Foto: Malin Amble. Foto: Malin Amble

Årsrapport for 2012

Foto: Malin Amble Foto: Malin Amble 2

Foto: Malin Amble Årsrapporten er utarbeidet og utgitt av Gatejuristen, Oslo 2013. Henvendelser om denne årsrapporten kan rettes til: Gatejuristen Rådhusgata 9, 0151 Oslo Tlf: 23103890 Faks: 23103891 E-post: post@gatejuristen.no Web:www.gatejuristen.no Foto: Malin Amble 3

FORORD Gatejuristen mottok 866 nye saker i 2012. Dette er igjen ny rekord og innebærer en liten økning fra året før. Fra 2010 til 2011 hadde vi en økning på nær 30 % i antall henvendelser. Vi antar at økningen de siste årene blant annet skyldes økt tilgjengelighet og styrking av den faste bemanningen. Den frivillige innsatsen i Gatejuristen utgjorde i 2012 hele 3,36 årsverk. Vårt store antall frivillige utgjør en særdeles viktig ressurs for Gatejuristen, og de utgjør hver især en forskjell for våre klienter. Jeg vil likevel tillate meg å takke Reidar Salvesen spesielt. Takket være utrettelig innsats og engasjement helt fra oppstart og til dags dato, har du vært en uvurderlig bidragsyter i den daglige drift, for kvalitetssikring av Gatejuristens systemer og ikke minst i Gatejuristens starthjelparbeid. Vi arbeider kontinuerlig for å nå enda flere som trenger vår bistand på en effektiv måte som ivaretar kvaliteten på våre tjenester. Utvikling av gode systemer og rutiner gjennom prosjekter som blant annet Starthjelp og Satellitten, gjør oss i stand til dette. Gatejuristens profil er å tilby mennesker med rusproblemer gratis juridisk hjelp i saker som de i utgangspunktet ikke kan få hjelp til andre steder. Vår målsetting er å gi fullført rettshjelp av god kvalitet. Vi har lenge sett et behov for å kunne bistå våre klienter i retten, men har da måttet søke om oppnevning som prosessfullmektig i hvert tilfelle. Fra 2011 til 2012 har det vært en økning på 75 prosent i antall prosessoppdrag. Det er derfor svært gledelig at Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, som et toårig prøveprosjekt, har fått en generell tillatelse til å kunne bistå våre klienter i rettssystemet. Selv om Gatejuristen har som målsetting å løse sakene på et lavest mulig konfliktnivå, er disse sakene eksempler på at bistand i rettssystemet kan være helt nødvendig for å sikre juridiske rettigheter. En forutsetning for oppstart av advokatvirksomheten, er at dette finansieres av eksterne midler. Vi vil arbeide videre for dette i 2013. Vi ønsker også å takke alle bidragsytere, både private og offentlige, som på ulike måter støtter opp om vårt arbeid. Selv om vi nå er en etablert og snart landsdekkende virksomhet, er økonomien en stadig usikkerhetsfaktor. Vi er meget takknemlig for solid og vedvarende støtte fra 4

private givere og legater og håper at våre offentlige bidragsytere i 2013 bidrar til enda større forutsigbarhet og trygghet for vår økonomiske situasjon. En stor takk rettes også til Ekstrastiftelsen Helse- og Rehabilitering som har ytt midler til det toårige prosjektet, Satellitten, hvor vi ønsker å utvikle ny gatejuristmodell og nødvendig verktøy for en virksomhet drevet av lokale frivillige i en by i nærheten av gatejuristkontoret i Oslo. Vi er også meget takknemlig for Stiftelsen Scheiblers vedvarende støtte til Gatejuristen og tildeling av midler til Gatejuristens stipend. Mastergradsoppgaven til Malin Strømberg Amble dannet grunnlag for Gatejuristens Dokumentasjonsrapport hvor samtlige saker i Gatejuristen fra 2008-2010 er gjennomgått. Gjennom rapporten som ble lansert høsten 2012 søker Gatejuristen å gi en beskrivelse av de rettshjelpsområdene der rusavhengige møter utfordringer, og å avdekke og dokumentere mangler ved dagens lovgivning og praktisering av denne. Årsrapporten er utarbeidet av Gatejuristens ansatte. Oslo 14. januar 2013 Ann Kathrin Nordbø, Fungerende leder i Gatejuristen 5

TAKK FOR STØTTEN I 2012 Justis- og beredskapsdepartementet Oslo kommune Akershus Fylkeskommune ExtraStiftelsen Steenslandsfondet Eckbos legat Bergesen almennyttige stiftelse Stiftelsen Scheiblers FERD ved Johan H Andresen Torkildsen, Tennøe & Co. Advokatfirma HELP forsikring Advokatfirma SIMONSEN Advokatforeningen Juristforbundet Juristenes utdanningssenter Advisor Lovdata TeleComputing Friele kaffe Puma Norge Kristian Andenæs Jan Fougner Halden fengsel Shell Barns beste Tenvig Gatejuristens frivillige bidragsytere Consilio Kommunikasjon AS Thea Totland Knut Papendorf 6

Innholdsfortegnelse FORORD... 4 1 BAKGRUNN OG UTVIKLING... 4 2 MÅLSETTINGER OG INNSATSOMRÅDER... 6 3 VÅRE VIKTIGSTE RESULTATER... 8 3.1 RETTSHJELP... 8 3.2 RESSURSSENTER (STARTHJELP OG NETTVERK)... 9 3.3 KUNNSKAPSFORMIDLING OM RUS OG RETT... 10 3.4 DOKUMENTASJON... 10 3.5 RETTSPOLITIKK... 11 3.6 SAMARBEID MED ANDRE... 12 3.7 KOMMUNIKASJON OG MEDIA... 12 3.8 BARN OG UNGE... 13 3.9 FORTSATT MILJØFYRTÅRN... 14 4 DRIFT OG ORGANISERING... 15 4.1 VIRKSOMHETSPLAN 2012... 15 4.2 ORGANISERING... 15 4.3 ORGANISASJONSKART PER 01.01.13... 16 4.4 FRIVILLIGES OG ANSATTES ARBEIDSINNSATS... 16 4.5 SYKEFRAVÆR OG IA... 17 4.6 REKRUTTERING OG OPPLÆRING AV FRIVILLIGE... 17 4.7 FAGLIG UTVIKLING/KOMPETANSEHEVING HOS ANSATTE/SOSIALE TILTAK... 18 4.8 SAKSMOTTAKENE... 19 4.9 OPPSØKENDE VIRKSOMHET... 20 4.10 KVALITETSSIKRING... 21 5 OPPSUMMERING OG UTFORDRINGER... 22 5.1 ØKONOMISKE UTFORDRINGER... 22 5.2 RESSURSSENTER (STARTHJELP OG NETTVERK)... 22 I

5.3 TILTAKSPLASSER... 23 5.4 FORMIDLING AV VÅRE ERFARINGER OG RETTIGHETSINFORMASJON.... 24 5.5 BEMANNING... 24 5.6 UTVIDELSE AV RETTSHJELPSTILBUD: ADVOKATVIRKSOMHET OG ØKONOMISK RÅDGIVNING M.M.24 6 KORT OM BUDSJETT OG REGNSKAP... 26 7 VEDLEGG 1: STATISTIKK... 28 7.1 VEILEDNINGSSAKER... 28 7.2 REPRESENTASJONSSAKER... 29 7.3 HENVISNINGS- OG OVERFØRINGSSAKER... 29 7.4 KORT OM GRUNNLAGET FOR TABELLENE... 30 7.5 OVERSIKT OVER SAKSTYPER... 31 7.6 MOTTAKSSTED... 32 7.7 ANTALL SAKER FORDELT PÅ MOTTAKSMÅNED... 34 7.8 KJØNNSFORDELING... 35 7.9 KLIENTENES ALDER... 36 7.10 ANTALL SAKER FORDELT PÅ SAKSOMRÅDER... 37 7.11 TRYGDERETT... 41 7.12 GJELD... 42 7.13 ARVERETT... 42 7.14 FAMILIERETT... 43 7.15 UTLENDINGSRETT... 43 7.16 STRAFFE-, POLITI-, OG FENGSELSRETT... 44 7.17 ERSTATNINGS- OG FORSIKRINGSRETT... 46 7.18 BOLIGRETT... 47 7.19 AVTALER OG FORBRUKERRETT... 47 7.20 FAST EIENDOM... 48 7.21 SKATTER OG AVGIFTER... 48 7.22 ARBEIDSRETT... 49 II

7.23 HELSERETT... 49 7.24 ALMINNELIG FORVALTNINGSRETT... 50 7.25 DIVERSE... 51 7.26 KLIENTENS NASJONALITET... 51 7.27 KLIENTENS BOSTED... 52 7.28 KLIENTENES INNTEKTSGRUNNLAG FORDELT PÅ ANTALL SAKER... 54 7.29 HVORDAN FIKK KLIENTEN VITE OM GATEJURISTEN?... 55 8 VEDLEGG 2: BUDSJETT OG REGNSKAP 2012... 57 9 VEDLEGG 3: SATELLITTEN... 59 III

1 BAKGRUNN OG UTVIKLING Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som jobber oppsøkende og gir gratis rettshjelp til personer med rusproblemer. Rettshjelpen ytes i stor grad av frivillige advokater og jurister. Dette er Gatejuristens særpreg og det som skiller oss fra et advokatkontor. Vi ønsker at våre klienter skal bli møtt med respekt, omsorg og rettferdighet. Bakgrunnen for oppstarten av Gatejuristen er at den tradisjonelle rettshjelpen ikke når våre klienter. Det er mange terskler som hindrer at personer med rusproblemer klarer å benytte seg av det ordinære rettshjelpstilbudet. Selv om våre klienter har mange rettigheter, er det få mekanismer som sikrer at de blir oppfylt. Vårt motto er at det ikke hjelper å ha rett, hvis du ikke klarer å hevde din rett. Gatejuristen erfarer at våre klienter har et underskudd av rettsikkerhet. Et viktig mål for Gatejuristen er derfor gjennom oppsøkende arbeid i rusmiljøet å nå folk som ellers ikke ville få den hjelpen de har krav på. Gatejuristen startet opp som et forprosjekt 2. august 2004, og hadde sitt første saksmottak 17. januar 2005. I oppstartsfasen var Juss-Buss med som fødselshjelper. Fram til utgangen av 2007 var Gatejuristen et prosjekt eid i fellesskap av Fransiskushjelpen og Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. I dag et fast tiltak under Kirkens Bymisjon med seks ansatte og 70 frivillige. Fra oppstart har Gatejuristen hatt som hovedmålsettinger er å yte rettshjelp, arbeide rettspolitisk, drive forskning og skolere jurister innenfor de rettsområdene der de rusavhengige oftest møter motstand. Gatejuristen har tillatelse til å drive rettshjelpvirksomhet i medhold av domstolloven 218 annet ledd nr 3 i.f. Tillatelsen er begrenset til å gjelde rettshjelp utenfor rettergang, jf. domstolloven 218 fjerde ledd. 4

1000 900 Antall saker 800 700 600 500 400 300 Antall saker 200 100 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 5

2 MÅLSETTINGER OG INNSATSOMRÅDER Gatejuristen er et fast tiltak under Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO). Vårt arbeid bygger på deres visjoner og verdigrunnlag, nemlig at menneskene i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Vårt viktigste verktøy er jussen og vi arbeider for at rettsreglene utformes og praktiseres slik at de bidrar til å sikre gode levekår for folk med rusproblemer. Våre viktigste innsatsområder er følgende: Vi gir oppsøkende, gratis rettshjelp til rusavhengige. Vi skaper et miljø for gatejurister og frivillig arbeid. Vi hjelper andre i gang med liknende tiltak. Vi gir informasjon om rettigheter mm., bl.a. gjennom brosjyrer, nettsider og foredrag. Vi samler dokumentasjon på grunnlag av erfaringene vi gjør i arbeidet vårt. Vi bruker kunnskaper og erfaring fra rettshjelpen og virksomheten ellers til å påvirke hvordan rettsregler utformes og praktiseres (rettspolitikk). Rettshjelpen bidrar til å ivareta klientens grunnleggende behov. Vi ser også at det offentlige skjerper seg når de vet at sakene kan bli fulgt opp av jurister. I løpet av 2012 har i overkant av 70 jurister og advokater, herunder 50 aktive saksbehandlere vært tilknyttet Gatejuristen som frivillige medarbeidere. Slik er vi med på å skape en betydelig arena for frivillig arbeid med høye krav til kompetanse. Vi mener at det har en verdi i seg selv at jurister kommer seg ut av sine vanlige kontorplasser og gir rettshjelp til rusavhengige, fordi de da vil erfare hvordan de dårligst stilte i samfunnet har det. Vi tror at disse juristene, også senere i livet, på grunnlag av erfaringene, vil ønske å bidra til at de dårligst stilte møter respekt, omsorg og rettferdighet. Starthjelpen bidrar til at andre får del i våre erfaringer og letter oppstart andre steder i landet. Modellen vår kan brukes både på den målgruppen vi har eller på andre målgrupper. 6

