Statsbudsjettet 2016 kapittel 228 post 71 og 74 - statstilskudd for frittstående videregående skoler i Norge og utlandet.

Statsbudsjettet 2016 kapittel 228 post 71 og 74 - statstilskudd for frittstående videregående skoler i Norge og utlandet. Vedlegg til tilskuddsbrev. Innhold 1. Forvaltning av tilskuddsordningen... 3 2. Informasjon fra Utdanningsdirektoratet... 3 3. Kommunikasjon med skolene... 3 4. Tavla (tidligere Tilskuddsportalen)... 4 Ny bruker... 4 Ett brukernavn/passord tilgang til flere systemer... 4 5. Skolens godkjenning... 5 6. Viktige datoer og frister for elevtallsrapportering og statstilskudd 2016 for videregående skoler... 5 Elevtelling våren 2016... 6 Elevtelling høsten 2016... 6 7. Inntak av elever og vurdering av elevens rett... 6 Utvidet rett på bakgrunn av vedtak om spesialundervisning... 7 Utvidet rett etter omvalg... 7 Utvidet rett som ikke kan tas ut i friskole... 8 Utsatt rett... 8 Fag der eleven har brukt opp sin rett... 8 Elever på ungdomstrinnet... 8 Voksne elever uten rett... 8 Voksne elever realkompetansevurdering heltid/deltid... 8 Påbygging til generell studiekompetanse Vg3 og Vg4 Heltid/deltid... 8 Norske frittstående skoler i utlandet... 9 8. Lovlig opphold... 10 9. Melding om inntak og utmelding av elever... 10 10. Veiledning for registrering av elever med spesialundervisning... 10 11. Tilskuddssatser... 10 12. Tidspunkt for elevtelling når det ikke er undervisning på telledato... 11 13. Saksgang/saksforberedelse frem til enkeltvedtak/ oppgjørsbrev... 11 Når enkeltvedtaket samsvarer med skolens elevtallsrapportering... 13 1

Når enkeltvedtaket ikke samsvarer med skolens elevtallsrapportering... 13 14. Beregning av tilskudd... 13 Helårselev... 14 Deltidselev... 14 15. Statstilskuddet for videregående skoler våren 2016 (skoleåret 2015/2016). 15 16. Statstilskuddet for videregående skoler høsten 2016 (skoleåret 2016/2017) 15 17. Rapportering av elevtall og elevtallsprognoser... 15 18. Utbetaling av tilskudd... 16 19. Trekk- og korreksjonsordningen frittstående videregående skoler i Norge viktig rapportering av elevenes hjemfylke... 16 20. Driftsendring, skifte av bankkontonummer og flytting av lokaler... 16 Driftsendringer... 16 Bytte av skolelokaler/nye skolelokaler... 17 Endring av bankkontonummer... 17 21. Regnskaps og resultatrapportering... 17 22. Nedleggelse av skoledriften mv.... 17 23. Vilkår og bruk av midler... 18 24. Tilsyn... 18 25. Dokumentasjon og kontroll... 18 26. Mulige reaksjonsformer... 19 27. Klage... 19 2

Frittstående skoler som er godkjent etter lov av 4. juli 2003 nr. 84 om frittstående skoler med rett til statstilskudd (friskolelova), har rett til statstilskudd og til å drive sin virksomhet etter denne loven. Frittstående videregående skoler med rett til statstilskudd får tilskudd etter reglene i friskolelova 6 1. Formålet med tilskuddsordningen er å medvirke til å sikre at det kan etableres og drives frittstående skoler, jf. friskolelova 1 1. Målgruppen for tilskuddsordningen er elever ved nevnte skoler. En skole godkjent etter friskolelova kan ikke drive annen virksomhet enn skole i samsvar med friskolelova jf. 2-2 første ledd. 1. Forvaltning av tilskuddsordningen Oppgavene i friskoleforvaltningen er delt mellom Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen. Direktoratet har det overordnede ansvaret. Utdanningsdirektoratet behandler søknader om etablering av frittstående skoler og driftsendringer ved disse, utbetaler statstilskudd og fører tilsyn med skolene. Utdanningsdirektoratet mottar elevtallsrapportering, årsregnskap mv. fra de frittstående skolene. Fylkesmannen skal informere og veilede de frittstående skolene, allmennheten og aktuelle målgrupper om innhold, prinsipper og mål i den nasjonale utdanningspolitikken med et særskilt søkelys på regelverket. Fylkesmannen skal behandle klager på enkeltvedtak i grunnskolen og i videregående opplæring i henhold til forvaltningsloven, friskolelova og forskrifter til disse. Fylkesmannen i Oslo og Akershus er klageinstans for enkeltvedtak etter friskolelova ved norske skoler i utlandet. Embetet har ansvaret for pedagogisk-psykologisk tjeneste for elever ved norske frittstående skoler i utlandet, inkludert å fatte vedtak om spesialundervisning. Embetet har også ansvaret for å utbetale tilskudd til spesialundervisning til disse skolene. 2. Informasjon fra Utdanningsdirektoratet Dette dokumentet redegjør blant annet for beregning av tilskudd, satser, rapportering, tilsyn, kontroll og klageadgang. Denne informasjonen må gjøres kjent og tilgjengelig for skolens styre, skolens ledelse, revisor og andre som har behov dette. Dette vedlegget er ikke uttømmende. Alle har til enhver tid ansvar for å være kjent med gjeldende regelverk. Det ligger informasjon om friskoler og regelverk på udir.no. Oppgjørsbrev utarbeides for vår - og høstsemester. Disse gjøres tilgjengelig for skolene innen 15. august og 15. februar (påfølgende år). Oppgjørsbrevene opplyser om hvilke elevtall som ligger til grunn for statstilskuddet, og hva som er utbetalt til skolen i perioden. Tilskuddsbrev, oppgjørsbrev og tilskuddsberegninger er tilgjengelig i Tavla. 3. Kommunikasjon med skolene I kommunikasjonen med skolene vil Utdanningsdirektoratet benytte det navn som er knyttet til rettssubjektet /organisasjonsnummeret som det er gitt godkjenning til etter friskolelova. 3

