Praktikantordningen En kartlegging av bruken og forvaltningen av ordningen i 2009

Praktikantordningen En kartlegging av bruken og forvaltningen av ordningen i 2009 Rapport-nr.: 16/2009 24. september 2009

Rapport: Avdeling: Praktikantordningen En kartlegging av hvordan den forvaltes i 2009 ALP Dato: 24.09.2009 Ansvarlig: Aage J. Ramsfjell Bidragsytere: Odd Lutnæs og Siv Merethe Gederaas Belbo Rapport-nr.: 16/2009 Praktikantordningen 1

Forord Med bakgrunn i forvaltningsansvaret Statens landbruksforvaltning (SLF) har for praktikantordningen, er det gjennomført en kartlegging av hvordan ordningen forvaltes og i hvilken grad den er i bruk. Det er to forhold som gjør det nødvendig å gjennomføre denne kartleggingen nå: 1. Praktikantordningen har i dagens form eksistert siden 2001, og det er derfor på tide å få vurdert status for ordningen. 2. En gjennomgang av de regionale utviklingsstrategiene avdekket at det er forskjeller i hvordan fylkene vurderer praktikantordningen i prioriteringen av de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene). SLF vil benytte anledningen til å takke fylkesmennene for å ha stilt opp og besvart våre spørsmål i forbindelse med kartleggingen. I tillegg takkes Innovasjon Norge for nyttig informasjon omkring andre tilskuddsordninger og om eksisterende rapporteringssystem. Oslo, september 2009 Aage J. Ramsfjell Seksjonssjef Odd Lutnæs Rådgiver 2 Praktikantordningen

Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag... 5 1 Innledning... 7 1.1 Bakgrunn og formål... 7 1.2 Mål, mandat og rapportens innhold... 7 1.3 Metode kilder til informasjon... 8 2 Om praktikantordningen... 9 2.1 Bakgrunn for dagens utforming av praktikantordningen... 9 2.2 Dagens praktikantordning... 9 2.2.1 Formål og målgruppe for praktikantordningen... 9 2.2.2 Om arbeidsvilkår for praktikant... 10 2.2.3 Forvaltning av ordningen... 10 2.2.4 Om forvaltningsreformen i denne sammenheng... 11 2.2.5 Praktikantordningen en av flere ordninger for å fremme rekruttering... 12 3 Kartlegging av praktikantordningen... 14 3.1 Midler til praktikantordningen i perioden 2001-2008... 14 3.2 Nærmere om bruken av praktikantordningen i 2009... 16 3.3 Praktikantordningen i et rekrutteringsøyemed... 18 3.4 Praktikantordningen til gagn for hvem?... 20 3.5 Om praktikantordningens berettigelse sett fra fylkesmennenes ståsted... 21 3.6 SLFs veiledning og informasjon om praktikantordningen... 23 3.7 Praktikantordningens framtid... 23 Praktikantordningen 3

4 Vurdering... 24 4.1 Praktikantordningen i et rekrutteringsøyemed... 24 4.2 Har praktikantordningen blitt akterutseilt?... 25 4.3 Endringer i regelverk og ajourhold av regelverk... 25 Litteratur... 27 Vedlegg 1: Spørreskjema Vedlegg 2: Kartleggingsskjema Vedlegg 3: Praktikantordningens plass i de regionale utviklingsstrategiene 4 Praktikantordningen

Sammendrag Praktikantordningen ble først etablert i 1989 for skogbruket og deretter i 1991 utvidet til å gjelde hele landbruket. Den er finansiert med bygdeutviklingsmidler (BU-midler), og det er opp til fylkene å prioritere de fylkesvise BU-midlene, noe som har ført til variasjon mellom fylker i hvilken grad dette er en ordning som brukes i 2009. Om praktikantordningen Målet med ordningen er å bidra til å sikre rekruttering til landbruket og landbruksrelaterte næringer. Målgruppen for ordningen, praktikanter, er personer i alderen 16-30 år som ønsker praksis og utdanning innen landbruket. Praktikantene inngår arbeidsavtale med gårdbruker(e)/avløserlag, også omtalt som praksisverter. Normalt skal praksisperioden være 12 måneder og minimum 6 måneder. Lønn til praktikant skal være minimum 65 prosent av lønnstrinn 1 i Statens regulativ. Praksisverten kan gis tilskudd 60 prosent av dekning av arbeidsgiveravgift, yrkesskadeforsikring, lønn til praktikant. All lønn utover 65 prosent av lønnstrinn 1 må i sin helhet dekkes av praksisverten. Søknad om praksisplass, og søknad om tilskudd til praktikant i landbruket sendes kommunen. Det skal foreligge en arbeidsavtale mellom praktikant og praksisvert. Kommunen sender, med sin uttalelse, søknaden videre til fylkesmannen som fatter vedtak. Statens landbruksforvaltning (SLF) har veilednings- og informasjonsansvar og er klageinstans. Funn fra kartleggingen SLF har foretatt ei kartlegging av praktikantordningen ved hjelp av et spørreskjema, hvor alle fylkesmenn har svart. Kartleggingen viser at praktikantordningen er en ordning på defensiven. Siden 2001 har antall praktikanter blitt redusert med 152 praktikanter, det vi si 82 prosent. I 2009 er det 11 fylker som svarer at ordningen er i bruk, men kun ett fylke svarer at det vil bli avholdt samlinger for praksisvert/praktikanter. Noe de ikke er forpliktet, men oppfordret til å gjøre. 7 fylker svarer at de ikke vil prioritere bygdeutviklingsmidler til praktikantordningen i 2009. En sentral begrunnelse for praktikantordningen er å styrke rekrutteringen til landbruket og landbruksrelaterte næringer. I kartleggingen har 7 fylker svart at ordningen bidrar til rekrutteringen, og 8 fylker mener at ordningen ikke er med og styrker rekrutteringen. I et forsøk på å få respondentene til å plukke ut en karakterstikk på hva som er mest dekkende for hvem som rekrutteres til praktikantordningen, så er det flest som svarer ungdom som ønsker å kvalifisere seg til å arbeide innen landbruket og nest flest som svarer ungdom som er leie/trenger en pause fra ordinær utdanning. Praktikantordningen anses av respondentene å være til nytte for både praktikant og praksisvert, men de var forholdsvis splittet i synet på om praktikantordningen har sin berettigelse som egen ordning. Dette grunngis med at det blir stilt andre krav til praktisk kunnskap i forbindelse med opptak til veterinærutdanning, og utviklingen av nye virkemidler/tiltak rettet mot samme målgruppe. Når det gjelder videreføring av ordningen, så mener 9 av fylkene at den bør videreføres. I alt har 7 svart at den ikke bør videreføres. Hele 16 av 18 respondenter svarer at de var fornøyd med den veiledning og informasjon som SLF gir om praktikantordningen. Praktikantordningen 5

