MOM C undersøkelse av oppdrettslokaliteten Kokvika Lurøy kommune Argus-rapport nr. 144-03-07 Argus Miljø AS Bodø
REFERANSESIDE Tittel MOM C undersøkelse av oppdrettslokaliteten Kokvika, Lurøy kommune Forfatter: Ketil Olsen Sammendrag: Offentlig tilgjengelig: Ja Antall sider: 40 Prosjektansvarlig (sign.) Ketil Olsen Oppdragsgiver: Nova Sea AS Argusrapport nr.: 144-03-07 Dato: 02.03.07 Denne undersøkelsen er ment å være et grunnlag for å vurdere lokaliteten Kokvika med hensyn på oppdrett av laks ut fra miljømessige forhold. Undersøkelsen er utført som en MOM C undersøkelse og i forbindelse med søknad om økt produksjon ved lokaliteten. Undersøkelsen har som mål å beskrive dagens miljøforhold etter en tids drift, og være sammenligningsgrunnlag med eventuelle oppfølgende undersøkelser etter videre drift på lokaliteten. Lokaliteten har en omsøkt størrelse men MTB på 4500 tonn. Lokaliteten vurderes som akseptabel for en slik oppdrettsproduksjon. MOM C undersøkelsen viser at lokaliteten Kokvika har god resipientkapasitet. Lokaliteten ligger i et terreng som har bratt skrånende bunn ned til et fjorddyp på over 350 meter. Topografi og lokalitetens beliggenhet bidrar til at organisk materiale ikke sedimenteres, men føres bort fra lokalitetsområdet. De kjemiske analysene av sedimentet viser ikke tegn til belastning av bunnen under anlegget og ingen tegn til forurensning. 2
Forord Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Nova Sea AS, og er utført som en MOM C undersøkelse og er en del av miljøovervåkingsprogrammet av marine matfiskanlegg gitt i NS 9410. Rapporten og feltarbeidet er utført av marinbiolog Ketil Olsen. Oppdragsgiver stilte med båt og vi takker mannskapet for bistand under feltarbeidet. Bodø, den 2. mars 2007 Ketil Olsen Argus Miljø AS 3
Innhold 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN...5 2. LOKALITET OG ANLEGGSBESKRIVELSE 6 3. METODEBESKRIVELSE..8 Feltarbeid.9 Bunnprøver..10 Strømmålinger..13 Bunntopografi...13 4. RESULTATER...14 Bunnprøver.. 14 Strømmålinger.. 16 Hydrografiske profiler...16 5. VURDERING AV LOKALITETEN.... 19 REFERANSELISTE....21 VEDLEGGSOVERSIKT...22 4
1 Innledning og bakgrunn Nova Sea AS ønsker å øke produksjonen de har pr i dag ved matfiskanlegget deres for lakseoppdrett ved Kokvika i Lurøy kommune. Anlegget har kartkoordinatene, UTM 1827-I 33WVP 04 088 00 73 675 00. Nova Sea AS har i dag en tillatt produksjon ved anlegget på 2340 MTB. Nova Sea ønsker å utvide sitt produksjonsvolum ved anlegget til 4500 MTB. Argus Miljø AS er i den anledning engasjert til å utføre en MOM C - undersøkelse av lokaliteten. MOM C undersøkelsen er en del av overvåkingsprogrammet som er beskrevet i NS 9410, for å undersøke miljøforholdene ved bunnen fra et oppdrettsanlegg (nærsonen), og utover i resipienten (fjernsonen). Alle oppdrettslokaliteter i sjø er pålagt å gjennomføre en MOM C undersøkelse før de tas i bruk eller på grunnlag av anleggets størrelse i MTB. Ved omsøkt biomasse med MTB på 3120 tonn eller mer, kreves en MOM C undersøkelse med omfang i henhold til kriterier gitt i NS 9410. Kravet om dette kom i rundskrivet Angående endringer av krav til miljøundersøkelser m.m fra Fiskeridirektoratet region Nordland, mai 2006. Dette for å sikre fisken gode miljøforhold slik at grunnlaget legges for god vekst og helse. Anleggene bør ikke påvirke miljøet unødvendig, eller at oppdrettsvirksomheten skader naturen. Myndighetene har satt grenseverdier for miljøkvalitet blant annet i SFT`s veiledning Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann (1997). Miljøets tålegrense for utslipp fra oppdrettsvirksomhet styres hovedsakelig av hvor store mengder av sedimentert organisk stoff i form av partikler fra fôrspill og ekskrementer resipienten klarer å omsette før alt oksygenet i bunnvannet blir forbrukt i nedbrytingsprosessen. For hvert tonn produsert oppdrettsfisk (laks) vil det sedimentere 500 kg organisk avfall på bunnen under eller i nærheten av anleggene. Den bakterielle nedbrytingen av dette organiske materiale krever hele 900 kg oksygen (Stigebrandt 