Elektronisk kommunikasjon ved kunngjøring av vedtak vedrørende tilskudd (f.eks. oppgjørsbrev) Utdanningsdirektoratet kan benytte elektronisk kommunikasjon ved formidling av vedtak om tilskudd. Varsel om at vedtak er fattet blir sendt pr. e-post til skolen. Her får skolen vite hvordan den kan skaffe seg kunnskap om innholdet i vedtaket (i Tavla), alternativt vil vedtaket følge som vedlegg. Skolen må selv sørge for å informere direktoratet om hvilken e-postadresse som skal benyttes for varsel om vedtak om tilskudd. Endring av e-postadresse for vedtak om tilskudd skal meldes på eget skjema. Dette sendes til post@udir.no eller til vår postadresse Utdanningsdirektoratet, postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo. Klagefristen etter forvaltningsloven 29 begynner å løpe fra det tidspunktet enkeltvedtaket er gjort tilgjengelig for skolen, og varsel om dette er sendt, jf. 8 tredje ledd. Klage fra skolen på vedtaket kan formidles elektronisk til post@udir.no. Klagen er rettidig framsatt dersom den er kommet fram til den elektroniske adressen (post@udir.no) innen klagefristens utløp. 4. Tavla (tidligere Tilskuddsportalen) Tavla er Utdanningsdirektoratets elektroniske løsning hvor frittstående grunn- og videregående skoler blant annet skal rapportere antall tilskuddsberettigede elever og elevprognoser. Det er nødvendig med brukernavn og passord for å logge inn i Tavla. Ny bruker Den som skal ha tilgang til Tavla må ta kontakt med sin brukeradministrator: Ansatt på en skole Skoleleder i friskole Skoleeier Fylkesmannen Ta kontakt med skoleleder eller den personen skoleleder har delegert administrasjonsrettigheter til Ta kontakt med fylkesmannen i det fylket skolen ligger Ta kontakt med fylkesmannen i sitt fylke Ta kontakt med Utdanningsdirektoratet Ett brukernavn/passord tilgang til flere systemer Direktoratet har et system (UBAS) som sørger for at brukere av direktoratets nettjenester kan logge på med samme brukernavn og passord på flere av våre nettbaserte verktøy og tjenester. Det er selve brukertilgangen til direktoratets nettjenester som administreres i UBAS. Dersom brukeradministrator har gitt deg tilgang, kan du bruke samme brukernavn og passord i eksempelvis: Skoleporten GSI (Grunnskolens Informasjonssystem) Brukerundersøkelser (Elevundersøkelsen, Foreldreundersøkelsen og Lærerundersøkelsen) Ståstedsanalysen Organisasjonsanalysen REV (rapportering videre-/etter-utdanning) Kompetanseutvikling (søknader om videre-/etter-utdanning) 4

Tavla Brukeradministrasjon i UBAS Her kan du lese mer om tilgang til direktoratets nettbaserte verktøy og tjenester: http://www.udir.no/utvikling/verktoy-for-skoleutviklinganalyser/artiklerskoleutvikling/utdanningsdirektoratets-system-for-brukeradministrasjon-ubas/ Det er svært viktig at skolene til enhver tid oppdaterer brukertilganger til de ulike systemene. Så lenge skolen har gitt tilgang til Tavla via UBAS, er det også gitt adgang til informasjon om skolen, vedtak om tilskudd mv. 5. Skolens godkjenning Skolen må drive sin virksomhet etter de rammene som er fastsatt i skolens godkjenning. I skolens godkjenning er det fastsatt hvilke læreplaner skolen skal bruke, hvilke utdannings-program/programområder skolen er godkjent for, og det maksimale elevtall på de enkelte utdanningsprogrammene. Skolen kan ikke ta inn elever på andre utdanningsprogram/programområder enn det de er godkjent for, eller flere elever enn det som er fastsatt i skolens godkjenning. Dersom en skole har færre enn 15 elever tre skoleår på rad, faller godkjenningen bort. For norske skoler i utlandet er minimumsgrensen 10 elever. Utdanningsdirektoratet kan i særskilte tilfeller gjøre unntak fra minimumskravet til elevtall jf. friskolelova 2-2 tredje ledd. 6. Viktige datoer og frister for elevtallsrapportering og statstilskudd 2016 for videregående skoler Dokumenter/rapportering skal være Utdanningsdirektoratet i hende innen gitte frister. Enkelte skoler rapporterer for både grunn- og videregående skole. Vi gjør derfor oppmerksom på at grunnskolene har andre rapporteringskrav, rutiner og frister. Rapportering: Elevtelling våren 2016 og prognose høsten 2016 Trekk- og korreksjonsordningen Årsregnskap med noter, årsberetning, revisjonsberetning og avdelingsregnskap for 2015 Elevtelling høsten 2016 og prognose våren 2017 Trekk- og korreksjonsordningen Frist: 11. april kl. 1200 siste frist for korrekte data i Innsamlingsportalen (WIS) 13. april - Tavla åpnes for skole/revisor for elektronisk godkjenning 18. april siste frist for godkjenning i Tavla for skole og revisor. 11. april 1. juni 7. oktober kl. 1200 siste frist for korrekte data i Innsamlingsportalen (WIS) 11. oktober - Tavla åpnes for skole/revisor for elektronisk godkjenning 17. oktober siste frist for godkjenning i Tavla for skole og revisor. 7. oktober 5

Viktig om fristene For at Utdanningsdirektoratet skal kunne publisere skolens elevtall i Tavla på angitte datoer er vi avhengig av at alle skoler har kontrollert, kvalitetssikret og levert elevdata i riktig tid til Innsamlingsportalen (WIS). Når Innsamlingsportalen stenger (7. april og 7. oktober) går skolens innrapporterte elevdata til VIGO og Tavla. Det er flere aktører som videre får informasjon fra VIGO. Feil som skolen har rapportert vil bli videreført til blant annet Statens Lånekasse, SSB, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Vi oppfordrer alle skoler til å være tidlig ute med å rapportere og kvalitetssikre sin elevdata i Innsamlingsportalen. Av erfaring ser vi at for lite avsatt tid er en medvirkende årsak til at skoler leverer ufullstendige og feilaktige data. Husk å bruke feilloggen fra WIS aktivt i rapporteringsarbeidet. Vi ber derfor om at dere setter dere godt inn i regelverket som gjelder, og samtidig benytter informasjon og sjekklister som sendes ut fra direktoratet i forkant av elevtallsrapporteringen. Husk at det ikke er mulig å korrigere etter at Innsamlingsportalen/WIS stenger. Elevtelling våren 2016 For de fleste skolene vil telledato være fredag 1. april. Skolene skal rapportere til Tavla tilskuddsberettiget elevtall ved skolen pr. denne dagen. Dersom det ikke er undervisning ved skolen 1. april eller 1. oktober, er siste skoledag før, dato for elevtelling. Skolene har frem til 11. april for å ferdigstille sin rapportering i Innsamlingsportalen (WIS) og 18. april i Tavla (Udir). Elevtelling høsten 2016 Regelverket sier at dersom det ikke er undervisning ved skolen 1. april eller 1. oktober, er siste skoledag før, dato for elevtelling. Den 1. oktober faller i år på en lørdag. For de fleste skolene vil telledato være fredag 30. september. Skolene skal i så fall rapportere til Tavla tilskuddsberettiget elevtall ved skolen pr. fredag 30. september. Skolene har frem til 7. oktober til å ferdigstille rapporteringen i Innsamlingsportalen (WIS) og frem til 17. oktober i Tavla (tilskuddsberettiget elevtall til Udir) I forskriften er det satt et vilkår om at eleven faktisk må ha fulgt opplæringen ved skolen for å kunne inngå i elevtellingen, og at dette må kunne dokumenteres. Hver enkelt skole må planlegge sin rapportering ut i fra de frister som er satt. Skolene må starte arbeidet i Innsamlingsportalen i god tid. Vi anbefaler også å gjøre avtaler med revisor i god tid når det gjelder kontrollhandlinger og særattestasjon. Det er skolens ansvar å følge opp at revisor overholder siste frist for godkjenning. Det kan ikke utbetales tilskudd før revisor har gjennomført sin godkjenning. Godkjenning fra skole eller revisor etter gitte frister fører dermed til forsinkelse i utbetaling av tilskudd til skolen. 7. Inntak av elever og vurdering av elevens rett Skolen skal påse at alle elever som tas inn har rett til videregående opplæring i en skole godkjent etter friskolelova. Skolen må eventuelt ta kontakt med elevens hjemfylke for å få avklart om eleven oppfyller vilkårene for inntak. Det er viktig å informere eleven om at dersom han/hun har brukt opp retten sin til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 eller 4A-3, kan han/hun ikke være elev ved skolen. Dette selv om eleven ikke har fullført utdanningsprogrammet vedkommende er tatt inn på. 6