Praktikantordningens stilling i 2009 Med bakgrunn i kartleggingen blir det i denne rapporten reist tvil om praktikantordningen er effektiv i et rekrutteringsøyemed. Det skyldes funnet av at under halvparten av fylkene brukte ordningen i 2008. Det i seg selv innebærer at med så få praktikanter, vil ordningen kun i begrenset grad ha noe å si for rekrutteringen til landbruket og landbruksrelatert utdanning. Videre er det en kjensgjerning at gjennomsnittsalderen på nye eiere av landbrukseiendom er 47 år for menn og 55 år for kvinner. Det innebærer at praktikantordningens målgruppe, ungdom i alderen 16-30 år, trolig må vente lenge før de selv blir eiere av en landbrukseiendom. Når det gjelder praktikantordningens betydning for rekrutteringen til landbruksrelaterte næringer som avløsere, så er bildet trolig mer sammensatt. I rapporten er det vist ei kartlegging i Rogaland, der det går fram at flere av de tidligere praktikantene fortsatt var i landbruksrelatert næringsvirksomhet også noen år etter praktikantperioden. Det er imidlertid en svakhet ved dagens forvaltning av ordningen at opplæringsdelen har kommet så i skyggen. Det truer balansen i selve ordningen. Opplæringspilaren, der så vel praktikant og praksisvert, skal få tilbud om samlinger kurs, blir for svak. Faren er da at ordningen kun blir en ren arbeidshjelpsordning for gårdbrukere. Det er ikke det som er intensjonen med at det skal gis tilskudd til å dekke 60 prosent av lønnen til praktikanten. 6 Praktikantordningen

1 Innledning Det primære målet med praktikantordningen er å bidra til å sikre rekruttering til landbruket og landbruksrelaterte næringer. Gjennom organisering og økonomisk stimulering skal ordningen medvirke til å bedre praksismulighetene i landbruksnæringen. Målgruppen er personer i alderen 16-30 år som ønsker praksis og utdanning innen landbruket. Praktikantordningen er finansiert med bygdeutviklingsmidler (BU-midler) og forvaltes av fylkesmennene og Statens landbruksforvaltning (SLF). Praktikantordningen har i dagens form eksistert siden 2001. I enkelte fylker har denne ordningen blitt prioritert ned til fordel for andre tiltak i de regionale utviklingsstrategiene. Det er også behov for å øke kunnskapen og kjennskapen til ordningen internt i SLF, for å kunne ivareta SLFs rådgivningsrolle. På den bakgrunn presenteres her en gjennomgang av praktikantordningen. 1.1 Bakgrunn og formål Målet med denne interne gjennomgangen er at SLF skal stå bedre rustet til å gi kvalifiserte vurderinger og råd om praktikantordningen. Det er her nærliggende å trekke fram at det i forbindelse med overføring av oppgaver til fylkeskommunene fra 1.1.2010 trolig vil bli stilt spørsmål ved praktikantordningens berettigelse og innretning. Spørsmålet vil være om praktikantordningen er en ordning som fylkene anser som så formålseffektiv at de velger å videreføre den. Ved å gjennomføre denne gjennomgangen vil SLF kunne spille inn konstruktive forslag til endringer av ordningen til Landbruks- og matdepartementet. 1.2 Mål, mandat og rapportens innhold Målet med gjennomgangen er å få økt innsikt i hvordan praktikantordningen forvaltes i de ulike fylkene samt gi en vurdering av formålseffektiviteten til ordningen. Rapporten har følgende disposisjon: Det vil bli gitt en kort beskrivelse av praktikantordningen o Herunder vil det også bli gitt en beskrivelse av praktikantordningen med henvisning til andre ordninger og virkemidler for å sikre rekruttering til landbruket og landbruksrelaterte næringer I rapporten presenteres en kartlegging av fylkesmannens forvaltning av praktikantordningen, der blant annet følgende spørsmål blir reist: o I hvilken grad nytter de den? Herunder hvor store ressurser de har brukt på ordningen i årene 2001-2008 o Hvorfor bruker de den/den ikke? o Hvem rekrutteres til praktikantordningen? I drøftinga blir det sett nærmere på formålseffektiviteten til praktikantordningen, gjennom å rette oppmerksomheten mot følgende emner: o Bidrar praktikantordningen til å sikre rekruttering til landbruket og landbruksrelaterte næringer? o Har praktikantordningens berettigelse endret seg som følge av endrete krav til praksis for å være kvalifisert til landbruksrelatert utdanning, og utviklingen av andre virkemidler? Praktikantordningen 7

o Er det grunnlag for å vurdere endringer i regelverk, søknadsskjemaer og veiledningsmateriell for å kunne styrke praktikantordningens formålseffektivitet, forvaltningskvalitet og forvaltningseffektivitet? Denne gjennomgangen vil kunne danne grunnlag for innspill i forbindelse med Virkemiddelvurderinga 2010 angående innretningen av praktikantordningen. Mandat datert 12.6.2009, med de emner og problemstillinger som er gjengitt over, er gitt av direktør i Avdeling for landbruksproduksjon Reidar Olsen. 1.3 Metode kilder til informasjon I arbeidet med denne rapporten er det benyttet sekundærkilder, som tidligere rapporter og statistikk på området. Det er i tillegg foretatt datainnsamling i form av spørreundersøkelse hos fylkesmannen og det er gjennomført samtaler med enkelte av ressurspersonene i fylket og hos Innovasjon Norge. Det er ikke samlet inn informasjon fra tidligere praktikanter og praksisverter, altså brukerne av ordningen. 8 Praktikantordningen