1986). Hvis tilførselen av nytt oksygen er mindre enn det forbrukte, vil man etter hvert gå fra aerob (oksygenkrevende) til anaerob (ikke oksygenkrevende) nedbryting med dannelse av metan- og hydrogensulfidgass. Metangassen er ikke vannløselig og kan observeres som bobler i vannet. Hydrogensulfidgassen løser seg i vann og er svært giftig for omgivelsene. Den kan bli transportert fra bunnsedimentet opp i de øvre vannlagene sammen med metanboblene. Det kan medføre stress, med medfølgende nedsatt vekst og økt mottakelighet for sykdom, eller i verste fall dødelighet hos oppdrettsfisk. Undersøkelsen har som formål å beskrive miljøforholdene på lokaliteten slik de er på nåværende tidspunkt og som en referanse til senere oppfølgende undersøkelser. Metoden 5
for undersøkelsen er beskrevet i overvåkningsprogrammet Modellering Overvåkning Matfiskanlegg (MOM) (Ervik et al. 1995, Hansen et al. 1997, Hansen et al. 2001). 2 Lokalitet og anleggsbeskrivelse Lokaliteten Kokvika ligger i Stigfjorden i Lurøy kommune. Stigfjorden er over 350 meter dyp. Anlegget ligger over et jevnt skrånende terreng fra 110 180 meters dyp i tilknytning til dyprennen i sundet (Figur nr. 1). Lokaliteten ligger åpent til i resipienten med god dybde under anlegget. Anlegget ligger plassert over et område der bunnen skrår i anleggets lengderetning (Figur nr. 2). Ved undersøkelsestidspunktet var det 9 merder ved lokaliteten. Anlegget planlegges å utvides med til totalt 18 merder a 90 m omkrets, i nordøstlig retning. Ved undersøkelsestidspunktet var 2004 generasjonen ferdig utslaktet. Total produksjon siden utsett høsten 2005 var på 3070 tonn fisk og 3100 tonn fôr forbrukt. På undersøkelsestidspunktet stod 2006 generasjonen (utsatt høst 2006) i anlegget, med biomasse på 150 tonn. Fôrforbruket siden utsett september 2006 var 56 tonn. Anlegget har godkjent produksjon pr dags dato med MTB på 2340 tonn. Figur nr. 1. Tredimensjonalt Olex-kart. Dybdeforholdene under anlegget ved Kokvika. Lokaliteten er markert som grønt rektangel. Lilla pil viser retning mot nord. 6
Figur nr. 2. Oversikt over anlegget med merdene tegnet inn som hvite sirkler. Figuren viser 10 meters dybdekvoter. Lilla pil viser retning mot nord. 7
3 Metodebeskrivelse Det ble utført en MOM C undersøkels ved lokaliteten Kokvika i tråd med metodikk gitt i Norsk Standard, NS 9410. Standarden er utviklet på bakgrunn av blant annet rapporten MOM (Matfiskanlegg Overvåking Modellering) konsept og revidert ugave av overvåkningsprogrammet 1997 (Hansen m. fl., 1997). Hovedbestanddelene i en MOM C undersøkelse består av bunndyrsamfunnets sammensetning, sedimentkvalitet (kornfordeling, kjemiske analyser), hydrografi i vannsøylen og visuell beskrivelse av sedimentets karakter. Rapporten inneholder også strømmålinger som er tatt tidligere ved lokaliteten. MOM (Matfiskanlegg Overvåking Modellering) omfatter tre undersøkelser (A, B og C- undersøkelse) og skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket (A- og B-undersøkelse), og gi et bilde på bunnpåvirkningen i resipienten (C- undersøkelse). Soneinndelingen i MOM overvåkingen er gitt i Tabell nr. 1. Tabell nr. 1. Oversikt over soneinndelingen i MOM systemet. Tabellen beskriver påvirkningskilde og potensiell påvirkning, samt hvilke typer undersøkelser som inngår i overvåkningen, og hvilke miljøstandarder som anvendes (fra NS 9410). Nærsone Overgangssone Fjernsone Definisjon Område under og nær et anlegg der det Område mellom nærsone og fjernsone Område utenfor overgangssonen meste av større partikler sedimenterer. der mindre partikler sedimenterer Denne strekker seg normalt ikke mer enn 15 m fra anlegget Påvirkningskilde Oppdrettsanlegget Oppdrettsanlegget er hovedpåvirker, men andre kilder kan ha betydning Oppdrettsanlegg er en av flere kilder Potensiell påvirkning Store endringer i bunndyrsamfunn og kjemiske forhold i bunnen. Begroing av installasjoner, redusert oksygeninnhold i merdene Gradvis mindre påvirkning Økt primærproduksjon, og oksygenforbruk i dypvannet Overvåkningsundersøkelse Primært A og B Primært C Primært C Miljøstandard Egne grenseverdier gitt i NS 9410 Egne grenseverdier gitt i NS 9410 SFT: Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann 8