Skal en arbeide for målsettingene respekt, omsorg og rettferdighet synes det også helt klart at rettspolitisk arbeid er nødvendig for å få til nødvendige endringer i rettsreglene og måten de blir praktisert. Hvis det ikke blir samlet, systematisert og presentert dokumentasjon for hvordan rettsreglene virker, og hvis ingen øver press på politikere og byråkrater, vil samfunnet kunne utvikle seg bort fra målsettingene om respekt, omsorg og rettferdighet. Rettighetsinformasjonen gis til flere målgrupper og formålet er å øke kunnskapsnivået. Den som har kunnskaper om sine rettigheter har større muligheter til å få dem oppfylt. Likeledes vil den som bistår personen som innehar rettighetene (f.eks. pårørende, hjelpeapparat) ofte kunne bistå på en bedre måte hvis hun eller han har utfyllende kunnskaper om rettighetene. 7

3 VÅRE VIKTIGSTE RESULTATER 3.1 Rettshjelp I 2012 har Gatejuristen: Bistått 428 klienter med til sammen 866 saker. Gjennomført saksmottak i våre lokaler 4 dager i uken. Gjennomført 43 oppsøkende saksmottak på institusjoner og væresteder. Gått oppsøkende i Oslo sentrum 3-4 ganger i uken. Gatejuristens kjernevirksomhet er å gi juridisk bistand av god kvalitet til personer med rusproblemer. Gatejuristen behandlet i 2012 866 saker, rett over antall saker i 2011. Gatejuristen hadde i 2011 en markant økning i saker, og årets tall tilsier at tilfanget av saker har stabilisert seg i forhold til den kapasitet vi har med dagens ressurser. Gatejuristen har hatt fokus på god tilgjengelig for nye klienter. Vi har i snitt hatt saksmottak 5 dager i uka. Vi saksmottak i våre lokaler to timer fire dager i uken, mandag til onsdag på dagtid og torsdag på kveldstid. Kontoret er betjent fra 9.00 til 16.00 hver dag. Vi har også hatt et stort antall oppsøkende saksmottak på institusjoner og væresteder for folk med rusproblemer. Sammenlignet med 2011 har vi hatt en liten økning i antall saksmottak, med i gjennomsnitt 1 saksmottak mer i kvartalet. Vi forsøker å være tilgjengelig i de fleste bydeler i Oslo, og har også sett behovet for saksmottak utenfor Oslo sentrum. Nye steder Gatejuristen har vært oppsøkende i 2012 er Villa MAR Sagene og Grorud, Saprsborg lavterksel helsestasjon, Bomiljøtjenesten Sagene/Torshov og Varmestua i Sandvika Vår rettshjelp kan deles inn i tre kategorier: veiledning (forklarer klienter regelverk osv), rådgivning (konkret tilbakemelding på hvordan klient burde reagere i sak) og representasjon utad. For mer informasjon om dette se Vedlegg 1 Statistikk. 8

3.2 Ressurssenter (starthjelp og nettverk) I 2012 har Gatejuristen vært ressurssenter for nye gatejuristkontor og allerede eksisterende gatejuristkontorer. Vi har: Arrangert 2 nettverksmøter med de øvrige gatejuristkontorene i landet. Bistått nettverket i den ordinære driften, samt lagt til rette for videre utvikling av nettverket. Ytt starthjelp til Gatejuristen Stavanger i forbindelse med oppstart høsten 2011. Inngått samarbeidsavtale med Kirkens sosialtjeneste om oppstart på Hamar, hvor tilgang til saksmottakslokaler inngår. Ansatt prosjektleder for Gatejuristen Hamar. Startet Satellittprosjektet. Deltatt på 2 styremøter og 1 årsmøte i Gatejuristen Tromsø. Gatejuristen har fått et tilskudd på kr 3 700 000 for driftsåret 2012 fra Justisdepartementet. Tilskuddet skal i det alt vesentlige benyttes til konkret rettshjelpsvirksomhet, det vil si behandling av enkeltsaker, men det forutsettes også at Gatejuristen er et ressurssenter for andre tilsvarende tiltak som er i oppstartsfasen. Gatejuristen fikk i 2012 også overført 650 000 fra Kirkens sosialtjeneste på Hamar midler fra Justisdepartementet øremerket oppstart av et gatejuristkontor på Hamar. Allerede i 2006 startet Gatejuristen starthjelpsprosjektet, med støtte fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering, nå ExtraStiftelsen. Målet med prosjektet var å overføre våre erfaringer til andre og tilrettelegge for etablering av tilsvarende tiltak andre steder. Støtten fra Justisdepartementet har gjort det mulig for oss å fortsette vårt arbeid med å bistå andre gatejuristkontorer som ønsker å starte opp, samt å bistå eksisterende gatejuristkontorer etter behov. I 2011 fikk Gatejuristen støtte fra ExtraStiftelsen til oppstart av prosjektet Satellitten. I 2012 ble prosjektet innvilget støtte også i 2013, se Vedlegg 3 for mer informasjon. 9

I tillegg til Gatejuristen i Oslo, består gatejuristnettverket i dag av gatejuristkontorer i Tromsø, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger, i tillegg til Hamar som er en del av Gatejuristen i Oslo. Årsmelding med budsjett og regnskap fra disse kontorene er vedlagt i årsrapporten. Se Vedlegg 10-15. 3.3 Kunnskapsformidling om rus og rett Gatejuristen ser det som viktig å spre kunnskap om arbeidet vårt både til mennesker i målgruppen, og til andre tiltak innenfor liknende saksområder som dem vi dekker. Gatejuristen har i løpet av 2012 holdt 9 foredrag for ulike grupper og institusjoner. Vi har i tillegg hatt en rekke personer, organisasjoner og samarbeidspartnere på lunsjbesøk, hvor formålet har vært å synliggjøre Gatejuristens virksomhet. Vi har sett det som hensiktsmessig å ha et godt samarbeid med de øvrige rettshjelpstiltakene med sikte på best å kunne utfylle hverandre. Vi har i 2012 utarbeidet en ny intern håndbok om sentrale juridiske problemstillinger i Gatejuristens rettshjelpsarbeid. 3.4 Dokumentasjon All rettshjelp som ytes, det vil si alle klienter og deres saker som Gatejuristen tar i mot, blir dokumentert og danner grunnlag for vår statistikk. Se mer om dette i Vedlegg 1. Gjennom behandlingen av enkeltsaker avdekker vi mangler både ved rettsreglene og måten de blir praktisert på. Denne kunnskapen blir systematisert og brukes som grunnlag for vårt og eventuelt andres rettspolitiske arbeid. Gatejuristen har tidligere utgitt en Dokumentasjonsrapport for perioden 2005-2008. Høsten 2012 utgav Gatejuristen en ny Dokumentasjonsrapport, hvor alle saker fra perioden 2008 til 2010 ble gjennomgått. Rapporten er utarbeidet av Malin Strømberg Amble, da jusstudent og frivillig i Gatejuristen, med grunnlag i hennes masteravhandling 10

som ble levert våren 2012. Amble ble i anledning arbeidet med masteroppgaven i 2011 første mottaker av Gatejuristens stipend, opprettet med støtte fra Stiftelsen Scheibler. Dokumentasjonsrapporten gav flere funn som viste at grunnleggende rettssikkerhetsgarantier ikke blir ivaretatt eller utnyttet tilstrekkelig for rusavhengige. Rapporten ble offisielt lansert ved arrangement i Gatejuristens lokaler i oktober, og rapporten ledet til flere medieoppslag. Amble ble invitert til å presentere rapporten for helse og sosialkomiteen i Oslo bystyre og for Høyres arbeids- og sosialfraksjon, ved stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen. 3.5 Rettspolitikk I løpet av 2012 har Gatejuristen avgitt to høringsuttalelser: Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Høringsuttalelse fra Gatejuristen vedrørende rapporten «Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd». Høringsuttalelsene er utarbeidet i fellesskap i Gatejuristnettverket. Gatejuristen har også levert innspill til bystyrets gruppeleder og sosialbyråden vedrørende situasjonene for rusavhengige i Oslo sentrum med fokus på politiets bøteleggings- og bortvisningspraksis. Dette temaet har blitt fulgt opp i media, se mer under punkt 2.7 Gatejuristen har hatt følgende faglige innlegg i tidskrifter, som Kritisk Juss, Juristkontakt, Dagbladet og Aftenposten: Næringslivets ansvar for menneskerettighetene Økt rettighetsfesting - en forutsetning for realitet i en sosial boligpolitikk for bostedsløse med rusproblemer De uønskede 11

Svikter de svakeste Rettshjelp som når ut - Gatejuristens videreutvikling av rettshjelpsmodell Gatejuristen har bistått kriminolog Ida Nafstad ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi i forbindelse avhandling for graden ph.d.: Et anstendig menneske. Møter mellom rusbrukere og det offentlige rom i Oslo. 3.6 Samarbeid med andre Gatejuristen har i løpet av 2012 hatt et utstrakt samarbeid med andre aktører innenfor rusfeltet og rettshjelpsfeltet, både innen privat og offentlig sektor. Vi samarbeider også med utdanningsinstitusjoner, blant annet ved praksistilbud og oppgaveskriving gjennom Universitetet i Oslo. 3.7 Kommunikasjon og media I 2012 har Gatejuristen Hatt 10 021 unike treff på våre hjemmesider. Lagt ut 24 nyhetssaker på våre hjemmesider Sendt ut 51 nyhetsbrev til våre frivillige og gatejuristnettverket. Gatejuristen er blitt omtalt i media 36 ganger i 2011. Gatejuristen vært på trykk i både nasjonale, regionale og lokale aviser, både på papirutgaver og i nettaviser. Vi har også vært omtalt på nasjonal og lokal radio. Medieoppslagene inkluderer flere intervjuer med ansatte og frivillige i Gatejuristen, en del innlegg skrevet av ansatte og frivillige, samt diverse andre oppslag. Temaer som har vært gjentagende er Gatejuristens bruk av Satellittprosjektet og oppstart av nye Gatejuristkontorer. Videre har politiets bøteleggings- og bortvisningspraksis i Oslo sentrum og Dokumentasjonsrapporten vært gjennomgående temaer. 12

Vi følger de pågående debattene om ruspolitikk og problemer for vår klientgruppe, og kommer med innspill de gangene vi føler at det er behov for en juridisk vinkling på spørsmålene. Medieomtale der Gatejuristen er nevnt, uten selv å ha blitt kontaktet på forhånd, har vi ikke en fullstendig oversikt over. For en liste over alle medieoppslagene viser vi til våre hjemmesider http://www.bymisjon.no/virksomheter/gatejuristen/hva-gjor-vi/medieoppslag/ Våre hjemmesider oppdateres jevnlig med aktuelle nyhetssaker fra Gatejuristen. Gatejuristen har også et fokus på bruk av sosiale medier. Vi har tatt i bruk av Facebook og Twitter. Vi har sett verdien av lett å kunne spre nyheter og uttalelser gjennom disse kanalene. I tillegg til disse nevnte kommunikasjonskanalene, har Gatejuristen et særlig fokus på intern kommunikasjon med våre frivillige. Gjennom ukentlige nyhetsbrev sendt per e-post holdes man orientert om Gatejuristens daglige arbeid. I 2012 fikk nyhetsbrevet nytt design. 3.8 Barn og unge Gatejuristen har lenge hatt et ønske om å starte opp et rettshjelpsprosjekt for barn og unge. I 2012 har vi: Sendt søknad til ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, men fikk avslag. Deltatt på idédugnad om rettighetsinformasjon til barn i samarbeid med JURK. Hatt møte med barne-, familie- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen. Vært på møte hos Barne-, familie- og likestillingsdepartementets fagavdeling. Samarbeidet med Kreftforeningen og Barnsbeste vedrørende rettighetsinformasjon til barn, deriblant med sikte på et bokprosjekt. Samarbeidet med Cecilia Dinardi i forbindelse med rettighetsopplæring hun har hatt for barn og unge ulike steder i landet. Hatt fokus på hvordan vi komme i kontakt med flere av de yngste i vår målgruppe, gjennom oppsøkende arbeid, rettshjelp og samarbeid med andre aktører i feltet. 13

Gatejuristen kan i 2012 vise til nærmest en fordobling av antall klienter født i 1990 eller senere. 3.9 Fortsatt miljøfyrtårn Gatejuristen ble Miljøfyrtårnsertifisert i 2009. I 2012 ble det utarbeidet søknad om resertifisering noe Gatejuristen ble innvilget. Arbeidet med resertifisering innebar en rekke tiltak, blant annet revisjon av HMS perm. 14

