kurs Grafisk arbeid
Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 GRAFISK ARBEID... 4 PERSEPSJON OG OPPMERKSOMHET... 4 A1... 4 ENSIDIG OG TOSIDIG ARGUMENTASJON... 4 PYRAMIDE-, KLIMAKS- OG ANTIKLIMAKSOPPBYGGING... 4 RASJONELL, EMOSJONELL OG MORALSK APPELL... 5 TEKST... 5 BILDE... 6 KOMPOSISJON... 6 BRUK AV GRAFISKE PROGRAM I PR ARBEID... 7 KORT OM DE TRE PROGRAMMENE... 7 ARBEIDSFLYT FREM MOT EN TRYKKSAK... 7 TEKSTRESSURSER... 8 BRUK AV ILLUSTRASJONER OG BILDER... 9 Illustrasjoner Vektorgrafikk... 9 Illustrasjoner Punktgrafikk... 9 BILDEOPPLØSNING... 10 SKJERMOPPLØSNING...10 FELLESTREKK I ADOBEPRODUKTENE... 11 Innstillinger... 11 RESSURSER SOM KAN VÆRE TIL HJELP I ARBEIDET... 11 EN INNFØRING I ADOBE ILLUSTRATOR... 12 PROGRAMMETS FUNKSJON... 12 BANER... 12 NYTT DOKUMENT... 13 STØRRELSE PÅ FILEN... 13 IMPORT... 13 Hvordan omformer jeg vektorgrafikk til punktgrafikk?... 13 Importerte tegninger fra andre programmer... 13 RASTRERING ENDRING FRA VEKTORGRAFIKK TIL PUNKTGRAFIKK... 14 To måter å rastrere vektorgrafikk... 14 Slik går du frem for å rastrere vektorgrafikk... 14 Oppløsning... 14 Bakgrunn... 15 Tekstkvalitet... 15 Utjevning... 15 Legg til et rundt objekt... 15 Å ENDRE UTSKRIFTSOPPLØSNING... 15 ANNEN REDIGERING AV BANER... 16
TEGNE FIGURER OG FORMER SELV... 16 PENN... 16 ANDRE TEGNEVERKTØY... 16 TEKST... 17 Hva kan de forskjellige tekstverktøyene utføre?...17 Kombinasjon av tegning og tekst... 17 Tekst som flyttbart og redigerbart objekt... 17 VEKTORISERING AV PUNKTGRAFIKK... 18 Slik gjør du i praksis... 18 FARGER... 19 LAG... 19 EKSPORT... 19 EN INNFØRING I ADOBE PHOTOSHOP... 22 FOTOGRAFERING OG BILDESKAPNING... 22 HVA ER FARGER?... 22 HVA ER ET ELEKTRONISK BILDE?... 23 ÅPNE PROGRAMMET... 24 VI STARTER OPP... 24 MENYENE... 24 PALETTENE... 24 TASTATURSNARVEIER OG SMARTE TIPS... 25 HVORDAN FÅ ET BILDE INN I PHOTOSHOP?... 25 HVORDAN ARBEIDE I PHOTOSHOP?... 25 MULIGHETER I PHOTOSHOP... 25 GENERELLE VALG OG INNSTILLINGER... 26 HISTORIKKPALETTEN OG MELLOMKOPIER AV ET BILDE... 26 VERKTØYENE... 26 REDIGERE ET BILDE... 26 FARGER... 27 Riktig fargevisning på skjermen... 27 Generell fargejustering... 27 Selektiv fargejustering... 27 Visuell fargekorrigering... 28 Andre fargejusteringer... 28 Tips for hudfarger... 28 ANDRE EGENSKAPER I ET BILDE... 28 Kontrast... 28 Tilpasning av lokale innstillinger... 28 Skarphet... 29 Bildestørrelse... 29 ARBEID I FORSKJELLIGE LAG... 30 TEKST OG BILDE... 30 TEGNEVERKTØYENE... 31 BILDETS HURTIGMIKSER... 31 FILTRE... 31
EN INNFØRING I ADOBE INDESIGN... 32 ARBEIDSMILJØET OG PAGEMAKER VS. INDESIGN... 32 NAVIGASJON... 33 Smarte tastekombinasjoner... 33 OPPSTART MED FASTE INNSTILLINGER... 34 File Handling>Recovery Data... 34 Units&Increments>Ruler units... 34 View>Default view og View settings... 35 HVORDAN STARTE ET NYTT DOKUMENT?... 35 Plakat kontra bok... 35 Størrelse... 35 Å legge inn tekst... 36 Å legge inn bilder... 37 Annet om montering og import... 39 Linker til originaldokumenter... 39 Rekkefølge og lag... 40 FLERSIDIGE DOKUMENTER... 41 Opprette malsider... 41 Legge til sider, med eller uten maldesign... 41 FILFORMAT OG EKSPORT... 42 Hva er Package?... 42 PDF... 42 Annen eksport... 42 GRAFISK ARBEID MED TIDSKRIFT... 43 FORBEREDELSER... 43 Dokumentstruktur... 43 Dokumentformat... 44 Grafisk profil... 45 FONTER OG TEKST... 46 Valg av fonter... 46 Fonter og Fargebruk... 47 Plassering av teksten... 47 Grafisk design av tekst... 48 Marger... 49 GRAFISKE ELEMENTER... 49 Farger... 49 Grafiske detaljer... 50 Bokser og fargebakgrunner... 51 BILDER... 51 Tekniske krav... 51 Valg av bilder... 52 Tekst og bilde... 52 SIDEBREKKING... 53 Tidsbruk og organisering... 53 Fremgangsmåte... 54 UTKJØRING OG TRYKKING... 55
Grafisk arbeid En innføring i Grafisk arbeid Persepsjon og oppmerksomhet Persepsjon er som nevnt tidligere den prosessen der du velger ut, organiserer og forklarer stimuli, og omformer dem til et meningsfylt bilde av virkeligheten. Farge-, symbol- og språkbruk oppfattes forskjellig innen forskjellige kulturer og aldersgrupper. Selv på Blindern er det viktig å være seg det bevisst. Vi mottar tusenvis av budskap hver dag, og de fleste av disse registrerer vi ikke. Vår sensitivitet og adapsjonsevne, altså vår evne til å stenge budskap ute, avgjør hvor mange av dem vi registrerer i bevisstheten. Plakatformerne har tre hovedoppgaver: Avgjøre hvilken målgruppe som skal påvirkes Bestemme hvilket budskap som skal påvirke denne målgruppen Utforme budskapet slik at det når fram til målgruppen A1 Vi har allerede vært inne på viktigheten av å definere sin målgruppe og legge budskapet deretter. Med tanke på hvordan man skal overføre budskapet til en plakat, kan vi trekke frem Fred W. Jenssens A1- teknikk. Ta et blankt ark og tegn budskapet i sin enkleste form midt på arket. Skal du profilere foreningen som sosial og utviklende? Tegn inn logoen eller navnet midt på arket, under dette skriver du sosial og utviklende. Skal du ha en ølfestival med 169 sorter øl? Tegn inn en ølflaske, under flaska står det 169 sorter. A1 skal altså representere arrangementet i sin enkleste form, slik at det er umulig å misforstå budskapet. Du kan også ha en liten sjekkliste under for å teste produktet: Er A1 troverdig og forståelig? Lover A1 en fordel for målgruppen? Motiverer og påskynder A1 målgruppen til handling? A1 brukes aktivt videre i prosessen gjennom at du stadig underveis i arbeidet kontrollerer det grafiske budskapet opp mot A1. Når budskapet og A1 er definert kan man begynne å jobbe med utformingen. Et budskap kan presenteres på en rekke måter og vi skal under presentere en rekke måter å jobbe frem et grafisk arbeid. Det er viktig å huske at et budskap og en plakattekst ikke er likelydende. Mens budskapet kan være en interessant og morsom rockekonsert, kan plakatteksten være Kant, Descartes og Hegel kommer ikke. Ensidig og tosidig argumentasjon Ensidig argumentasjon fremhever kun positive sider ved en forening eller et arrangement. Skal denne typen budskap nå frem til målgruppen bør man være sikker på at målgruppen allerede er positivt innstilt til avsender eller produktet. Tradisjonell brusreklame er et eksempel på ensidig argumentasjon. Tosidig argumentasjon fremhever derimot både negative og positive forestillinger ved en forening eller et arrangement og er følgelig en bedre løsning dersom målgruppen er litt negativt innstilt i utgangspunktet. Dette fordi tosidig argumentasjon gir målgruppen aksept for sine betenkeligheter og dermed skaper større troverdighet. Sprite-reklamen obey your thirst er et eksempel på denne typen argumentasjon. Pyramide-, klimaks- og antiklimaksoppbygging En plakat har ofte en rekke med argumenter. Rekkefølgen på disse er ofte avgjørende på hvordan plakaten oppfattes.