Feltarbeid Feltarbeidet ble utført 1. november 2006, og i henhold til NS 9422 Retningslinjer for sedimentprøvetaking i marine områder (1998) og NS 9423 Retningslinjer for kvantitative undersøkelser av sublitoral bløtdyrsfauna i marint miljø (1998). Det ble tatt bunnprøver og hydrografiske profiler ved lokaliteten, og kartlegging av topografien på lokaliteten ble utført. Oversikt over posisjoner og dyp for grabbprøvetakingsstasjonene, strømmålinger og hydrografistasjoner er gitt i Figur nr. 3 og Tabell nr. 2. Figur nr. 3. Plassering av grabbprøvetaking og hydrografistasjoner ved anlegget (grønt rektangel) er markert med røde kryss nr. 1, 2 og 3. Rødt flagg = plassering av strømmåler. Tabell nr. 2. Kartkoordinater for plassering av strømmåler, grabbprøvetaking og hydrografistasjoner. Nord Øst Dyp (m) Strømmåler Vannutskifting 66 24 611 12 57 394 106 Grabbstasjoner 1 66 24 762 12 57 580 161 2 66 24 925 12 58 962 264 3 66 25 489 12 57 696 125 Hydrografistasjoner 1 66 24 762 12 57 580 161 2 66 24 925 12 58 962 264 3 66 25 489 12 57 696 125 9
Bunnprøver Det ble tatt to parallelle bunnprøver fra 3 prøvetakingsstasjoner i resipienten ved Kokvika med en Van Veen-grabb med åpning på 0,1 m 2. Hver parallell ble slått sammen til en blandeprøve forut analysene. Hver prøve ble undersøkt med hensyn på følgende parametere i henhold til de standarder som er oppgitt i NS 9410 (MOM C undersøkelsen): Fauna, TOC, organisk nitrogen, kobber, sink, og visuell beskrivelse. Faunaundersøkelse Kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av makrofauna av levende bunndyr som var større enn 1 mm ble talt, identifisert og behandler statistisk i henhold til NS 9423. Vurdering av resultatene fra nærsonen utføres etter NS 9410 og fra fjernsonen i henhold til SFT`s klassifisering av miljøkvalitet (1997). Når det er relativt få arter med jevn individfordeling i prøvene, slik tilfellet ofte er nær anleggene, er diversitetsindekser lite egnet til å angi miljøtilstand. Helt opp i anleggene gjøres vurderingen derfor på grunnlag av artsantallet og artssammensetningen (Tabell nr. 3). Tabell nr. 3. Grenseverdier benyttet i nærsonen til vurdering av prøvestasjonens tilstandsklasse (fra NS 9410). Miljøtilstand 1 -Minst 20 arter av makrofauna (>1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m2; -Ingen av artene må utgjøre mer enn 65% av det totale individantallet. Miljøtilstand 2-5 til 19 arter av makrofauna (>1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m2; -Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m2; -Ingen av artene må utgjøre mer enn 90 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 3-1 til 4 arter av makrofauna (>1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m2. Miljøtilstand 4 (uakseptabel) -Ingen makrofauna (>1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m2 10
Bunnfaunasamfunnets arts- og individantall ble behandlet statistisk ved hjelp av Shannon-Wiener s diversitetsindeks (Shannon & Weaver 1949). Diversitet er et begrep som uttrykker artsrikdom og jevnhet (fordeling av antall individer pr art). Begge disse komponentene er sammenfattet i Shannon-Wiener s diversitetsindeks. Matematisk beregnes diversiteten ved forholdet mellom antall arter og antall individer for artene. Shannon-Wiener s diversitetsindeks er gitt ved formelen: H ' = s i= 1 pi log 2 pi Ved høyt artsantall og jevn fordeling mellom artene, blir verdien på indeksen (H') høy. Dersom en art dominerer og/eller prøven inneholder få arter blir verdien lav. I uforstyrrede bunndyrsamfunn ligger verdien i Shannon-Wieners diversitetsindeks gjerne over 3, mens verdier under 2 indikerer dårlige miljøforhold (Tabell nr. 4). Tabell nr. 4 Klassifisering av tilstand for bløtdyrsfauna. Utdrag av tabell på side 20 i SFTveiledningen klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær 1997). Tilstandsklasser