2 Om praktikantordningen Praktikantordningen ble opprettet i 1989 som en ordning for skogbruket. I 1991 ble praktikantordningen utvidet til å gjelde hele landbruket og fra 1995 har ordningen vært finansiert gjennom bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) 1. 2.1 Bakgrunn for dagens utforming av praktikantordningen Med bakgrunn i jordbruksforhandlingene i 1999 ble det nedsatt ei arbeidsgruppe for å gjennomgå praktikantordningen. De avla rapport i april 2000 hvor de foreslo blant annet en mer systematisert og konkretisert opplæringstilbud. Videre foreslo de styrking av markedsføringen og en økning i bevilgningen til kr 25 mill. for år 2001 2. Dette harmonerer med de vyene for praktikantordningen som ble trukket opp i stortingsmeldingen om norsk landbruk og matproduksjon i desember 1999: Departementet vil styrke og videreutvikle praktikantordningen i landbruket. Arbeidet skal være basert på organisert samarbeid med skoleverket om å utforme et opplæringsprogram for praktikanter og praksisverter. Et hovedelement i opplegget vil være å gi ungdom en innføring i bondens rolle som bedriftsleder og selvstendig næringsdrivende. (Stortingsmelding 19 (1999-2000) side 88). 2.2 Dagens praktikantordning Praktikantordningen inngår i forskrift om midler til bygdeutvikling tildeling på fylkesnivå ved fylkesmannen 3. 2.2.1 Formål og målgruppe for praktikantordningen I veiledningsheftet for ordningen er formålet og målgruppen for praktikantordningen beskrevet slik: Det primære målet med praktikantordningen er å bidra til å sikre rekruttering til landbruket og landbruksrelaterte næringer. I St.prp.nr. 75 (1998-1999) om jordbruksoppgjøret 1999 heter det: ordningen skal bidra til å sikre rekruttering til landbruket, spesielt for unge som ellers ville ha vansker med å skaffe seg praksis for videre arbeid eller utdanning innen landbruket 4. Målgruppen er personer i alderen 16-30 år som ønsker utdanning og praksis i landbruket. Videre blir det i veiledningsheftet det presisert at likestillingsperspektivet skal ivaretas, og at ordningen ikke skal benyttes til rimelig sommerhjelp eller kortere vikariater. Det legges vekt på at praktikanten skal ha som siktemål videre arbeid eller utdanning innen norsk landbruk etter praksisperioden. Dette må 1 Kilde: Arbeidsgrupperapport avgitt 3.4.2000: Rapport til jordbruksforhandlingene 2000. Praktikantordningen. 2 I budsjettåret 2000 ble de til sammenligning avsatt 15. mill. kroner til ordningene praktikantordningen og onnebarnehager (St.prp. nr. 75 (1998-1999)) 3 Forskrift av 28. januar 2009 om midler til bygdeutvikling 4 Kilde: SLF-410: Veiledningshefte. Praktikantordningen i landbruket Praktikantordningen 9

dessuten sannsynliggjøres. Det er også poengtert at praksis på egen gård, foreldres eller svigerforelders gård ikke kommer inn under ordningen. Dette gjelder også samboere. 2.2.2 Om arbeidsvilkår for praktikant Praksisvert (gårdbrukeren) og praktikant står fritt til å avtale høyere lønn enn minimumslønna, som skal være minst 65 prosent av lønnstrinn 1 i Statens regulativ. Arbeidstida er 37,5 timer. Praksisverten kan søke om å få dekket 60 prosent av arbeidsgiveravgift, yrkesskadeforsikring, lønn til praktikant, tilsvarende 65 prosent av lønnstrinn 1 i Statens regulativ og feriepenger i forhold til dette. Det innebærer at praksisvertens egenandel er 40 prosent. All lønn utover 65 prosent av lønnstrinn 1 må dekkes av praksisverten. Praksisperioden er i utgangspunktet 12 måneder, men den kan være ned til 6 måneder. I veiledningsheftet blir det lagt vekt på at perioden bør følge skoleåret og at vekstsesongen inngår i praksisperioden. 2.2.3 Forvaltning av ordningen Søknad om tilskudd til praktikant i landbruket og søknad om praksisplass i landbruket sendes kommunen. Videre skal det inngås en arbeidsavtale mellom praksisvert og praktikant, hvor hensikten er i størst mulig grad å konkretisere den opplæringen praktikanten skal få. Praksisverten skal sørge for at denne avtalen legges ved søknad om tilskudd til praktikant i landbruket. Det er også åpnet for at avløserlag kan være arbeidsgiver for praktikanter. Kommunen sender søknaden med sin uttalelse til fylkesmannen, som fatter vedtak. Fylkesmannen utbetaler også refusjon for godkjente utgifter. SLF er klageinstans. Internt i SLF lå ansvaret for praktikantordningen i Avdeling ressurs og areal (ARA) fram til 2005, deretter har ansvaret ligget i Avdeling landbruksproduksjon (ALP). Det var stor oppmerksomhet rundt ordningen internt i forbindelse med utarbeidelse av veiledningshefte, skjemaer i 2003. Etter det har arbeidet fra SLFs side vært knyttet til å informere om ordningen, behandle forespørsler og behandle klagesaker. SLF har i behandlet i alt 13 klager på praktikantordningen, og den siste klagen SLF har behandlet er datert den 20. februar 2007 5, hvorav ingen av klagene har ført til omgjøring av fylkesmannens vedtak. SLF/ALP har også ansvaret for saksbehandlersystemet BUSS (BygdeUviklerSaksbehandlerSystem), systemet hvor fylkesmennene registrer BU-sakene. Det er imidlertid Innovasjon Norge som sammenstiller informasjonen i rapporteringen av BU-midlene der midlene til praktikantordningen inngår. I veiledningsheftet for praktikantordningen blir fylkesmannens opplæringsrolle presisert: Fylkesmannen bør sørge for at det blir gjennomført obligatoriske samlinger for praksisvertene som en strategi for veiledning, opplæring, oppfølging og kvalitetssikring av praksisvertene. Videre heter det at fylkesmannen bør sørge for at det blir arrangert samlinger for praktikantene. I veiledningsheftet er det presentert et forslag til hvordan en slik opplæring kan legges opp. 5 Kilde: Søk i SLFs arkivsystem, DocuLive, den 4.9.2009. 10 Praktikantordningen

2.2.4 Om forvaltningsreformen i denne sammenheng I Ot.prp. nr. 10 (2008-2009) om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv, går det fram at fylkeskommunene vil få større ansvar som regional utviklingsaktør 6. I det ligger det også at fylkeskommunene vil få ansvar for virkemidler knyttet til styrking av rekruttering og kompetanseheving, likestilling og etter- og videreutdanning i landbruket. I St.prp. nr. 75 (2008 2009) om Jordbruksoppgjøret 2009, ble det stilt 20 mill. kroner til disposisjon for fylkeskommunene i 2010 til dette formålet. Bygdeutviklingsmidlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak skal fremdeles ligge hos fylkesmannen. Slik det foregår i dag, er det opp til de enkelte fylkene å prioritere fylkesvise bygdeutviklingsmidler på ulike tiltak og ordninger, derav praktikantordningen. Omleggingen gjør det nødvendig å supplere de regionale strategiene for næringsutvikling på dette området. 6 En sammenligning av regjeringens endringer, lagt fram i Ot.prp. nr 10 (2008-2009), og Besl.O. nr 48 (2008-2009), og avstemninger i Lagtinget den 18.12.08, viser at endringene foreslått i Ot.prp. nr. 10 ble vedtatt uten endringer i Stortingets behandling. Praktikantordningen 11