4 DRIFT OG ORGANISERING 4.1 Virksomhetsplan 2012 Virksomhetsplanen bygger på eierorganisasjonens verdier, det vil si at menneskene i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Vår kjernevirksomhet er gratis, oppsøkende rettshjelp til rusavhengige, og vi arbeider for at rettsreglene skal utformes og praktiseres slik at de bidrar til å sikre gode levekår for målgruppen. Virksomhetsplan for 2012 har følgende hovedområder. Rettshjelp. Formidle kunnskaper om rus og rett. Bygge opp kompetanse hos andre på dette området. Samle dokumentasjon om hvordan rettsreglene og praktiseringen av dem virker. Informere om våre funn drive rettspolitikk. Samarbeid med andre. Spredning av virksomheten og bygge et nettverk av gatejurister. Informasjon om rettigheter, kommunikasjon og media. 4.2 Organisering Cathrine Moksness er leder av Gatejuristen. Moksness har siden februar 2012 hatt fødselspermisjon, og Ann Kathrin Nordbø har fungert som leder. Anne Cathrine Mørch er nestleder. 15

4.3 Organisasjonskart per 01.01.13 4.4 Frivilliges og ansattes arbeidsinnsats Det er lagt ned totalt 9 årsverk i Gatejuristen i løpet av 2012. De ansattes arbeidstid utgjorde i underkant av 6 årsverk, mens de frivilliges innsats utgjorde 3, 36 årsverk. Timeregistreringssystemene for de frivillige bygger på selvrapportering fra den enkelte. Det reelle antallet timer som er nedlagt, antas etter tidligere erfaring å være noe høyere enn de rapporterte timene tilsier. For å få mer nøyaktig rapportering av antall nedlagte timer har vi avholdt en årlig konkurranse, hvor den frivillighetsgruppen som har rapportert flest timer har blitt belønnet med deltakelse på KROM seminaret. Antallet aktive frivillige har gjennom året holdt seg stabil på i overkant av 50 medarbeidere. De frivillige tilfører engasjement, kompetanse og arbeidskraft, og må regnes som Gatejuristens viktigste ressurs. Dersom man legger den offentlige salærsatsen for fri rettshjelp til grunn, vil det frivillige arbeidet tilsvare i overkant av 5 millioner kroner. Tre jurister har hatt tiltaksplass gjennom NAV. 16

To jusstudenter har hatt praksisplass på seks uker gjennom Universitetet i Oslo. Gjennomsnittlig har det vært 70 % kvinner og 30 % menn som har arbeidet som frivillige hos Gatejuristen. Tallet synes å gjenspeile fordelingen av kvinner og menn som avlegger eksamen ved det juridiske fakultet. 4.5 Sykefravær og IA Sykefraværet i Gatejuristen var 28 ½ dag i 2012. Det vil si at det totale sykefraværet var 1,73 %. Gatejuristen er en IA-bedrift og det har vært satt i gang tilretteleggingstiltak på system og individnivå i løpet av året. Av hensyn til arbeidsmiljø og førsteinntrykket Gatejuristen ønsker å gi våre klienter, har det i 2012 vært prioritert å oppgradere resepsjon, saksmottakslokale og kjøkken hvor mat til frivillige tilbredes. Vi har også fått nye skillevegger i åpent landskap og hev/senk pulter. Møbler og utstyr til oppussing ble gitt i gave fra henholdsvis ESSO og Tenvig AS. Tiltaksdeltager, og tidligere ansatt i Elixia, har arrangert energygym for de ansatte og frivillige på dagtid ukentlig i perioden hun var her. 4.6 Rekruttering og opplæring av frivillige Inntak av frivillige i Gatejuristen er en del av vårt kvalitetssikringsarbeid og kan sammenlignes med en ordinær ansettelsesprosess. Alle som ønsker å arbeide som frivillig, må fylle ut et kartleggingsskjema, samt levere CV og vitnemål/karakterutskrifter. Deretter blir vedkommende innkalt til et intervju. Intervjuet varer om lag 45 minutter og har til formål å kartlegge hvorvidt vedkommende har de egenskaper og den motivasjon som kreves for å jobbe for Gatejuristen. Etter intervjuet foretas en grundig referansesjekk. Gatejuristen stiller forholdsvis strenge krav til hvem som kan arbeide som frivillig. Det er lagt stor vekt på at hver enkelt medarbeider skal gjennomgå en opplæring for å kunne bli saksbehandler hos oss, samt at den enkelte saksbehandler følges opp av en av de faste medarbeiderne eller gruppeleder. Dette er av avgjørende betydning for at kvaliteten på den rettshjelpen som gis holder høy standard. Før første saksmottak får nye frivillige en innføring i saksbehandlingsrutiner, hvilke kvalitetskrav vi stiller, bruk av datasystemer, timelisteføring, hvordan man driver oppsøkende rettshjelpsarbeid og annet som er nødvendig for å arbeide hos Gatejuristen. 17

Det skrives en individuell plan for hver frivillig hvor den enkeltes interesseområder og begge parters behov kartlegges. På de første klientmottakene vil den nye medarbeideren være sammen med en erfaren saksbehandler. Etter hvert som den frivillige opparbeider seg tilstrekkelig erfaring med klientsamtaler og saksbehandling, får vedkommende selvstendig ansvar som saksbehandler. Saksbehandlerne i Gatejuristen som er en del av kveldsgruppene rapporterer fremdriften i hver enkelt sak til gruppeleder. Frivillige på dagtid rapporterer til en bestemt ansatt som har oppfølgingsansvar for den frivillige. Det juridiske arbeidet kvalitetssikres tilslutt av daglig leder eller en av de fast ansatte i Gatejuristen ved gjennomlesning av brev og kontrasignering. 4.7 Faglig utvikling/kompetanseheving hos ansatte/sosiale tiltak Gatejuristen har de senere årene vært så heldig å bli sponset av Juristenes Utdanningssenter med deltakelse på kurs i deres regi. Dette er en kjærkommen gave, da vår finansielle situasjon i liten grad tillater dette. Gatejuristen har deltatt på følgende kurs og arrangementer i 2012: - Juristenes utdanningssenter: Prosedyre og argumentasjonsteknikk - Juristenes utdanningssenter: Avhør i straffesaker - Juristenes utdanningssenter: Forberedelse og presentasjon av personskadeerstatningssak - Juristenes utdanningssenter: Alternative straffereaksjoner - Juristenes utdanningssenter: Etikk for advokater etiske dilemmaer - Juristforbundet: Rettssikkerhetskonferansen - Kirkens Bymisjon: Fagdag - frivillighet - Kirkens Bymisjon: Innføringskurs for nyansatte - Rettspolitisk forening: Sosial vernerett - Advokatforeningen: Advokatenes fagdager - Kreftforeningen: Workshop barn som pårørende - KROM- seminaret 18

- Advokatforeningen: Årsmiddag - Retrettens 10 års jubileum. - Utdeling av Scheiblers hederspris til Rita Nilsen. - JURK: Idédugnad om rettighetsinformasjon til barn og unge - FERD: VelFERDskonferansen - Klarspråk: Kom i gang med klarspråk! - Fagrådet, rusfeltets hovedorganisasjon: Nasjonalt Ruspolitisk Seminar I tillegg til overnevnte arrangementer har Gatejuristen arrangert seminar for ansatte og frivillige i forbindelse med saksmottak på torsdager. Det har vært arrangert sommer- og juleavslutning for de ansatte og frivillige. I tillegg er samtlige invitert til Telenors julekonsert i kulturkirken Jakob. Gatejuristen stilte med lag i Holmenkollstafetten. Det ble arrangert sosialt samvær i etterkant. 4.8 Saksmottakene I 2012 har Gatejuristen hatt saksmottak på mandager, tirsdager og onsdager fra kl. 13.00 15.00 og torsdager fra kl. 17.00-19.00. Ved henvendelser utenfor saksmottak har vi påtatt oss hastesaker i den grad det har vært kapasitet til det. Klientmottak skjer på lukkede kontorer og det er to saksbehandlere til stede under klientsamtalen. Formålet med denne ordningen er kvalitetssikring av råd som blir gitt under samtalen, opplæring av nye medarbeidere, sikre kontinuitet i saksbehandlingen og sikkerhetshensyn. Saksmottak på dagtid og henvendelser utenom saksmottak gjennomføres av de ansatte og frivillige på dagtid. Frivillige i kveldsturnus er organisert i grupper med 4-6 saksbehandlere og en gruppeleder på hver gruppe. I 2012 endret vi ordningen fra å ha fem til fire saksbehandlingsgrupper. Dette vil bidra til å sikre kontinuiteten i de frivilliges arbeid. Det er avholdt møte med de frivillige gruppelederne hvert halvår. Det er blitt servert et varmt måltid til de frivillige før arbeidet tar til. En ansatt har vært til stede som fagansvarlig ved saksmottakene. Det har vært lagt opp til at medarbeiderne i løpet av saksmottaket skal ha mulighet til å diskutere problemstillinger i sakene sine med fagansvarlige, frivillighetsleder og andre frivillige medarbeidere. 19

4.9 Oppsøkende virksomhet Formålet med den oppsøkende virksomheten er å nå de personer som av en eller annen grunn ikke selv tar kontakt med hjelpeapparatet. Vår erfaring er at oppsøkende virksomhet er av stor betydning for at våre klienter skal få den rettshjelpen de har krav på. Vi har drevet oppsøkende virksomhet i Oslo sentrum tre til fire ganger i uken hvor vi har informert om vårt tilbud til folk i målgruppen. Vi har også gjennomført oppsøkende saksmottak ved: Halden fengsel A-senteret Holmen Fagerborg bo- og omsorgssenter Ila hybelhus Fredensborg bosenter Hovin omsorgssenter Thereses hus Kvinnetiltaket Bryn Villa Mar Sagene Villa Mar Grorud Sprøyterommet Bosatt Retretten Den åpne dør Lassonløkken Dalsbergstien Hus Bygdøy rehabiliteringssenter Marcus Thranes Hus Tyrili Kampen Blindern rehabiliteringssenter Boligskolen Safir 20

Lavterskeltilbud helsestasjon - Sarpsborg Natthjemmet Josefines hus Bomiljøtjenesten Sagene/Thorsov Varmestua i Sandvika 4.10 Kvalitetssikring Etter snart åtte års drift, er en rekke rutiner, kvalitetssikringssystemer og prosedyrer godt innarbeidet i Gatejuristen. Vi har fokus på tiltak som kan effektivisere driften og som kan sikre god kvalitet på våre tjenester. Som ledd i denne prosessen har vi i 2012 hatt særlig fokus på utvikling av en elektronisk kunnskapsbank og ISO-sertifisering. Tildeling av midler fra ExtraStiftelsen til oppstart av Satellittprosjektet, beskrevet i Vedlegg 3, gjorde det mulig å starte opp arbeidet med kunnskapsbanken. Advisor som har støttet gatejuristnettverket siden oppstart med elektronisk saksbehandlingsverktøy, har påtatt seg å utvikle den tekniske løsningen. Kunnskapsbanken vil være et viktig verktøy i Satellittprosjektet og bidra til å sikre kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen. Kunnskapsbanken har vært et viktig delmål i det videre arbeidet med ISO-sertifisering. En av våre frivillige har i 2012 påbegynt arbeidet med en kvalitetshåndbok med tanke på en fremtidig ISO-sertifisering. 21

5 OPPSUMMERING OG UTFORDRINGER 5.1 Økonomiske utfordringer Gatejuristen er svært takknemlig for den støtte vi får fra Justis- og beredskapsdepartementet over Statsbudsjettet. Dette er vår hovedfinansieringskilde. Det har imidlertid vært utfordrende ved planlegging av driften at bevilgningen erfaringsmessig tildeles sent annen kvartal og at det er usikkerhet til knyttet størrelsen på bevilgningen. Justis- og beredskapsdepartementet varslet at det for 2013 ville innføres nytt regelverk for tilskuddsordning for spesielle rettshjelpstiltak. Utlysning ble foretatt medio januar 2013. Hvordan dette vil påvirke årets bevilgning skaper usikkerhet både ved planlegging av vår drift og i personalgruppen. Gatejuristen har som målsetning å basere vår drift på både offentlig og privat finansiering. Vi opplever at det er blitt vanskeligere å oppnå privat støtte til drift som følge av den finansielle situasjon. På grunn av den økonomiske uforutsigbarhet har vi også i 2012 sett oss nødt til å søke om støtte til nye prosjekter. Prosjektarbeid som Satellitten og Hamar, i tillegg til økt tilbud om tiltaksplasser, medfører økende kapasitetsutfordringer i lokalene vi disponerer i forhold til hvor mange frivillige vi har mulighet til å ta i mot på dagtid og tilgjengelige møterom. 5.2 Ressurssenter (Starthjelp og nettverk) I 2012 har Gatejuristen bistått med etablering av gatejuristvirksomhet i 3 nye byer, i tillegg til å fungere som ressurssenter for de allerede etablerte 5 kontorene. Dette utfordrer vår kapasitet, da vi nå bistår både oppstart av ny virksomhet, i ordinær drift, i faglige utfordringer og i tillegg må videreutvikle kvalitetssikringssystemer for å ivareta disse oppgavene på en forsvarlig måte. Vi ønsker å fortsette vårt fokus på kvalitetsarbeid i 2013 og vil arbeide videre med en ISOsertifisering for øye. Et viktig delmål i denne sammenheng vil være å få på plass en kunnskapsbank og dette arbeidet er kommet i gang i 2012. Vi mener en kunnskapskapsbank vil gjøre oss i stand til å gi enda flere rettshjelp av god kvalitet på en effektiv måte. Vi ser imidlertid at dette arbeidet medfører ressursmessige utfordringer både ved etablering og ikke minst vedlikeholdsmessig. Ved oppstart av ny virksomhet har Gatejuristen i 2012 bistått oppstart i Stavanger, i tillegg til at vi nå tester ut modeller for gatejuristvirksomhet under egen organisasjon i Hamar og i 22