En videregående skole godkjent etter friskolelova kan kun tilby opplæring til elever som er tatt inn ved skolen på bakgrunn av rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 første, tredje, fjerde, femte og ellevte ledd eller 4A-3. Skoler omtalt i forskriften til friskolelova 11-1 har egne regler for inntak av voksne elever uten rett til videregående opplæring. All annen rett som fylkeskommunen gir elevene i sitt hjemfylke, kan ikke tas ut i en friskole, og det er derfor viktig at skolen undersøker hvilken rett den enkelte elev har. Dersom fylkeskommunen har gitt en elev en rett utover det som følger av opplæringsloven 3-1 første ledd, må hjemmelen for opplæringsretten fremgå slik at skolen kan vurdere om eleven kan tas inn eller ikke. Dersom eleven ikke kan dokumentere at han/hun har rett til videregående opplæring som kan tas ut i en skole godkjent etter friskolelova, kan ikke skolen ta inn eleven. Utdanningsdirektoratet utbetaler ikke tilskudd for elever som er tatt inn og tilbys opplæring ut over regelverket. Som hovedregel kan skolen ikke gi opplæring til en elev i et fag han/hun allerede har bestått og der det er gitt en sluttvurdering. Sluttvurderingen skal da følge eleven helt frem til kompetansebevis/vitnemål. Vær oppmerksom på at en elev kan ha brukt opp retten i et fag selv om det ikke er fullført og bestått. Elever som vil ta faget på nytt må gjøre dette som privatist med mindre eleven har foretatt et gyldig omvalg og unntak som nevnes under kan legges til grunn. Det er ikke mulig å annullere karakterer utover det som fremkommer i forskrift til friskolelova 3-35, annullering av eksamen Skoler godkjent etter friskolelova kan ikke tilby opplæring i deler av fag til elever. Alle, også voksne elever, må ta hele fag. De enkeltfag eleven mottar opplæring i må være i henhold til gjeldende fag- og timefordeling for utdanningsprogrammet/programområdet eleven er tatt inn på og det skolen er godkjent for å tilby. Utvidet rett på bakgrunn av vedtak om spesialundervisning Frittstående skoler kan ta inn elever som har fått inntil to år ekstra videregående opplæring på bakgrunn av vedtak om spesialundervisning, jf. friskolelova 3-6, jf. opplæringsloven 3-1 femte ledd, jf. opplæringsloven 5-1. Skolen må kunne fremlegge vedtak/dokumentasjon fra hjemfylket for elever som tar ut mer enn tre år opplæringstid i videregående skole. Opplæringen skal skje i henhold til enkeltvedtaket som er fattet. Utvidet rett etter omvalg Frittstående skoler kan ta inn elever som har fått utvidet rett etter omvalg som følger av opplæringsloven 3-1 fjerde ledd. Omvalg betyr bytte av utdanningsprogram, eller bytte av programområde innenfor samme utdanningsprogram. Det er ikke omvalg å ta samme Vg1, Vg2 eller Vg3 en gang til. En elev som har fått innvilget søknad om omvalg kan velge mellom å ta et eller flere fellesfag på nytt, eller å søke om godkjenning av faget etter forskrift til opplæringsloven 1-16. Dette følger av forskriften 3-17a. Elever som velger å ta faget på nytt som elev skal følge den ordinære opplæringen i faget. Eleven må bestemme seg før skoleåret begynner om den vil ta faget på nytt. Det er kun fellesfag som kan tas på nytt som elev, ikke programfag. Eleven skal som hovedregel regnes som fulltidselev ved inntak. Når det gjelder tilskudd er det regelverket i økonomiforskriften som gjelder. Det betyr at eleven er å regne som tilskuddsberettiget deltidselev dersom denne ikke har fullt årstimetall på bakgrunn av valget som vist til over. Det må fremgå av inntaksvedtaket om eleven er heltids- eller deltidselev. 7

