GEOTEKNISK RAPPORT nr. 1 Rapport nr.: 1 Vår ref.: 039.15w/mw Dato: 11.11.15 Rev. nr.: Til: Host Jessheim AS Oppdrag: Jessheim K11, 132/241 Ullensaker Emne: Geotekniske undersøkelser og vurderinger ifm detaljregulering Tiltaksklasse (ref./3/): Ikke relevant Sign. Oppdragsgiver: Host Jessheim AS Utarbeidet av: Marco Wendt v/ ØRP Siv. ing./ geotekniker Kontrollert av: Sammendrag: I forbindelse med detaljregulering av eiendom 132/241 «Jessheim K11» i Ullensaker kommune ble det mellom 28/9 og 29/9 15 utført grunnundersøkelser. Eiendommen skal reguleres for hotell / konferansesenter med P kjeller på ca. 10.000 m2. Formålet med undersøkelsene var verifisering av grunn og fundamenteringsforhold. Eiendommen ligger utenfor av NVE registrerte kvikkleiresoner. Det ble hverken funnet kvikkleire eller sprøbruddmateriale i grunnen etter definisjon fra ref./5/. Massene i grunnen består av havavsatt leire med flere titalls meters mektighet, øverst bløt til meget bløt, under ca. 4 5 m silt, sand, leiremasser med tørrskorpekarakter øverst. Stedvis vannførende silt og sandlag i topplaget. Fjelldybde ligger på over 50 m. I ca. 20 m dybde ligger det et ca. 5 7 m tykt sandlag som vil være egnet for forankring av pelefundament for planlagt bygg. Fig.1: Oversikt foreløpig kjelleravgrensning, SPOL Ark.,11.9.2015 Rådgivende arkitekt og ingeniørfirma Planlegging, prosjektering, oppmåling og prosjektledelse Storgata 11A, Pb 26, 2051 Jessheim Tlf 63 94 24 40 Org.nr no 938 182 787 mva Bank 1606.08.07802 1
Innholdsfortegnelse 1 Innledning/ orientering... 3 2 Kvikkleire... 3 3 Krav til utredning... 3 3.1 Pbl, TEK/SAK10, NVEs retningslinjer... 3 3.2 NS-EN 1997 (Norsk standard/ Eurokode)... 4 4 Krav til sikkerhet... 4 4.1 Generelt... 4 4.2 Materialfaktor... 4 4.3 Geoteknisk kategori... 4 4.4 Kontroll... 4 5 Topografi... 5 6 Tidligere undersøkelser... 5 7 Grunnundersøkelser... 5 7.1 Omfang... 5 7.2 Kvalitet... 6 7.3 Grunnforhold... 6 7.4 Grunnvann... 6 8 Jordparametere... 7 8.1 Generelt... 7 8.2 Styrkeparametere... 7 8.3 Stivhetsparameter... 7 9 Fundamenterings- og setningsforhold... 7 9.1 Bygg med P-kjeller... 7 9.2 Grunn fundamentering... 8 10 Stabilitetsforhold... 8 10.1 Områdestabilitet... 8 10.2 Lokalstabilitet... 9 10.3 Bæreevne... 9 11 Seismikk... 9 12 Konklusjon... 10 13 Referanser... 11 14 Oversikt over vedlegg og tegninger... 12 2
1 Innledning/ orientering Etter oppdrag fra Host Jessheim AS ble det mellom 28/9 og 29/9 2015 utført grunnundersøkelser i forbindelse med detaljregulering av eiendom 132/241 «Jessheim K11» i Ullensaker kommune. Reguleringsområdet ligger på Jessheim, umiddelbart sør for vei «Romsaas alle». Undersøkelsene ble utført for å innfri krav om utredning av grunnforhold i områder med klassifisert havavsatt leiregrunn, tilsvarende NVEs retningslinjer «Flom og skredfare i arealplaner», jfr. ref./5/. Undersøkelsene skulle dessuten gi grunnlag for vurdering av fundamenteringsforhold. NGUs kvartærgeologiske kart viser tykk havavsetning på eiendommen og tilgrensende