Tønsberg. Satellittprosjektet i Tønsberg bærer med seg noen utfordringer knyttet opp mot modellen, med tanke på den fysiske avstanden mellom hovedkontor og saksmottak. Det vil derfor arbeides videre med utvikling av modellen, hvor det hele tiden vil foregå en fortløpende evaluering. Gjennom å lykkes med realisering av modellene og tilhørende verktøy, vil man også lykkes med prosjektene som sådan. 5.3 Tiltaksplasser Gatejuristen har siden 2005 hatt mange på praksisplass fra NAV og har gjort oss erfaringer. Det en kjensgjerning at mange jusstudenter fokuserer på eksamen og ikke jobbsøking eller å skaffe seg praksiserfaring på slutten av studiet. Jusstudiet legger heller ikke opp til dette dessverre. Gatejuristen har sett at vi kan tilby saksbehandlingserfaring. Dette tilbys både gjennom frivillighetsarbeid, men også med støtte fra NAV. Vi har erfaring med at dette er et godt tilbud til for eksempel nyutdannede, jurister som har utenfor arbeidslivet en stund i en småbarnsperiode eller som har hatt arbeid som ikke har vært jusrelatert. Gjennom vårt frivillighetsarbeid har vi utviklet systemer som gjør oss i stand til å gi opplæring og oppfølging av den enkelte medarbeider. Dette er en del av vårt kvalitetssikringssystem og bidrar til at våre klienter mottar rettshjelp av god kvalitet samtidig som medarbeiderne opparbeider seg praktisk erfaring. En slik ordning er av stor betydning for Gatejuristens klienter ved at Gatejuristen får økt kapasitet. For Gatejuristen er det imidlertid viktig at når vi tar i mot folk på praksisplass, at disse følges opp på en tilfredsstillende måte. Personer som søker praksisplass vil ha behov for ulik type og grad av oppfølging som er tilpasset deres situasjon. Dette krever ressurser administrativt i Gatejuristen langt utover det som dekkes gjennom tilskuddsordningen gjennom NAV, på vel 1000,00 kr per måned som knapt dekker mer enn utgifter til IKT. Vi har erfart at praktisk arbeidserfaring fra Gatejuristen verdsettes av andre arbeidsgivere og at dette fører til raskere tilbakeføring til arbeidslivet og håper derfor at vi ressursmessig vil være i stand til å kunne fortsette med dette. Gatejuristen imøteser gjerne også flere møtepunkter for kommunikasjon mellom arbeidsgiver, NAV og deltaker, for at ordningen skal kunne fungere bedre. 23

5.4 Formidling av våre erfaringer og rettighetsinformasjon. Gatejuristen høster erfaringer gjennom rettshjelpsarbeidet som vi anser viktig å få formidlet til målgruppen, andre i hjelpeapparatet og beslutningstakere. Gatejuristen lanserte i 2012 en Dokumentasjonsrapport som gjennomgikk saker vi har hatt til behandling i perioden 2008-2010. Målet er at dokumentasjonsrapporten vil bidra til fokus på folk med rusproblemers rettshjelpsbehov, forbedring av lovgivningen og praktiseringen av den. Vårt håp er at denne rapporten vil bli lest av politiske beslutningstakere, jurister, folk i førstelinjetjenesten og andre som jobber med vår klientgruppe. For å nå denne målsetningen vil Gatejuristen også i 2013 fortsatt arbeide for at våre erfaringer gjennom dokumentasjonsarbeidet blir kjent blant dem vi ønsker å nå. I Dokumentasjonsrapport 2008-2010 pekes det på at Gatejuristens målgruppe i liten grad selv forfølger sakene ved bruk av overprøvingsinstansene. Vi ser at det er ressurskrevende å arbeide oppsøkende på ulike måter for å nå de aller mest utsatte i vår målgruppe. Vi erfarer også at de yngste i målgruppen i liten grad tar kontakt med Gatejuristen på egen hånd. Det er naturlig å slutte av dette, at det vil kreve mer målrettet oppsøkende arbeid for å oppnå kontakt med de mest utsatte og yngste i målgruppen. 5.5 Bemanning Gatejuristen har fem faste ansatte, to i vikariat, og to i prosjektstillinger. To av Gatejuristens faste medarbeidere avvikler fødselspermisjon, hvorav en vil gå over i ulønnet permisjon i løpet av 2013. En fast ansatt vil gå over i et nytt arbeidsforhold. Dette medfører en større sårbarhet i driften enn ellers. 5.6 Utvidelse av rettshjelpstilbud: Advokatvirksomhet og økonomisk rådgivning m.m. Tilsynsrådet for advokatvirksomhet ga Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo ved Gatejuristen tillatelse til å starte opp advokatvirksomhet i 2012. Tillatelsen er gitt som et 2-årig prøveprosjekt. Bakgrunnen for Gatejuristens søknad var at vi så at viderehenvisning til advokater ikke er tilstrekkelig til å avhjelpe det behov Gatejuristens klienter har for bistand i rettstvister. Gatejuristen er av den klare oppfatning at advokatvirksomheten innebærer en styrking av dagens tilbud til våre klienter. Vår målsetting er å gi fullført rettshjelp av høy 24

kvalitet på lavest mulig konfliktnivå. Advokatvirksomheten vil fungere som en 2. linjetjeneste, et supplement til den ordinære retthjelpsvirksomheten. For oppstart av virksomheten er Gatejuristen avhengig av ekstern fullfinansiering av prosjektet. Gatejuristen har i 2012 vært i dialog med ulike potensielle samarbeidspartnere og Tilsynsrådet, og det arbeides videre med å få prosjektet opp å gå i 2013. Erfaring har vist at økonomiske og juridiske problemer ofte henger nært sammen. Skal vi gi våre klienter best mulig hjelp i en del saker, må det også ryddes opp i vedkommendes økonomi. Hittil har Gatejuristen i mange tilfelle henvist til NAV i forbindelse med gjeldsrådgiving. De har en plikt til å bidra på dette området, men erfaring viser at det i mange tilfeller tar for lang tid å få hjelp. For å få realisert prosjektet, er Gatejuristen avhengig av å ha tilstrekkelig ressurser. Bystyret har ikke bevilget midler til Fri Rettshjelp i Oslo kommune i 2013. Drift av Fri Rettshjelp i Oslo kommune er ikke avgjort. Dersom Fri Rettshjelp skulle bli lagt ned, antas dette å ville medføre større pågang hos Gatejuristen. Vår kapasitet er i dag svært presset og vi vil måtte vurdere hvordan vi skal møte en eventuell økt pågang ut fra vår ressurssituasjon. 25

6 KORT OM BUDSJETT OG REGNSKAP Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO) er regnskapsansvarlig for Gatejuristen og regnskapstallene er hentet herfra. Tallene i budsjettdelen er hentet fra SKBOs godkjente budsjett for 2012. Budsjett og regnskap følger som vedlegg 2 til årsrapporten. Også i 2012 var det usikkerhet med hensyn til budsjetteringen. Ved årets inngang hadde vi så og si ingen egenkapital (19 428). Vi søkte Justisdepartementet om kr 4 900 000, med håp om å kunne styrke bemanningen, men fikk tildelt kr 3 700 000. Antall ansatte i 2012 har vært tilpasset denne inntekt. Gatejuristen hadde et budsjett på kr 5 587 000 i inntekter og kr 5 591 000 i driftskostnader i 2012. Regnskapet viser en inntektsside på kr 6 027 893 og en utgiftsside på kr 5 419 948. Regnskapet viser et overskudd på kr 636 382. Som det fremgår av budsjett/regnskap for 2012, ble Gatejuristen tilført kr 650 000 fra Kirkens sosialtjeneste for å overta arbeidet med oppstart av Gatejuristen Hamar, se mer om dette under vedlegg 6. Videre ble Gatejuristen tildelt kr 577 000 fra ExtraStiftelsen til prosjekt Satellitten, se mer om dette under vedlegg 3. Disse inntektene ble tildelt Gatejuristen i løpet av 2012 og er således ikke inntatt i budsjettet. Når det gjelder Gatejuristen Hamar, ble prosjektleder ansatt i slutten av oktober 2012. Tildelte midler for 2012 er derfor ikke oppbrukt og kr 478 800 vil søkes overført til 2013. Når det gjelder prosjekt Satellitten, har blant annet budsjetterte midler knyttet til seminar og ulike frivillighetskostnader, ikke blitt benyttet i 2012 og 126 814 overføres til 2013 som utsatt inntekt. Når midlene fra Hamar og Satellitten trekkes ut, viser regnskapet at Gatejuristen har et overskudd på kr 30 768 som legges til egenkapitalen. Gatejuristen har mottatt midler fra NAV i form av tilretteleggingstilskudd på for enkelte medarbeidere og for grupper av ansatte. Gatejuristen har dessuten mottatt tilskudd fra NAV for tre personer som har hatt arbeidspraksis hos oss i 2012. Gatejuristen har til sammen mottatt tilskudd gjennom NAV på kr 141 240, dette tilskuddet inngår naturlig nok ikke i budsjettet for 2012. 26

Lønnsutgifter utgjør vår klart største kostnad, i 2012 har vi hatt i underkant av seks lønnete årsverk. Gatejuristen budsjetterte med relativt høye utgifter knyttet til drift av IKTtjenester også i 2012, dette fremgår under posten Fremmede tjenester. Gatejuristen har i 2012 revidert vårt nåværende IKT system, som innebar økte utgifter i form av en engangskostnad til IKT i 2012. Dette vil bidra til en mer effektiv løsning som likevel oppfyller kravene til sensitive opplysninger, samtidig vil de løpende utgiftene på sikt bli noe lavere enn pr i dag. Dette kombinert med at vi er sponset fullt ut av Advisor for deres saksbehandlingssystem, medfører et svært velfungerende og prisgunstig IKT system som kan tilbys alle kontorene i gatejuristnettverket. For øvrig fremkommer det av regnskapet at kontorkostnader har blitt betydelig høyere enn hva som er budsjettert, dette skyldes i all hovedsak påløpte kontorkostnader i prosjektene. Det fremkommer dessuten at utgifter til reiser m.m. er vesentlig lavere enn budsjettert, dette da de fleste møter i Gatejuristnettverket i 2012 har funnet sted i Oslo. 27