Utvidet rett som ikke kan tas ut i friskole Enkelte fylkeskommuner gir elever det de kaller «fullføringsrett». Dette innebærer at en elev kan fullføre sin videregående opplæring selv om hun/han har brukt opp sin rett etter opplæringsloven 3-1. Dette er en rettighet eleven bare kan ta ut i en av fylkeskommunenes egne skoler. En elev som har fått vedtak om fullføringsrett kan ikke ta ut denne retten ved en frittstående videregående skole. Utsatt rett Frittstående skoler kan ta inn elever som har fått et vedtak om utsatt rett jf. opplæringsloven 3-1 tredje ledd, av fylkeskommunen. Skolen må innhente dokumentasjon som viser hvor mye av retten eleven har brukt før avbruddet. Fag der eleven har brukt opp sin rett En skole godkjent etter friskolelova kan ikke gi opplæring i fag der eleven har brukt opp retten. Dette gjelder i alle tilfeller der eleven har fullført og bestått et fag, men også i enkelte tilfeller der faget ikke er fullført og bestått, men eleven har mottatt opplæring. Dette gjelder også elever som etter vedtak fra fylkeskommunen har fått innvilget såkalt «fullføringsrett» til videregående opplæring. Skolen må eventuelt ta kontakt med elevens hjemfylke for å få avklart om eleven oppfyller vilkårene for inntak i en skole godkjent etter friskoleloven, og i hvilket omfang opplæringsretten allerede kan være brukt opp. Elever på ungdomstrinnet Elever på ungdomstrinnet som tar fag på videregående nivå, mister ikke retten til å ta det samme faget om igjen. Elever må allerede før skoleåret begynner bestemme om han eller hun ønsker å ta faget på nytt som elev. Eleven kan ikke velge hvilken karakter som skal stå på vitnemålet. Regelverket for omregning til deltidselever gjelder også for elever som har tatt vgs-fag på ungdomstrinnet. Voksne elever uten rett Skoler for funksjonshemmede, og de andre skolene som er nevnt i forskriften 11-1, kan ta inn voksne søkere uten rett til videregående opplæring. I friskolelova blir det brukt en annen definisjon for voksen begrepet enn i opplæringsloven. Alle elever som har brukt opp sin rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1, er å anse som voksne. Dette uavhengig av alder. Regler for inntak og opplæringstilbud gjelder også for voksne elever (med og uten rett). Voksne elever realkompetansevurdering heltid/deltid Voksne elever, med og uten rett til videregående opplæring, må realkompetansevurderes av fylkeskommunen før skolen kan ta inn eleven. Dette gjelder også skoler særskilt godkjent for funksjonshemmede. Ingen skoler eller elever er altså unntatt fra dette. Det er realkompetansevurderingen som avklarer hvilke fag eleven kan ta. Elever som på bakgrunn av realkompetansevurderingen får redusert omfanget av opplæringen er å anse som en deltidselev. Disse skal rapporteres som deltidselever og tilskudd skal beregnes etter regelverket for deltidselever i økonomiforskriften 13. Påbygging til generell studiekompetanse Vg3 og Vg4 Heltid/deltid Elever i yrkesfaglige utdanningsprogram kan etter Vg1 og Vg2 ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Dette programområdet skal inneholde minst 841 timer, og det går frem av fag- og timefordelingen i vedlegg til rundskriv Udir-01-2015 punkt 3.5.3 hvordan disse timene skal fordeles på fag; 281 timer norsk, 140 timer matematikk, 84 timer naturfag, 140 timer historie, 56 timer kroppsøving og 140 timer programfag fra studiespesialiserende utdanningsprogram. Det er en forutsetning at opplæringen er 8

organisert i fellesfag og programfag slik det er fastsatt i fag- og timefordelingen og i den enkelte læreplanen. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som går frem av læreplanene i fellesfag og felles programfag. Påbygging til generell studiekompetanse etter Vg1 og Vg2 rapporteres til WIS med kode PBPBY3---. Elever som ikke følger fag- og timefordelingen som gjelder for generell studiekompetanse etter Vg1 og Vg2 kan ikke rapporteres inn under koden PBPBY3---. Elever som ikke er tatt inn på riktig grunnlag (Vg1 og Vg2 yrkesfag) kan ikke rapporteres inn under koden PBPBY3---. Elever som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring kan ta Vg4 påbygging til generell studiekompetanse. I utgangspunktet er det skoler godkjent for påbygging til generell studiekompetanse og som samtidig har anledning til å ta inn voksne uten rett (jf. forskrift til friskoleloven) som kan ta kan ta inn elever og tilby påbygging til generell studiekompetanse Vg4. Det må foreligge en realkompetansevurdering av elevene før inntak. I tillegg gjelder også følgende: De som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring innen utgangen av det året de fyller 24 år, har etter søknad rett til ett års påbygging til generell studiekompetanse (Vg4). Retten gjelder kun de som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i 2014 eller senere. Skoler som tar inn elever og tilbyr slik opplæring må kunne dokumentere at slik rett er innvilget og at eleven oppfyller kravene som stilles til både alder og år for bestått fag- og yrkesopplæring. Vg4 påbygging til generell studiekompetanse skal totalt inneholde minst 645 timer, og det går frem av fag- og timefordelingen i vedlegg til rundskriv Udir-01-2015 punkt 3.5.4 hvordan disse timene skal fordeles på fag; 281 timer norsk, 140 timer matematikk, 84 timer naturfag og 140 timer historie. Den nye retten innebærer kun at man har rett til påbygging til generell studiekompetanse, det igjen innebærer at man ikke kan ta fag utover det som er nevnt over. Alle elever ved Vg4 påbygging skal rapporteres som deltidselever og regnes opp mot årstimetallet for påbygging Vg3, 841 timer. En slik Vg4-elev er å regne som 645/841 = 0,77 elev. Påbygging til generell studiekompetanse Vg4 rapporteres til WIS med kode PBPBY4YK-. Elever som ikke følger fag- og timefordelingen som gjelder for generell studiekompetanse bestått fag- og yrkesopplæring kan ikke rapporteres inn under koden PBPBY4YK---. Elever som ikke er tatt inn på riktig grunnlag kan ikke rapporteres inn under koden PBPBY4YK---. Skolene må ha en egen godkjenning for å tilby påbygging til generell studiekompetanse. Norske frittstående skoler i utlandet I motsetning til frittstående skoler i Norge, kan frittstående videregående skoler i utlandet ikke ta inn utenlandske elever. I Ot.prp. nr. 37 (2006-2007) heter det i pkt. 17.3.4: Skoler som blir drivne etter friskolelova, skal stå opne for alle som fyller vilkåra for inntak i offentlege skolar, jf. 3-1 første ledd. For å bli teken inn som elev ved ein norsk skole i utlandet legg departementet til grunn at det i tillegg krevst norsk statsborgarskap. 9

Dette gjelder selv om skolen ikke krever statstilskudd for de utenlandske elevene. Å gi opplæring til utenlandske elever ved norske skoler i utlandet anses som annen virksomhet som skolen må ha særskilt godkjenning for, jf. friskolelova 2-2 første ledd. 8. Lovlig opphold Det er et vilkår for rett til videregående opplæring at søkeren har lovlig opphold i landet. Ungdom som oppholder seg lovlig i lander i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, har likevel bare rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 når de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. De som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, og som fyller 18 år i løpet av et skoleår, har rett til å fullføre påbegynt skoleår. For de som får avslag på søknaden om oppholdstillatelse, gjelder retten til videregående opplæringsloven 3-1 fram til dato for endelig vedtak. 9. Melding om inntak og utmelding av elever Jf. friskolelova 3-1 fjerde ledd skal skolen ved inntak og utmelding av elever sende melding til elevens hjemfylke. Opplysninger om eleven, dato for opptak, slutt og hjemsted skal være med i meldingen. Skolen skal også melde fra til hjemfylket om behovet for læreplass når eleven er tatt inn på videregående trinn 2. Utdanningsdirektoratet og fylkesmannen skal ikke ha melding om inntak og utmelding av elever. 10. Veiledning for registrering av elever med spesialundervisning Regler for registrering av spesialundervisning: Eksempler på registrering av spesialundervisning finner dere her: Vi henviser for øvrig til rundskriv Udir-5-2010 Om inntak av elever til frittstående skoler med rett til statstilskudd - friskolelova 3-1: http://www.udir.no/regelverk/finnregelverk-for-opplaring/finn-regelverk-etter-tema/private-skoler/udir-5-2010-inntak-tilprivate-skoler/ http://www.vigoiks.no/systeminformasjon/informasjon-vigo-opplaering/nye-regler-forregistrering-av-elever-med-enkeltvedtak-om-spesialundervisning http://www.vigoiks.no/kvalitetssikring/brukerdokumentasjon/eksempel-paa-registreringav-elever-med-enkeltvedtak-om-spesialundervisning-og-iop 11. Tilskuddssatser Informasjon om gjeldende satser og beregningen av disse ligger på nettsidene til Utdanningsdirektoratet med følgende adresse: 10