Parametre Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Artsmangfold for Hurlberts indeks (ESn=100) >26 26-18 18-11 11-6 <6 bløtbunnsfauna Shannon-Wieners indeks >4 4-3 3-2 2-1 <1 Fullstendig artsliste, antall arter og individer i hver prøve og på hver stasjon, tabell over de mest tallrike artene på hver stasjon, Hurlbert s indeks, Pielou s jevnhetsindeks og multivariantanalyser er gitt i vedlegg nr. 17 22. Kjemiske parametere Totalt organisk karbon (TOC): Prøvemateriale tatt fra de øverste 1-2 cm av innholdet i grabbprøven ble analysert for innhold av TOC i henhold til NS 9423. Sedimenters innhold av organisk karbon varierer med kornstørrelsen på sedimentet. For å få en klassifiseringsparameter som er sammenlignbar mellom sedimentprøver med ulik kornstørrelse ble konsentrasjonen av TOC standardisert for teoretisk 100% finstoff med formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F) 11
Andelen finstoff (F) ble funnet ved sikting av prøvematerialet gjennom en 0,063 mm sikt (Aure og medarb. 1993). I SFT-veiledningen klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær 1997) er det utarbeidet et klassifiseringstabell for å vurdere miljøtilstand i forhold organisk innhold i sediment (Tabell nr. 5). Tabell nr. 5. Klassifisering av organisk innhold i sediment. Utdrag av tabell på side 20 i SFTveiledningen klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær 1997). Tilstandsklasser Parametre Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Sediment Organisk karbon (mg/g) <20 20-27 27-34 34-41 >41 For ytterligere vurdering av sedimentkvalitet er det utført kornfordelingsanalyse som måler den relative andelen av leire, silt, sand og grus i sedimentet, og analyse av totalt nitrogen (totn), Sink (Zn) og Kobber (Cu). Innholdet av organisk nitrogen i sedimentet kan fortelle noe om nedbrytningsforholdene og omfanget av tilførsler til sedimentet. Kobber og sink brukes i impregneringsstoffer til nøter, og sink brukes også som materiale i loddene som holder nøtene nede og kan derfor være en årsak til forurensing av sedimentet. Det ble også tatt hydrografiske profiler ved lokaliteten, samt måling av oksygen i vannsøylen ved stasjon nr.3. Analysene er utført etter standard metoder (NS 9423) og vurderinger (Tabell nr. 6) i henhold til SFT`s klassifiseringssystem (SFT 1993, 1997). Tabell nr. 6. Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og næringssalter i sediment. Utdrag av tabell på side 21 og side 11 i SFT-veiledningen klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær 1997, 1993). Tilstandsklasser Parametere Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Nitrogen (mg/g) <2,7 2.7-4.2 4.2-5.9 5.9-7.5 >7.5 Kobber (mg/kg) <35 35-150 150-700 700-5000 >5000 Sink (mg/kg) <150 150-700 700-3000 3000-10000 >10000 12
Visuell beskrivelse Lukt, gassbobler, farge, fekalier og forpellets konsistens og mengde innhold i grabbprøvene ble registrert og vurdert i henhold til kriterier satt i Veileder for utfylling av søknad for tillatelse for etablering av fiskeoppdrettsvirksomhet (Fiskeridirektoratet). Strømmåling Det ble registrert strømdata på 5 meter under overflaten for å måle lokalitetens vannutskiftingsstrøm. Måleren som ble benyttet var en MINI Current Meter modell SD-6000. Strømmåleren har en rotor som måler strømhastigheten og et ror som orienterer måleren med strømretningen. Måleren har en innstilling som gjør at den registrerer en gjennomsnittlig strømhastighet, og den dominerende strømretningen, for hvert 10 minutt i løpet av måleperioden. Måleren har en terskelverdi på 2 cm/s vannstrøm. Det vil si at data fra strømhastigheter lavere enn dette ikke kan registreres. Målinger under denne strømstyrken vil bli satt til 1,0 cm/s i strømdataene. Ved vannstrøm lavere enn 2 cm/s vil heller ikke roret endre retningen på måleren. Det gjør at retningsangivelsen på målingene er mindre pålitelige når vannstrømmen er svak og har lange perioder med strømhastigheter under terskelverdien. Hydrografi For prøvetaking av de hydrografiske data ble det brukt en Gytre mini CTD _ SD204. Denne måler trykk (dyp), salinitet (0/00), temperatur (C ) og oksygen (mg/l og metning). Bunntopografi For å gi et inntrykk av topografien på sjøbunnen under anlegget er det loddet opp i nærområdet ved lokaliteten med software Olex (OLEX AS, Trondheim). Dataprogrammet integrerer målinger fra et ekkolodd og Global Position System (GPS), på et digitalt sjøkart (C-MAP Norway AS). Rapporten inneholder også utsnitt av sjøkart (1:50.000), kart fra kartserie M711 (1:50.000) og kart fra økonomisk kartserie (1:5.000) - se vedlegg nr. 1-3. 13