områder. Området ligger under marin grense. «Jessheim K11» Fig. 2: Oversikt løsmasseavsetninger på og rundt tiltaksområdet (kilde: http://geo.ngu.no/kart/losmasse/) 2 Kvikkleire Området ligger utenfor av NVE registrerte kvikkleiresoner. Det kan imidlertid forekomme kvikkleire eller sprøbruddmaterialer i områder med koter under tidligere marin grense også utenfor kartlagte områder. Det ble ikke funnet kvikkleire eller masser med sprøbruddegenskaper på eiendommen. Fra tidligere prosjekter er det kjent at det ikke foreligger kvikkleire i grunnen i tilgrensende områder heller. Nærmeste registrert kvikkleiresone ligger ca. 700 m i vest. 3 Krav til utredning 3.1 Pbl, TEK/SAK10, NVEs retningslinjer I forbindelse med arealplanlegging må det tas hensyn til kravene i Plan og bygningsloven (PBL) og byggeteknisk forskrift/byggesaksforskrift til loven (ref./3/ og /4/). 3
Oven nevnte lovverk viser til NVEs retningslinjer «Flaum og skredfare i arealplaner» (ref. /5/). Her stilles det krav til geotekniske utredninger for planlegging og utbygging i områder under marin grense og ujevnt terreng (veileder til retningslinjene, ref. /6/), og generelt for områder med potensiell fare for bl.a. jordskred (vedlegg 2 i ref. /5/). Det ble ikke funnet kvikkleire eller sprøbruddmateriale i grunnen i reguleringsområdet. Utredningskrav ifølge ref. /5/ og /6/ trengs dermed ikke hensyntas. Ref./5/ krever at fremtidige boområder skal ligge utenfor 1000 års grense på mulige faresoner for jordskred. For å avgrense faresonene må det tas hensyn til skredsannsynlighet (påvirket av ekstremnedbør, snøsmelting, menneskelig påvirkning, vanntrykksoppbygging), og potensiell utløpslengde. Terskelverdiene for jordskråninger som må utredes ligger på 25 30 o. Helningene på skråningene rundt reguleringsområdet ligger under disse verdiene. 3.2 NS EN 1997 (Norsk standard/ Eurokode) Norsk /Europeisk Standard, jfr. ref. /1/, gir generelle regler for geoteknisk prosjektering. Her stilles det bl.a. krav til terrengstabilitet. Sikkerhetsprinsippene er knyttet til tilstrekkelig fasthet i jordmassene mot «skreddrivende» krefter. Vurderinger hva gjelder stabilitets og fundamenteringsforhold ifm. senere tiltaksprosjektering skal baseres på NS EN 1997. 4 Krav til sikkerhet 4.1 Generelt Det ble ikke funnet kvikkleire eller sprøbruddmateriale i området. Sikkerhetskrav ifølge ref. /5/ og /6/ trengs dermed ikke hensyntas. Sikkerhetskrav ifm. senere tiltaksprosjektering fremkommer av tilsvarende Norsk /Europeisk standard. 4.2 Materialfaktor I samsvar med ref./6/ ble materialfaktor i bruddgrensetilstand satt til γ M =1,40 i kontraktante jordmasser og γ M =1,25 i nøytrale jordmasser for i denne rapporten utførte bæreevnevurderinger. Dette sikkerhetsnivået vil være aktuelt også i forbindelse med senere tiltaksprosjektering. 4.3 Geoteknisk kategori For senere tiltaksprosjektering bør geoteknisk kategori etter ref./2/ settes til kategori 3. 4.4 Kontroll Kontrollkrav for utredninger på areal og regueringsplannivå er i lite grad definert. Ref./5/ opplyser i kap. 6.3 om at «Vurderingane må underleggjast fagleg kontroll, enten av ein sidemann eller ein uavhengig part (avhengig av faregraden) med tilstrekkeleg kompetanse». Dette betyr at vanlig sidemannskontroll på foreliggende rapport tilfredsstiller kontrollkravet. 4