Tre måter å presentere en rekke med argumenter: Pyramideoppbygging: De beste argumentene plasseres midt i argumentasjonsrekken. Generelt den minst effektive teknikken. Klimaksoppbygging: Her starter man med det antatt svakeste argumentet og avslutter med det sterkeste. Denne fungerer best dersom målgruppen kan sies å allerede ha en viss interesse for produktet. Antiklimaksoppbygging: Her starter man selvsagt med det sterkeste argumentet og avslutter med det svakeste, omtrent som i en artikkel eller pressemelding. Denne fungerer best dersom målgruppen ikke kjenner til eller ikke er interessert i produktet. Rasjonell, emosjonell og moralsk appell En plakat vil alltid appellere til målgruppen med det ønske om at de foretar en eller annen form for handling. Vanligvis snakker vi om tre ulike appeller. Når man skal lage en plakat eller annet reklamematerial kan det være lurt å være oppmerksom på skillet mellom disse tre appellene: Rasjonell appell: Denne typen appellerer til folks fornuft og logiske sans og brukes oftest innen rent informative plakater. Emosjonell appell: Den emosjonelle appellen spiller på målgruppens følelser. Man kan spille på glede, sorg, frykt, humor, skam, kjærlighet eller sex. Denne formen er veldig vanlig ved markedsføringen av statusprodukter som mote, leskedrikk, mobiltelefoner o.l. Semesterstartsfester spiller ofte på glede og sex, selv om det kanskje ikke alltid er like heldig. Moralsk appell: Dette er egentlig en form for emosjonell appell og spiller på målgruppens rettferdighetssans og samvittighet. Moralsk appell er en ganske direkte og ofte brutal måte å kommunisere på og blir som oftest brukt i sammenheng med reklame for ideelle formål. Tekst Når teksten skal skrives er det også viktig å kontrollere denne opp mot A1. Budskapet kan sjelden stå alene slik den figurerer på ditt A1 ark. Å dramatisere et budskap vil si å gi liv til det. Denne dramatiseringen kan deles inn i tre faser: 1. Identifisere problemet - Fastsett hvilket problem plakaten skal anvise løsningen på. 2. Dramatisere budskapet - Gi dette budskapet en form og et innhold som gir stoppeffekt og interesse, gjerne gjennom en brainstorming. Jo flere ideer jo bedre. 3. Velge idé - Velg den idé som på best mulig måte kommuniserer budskapet like enkelt som A1. Det kan være lurt å late som om man lager en ren annonse når man lager plakater, fordi de har bortimot samme format og funksjon. Teksten i en annonse eller på en plakat preges ofte av én punchline eller en eller annen form for overskrift. Det er ofte denne som skal treffe målgruppen og fange dens oppmerksomhet. Her har vi satt opp ti relevante måter å bruke en slik overskrift på en foreningsplakat: 1. Begynn overskriften med Hvordan Hvordan mestre eksamen 2. Begynn overskriften med Denne eller Dette Dette magasinet holder det det lover 3. Nevn målgruppen i overskriften. For deg som likte Johnny Cash 4. Begynn med Nå kan du eller Nå får du. Nå får du to konserter mer i uka på kjelleren! 5. Tilby gode råd eller ny informasjon i overskriften Spar penger på pensumbøkene 6. Still spørsmål i overskriften Hvorfor ikke prøve en S.F.G.J.U.T.F på fredag? 7. Bruk en kombinasjon av spørsmål og svar i overskriften Har man bare toast å spise i BokCaféen? Eh... ja. Men mye god drikke
8. Lag en overskrift som bestå av ett ord. Kevlarvaffel! 9. Appeller til følelser Alt overskudd går til kreftsaken 10. Bruk brukeruttaleser som overskrift Jeg angrer skikkelig på at jeg spiste toast i BokCaféen, men de hadde jammen mye god drikke! Bilde Bildet skal kommunisere i tråd med A1 arket ditt. Det viktigste er at bildet har en hensikt og en funksjon på plakaten. Hvis ikke dette er tilfelle, vil bildet stå i veien for budskapet og ødelegge plakaten. Bildet skal dra leseren inn i plakatteksten, men skal helst være så bra at det kunne stått for seg selv. Komposisjon Komposisjonen er siste ledd i plakatutformingen og kan i plakatsammenheng defineres som samling av flere elementer med forskjellig størrelse og form til et dynamisk og harmonisk hele. Denne komposisjonen må gi mening, ha en helhet, formen må være levende og elementene må ha en sammenheng. De sju grunnprinsippene i enhver komposisjon: Balanse Det skal være en visuell balanse mellom elementene Kontrast Det skal være kontrast mellom elementene Bevegelse Øyet skal bevege seg mellom elementene Proporsjon Elementene skal være av forskjellig størrelse og form Rytme Bevegelsen mellom elementene skal være rytmisk Harmoni/dynamikk Elementene skal enten være i harmoni eller dynamiske Sammenheng/helhet Elementene skal høre sammen Det er viktig å være bevisst det faktum at ved fravær av en av disse prinsippene, vil mottakeren mest sannsynlig ha vanskelig for å motta og forstå budskapet. For å si det på en annen måte, ved riktig bruk av de syv grunnprinsippene sikrer man at mottakeren forstår og på en eller annen måte stiller seg bak budskapet. Det er en lang prosess å lære seg dette verktøyet godt og klisjeen om at øvelse gjør mester holder så visst vann her. I det grafiske arbeidet er det viktig at man sørger for å få tilbakemeldinger på det man gjør, både fra kollegaer og målgruppen. Grunnprinsippene er i og for seg selvforklarende, men å bruke de riktig er en kunst som krever prøving og feiling. Jobb lenge med enkle ark og tre tusjer før du begynner på data, og ikke la deg binde av komposisjonen for tidlig i prosessen. En gylden hovedregel sier: Tekst skal være så lett å lese som overhode mulig, bildene skal være så store som overhode mulig. Dette er selvfølgelig ikke alltid praktisert, men tanken er at ethvert unntak skal begrunnes.