2.2.5 Praktikantordningen en av flere ordninger for å fremme rekruttering Praktikantordningen er et av virkemidlene som inngår i bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) (se tekstboks for nærmere beskrivelse). Midlene brukes til å støtte opp under utviklings- og investeringstiltak. Dette kan være tiltak som vil være med på å gjøre det mer attraktivt å gå inn i landbruket, uten at det er det primære målet med investeringen. Tilskudd til generasjonsskifte er et konkret virkemiddel for å gjøre generasjonsskifte mer smidig. Men ved større investeringer vil de involverte erfaringsmessig heller velge å benytte de ordinære investeringsvirkemidlene for å få større økonomisk uttelling 7. Tekstboks 1. BU-midlene omfatter følgende ordninger Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) omfatter: Fylkesvise BU-midler forvaltet av Innovasjon Norge Midler til næringsretta tiltak på den enkelte gården eller landbrukstilknyttete virksomheten. Kvinner og ungdom er prioriterte målgrupper. Det kan gis støtte til: Etablererstipend Tilskudd for å gi etablerere gunstige startvilkår for utvikling av egen virksomhet innenfor tilleggsnæring. Stipendet knyttes til to faser: 1. Utviklingsfasen. Utvikle forretningside, markedsundersøkelser o.l 2. Etableringsfasen. Oppstart av virksomheten Bedriftsutvikling Tilskudd til videreutvikling av virksomheter, for eksempel produktutvikling, testsalg, styrking av kompetanse og markedsføring. Investeringer Tilskudd og/eller rentestøtte for lån til investeringer i bl.a. nybygg og ombygging av driftsbygninger i tradisjonelt landbruk og i tilleggsnæringer, samt produksjonsutstyr av varig karakter i tilknyting til disse bygningene. Rentestøtte kan gis som støtte til lån opptatt i forbindelse med investeringer. Støtten utbetales hvert halvår fra det er levert ferdigattest og i 15 år som et serielån. Rentestøtteprosenten fastsettes årlig, og er 2,3 % i 2009. Videre kan det gis tilskudd til etablering av felt for juletre/pyntegrønt, kvalitetsstiltak i fruktfelt, samt grøfting i Troms. Tilskudd ved generasjonsskifte Tilskudd til landbrukseiendommer der det trengs mindre investeringer i forbindelse med generasjonsskifte for å opprettholde drift i tradisjonelt landbruk eller tilleggsnæring. Andre tiltak Tilskudd til andre tiltak dersom de er i samsvar med formålet med BU-midlene. Fylkesvise BU-midler forvaltet av fylkesmannen (FMLA) Dette er midler som er rettet mot lokale bedriftsovergripende tiltak som legger til rette for næringsutvikling, samt praktikantordningen i landbruket. Sentrale BU-midler Dette er midler som er rettet mot bedriftsovergripende utviklingsoppgaver av interesse for hele eller store deler av landet. Midlene disponeres av Landbruks- og matdepartementet. Landbrukslån Innovasjon Norge tilbyr konkurransedyktige lån til landbruksformål. Rentestøtte kan gis til lån fra Innovasjon Norge på lik linje med lån fra private banker. Ved søknad om landbrukslån eller BU-midler skal du først ta kontakt med landbruksforvaltninga i kommunen. Der vil du få råd og veiledning. Innovasjon Norges distriktskontorer gjr også veiledning om landbrukslån og BU-midler. Kilde: www.innovasjonnorge.no 7 Pers. medl.: Olav Solberg, i dialogmøtet mellom Innovasjon Norge og Statens landbruksforvaltning den 2.7.2009 12 Praktikantordningen

Av mer målrettete prosjekter for å fremme rekrutteringen til landbruket, blir det fra Innovasjon Norges trukket fram to: 1. Nå er det min tur. Dette er et prosjekt i regi av Norges bygdeungdomslag. I presentasjonen av programmet står det at: Nå er det min tur!" er startet opp for å få flere unge og flere jenter inn i landbruket 8. Prosjektet kom i gang som følge av at det i jordbruksoppgjøret i 2007 ble bevilget kr 2 millioner til Bygdeungdomslaget for å gjennomføre prosjektet. I dette prosjektet blir det gitt støtte til å gjennomføre samlinger, lokale tiltak for å fremme trivsel og aktivitet i bygder. 2. Bygdebygger. Med bakgrunn i blant annet en rekke forsknings- og utredningsmiljøers funn om faktorer som påvirker folks interesse for å etablere seg i bygdenæringer, ble Innovasjon Norge i 2007 oppfordret i oppdragsbrevet fra Landbruks- og matdepartementet om å videreutvikle Ung bygdenæring. Med en grunnantagelse om at det er de unge på bygda ble det nedsatt ei ressursgruppe bestående av unge fra ulike deler av landet og med tilhørighet til bygda. Prosjektet et avsluttet på grunn av manglende interesse på kommuneplanet 9. I Stortingsproposisjon om jordbruksoppgjøret fra 2009 skriver regjeringen: Den samlede satsning for å fremme rekruttering til landbruket inneholder følgende elementer: - Ekstraordinære investeringstiltak i landbruket på 200 mill. kroner for 2009. - Økt låneramme for rentestøtte med 300 mill. kroner fra 2009 og 2010. Økning i bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler med 40 mill. kroner i 2010. - Utrede mulighet for støtteordning til ungdom innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. - Ungdom prioriteres ved tildeling av nyetableringskvote for melk. - Fylkeskommunene gis økt ansvar for rekruttering, kompetanseheving, likestilling og etterutdanning i landbruket. Arbeidet styrkes med 20 mill. kroner. - Økning i satsene for avløsertilskuddene som også styrker finansieringen av landbruksvikarordningen. (St.prp. nr 75 (2008-2009) side 108) 8 Kilde: http://www.nbu.no/min_tur/ 9 Kilde: E-post fra Olav Solberg av 2.7.2009 Praktikantordningen 13