5 Topografi Eiendommen samt nærmeste området ligger på ca. kote +184 til +187 moh. Terreng på og rundt eiendommen er forholdsvis jevnt og flat. Området sør for eiendommen faller slakt mot sør/sørvest, maks helning på 1:10. 6 Tidligere undersøkelser Det foreligger oss informasjon om grunnforhold fra følgende tidligere utførte undersøkelser og utredninger: A. Regulering «Romsås sør/bekkefaret», gnr/bnr 132/275, undersøkelsene utført i regi av ØRP AS i okt. 2013, jfr. ref./11/. B. Utbygging «Soltunet», gnr/bnr 132/243 m.fl. (3 stk. dreietrykksonderinger, 1 stk. prøveserie), undersøkelsene utført i 1998 og 2001. C. Notat «Jessheim Vest Felt B3 Innledende geoteknisk vurdering», datert 1.12.2014, utredninger foretatt av Siviling. Hans Petter Jensen. D. Utbygging E6 «Motorveg E6 Jessheim S Jessheim N», undersøkelsene foretatt av Statens vegvesen i 1975, jfr. ref./12/. E. Utbygging «Jessheim Hage» gnr/bnr 132/241, undersøkelser utført i regi av ØRP AS i juni 2015, jfr. ref./13/. Relevant informasjon om grunnforhold fra disse undersøkelsene ble brukt ifm. forliggende vurderingene. Det ble ikke funnet kvikkleire eller sprøbruddmateriale i grunnen på de undersøkte områdene. 7 Grunnundersøkelser 7.1 Omfang De gjennomførte grunnundersøkelsene omfatter 4 stk. dreietrykksonderinger og 2 stk. CPTU sonderinger. Borpunktene ble målt inn med GPS (jfr. vedlegg 1). De foreliggende opplysningene om grunnforhold anses som tilstrekkelige grunnlag for en generell vurdering av grunn og fundamenteringsforholdene og i reguleringsfasen. Det må påregnes supplerende undersøkelser, bl.a. prøvetaking og poretrykkmåling i forbindelse med senere tiltaksprosjektering. En samlet oversikt over plassering, bordybder og data for identifisering av de forskjellige boringene framgår av tegning V01. Resultater fra sonderingene framgår av tegning V02a til V02c. 5
7.2 Kvalitet Kvaliteten på CPTU sonderingsdata er instrumentavhengig (temperaturfølsomhet kalibreringsfeil, ikke linearitet, hysterese, oppløsning) og avhengig av utførelse (nullpunktavvik, poretrykksrespons). Tabell nedenfor gir en oversikt over kvaliteten av foreliggende CPTU data. Klassifiseringen gjelder kun nullpunktsavvik og poretrykksrespons. CPTU sonderingsdata vurderes som godt egnet for jordparametertolkning. Sondering Anvendelsesklasse (kun nullpunktavvik) Pkt. Dybdeintervall [m] Spissmotstand Friksjon Poretrykk Kommentar 1 4,01 18,18 1 1 1 Utmerket poretrykksrespons, hele sondering under gv nivå. 4 4,01 34,36 1 1 1 Utmerket poretrykksrespons, hele sondering under gv nivå. Fig. 3: Anvendelsesklasser CPTU etter ref./13/ 7.3 Grunnforhold Følgende lag i grunnen tolkes: 1) 0 til ca. 4,5 m: Sandig siltig leire, leireandel ca. 20 %. 