Bruk av grafiske program i PR arbeid Vi skal i dette kursheftet gå raskt gjennom ett sett med programmer som kan hjelpe oss i prosessen fra idé til ferdig trykksak, pdf-dokument eller nettside. Programmene er kun eksempler fra et vell av mulige programmer som er valgt ut på grunn av sin brukervennlighet og gode kvalitet. Med publiseringsprogramvare menes i dette kurset programvare som behandler innhold (tekst, figurer og bilder) og klargjør dette for enten trykksaker eller elektronisk publisering (f.eks. html eller pdf). Trykksaker inneholder ofte nettopp bilder og figurer i tillegg til teksten. Vi skal derfor se på både de programmene som redigerer og klargjør bilder før de kobles sammen med teksten i et program som er dedikert til denne oppgaven. For å forenkle publiseringsarbeidet kan det være smart å holde seg til programmer som kan behandle og utveksle de samme filene. På den måten kan innholdet flyttes "sømløst" mellom de forskjellige applikasjonene. I SiO-Læringsmiljøs kurs i PR og markedsføring har vi valgt å gå gjennom bruken av de tre Adobe-programmene Illustrator, Photoshop og InDesign. Før vi begynner med innføringen i de tre programmene er det greit å gi en oversikt over arbeidsflyten frem mot en trykksak og en innføring i de ulike elementene som inngår her. Kort om de tre programmene Illustrator er et illustrasjonsprogram. Styrken til dette programmet er blant annet: det lager vektorgrafikk som er skalerbar i størrelse det kan lese en lang rekke filer selv om de er laget i andre programmer det har en lang rekke nyttige og avanserte funksjoner for å få det endelige produktet så godt som mulig Photoshop er industristandarden innen bildebehandling. Programmet kan utføre det meste innen retusjering, fargekorrigering, bildemontasje og klargjøring for web og/eller trykksaker. InDesign er programmet som kobler sammen tekst og illustrasjoner til et ferdig produkt, direkte til trykkeri eller via pdf. Filene kalles t.o.m. "trykksaker" i dette programmet. Du kan lage alt mellom en plakat på 6x6 meter til en bok på 10 000 sider, eksportere resultatet til trykk, pdf eller XML Arbeidsflyt frem mot en trykksak Illustrator lager og redigerer vektorgrafikk Photoshop lager og redigerer punktgrafikk InDesign setter sammen forskjellige elementer til det ferdige produktet, og lager filer som trykkeriet, skriveren eller skjermen kan utnytte La oss først se på overgangen fra idé til dokument. De aller fleste har evnen til å danne oss bilder inni hodet av noe, selv om idéen ikke eksisterer fysisk ennå. Vi får en ide som vi gjerne skulle omsette i praksis. Når denne idéen skal realiseres er det, som med så mye annet håndverk, helt avgjørende å velge korrekt verktøy underveis i arbeidet. Innen publisering av trykksaker og/eller nettsider er det avgjørende å lære seg grunnleggende kunnskaper om tekst, illustrasjoner og bilder. På den måten kan du komme riktigere enklere frem til målet. Elementer i en elektronisk trykksak:
Grunnelementer (ant. sider, dokumentets høyde og bredde, dobbeltsidighet osv) Tekst fonter og tegn Vektorgrafikk skalerbare objekter, bestemt av matematiske formler Punktgrafikk bilder (foto) med en oppløsning, bestemt av antall punkter pr lengdeenhet Tekstressurser Tekst kan hentes fra en rekke kilder i arbeide med InDesign. Benytt enkle teksteditorer, e-post eller en annen editor som ikke legger på stiler og layout. Utseendet tilordnes i InDesign etter at objektene er på plass. All tekst må ha et utseende for å kunne forstås av en leser Vi skal se mer på hvordan du får tekst til å oppføre seg slik du ønsker i kapittelet hvor vi tar for oss InDesign. Vi nøyer oss her med å lære følgende grunnleggende kunnskaper om fonter og tekst. Fonter og skriftstiler: Hvis bokstavene er utviklet med visse likhetstrekk, f.eks. stilistiske trekk, størrelse og bredde, snakker vi om en font. Grupper av fonter med mange likhetstrekk kalles fontfamilier. Legg også merke til at en del overordnede likhetstrekk over dette igjen, ofte blir kalt skriftstil (romansk, gotisk osv). Noen fonter er blitt standarder. De oppleves av mange som "gratis", siden grunnleggende tekstbehandlingsprogrammer alltid har disse innstallert. Disse og andre fonter må likevel kjøpes på det kommersielle markedet, på linje med annen software. Du kan se eksempler på mange forskjellige fonter; "Prøv ut fonten før du kjøper den!" - hos www.luth.no En viktig utvikling på font-fronten skjedde når man fant ut at det ble et behov for å kunne utnytte fonten på en mer fleksibel måte. FAKTA - Bitmap fonter I dataalderens barndom opererte man med bitmap-fonter. I disse fontene hadde hver bokstav en gitt mengde punkter til rådighet, som du enten slår av eller på slik at de påslåtte punktene danner bokstaven som du vil skrive. Dette systemet var tilpasset utskrift på skjerm, og ikke på papir. Det blir lite hensiktsmessig når du, med denne løsningen, må lage en bitmaptegning/grafisk fil for hver størrelse, kursiverte og understrekede variant av fonten. Du måtte også lage enda en ny fil hvis du ville ha understreket og kursivert samtidig. FAKTA - PostScript fonter En PostScript er en løsning som beskriver tegnene i fonten som kurver og linjer, og ikke som punktmønstre. Når programmet kjøres i en laserskriver forteller det skriveren formen på bokstaver, tall og tegn som skal skrives ut og overlater til skriveren (les: rastrereren på skriveren) å bestemme hvordan utskriften skal skje. Det betyr at skriveren kan skrive ut fonten like pent i alle størrelser og at utskriften skjer med skriverens oppløsning. På denne måten er altså PostScript-fonten uavhengig av utskriftsutstyret. En god illustrasjon på dette er Linotron 100 og Linotype 300 som Linotype lanserte som PostScript-fotosettere kort tid etter Apples Laserwriter. De bruker samme PostScript-fonten til å skrive ut fotosats med langt høyere oppløsning enn tilfellet var med utskriften på laserskriveren.