3 Kartlegging av praktikantordningen Den 19. juni 2009 ble det sendt ut et kartleggingsskjema til fylkesmennene om forvaltningen av praktikantordningen 10. I materialet er det svar fra alle fylkesmannsembetene. Det er resultatene fra denne kartleggingen som danner utgangspunkt for denne beskrivelsen. 3.1 Midler til praktikantordningen i perioden 2001-2008 Kartleggingsskjemaet over ressursbruken var ei excel-fil som var lagt ved utsendelsen av spørreskjemaet. 11 For enkelte har det vært vanskelig å besvare spørsmålene men vi finner det forsvarlig å presentere tallene da vi mener det gir et tilstrekkelig bilde av situasjonen 12. Praktikantordningen 2001-2008 Kroner 12000000 11000000 10000000 9000000 8000000 7000000 6000000 5000000 4000000 3000000 2000000 1000000-200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Antall praktikanter 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Kroner Antall praktikanter Kilde: SLF kartleggingsskjema til Fylkesmannen 2009. Figur 1 Ressurser brukt på praktikantordningen og antall praktikanter i perioden 2001-2008 (N=18). Tendensen som presenteres i figuren over er entydig. I perioden 2001-2008 har praktikantordningen blitt betydelig mindre brukt. Det gjenspeiles både i ressursene som brukes og i antall praktikanter. Figuren under viser at Hedmark, Hordaland og Nordland framstår som de største brukerne av praktikantordningen når en ser perioden 2001-2008 under et. 10 Se vedlegg 1: Skjema 11 Se vedlegg 2 for kopi av kartleggingsskjema for ressursbruken 12 Nordland har presisert i e-post av 18.8.2009 at det er tallet på praktikanter for deres vedkommende kan være noe høyere enn oppgitt og de opplyser at praktikantordningen ble avviklet i 2006 for deres vedkommende. 14 Praktikantordningen

Midler brukt i perioden 2001-2008 Kroner 9000000 8000000 7000000 6000000 5000000 4000000 3000000 2000000 1000000 - Østfold 01 Oslo og Akershus 02 og 03 Hedmark 04 Oppland 05 Buskerud 06 Vestfold 07 Telemark 08 Vest-Agder (10) Aust-Agder (09) Rogaland (11) Hordaland (12) Sogn og Fjordane (14) Møre og Romsdag (15) Sør-Trøndelag (16) Nord-Trøndelag (17) Nordland (18) Antall Troms (19) Finnmark (20) 120 100 80 60 40 20 0 Antall praktikanter i perioden 2001-2008 Østfold 01 Oslo og Akershus 02 og 03 Hedmark 04 Oppland 05 Buskerud 06 Vestfold 07 Telemark 08 Vest-Agder (10) Aust-Agder (09) Rogaland (11) Hordaland (12) Sogn og Fjordane (14) Møre og Romsdag (15) Sør-Trøndelag (16) Nord-Trøndelag (17) Nordland (18) Troms (19) Finnmark (20) Kilde: SLF kartleggingsskjema til Fylkesmannen 2009 Figur 2. Ressurser til praktikantordningen (kr) og antall praktikanter i perioden 2001-2008 Praktikantordningen 15

3.2 Nærmere om bruken av praktikantordningen i 2009 En gjennomgang av de regionale utviklingsstrategiene viser at praktikantordningen står omtalt i 6 av strategiene fra fylkene. På den bakgrunn ble det stilt spørsmål om praktikantordningen er en ordning som dere bruker i deres fylke i 2009. I tabellen under går det fram at praktikantordningen er i bruk i 11 fylker, og 7 fylker har svart at de ikke bruker den. 2A: Er praktikantordningen en ordning som dere bruker i deres fylke i 2009? Ja (11) Nei (7) Østfold, Oslo og Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Troms, Finnmark Hedmark, Aust-Agder, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland Dårlig måloppnåelse er en begrunnelse som flere av fylkene som ikke lenger benytter praktikantordningen trekker fram: Som egen ordning eksisterer praktikantordningen fortsatt. I [ ] har imidlertid en i samråd med faglaga sagt at praktikantordningen ikke er prioritert. Begrunnelsen er at dagens ordning ikke gir god nok måloppnåelse. Det betyr at prioriterte BU-søknader kommer først. Siden de prioriterte sakene så langt har tatt hele BU-potten betyr det i praksis at det ikke blir bevilget midler til praktikantordninga (Svar fra Fylkesmannen i T 13 ). Praktikantordningen er i bruk i flere fylker enn som nevner de i de regionale utviklingsstrategiene. I et av fylkene hvor det ikke er nevnt i den regionale utviklingsstrategien men hvor ordningen fortsatt er i bruk, henger det trolig sammen med det ikke er øremerkede midler til ordningen: Det var tidligere egne midler til praktikant. Dette var midler det var rift om, og vi hadde ulike ordninger med en eller to søknadsfrister i året. Dette for å kunne prioritere søknadene. Etter at det gikk over til ordinære BU-midler har ordningen fortsatt hos oss. Men det er nå ikke egne øremerkede midler, og de kan søke fortløpende utover hele året, som for andre BU-søknader. Vi prioriterer derfor ikke søknadene lenger, men vurderer dem enkeltvis. Det har så vidt vært snakk om det er noen grunn til å fortsette ordningen, men etter innstrammingen til å gjelde ordinært jordbruk har det vært få søknader, og med gode verter/bruk. Vi mener de få som har søkt og fått tilskudd har vært reelle aktuelle kandidater til rekruttering i landbruket. Vi har foreløpig ikke valgt å ta ut ordningen (Svar fra Fylkesmannen i L). Svaret er også dekkende for mange av fylkene som har valgt å fortsette med ordningen, da de mener det er interesse for midlene og at midlene blir brukt i henhold til formålet for dem. I veiledningshefte for praktikantordningen i landbruket er det lagt stor vekt på opplæringstiltak overfor praktikanter og praksisverter 14. Her heter det blant annet i pkt 10 og pkt 11: Fylkesmannen bør sørge 13 Presiseringene fra fylkesmennene er valgt holdt anonyme med hjelp av bokstavkoder, der bokstavene ikke kan knyttes til hvilket fylkesmannsembete som har svart. 14 SLF-410: Veiledningshefte. Praktikantordningen i landbruket. 16 Praktikantordningen

for at det blir gjennomført obligatoriske samlinger for praksisvertene. Videre heter det at Fylkesmannen bør sørge for at det blir arrangert samlinger for praktikantene. Som det går fram av tabellen under, så blir kun helt unntaksvis gjennomført. 3. Hvis JA i spørsmål 2A: Har dere arrangert, eller har dere planer om å arrangere samlinger og/eller andre former for organisert opplæringstilbud for praksisverter/praktikanter i løpet av inneværende år? Ja, for praksisverter Ja, for praktikanter (1) Nei (10) Hordaland Østfold, Oslo og Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest- Agder, Rogaland, Troms, Finnmark Det er kun Hordaland opplyser at de vil avholde samling for praktikanter. Fra de øvrige fylkene blir få aktuelle deltakere trukket fram som den hyppigste årsaken til at de ikke avholder den typen kurs og samlinger. Presiseringen fra et av fylkene finner vi dekkende for hvorfor egne kurs ikke blir avholdt: I de siste årene har det vært svært få søkere til denne ordningen og startpunktet for praktikantene har vært ulikt. Derfor har det vært vanskelig og lage et eget og godt opplegg for praktikantene/vertene. I [ ]har vi et godt og aktivt Landbruksfaglig senter med mange gode kurs. Vi har derfor anmodet vert og praktikant til å ta kontakt her, for å få relevant opplæring i tillegg til praksisen på gården. (Svar fra Fylkesmannen i W). Praktikantordningen 17