0 m 4,5 m 2) Ca. 4 til 10 m: Bløt til meget bløt, middels plastisk, middels sensitiv forvitret leire. 10 m 3) Ca. 9 til 17 19m: Bløt, middels plastisk, lite sensitiv leire. 4) Ca. 17 19 m til ca.25 m: Sand (laget ble brukt for forankring av friksjonspeler i «Soltunet» prosjektet i øst), silt og leirelag 5) Ca. 25 m til..: Fast, lite sensitiv leire. Fjelldybde: Ukjent (> 50 m). 17-19 m 25 m 7.4 Grunnvann Grunnvannsnivå er variabelt. De høyeste nivåene oppstår vanligvis i perioder rundt vårløsning/ snøsmelting og etter lange perioder med regn om våren/høsten. Grunnvann/poretrykket i leira ble ikke målt. Fra tidligere prosjekter er det kjent at poretrykket i leira i ca. 10 m dybde tilsvarer et grunnvannsnivå på omtrent 2 4 m under terreng. 6
Pga. forholdsvis flat terreng på eiendommen og nærmeste områder antas hydrostatisk poretrykk i grunnen. 8 Jordparametere 8.1 Generelt Tolkning av jordparametere ble bl.a. utført ved hjelp av CPTU feltdata. CPTU data ble tolket vha. ref./9/ som bl.a. er basert på metoden etter ref./8/. 8.2 Styrkeparametere Styrkeparametere ble vurdert vha. feltdata, data fra ref./11/, /12/ og /11/ samt erfaringsverdier. Lag Friksjonsvinkel «ϕ» [ o ] Attraksjon «a» [kpa] Aktiv udrenert skjærstyrke «s ua» [kpa] 1) 30 0 Drenert 2) Udrenert Udrenert 40 (til 8 m) 3) Udrenert Udrenert 40 kpa+0,50 x p 0 4) 25 til 36 0 Drenert Fig. 4: Oversikt styrkeparametere 8.3 Stivhetsparameter Stivhetsparametere ble vurdert vha. feltdata, data fra ref./11/, /12/ og /11/ samt erfaringsverdier. Forkonsolideringstrykk ble vurdert ut i fra antatt tidligere terreng/erodert havbunn på ca. 190 m.o.h. Lag Modultall «m» [/] Aksial stivhet «M 0» [kpa] Forkons.trykk «P c» [kpa] 1) 20 6000 20 100 2) 15 4000 8000 100 160 3) 17 8000 12000 160 240 4) 100 60000 80000 240 300 Fig. 5: Oversikt setningsparametere 9 Fundamenterings og setningsforhold 9.1 Bygg med P kjeller Kjellerdybder på mer enn ca. 4 til 4,5 m under dagens terreng vil medføre graving/fundamentering i forholdsvis bløt leire, stedvis med vanninnhold over 40 %. Dette kan gi utfordringer ifm. sikring av byggegrop, forsterkning av traubunn etc. og vil bli mer kostbart. Planlagt bygg er av en størrelse som vil kreve pelefundamentering. Et pelefundament må utformes med hovedsakelig spissbærende peler som avsluttes i sandlaget (lag 4), eller med friksjonspeler i leire (lag 5). Det må påregnes grunnforsterkningstiltak som forsterkningslag av stein/grus eller kalksement forsterkning av traubunn for å kunne utføre pelearbeider, jfr. kap. 10.3. 7
Det ble foretatt en vurdering av bæreevne for en rammet P270 betongpel som a) avsluttes i 25 m dybde i sand (lag 4). b) avsluttes i 35 m dybde i leire (lag 5). Beregnet bæreevne ligger på henholdsvis rundt 2800kN og 3200kN. Dette ligger innenfor kapasitet på en betongpel P270. Beregningene ble utført vha. feltdata fra CPTU sondering i borpunkt 4. Det ble derved tatt hensyn til sidefriksjon og spissmotstand i både sand og leiremasser vha. inkrementer på 0,01 m etter metoden fra ref./14/ og /15/. Sonderingsdata fra boringene midt og nord på eiendommen viste en god del høyere motstand i lag 4). Bl.a. kunne CPTU sonderingen i borpunkt 1 ikke drives gjennom dette laget pga. høy lagringstetthet i jordmassene. Dette tyder på høyere bæreevne for evt. pelefundamenter i disse områdene. Konstruksjoner på fundamenter av spissbærende /friksjonspeler vil omtrent være setningsfrie. 