FAKTA - Truetype fonter I en lang periode satt Adobe med bukten og begge endene på font- og skrivermarkedet. De eide både PostScriptog Type 1-fontteknologien. Det tok de seg betalt når andre skulle bruke teknologien. Fontene kostet mye og var ikke noe hverdagskjøp. I et forsøk på å bryte Adobes tilnærmede monopol gikk Apple og Microsoft sammen om å lage TrueType og TrueImage. TrueImage ble det aldri noe av, men TrueType som fontformat er kommet for å bli. TrueType-fontene er skalerbare fonter som brukes på både skriver og skjerm. Funksjonelt sett er TrueType-fonten en slags kombinasjon av skjermfont og PostScript-font i en og samme fontfil. Fontfilen inneholder med andre ord både fontbeskrivelsen og rastrereren, noe som gjør at disse fontfilene vanligvis er omtrent dobbelt så store som PostScipt-fontfilene. Apple leverer en rekke TrueType-fonter sammen med systemprogramvaren, på samme måte følger en rekke TrueType-fonter med Windows og andre programmer (blant annet Office-pakka) fra Microsoft. I tillegg lages det en god del TrueType-fonter av tredjeparts leverandører. Siden det er billig og enkelt å lage TrueType-fonter, er det kommet en rekke slike fonter på markedet. Introduksjonen av TrueType skapte problemer for brukeren fordi det var umulig å skrive disse fontene ut på en PostScript-skriver, man måtte ha en TrueType-skriver for å skrive de ut. Etter hvert som stridighetene på markedet la seg og samarbeidsklimaet ble bedre, er dette problemet i dag løst på en måte som sjelden skaper problemer for brukerne. Bruk av illustrasjoner og bilder Illustrasjoner Vektorgrafikk Når du skal fremstille figurer som skal ha en variert bruksmåte (f.eks. en logo) er det viktig at filen du skal benytte er fleksibel. Derfor opererer et godt tegneprogram med det som vi kaller vektorgrafikk. Formen på det du ser på skjermen (og fargene, for den saks skyld) er bestemt av matematiske formler. Et sykkeldekk i et vektorisert bilde består for eksempel av en matematisk definert sirkel som er tegnet med en bestemt radius, plassert på et gitt sted og fylt med en gitt farge. Du kan flytte, endre størrelse eller endre farge på dekket uten at kvaliteten på grafikken går tapt. Vektorgrafikk er uavhengig av oppløsning, det vil si at den kan skaleres til en hvilken som helst størrelse og skrives ut på en hvilken som helst utskriftsenhet, uten at det går ut over detaljrikdommen eller klarheten. Derfor er vektorgrafikk best for tekst (særlig i liten størrelse) og kraftig grafikk som trenger rene, klare linjer (for eksempel logoer) for skalering i mange størrelser. UiOs logo består blant annet av en sirkel. Inne i filen (på gif-formatet) ligger det en beskrivelse av at det skal være en sirkel i logoen, med en viss størrelse og en gitt plassering. Men hvis den skal forminskes under bruk et annet sted er det bare tallene som beskriver sirkelen som forandres. På den måten kan samme figur brukes på en fyrstikkeske eller plakat som skal dekke hele mattebygget. Programmet som skal tegne opp sirkelen følger bare den matematiske formelen. Se videre informasjon om vektorgrafikk i kapittelet om Illustrator Illustrasjoner Punktgrafikk Et digitalt bilde består av punkter (picture cells/pixcels/piksler) som ligger ved siden av hverandre. Ingen av punktene har noen direkte tilknytning til punktet som ligger ved siden av. Hvert punkt har sin utstrekning (NB: alltid firkantet) og farge. Har du mange slike punkter blir oppløsningen god og du kan gjenskape detaljer på en detaljert måte. Du har med andre ord et høyoppløselig bilde. Hvis du derimot har få piksler vil bildet ikke kunne benyttes til mange forskjellige bruksområder, men til gjengjeld er det lett for datamaskinen å behandle (det tar kortere
tid), så det kan inngår i raske løsninger (f.eks. nettsider). Vi kommer tilbake til dette i kapittelet om Photoshop. Bildeoppløsning Antall bildepunkter som vises per enhet utskrevet lengde i et bilde, måles vanligvis i punkter per tomme (ppt). Et bilde med høy oppløsning inneholder flere, og dermed mindre, bildepunkter enn et bilde med de samme dimensjonene, men med lavere oppløsning. For eksempel vil et bilde på 1 x 1 tomme med en oppløsning på 72 ppt inneholde til sammen 5 184 bildepunkter (72 i bredden x 72 i høyden = 5 184). Det samme bildet på 1 x 1 tomme med en oppløsning på 300 ppt vil inneholde til sammen 90 000 punkter. Fordi det brukes flere punkter per områdeenhet, vil bilder med høy oppløsning vanligvis kunne gjengi flere detaljer og mer avanserte fargeoverganger i utskrift enn bilder med lavere oppløsning. Imidlertid vil du vanligvis ikke få noen særlig økning i bildekvaliteten ved å øke oppløsningen til et bilde som er skannet eller opprettet ved en lavere oppløsning, ettersom den opprinnelige bildepunktinformasjonen da bare vil spres over et større antall bildepunkter. Når du skal bestemme hvilken bildeoppløsning du vil bruke, må du ta i betraktning hvilket distribusjonsmedium du skal bruke for bildet. Hvis du lager et bilde som skal vises elektronisk, trenger bildeoppløsningen bare stemme overens med vanlig skjermoppløsning (72 eller 96 ppt). Hvis du bruker for lav oppløsning for et bilde til utskrift, vil det imidlertid resultere i groing, det vil si utskrift med store, grove bildepunkter. Hvis du bruker for høy oppløsning (bildepunkter som er mindre enn det skjermen eller skriveren kan gjengi), vil filen bli større og utskriften gå saktere. Skjermoppløsning Ettersom bildet på en dataskjerm består av et nett av bildepunkt, vises både vektor- og punktgrafikk i bildepunkt på skjermen. Skrivere og skjermer viser grafikk som grupper av bildepunkter. En vanlig 21- tommers skjerm viser 1 152 bildepunkter vannrett og 870 loddrett. Et bilde med bildepunktdimensjonene 1 152 ganger 870 ville fylle hele denne skjermen. Antall bildepunkter eller punkt som vises per lengdeenhet på skjermen, måles vanligvis i punkt per tomme (ppt). Skjermoppløsningen avhenger av størrelsen på skjermen samt innstillingen for bildepunkter. Oppløsningen på en PC- eller Mac OS-skjerm er fra 60 til 133 ppt. Når man forstår hva skjermoppløsning innebærer, er det lettere å forstå hvorfor et bilde på skjermen har en annen størrelse enn på utskriften.
