HEMNE KOMMUNE ADRESSEPLAN

14/1015-6 064 HEMNE KOMMUNE ADRESSEPLAN Vedtatt av Hemne kommunestyre 24.6.2014 sak 44/14.

Innholdsfortegnelse l.0 Bakgrunn 3 2.0 Mål for adresserarbeidet 4 2.1 Hovedmål 4 3.0 Lovgrunnlag 4 4.0 Fastsetting av offisiell adresse 5 4.1 Adressemyndighet 5 4.2 Navnemyndighet 5 5.0 Adresseringsområder 6 6.0 Adresseparseller 6 7.0 Prinsipper for adressering 7 7.l Kantprinsippet 7 7.2 Avstandsprinsippet 7 7.3 Adressenummeret gis fra godkjent atkomst 8 7.4 Flere adkomster 8 7.5 Tildeling av bruksenhetsnummer 8 7.6 Bokstav som tillegg 8 7.7 Adressetilleggsnavn 8 8.0 Adressenavn 9 9.0 Områdeadresser 9 10 Skilting 10 11 Rutiner 11 11.1 Informasjon 11 11.2 Uttalerett 11 11.3 Klagebehandling 12 11.4 Matrikkelføring 12 11.5 Rapportering av vegnavn til SSR, FKB-Veg og FKB-Vegnett 13 11.6 Arkivering 13 11.7 Etterkontroll 13 11.8 Standard brevmal 13 12. Økonomi 14

l.0 Bakgrunn Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne frem til bygninger, atkomst til bygninger, boliger og andre objekter eller steder som det er viktig å finne frem til. Adressen skal også tjene som stedfestingsobjekt og nøkkel til aktuell informasjon i private og offentlige registre og arkiv. Sentrale myndigheter forutsetter at matrikkeladresser etter hvert utgår, og at vegadresser blir innført som felles adresseform for hele landet. I forbindelse med utarbeidingen av lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) og regelverket som er knyttet til loven, har det kommet tydelige signal om at det er ønskelig å ha ett nasjonalt system for adresser i Norge. Arbeidet er prioritert fra sentrale myndigheters side. Adressedelen i matrikkelen er samfunnets viktigste stedfestingsnøkkel. Adressepunkter kobles mot personrelaterte registre og er i omfattende bruk i næringsutøvelse, beredskap og offentlig service. Derfor er kompletthet og korrekthet i denne av største betydning. Matrikkelen er nå landets eneste offisielle adresseregister. Statens kartverk satte høsten 2009 i gang et nasjonalt prosjekt for overgang fra matrikkeladresser til vegadresser. Hemne kommunes adresseplanen skal sammen med sentralt lovverk og prinsippene i adresseveilederen, danne grunnlaget for alt adresseringsarbeid i Hemne kommune også utover adressepsojektet..

2.0 Mål for adresserarbeidet 2.1 Hovedmål Hemne kommune har som hovedmål å få gjennomført konverteringen av matrikkeladresser til vegadresser innen 2015. Sentrale myndigheter har stor fokus på adresseringsarbeidet i kommunene og etter det en kjenner til er det et ønske at hele Norge skal være ferdig adressert innen 2015. Føring av adresser i matrikkelen i Hemne kommune er tillagt kart og oppmåling på Teknisk, Landbruk, Miljø, som også tar hånd om adressearbeidet. Bemanningssituasjonen tilsier at dette arbeidet må gjøres ved siden av de andre oppgavene. 3.0 Lovgrunnlag Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) rn/forskrift Lov om stadnamn (stadnamnloven) m/forskrift Statens kartverks adresseveileder - om tildeling og forvaltning av adresser etter matrikkelloven Lokal forskrift om adresser og skilting Sentral forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften)