9.2 Grunn fundamentering Evt. lettere bebyggelse utenfor P kjeller kan muligens fundamenteres grunt. I så fall bør legges opp til (tilnærmet) kompensert fundamentering som f.eks. kan oppnås vha. masseutskifting/erstatning med lette masser (LECA, skumglass etc.). En annen mulighet er fundamentering på stiv bunnplate, dvs. kombinasjon av plate og stripefundament, se figur under. Det ble gjort en overslagsberegning på setninger for et slikt fundament av større dimensjoner. Med et antatt grunntrykk på 40kPa vil setningene ligge på ca. 4 6 cm. Pga. jevnt fundamenttrykk vil fare for skadelige skjevsetninger være begrenset. Fig. 6: Kombinert bunnplate /stripefundament 10 Stabilitetsforhold 10.1 Områdestabilitet Topografi og helningsforhold på og rundt eiendommen tilsier tilstrekkelig terrengstabilitet. Sikkerhet for områdestabilitet mtp. progressiv bruddutvikling er ivaretatt i og med at det ikke foreligger kvikkleire eller sprøbruddmateriale på og rundt eiendommen. 8
10.2 Lokalstabilitet Byggegrop for P kjeller må sikres. Dette kan gjennomføres enten ved hjelp av vertikale avstivninger som f.eks. spunt eller med graveskråning. På øst og nordsiden vil det mest sannsynlig være behov for vertikal avstivning pga. tilgrensende bebyggelse og veier. Det vil evt. være mulig å sikre gropa med en kombinasjon av spunt og graveskråning. På vest og sørsiden tilsier forholdene at det vil være mest økonomisk å sikre byggegropa med graveskråning. Pga. ustabile jordmasser i øvre lag må det påregnes avtrappete graveskråninger, helning på maks 1:1,5. Mindre utgravinger som f.eks. for VA grøfter kan utføres med graveskråning på ca. 1:1,5. 10.3 Bæreevne Bæreevne av uforsterket traubunn for P kjeller er lav. Det vil derfor være nødvendig å forsterke traubunn med f.eks. lettarmert magerbetong eller pukklag samt duk og evt. geonett etter utgraving. Dette vil muliggjøre anleggsvirksomhet ifm. peleramming. Nødvendig tykkelse for et forsterkningslag av f.eks. knust stein vil ligge på anslagsvis 60 70 cm, noe mindre ved bruk av geonett. Grunnens bæreevne for et fundament på 1,5 m bredde og fundamenteringsdybde på 0,5 m under dagens terrengnivå (gjelder for grunn fundamenterte konstruksjoner utenfor P kjeller) ligger på rundt 150 kpa for et vertikalt belastet fundament. Reduseres fundamentbredden til 0,5 m vil bæreevne ligge på rundt 100 kpa. 11 Seismikk I forbindelse med jordklassifisering fra CPTU feltdata etter Robertson 1990, jfr. ref./17/, ble også sedimentets skjærbølgehastighet vurdert. Vurderingen er basert på empiriske sammenheng etter Robertson 2009, jfr. ref./16/. Skjærbølgehastighet «v s,30» ligger på rundt 100 til 120 m/s, jfr. vedlegg. Grunnen tilordnes derfor seismisk grunntype «S2». Dette må tas høyde for ved fastsettelse av design spektrum for elastisk seismisk analyse av konstruksjoner. Seismisk prosjektering må utføres for byggverk i seismisk klasse II eller høyere ifm. senere tiltaksprosjektering, jfr. ref./18/. 9