3.3 Praktikantordningen i et rekrutteringsøyemed Det primære målet med praktikantordningen er å bidra til å sikre rekruttering til landbruket og landbruksrelaterte næringer 15. I St.prp. nr 75 (1998-1999) om jordbruksoppgjøret, er dette presisert ytterligere: ordningen skal bidra til å sikre rekrutteringen til landbruket, spesielt for unge som ellers ville ha vansker med å skaffe seg praksis for videre arbeid eller utdanning innen landbruket. Med bakgrunn i disse intensjonene for praktikantordningen, ble fylkesmannen utfordret til å ta stilling til hvorvidt praktikantordningen bidrar til rekrutteringen til landbruket. 4. Er ditt inntrykk at praktikantordningen er med og sikrer rekruttering til landbruket og landbruksrelaterte næringer? Ja (7) Nei (8) Vet ikke (3) Oppland, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland, Troms, Finnmark Østfold, Hedmark, Telemark, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag, Nordland Oslo og Akershus, Buskerud, Rogaland I tabellen over går det fram at respondentene hos fylkesmannen er delt i synet på hvorvidt praktikantordningen virker rekrutteringsfremmende. Når det gjelder dem som mener ordningen virker etter intensjonen, inneholder denne presiseringen fra ett av fylkene mange av de momentene som blir nevnt i denne sammenheng: Det har tidligere vært en del praktikanter som skulle videre til Veterinærhøyskolen. Dette var ingen direkte rekruttering til landbruket. Den senere tida syntes jeg derimot det har vært flere som har ønsket å gå inn som avløsere, og noen som også har hatt odel og vil ha mer/ulik praksis før de har planer om å ta over. Har også tilfeldig hørt om avløsere som jeg har kjent igjen som tidligere praktikanter. Arbeidsmarkedet generelt gjenspeiler seg i praktikantene. Godt arbeidsmarked; vanskelig å finne praktikant. Vanskelig arbeidsmarked, lettere å få praktikant (Svar fra Fylkesmannen i L). Rogaland viser i sitt svar til ei kartlegging de gjennomførte i 2005 at av 15 praktikanter i 2001-2002 var det 9 som fortsatt (i 2005) var aktive i landbruket. Samtidig svarer de, som det går fram over, vet ikke når det gjelder spørsmålet om ordningen virker rekrutteringsfremmende. Det er flest fylkesmenn som har svar nei på spørsmålet om praktikantordningen virker rekrutteringsfremmende. Et fylke begrunner det slik: Praktikantordningens målsetting er å bidra til å sikre rekruttering til landbruket og landbruksrelaterte næringer. Hvis en går litt nærmere inn og ser på hvilke jobber det er mulig å rekruttere til gjennom praktikantordninga er det først og fremst i jobb som avløser eller landbruksvikar i primærlandbruket som er realistisk. Sjansen til å bli bonde er liten, med mindre en blir gift med odelsarving. (Vi har så vidt vi vet ikke hatt odelsberettigede som praktikanter i vårt fylke.) Dette forholdet kommer etter vår mening ikke godt nok fram. Vi ser ikke bort i fra at mange praktikanter etter hvert oppdager at valgmulighetene til arbeid i landbruket i realiteten ikke er så store (Svar fra Fylkesmannen i T). 15 SLF-410. Veiledningshefte. Praktikantordningen i landbruket. 18 Praktikantordningen

I forbindelse med rekruttering er det også av interesse å se hva som kjennetegner dem som velger å bli praktikanter. I tabellen under går fylkesmannens syn på det fram. 6. Vi vil her utfordre deg til å plukke ut den karakteristikken som du finner mest dekkende for hvem som rekrutteres til å være praktikant i landbruket i dag a). Ungdom som ønsker å kvalifisere seg til å arbeide innen landbruket (7) Ungdom som ikke får annet å gjøre (2) Ungdom som er leie/ trenger en pause fra ordinær utdanning (5) Ikke mulig å svare på (3) Oppland, Buskerud, Telemark, Aust- Agder, Vest-Agder, Hordaland, Finnmark Oslo og Akershus, Troms Østfold, Vestfold, Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland Hedmark, Hordaland, Sør-Trøndelag a) Et fylke har ikke svart på spørsmålet Det er flest som svarer at det er ungdom som ønsker å kvalifisere seg til å arbeide innen landbruket som er den mest dekkende karakteristikken. I presiseringen av sitt svar utdyper et fylke det slik: Noen praktikanter har lese- og skrivevansker ; eller er av andre grunner lite motivert til mer teoretisk utdanning. Praktikantordninga gir muligheter til å utvikle relevant kompetanse gjennom deltakelse i drift og praktisk arbeid på en måte som skolene ikke i samme grad gir elevene (Svar fra Fylkesmannen i N). Et av fylkene som har svart praktikantordningen synes å være for ungdom som ikke finner annet å gjøre, utdyper sitt svar slik: Dette er et litt negativt svar fra oss, men i en helhets vurdering så er det nok det vi sitter igjen med. Vår følelse er at gårdbrukere ikke legger stor nok vekt på ordningens formål, når de velger praktikant. Det legges nok mer vekt på praktikantens sosiale aspekt i mange tilfeller enn ordningens formål (Svar fra fylkesmannen i W) Det er nest flest som har svart at praktikantordningen rekrutterer ungdom som er leie/trenger en pause fra ordinær utdanning. Et av disse fylkene underbygger sitt svar slik: I praktikantordningen var det mest fokus på ungdommer som har vansker med å skaffe seg praksis i landbruket. Et flertall av praktikantene var ungdommer som var skolelei og skoletrøtte og i mindretall var praktikanter som virkelig ønsket å kvalifisere seg til arbeid innen landbruket. (Svar fra Fylkesmannen i P) Enkelte fylker har funnet dette spørsmålet vanskelig å besvare ut fra dens kompleksitet: Vi kan grovt sett dele søknadene de senere åra i 3 kategorier: - Ulike former for hestesentre som har ansatt unge jenter med hestedilla. Disse har i stor grad vært stallansatte, i noen tilfelle har de også fått videregående opplæring. Disse ville stort sett fått jobben likevel ergo lønnstilskudd for bruker. En del av disse praktikantene vil nok bli i tilknytning til næringa i en del år, men det er pga hesten og ikke pga praktikantordningen. - Gutter fra landbruksmiljøet (og som vil satse på landbruket) som har hatt delvis praktisk delvis noe teoretisk erfaring, som har fått jobb på annen eiendom i nærmiljøet. Disse ville også stort sett fått jobben uten praktikantordningen. Denne gruppen har i stor grad utført arbeid på et nivå som delvis har gjort at de har fått høyere lønn enn kravet til praktikantlønn. Også for denne gruppen har Praktikantordningen 19