http://www.udir.no/regelverk/tilskudd/tilskudd-til-private-skoler/ Satsene for frittstående skoler i utlandet avviker fra satsene for frittstående skoler i Norge, fordi skolene i utlandet ikke er omfattet av ordningen med momskompensasjon. 12. Tidspunkt for elevtelling når det ikke er undervisning på telledato Økonomiforskriften 15 viser til at videregående skoler skal rapportere elevtall per 1. oktober og 1. april. Dersom datoen for elevtelling kommer i konflikt med ferie eller annen form for undervisningsfri ved skolen skal følgende gjelde: Dersom skolen ikke har undervisning 1. april, skal skolen oppgi tilskuddsberettiget elevtall den siste skoledagen før 1. april. Dersom skolen ikke har undervisning 1. oktober skal skolen oppgi tilskuddsberettiget elevtall den siste skoledagen før 1. oktober. Utdanningsdirektoratet bruker henvisningene og datoene 1. oktober og 1. april fra økonomiforskriften i sine brev og veiledninger, da avvikene knyttet til telledato vil variere fra år til år og fra skole til skole. 13. Saksgang/saksforberedelse frem til enkeltvedtak/ oppgjørsbrev Skolene er gjennom regelverk, retningslinjer og tilskuddsbrev informert om og kjent med hva som til enhver tid er grunnlag for beregning og utbetaling av tilskudd. Gjennom dette er det også kjent for skolene at det kan forekomme justeringer i grunnlaget for beregning av tilskudd, og at dette kan gi variasjoner i utbetalt beløp gjennom et semester. Det følger av økonomiforskrift til friskolelova at statstilskudd blir utbetalt på grunnlag av prognose fram til rapportering av faktisk elevtall foreligger. Dersom faktisk elevtall er lavere enn prognosen, skal for mye utbetalt statstilskudd betales tilbake til Utdanningsdirektoratet. Skolen skal tilbakebetale uten oppfordring. Rutinene ved utbetaling av statstilskudd, justering av statstilskudd og tilbakebetaling av tilskudd på grunnlag av feil prognose inngår som en del av arbeidet med tilskuddsutbetalinger. Denne oppfølgingen er ikke å anse som avgjørelser som er av avgjørende betydning for skolens rettigheter eller plikter, jf. forvaltningsloven 2 bokstav b. Tilbakebetaling av tilskudd som omfattes av økonomiforskriften 6 skal dermed ikke regnes som et enkeltvedtak. Grunnlag for beregning og utbetaling av tilskudd frem til elevtelling er som følger: Januar elevtallsprognose Februar elevtallsprognose Mars elevtallsprognose April elevtallsprognose Mai avregning etter rapportert tilskuddsberettiget elevtall Juni rapportert, eventuelt justert tilskuddsberettiget elevtall Juli elevtallsprognose August elevtallsprognose 11

September - elevtallsprognose Oktober elevtallsprognose November avregning etter rapportert tilskuddsberettiget elevtall Desember rapportert, evt. justert tilskuddsberettiget elevtall Elevtallsprognosen bør ligge så nær opptil faktisk tilskuddsberettiget elevtall som mulig. Det er skolens ansvar å melde fortløpende inn endringer i elevtallsprognose frem mot elevtelling. Det beregnes og utbetales kun tilskudd for elever som vurderes som tilskuddsberettiget etter regelverket. Skolen vil få forhåndsvarsel (forvaltningslovens 16) og mulighet til å uttale seg i saken dersom Utdanningsdirektoratet vurderer en elev som ikke tilskuddsberettiget. Før elevtallsrapportering: Hva skjer dersom skole endrer til høyere elevtallsprognose underveis i perioden? Tilskudd beregnes etter ny prognose og avregnes ved første mulighet. Det betyr at skolen får etterbetalt tilskudd beregnet etter ny høyere prognose den påfølgende utbetalingen. Hva skjer dersom skolen endrer til lavere elevtallsprognose underveis i perioden? Tilskudd beregnes etter ny prognose og avregnes ved første mulighet. Det betyr at skolen får redusert den påfølgende utbetalingen av tilskudd. Hva skjer dersom endret elevtallprognose i perioden gir skolen beregnet «skyldig/ negativt» tilskudd? Dersom skolen reduserer elevtallsprognosen vesentlig i perioden, kan skolen ha fått beregnet og utbetalt for mye tilskudd. Skolen skal betale tilbake for mye mottatt tilskudd uten oppfordring. Skolen må ta kontakt med Utdanningsdirektoratet for å få fullstendig tilbakebetalingsinformasjon. Andre justeringer av elevtallsprognose frem mot elevtelling Dersom Utdanningsdirektoratet på annen måte blir kjent med at det er avvik mellom skolens innmeldte elevtallsprognose og faktiske tilskuddsberettigede elevtall, vil dette bli justert underveis. Utdanningsdirektoratet vil i enkelte tilfeller kunne komme til å be skolen om å sannsynliggjøre og forklare en unormalt høy elevtallsprognose ved oppstart av nytt skoleår/semester. Etter elevtallsrapportering Hva skjer dersom skolen rapporterer høyere tilskuddsberettiget elevtall enn elevtallsprognosen? Tilskudd beregnes etter rapportert elevtall og avregnes ved første mulighet. Det betyr at skolen får etterbetalt tilskudd etter nytt og høyere elevtall den påfølgende utbetalingen. Hva skjer dersom skolen rapporterer lavere tilskuddsberettiget elevtall enn elevtallsprognosen? Tilskudd beregnes etter rapportert elevtall og avregnes ved første mulighet. Det betyr at skolen får redusert utbetaling av tilskudd den påfølgende utbetalingen. Hva skjer dersom elevtallsrapporteringen gir skolen beregnet «skyldig/negativt» tilskudd? Dersom det er vesentlig avvik mellom elevtallsprognosen og tilskuddsberettiget elevtall, kan skolen ha fått beregnet og utbetalt for mye tilskudd. Skolen skal tilbake for mye mottatt tilskudd uten oppfordring. Skolen må ta kontakt med Utdanningsdirektoratet for å få fullstendig tilbakebetalingsinformasjon. 12