Fellestrekk i Adobeproduktene Både Illustrator, Photoshop og InDesign har tre områder hvor brukeren kan få tilgang til funksjoner og innstillinger: 1. menyer 2. verktøylinjer 3. paletter Menyene inneholder alle funksjoner som finnes i programmet, men for at noen av de oftest brukte funksjoner skal ligge litt mer tilgjengelig for de som bruker mus i arbeidet er det opprettet verktøylinjer. Verktøylinjer er kun snarveier til funksjoner og innstillinger som likevel finnes tilgengelig andre steder i programmet. Bruken av paletter er noe som har kommet mer på banen ettersom kompleksiteten i programmene øker. En palett er en måte å samle informasjon og funksjoner på et lite, flyttbart og informativt område på skjermen. Innstillinger Programmer i Adobe-familien kan ta vare på dine egen innstillinger i programmet. Dette er innstillinger som du vil ta vare på til neste gang du åpner programmet. For at disse innstillingene skal gjelde programmet og ikke det dokumentet som du til enhver tid har fremme, må du gjøre innstillingene FØR du åpner noe dokument. Du finner innstillingene under rediger-menyen. Ressurser som kan være til hjelp i arbeidet Husk også at bruksanvisninger og hjelpefiler til disse programmene ligger tilgjengelig på PDF-format i den samme mappen som programmet installeres fra på P:\ (kommer automatisk opp når du logger deg på en UiO-maskin (\\serimne\winprog)) Nettsider med egne ekspertsentre hvor du kan finne filer til nedlastning, maler og spesialtips/triks: www.adobe.com http://www.adobe.com/support/
En innføring i Adobe Illustrator En innføring i Grafisk arbeid I dette kapittelet skal vi gå gjennom det som man bør kunne for at Illustrator skal kunne inngå som et naturlig verktøy på veien fra idé til ferdig produkt enten det gjelder trykksak eller digital publisering. Ifølge Adobes egne ord: "Adobe Illustrator har alt du trenger for å lage grafikk med profesjonell kvalitet for WWW, trykk, lommedatamaskiner, trådløse enheter - og alle andre steder." I denne korte programgjennomgangen er det benyttet norsk versjon CS2. Kontakt programvare@usit.uio.no for spørsmål vedrørende kjøp av lisenser. Programmets funksjon I en arbeidsprosess der tekst og illustrasjoner skal monteres sammen til en trykksak eller et pdf-dokument, har Illustrator sin posisjon som leverandør av vektorgrafikk. Det betyr at programmet kan lage illustrasjoner som skal tåle å bli forstørret eller forminsket uten å miste kvalitet/skarphet. Illustrator er et kraftig tegneverktøy som beholder den vektoriserte informasjonen i figurene. Tegneprogrammer som for eksempel Adobe Illustrator oppretter vektorgrafikk, som består av linjer og kurver som defineres ved hjelp av matematiske objekter som kalles vektorer. Vektorer beskriver grafikk i henhold til dens geometriske egenskaper. Et sykkeldekk i et vektorisert bilde består for eksempel av en matematisk definert sirkel som er tegnet med en bestemt radius, plassert på et gitt sted og fylt med en gitt farge. Du kan flytte, endre størrelse eller endre farge på dekket uten at kvaliteten på grafikken går tapt. Vektorgrafikk er uavhengig av oppløsning. Det vil si at den kan skaleres til en hvilken som helst størrelse og skrives ut på en hvilken som helst utskriftsenhet uten at det går ut over detaljrikdommen eller klarheten. Derfor er vektorgrafikk best for tekst (særlig i liten størrelse) og kraftig grafikk som trenger rene, klare linjer (for eksempel logoer) for skalering i mange størrelser. Bildet på en dataskjerm består av et nett av bildepunkt, dermed vises både vektor- og punktgrafikk i bildepunkt på skjermen. I Illustrator kan grafikktypen ha stor innvirkning på arbeidsflyten. Enkelte filformater støtter for eksempel bare punktgrafikk, og andre støtter bare vektorgrafikk. Grafikktypen er spesielt viktig når du importerer eller eksporterer grafikk til og fra Illustrator. Koblede punktgrafikkbilder kan ikke redigeres i Illustrator. Grafikkformatet påvirker også hvordan kommandoer og filtre kan brukes på bildene. Enkelte filtre i Illustrator vil bare virke på punktgrafikkbilder. Baner Som tidligere beskrevet er styrken til vektorisert grafikk at formen på objektet er matematisk bestemt i stedet for at den foreligger som fastlåst punktgrafikk. Illustrator holder orden på denne vektoriserte grafikken ved hjelp av baner. En bane er en strek som er bestemt av matematiske formler. Den er ofte delt opp i kortere sektorer der det finnes nye matematiske formler for hver sektor.
Hvis illustrasjonen er en sirkel kan den beskrives med få data. Hvis tegningen inneholder kompliserte og svært varierte streker må Illustrator dele opp figuren i kortere sektorer som lar seg beskrive matematisk. En fordel for brukeren er at start og slutt på hver sektor blir gjort om til et håndtak som kan redigeres. Nytt dokument Du ber om et nytt dokument ved å velge Fil>Nytt dokument Størrelse på filen Du kan i dialogruten som dukker opp bestemme størrelsen på dokumentet ditt. Legg merke til at du her ikke trenger å tenke på hvor stor (i centimeter) figuren skal bli i den ferdige trykksaken. Vektorisert grafikk kan skaleres trinnløst. Det er først når illustrasjonen skal inngå sammen med punktgrafikk, eksporteres inn i filer som allerede har en bestemt oppløsning eller sendes til en printer at du trenger å sette ønskede størrelsesegenskaper Import Når du limer inn fotografier i ditt Illustrator-dokument vil de importerte bildenes utstrekning dekke det antall cm som tilsvarer informasjonen om dokumentstørrelse som tilsvarer det du fylte ut i dialogruten for nytt dokument (se figur over). Hvordan omformer jeg vektorgrafikk til punktgrafikk? Når du arbeider på kombinasjonen av vektorgrafikk og punktgrafikk har du mulighet til å smelte disse to sammen til et ferdig produkt. Ett eksempel kan være at du vil montere sammen en logo med et underliggende bilde. Det gjøres ved å omforme vektorgrafikken til punktgrafikk, slik at du kan lagre produktet som et enkelt bilde, der vektorgrafikken inngår som en del av bildet. For deg som mottar mye forskjellig grafikk fra ulike oppdrags- og bidragsytere er det viktig å kjenne til hvilke andre bildeformater du kan importere inn i Illustrator. Importerte tegninger fra andre programmer Det er enkelt å importere tegninger fra andre programmer, for eksempel Adobe Photoshop, til Adobe Illustrator ved hjelp av ulike kommandoer i Adobe Illustrator. Du kan importere mange vanlige grafikkfilformater i Illustrator, blant annet EPS, CorelDRAW, FreeHand, GIF, JPEG, PICT, TIFF, SVG, DXF, Adobe PDF og PostScript Level 1. I tillegg til disse vanlige grafikkfilformatene, kan Illustrator bruke tegninger i alle filformater som støttes av et plugin-filter med Adobe Photoshop-kompatibelt filformat, blant annet Kodak Photo CD, PNG og TGA FAKTA Liste over ulike grafikkformater AI Åpnes Åpner alle filer med Illustrator-format PICT Åpne, Sett inn Innsatte filer kan kobles eller bygges inn CGM Adobe PDF Åpne, Sett inn Åpne, Sett inn Støtter CGM versjon 1, 2 og 3. Angi hvilken side i filen du vil bruke. Innsatte filer bygges inn. Innsatte filer kan kobles eller bygges inn EPS Åpne, Sett inn Innsatte filer kan kobles eller bygges inn DXF/DWG Åpne, Sett inn Støtter DXF versjon 13, 14 og 2000. Innsatte filer bygges inn