4.0 Fastsetting av offisiell adresse Kommunen er lokal matrikkelmyndighet og skal fastsette offisiell adresse etter matrikkelloven 21. Kommunens ansvar kan deles inn i to hoveddeleradressemyndighet og navnemyndighet. 4.1 Adressemyndighet Kommunen er ansvarlig adressemyndighet og skal fastsette offisiell adresse. Det innebærer at kommunen er ansvarlig myndighet for å iverksette et adressesystem i kommunen og vedlikeholde dette gjennom tildeling av nye adresser, endringer og registrering av adresser i matrikkelen. Adressemyndigheten skal utarbeide hensiktsmessige adresseparseller som skal ha som hovedmål, å gjøre det enkelt for alle å finne fram. I Hemne kommune er oppgaven tillagt Teknisk, Landbruk, Miljø. Enheten har ansvaret for adresseforvaltningen og tildeling av offisielle adresser etter reglene i matrikkelloven og tilhørende forskrifter. 4.2 Navnemyndighet Kommunestyret er kommunens navnemyndighet. Navnemyndigheten har ansvaret for navnsetting og gjør vedtak om skrivemåten på adressenavn og stedsnavn etter reglene i lov om stadnamn. Det er nedsatt en navnekomite med flg. mandat: «Fremme forslag til navn på de veier / områder som pr i dag ikke har offisiell vegadresse.» Navnekomiteen består av 5 medlemmer med bl. a. lokalhistorisk bakgrunn. Sekretærfunksjonen er tillagt Teknisk, Landbruk, Miljø.

5.0 Adresseringsområder Et adresseringsområde er et geografisk område som det er naturlig å se på som en samlet enhet i forhold til adressesystemet. Hemne kommune er delt i 7 adresseringsområder. Område Nummerserie Veiparseller uten navn ca antall Veier i Kyrksæterøra Sentrum, Kyrksæterøra -Storoddan, Kyrksæterøra Snillfjord grense, Kyrksæterøra Stormyrkrysset, Veiparseller med godkjent navn 1000 1199 20 70 Kyrksæterøra Svanem. Likroken Sødal E 39 til Orkdal 1200-1225 4 0 Vinjeøra Vinjefjorden Kårøyan 1350 1399 10 7 Gjengstø Snekvika Årføret 1226 1274 7 1 Heim - Belsvika Bjørkneset 1275 1289 4 1 Hellandsjøen Mistfjord Taftøyan Grense Møre på Brekka Områdeadressering, øyer og større hytteområder utenfor naturlige veier som de kan adresseres til. 1290 1349 10 2 3000-3100 12 6.0 Adresseparseller En adresseparsell er å forstå som en gate, vegstrekning, sti, plass eller område som har eller skal tildeles et eget adressenavn. Hver adresseparsell tildeles en adressekode, ett tall mellom 1000 og 9998 og med tilhørende adressenavn. Riktig inndeling i adresseparseller er viktig for å få et godt og tjenlig adressesystem uavhengig av vegtype og eierforhold. Lengre og gjennomgående veger/vegstrekninger innen en kommune kan være delt opp i flere adresseparseller med tilhørende navn. En adresseparsell skal utgjøre en enhet med start og sluttpunkt på naturlige geografiske steder, slik som vegkryss, vegdeler ved broer eller andre klare naturlige punkt.

7.0 Prinsipper for adressering Når adresseparsellen er fastlagt, er det viktig at det så tidlig som mulig tildeles adressenummer (husnummer) når det er aktuelt. Dette for å unngå at eiere/beboere og andre "etater" selv velger et uoffisielt adressenummer som dermed tas i bruk. Adressenummeret kan tildeles før adressenavnet er tildelt. Tar det tid å få vedtatt adressenavn kan adressekoden brukes som adressenavn. Det må lages en detaljplan for adressenummer innenfor hver adresseparsell. Tildeling av adressenummer vil følge noen klare prinsipp. I områder uten klare vegnett, for eksempel i en del hytteområder, kan disse være forskjellig fra vanlig vegadressering. Flg. prinsipp legges til grunn ved adressetildelingen: 7.l Kantprinsippet Det tas utgangspunkt i starten av vegen og nummereres forløpende med partall på venstre side og oddetall på høyre side. Nummereringen følger kanten av vegen inn i stikkveger, gårdsplasser ol. Nummereringen langs sidene i vegen bør gå mest mulig parallelt. For å få dette til kan det være nødvendig å lage sprang i numrene. En bør reservere nummer der det er påregnelig med fremtidig utbygging eller omregulering, slik at en unngår omnummerering. Dette prinsippet er allerede innført i tettbebygde strøk i dag, der det foreligger vegadresser. Nye sideveger som adresseres vil få samme praksis. 7.2 Avstandsprinsippet Adressenummeret tildeles i forhold til adressens avstand fra vegens startpunkt, angitt i nærmeste hele 10-meter. En avstand på 430 meter vil gi 43 på høyre side, eventuelt 42 eller 44 på venstre side. For stikkveger som skal adresseres til en adresseparsell med avstandsnummerering, blir avstanden regnet til der stikkvegen tar av. Fordelen med avstandsprinsippet er først og fremst at en automatisk får reservert ledige nummer og en parallell nummerering. Dette er et svært nyttig system for de som skal finne fram til en oppgitt adresse, forutsatt at man er kjent med at dette prinsippet er benyttet. Denne adresseformen vil bli lagt til grunn ved adressering av lange adresseparseller med spredt bebyggelse som bl.a. riks- og fylkesveier.