Fastsettelse av tilskuddsberettiget elevtall i perioden Etter elevtallsrapportering skal endelig tilskuddsberettiget elevtall for perioden fastsettes. Denne fastsettelse av tilskuddsberettiget elevtall og tilhørende beregning av statstilskudd er å regne som et enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Enkeltvedtak om elevtall og tilskudd formidles til skolene gjennom brev, som oftest i form av oppgjørsbrev vår og høst. Skolenes rapporterte tilskuddsberettigede elevtall og direktoratets kontroller er utgangspunktet for Utdanningsdirektoratets enkeltvedtak. Forvaltningsloven stiller krav til blant annet forhåndsvarsling og partenes rett til å uttale seg før det fattes enkeltvedtak. Forvaltningsloven 16 første ledd (forhåndsvarsling) sier: «Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.» Når enkeltvedtaket samsvarer med skolens elevtallsrapportering Vi vurderer det slik at innrapportering av tilskuddsberettiget elevtall høst og vår er å anse som skolens uttalelse i saken, og at det ikke er behov for ytterligere varsel før enkeltvedtak/ oppgjørsbrev utarbeides. Når enkeltvedtaket ikke samsvarer med skolens elevtallsrapportering I retningslinjene punkt 4.1 beskrives tilskuddsforvalters (Utdanningsdirektoratet) oppgaver knyttet til oppfølging og kontroll av blant annet skolenes elevtallsrapportering. Tilskuddsforvalter skal: Kontrollere at elevtallet og skolene innrapporterer ligger innenfor godkjenningen og at elevtallet er riktig fordelt på utdanningsprogram Foreta en generell formalia- og rimelighetskontroll av elevtallsrapportering og attestasjoner fra revisor. Utdanningsdirektoratet foretar kontroller og stikkprøver knyttet til skolenes rapportering. Våre kontroller kan avdekke forhold knyttet til elevtall og statstilskudd også etter at vedtak er fattet og oppgjørsbrev formidlet til skolen. Dersom vi finner grunn til å be om utdypende informasjon for å avklare om en elev er å regne som tilskuddsberettiget, tar vi direkte kontakt med den enkelte skole. Vi vurderer en slik henvendelse fra direktoratet til å være et forhåndsvarsel etter forvaltningsloven 16. Skolen vil få anledning til å uttale seg i saken. Skolens tilbakemelding/dokumentasjon eller mangel på sådan legges til grunn for direktoratets vurdering. Dersom skolen ikke kan belyse/dokumentere saken nok til at direktoratet vurderer eleven som tilskuddsberettiget, vil det ikke beregnes og utbetales tilskudd for eleven. Dette vil fremkomme i oppgjørsbrevet/enkeltvedtaket. Et slikt vedtak kan medføre krav om tilbakebetaling av tilskudd. 14. Beregning av tilskudd Endelig statstilskudd fastsettes på grunnlag av faktisk tilskuddsberettiget elevtall per 1. april og 1. oktober. Tilskuddsberettiget elevtall multipliseres med 85 % av gjeldende sats, jf. friskolelova 6-1. Statstilskuddet beregnes for et halvt år om gangen. Det er et vilkår at elevene har fulgt den godkjente opplæringen, jf. friskolelova 2-3, og at dette kan dokumenteres. 13

Grunnlaget for å beregne tilskudd er antall helårselever som faktisk har fulgt opplæringen, jf. økonomiforskriften 15 første ledd. Helårselev En helårselev i videregående er en elev som minst har et årstimetall som gjelder for tilsvarende offentlige videregående programområde ellers skolens godkjente utdanningsprogram/ programområde. Eleven må følge fag- og timefordelingen som gjelder. Dette gjelder også for elever som har vedtak om spesialundervisning fra hjemfylket og/eller har fått innvilget utvidet opplæringstid som kan tas ut i frittstående skole. De er kun å regne som heltidselever dersom de får det samme timetallet som tilsvarer timetallet for utdanningsprogrammet eleven går på. Deltidselev Deltidselev er en elev som er tatt inn til mindre/annen opplæring enn det som er fastsatt som full tid i det aktuelle utdanningsprogrammet på Vg1 eller programområdet på Vg2 eller Vg3 etter læreplanverket. Deltidselever kan være tatt inn til ett eller flere fag. Det kan være ulike årsaker til at en elev ikke mottar opplæring i alle fag etter fag- og timefordelingen. Disse elevene er å anse som deltidselever når det gjelder beregning av tilskudd, jf. økonomiforskriften 13. For deltidselever skal det gjøres en omregning til helårselever i forhold til programområdets/ kursets årstimetall. Denne omregningen skal vises og dokumenteres pr. elev ved rapportering av elevtall 1. april og 1. oktober. Skolen må kontrollere at heltidsandel for tilskuddsberegning blir korrekt for sine deltidselever. Vær spesielt oppmerksom på å beregne korrekt deltidsandel for elever med vedtak om spesialundervisning eller elever som har fått innvilget utvidet opplæringstid fra hjemfylket. Vær også spesielt oppmerksom på elever som ikke tar alle fag (f.eks. fremmedspråk), elever som forskyver timer/fag mellom trinnene, elever som tar fag fra videregående allerede i ungdomsskolen, eller elever som har tatt «overskuddstimer» ved andre skoler før de tas inn til friskolen. Deltidselever og rapportering til WIS/Innsamlingsportalen Deltidselever (elever som ikke følger programområdets fag- og timefordeling) skal markeres/rapporteres som deltidselever i Innsamlingsportalen. På grunnlag av elevens programområde og rapporterte fag/timer vil systemet automatisk lage en oversikt som viser elev og tilskuddsberettiget andel. Dette dokumentet kan skolen benytte som dokumentasjon for sine deltidselever. Skolen må kontrollere at beregnet andel stemmer med det faktiske timetall eleven har. Skolen må til enhver tid også ta hensyn til tidligere års timetall/heltid/deltid for hver enkelt elev dersom dette vil kunne ha innvirkning på tilskuddsberettiget andel. Vi gjør oppmerksom på at det benyttes andre definisjoner av heltids-, deltids- og fulltidselever i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven. 14