Resultater Bunnprøver Kjemiske analyser av sedimentet Sedimentet fra samtlige stasjoner bestod av myk og grå/grønn leire. Sedimentet fra stasjon nr. 3 hadde i tillegg innhold av skjellsand (Tabell nr. 7). Det ble målt lite innhold av TOC i prøvene og sedimentet klassifiseres til meget god og god i følge SFT`s tilstandskriterier (Tabell nr. 8). Det ble målt innhold av organisk nitrogen i sedimentet (Tabell nr. 8). Konsentrasjonen av organisk nitrogen på stasjon nr. 1, 2 og 3 var henholdsvis 0.07, 0.09 og 0.06 mg N/g i sedimentet, som tilsvarer tilstandsklasse I = god (SFT 1993). Det ble målt lite innhold av kobber og sink i sedimentet ved alle stasjonene (Tabell nr. 8). Innhold av kobber på stasjon nr. 1, 2 og 3 var henholdsvis 8, 17 og 7 mg Cu/kg og dette tilsvarer tilstandsklasse I = ubetydelig lite forurenset. Innhold av sink på stasjon nr. 1, 2 og 3 var henholdsvis 43, 83 og 44 mg Zn/kg og tilsvarer tilstandsklasse I = ubetydelig lite forurenset. Resultatene ble vurdert i henhold til SFT`s tilstandskriterier (1997). Tabell nr. 7. PRØVESKJEMA for grabbprøver tatt i resipienten ved Kokvika. Merk: Det ble tatt to parallelle prøver pr stasjon. Prøvetakingssted: 1 1 2 2 3 3 Primærsediment: Skjellsand X X Sand / Silt Leire X X X X X X Mudder Fjellbunn Steinbunn Bobling i prøve Nei Nei Nei Nei Nei Nei Farge Grå/grønn Grå/grønn Grå/grønn Grå/grønn Grå/grønn Grå/grønn Lukt Nei Nei Nei Nei Nei Nei Grabbvolum ¾ full ¾ full ¾ full ¾ full ½ full ½ full For/fekalier Nei Nei Nei Nei Nei Nei Beskrivelse av prøven Myk, lys grå/grønn leire Myk, lys grå/grønn leire Myk, lys grå/grønn leire Myk, lys grå/grønn leire Myk grå/grønn leire med skjellsand Myk grå/grønn leire med skjellsand 14
Tabell nr. 8. Resultater av kjemisk analyse av sediment fra grabbprøver tatt i resipienten ved Kokvika. Analysene er utført av analyselaboratoriet til Molab as, Mo i Rana. Analysene er akkrediterte. Kornfordeling og siktekurve for sedimentet er presentert i vedlegg nr. 24-29. Parallellprøvene ble slått sammen før analysen. Prøve nr. 1=nærsone, 2= fjernsone og 3 = fjernsone. Grabbprøve nr. 1 2 3 TOC (mg/g) 10,4 14,5 5,3 Kornfordeling (<63μm%) 44,5 88,7 41,6 Normalisert TOC (mg/g) 20 16 16 Nitrogen, Kjeldal (mg/kg) 70 90 60 Cu, Kobber (mg/kg) 8 17 7 Zn, Sink (mg/kg) 43 83 44 Faunaanalyser Ved stasjon nr. 1 (nærsonen) var det et antall på 8 arter i prøven (Tabell nr. 9), som gir faunaprøven miljøtilstand 2. Klassifiseringen av miljøtilstanden er i henhold til de kriterier som er gitt i NS 9410 se tabell nr. 3 i metodedelen. Ved stasjon nr. 2 (overgangssonen) var Shannon-Wiener indeks på 1,50 og ES (100) på 3 som tilsvarer henholdsvis tilstandsklasse IV = dårlig og V = meget dårlig, henhold til SFT (1997). Ved stasjon nr. 3 (fjernsonen) var Shannon-Wiener indeks på 0,92 og ES (100) på 3 som tilsvarer tilstandsklasse V = dårlig og V = meget dårlig, i henhold til SFT (1997). Tabell nr. 9. Antall arter og individer i grabbskuddene fra prøvetakingen tatt i resipienten ved Kokvika, samt Shannon-Wiener diversitets indeks. Prøve nr. 1=nærsone, 2= fjernsone og 3 = fjernsone. Artslister og øvrig statistikk fra faunaanalysen er gitt i vedlegg nr. 17 22. Parallellprøvene ble slått sammen før analysen. Prøve nr. 1 2 3 Ant.arter S 8 3 3 Ant. ind. N 15 4 10 Pielou J' 0,82 0,95 0,58 ES (100) ES (100) 8 3 3 Shannon-Wiener: H'log2 2,46 1,50 0,92 15