12 Konklusjon Det ble ikke funnet kvikkleire eller sprøbruddmateriale på eiendommen. Områdestabilitet er tilfredsstillende i forhold til gjeldende regelverk. Tung bebyggelse kan fundamenteres på spissbærende /friksjonspeler til sandlaget i ca. 20 m dybde. Bæreevne for en rammet betongpel P270 ligger på minst. ca. 3000kN. Pga. setningsømfintlig grunn bør det legges opp til (tilnærmet) kompensert fundamentering for grunn fundamenterte bygg eller kombinert plate /stripefundament. Byggegrop for P kjeller krever sikring. Sign. Marco Wendt 10
13 Referanser /1/ Norsk / Europeisk Standard, NS EN 1997 1:2004+NA:2008: «Geoteknisk prosjektering Del1: Allmenne regler» (2008). /2/ Norsk / Europeisk Standard, NS EN 1990:2002+NA:2008: «Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner» (2008). /3/ Direktoratet for byggkvalitet, Byggteknisk forskrift: TEK 10 (2011). /4/ Direktoratet for byggkvalitet, Byggesaksforskriften: SAK 10 (2010). /5/ NVE, retningslinjer: Flom og skredfare i arealplaner (2011). /6/ NVE, veileder: «Sikkerhet mot kvikkleireskred Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper» (2014). /7/ Statens vegvesen, Veiledning: Håndbok V220 «Geoteknikk i vegbygging» (2010). /8/ K.Karlsrud et. al, Publikasjon: «CPTU correlations for clays» (Osaka, 2005). /9/ Statens vegvesen, Excel spread sheet: «CPTU_v7.1» (2012). /10/ Norsk Geoteknisk Forening (NGF), veileder: Veiledning for utførelse av trykksondering (1982, rev. nr. 3, 2010). /11/ ØRP, geoteknisk rapport nr. 1: «Områderegulering Romsaas Sør Bekkefaret, Ullensaker kommune Geotekniske forhold, beregninger og vurderinger», datert 24.10.2013. /12/ Statens vegvesen, geoteknisk rapport nr. C569 B: «Motorveg (Trondheimsvegen) E6, Jessheim S Jessheim N», datert 27.10.1977. /13/ ØRP, geoteknisk rapport nr. 1: «Jessheim Hage 132/241 Ullensaker, geotekniske undersøkelser og vurderinger», datert 2.9.2015. /14/ Alm & Hamre, publikasjon: «Soil model for pile driveability predictions based on CPT interpretations», 2001. /15/ NGF, Den Norske Pelekomite, veiledning: «Peleveiledningen 2012», 2012. /16/ Dr. P.K. Robertson, publikasjon: «Shear wave velocity from CPT», jan. 2009. /17/ Dr. P.K. Robertson, publikasjon: Soil classification using the cone penetration test, 1990. /18/ NS EN 1998 1:2004+A1:2013+NA:2014, Eurokode 8: «Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger» 11
14 Oversikt over vedlegg og tegninger Tegning V01: Oversikt grunnboring Tegning V02: Grunnundersøkelser borpunkt 1 Tegning V02b: Grunnundersøkelser borpunkt 2, 3 Tegning V02c: Grunnundersøkelser borpunkt 4 Vedlegg 1: Koordinatliste sonderinger Vedlegg 2: Tolkning skjærstyrke fra CPTU data Vedlegg 3: Tolkning setningsparam. fra CPTU data Vedlegg 4: Jordklassifisering og skjærbølgehastighet fra CPTU data Vedlegg 5: Tegnforklaring 12