CorelDRAW Åpne, Sett inn Støtter CorelDRAW, versjon 5.0, 6.0, 7.0, 8.0, 9.0 og 10.0 av Windows, og versjon 5.0, 6.0, 7.0 og 8.0 av Mac OS. Innsatte filer bygges inn Photoshop Åpne, Sett inn Støtter Photoshop 2.5 og senere. Importerte filer kan kobles eller bygges inn. Dra og slipp tegningene direkte fra Photoshop. SVG/SVGZ Åpne, Sett inn Rasterformat som støttes av Photoshop-kompatible filtre Åpne, Sett inn Støtter følgende formater: Amiga IFF, BMP, Filmstrip, GIF 89a, Kodak Photo CD, JPEG, PCX, Pixar, PNG, TIFF og TGA WMF/EMF Åpne, Sett inn Innsatte filer bygges inn. Dra og slipp tegninger direkte fra Microsoft Office En innføring i Grafisk arbeid Tekstformater Åpne, Sett inn Støtter følgende formater: ren tekst, MS RTF, MS Word 97, 98 og 2000. Vertikal japansk tekst i RTF- og Word-filer importeres som horisontal tekst. Importerte filer bygges inn. FreeHand Åpne, Sett inn Støtter FreeHand, versjon 4.0, 5.0, 5.5, 7.0, 8.0 og 9.0. Innsatte filer bygges inn Illustrator har ikke støtte for alle typer SVG-data. Det kan derfor hende at enkelte data endres under import. Primitive tegninger slås for eksempel sammen til baner, transformeringer endres til transformerte baner, og baner med flere attributter konverteres til flere objekter. Rastrering Endring fra vektorgrafikk til punktgrafikk Prosessen med å endre vektorgrafikk til et punktdefinert bilde kalles rastrering. Under rastreringen konverterer Illustrator grafikkens baner til bildepunkter. Rastreringsalternativene du angir, bestemmer størrelsen og andre egenskaper for bildepunktene som lages. To måter å rastrere vektorgrafikk 1. Kommandoen Objekt > Rastrer konverterer permanent grafikk til et punktdefinert bilde ved hjelp av de angitte rastreringsinnstillingene. Når du har brukt kommandoen Objekt > Rastrer, kan du ikke endre rastreringsinnstillingene for bildet. 2. Kommandoen Effekt > Rastrer endrer bare utseendet til grafikken uten å endre grafikkens underliggende struktur. Du kan endre rastreringsinnstillingene til det punktdefinerte bildet eller gjenopprette vektorgrafikken når som helst. Når grafikken er konvertert med en av metodene, kan du bruke plugin-filtre, for eksempel de som er laget for Adobe Photoshop, på bildet på samme måte som med innsatte bilder. Du kan imidlertid ikke bruke verktøy eller kommandoer som er basert på vektorinformasjon (for eksempel tekstverktøy og Pathfinderkommandoer) til å endre det punktdefinerte bildet. Slik går du frem for å rastrere vektorgrafikk Gjør ett av følgende: Merk ett eller flere objekter som du vil rastrere, og velg Objekt > Rastrer. Merk ett eller flere objekter som du vil rastrere, eller angi et element som mål, på lagpaletten. 1 Velg deretter Effekt > Rastrer. Fargemodell - Angi følgende rastreringsalternativer, og velg OK Bestemmer hvilken fargemodell som skal brukes under rastreringen. Du kan lage et fargebilde med RGB eller CMYK (avhengig av fargemodusen i dokumentet), et gråtonebilde eller et 1-bits bilde 2 Oppløsning Bestemmer antall punkter per tomme (ppt) i det rastrerte bildet. Merk Bruk rastereffektoppløsning for dokument for å bruke globale oppløsningsinnstillinger. 3 1 Se Endre utseendet til tegninger ved hjelp av lagpaletten 2 1-bits bilde kan være svart/hvitt eller svart og gjennomsiktig, avhengig av bakgrunnen som er valgt 3 Se Angi innstillinger for rastereffekter
Bakgrunn Bestemmer hvordan gjennomsiktige områder i vektorgrafikken konverteres til bildepunkter. Velg Hvit for å fylle gjennomsiktige områder med hvite bildepunkter Velg Gjennomsiktig for å gjøre bakgrunnen gjennomsiktig. Hvis du velger Gjennomsiktig, oppretter du en alfakanal (for alle bilder unntatt 1-bits bilder). Alfakanalen beholdes hvis tegningen eksporteres til Photoshop 4 Tekstkvalitet Bestemmer metoden som brukes for å rastrere tekst. Velg Strømlinje hvis du vil at den rastrerte teksten skal være slank og fin. Velg Kontur hvis du vil at den rastrerte teksten skal være litt kraftigere. Utjevning Bestemmer hvilken type utjevning som brukes under rastreringen. Utjevning reduserer forekomsten av ujevne kanter i det rastrerte bildet. Velg Ingen for ikke å bruke utjevning og beholde de harde kantene i strektegninger når de rastreres. Velg Optimaliserte tegninger for å bruke utjevning som passer best til tegninger uten tekst. Velg Optimalisert tekst for å bruke utjevning som passer best til tekst. Legg til et rundt objekt Legger til det angitte antallet bildepunkter rundt det rastrerte bildet. Hva så med baner og oppløsning når man skal skrive ut? Kurver i en tegning defineres av PostScript-tolken 5 som små linjesegmenter, og jo mindre disse linjesegmentene er, jo mer presis blir kurven. Men når kurven bygges opp av små linjesegmenter, øker også det totale antallet linjesegmenter og dermed kompleksiteten for kurven. Hvis kurven er for kompleks til at PostScript-tolken kan rastrere den, kan det oppstå en PostScript-feil, og kurven skrives ikke ut. Utskriftsoppløsningen bestemmer kurveforenklingen: Lavere utskriftsoppløsning gir større kurveforenkling og dermed lengre og færre linjesegmenter. Dette resulterer i en mindre presis kurve, men forbedrer utskriftsytelsen. Utskrifter fra Adobe Illustrator skjer raskest og best med en standardinnstilling for utskriftsoppløsning på 800 punkter per tomme (ppt). I enkelte tilfeller vil du imidlertid ønske å senke utskriftsoppløsningen: Hvis du for eksempel tegner en svært lang kurvet bane som ikke lar seg skrives ut på grunn av en grensekontrollfeil Hvis utskriften er langsom eller hvis objekter ikke skrives ut i en passende oppløsning. Du kan unngå eller rette opp grensekontrollfeil ved å dele opp lange baner 6 eller du kan angi en lavere verdi for dokumentets utskriftsoppløsning. Å endre utskriftsoppløsning Velg Fil > Dokumentoppsett (Windows) eller Dokumentformat (Mac OS) Velg Utskrift og eksport på hurtigmenyen øverst i dialogboksen Skriv inn en verdi i tekstboksen Utskriftsoppløsning for objektet Anbefalte verdier er mellom 100 ppt og 300 ppt for utskrift ved 300 ppt og mellom 800 og 2 400 ppt for utskrift ved 2 400 ppt. Grensene er 100 og 9 600 ppt. Velg OK. 4 Se mer informasjon om dette i Photoshops egne hjelpesider 5 Programsnutten som oversetter banens matematiske informasjon til et dokument som kan skrives ut på en arkflate 6 Dette er nærmere beskrevet i hjelp under "Dele opp baner når du skriver ut store, komplekse former"
Annen redigering av baner Til flytting av hele objekter benyttes pekeverktøyet En innføring i Grafisk arbeid Når du derimot skal justere enkeltpunkter i de tegnede objektet benyttes segmentmarkøren Tegne figurer og former selv Illustrator har et vell av tegneverktøy og tegnefunksjoner. Det tar tid å sette seg inn i alle mulighetene, og det anbefales sterkt å sette seg ned med bruksanvisningen for å få ideer til hvordan hvert enkelt verktøy kan hjelpe deg til nettopp det du trenger. Finn navnet på verktøyet og søk etter det i hjelpefilen som du finner ved å trykke F1 når du har Illustrator fremme. Vi skal se på et par grunnleggende eksempler på tegneverktøy Penn Med pennen kan du utføre teknisk tegning ved hjelp av Bessier-kurver på skjermen. Dette er spesielt viktig når du skal tegne figurer som skal være jevne i formen. Slik tegning er vanskelig med tegnebrett og bortimot umulig ved hjelp av musa. Derfor har penneverktøyet ekstrafunksjoner innebygd som hjelper deg å lage jevne streker mellom forskjellige punkter. I starten kan det virke litt vanskelig å kontrollere hvor streker havner på din tegning. Den som tegner mye og lærer verktøyet å kjenne vil derimot oppdage verktøyets eminente måte å løse enkle oppgaver på. Med litt tålmodighet og øvelse vil du oppdage at selv de enkleste figurer raskt kommer på plass i super kvalitet med pennen. Som tidligere nevnt er det spesielt viktig å være klar over at punktene som pennen setter fra seg på tegningen kan flyttes i etterkant ved hjelp av segmentmarkøren. Du trenger ikke tegne på nytt om streken skulle havne litt feil på første forsøk. Segmentmarkøren har forskjellig funksjon, avhengig av omstendighetene (type tegning, hvor du klikker osv), og er svært nyttig til å justere detaljene på allerede eksisterende tegninger. Prøv deg frem! Andre tegneverktøy Det er ikke likegyldig hvilket tegneverktøy du benytter. Hvis du stiller store krav til jevne buer og linjer vil nok pennen være best, mens når du trenger ekte frihåndstegning benyttes pensel.