Strømmålinger Det ble målt sterk vannutskiftingsstrøm (7,3 cm/sek i gjennomsnitt) med høy maksimumsregistrering (34,0 cm/sek). Vannutskiftingsstrømmen har en skiftende sørlig og nordlig retning (Tabell nr. 10). Variansen for vannutskiftingsstrøm er henholdsvis 29,061 (cm/sek) 2. Tabell nr. 10. Strømmålinger. Oversikt. Strømmålingene er også presentert i tabeller og grafiske figurer i vedlegg nr. 4-11. Max Min Varians Middel Dyp Retning (cm/sek) (cm/sek) (cm/sek) 2 (cm/sek) (m) (grader) Vannutskifting 34,0 1,0 29,061 7,3 5 150-180 330-345 Periode Til Fra 07.11.97 02.12.97 Hydrografiske profiler Hydrografiprofilene (Figur nr. 4-6) tatt ved Kokvika viser en svakt endring i salinitet i vannsøylen mellom 0 10 meters dyp der målt salinitet var mellom 32,5 0 / 00-33,2 0 / 00. Temperaturen i dette dybdeintervallet var mellom 7,8 ºC og 8,8 ºC. Ved ca 60 meters dyp endres saliniteten til ca 34,5 0 / 00. Under dette dypet er saliniteten stabil mellom 34,5 0 / 00-35,2 0 / 00, og temperaturen i dette dybdeintervallet stabiliseres mellom 7,6 8,6 ºC. Oksygenet i bunnvannet fra stasjon nr. 3 varierer fra 7,12 7,85 ml oksygen pr liter og vannets metning varierer fra 76 82 %. Oksygenmålingene får tilstandsklasse I = meget god, i henhold til SFT`s klassifiseringssystem. 16
Figur nr. 4. Hydrografiprofiler (salinitet, temperatur og tetthet) fra prøvetakingen ved Kokvika. Stasjon nr. 1. Rød = salinitet, grønn = temperatur, og turkis = tetthet. Figur nr. 5. Hydrografiprofiler (salinitet, temperatur og tetthet) fra prøvetakingen ved Kokvika. Stasjon nr. 2. Rød = salinitet, grønn = temperatur, og turkis = tetthet. 17
Figur nr. 6. Hydrografiprofiler (salinitet, temperatur, tetthet og oksygen i mg/l og metning) fra prøvetakingen ved Kokvika. Stasjon nr 3. Rød = salinitet, grønn = temperatur, og turkis = tetthet. Oksygen mg/l = blått og oksygenmetning (%) = gul. 18
5 Vurdering av lokaliteten Resipientundersøkelsen (MOM C) Lokaliteten Kokvika har tillat produksjonsstørrelse med MTB på 2340 tonn. De kjemiske analysene av sedimentet viser at lokaliteten i liten grad er påvirket av oppdrettsvirksomheten da det ble målt lite innhold av unedbrutt organisk materiale og organisk nitrogen i sedimentet. Det ble heller ikke registrert opphoping av slamlag på toppen av sedimentet. De målte mengder av kobber og sink viser ikke tegn til forurensing av sedimentet, og får beste tilstand henhold til de kriterier gitt i SFT`s tilstandskriterier (1997, 1993). Dette tilsier at lokaliteten er lite påvirket av den nåværende oppdrettsproduksjonen. Det ble registrert fauna på alle stasjonene. De statistiske beregningene av faunaprøvene gir sedimentet dårligere tilstand enn de kjemiske analysene tilsier. Analysene viser at det er noen få arter som dominerer i prøvene. Imidlertid får faunaprøvene fra fjernsonen også dårlig karakter, noe kan som tyder på sedimentet i nærheten av lokaliteten kan være tilnærmet en normaltilstand for området, da det kan se ut som at noen få arter dominerer i denne typen sediment i området. Med bakgrunn i kriterier gitt i NS 9410 får imidlertid sedimentet i nærsonen ved anlegget bedre tilstand enn prøvene fra overgangssonen. Det ble heller ikke registrert individer av mangebørstemarkene Capitella capitata eller Malacoreros fuliginosa som kan være indikatorer på at det er anoksiske forhold ved bunnen. Strømmålinger og topografi Strømmålingene fra Kokvika viser sterk vannutskiftingsstrøm (7,3 cm/sek), i gjennomsnitt, og med sterke strømtopper (34,0 cm/sek). Det foreligger ikke målinger av lokalitetens spredningsstrøm, men med bakgrunn på resultatene fra de kjemiske analysene av sedimentet og vannutskiftingsstrømmen, er det grunn til å tro at det er god spredningsstrøm ved lokaliteten. Dette vil føre til jevnlig og god transport av de vannbårne avfallspartiklene, og som er positivt med tanke på å spre avvfallspartikler fra oppdrettsproduksjonen. Lokaliteten ligger i et bratt skrånende terreng der sjøbunnen skrår ned mot et fjorddyp i Stigfjorden med dyp på over 350 meter. Lokaliteten ligger åpent til uten forstyrrende rygger eller terskler som kan lage bakevjevirkninger på strømmen. Dette vil til sammen bidra til at biologisk materiale ikke vil akkumuleres, men vil spres utover et større område. Dette er gunstig med tanke på en aerob nedbryting av biologisk materiale. 19