Koordinater EUREF 89 UTM sone 32 Borpunkt Y X Z 1 6669080.654 619845.463 186.100 2 6669038.497 619835.504 185.656 3 6669000.394 619836.148 185.322 4 6668958.927 619838.144 184.844
Jessheim K11, CPTU borhull 1 Aktiv udrenert skjærstyrke sua (kn/m2) 0,00 25,00 50,00 75,00 100,00 125,00 150,00 0 Tørrskorpeleire, sand, silt; drenert, ϕ=30 o 5 Forvitret leire, Bq ca. 0,8 Dybde (m) 10 Fast NC leire, Bq ca. 0,8 15 Sand, silt, leire 20 sua profil (Bq tolkning) sua=0,5 x p'0 (NC leire) sua profil (NGI, Bq og St avhengig) Design sua Prosjekt: jessheim k11 Sted: Kommune: 132/241 Ullensaker Romerike Grunnboring AS Oppdragsnr.: 039.15w Dato sondering: 29.09.2015 Borfirma: CPTU-/hull nr.: 1 Sonde nr.: 51402 Oppdragsgiver: Tegnet: Marco Wendt Dato: Temperatur: +10 Host Jessehim AS Kontrollert: Bilgagsnr.: Kote: 186 Versjon: Titel: Tolkning aktiv udrenert skjærstyrke Revisjon: 0 Filplassering:
Jessheim K11, CPTU borhull 1 Friksjonsvinkel ϕ ( ) 15,00 20,00 25,00 30,00 35,00 40,00 45,00 0 Tørrskorpeleire, sand, silt; drenert, ϕ=30 o 5 Forvitret leire, Bq ca. 0,8 Dybde z (m) 10 Fast NC leire, Bq ca. 0,8 15 Sand, silt, leire NTH modell, beta =0grader Design phi 20 NTH modell, beta = 15grader NTH modell beta= 30grader Sand (etter Durgunoglu and Mitchell, 1975) Sand (etter Kulhawy and Mayne, 1990) Sand (etter Robertson and Campanella, 1983) Prosjekt: jessheim k11 Sted: 132/241 Kommune: Ullensaker Oppdragsnr.: 039.15w Dato sondering: 29.09.2015 Borfirma: Romerike Grunnboring AS CPTU-/hull nr.: 1 Sonde nr.: 51402 Oppdragsgiver: Host Jessheim AS Tegnet: Marco Wendt Dato: Temperatur: +10 Kontrollert: Bilgagsnr.: Kote: 186 Versjon: Titel: Tolkning friksjonsvinkel Revisjon: 0 Filplassering:
Jessheim K11 CPTU borhull 4 Aktiv udrenert skjærstyrke sua (kn/m2) 0,00 20,00 40,00 60,00 80,00 100,00 120,00 140,00 0 5 Tørrskorpeleire, sand, silt; drenert, ϕ=30 o Forvitret leire, Bq 0,7 til 0,8 10 Siltig leire; Bq 0,7 til 0,8 15 Sandig, siltig leire; sand /siltlag, Bq ca. 0,7 Dybde (m) 20 25 Sand, silt, leire, drenert, Bq 0,0 til 0,6. 30 Sandig, siltig leire; sand / siltlag, Bq 0,6 til 0,9 35 sua profil (Bq tolkning) sua=0,5 x p'0 sua profil (NGI, Bq og St avhengig) 40 Design sua sua spisstrykk (NGI) sua=0,35 x p'0 Prosjekt: jessheim k11 Sted: 132/241 Kommune: Ullensaker Oppdragsnr.: 039.15w Dato sondering: 29.09.2015 Borfirma: Romerike Grunnboring AS CPTU-/hull nr.: 4 Sonde nr.: 51402 Oppdragsgiver: Host Jessheim AS Tegnet: Marco Wendt Dato: Temperatur: +10 Kontrollert: Bilgagsnr.: Kote: 185 Versjon: Titel: Tolkning aktiv udrenert skjærstyrke Revisjon: 0 Filplassering:
