiepoengs masteroppgave. I så fall bortfaller muligheten for å ta valgbare fagspesifikke emner i tredje og fjerde semester.
KUNSTKRITIKK OG KULTURFORMIDLING 165 Studieløp for studenter med 30 studiepoengs masteroppgave: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V KRIT3901 Masteroppgave i kunstkritikk og Valgfritt fagspesifikt emne 1) 3 H kulturformidling Valgfritt fagspesifikt emne 1) 2 V KRIT3003 Kunst og kritikk som institusjon Valgfritt fag-spesifikt emne 1) Eksperter i team 1 H KRIT3001 Kritikk og estetikk KRIT3002 Kritikkens sjangere og format 1) Valgfrie fagspesifikke fordypnings- eller masteremner hentet fra emnetilbudet ved Filosofisk institutt, Institutt for kunst og medievitenskap, Institutt for musikk, Institutt for moderne fremmedspråk og/eller Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. (Se emnebeskrivelser på www.ntnu.no/studier/sokemne). Studieløp for studenter med 60 studiepoengs masteroppgave: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V KRIT3900 Masteroppgave i kunstkritikk og kulturformidling 3 H 2 V KRIT3003 Kunst og kritikk som institusjon Valgfritt fagspesifikt emne 1) Eksperter i team 1 H KRIT3001 Kritikk og estetikk KRIT3002 Kritikkens sjangere og format 1) Valgfrie fagspesifikke fordypnings- eller masteremner hentet fra emnetilbudet ved Filosofisk institutt, Institutt for kunst og medievitenskap, Institutt for musikk, Institutt for moderne fremmedspråk og/eller Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. (Se emnebeskrivelser på www.ntnu.no/studier/sokemne). Eksperter i team (EiT) Eksperter i team er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i mastergraden. Emnet er på 7,5 studiepoeng, og er felles for alle som avlegger mastergrad ved NTNU. Hvert Eksperter i team-emne kalles landsby. Emnet skal fokusere på problembasert læring og tverrfaglig samarbeid om reelle problemstillinger for samfunn og næringsliv. Emnet er i studieplanen lagt til andre semester (vårsemester). Det er obligatorisk oppmøte hver onsdag i hele vårsemesteret, eller over en konsentrert periode (maks. fravær inntil fire ganger). Studentene melder sine landsbyønsker på Studentweb innen gitte frister. Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: www.ntnu.no/eit. Valgbare fagspesifikke emner Studentene kan velge fagspesifikk fordypning ved å kombinere obligatoriske, tverrfaglige kritikkemner med andre relevante fordypnings- og masteremner fra programmets fagområder: Allmenn litteraturvitenskap Dansevitenskap Drama og teater Engelsk Filmvitenskap Filosofi Fransk Kunsthistorie Medievitenskap Musikkvitenskap Nordisk
166 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 Tysk For mer informasjon om slike emner, se (se www.ntnu.no/studier/emner). Valgemner velges i samråd med Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Undervisning Undervisningen er lagt opp som seminarer og gruppearbeid i tilknytning til disse. Det forutsettes at studentene deltar aktivt og følger undervisningen regelmessig. VURDERINGSFORMER Det benyttes flere ulike vurderingsformer i kunstkritikk og kulturformidling. De vanligste vil være skriftlig essay eller hjemmeeksamen samt mappeevaluering. Emnebeskrivelsene presiserer hvilken vurderingsform de enkelte emnene har. OVERGANGSORDNINGER Studiepoengreduksjoner Oversikt over faglig overlapp, det vil si reduksjon i studiepoeng mellom emner med identisk, eller delvis overlappende faglig innhold, fremgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne. Faglig overlapp gir reduksjon i studiepoeng. Dette gjelder emner både på bachelor- og masternivå. Emnet KUH3013 har fullt faglig overlapp med KRIT3003 EMNEBESKRIVELSER OG YTTERLIGERE INFORMASJON Du finner ytterligere informasjon om studietilbudet på www.ntnu.no/hf/studier. Her finner du blant annet lenker til emnebeskrivelser og informasjon om jobbmuligheter og opptak. På www.ntnu.no/studier/sokemne kan du søke etter emner på tittel eller emnekode.