Hydrografi De hydrografiske målingene viste en svak endring i saliniteten i de øverste 10 meter og ved ca 60 meters dyp. Oksygenmålingene fra stasjon nr. 3 var god og viser ikke tegn til anoksiske forhold ved bunnen. Det er sannsynlig at de samme forholdene også råder ved stasjon nr. 1 (nærsonen) og stasjon nr. 2 (overgangssonen), da sedimentprøvene viser lite tegn til belastning på bunnen under anlegget. Resipienten MOM C undersøkelsen viser at lokaliteten Kokvika har god resipientkapasitet. Med bakgrunn i resipientundersøkelsen, strømforholdene og topografien rundt lokaliteten, vurderes lokaliteten som akseptabel for den omsøkte størrelsen. 20
Referanseliste Ervik, A., P. K. Hansen, J. Aure, P. Johannessen, T. Jahnsen og M. Schaaning 1995. Brukerveiledning og miljøstandarder for overvåkningsprogrammet i oppdrett. MOM (Modellering Overvåkning Matfiskanlegg). Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, nr. 12. 32 s. Hansen, P. K., A. Ervik, J. Aure, P. Johannessen, T. Jahnsen, A. Stigebrandt og M. Schanning 1997. MOM (Modellering Overvåkning Matfiskanlegg). Konsept og revidert utgave av overvåkningsprogrammet 1997. Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, nr. 5. 55 s. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning. SFT-rapport nr. TA-1467/1997. 36 s. Rygg, B.og I. Thélin 1993. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Virkning av organiske stoffer. Veiledning. SFT-rapport nr. TA-925/1993. Norges Standardiseringsforbund. 2000. Miljøovervåking av marine matfiskanlegg. 1. utgave. NS 9410. Norges Standardiseringsforbund. 1998. Vannundersøkelse. Retningslinjer for sedimentprøvetaking i marine områder. 1. utgave. NS 9422. Norges Standardiseringsforbund. 1998. Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitative undersøkelser av sublitoral bløtdyrsfauna i marint miljø. 1. utgave. NS 9423. Stigebrandt, A. 1986. Modellberekningar av en fiskeodlings miljøbelastning. Nivarapport nr. 0-86004. 20 s. 21
Vedleggsoversikt Vedlegg nr. 1-3. Kartutsnitt over lokalitetsområdet... 23 Vedlegg nr. 4-11. Strømmålerdata... 26 Vedlegg nr. 12-16. Olex-kart... 30 Vedlegg nr. 17-22. Faunaanalyser... 33 Vedlegg nr. 23. Analyseresultater av sedimentprøver (kjemiske parametere)... 37 Vedlegg nr. 24-29. Analyseresultater av sedimentprøvene (kornfordeling)... 38 22
Vedlegg nr. 1. Utsnitt fra kartblad nr. 62 (FRA LURÖ TIL NESÖEN OG RÖDÖ) og nr. 59 (FRA DÖNNA TIL LURÖ), Den Norske Kyst, målestokk 1:50 000. Lokaliteten Kokvika er tegnet inn som et rektangel. Utsnittet er noe forminsket i forhold til originalkartets målestokk. 23
Vedlegg nr. 2. Utsnitt fra kartserie M711. kart nr. 1827-I. Målestokk 1:50 000. Lokaliteten Kokvika er tegnet inn som et rektangel. 24
Vedlegg nr. 3. Kart fra Økonomisk kartserie. Målestokk 1:5.000. Lokaliteten Kokvika er tegnet inn som et rektangel. 25
Vedlegg nr. 4. Vannutskiftingsstrøm (5 m). Matrise med strømhastigheter plottet mot strømretninger. Strømretningene er fordelt på 15º sektorer. Under matrisen vises den prosentvise fordelingen av de registrerte strømhastigheter på målingene. Til høyre for matrisen vises den prosentvise fordelingen av vannstrøm i de ulike 15º sektorer og en utregning av antall kubikkmeter vann som i måleperioden vil passere gjennom et tenkt vindu på 1x1 m i den aktuelle strømretningen. 26
Vedlegg nr. 5. Vannutskiftingsstrøm (5 m). Linjediagram som viser strømhastigheter i måleperioden. Vedlegg nr. 6. Vannutskiftingsstrøm (5 m). Fordeling av strømhastighetene (uten hensyn til retning) i løpet av måleperioden. 27
Vedlegg nr. 7. Vannutskiftingsstrøm (5 m). Fordeling av strømretninger i løpet av måleperioden. Vedlegg nr. 8. Vannutskiftingsstrøm (5 m). Maksimum og gjennomsnittlige hastigheter på vannutskiftingsstrøm fordelt på 15 graders sektorer. 28