15. Statstilskuddet for videregående skoler våren 2016 (skoleåret 2015/2016) Skolene rapporterte høsten 2015 elevtallsprognose for våren 2016. Denne legges til grunn for beregning og utbetaling av tilskudd i perioden januar-april. Endelig statstilskudd for våren 2016 fastsettes på grunnlag av faktisk tilskuddsberettiget elevtall per 1. april 2016. Det gjøres endelig vedtak om tilskudd for perioden januar-juni etter at revisorattestasjon for elevtall per 1. april 2016 er mottatt og godkjent. 16. Statstilskuddet for videregående skoler høsten 2016 (skoleåret 2016/2017) Skolen skal våren 2016 rapportere elevtallsprognose for høsten 2016. Denne legges til grunn for beregning og utbetaling av tilskudd i perioden juli-oktober. Endelig statstilskudd for høsten fastsettes på grunnlag av faktisk tilskuddsberettiget elevtall per 1. oktober 2016. Det gjøres endelig vedtak om tilskudd for perioden juli-desember etter at revisorattesterte oppgaver over elevtall per 1. oktober 2016 er mottatt og godkjent. 17. Rapportering av elevtall og elevtallsprognoser Regelverk for rapportering av elevtall følger av økonomiforskriften og retningslinjer for ordningen. Vi gjør spesielt oppmerksom på at skolen umiddelbart skal melde fra dersom faktisk elevtall endrer seg vesentlig fra elevtallsprognosen. Utdanningsdirektoratet vil justere videre utbetalinger. For mye mottatt statstilskudd skal betales tilbake uten oppfordring. Videregående skoler skal rapportere tilskuddsberettiget elevtall per 1. april og per 1. oktober hvert år. Dersom det ikke er undervisning ved skolen 1. april eller 1. oktober, er siste skoledag før dato for elevtelling. Videregående skoler skal samtidig med rapportering av elevtall melde inn elevtallsprognoser for neste semester. Rapporteringene skal skje via Innsamlingsportalen (WIS) og Tavla (tilskuddsberettiget elevtall til Udir. Skolen vil motta nærmere informasjon om dette før elevtellingstidspunkt. Elevtall og særattestasjon skal være bekreftet av statsautorisert eller registrert revisor, jf. 16 og 17 i økonomiforskriften. Styret plikter å gjøre revisor kjent med friskolelova, forskrifter gitt med hjemmel i loven, forutsetningene for godkjenningen og dette brevet, jf. 18 i økonomiforskriften. Det er elevtallsrapportering som danner grunnlag for beregning av statstilskuddet. Dersom Utdanningsdirektoratet ikke mottar rapportering fra skolen og særattestasjon fra revisor, vil man ikke ha grunnlag for utbetaling av statstilskudd. Det er elevtallsprognosen som danner grunnlag for utbetalinger hvert nytt semester. Husk at dette må rapporteres inn med samme frister som for ordinær elevtelling. Skoler som ikke melder inn elevtallsprognose må regne med forsinkelser i utbetaling ved oppstart av nytt semester. I Tavla skal skolene kun rapportere tilskuddsberettiget elevtall i henhold til regelverket. Det er kun elever som faktisk har fulgt opplæringen, som er godkjent som tilskuddsberettiget etter friskolelova. Det er kun elever som er tatt inn etter gjeldende regelverk som kan regnes som tilskuddsberettiget. 15

18. Utbetaling av tilskudd Enkelte skoler er tilskuddsberettiget til flere typer tilskudd, eksempelvis både grunn- og videregående skoler eller både ordinær skole og skole for funksjonshemmede. Utdanningsdirektoratet foretar separate utbetalinger for hver tilskuddsordning i henhold til de føringer som er gitt i statsbudsjettet. Det betyr at skoler som er tilskuddsberettiget til flere typer tilskudd mottar en utbetaling per måned per ordning/type tilskudd. Utbetaling av elevtilskudd skal skje til skolens bankkonto innen den 10. i hver måned. Skolen mottar første utbetaling for nytt skoleår i juli. Tilskuddet blir utbetalt i månedlige akontobeløp i periodene januar-april og juli-oktober. Eventuelle avregninger foretas i mai/juni og november/desember etter elevtallsrapporteringene per 1. april og 1. oktober. Sluttoppgjør per semester utbetales i juni og desember. 19. Trekk- og korreksjonsordningen frittstående videregående skoler i Norge viktig rapportering av elevenes hjemfylke Utdanningsdirektoratet har behov for å fastsette elevenes fylkesvise tilhørighet. Denne informasjonen hentes fra innsamlingsportalen etter skolens rapporteringer 1. april og 1. oktober. Det presiseres at hver skole også i denne forbindelse må være nøyaktig ved innrapportering i innsamlingsportalen. Feil og unøyaktigheter i skolens individdata kan medføre feil i trekk for den enkelte fylkeskommune. Informasjonen fra skolene benyttes til følgende: Kommunal- og moderniseringsdepartementet foretar trekk i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommunene som har elever i frittstående skoler med tilskudd etter friskolelova. Videregående frittstående skoler må av den grunn rapportere hvilke fylkeskommuner skolene har elever fra, og hvor mange elever som hører hjemme i hver av fylkeskommunene. Skolens rapportering til Innsamlingsportalen danner grunnlag for det elevtall og den fylkeskommunale tilhørighet per elev som rapporteres til trekk- og korreksjonsordningen. Tallene hentes ut av Innsamlingsportalen av Utdanningsdirektoratet, og rapporteres videre til Kommunal- og regionaldepartementet. 20. Driftsendring, skifte av bankkontonummer og flytting av lokaler Driftsendringer Søknad om godkjenning av driftsendringer, herunder nye tilbud og utvidelse av elevtallet ved skolen, skal sendes til Utdanningsdirektoratet i egen søknad, jf. forskrift til friskolelova 12 1. 16