praktikantordningen, etter min vurdering - i stor grad fungert som et lønnstilskudd for bruker. Disse praktikantene vil nok stort sett bli i næringa, men det er pga sin interesse i utgangspunktet og ikke pga praktikantordningen. - Ungdom som faller inn under gruppe 2 og 3 foran. I disse tilfellene har ordningen særlig kommet praktikanten til gode. I en del av disse tilfellene har det sikkert også vært god samfunnsøkonomi, men det har i liten grad ført til rekruttering til næringa med noen unntak. Vi vet at vi har fått inn habile avløsere til næringa i denne gruppen. Det kan godt sies at vi ikke har gjort jobben vår med å vurdere søkere og praksisverter, når jeg grupperer resultatet som over. På den annen side må en nesten gi ungdom og praksisverter en mulighet, når de bedyrer sin interesse og vilje som praktikant og som praksisvert og veileder, selv om du som saksbehandler har din mistanke. I alle innvilgede saker har jo også kommunens ansatte med sin personkunnskap/kjennskap, gått god for søkerne og da blir det rimelig tungt å overprøve deres vurdering, inntil det motsatte er bevist. Samtidig blir det da også vanskelig å si nei når det endelig kommer en søknad der praktikanten er godt ja kanskje til og med litt for godt kvalifisert i forhold til formålet med ordningen, da dette i hvert fall er ungdom som beviselig vil satse på ei framtid i næringa og som næringa vil være godt tjent med (Fylkesmannen i I). 3.4 Praktikantordningen til gagn for hvem? Formålet med praktikantordningen er å bidra til å sikre rekrutteringen til landbruket og landbruksrelaterte næringer. Oppmerksomheten bør med en slik inngang være rettet mot praktikantene. Praksisvertene (gardbrukerne) er da de som skal være med å legge forholdene til rette for at praktikanten får den opplæringen og et realistisk inntrykk av landbruksnæringen. Det er selvsagt ønskelig at praksisverten også skal sitte igjen med inntrykk av at praktikanten har vært til hjelp og nytte, men det er ikke primærmålet med ordningen. På den bakgrunn ble det stilt spørsmål ved hvem praktikantordningen er til nytte for. Svarene går fram av tabellen under. 5. Vi vil her be deg om å gi din vurdering av hvem praktikantordningen i dag først og fremst er til nytte for? For praktikant (0) For gårdbruker (4) For både praktikant og gårdbruker (11) Ikke mulig å svare på (3) Østfold, Hedmark, Sogn og Fjordane, Nordland Oslo og Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Troms, Finnmark Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord- Trøndelag Det er ingen som utelukkende sier at praktikantordningen først og fremst er til nytte for praktikanten alene. Derimot sier det store flertall at praktikantordningen er gagn for både praktikant og bonde (praksisvert). Et fylke skriver det slik: Flertallet av vertene vi har hatt de senere åra er sitt ansvar bevisst, og er veldig opptatt av at praktikanten skal lære. Det har også vært ønske om at det skulle vært mulig å gi støtte til ett år til. For det er først da de har kunnet ha nytte praktikanten, og at praktikanten da vil kunne få bedre rutine og selvstendighet/videre opplæring. (Det har ikke vært gitt til 2 år, da det ikke er mulig ifølge regelverket). Flere av vertene har også latt være å søke praktikant, og da jeg spurte hvorfor har de oppgitt at de ikke ser at de har mulighet til å ta seg godt nok av opplæring til praktikant det kommende året [ ] (Svar fra Fylkesmann L). 20 Praktikantordningen

Et annet fylke som har svart at ordningen er til gagn for både praktikant og gårdbruker, kommer i sin presisering med spørsmål om ikke det er gårdbrukeren som har størst fordel av ordningen: Det er vanskelig å gi et entydig svar. Men i hht vårt svar i spørsmål 4 så har nok ordningen vært til nytte for begge parter i noen tilfeller. Men med litt ikke dokumentert synsing så tror vi nok at ordningen først og fremst har vært til nytte for verten, der vedkommende har fått litt arbeidskraft på gården (svar fra Fylkesmann W) Presiseringen under viser mye av den usikkerheten til de tre fylkene som fant det vanskelig å besvare spørsmålet: Vi har et inntrykk av at for praktikanter som ikke har brukt opp retten til 3 års videregående skole har ordninga vært med på at de har kommet inn i skoleløpet igjen, men ikke nødvendigvis innen naturbruksstudiet. Denne gruppen har nok vært overrepresentert av unge jenter med hest- og smådyrinteresse. For de litt eldre praktikantene sitter vi igjen med det inntrykket at det er gårdbrukeren som har hatt størst gevinst. Her har vi nok en overrepresentasjon av gårdbrukere som driver med hestehold og/eller annen tileggsnæring. Her har praktikanten vært nyttig for å få det til å gå rundt. Det har blitt også sagt av noen bønder at motivasjonen for å ha praktikanten var tilskuddet. Praktikantordninga syntes for disse å være ei tilskuddordning på linje med andre tilskuddsordninger i landbruket. Det må også understrekes at vi har hatt tilfeller som har vært nyttig for både praksisvert og praktikant (Svar fra Fylkesmann T). 3.5 Om praktikantordningens berettigelse sett fra fylkesmennenes ståsted Fylkesmennene ble med bakgrunn i det faktum at praktikantordningen som ordning har eksistert siden 1989, med endring siste gang i 2001, stilt to spørsmål om berettigelsen for ordningens har blitt endret. 7. Mener du praktikantordningens berettigelse har endret seg som følge av at det stilles andre krav i dag enn tidligere til praktisk kunnskap i forbindelse med landbruksrelatert utdanning? a) Ja (6) Nei (7) Ikke mulig å svare på (4) Oslo og Akershus, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Nordland Oppland, Buskerud, Telemark, Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Troms, Finnmark Østfold, Hedmark, Vestfold, Hordaland a) Et fylke har ikke svart på spørsmålet Av de som trekker fram at det har vært endringer, så er det flere fylkesmenn som trekker fram at ikke lenger er krav til praksis før en er kvalifisert til en høyere landbruksrelatert utdanning: Det er ikke lenger krav til praksis i forkant av studier ved UMB og Norges veterinærhøgskole. Derfor har det også blitt færre praktikanter og dermed færre søknader (Fylkesmann H). Det var flest som har krysset av for nei på dette spørsmålet, og et av fylkene begrunner sitt svar slik: Her er det også vanskelig å svare et helt entydig svar. De formelle krava til kompetanse har ikke endra seg så svært mye i løpet av de åra praktikantordningen har eksistert. Autorisasjonsbeviset i bruk Praktikantordningen 21