Vedlegg nr. 9. Vannutskiftingsstrøm (5 m). Stikkdiagram som viser både hastighet og retning på enkeltmålinger i måleperioden. Diagrammet gir et godt inntrykk av hvordan strømvektoren på en lokasjon forandrer seg i måleperioden. Vedlegg nr. 10. Vannutskiftingsstrøm (5 m). Progressiv vektor som viser strømhastighet og retning for en tenkt vannpartikkel. Neumann parameter viser stabiliteten til strømretningen. 29
Vedlegg nr. 11. Vannutskiftingsstrøm (5 m). Temperaturer i måleperioden. Vedlegg nr. 12. Olex kartplott. Oversikt over topografien i området ved Kokvika. Lilla pil viser retning mot nord. 30
Vedlegg nr. 13. Olex kartplott. Topografien ved Kokvika med plasseringen av anlegget tegnet inn (røde flagg). Lilla pil viser retning mot nord. Vedlegg nr. 14. Tredimensjonalt Olex kart. Bunntopografien av området ved Kokvika. Lilla pil viser retning mot nord. 31
Vedlegg nr. 15. Olex kartplott. Dybdene i tall (m). Lokaliteten Kokvika er market med røde flagg. Lilla pil viser retning mot nord. Vedlegg nr. 16. Olex kartplott. De røde rutene er de sikre måledatene som det topografiske kartet beregnes ut fra. Lokaliteten Kokvika er market med røde flagg. Lilla pil viser retning mot nord. 32
33
Vedlegg nr. 17. Faunaanalyser: Analyserapport. Argus 2006, Stasjoner uten juvenile K1 K2 REF (K3) Melythasides laubieri 1 0 0 Nemertini indet. 1 0 0 Onchnesoma steenstrupi 1 0 0 Ophelina sp. 0 1 0 Paradoneis eliasoni 0 1 0 Pectinaria auricoma 0 0 1 Phascolion strombus 1 0 0 Thyasira ferruginea 1 0 0 Heteromastus filiformis 0 2 0 Lumbriclymene cylindricaudata 1 0 1 Melinna cristata 2 0 0 Chirimia biceps 7 0 8 Vedlegg nr. 18. Faunaanalyser: Analyserapport. Tabell med artsliste for alle stasjonene. 34
Argus 2006 stat_k gruppe antall individer prosent antall prosent Polychaeta 25 86,21% 8 66,67% Mollusca 1 3,45% 1 8,33% Crustacea 0 0,00% 0 0,00% Echinodermata 0 0,00% 0 0,00% Diverse 3 10,34% 3 25,00% Totalt 29 100,00% 12 100,00% Vedlegg nr. 19. Faunaanalyser: Analyserapport. Totalt antall for gruppene for alle stasjonene. K1 K2 REF (K3) no. spe. S 8 3 3 no. ind. N 15 4 10 Pielou J' 0,82 0,95 0,58 ES(100) ES(100) 8 3 3 Shannon-Wiener: H'(log2) 2,46 1,50 0,92 Vedlegg nr. 20. Faunaanalyser: Analyserapport. Statistiske beregninger for alle stasjonene. Vedlegg nr. 21. Faunaanalyser: Analyserapport. Multippelvariantanalyse (Clusteranalyse). Ref = Stasjon nr. K3. 35
Artsliste Argus 2006 Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 Sum Stasjonsnr.: K1 NEMERTINI SIPUNCULIDA Nemertini indet. 1 1 ANNELIDA Polychaeta MOLLUSCA Bivalvia Capitellida Terebellida Veneroida Onchnesoma steenstrupi 1 1 Phascolion strombus 1 1 Lumbriclymene cylindricaudata 1 1 Chirimia biceps 7 7 Melinna cristata 2 2 Melythasides laubieri 1 1 Thyasira ferruginea 1 1 Maks: 7 7 Stasjonsnr.: K2 FORAMINIFERA Antall: 8 8 Sum: 15 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Capitellida Opheliida Stasjonsnr.: REF (K3) ANNELIDA Polychaeta Capitellida MOLLUSCA Caudofoveata Terebellida Foraminifera indet. -1-1 Paradoneis eliasoni 1 1 Heteromastus filiformis 2 2 Ophelina sp. 1 1 Maks: 2 2 Antall: 4 4 Sum: 3 Lumbriclymene cylindricaudata 1 1 Chirimia biceps 8 8 Pectinaria auricoma 1 1 Caudofoveata indet. -1-1 Maks: 8 8 Antall: 4 4 Sum: 9 Vedlegg nr. 22. Faunaanalyser: Systematisk artsliste fra Kokvika. 36
Vedlegg nr. 23. Analyseresultater av de kjemiske parameterene i sedimentprøvene fra Kokvika: Nitrogen (N), Kobber (CU), sink (Zn) og TOC. Ref = Stasjon nr. K3. 37
Vedlegg nr. 24. Analyseresultater av sedimentprøvene. Kornfordeling av sedimentet ved stasjon K1 ved Kokvika. Vedlegg nr. 25. Analyseresultater av sedimentprøvene. Siktekurve som viser kornfordelingen av sedimentet ved stasjon K1 ved Kokvika. 38
Vedlegg nr. 26. Analyseresultater av sedimentprøvene. Kornfordeling av sedimentet ved stasjon K2 ved Kokvika. Vedlegg nr. 27. Analyseresultater av sedimentprøvene. Siktekurve som viser kornfordelingen av sedimentet ved stasjon K2 ved Kokvika. 39
Vedlegg nr. 28. Analyseresultater av sedimentprøvene. Kornfordeling av sedimentet ved stasjon REF (K3) ved Kokvika. Vedlegg nr. 29. Analyseresultater av sedimentprøvene. Siktekurve som viser kornfordelingen av sedimentet ved stasjon REF (K3) ved Kokvika. 40