7 Vedlegg 1: STATISTIKK 1 I 2012 mottok Gatejuristen 866 saker, fordelt på 428 klienter. I 2011 tok Gatejuristen imot 541 klienter og 861 saker. Saksantallet innebærer derfor en marginal økning sammenlignet med 2011, mens man i 2011 hadde en økning på 28 prosent i forhold til året før. Det ser derfor ut til at antallet saker derfor har stabilisert seg noe. Tallet på klienter har imidlertid blitt redusert med 21 prosent, noe som gir et gjennomsnitt på to saker per klient. Dette kan tyde på at flere klienter sliter med sammensatte problemer hvor et juridisk problem gjerne kan lede til et nytt. Alle klienthenvendelsene Gatejuristen mottar deles inn i hovedkategoriene veiledningssaker, representasjonssaker og saker som overføres eller henvises til andre, se nærmere om dette under punkt 5.1.3. Ingen klienter skal bli avvist. Klienter som faller utenfor vår målgruppe vil bli henvist til andre som kan hjelpe vedkommende. Normalt vil representasjonssakene være mer arbeidskrevende enn veiledningssakene. I noen tilfeller kan imidlertid også veiledningssaker kreve stor arbeidsinnsats fra Gatejuristens side. Grunnen til at tallet på veiledningssaker og representasjonssaker har gått ned sammenlignet med 2011 henger sammen med det relativt store saksantallet som faller inn under kategorien til behandling. Dette er saker som ved slutten av året ikke har blitt arkivert, men hvor sakene fortsatt vil være til behandling i 2013. 7.1 Veiledningssaker Det er registrert 160 veiledningssaker i 2012. I veiledningssaker gir Gatejuristen muntlig eller skriftlig rådgivning til klienten. Dette kan skje på bakgrunn av telefonhenvendelser og i ordinære saksmottak. I motsetning til representasjonssakene tas det ikke kontakt med motparten. Veiledningssakene kan være forholdsvis enkle juridisk sett, men det er ikke alltid tilfelle. Gatejuristen etterstreber å gi rådgivning på en slik måte at klienten selv kan ta aktivt del i å løse sine juridiske problemer. Imidlertid er det en del forhold som gjør at hjelp til selvhjelp i mange tilfeller fungerer dårlig for folk med rusproblemer. Ofte har de fra før vært i kontakt med motparten, uten at saken har blitt løst. Mange har også dårlige 1 Tallmateriale til statistikken er innhentet av Siri Andersen Enge. 28

erfaringer med henvendelser til det offentlige hjelpeapparatet, som i mange saker er motpart. Et praktisk problem for våre klienter vil også være at de ofte vil ha begrenset tilgang til PC, internett og telefon, samt at dem i tillegg har problemer med å holde avtaler. Dette betyr at selv enkle juridiske saker kan være vanskeligere for klienten å løse, eller tar lengre tid å få avklart for personer i vår målgruppe, enn for andre i befolkningen. I de fleste av våre veiledningssaker utarbeides et notat som klienten får hvor vår rettslige vurdering av problemstillingen fremgår og gjøres rede for. På denne bakgrunn får klienten en mulighet til å ta et velbegrunnet valg om han ønsker å gå videre med saken eller ikke. Vår målgruppe kan være særlig tjent med å ha et notat i tillegg til muntlig veiledning. Klienten gis også på denne måten en mulighet til å få etterprøvd våre faglige råd. 7.2 Representasjonssaker Gatejuristen mottok 202 representasjonssaker i 2012. Saker som er registrert som til behandling, er i all hovedsak også representasjonssaker, men ikke nødvendigvis medregnet i dette antallet. I representasjonssaker vil Gatejuristen, på vegne av klienten, være i skriftlig og muntlig kontakt med motparten. Typiske representasjonssaker er søknader og klager rettet mot forvaltningen, men det kan også være private motparter i representasjonssakene. Representasjonssakene er som regel arbeidskrevende, og det kan ta lang tid å nå frem med sakene. 7.3 Henvisnings- og overføringssaker Totalt registrerte vi 49 henvisningssaker i 2012. Klienter som er utenfor vår målgruppe eller saker som hører under andre rettshjelpstiltak eller instanser, blir rutinemessig henvist til dem som har spesiell kompetanse på den aktuelle sakstypen. Bakgrunnen for dette er at Gatejuristen ikke ønsker å undergrave det eksisterende systemet for rettshjelp, men i stedet bruke vår tid på å bistå de som ellers ikke ville fått hjelp. Gatejuristen henviser de sakene som går inn under fri rettshjelpsordningen til advokater, enten til Fri Rettshjelp i Oslo kommune eller andre. En del klienthenvendelser kommer fra personer utenfor vår målgruppe. Gatejuristen avviser ikke slike saker, men sørger i stedet for at disse blir henvist videre. Det samme 29

gjelder dersom en klient allerede er representert av en advokat og fortsatt ønsker å være representert av denne. Gatejuristen tar da ikke saken til behandling. Gatejuristen samarbeider med studentrettshjelpstiltakene, særlig i Oslo. Studentrettshjelpstiltakene har spesialisert seg på enkelte saksområder. Dersom sakene faglig sett er av en slik karakter at studentene kan ta dem og klienten er utenfor vår målgruppe, vil vi henvise slike saker dit. I andre tilfeller kan saker bli henvist videre fordi klienten, på grunn av sakens karakter, ikke er tjent med å ha Gatejuristen som representant. Dette fordi det kan avsløre et nåværende eller tidligere rusproblem som klienten ikke ønsker skal bli kjent for andre. Gatejuristen gir rettshjelp utenfor domstolene. I den grad klienten har behov for bistand til sakførsel, overføres disse sakene til advokat. Vi har imidlertid ved 12 anledninger i 2012 bistått klienten med sakførsel. Dette har i hovedsak vært narkotikarelaterte bøtesaker hvor klienten ikke har hatt rett til offentlig oppnevnt forsvarer. I tre av sakene har imidlertid to av våre frivillige advokater søkt og fått oppnevning som forsvarer eller bistandsadvokat. I de 9 andre tilfellene har vi søkt domstolen om særskilt tillatelse til å kunne opptre som klientens representant. Se mer om dette under 5.6. 7.4 Kort om grunnlaget for tabellene Tabellene og illustrasjonene nedenfor bygger på opplysninger innhentet av saksbehandleren i den aktuelle saken. Det er utarbeidet et klientskjema hvor de aktuelle opplysningene noteres. I en del tilfeller mangler vi en del opplysninger om klientene. Dette skyldes normalt enten at saksbehandleren ikke har innhentet disse opplysningene, eller at klienten ikke har ønsket eller vært i stand til å gi opplysningene vi etterspør. I disse tilfellene vil sakene i tabellene fremgå som ikke oppgitt. Ved telefonhenvendelser blir som regel færre opplysninger registrert, fordi det i en slik sammenheng er vanskeligere og ofte upassende å etterspørre personalia. Det er utarbeidet en liste med sakskoder knyttet til hvilket rettsområde den aktuelle saken gjelder. En sak kan imidlertid berøre ulike fagområder og problemstillinger, og her vil det være den mest sentrale sakskoden som blir registrert. Det ble ved inngangen av 2010 gjort 30

en endring av sakskodene. Bakgrunnen for endringen av sakskodene var blant annet å få sakskoder som gir en mer presis registrering av rettsområdet sakene faller innenfor. 7.5 Oversikt over sakstyper Nedenfor følger en oversikt over de sakstypene vi mottok i 2012. I 2012 tok vi som nevnt inn totalt 866 saker. Av disse var det 160 veiledningssaker og 202 representasjonssaker. Totalt ble 49 saker henvist til advokat, andre rettshjelpstiltak, ombudsordninger eller det offentlige. I saker hvor klientene henvises til andre, skyldes dette normalt enten at vedkommende tilfredsstiller vilkårene for fri rettshjelp, eller at Gatejuristen ikke ønsker å undergrave de bistandsordninger som allerede er etablert. Dette sikrer samtidig at Gatejuristen kan prioritere å gi rettshjelp til personer som ellers ikke vil oppnå slik bistand. Antall representasjons- og veiledningssaker har hatt en nedgang i 2012 sammenlignet med 2011, mens antallet saker til behandling har økt. Dette kan delvis skyldes at noen saker har blitt mer kompliserte og at man derfor ikke har fått dem ferdigstilt i 2012. Det kan også 31

være saker som har blitt arkivert hos den enkelte saksbehandler, men som fortsatt ikke har blitt arkivert i datasystemet. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at det faktiske tallet på representasjons- og veiledningssaker skal være særlig lavere for 2012 enn for 2011. Sakene blir ikke kategorisert som representasjon eller veiledningssaker før den blir arkivert. 7.6 Mottakssted De fleste henvendelsene i 2012, 62 prosent, ble mottatt ved personlig oppmøte på Gatejuristens kontor. Dette er en liten økning fra 2011 da det lå på 60 prosent. Økningen kan skyldes at åpningstidene ble utvidet i januar 2011 og at åpningstidene nå er godt kjent blant klientene. Vår oppsøkende virksomhet på gata er i hovedsak begrenset til å informere om Gatejuristen og hva vi kan bistå med. Vi informerer videre om våre saksmottakstider som normalt vil være like etter den oppsøkende virksomheten på gata. De som ønsker bistand kommer da til kontoret for en klientsamtale, og saken blir deretter registrert som innkommet hos Gatejuristen. 32

Den viktigste grunnen til at vi gjør det på denne måten, er et ønske om ivaretakelse av klientens personvern. En klientsamtale hos oss vil som regel innebære at klienten tar opp spørsmål relatert til fysisk eller psykisk helse, familieforhold, kriminalitet, sosiale problemer eller andre sensitive opplysninger. For at klienten skal kunne snakke fritt med sin saksbehandler, må derfor klientsamtalen skje i lokaler som er tilrettelagt for nettopp dette, slik våre kontorer er. Hensynet til å få saken tilstrekkelig godt opplyst, og dermed heve kvaliteten på den rettshjelpen vi gir, kommer inn som et tilleggsargument for å ha klientsamtalen på kontoret. Det er mye enklere både for klienten og oss å konsentrere seg om de rettslige spørsmålene klienten ønsker oppklart når man setter seg ned på et avskjermet kontor, enn om man gir rettsråd ute på gata. Også for de oppsøkende saksmottakene som er registrert inn på lavterskeltilbud, som eksempelvis hybelhusene, er disse hensynene ivaretatt. Når vi har hatt saksmottak på hybelhusene, har vi til rådighet kontor- eller møtelokaler, der klientene og våre jurister kan sitte avskjermet. I 2012 hadde vi 43 saksmottak på ulike lavterskeltilbud. Dette er en økning fra året før hvor vi gjennomførte 39 oppsøkende saksmottak. En forholdsvis stor andel av sakene kom inn på telefon. I 2012 ble det registrert 207 slike saker. Dette er en liten nedgang fra året før. I den grad saken kan antas å bli en representasjonssak, blir klienten bedt om å komme til kontoret for en klientsamtale i den grad det er mulig å få til. Dette for å sikre at saken blir godt belyst og for å kunne motta fullmakt til å representere klienten. Dersom klienten bor på en annen kant av landet vil klienten i stedet bli bedt om å sende en utfylt fullmakt til Gatejuristen. Det interessant å se at vi ikke har tatt imot saker fra noen av fylkene som hadde opprettet gatejuristkontor ved inngangen til 2012, se pkt. 5.2.2. Dette kan tyde på at klienter i disse fylkene benytter seg av det gatejuristkontoret som ligger nærmest deres bopel. 33

7.7 Antall saker fordelt på mottaksmåned Som tabellen ovenfor viser, mottok Gatejuristen 866 saker i 2012. Dette gir et gjennomsnitt på 72,2 saker per måned. Antall henvendelser har variert noe i løpet av året, med størst pågang i juni, oktober og november. Til sammenligning var det i 2011 størst pågang i månedene mars, juni og september. Det er vanskelig å forklare variasjonen fra måned til måned, og det faktum at det ikke er de samme månedene som har størst pågang fra år til år gjør det vanskelig å forutsi hvilke måneder i året som vil være travlest. Det er likevel klart at juni har vært en av de månedene med flest saker de siste tre årene. Uten at det nødvendigvis foreligger noen entydig forklaring på dette, vil det være grunn til å tro at mange klienter søker bistand i saker hvor man er avhengig av svar fra det offentlige, og derfor sørger for å ta tak i saken før fellesferien. En forklaring på den store saksinngangen i oktober og november kan være at Gatejuristen i oktober 2012 lanserte Dokumentasjonsrapporten for årene 2008-2010. I forbindelse med denne lanseringen ble det rettet fokus på rusavhengiges rettigheter både hos hjelpeapparatet og i media. 34

7.8 Kjønnsfordeling I overkant av to tredeler av de som har henvendt seg til Gatejuristen for juridisk bistand, var menn, mens i underkant av en tredel var kvinner. Andelen menn har steget med 3 prosent fra 2011, mens andelen kvinner har sunket med 1 prosent. Det at vi har et omtrentlig sammenfall mellom antall personer av hvert kjønn i målgruppen og antall personer av hvert kjønn som henvender seg til oss, gir grunn til å tro at rettshjelpsbehovet blant rusmisbrukere er omtrent likt for kvinner og menn. 35