Tekst De finnes få begrensninger i mulighetene for arbeid med tekst i Illustrator. Husk at hvis du skal arbeide med tekst som skal ligge oppå bilder i den ferdige trykksaken vil det i de aller fleste tilfeller være smart å lage teksten i Illustrator og bildet i Photoshop. Ikke la deg friste til å bruke tekstfunksjonen i Photoshop til å lage den ferdige kombinasjonen av de to objektene i Photoshop. Grunnen er at du ofte vil beholde alle justeringsmuligheter lengst mulig. I Photoshop må du på et eller annet tidspunkt gjøre om teksten til punktgrafikk og det blir da vanskelig å skalere illustrasjonen uten kvalitetstap på et seinere tidspunkt. Du har mange tekstfunksjoner som ligger på den samme knappen i Illustrator. Disse alternative verktøyene kommer frem når du holder museknappen lenge inne på tekstverktøyet. Hva kan de forskjellige tekstverktøyene utføre? Vanlig tekst (horisontal) Arealtekst Tekst-langs-bane Vertikal tekst Vertikal arealtekst Liggende-tekst-langs-bane Når så teksten er skrevet ferdig og du vil redigere den i etterkant har du en egen palett for redigeringen av font, størrelse osv. Husk å markere på forhånd de deler av teksten som du vil skal forandres når du justerer egenskapene paletten. Tekstredigering kan virke omfattende ved første øyekast. Men du vil oppdage at etter hvert som du møter krav og ønsker i publiseringsarbeidet går det fort å lære seg tekstredigering. Det lønner seg likevel å sette seg inn i hvilke deler av palettene man er avhengig av å kunne som minstemål, slik at ikke alle muligheter går en hus forbi når produkter skal lages. Kombinasjon av tegning og tekst La oss se et eksempel på hvordan man kan få tekst til å ligge godt plassert langs kanten på et objekt. Da er det viktig å tenke på bane med en gang. Du kan enten vektorisere figurens silhuett (se avsnitt lenger ned i dokumentet) eller du kan tegne en helt ny bane langs den samme kanten. Skift deretter til tekstverktøyet som kan skrive langs en bane. Kast et blikk på plakater og trykksaker du møter på i dagliglivet og tenk på hvordan tekster er plassert. Du lærer deg på den måten å komme inn i tankegangen for hvordan andre har utnyttet de forskjellige tekst og tegnefunksjonalitetene som de har hatt til rådighet. Tekst som flyttbart og redigerbart objekt Etter at en tekst er skrevet inn i Illustrator-dokumentet er den ikke låst til plassering eller utforming. Hvis du har tekstverktøyet aktivt kan du redigere teksten, men hvis du bytter til pekeverktøyet kan du flytte og redigere teksten som et objekt. Dette er viktig under montasje av flere objekter i forholdt til hverandre.
Vektorisering av punktgrafikk Selv om noen av Illustrators funksjoner kan virke som trylling i noen tilfeller er det fortsatt ikke ren magi. Selv om Illustrator er et program som lager vektorisert grafikk vil ikke et importert punktgrafikkbilde fra Photoshop uten videre behandling kunne skaleres uten kvalitetstap. Men Illustrator er et kraftfullt verktøy som kan vektorisere former som du kan angi på et punkgrafikkbilde. Fra og med CS2 har Illustrator fått en funksjon som heter Live trace, som automatisk konverterer punktgrafikkbildet til vektor. Du må sette en rekke innstillinger for å få resultatet slik du ønsker, og ofte kan resultatet bli mindre heldig. Men dersom du har forberedt bildet og setter de rette innstillingene kan man komme veldig langt. En innføring i Grafisk arbeid Live trace fungerer på den måten at den beregner vektorformer på områder med lik farge, og som står i kontrast til andre. Derfor betyr det litt hvor klare kontraster som eksisterer i bildet fra før. Dette kan du forbedre i photoshop på forhånd, for eksempel ved å klippe bort bakgrunn som ikke skal være med. Etter du har vektorisert et bilde, kan du etterpå dra på punkter og rette opp områder som ble mindre vellykket for å forbedre resulatet. Dersom du enda ikke blir fornøyd, kan du enten tegne opp vektorformene helt manuelt med pennverktøyet (tidkrevende) eller bruke et program som er laget spesielt for dette formålet, for eksempel Adobe Streamline. Slik gjør du i praksis Åpne filen som inneholder punktgrafikkbildet du vil tegne over. Merk bildet og trykk på Live trace øverst på kontroll-linjen Velg innstilling til du får den effekten du ønsker (i eksempelet under har vi brukt color 16.) Om du vil ha mer detaljert kontroll på resultatet, trykk på tracing options knappen, og still inn parameterene du ønsker. Trykk expand øverst på kontroll-linjen til slutt Når du har kommet så langt kan du behandle resultatet som alle andre baner og vektorelementer. Dersom du ønsker å redigere på vektorelementene etterpå, må du høyreklikke på det nyskapte bildet og velge løs opp gruppe. Gevinsten er at du har fått overført en form som tidligere kun eksisterte på punktgrafikkbildet til en vektorisert og dermed skalerbar bane, med alle de mulighetene dette gir.