7.3 Adressenummeret gis fra godkjent atkomst Etter matrikkelforskriften 50 skal adressen tilknyttes til den vegen som er godkjent som atkomst til eiendommen eller bygningen. Dette er spesielt viktig der hvor en eiendom eller bygning har atkomst fra flere veger eller innganger, men hvor en spesifikt er angitt som godkjent atkomst (vanligvis kjørbar gate, veg eller plass). 7.4 Flere adkomster En eiendom eller bygning kan tildeles flere vegadresser. Dersom en bygning har flere hovedinnganger som godkjent atkomst, skal som hovedregel hver inngang gis egen vegadresse. En bolig/bruksenhet kan kun ha en vegadresse. 7.5 Tildeling av bruksenhetsnummer Bruksenhetsnummer er den generelle betegnelsen på de enkelte bruksenheter i en bygning. Bruksenhetsnummeret består av en bokstav og tre tall som angir etasje og leilighet. Eks. HO 101 er hovedetasje nr. l og første leilighet på venstre hånd når en kommer inn hovedinngangen. Til bruksenhetsnummeret er det i matrikkelen knyttet opplysning om type bruksenhet som bolig, fritidseiendom, annet etc. Bruksenhetsnummeret blir tildelt samtidig med registrering av byggesaker i matrikkelen. 7.6 Bokstav som tillegg Etter matrikkelforskriften 52 kan det i adressenummeret benyttes bokstav i tillegg til tall. Dette for å unngå omnummerering i tidligere tildelte adresser. Bokstav skal således ikke benyttes når nye områder adresseres. 7.7 Adressetilleggsnavn Etter matrikkelforskriften 54 er det åpnet for at vegadresser kan ha et adressetilleggsnavn, som inngår i den offisielle adressen. Bakgrunnen for dette er å ta vare på bruksnavn av kulturhistorisk verdi, slik at disse kan komme i vanlig bruk som en del av adressen. Det innebærer at der adressetildelingen gjelder gårdsbruk

kan den som har grunnbokshjemmel til eiendommen kreve at den offisielle adressen også skal omfatte gårdens bruksnavn. Det betinger at navnet faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn. Det kreves ikke at eiendommen har vanlig gårdsdrift i dag. Tilsvarende gjelder også for navn på kjente bygninger eller institusjoner når særlige hensyn taler for det. Det er gitt egne regler for når adressetilleggsnavn skal benyttes. 8.0 Adressenavn Kommunen er adressemyndighet og bestemmer navnet på en veg-/adresseparsell, mens skrivemåten fastsettes ut fra bestemmelsene i lov om stadnamn. Alle adresseparseller skal tildeles eget adressenavn som er unikt innenfor en kommune, eventuelt innenfor et adresseringsområde. I flg. matrikkelforskriften 50 skal kommunen legge frem forslag til nye adressenavn i god tid, slik at vedtaksprosessen etter lov om stadnamn ikke forsinker den offisielle adressetildelingen. Inntil adressenavnet er fastsatt kan adressekoden brukes som adressenavn. Adressenavnet er viktig sammen med adressenummeret, fordi det er det konkrete og synlige uttrykket for adressen. En må derfor legge opp til gode og varige navn. I Hemne kommune er det navnekomiteen som utarbeider og fremmer forslag til navnsetting. Det antas at det er behov for ca. 50 nye vegnavn. Ved valg av navn følges prinsippene for valg av adressenavn i Statens kartverks adresseveileder. 9.0 Områdeadresser For avgrensing av området for den enkelte adresseparsell, bør en legge vekt på naturlige og tradisjonelle skillelinjer og gjerne ta hensyn til hva som sokner til en parkeringsplass, kai, havn eller liknende. Nummerering av adressene for den enkelte parsell, bør likevel knyttes til en sti eller vanlig atkomst til de enkelte enheter dersom dette er mulig.

Denne måten å adressere på blir normalt brukt der det er fritidsboliger som ligger langt fra veg. Området knyttes til et nærliggende stedsnavn som allerede er innarbeidet. Fordelen med dette er at det ikke stiller krav til vegnavn, adressene blir entydige og søkbare og prinsippet gjør det enkelt å nummerere nye adresseobjekter ved fortetting. 10 Skilting Matrikkelforskriften 57 angir det ansvaret som kommunen, eier, fester og beboer har med hensyn til skilting og merking av adresser med adressenavn og bruksenhetsnummer. Skilting av veger, bygninger og andre adresseobjekter er viktig for at adressene skal tjene sin hensikt. Skiltene skal ha ei plassering, utforming og et vedlikehold som gjør dem lett lesbare, også i mørket. Statens vegvesen er skiltmyndighet for gate-/vegnavnskilt langs riks- og fylkesveger. Det innebærer også at de i utgangspunktet har ansvaret for innkjøp, plassering og oppsetting av skilt. Kommunen som adressemyndighet må sørge for god kontakt med Statens vegvesen, slik at en kan komme fram til gode og praktiske løsninger i dette arbeidet. Parallelt med adresseringen ønsker kommunen å utarbeide en skiltplan, der adressen synliggjøres gjennom nødvendig skilting i terrenget. Formålet med skiltplanen er å få til en god skilting med ensartet praksis og at det kommer opp skilt der det er nødvendig. En skiltplan skal vise hvor det skal settes opp skilt og selve plasseringen av skiltet i krysset, veidelet eller lignende. Skiltplanen skal være godkjent av Statens vegvesen der denne berører riks- og fylkesveger. Vegnavnskilt skal settes opp så snart som mulig etter at skrivemåten til adressenavnet er vedtatt. Dersom skilt skal settes opp på privat eiendom må grunneier kontaktes.

11 Rutiner 11.1 Informasjon Adressenavn og stedsnavn er erfaringsmessig saker som skaper stort engasjement blant innbyggerne i en kommune. Hemne kommune ønsker en god prosess rundt adresseringsarbeidet og informasjonen rundt dette. På hjemmesiden til Hemne kommune vil det bli lagt ut informasjon vedr. adresseringsarbeidet. Likeledes vil forslag til nye vegnavn fra navnekomiteen bli lagt ut her og i tillegg annonsert i Søvesten / Sør-Trøndelag Vedtak om tildeling eller endring av adresse vil bli sendt skriftlig til hver enkelt registrert eier og registrert fester for uttalelse. Adressevedtaket sendes sammen med opplysning om klageadgang etter matrikkelloven. Adressesystemet er bygd opp rundt kommunen som enhet. Kommunegrensene er mange steder lite egnet som yttergrense for et velfungerende adressesystem. Det er derfor viktig å ha et nært samarbeid med nabokommunene for å få et godt adressesystem i området. Alle føringer i matrikkelen på veger og adresser overføres via grensesnittet til Det sentrale folkeregisteret (DSF), Statistisk sentralbyrå (SSB), Posten Norge, Norge Digitalt partene (ND) og Norsk Eiendomsinformasjon (NE). Kommunen er ikke pliktig til å informere eksterne adresseregistre utover føringene som er gjort i matrikkelen 11.2 Uttalerett Etter matrikkelloven 21 skal de som blir berørt av adressetildelingen gis anledning til å uttale seg. Det understrekes at dette er en uttalerett, men ingen plikt. Uttaleretten er knyttet til spørsmål om hvilken veg adresseobjektet skal knyttes til og hvilket adressenummer objektet skal ha. Kommunen vil kreve at uttalelser skal være skriftlig, jfr. matrikkelforskriftens 50, sjuende ledd tredje kapittel. Uttalelsen skal være skriftlig grunngitt og undertegnet og fristen er 3 uker fra dette ble gjort kjent.