7.9 Klientenes alder Som det fremgår av tabellen, er klientens alder ikke oppgitt i 88 tilfeller. Årsaken til at denne andelen er såpass høy, kan delvis forklares med at alder sjelden blir oppgitt ved henvendelser per telefon og e-post. Prosentandelene og tallene som vist ovenfor gjelder derfor bare de vi kjenner alderen til. Hovedtyngden av Gatejuristens klienter er født mellom 1960-1969. Dette er en betydelig økning fra 2011 hvor det kun var i 175 av sakene at klientene falt innenfor denne aldersgruppen. I de yngste aldersgruppene, født i 1980 og senere, har det i 2012 vært en økning på omtrent 21 prosent. I gruppen født i 1990 eller senere, hadde vi 14 klienter med til sammen 22 saker noe som er en betydelig økning sammenlignet med 2011, hvor vi hadde 8 klienter med 12 saker i denne gruppen. Gatejuristen ser imidlertid at de yngste aldersgruppene er en vanskelig gruppe å nå gjennom det ordinære oppsøkende arbeidet Gatejuristen har i dag. Vi regner derfor med at disse tallene bare viser en liten brøkdel av dem i denne aldersgruppen som trenger juridisk hjelp. Saksområdene for disse klientene gjenspeiler hovedsakelig de 36

problemstillingene vi møter med de eldre aldersgruppene, med hovedvekt på bolig, straffesaker, samt sosialstønad. I tillegg har det vært 3 saker som har knytet seg til barnevern/ettervern. Det er et viktig poeng for Gatejuristen å nå ut til denne aldersgruppen. Erfaringsmessig vil det være lettere å hjelpe en klient på rett kjøl dersom boligsituasjonen og inntektssituasjonen stabiliseres i tidlig alder. En av våre utfordringer er å nå ut til de yngre. Vi har løpende kontakt med 24SJU, et tiltak under Kirkens Bymisjon. Vi har god dialog med Uteseksjonen i kommunen som jobber oppsøkende med barn og unge mellom 13 og 25 år. I 2012 hadde Gatejuristen oppsøkende virksomhet på de mest belastede stedene, og det vil som regel være de mest belastede brukergruppene vi får kontakt med. Kontakten vi får med de yngre klientene er derfor gjerne en stund etter at et ettervern anses som aktuelt av barnevernet, og oppnås gjerne via andre støttetiltak på grunnlag av deres bekymring. Dette innebærer at arbeidet vi har med de yngre klientene, ofte får mer et preg av brannslukking enn av forebyggende karakter. Vi ønsker derfor fortsatt å sette fokus på å nå ut til denne gruppen også i 2013. 7.10 Antall saker fordelt på saksområder Antall saker fordelt på saksområder 166 158 65 86 89 81 63 29 26 21 14 20 13 20 2 13 37

Fordelingen av saker på de ulike rettsområdene bekrefter langt på vei de trekkene som har vært tidligere. Det er fortsatt de samme rettsområdene som dominerer, i form av sosialrett, og emner på strafferettens område. Videre har man et relativt stort antall saker innen gjeld, trygd og pensjon, erstatning og forsikring, samt helserett og boligrett. De fleste av sakene Gatejuristen får inn, er saker som faller utenfor den offentlige fri rettshjelpsordningen. Fri rettshjelpsordningen er subsidiær, og gjelder som hovedregel ikke for saker som dekkes av andre ordninger. Særlig viktig i forhold til Gatejuristens klienter er saker der det offentlige har opplysnings- og veiledningsplikt etter forvaltningsloven. Det er typiske saker på velferdsrettens område der det offentlige er motpart i saken. Dette omfatter en stor andel av de sakene vi får inn. Begrunnelsen for at saker mot det offentlige ikke er omfattet av fri rettshjelpsordningen, har vært at lovgiver har ansett den offentlige veiledningsplikt i disse sakene som tilstrekkelig. Våre erfaringer på dette området tilsier at klientene ikke alltid får den veiledning de har rett til og behov for. Det er heller ikke alltid slik at ansatte i forvaltningsorganene har tilstrekkelig kompetanse til å gi tilfredsstillende informasjon om regelverket utenfor saksområdet forvaltningsorganet har ansvar for. Den høye andelen representasjonssaker i Gatejuristen tilsier også at klientene ofte trenger bistand for å hevde sin rett, og at det ikke er tilstrekkelig at klientene kun får veiledning om hvordan de skal gå fram i sakene sine. Nedenfor følger en oversikt over hvilke sakstyper som går igjen innenfor de enkelte saksområdene. Tallene som står før beskrivelsen av saksområdet, representerer saks- /arkivkodene vi bruker internt. For å få et helhetlig bilde av våre saker, har vi her tatt med saker fra 2009, 2010, 2011 og totalt. På grunn av endring av sakskoder i 2010, vil det være noen markante ulikheter i tallene for 2010 sammenlignet med tallene fra 2009. 38

Saksområde 2009 2010 2011 2012 Totalt 8.0 Annet 12 8 5 9 34 8.01 Stønad til livsopphold 18 26 36 36 116 8.02 Andre pengeytelser 9 13 22 13 57 8.03 Hjelp i hjemmet 2 5 5 2 14 8.05 Tvangsinngrep, sostjl. Kap 6 1 4 2 0 7 8.06 Refusjonskrav, trekk i ytelser 2 4 1 2 9 8.07 Betaling for opphold i institusjon 0 0 3 7 10 8.08 Rett til varig bolig* 66 18 35 35 154 8.11 Rett til midlertidig bolig* 0 11 36 38 85 8.12 Bostøtte og andre økonomiske ytelser via Husbanken 0 4 15 15 34 8.17 Nødhjelp 5 7 4 4 20 8.18 Bytting av sosialkontor 0 3 6 2 11 8.20 Bytte av fastlege 0 0 0 0 0 8.22 Individuell plan 9 2 2 3 16 Totalt 124 105 172 166 567 *- Rett til midlertidig bolig og varig bolig var tidligere kodet sammen, men er fra 2010 adskilt. Vi hadde til sammen 166 saker på sosialrettens område i 2012, hvor den nærmere fordelingen fremgår av tabellen ovenfor. Sosialrett ble i 2010 skilt ut som eget rettsområde, etter tidligere å ha vært registrert sammen med helserett. For å få et dekkende bilde av hvor viktige disse sakene er, må de ses i sammenheng med tilgrensende områder, som boligrett, erstatningsrett og trygderett. Dette er forsøkt gjort nedenfor. På sosialrettens område har retten til bolig vært den største gruppen også i 2012 med 73 saker. Det har vært en liten økning i saker som gjelder retten til bolig i 2012, men ut fra tabellen ovenfor kan det se ut til at tallene nå har stabilisert seg. Det samme ser ut til å gjelde sakene om stønad til livsopphold. Ettersom det totale antallet saker ligger på omtrent samme nivå som 2011 er det også naturlig at sakstypene holder seg på omtrent samme nivå som foregående år. Tabellen viser imidlertid at tallene fra 2011 ikke var en engangshendelse, men heller et signal om hvilket behov folk har for bistand i slike saker. Aften skriver den 24. januar 2012 om en kartlegging som Bydel St.Hanshaugen, Rusmiddeletaten og 39

Legevakten har gjort om hvor mange norske statsborgere som bor ute i Oslo. I følge kartleggingen har 55 prosent av uteboerne tilbud om en eller annen form for midlertidig botiltak, som de av ulike årsaker har takket nei til. Regionleder i Frelsesarmeens rusomsorg tror at tilbudet er for dårlig tilpasset brukeren, når de velger å takke nei. Kartleggingen konkluderer med at antall personer som bodde ute i Oslo er 34 personer flere enn under samme telling i 2009. Dette samsvarer i stor grad med hva Gatejuristen erfarer. Disse sakene må også sees i sammenheng med rene boligrettssaker, som regel i forhold til private utleiere, der vi hadde 65 saker i 2012. Tar man også med saker som gjelder fast eiendom, blir det i alt 152 saker som gjelder bolig, noe som gir en økning på 12,5 prosent i forhold til 2011. Samlet sett er det å skaffe seg eller beholde et sted å bo, noe en stor andel av våre klienter trenger rettshjelp til. Med tanke på den store satsningen som pågår fra myndighetenes side i forhold til å bidra til å sikre alle et sted å bo og å unngå at folk mister boligene sine, er dette urovekkende tall. Gatejuristen ønsker også i fremtiden å ha fokus på juridiske problemstillinger knyttet til retten til akutt overnatting og midlertidig bolig. Pengeytelser eller ytelser som i realiteten medfører en økonomisk stønad fra det offentlige, er en annen viktig saksgruppe, der rettighetene er spredt på flere regelsett. I 2012 hadde vi 36 saker som gjaldt stønad til livsopphold fra sosialtjenesten, 4 saker som gjaldt nødhjelp og 89 saker som gjaldt trygd. Til sammen blir dette 129 saker, en økning på om lag 7,5 prosent fra 2011 og en økning på 34,4 prosent i forhold til 2010. Det er grunn til å tro at hovedårsaken til at vi har så mange saker knyttet til pengeytelser er at klientgruppen vår gjennomsnittlig har svært lav inntekt, og at de ønsker sine økonomiske rettigheter oppfylt i størst mulig grad. Dette kan også ses i sammenheng med en relativt stor andel erstatningsog forsikringssaker, som utgjorde 86 saker i 2012. 40

7.11 Trygderett Saksområde 2009 2010 2011 2012 Totalt 7.0 Annet 5 4 1 2 12 7.01 Alderstrygd 0 2 1 0 3 7.02 Uførepensjon 20 15 20 20 75 7.03 Grunnstønad 1 0 0 1 2 7.04 Hjelpestønad 0 0 1 0 1 7.07 Sykepenger 1 2 5 4 12 7.11 Arbeidsledighetstrygd 1 1 1 1 4 7.12 Yrkesskadetrygd 0 3 0 1 4 7.13 Trygdeytelsens størrelse 7 0 0 4 11 7.16 Etterbetaling til klient 1 0 4 2 7 7.17 Tilbakekreving fra det offentlige 2 3 5 6 16 7.19 Kvalifiseringsstønad * 0 0 0 0 0 7.20 Overgangsstønad* 0 1 1 0 2 7.21 Ung ufør* 0 4 11 8 23 7.22 Frivillig/tvungen forvaltningsavtale** 0 14 13 19 46 7.23 Arbeidsavklaringspenger* 12 14 17 21 64 Totalt 50 63 80 89 282 *- Ny sakskode i 2010. Arbeidsavklaringspenger ble innført og erstatter tidligere attføring-, rehabilitering- og midlertidig uføretrygd, jf. lovendringen av 2010. **- Frivillig/tvungen forvaltningsavtale var tidligere registrert under sakskoden Tvangsinngrep/tvungen forvaltning under sosial- og helserett. Gatejuristen mottok til sammen 89 saker innen trygderett, noe som er en liten økning i forhold til 2011. De fleste av sakene på trygderettens område gjaldt uførepensjon, spørsmål knyttet til frivillig/tvungen forvaltning, samt arbeidsavklaringspenger. Dette er de samme sakstypene som også har dominert tidligere år. 41

7.12 Gjeld Saksområde 2009 2010 2011 2012 Totalt 9.0 Annet 15 5 9 9 38 9.02 Forhandling med kreditor 16 37 33 37 123 9.04 Utenomrettslig inkasso- Inkasso 3 4 4 8 19 9.05 Rettslig inkasso- Forliksrådet/Namsfogden 8 9 5 3 25 9.06 Klage på utleggstrekk 1 2 4 9 16 9.07 Frivillig gjeldsordning** 2 10 7 8 27 9.08 Tvangsfullbyrdelse 1 1 2 1 5 9.09 Tvungen gjeldsordning* 0 0 3 0 3 9.11 Anmodning om økonomisk veiledning* 0 6 6 6 18 Totalt 46 74 73 81 274 *- Ny sakskode i 2010 **- Sakskode 9.07 het tidligere Forsøke selv-vilkåret og har fra 2010 fått en mer presis betegnelse. Gatejuristen mottok 81 gjeldssaker i 2012, mot 73 i 2011. Mange mennesker med rusproblemer har dårlig økonomi, og vi anser det derfor naturlig at gjeldsretten utgjør en relativt stor prosentandel av det totale saksantallet. Gatejuristen har siden oppstarten i 2005 som hovedregel henvist klienter som kommer til oss med gjeldssaker, til økonomisk rådgivning ved sosialtjenesten. Vi har deretter rutinemessig fulgt med på sosialtjenestens oppfølging av den enkelte klients sak. Vår erfaring er at det kan ta lang tid for våre klienter å få time hos økonomikonsulent på grunn av stor pågang og manglende ressurser hos NAV, noe som oppleves som svært belastende for våre klienter. Dette har igjen ofte ført til at Gatejuristen i slike saker har vært nødt til å representere klienter i slike saker. 7.13 Arverett Saksområde 2009 2010 2011 2012 Totalt 1.0 Annet 2 5 2 1 10 1.01 Rett til arv,pliktdel med mer 11 7 6 5 29 1.02 Testamenter 2 2 4 4 12 1.03 Gaver og andre overføringer 0 0 4 3 7 1.04 Arveoppgjør 11 5 10 16 42 Totalt 26 19 26 29 100 42