Jessheim K11 CPTU borhull 4 Friksjonsvinkel ϕ ( ) 15,00 20,00 25,00 30,00 35,00 40,00 0 Tørrskorpeleire, sand, silt; drenert, ϕ=30 o 5 Forvitret leire, Bq 0,7 til 0,8 10 Siltig leire; Bq 0,7 til 0,8 15 Sandig, siltig leire; sand /siltlag, Bq ca. 0,7 Dybde z (m) 20 25 Sand, silt, leire, leirelag, drenert, Bq 0,0 til 0,6. 30 Sandig, siltig leire; sand / siltlag, Bq 0,6 til 0,9 35 NTH modell, beta = 15grader (fast sand, OC leire og silt) NTH modell beta= 30grader (veldig tett sand, OC sementert leire/silt) NTH modell, beta=0grader (med. silt/leire, høy komr. leire) Tett lagret sand (Durgunoglu and Mitchell, 1975) 40 Sand (Kulhawy and Mayne, 1990) Sand (Robertson and Campanella, 1983) Design friksjonsvinkel Prosjekt: jessheim k11 Sted: 132/241 Kommune: Ullensaker Oppdragsnr.: 039.15w Dato sondering: 29.09.2015 Borfirma: Romerike Grunnboring AS CPTU-/hull nr.: 4 Sonde nr.: 51402 Oppdragsgiver: Host Jessheim AS Tegnet: Marco Wendt Dato: Temperatur: +10 Kontrollert: Bilgagsnr.: Kote: 185 Versjon: Titel: Tolkning friksjonsvinkel Revisjon: 0 Filplassering:
Jessheim K11, CPTU borhull 1 Stivhetsmodulus M 0 [MPa] 0,00 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 30,00 0 5 Dybde z (m) 10 15 50 100 MPa NGI, nederste grense blokkprøver (20 x p'c) NGI, øverste grense bløkkprøver (50 x p'c) Sandven, M=m*qn 20 Prosjekt: jessheim k11 Sted: 132/241 Kommune: Ullensaker Oppdragsnr.: 039.15w Dato sondering: 29.09.2015 Borfirma: Romerike Grunnboring AS CPTU-/hull nr.: 1 Sonde nr.: 51402 Oppdragsgiver: Host Jessheim AS Tegnet: MW Dato: Temperatur: +10 Kontrollert: Bilgagsnr.: Kote: 186 Versjon: Titel: Stivhetsmodulus M Revisjon: 0 Filplassering:
Jessheim K11 CPTU borhull 4 Stivhetsmodulus M 0 [MPa] 0,00 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 30,00 0 5 NGI, nederste grense blokkprøver (20 x p'c) 10 NGI, øverste grense bløkkprøver (50 x p'c) Sandven, M=m*qn 15 Dybde z (m) 20 25 30 35 Prosjekt: jessheim k11 Sted: 132/241 Kommune: Ullensaker Oppdragsnr.: 039.15w Dato sondering: 29.09.2015 Borfirma: Romerike Grunnboring AS CPTU-/hull nr.: 1 Sonde nr.: 51402 Oppdragsgiver: Host Jessheim AS Tegnet: MW Dato: Temperatur: 10 Kontrollert: Bilgagsnr.: Kote 185 Versjon: Titel: Stivhetsmodulus M Revisjon: 0 Filplassering:
Jessheim K11, CPTU borhull 1 1000,00 100,00 4-7m 7-10m 10-13m 13-16m 16-18m Skjærbølgehastighet V S1 = V s (p a /p' 0 ) 0,25 10,00 Robertson (1990)-soil classification chart 1,00 0,10 1,00 10,00 Fr Prosjekt: jessheim k11 Sted: 132/241 Kommune: Ullensaker Oppdragsnr.: 039.15w Dato sondering: 29.09.2015 Borfirma: Romerike Grunnboring AS CPTU-/hull nr.: 1 Sonde nr.: 51402 Oppdragsgiver: Host Jessheim AS Tegnet: Marco Wendt Dato: Temperatur: 10 Kontrollert: Bilgagsnr.: Kote: 185 Versjon: Titel: Jordklassifisering (Robertson) Revisjon: 0 Filplassering:
Jessheim K11 CPTU borhull 4 1000,00 100,00 4-9m 9-14m 14-19m 19-24m 24-29m 29-34m Skjærbølgehastighet V S1 = V s (p a /p' 0 ) 0,25 10,00 Robertson (1990)-soil classification chart 1,00 0,10 1,00 10,00 Fr Prosjekt: jessheim k11 Sted: 132/241 Kommune: Ullensaker Oppdragsnr.: 039.15w Dato sondering: 29.09.2015 Borfirma: Romerike Grunnboring AS CPTU-/hull nr.: 4 Sonde nr.: 51402 Oppdragsgiver: Host Jessheim AS Tegnet: Marco Wendt Dato: Temperatur: 10 Kontrollert: Bilgagsnr.: Kote: 185 Versjon: Titel: Jordklassifisering (Robertson) Revisjon: 0 Filplassering: