KPN NYKOS. Ny Kunnskap Om Sjødeponering Norges forskningsråd / BIA - Kompetanseprosjekt for næringslivet. Per Helge Høgaas SINTEF Materialer og kjemi



Like dokumenter
NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi

NYTT fra. Sjødeponier for gruveavgang ikke bare knust stein

NYKOS Avslutningskonferanse

Velkommen til WORKSHOP

Miljøutfordringer deponering av masser fra gruveindustri på sjøbunn. Jens Skei Skei Mining Consultant (SMC)

InRec - Increased Recovery in the Norwegian Mining Industry by Implementing the Geometallurgical concept

Bærekraftig utnyttelse av geologiske ressurser

Er gruvedumping bærekraftig bruk av fjordene? Terje van der Meeren

Bergindustriens miljøutfordringer alternative deponeringsløsninger for avgang. Jens Skei NIVA

Overskuddsmasser fra mineralindustrien anvendelse eller deponering

Geologisk kompetanse ved UiT et grunnleggende ledd i verdikjeden av norske mineraler v/ Steffen G. Bergh

Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

SINTEF Materialer og kjemi Mineralkompetanse

WP 4: Effekter av gruveavgang på marine, bentiske økosystem

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk

Mineralnæringen i Nord-Norge Sjødeponi utredning og forskning

Utslipp av gruveavfall - forholdet til fiskerinæringen. v/ Jan Henrik Sandberg NYKOS avslutningskonferanse, 14. mai 2019

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser

Arrangører: Norges Fiskarlag og Norsk Bergindustri. Scandic Bergen Airport Hotell, september 2011

MarMine Utvinningsteknologier for marine mineraler på den utvidede norske kontinentalsokkelen

Gruver og miljø. Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

Kan sjødeponi vurderes som beste praksis etter KPN NYKOS?

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Akseptkriterier for sjødeponi - en modus vivendi for lokalt samarbeid og konflikthåndtering? Arild Buanes

Mineralressurser og bærekraft

Verdskartet for dumping av gruveavfall, 1980

2005: SITUASJONSRAPPORT MINERALRESSURSER

EcoManage Improved development and management of energy and water resources

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Mineralnæringens kunnskapsbehov i nordområdet Ross Wakelin Bodø 14 nov 2011

Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden. Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om


Spørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000

Bergverksdrift i vår tid

Desorpsjons og nedbryting av flotasjonskjemikalier før utslipp til sjø

Møte avklaringar/kunnskap rundt deponering ved Nordic Minings planlagte prosjekt i Engebøfjellet

Sjødeponi er en godt utredet løsning

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

FORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter?

En nasjonal FoU- og Innovasjonsstrategi i en internasjonal kontekst!

Uttale til høyring av «Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram», avgrensa til spørsmålet om sjødeponi av gruveavfall

Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom vedrørende søknad om utslippstillatelse fra Nussir ASA

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Fiskernes behov forog bruk av sjøareal

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Søkekonferanse april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Oppsummering fra partnerskapsmøte i Tromsø

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning?

2018 Foto: Malte Jochmann

Betong FoU-prosjekt i og for Nord. Betongnettverksamling Svolvær februar 2017

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Hovedmål 1 Øke søkningen og interessen for utdanning innen bergfag. Hovedmål 2 Bidra til en tett relasjon mellom IGB, studenter og bergindustrien.

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Analyse av Forskningsløft i nord

Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert

Samarbeid og konkurranseevne - Noen erfaringer fra Mineralklynge Norge -

Avgangsforbedring og avgangsminimalisering

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson

Verdikjeden fra mineralforekomst til foredlet produkt med fokus på kvarts. Et strategisk forskningsprogram ved NTNU. Foredrag av.

NYTT fra. New waterways: To smarte nederlandske byer involverer innbyggerne i overvannshåndteringen

Nussir ASA. Mottatt utslippstillatelse fra Miljødirektoratet. 8.des 2015

SIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar

Syd-Varanger Gruver. w w.na turvernf orb un d et. no Norgga Luonddugáhttenlihttu

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Oppdrag i tilknytning til reguleringsplan for gruvedrift ved Nussir i Kvalsund kommune - svar fra Miljødirektoratet

Forbud mot sjødeponering av avgangsmasser fra gruvevirksomhet

IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd

Arktisk senter for logistikk (ArcLog)

Etablering av SINTEF Helgeland AS? Jack Ødegård, Forskningsdirektør, SINTEF Materialer og Kjemi

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

Forslag til. KMB-prosjekt vedr. miljøvennlig nettregulering

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark

IKT Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU

Sydvaranger juni Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering?

Kraftsamling Innovasjon 2016 Presentasjon BINGO EU-prosjekt

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

KORTREIST STEIN HOVEDSTADSKONFERANSEN- BYGGRÅSTOFFER I FRAMTIDA

«Hvis et bilde er verd tusen ord, så er et geologisk kart verd en million».

Noen universitetstrender og samfunnsutfordringer

Avslutning og vegen videre

Research and consultancy Aquaculture, marine and freshwater environment.

Verktøy for en samfunnsansvarlig og bærekraftig bergindustri. Første skrittet: beste praksis håndbok naturmangfold og landskap

I tillegg ble det tatt opp 27 studenter ved Bachelor-studiet i Geologi. (2011: 24).

Beskyttelsesregimet for villaks - noen rettslige aspekter

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen

Transkript:

KPN NYKOS Ny Kunnskap Om Sjødeponering Norges forskningsråd / BIA - Kompetanseprosjekt for næringslivet Per Helge Høgaas Bergforeningens vårmøte 09. Mai 2014 Mo i Rana 1

Forskningsbehov - Strategi for mineralnæringen Hovedbudskap: Norsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljøvennlige og aktivt søke fremtidsrettede løsninger Det skal arbeides aktivt med å minimere mengden overskudds- masser og medvirke til å utvikle løsninger for alternativ bruk av massene der dette er praktisk mulig Det forventes at bransjen har en målrettet innsats og aktiv holdning mot utslipp av miljøfarlige kjemikalier Gjennomføring av et toårig forskningsprosjekt for å styrke kunnskapen om ulike sider ved sjødeponi Foto: Thor Nielsen Teknologi for et bedre samfunn 2

NFDs Pressemelding 28. mars 2014 3

Målsetting Hovedmålsettingene med KPN NYKOS er å: o o øke kunnskapen rundt miljøeffekter ved deponering til sjø av finkornete avgangsmasser fra mineralindustrien. muliggjøre utvikling av nye miljømessig gode kriteria og overvåkningsteknologier for sjødeponering som legger til rette for en framtidsrettet og mer bærekraftig mineralindustri i Norge o Prosjektstørrelse 28 Mill over 5 år inklusive 5,6 Mill fra bedriftene 4

KPN NYKOS Kompetanseprosjekt for næringslivet Kompetanseprosjekt i Norges forskningsråds BIA program (Brukerstyrt Innovasjons Arena) Søknadsfrist 27. November 2013 tilsagn 28. Mars 2014. Deltakende bedrifter : Sydvaranger Gruve Sibelco Nordic The Quartz Corporation Omya Hustadmarmor Rana Gruber Nordic Mining Nussir Titania 5

Forskningspartnere NTNU Institutt for geologi og bergteknikk IRIS International Research Institute of Stavanger UIT Norges arktiske universitet NGU Norges geologiske undersøkelse CEFAS Centre for Environment, Fisheries and Aquaculture Sc (UK) NIOZ Royal Netherlands Institute for Sea Research (NL) Samarbeide med andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljø Muligens konkret samarbeide med chilensk deponiprosjekt etterhvert 6

Arbeidspakker 1) Prosjektledelse og informasjonsutveksling. SINTEF / Per Helge Høgaas 2) Avgangsforbedring og karakterisering. Utnytting av mulighetene før deponering NTNU / Rolf Arne Kleiv 3) Maringeologisk kartlegging en nødvendighet for plassering og overvåkning av sjødeponi. IRIS/NGU/UIT / Astri Kvassnes 4) Effekter på marine økosystem fra gruveavgang. IRIS / Andrew Sweetman 5) Modellering, akseptkriterier og risikoforhold. SINTEF / Henrik Rye 6) Best tilgjengelig teknologi for sjødeponi. Konsortium / Astri Kvassnes 7

WP1 - Prosjektledelse og informasjonsutveksling Prosjektledelse og prosjektadministrasjon Intern og ekstern kommunikasjon og informasjonsutveksling Rapportering til Norges forskningsråd Organisere Kick-off, Prosjektmøter og Workshops, Folkemøter, Styringskomitemøter, Referansegruppemøter 8

WP2- Avgangsforbedring og karakterisering. Utnytting av mulighetene før deponering Tiltak i WP2 : T 2.1 Beste praksis analyse innen sjødeponering T 2.2 Studie av desorpsjonskinetikk for flotasjonskjemikalier T 2.3 Etablering av forsøksprotokoll for avgangsmaterialer T 2.4 Evaluering av potensiale for gjenvinning eller remobilisering av flotasjonskjemikalier. Inkluderer lab og pilotforsøk ved NTNU-IGB Hovedaktivitetene i WP2 vil bli gjennomført som PhD studium. 9

WP3 - Maringeologisk kartlegging en nødvendighet for plassering og overvåking av sjødeponi Tiltak i WP3 : T 3.1 Undersøkelse og sammenstilling av geomorfologi for tidligere kartlagte fjorder. (Bøkfjord, Langfjord, Stjernsund, Repparfjord, Ranfjord, Holandsfjord, Frænfjord, Jøssingfjord og Dyngadjupet, Førdefjord) T 3.2 Maringeologisk pilotstudie av to sammenlignbare fjorder en med og en uten avgangsdeponering. (Ranfjord og Holandsfjord) 10

WP4 - Effekter på marine økosystem fra gruveavgang Tiltak i WP4 : T 4.1 Vurdering hvordan hypersedimentasjon endrer marine økosystem (Bøkfjord og Ranfjord). Input data til WP5 T 4.2 Vurdering hvordan sjøbunnstopografi påvirker løsning av tungmetaller fra sjødeponi. (Bøkfjord / Repparfjord / Jøssingfjord?) T 4.3 Vurdering av effekten hypersedimentasjon har på hard- og bløtbunnsfauna (koraller og svamp) T 4.4 Tiltak for å øke rekolonisering i sjødeponi og forsterke reetablering av fjord-økosystem, spesielt i forhold til avgangens kornform. (Stavanger og Ranfjord) 11

WP5 - Modellering, akseptkriterier og risikoforhold Tiltak i WP5 : T 5.1 Flokkulering - Utvikling og forbedring av flokkuleringsmodellering T 5.2 Miljømessig påvirkning av tilsatte kjemikalier (flotasjon- og flokkuleringskjemikalier) T 5.3 Modellvalidering med input fra fjord med løpende sjødeponering. (Valg av fjord blir foretatt senere) T 5.4 PhD-arbeider med hovedvekt på flokkuleringsprosesser i sjøvann, risikoanalyser og akseptkriterier 12

WP6 - Best tilgjengelig teknologi for sjødeponi Tiltak i WP6 : T 6.1 Resultat og dataadministrasjon T 6.2 Organisering og gjennomføring av workshops for BAT 13

NYKOS Budsjett Project plan with main activities and costs WP Main activities Cost (kkr) Total Responsible partner Participating partners 1 Project Management, steering committee meetings, Kick-off, dissemination 3500 SINTEF 2 Tailings improvement and characteristics 4200 NTNU 3 Marine geological mapping 5020 IRIS UIT, NGU 4 Mine talings effect on marine ecosystems 8515 IRIS CEFAS, NIOZ 5 Modelling, impact acceptance criteria and risk aspects 6000 SINTEF NIVA, Veritas, NTNU 6 Best available Techniques (BAT) for submarine tailings disposal 800 IRIS All partners Total NYKOS 28035 14

NYKOS Finansiering NYKOS: Finansiering Partner 2014 2015 2016 2017 2018 2019 SUM % % av ekstern Sydvaranger 0 0 0.0 Sibelco 0 0 0.0 The Quartz Corp 0 0 0.0 Rana Gruber 0 0 0.0 Hustadmarmor 0 0 0.0 Titania 0 0 0 0 0 0 0 0 0.0 Nordic Mining 0 0 0 0 0 0 0 0 0.0 Nussir 0 0 0 0 0 0 0 0 0.0 Sum Private funding 472 1,357 1,344 1,235 934 266 5,608 20 20.0 NFR 1,894 5,427 5,371 4,937 3,728 1,070 22,427 80 80.0 SUM 2,366 6,784 6,715 6,172 4,662 1,336 28,035 100 100 15

Timing framover Prosjektperiode 01.05.14 01.05.19 Frist for revidert søknad : 15. mai 2014 Etablere styringsgruppe og referansegruppe: Mai 2014 Frist for undertegning av konsortium avtale : 26. Juni 2014 Planlagt Kick-Off: Juni 2014 16

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN Foto: Thor Nielsen Teknologi for et bedre samfunn 17