På arverettens område kom det inn 29 saker i 2012. Problematikken som går igjen, er at klienten føler seg forbigått av familiemedlemmer i arveoppgjør, slik at vedkommende ikke har fått den arven han eller hun mener å ha krav på. En grunn til dette kan være at familiemedlemmer frykter at pengene vil bli brukt opp på rusmidler. Felles for sakene vi får inn, er at de som regel er av stor økonomisk betydning for klienten. 7.14 Familierett Saksområde 2009 2010 2011 2012 Totalt 2.0 Annet 1 0 2 1 4 2.01 Skilsmisse/Skifteoppgjør 8 1 3 5 17 2.02 Barnefordeling 3 1 3 5 12 2.03 Bidrag 5 4 5 2 16 2.05 Ektepakt 0 0 1 0 1 2.06 Foreldreansvar 1 0 1 1 3 2.07 Samværsrett og reisekostnader 7 1 9 1 18 2.08 Samboerforhold/samboerkontrakt 1 1 2 2 6 2.11 Registrert partnerskap 0 0 0 0 0 2.12 Farskap 2 2 2 1 7 2.14 Barnevern 5 2 5 8 20 Totalt 33 12 33 26 104 I 2012 mottok vi 26 saker på familierettens område, noe som er en liten nedgang fra 2011. Barnevernssaker, som er det området hvor det har vært flest saker, er et område hvor klientene har krav på fri rettshjelp uten behovsprøving. Disse sakene overføres derfor rutinemessig til en advokat som kan ta saken under fri rettshjelpsordningen. 7.15 Utlendingsrett Saksområde 2009 2010 2011 2012 Totalt 13.0 Annet 2 1 1 2 6 13.03 Bosettingstillatelse 1 2 3 0 6 13.04 Familiegjenforening 1 1 3 2 7 13.05 Reisedokument. Hjemlandets pass 0 0 1 0 1 13.06 Arbeidstillatelse 1 3 1 3 8 13.07 Asyl 5 6 7 3 21 13.08 Utvisning 9 2 6 8 25 13.10 Statsborgerskap* 0 4 4 1 9 13.15 ID- papirer* 0 0 2 0 2 13.16 Irregulære migranter 1 2 3 1 7 Totalt 20 21 31 20 92 *- Nye sakskoder for 2010 43

I 2013 hadde vi 20 saker på utlendingsrettens område. I utgangspunktet er det få saker som omhandler utlendingsrett, ettersom vi har problemer med å nå ut til denne gruppen. Se mer om dette under pkt 5.3.1 om klientenes nasjonalitet. 7.16 Straffe-, politi-, og fengselsrett Saksområde 2009 2010 2011 2012 Totalt 10.0 Annet 10 8 15 19 52 10.01 Veitrafikk, førerkort og promillekjøring 7 14 22 15 58 10.02 Beslag (førerkortbeslag er pkt. 10.01), inndragning 5 7 4 9 25 10.03 Politisaker (eks. misnøye), uoppgjorte forhold, forelegg 16 20 31 24 91 10.04 Varetekt, straffeprosesuelle spørsmål, gjenopptakelse 7 3 12 10 32 10.10 Brev, besøk, telefon 0 0 5 4 9 10.11 Ransakelser, kontroller, urinprøver 1 3 3 3 10 10.12 Reaksjoner ( 40)* 0 1 1 0 2 10.14 Bortvisning 2 2 3 16 23 10.15 Soningsberegning 1 1 2 1 5 10.16 Helsetjenesten i fengsel* 0 0 0 1 1 10.17 Ønsker forsvarer ifm. Straffesak (advokat/rettshjelper)* 0 3 2 16 21 10.20 Vektersaker** 0 0 2 3 5 10.21 Avhør** 0 3 0 0 3 10.22 DNA-registrering 0 0 1 1 2 10.23 Bistand til fornærmede** 0 7 7 10 24 10.24 12-soning, soning i institusjon 8 11 7 6 32 10.25 Spørsmål om anke 0 2 6 2 10 10.27 Spørsmål ifm. innkalling til soning/utsatt soning med mer 1 8 11 8 28 10.28 Bøter 1 5 7 10 23 Totalt 59 98 141 158 456 *- Nye sakskoder for 2010 **- Sakskode 10.20 var tidligere sakskode for Klage, Sivilombudsmannen, sakskode 10.21 var tidligere sakskode for Søknader og sakskode 10.23 var tidligere sakskode for Utsatt for tyveri. 44

Dette rettsområdet utgjør 158 saker i 2012, den nest største saksgruppen etter sosialrett. Erfaringsmessig kommer rusavhengige relativt ofte i kontakt med politiet, så det er ikke overraskende at vi har en del slike saker. Et av saksområdene som utpeker seg er saker mot politiet (uoppgjorte forhold og forelegg). Det fremgår av politiets påtaledirektiv for Oslo av februar 2010, at man kan ilegges bøter på minimum kr. 10 000,- dersom man blir tatt med mindre mengder narkotika i områdene rundt Oslo S, Vaterlandsparken og nedre Grünerløkka. Tilsvarende bøtesatser for andre steder i Oslo er på kr. 2-3000,-. Gatejuristen har også i 2012 bistått klienter i retten med slike saker (se pkt. 5.1.4), og vi har generelt sett et økende behov for å bistå klienter i retten i saker hvor man ikke har krav på offentlig oppnevnt forsvarer. Gatejuristen har i 2012 bistått klienter i 12 saker for retten, og vi ser at det er av stor betydning for den enkelte å ha med seg en jurist i retten. I 2012 har vi også hatt fokus på bortvisningspraksisen til politiet i Oslo. Våre klienter opplever til stadighet å bli bortvist fra såkalte belastede områder i Oslo sentrum dersom det foreligger mistanke om at det blir begått en straffbar handling. Sommeren 2012 hadde vi blant annet en kampanje hvor vi delte ut løpesedler i Oslo sentrum til personer i målgruppen og ba dem ta kontakt med Gatejuristen dersom de opplevde å bli urettmessig bortvist fra et slikt område. Dette er antakelig den fremste grunnen til at antallet klienter med denne typen saker har gått opp. Gatejuristen vil fortsette å ha fokus på bortvisningspraksisen også i 2013. 45

7.17 Erstatnings- og forsikringsrett Saksområde 2009 2010 2011 2012 Totalt 6.0 Annet 6 0 5 7 18 6.01 Alminnelig erstatningsvilkår 2 2 11 14 29 6.02 Erstatningskrav i kontraktsforhold 0 0 1 1 2 6.03 Forsikringspolisedekningsområde 3 1 3 12 19 6.05 Personskade 0 3 2 1 6 6.06 Rettferdsvederlag - statlig* 29 22 31 33 115 6.07 Pasientskadeerstatning 6 2 5 7 20 6.08 Kommunal erstatningsordning* 0 4 8 3 15 6.09 Yrkesskadeerstatning 0 0 1 0 1 6.10 Voldsoffererstatning 5 11 6 8 30 Totalt 51 45 73 86 255 *- Tidligere sakskode 6.06 Billighetserstatning er nå delt opp i sakskodene 6.06 Rettferdsvederlag og 6.08 Kommunal erstatning. Det samlede antallet rene erstatningssaker er omtrent det samme som i 2011. Vi ser derimot at det har vært en markant økning i saker som gjelder forsikring og dekningsområde. 46

7.18 Boligrett Saksområde 2009 2010 2011 2012 Totalt 5.0 Annet 5 15 4 8 32 5.01 Inngåelse av leiekontrakt 4 4 2 2 12 5.02 Depositum 4 4 4 6 18 5.03 Garanti/sosialgaranti 1 1 2 3 7 5.04 Forskuddsleie* 0 0 0 0 0 5.05 Leieøkning 1 2 0 1 4 5.06 Andre pengeytelser/gebyrer 2 0 2 2 6 5.07 Vedlikehold* 0 2 1 3 6 5.08 Prisavslag 0 0 1 3 4 5.09 Dyrehold 0 1 0 1 2 5.10 Vask etter flytting* 0 0 2 0 2 5.11 Betalingsmislighold av leie 0 1 7 2 10 5.12 Ro og orden, naboforhold 1 3 1 2 7 5.13 Mangler og andre kontraktsbrudd 1 4 1 8 14 5.15 Heving 1 2 4 4 11 5.16 Oppsigelse 6 3 9 7 25 5.17 Utkastelse 6 11 17 10 44 5.22 Opptak i husstand 0 0 0 2 2 5.23 Fremleie 1 1 0 1 3 5.25 Husleietvistutvalget 1 1 1 0 3 Totalt 34 55 58 65 212 *- Nye sakskoder i 2010 Som det fremgår av tabellen har Gatejuristen i 2012 hatt en liten økning i saker som gjelder boligrett. Sakene er i hovedsak spredt på de fleste emner innen boligretten, med utkastelse som det vanligste. Tallet på utkastelsessaker i 2012 har imidlertid minket til fordel for saker som gjelder mindre inngripende boligtvister. 7.19 Avtaler og forbrukerrett Saksområde 2009 2010 2011 2012 Totalt 3.0 Annet* 2 1 4 9 16 3.01 Kjøp og salg 5 5 10 5 25 3.02 Avtaletolkning 2 1 5 3 11 3.05 Tap av bankkort 2 0 3 4 9 Totalt 11 7 22 21 61 47

Tallet på saker innen avtale- og forbrukerrett ligger i 2012 omtrent på samme nivå som i 2011. 7.20 Fast eiendom Saksområde 2009 2010 2011 2012 Totalt 4.0 Annet 1 7 4 11 23 4.02 Tvangssalg 4 2 1 3 10 Totalt 5 9 5 14 33 Gatejuristen har i 2012 opplevd at flere klienter tar kontakt med saker som gjelder fast eiendom. Det er noe usikkert hva de fleste sakene har dreiet seg om ettersom nesten 80 prosent er registrert under kategorien annet. 7.21 Skatter og avgifter Saksområde 2009 2010 2011 2012 Totalt 11.0 Annet 3 1 4 4 12 11.01 Ettergivelse og søknad om reduksjon 2 7 5 4 18 11.02 Skjønnsligning og fastsettelse av skatt 3 6 11 11 31 11.03 TV-lisens med mer 1 2 1 0 4 11.04 Arveavgift* 0 1 0 1 2 Totalt 9 17 21 20 67 *- Ny sakskode i 2010 Antallet skattesaker har i 2012 ligget på omtrent samme nivå som 2011. Dette gjelder også hvordan sakene er fordelt mellom sakstypene. Vi har i 2012 opprettholdt den gode kontakten med Skattehjelpen i Skattedirektoratet. På bakgrunn av dette samarbeidet har vi hatt mulighet til å oversende saker direkte til Skattehjelpen, spesielt hva gjelder saker hvor klienter har blitt skjønnslignet. Dette har gitt våre klienter en mulighet til å få endret sine tidligere ligninger dersom disse har blitt feilaktig eller skjønnsmessig fastsatt. Dette er typisk saker våre klienter ellers ville hatt problemer med å få hjelp til. Sett hen til at de fleste av våre klienter har dårlig økonomi, vil slike saker kunne være av stor økonomisk betydning. 48

7.22 Arbeidsrett Saksområde 2009 2010 2011 2012 Totalt 12.0 Annet 4 1 2 4 11 12.02 Lønn og feriepenger* 0 7 6 4 17 12.03 Lønnsgarantifondet/konkurs 0 0 2 0 2 12.05 Avskjed 2 1 1 0 4 12.06 Oppsigelse 3 2 4 2 11 12.08 Arbeidskontrakt 0 0 1 2 3 12.10 Arbeidsmiljø/arbeidsforhold* 0 3 1 1 5 Totalt 9 14 17 13 53 *- Ny sakskode i 2010 Det har vært en liten nedgang i saker knyttet til arbeidsrettslige problemstillinger i 2011. Det er vanskelig å gi en entydig forklaring på denne nedgangen, og arbeidsrett er blant de saksområdene Gatejuristen får inn færrest saker på. Den lave prosentandelen arbeidsrettslige problemstillinger skyldes i stor grad det faktum at det er relativt få av våre klienter som er i et arbeidsforhold. 7.23 Helserett Saksområde 2009 2010 2011 2012 Totalt 14.0 Annet* 0 4 8 7 19 14.01 LAR (metadon/subutex) 29 22 24 13 88 14.02 Avrusning 3 2 5 5 15 14.03 Tannlegebehandling 5 5 8 10 28 14.04 Bytte fastlege 0 0 2 1 3 14.05 Klage til helsepersonell, forsvarlig helsehjelp 3 1 7 3 14 14.06 Fornyet vurdering/second opinion* 0 1 1 0 2 14.07 Hjemmesykepleie 2 0 0 0 2 14.08 Journalinnsyn, retting av journal** 26 1 3 6 36 14.09 Medvirkning/informasjon* 0 1 1 2 4 14.10 Samtykke til behandling* 0 1 1 0 2 14.11 Fristbrudd* 0 0 0 0 0 14.12 Behandlingsavbrudd* 0 5 0 3 8 14.13 Psykisk helse, kap. 3 0 5 8 7 20 14.14 Fritt sykehusvalg* 0 0 1 1 2 14.15 Rett til nødvendig helsehjelp* 0 9 6 5 20 Totalt 68 57 75 63 263 49