11.3 Klagebehandling Det er viktig i adresseforvaltningen å skille mellom flg. klageforhold: 1. Klage som gjelder selve adressetildelingen. 2. Klage som gjelder valg av adressenavn i adressesammenheng. 3. Klage som gjelder skrivemåten av navn. 1. Klage over selve adressetildelingen er hjemlet i matrikkeloven 46 bokstav f og matrikkelforskriften 22. Klageinstans er fylkesmannen og klagen skal sendes via kommunen, som eventuelt kan gi klageren medhold. Klageretten er begrenset til: Hvilken gate, veg eller liknende en bygning eller eiendom skal ha adresse til. Hvilket adressetilleggsnavn eller matrikkel adressenavn som er tildelt adressen. Feil tildelt adressenummer eller bruksenhetsnummer. 2. Klage over valg av adressenavn er et vanlig kommunalt vedtak som ikke er gjenstand for formell klage. Adressenavnet vil som regel være bestemt i god tid før adressetildelingen. 3. Klage over skrivemåten av navn reguleres av lov om stadnamn 10, hvor det blant annet fremgår hvem som har klagerett. Vedtak av skrivemåte vil til vanlig være avgjort i god tid før selve adressetildelingen. Klageinstans vil være sentral klagenemnd for stedsnavn og klagen skal sendes via vedtaksorganet. Kommunens avgjørelse om å gå over fra matrikkeladresser til vegadresser kan ikke påklages. Det samme gjelder kommunens avgjørelse om hvilke veger som skal gis navn, og hvilke veger som ikke skal gis navn og som det ikke kan knyttes adresser til. Klageadgangen skal sikre mot feil ved innholdet i kommunens avgjørelser. 11.4 Matrikkelføring Så snart adressevedtaket er fattet og klagefristen er utløpt skal adressen registreres i matrikkelen. Eventuelle feil og mangler i bygningsinformasjonen bør rettes samtidig.

11.5 Rapportering av vegnavn til SSR, FKB-Veg og FKB-Vegnett Vedtatte adressenavn skal rapporteres til SSR (Sentralt Stedsnavns Register). Kommunen skal også rapportere veggeometri for kommunale-, private- og skogsbilveier til statens kartverk gjennom FKB (Felles KartBase)-Veg og FKB- Vegnett. Det er foreløpig ikke etablert gode nok rutiner fra sentralt hold som sikrer et pålitelig ajourhold av FKB-Veg og FKB-Vegnett. Likevel vil FKB-Veg og FKB- Vegnett inngå i den årlige forvaltningsrunden på lik linje med andre FKB-baser. 11.6 Arkivering Arkiveringen vil bli gjennomført etter regelverket i arkivloven og arkivert i kommunens saksarkiv og da etter gårdsnummer og bruksnummer. 11.7 Etterkontroll Etter at vedtaket om adressetildelingen er gjort, er det svært viktig at skiltene blir satt opp så snart som mulig. Hemne brannvesen vil føre tilsyn når de er ute på oppdrag og feier piper etc. Manglende skilting skal rapporteres og vil bli fulgt opp av adressemyndigheten i Hemne kommune. 11.8 Standard brevmal Det skal utarbeides en standard brevmal som skal brukes ved utsending av adrsssevedtaket. Brevmalen skal være tilpasset de forhold det er viktig å informere om i forbindelse med vedtaket.

12. Økonomi Det er behov for å få tilført økonomiske midler i forbindelse med adresseplanen. Pr. i dag er det ikke økonomiske ressurser til å gjennomføre planen slik den er tenkt. Utgiftene knytter seg i hovedsak til innkjøp av vegnavnskilt ved etablering nye vegnavn og oppsett av disse. Det er svært viktig at vegnavnskiltene blir satt opp så snart vegnavnene er formelt godkjent. Dette for at vi får ei pålitelig skilting i nye adresseringsområder. Innkjøp av skilt samt arbeidet med å sette opp disse er anslått til ca. kr. 3000 pr skilt. Det antas at det må etableres ca. 50 nye vegnavn i planperioden. Hvor mange skilt som er nødvendig vil framgå av skitlplanen som skal utarbeides. Porto, annonsering etc., er anslått til ca. kr. 100.000 (2 utsendinger til alle). Det er da tatt utgangspunkt i at det vil bli sendt ut ca. 3500 brev og gjennomført nødvendig annonsering av nye vegnavn.