Friskolelova åpner ikke for at Utdanningsdirektoratet gir statstilskudd til virksomhet (driftsendringer) som ikke er godkjent, jf. friskolelova 2 1 første ledd og 6 1 første ledd. Skoler som for eksempel tar inn elever utover det godkjente elevtallet driver sin virksomhet i strid med regelverket. Det er derfor viktig at skolene søker om godkjenning av driftsendringer, herunder enhver utvidelse av elevtallet som overstiger det skolen allerede er godkjent for. En slik søknad må rettes til Utdanningsdirektoratet, og være godkjent i forkant av en driftsendring. Bytte av skolelokaler/nye skolelokaler Skoler som skal over i andre skolelokaler enn de som allerede er godkjent må før flytting sørge for at disse er godkjent av Fylkesmannen, jf. friskolelova 2-4 første ledd. Lokalene må være godkjent før tilskudd kan utbetales. På følgende nettside finnes en oversikt over saksgang for godkjenning av skoleanlegg ved oppstart og flytting/ombygging. Her ligger også en oversikt over hvilke dokumenter Fylkesmannen trenger for å godkjenne skoleanleggene: http://www.udir.no/regelverk/finn-regelverk-for-opplaring/finn-regelverk-ettertema/private-skoler/fylkesmannens-godkjenning-av-private-skolers-skoleanlegg/ Endring av bankkontonummer Ved endring av bankkontonummer for utbetaling av statstilskudd skal skolen sende melding og dokumentasjon som bekrefter dette til Utdanningsdirektoratet. Dokumentasjon skal inneholde bankens bekreftelse på tilhørighet mellom nytt kontonummer og det organisasjonsnummer skolen er gitt godkjenning under. 21. Regnskaps og resultatrapportering Alle skoler som driver virksomhet etter friskolelova skal føre regnskap. Regnskapsføringen skal følge regnskapsloven og bokføringsloven. Regnskapet skal følge regnskapsåret. Årsregnskap og årsberetning, jf. regnskapsloven 3-1, og revisjonsberetning for 2015 skal sendes uoppfordret til Utdanningsdirektoratet innen 1. juni 2016. Dersom skolen driver annen virksomhet etter friskolelova 2-2 første ledd, andre og tredje punktum, skal skolen også sende inn avdelingsregnskap innen fristen. Dersom denne fristen ikke overholdes, vil dette bl.a. kunne medføre at statstilskuddet blir holdt tilbake, jf. friskolelova 7 2a andre ledd. Skolene skal levere årsregnskapet for 2015 elektronisk i Tavla. Spørsmål knyttet til rapportering av årsregnskap rettes Utdanningsdirektoratets tilsynsavdeling. Kunnskapsdepartementet og Fylkesmannen skal ikke ha kopi av disse dokumentene. For norske skoler i utlandet som har plikt til å føre regnskap etter lovgivning i vertslandet kan det etter søknad gis dispensasjon fra fristen i økonomiforskriften 3 tredje ledd. 22. Nedleggelse av skoledriften mv. Skolene skal umiddelbart melde fra til Utdanningsdirektoratet dersom skoledriften legges ned eller grunnlaget for tilskuddet på annen måte faller bort eller endres, jf. økonomiforskriften 6 andre ledd, og forutsetningen for godkjenning. For mye utbetalt statstilskudd skal uten oppfordring betales tilbake til Utdanningsdirektoratet. 17

Ved opphør av skoledriften kan departementet i alle tilfeller kreve tilbakeført gjenstående midler som skriver seg fra det offentlige tilskuddet jf. friskolelova 7-2 andre ledd. 23. Vilkår og bruk av midler Tilsagn om tilskudd gis med forbehold om at Stortinget kan vedta endringer i statsbudsjettets kapittel 228 post 71 og 74 i budsjetterminen 2016. Alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode, jf. friskolelova 6-3 første ledd. Statstilskuddet og skolepengene fra elevene skal benyttes til å gi opplæring i samsvar med godkjenning etter friskolelova. Statstilskuddet og skolepengene skal brukes det året tilskuddet er gitt eller skolepengene er innbetalt. Statstilskuddet kan allikevel disponeres etter kapittel 4 og 5 i økonomiforskriften. Dersom det er gitt urette opplysninger, midlene er brukt i strid med forutsetningene, eller tilskuddsmottaker på annen måte har brutt vilkårene for bruken av tilskuddet, kan Utdanningsdirektoratet holde tilbake tilskudd eller kreve det tilbakebetalt, jf. friskolelova 7-2a andre ledd. Ved feil utbetaling kan det gjøres avregning i utbetaling av tilskudd til skolen over kapittel 228, eller tilskuddet kan kreves tilbakebetalt. Videre er det i økonomiforskriften 19 gitt regler om kontroll fra Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Riksrevisjonen. 24. Tilsyn Utdanningsdirektoratet har oppgaven med å føre tilsyn med frittstående skoler med rett til statstilskudd. Utdanningsdirektoratet skal kontrollere etterlevelsen av friskolelova og forskrifter gitt med hjemmel i denne, samt forutsetningene i skolens godkjenning, jf. friskolelova 7-2. 25. Dokumentasjon og kontroll Skolene skal følge regnskapsloven og bokføringsloven og ha revisjon i samsvar med revisorloven. Styret er ansvarlig for at skolen har tilstrekkelig dokumentasjon for at friskolelova, forskrifter gitt med hjemmel i loven og forutsetningene for godkjenningen er fulgt. Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at skolene har oppgitt korrekt grunnlag for å regne ut tilskudd, og at skolene bruker tilskuddet i samsvar med gjeldende regler og forutsetninger i godkjenningen. Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Riksrevisjonen kan kreve å få utlevert originale regnskapsvedlegg og annen dokumentasjon som underbygger årsregnskapet og grunnlaget for tildeling av tilskudd, blant annet enkeltvedtak om inntak, frammøte- og fraværsprotokoller, eksamensprotokoller, dokumentasjon/vitnemål og reskontro over betalte skolepenger. 18

Utdanningsdirektoratet kan kontrollere at midlene benyttes etter forutsetningene, jf. 10 i Bevilgningsreglementet. Riksrevisjonen kan kreve innsyn hos tilskuddsmottaker for å kontrollere at tilskuddet benyttes etter forutsetningene, jf. 12 tredje ledd i lov 7. mai 2004 om Riksrevisjonen. 26. Mulige reaksjonsformer Aktuelle reaksjoner ved brudd på friskolelova, forskrifter gitt med hjemmel i denne eller forutsetningene for godkjenningen fremgår av friskolelova 7 2a: Dersom det blir oppdaga forhold i strid med denne lova, i strid med forskrifter gitt med heimel i lova eller i strid med føresetnadene for godkjenninga, kan departementet gi pålegg om å rette på forholda. Departementet kan halde attende tilskotet eller dra godkjenninga attende dersom vilkåra i denne lova, vilkår i forskrifter gitt med heimel i lova eller føresetnadene for godkjenninga ikkje blir fylte. Departementet kan òg krevje attende for mykje utbetalt tilskot, og tilskotsmidlar som er brukte i strid med denne lova, i strid med forskrifter gitt med heimel i lova eller i strid med føresetnadene for godkjenninga. Første og andre ledd gjeld også dersom det er oppdaga forhold i strid med andre lover og forskrifter, og forholdet svekker tilliten til skolen. Når tilskuddsforvalter har reist krav om tilbakebetaling og fristen for tilbakebetaling er gått ut, skal Finansdepartementets retningslinjer for fastsettelse av rentesats for forsinkelsesrente benyttes, jf. retningslinjene for tilskuddsordningen. 27. Klage Vedtak vedrørende tilskudd er å betrakte som enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b. Reglene i forvaltningsloven kapittel IV-VI kommer derfor til anvendelse, herunder reglene om klageadgang. Etter forvaltningsloven 29 er fristen for å klage tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem. Etter forvaltningsloven 32 er det nærmere regler om klagens adressat, form og innhold. Det understrekes at klagen skal sendes det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. 19