*- Ny sakskode i 2010 **- Sakskode 14.08 var tidligere sakskode for pasientrettigheter i sin helhet. Fra 2010 er pasientrettigheter delt opp i flere sakskoder. Tallene for 2009 viser derfor pasientrettigheter i sin helhet, mens tallene for 2010, 2011 og 2012 viser kun tall knyttet til journalinnsyn, retting av journal. Helserett var tidligere registrert under saksområdet Helse- og sosialrett. Disse saksområdene ble i 2010 separert for å få en mer presis registrering, noe som også fremgår av tabellen. Det har vært en nedgang i tallet på helserettssaker i 2012 på 16 prosent i forhold til 2011. Det er først og fremst saker som gjelder LAR-behandling som har hatt en nedgang. Etter hva Gatejuristen kjenner til er det ikke noe særskilt som skulle tilsi en slik nedgang, med et mulig unntak om at LAR-behandling har blitt tatt opp i en rekke av de foredragene vi har holdt. Mange av klientene har på den måten blitt orientert om for eksempel inntaksrutiner til LAR. 7.24 Alminnelig forvaltningsrett Saksområde 2009 2010 2011 2012 Totalt 15.0 Annet 4 3 4 2 13 15.01 Offentlig veiledningsplikt 2 1 1 0 4 15.02 Klage på saksbehandling (prosessuelle saker)* 0 0 3 0 3 15.03 Klage på partsrettigheter 0 0 0 0 0 Totalt 6 4 8 2 20 *- Ny sakskode i 2010 Som det fremgår av tabellen registreres det få saker under alminnelig forvaltningsrett. Dette skyldes i stor grad at saker registreres under andre rettsområder. Dette utelukker likevel ikke at det foreligger prosessuelle og forvaltningsrettslige spørsmål i saken. Imidlertid anses det mest hensiktsmessig å registrere en sak under dens materielle del, og dermed under andre saksområder. 50

7.25 Diverse Saksområde 2009 2010 2011 2012 Totalt 16.0 Annet 23 37 20 9 89 16.01 Diskrimineringssaker 2 0 0 0 2 16.02 Klage på advokater 2 2 0 0 4 16.06 Navn, fødselsdatoendring* 0 0 1 0 1 16.07 Mangler ID/identifikasjon* 0 2 2 0 4 16.08 Ikke juridisk problemstilling* 0 3 1 2 6 16.09 Vergemålsloven 2 1 1 2 6 Totalt 29 45 25 13 112 Posten diverse omhandler saker fra ulike rettsområder. Grunnen til at vi har satt dem opp sammen, er at det er for få saker til at det er hensiktsmessig å skille dem ut som egne sakstyper eller kommentere dem utførlig. Det ble i 2012 registrert færre saker under sakskoden diverse. Dette kan skyldes en mer presis angivelse av sakskode av den enkelte saksbehandler, som har funnet det mer hensiktsmessig å registrere saken under andre rettsområder. 7.26 Klientens nasjonalitet 51

Illustrasjonen viser at de aller fleste henvendelsene Gatejuristen mottok i 2012 var fra norske statsborgere, hele 780 saker. Fordelingen er svært lik hva den har vært de foregående årene. Antallet henvendelser fra personer fra andre land må sies å være påfallende lavt. Vår erfaring og tilbakemeldinger vi har fått fra klienter, andre rettshjelpstiltak og offentlige instanser tyder på at det generelt er vanskelig å nå ut til rusavhengige med ikke-vestlig bakgrunn. I noen kulturer er rusavhengighet dessuten forbundet med stor skam, slik at det blir tilnærmet umulig å oppsøke hjelp. Språkproblemer kan også ha medvirket til at antall utenlandske klienter er lavt. 7.27 Klientens bosted Ved spørsmål om bosted har vi valgt å ta utgangspunkt i den adressen klientene oppgir ved førstegangs henvendelse til Gatejuristen. Det er derfor ikke nødvendigvis samsvar mellom bostedsadresse, postadresse og folkeregistrert adresse. Det vil også være slik at en klient som har flere saker hos Gatejuristen vil bli registrert flere ganger i forhold til bosted. 52

Kategorien UFB, uten fast bolig, inkluderer i dette tilfellet fengsel, midlertidige botilbud, samt hybelhus. Det er imidlertid grunn til å tro at flere av dem som oppgir midlertidige botilbud som adresse i stedet har blitt registrert bosatt i det fylket som det midlertidige botilbudet befinner seg. Av de som har oppgitt bosted, bor de fleste varig eller midlertidig i Oslo. Dette er ikke overraskende, siden det bare er i dette området det er drevet oppsøkende virksomhet og systematisk markedsføring blant rusavhengige over tid. Vi har også i dette området god kontakt med andre tiltak som er rettet mot og/eller benyttes av rusavhengige. Vi ser også en markant økning i antall klienter som bor i Akershus. Sammenlignet med 2011 har det vært en økning i antall saker knyttet til klienter som bor i Akershus på 54,5 prosent. Disse tallene kan delvis forklares med at vi har hatt flere oppsøkende saksmottak på lavterskeltilbud i Akershus. I tillegg antas det at de fleste klientene som ikke har oppgitt hvor de bor, også oppholder seg i Oslo og omegn. Denne gruppen utgjør nesten ti prosent av henvendelsene. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til de som ikke har oppgitt hvor de bor, siden en del av disse henvendelsene har kommet inn på telefon. Det er også interessant å se at vi ikke har tatt imot saker fra noen av fylkene som hadde opprettet gatejuristkontor ved inngangen til 2012. Dette kan tyde på at klienter i disse fylkene benytter seg av det gatejuristkontoret som ligger nærmest deres bopel. 53

7.28 Klientenes inntektsgrunnlag fordelt på antall saker Som det fremgår av tabellen, har en relativt betydelig andel av klientene ikke oppgitt inntektsgrunnlag. Det kan være flere årsaker til dette. Når saken blir tatt inn via telefon eller e-post, vil det ofte ikke være naturlig å etterspørre slike opplysninger. Antallet klienter med ikke oppgitt inntektsgrunnlag har imidlertid gått ned i forhold til 2011, noe som tyder på at registreringen av inntektsgrunnlaget har blitt bedre i 2012. Tallene beror på klientenes egne opplysninger om inntekt og gjelder bare offisielle/lovlige inntektskilder. Enkelte klienter har flere inntektskilder, for eksempel både arbeidsinntekt og uføretrygd ved delvis uførhet. Vi har imidlertid kun registrert den enkelte klients hovedinntektskilde. Ytelsen uførestønad er det hyppigste forekommende inntektsgrunnlaget for våre klienter. I 312 (ca 36 prosent) av sakene er det oppgitt at klienten har uførestønad som sin hovedinntektskilde. I kun 2,8 prosent av sakene er arbeidsinntekt oppgitt som viktigste hovedinntektskilde, noe som er en liten nedgang i forhold til 2011. Det har vært en økning i antall klienter som får arbeidsavklaringspenger (AAP) på 46 prosent. Samtidig har det vært en nedgang på 25 prosent i antall klienter som mottar sosialstønad. Flere klienter har dermed gått over på mer varige og stabile ytelser fra NAV, noe som må anses å være en positiv trend. 54

7.29 Hvordan fikk klienten vite om Gatejuristen? Som det fremgår av tabellen er opplysninger om hvordan klienten fikk vite om Gatejuristen ikke oppgitt i ca 16,7 prosent av tilfellene. Dette skyldes delvis at det ved telefonhenvendelser og henvendelser per e-post, ofte ikke er naturlig å innhente slik informasjon. Den største andelen av henvendelsene på ca 56 prosent, er i kategorien har benyttet Gatejuristen før/har alltid visst om det. Under denne kategorien utgjør antagelig tidligere klienter som benytter oss igjen, en stor andel. 55

Også i 2012 har vi registrert de som har fått vite om Gatejuristen via vår oppsøkende virksomhet. I de registrerte sakene oppgir ca 13 prosent at de har fått vite om Gatejuristen gjennom vår oppsøkende virksomhet. Venner utgjør også en relativt viktig informasjonskilde. At venner utgjør en så viktig informasjonskilde tyder på at Gatejuristen har opparbeidet seg tillit i rusmiljøet. Fordi det er knyttet en viss usikkerhet til registreringen, er det ikke grunnlag for å trekke klare slutninger ut fra denne tabellen. 56

8 Vedlegg 2: BUDSJETT OG REGNSKAP 2012 GATEJURISTEN Budsjett Regnskap Driftsinntekter Driftstilskudd fra Justisdepartementet 4 900 000 3 700 000 Driftstilskudd fra Oslo kommune 337 000 537 000 Driftstilskudd fra Akershus fylkeskommune 25 000 Driftstilskudd Kirkens sosialtjeneste Hamar 650 000 ExtraStiftelsen tilskudd til prosjekt 577 000 Satellitten Tilskudd fra NAV 0 141 240 Gaver fra ulike private firmaer/tilfeldige 122 653 100 000 gaver Legattildeling/faste givere 250 000 275 000 Sum driftsinntekter 5 587 000 6 027 893 Driftskostnader Sum lønn og sosiale kostnader 3 900 000 3 685 026 Husleie og andre kostnader til lokale 450 000 407 990 Inventar, utstyr 20 000 31 006 Reparasjoner og vedlikehold 10 000 0 Fremmede tjenester 600 000 632 909 Interne tjenester SKBO 200 000 188 835 Kontorkostnader, trykksaker, kurs 80 000 201 223 Telefon og porto 92.000 100 744 Reise og diettkostnader, andre 4 572 70 000 klientkostnader Frivillighetskostnader 110 000 92 151 57

Kontingenter og gave 30.000 22 261 Forsikringer 15 000 40 331 Andre kostnader 14 000 5 108 Avskrivninger 0 7 792 Sum driftskostnader 5 591 000 5 419 948 Resultat -4 000 607 944 Finansresultat 28 438 Årsresultat 636 382 58

9 Vedlegg 3: SATELLITTEN Gatejuristens fikk tildelt midler av Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering til et to-årig Satellittprosjekt som startet opp i 2012. Det skal opprettes satellitter som driftes faglig og administrativt av gatejuristkontoret i Oslo, men hvor en lokal frivillig gruppe står ansvarlig for saksmottakene. Formålet med Satellittprosjektet er å bidra til god geografisk spredning av tilbud om gratis rettshjelp til rusavhengige på en effektiv måte. Fagutviklingsenheten i Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo ga tilsagn om såmidler for 2012, og ga dermed frikjøp av leder i 75 % av 1 månedsverk til oppstart av arbeidet med opprettelse av kunnskapsdatabase som inngår som en viktig del i prosjektet. Det første halve året i 2012 ble det inngått samarbeidsavtale med Kirkens Bymisjon i Vestfold. I dette ligger også tilegnelse av egnede lokaler i Tønsberg hvor rettshjelpen skal ytes. Rekrutteringen av frivillige startet opp etter sommeren. Dette skjedde gjennom dialog med et lokalt advokatkontor i Tønsberg, gjennom presse og sosiale medier. Det ble også tatt initiativ til et samarbeid med Advokatvakten, Advokatforeningens rettshjelpstilbud i Vestfold. Tidligere ansatt i Gatejuristen, Agnes Moe, ble rekruttert som leder av den lokale frivilliggruppen. Det første saksmottaket ble gjennomført i desember, hvor tre saker ble tatt inn. Verktøy til bruk i Satellitten har vært under utvikling gjennom hele året: - En elektronisk kunnskapsbank; en kunnskapsdatabase hvor vi ønsker å samle og dele dokumenter med en kvalifisert grad av gjenbruksverdi. - Gatejuristhåndboken; tenkt som en manual til intern bruk. Gir en rask innføring i de rettsområder Gatejuristen oftest er i berøring med. - Tilpasning av elektronisk saksbehandlingssystem. 59

60

Gatejuristen gir oppsøkende og gratis rettshjelp til folk med rusproblemer. Vi gjennomførte vårt første saksmottak 17. januar 2005, og har bistått oppstart av nye gatejuristkontorer. Det er kontorer i Tromsø, Bergen, Trondheim og Kristiansand, Stavanger og et under oppstart på Hamar. Denne rapporten beskriver våre målsettinger og våre viktigste resultater i 2012. Rapporten tar for seg driften av gatejuristen i 2012 og knytter kommentarer til hvilke utfordringer Gatejuristen står ovenfor i det videre arbeidet. Dessuten innholder rapporten en statistisk gjennomgang av mottatte saker og klientopplysninger, Gatejuristens organisasjonskart, samt budsjett og regnskap.