Farger Det å velge farger i Illustrator foregår på den samme måten som i de andre publiseringsverktøyene Photoshop og InDesign. Fargene ligger på en egen palett hvor du kan fremstille den fargen du vil ha eller skrive inn tallene for fargekodene slik at de stemmer eksakt med den fargen som skal benyttes (f.eks. profilfarge som er bestemt på forhånd). Se kapittel om Photoshop senere i kursheftet for ytterligere informasjon om farger og hvordan man finner frem til farger i Adobe-produktene. Lag Illustrator har muligheten til å la objektene i et dokument tilhøre forskjellige lag. På den måten åpner man for en svært fleksibel redigering av de forskjellige delene av en illustrasjon. Du kan flytte og redigere lagene helt uavhengig av hverandre.i tillegg kan du importere Photoshop-filer som blir lagt på et eget lag i Illustrator. Hvis Photoshop-filen har flere lag vil disse bli slått sammen før de importeres til et eget lag i Illustrator. Eksport Ut av Illustrator kan du lagre produktet ditt på en rekke formater. Når det gjelder trykksaker som lages med de andre publiseringsverktøyene Photoshop og InDesign vil det hovedsaklig være Illustrators eget format.ai, eller noen av de andre kjente formatene.eps,.gif eller.jpg. I tillegg har Illustrator egne verktøy for å optimalisere eksporten av filer som skal til web (jpg, gif, png), samt andre webrelaterte formater som SWF (Flash-grafikk) og SVG (scalable vektor graphics). Det er mulig å importere og eksportere mange vanlige filformater med Adobe Illustrator. Grafikkfilformater skilles fra hverandre etter hvordan de gjengir grafikk. Grafiske data kan fremstilles som vektortegninger eller punktgrafikkbilder. Enkelte grafikkformater inneholder bare vektortegninger eller bare punktgrafikkbilder, men mange kan inneholde begge typene i samme fil. FAKTA Alfabetisk oversikt over ulike filformater AutoCAD-tegning (DWG) og AutoCAD Interchange File (DXF)-format DWG er standard filformat for lagring av vektorgrafikk som er opprettet i AutoCAD. DXF er et format for utveksling av tegninger som brukes til å eksportere og importere AutoCAD-tegninger til og fra andre programmer. DXF-formatet er en kodet datagjengivelse av all informasjonen som befinner seg i en AutoCAD-tegningsfil. Obs! Hvite strøk eller hvitt fyll i Illustrator-tegninger eksporteres som standard til formatene DWG og DXF som svarte strøk eller svart fyll. Computer Graphics Metafile (CGM)-format CGM er et vektorbasert filformat for utveksling av todimensjonale grafiske data. Metafil-formatet er hovedsakelig beregnet for utveksling av grafiske bilder, inkludert avanserte tekniske eller arkitektoniske bilder samt avanserte illustrasjoner. CGM er ikke det beste alternativet for tekstbaserte tegninger Filmstrip-format (FLM) Formatet Filmstrip (FLM) er et format for bilderedigering som hovedsakelig brukes av programmene Adobe Premiere og Adobe Photoshop. FLM ordner bilder i lange loddrette remser som inneholder både nummererte rammer og tidskoden som brukes av Society of Motion Picture and Television Engineers (SMPTE). IF-format Graphics Interchange Format (GIF) er filformatet som vanligvis brukes til å vise indeksert fargegrafikk og indekserte fargebilder på World Wide Web. GIF er et LZW-komprimert format utformet for å minimere filstørrelse og elektronisk overføringstid. GIF-formatet støtter binær gjennomsiktighet ved å la en av de indekserte fargene være fullt gjennomsiktige. GIF støtter ikke delvis gjennomsiktighet som finnes i en alfakanal
JPEG-format JPEG-formatet (Joint Photographic Experts Group) brukes vanligvis til å vise fotografier og andre flertonebilder på World Wide Web. JPEG komprimerer filstørrelsen ved å forkaste data selektivt. Derfor omtales JPEG-komprimering som Med tap. JPEG-formatet støtter ikke gjennomsiktighet. Obs! Artefakter, som bølgelignende mønstre eller blokkområder med båndeffekt, legges til en fil hver gang du lagrer filen som JPEG. Du bør alltid lagre JPEG-filer fra originalbildet, ikke fra en tidligere lagret JPEG. Et JPEG-bilde dekomprimeres automatisk når det åpnes. Et høyere nivå for komprimeringsresultater gir lavere bildekvalitet, og et lavere nivå for komprimeringsresultater gir bedre bildekvalitet. I de fleste tilfellene vil alternativet for Maksimum kvalitet gi et resultat som er så å si identisk med originalen. Encapsulated PostScript (EPS)-format Filformatet EPS brukes til å overføre tegninger i PostScript-språk mellom programmer, og det støttes av de fleste illustrasjons- og layoutprogrammene. EPS-filer gjengir vanligvis enkeltillustrasjoner eller -tabeller som er importert til en vertsside, men en EPS-fil kan også gjengi en fullstendig side. Fordi EPS-filer er basert på PostScript-språket, kan de både inneholde vektorbasert grafikk og punktgrafikk. I tillegg til PostScript-språkgjengivelsen av grafikken som skal importeres, inneholder mange EPS-filer en punktgrafikkforhåndsvisning av grafikken som kan vises i programmet. EPS-filer som for eksempel skal brukes av Macintosh-programmer, kan inneholde PICT- eller TIFFbilder for forhåndsvisning på skjerm, mens de som er ment for bruk av Windows-programmer inneholder punkgrafikkbilder i TIFF- eller Windows Metafile-format. Forhåndsvisningsbilder blir imidlertid ikke opprettet av alle programmer som oppretter EPS-filer. Når du importerer en EPS-fil uten et forhåndsvisningsbilde, viser Illustrator en boks med en X i som representerer EPS-tegningen. Oppsummering om fordeler med EPS-formatet Du får en fil som er allsidig på den måten at nesten alle grafikkprogrammer aksepterer EPS-filer Ulikt en rekke andre grafikkformater beholder EPS informasjon om de grafiske elementene som er benyttet i Illustrator når illustrasjonen ble laget EPS-filene kan åpnes i Illustrator og redigeres som om de var Illustrator-filer (.ai) Selv de programmene som ikke kan redigere EPS direkte kan som regel vise innholdet av filen allikevel (takket være ekstrainformasjon som ligger i EPS-filen) Du kan beholde informasjon om hvilke deler av illustrasjonen som skal være gjennomsiktig. Macintosh PICT-format (PIC) PICT-formatet er vanlig i grafikk- og layoutprogrammer for Macintosh, som et mellomfilformat for overføring av filer mellom programmer. PICT-formatet er spesielt nyttig ved komprimering av bilder som inneholder store ensfargede flater. Macromedia Flash-format (SWF) Macromedia Flash-formatet er en versjon av det vektorbaserte grafikkformatet fra Macromedia Flash Player for interaktiv, animert Web-grafikk. Tegninger kan eksporteres til Macromedia Flash-format for bruk i Web-utforming, og tegningene kan vises i alle lesere som er utstyrt med Macromedia Flash Player. PCX-format PCX-format, som ble etablert av Z-Soft for deres PC Paintbrush -programvare, brukes vanligvis på IBM PC-kompatible datamaskiner. Det meste av programvaren for PC støtter versjon 5 av PCX-formatet. Filer i versjon 3 har ikke støtte for egendefinert fargepalett. Når du åpner en fil i versjon 3 PCX i Illustrator, ignoreres derfor paletten, og det blir i stedet brukt en standard VGA-fargepalett. PIXAR-format (PXR) PIXAR-formatet er utformet spesielt for avanserte grafikkprogrammer, for eksempel slike som brukes for gjengivelse av tredimensjonale bilder og animasjon. PNG-format Utviklet som et patentfritt alternativ til GIF, brukes PNG-formatet (Portable Network Graphics) som en komprimeringsmetode uten tap for visning av bilder på World Wide Web. Til forskjell fra GIF støtter PNG 24-biters bilder og produserer bakgrunnsgjennomsiktighet uten hakkete kanter. Det er imidlertid ikke alle Web-lesere som støtter PNG-bilder. Portable Document Format (PDF) PDF-formatet brukes av Adobe Acrobat som er Adobes programvare for elektroniske gjengivelser for Mac OS, Windows og UNIX. Du kan