av plantevernmidler er nok det eneste reine landbruksrelaterte kravet til formell kompetanse som har kommet inn. Ved bruk av maskiner og teknisk utstyr har det også kommet krav til formell kunnskap, men disse kravene er ikke spesielt knyttet opp mot landbruket. Utvikling av ny teknologi som f.eks. melkerobot og en økende spesialisering krever at utøveren blir mer kompetent. Vi er ikke sikker på at dette har endret berettigelsen til praktikantordningen (Fylkesmann T). 8. Mener du praktikantordningens berettigelse har endret seg som følge av at det er utviklet andre virkemidler/tiltak rettet mot samme målgruppe? a) Ja (4) Nei (5) Ikke mulig å svare på (8) Akershus og Oslo, Telemark, Hordaland, Sør-Trøndelag Hedmark, Oppland, Aust- Agder, Møre og Romsdal, Nordland Østfold, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Troms, Finnmark a) Et fylke har ikke svart på spørsmålet Dette spørsmålet var det forholdsvis mange, nær halvparten, som fant vanskelig å besvare. Et fylke svarte slik: Hvilke virkemidler?? Kjenner ikke til virkemidler som erstatter praktikantordningas muligheter for relevant praksis; særlig ikke om målgruppa inkluderer ungdom som er motivert for å utvikle kompetanse mer gjennom praktisk arbeid enn på en skolepult (Svar fra Fylkesmann N) En fylkemann trekker fram framveksten av nye utdanningstilbud for å underbygge at det har skjedd endringer i tilbudet overfor folk som er aktuelle for praktikantordningen: Det er opprettet noen interessante landbruksrelaterte utdanningslinjer innenfor naturbruk. På [ ] for eksempel er det utviklet VG1 og VG2 med hest og hovslager og anleggsgartner / landbruk og gartnernæring. Det kan sees i sammenheng med den avtagende interessen i praktikantordningen (Svar fra Fylkesmann H). Et fylke har i sin presisering valgt å peke på de muligheter som ligger i oppfølgingen av forvaltningsreformen: Ikke foreløpig, men det gis større muligheter for det gjennom at fylkeskommunene fra 2010 får et større ansvar for rekruttering og kompetanseheving i landbruket (Fylkesmann V). 22 Praktikantordningen

3.6 SLFs veiledning og informasjon om praktikantordningen Som det går fram i kapittel 2, har SLF ansvar for veiledning, informasjon overfor fylkesmannen. På den bakgrunn ble det stilt spørsmål om fylkesmennene var fornøyde med den informasjonen de fikk. Tabellen under viser at det er dem: 9. Har dere fått den veiledningen og informasjonen fra SLF som dere har hatt behov for i forbindelse med deres bruk av praktikantordningen? Ja (16) Nei (0) Ikke mulig å svare på (2) Østfold, Oslo og Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark Hedmark, Nord-Trøndelag Det er flere som påpeker at veiledningshefte til praktikantordningen er god. Samtidig blir det fra et fylke påpekt at opplæringsopplegget til ordningen er for omfattende: [ ]. Veiledningen om saksbehandlingen er bra mens opplæringsdelen for praktikanter og praksisverter oppfattes som veldig omfattende og vanskelig å realisere i forb. med vanlige praktikantkurs (Svar fra Fylkesmann H). 3.7 Praktikantordningens framtid Det ble valgt å spørre fylkesmennene direkte om hvordan de stiller seg til en videreføring av praktikantordningen. Som det går fram av tabellen under, ser vi at det er en overvekt som mener at den bør videreføres. 10. Alt i alt: Om spørsmålet om videreføring av praktikantordningen kom opp, synes du ordningen bør videreføres i årene som kommer? a) Ja (9) Nei (6) Vet ikke (1) Østfold, Hedmark, Oppland, Telemark, Aust-Agder, Vest- Agder, Hordaland, Troms, Finnmark Oslo og Akershus, Buskerud, Rogaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland Vestfold a) To fylkesmenn har ikke besvart spørsmålet. Det er flest som har svart ja på om praktikantordningen bør videreføres. I presiseringene, har likevel flere valgt å komme med forslag til å endre ordningen. Et eksempel på det: Ordningen bør vurderes i forbindelse med FK nye rolle. En videreføring bør i tilfelle ta lærdom av lærlingesystemet i andre yrker og utvikles i relasjon til det (Svar fra Fylkesmann I). Flere fylker begrunner at ordningen treffer målgruppa dårlig og bør avvikles. Et av disse skriver det slik: Dette vil naturlegvis avhenge av samfunnsutviklinga / og etterspørselen frå ungdom som vil ha norsk landbruk som arbeidsplass. Det kan godt hende at dette vil forandre seg. Våre erfaringar fram til 2006 indikerte at ordninga IKKJE traff som forutsatt (Svar fra Fylkesmann S). Praktikantordningen 23

4 Vurdering Innledningsvis ble det reist tre problemstillinger og de ligger til grunn for en kort drøfting her. - Bidrar praktikantordningen til å sikre rekruttering til landbruket og landbruksrealterte næringer? - Har praktikantordningens berettigelse endret seg over tid? - Er det grunnlag til å vurdere endringer i regelverk mv. for å styrke praktikantordningen? 4.1 Praktikantordningen i et rekrutteringsøyemed Kan man si at praktikantordningen bidrar til å sikre rekruttering til landbruket og landbruksrelaterte næringer? De siste tallene en har om rekrutteringssituasjonen til landbruket viser at det er godt voksne folk som tar over landbrukseiendommer. Gjennomsnittsalderen til nye eiere av landbrukseiendommer i 2007 var 46,9 år for menn og 55,2 år for kvinner. 48 prosent av mennene var i alderen 30-49 år når de tok over. En forklaring som brukes på hvorfor kvinner er eldre, er at gården tas over av enker i en overgangsperiode før neste bruker er klar 16. Sett i lys av at målgruppa for praktikantordningen er ungdom i alderen 16-30 år, så kan det hevdes at praktikantene må smøre seg med tålmodighet før de slipper til som eiere av landbrukseiendom. Fra de er praktikanter til de faktisk kan regne med å eie en landbrukseiendom kan det går 1 / 3 av et yrkesaktivt liv. Det i seg selv tilsier at praktikantordningen trolig har liten rekrutteringsmessig effekt. På den andre siden kan det tenkes at tidligere praktikanter i en større utstrekning arbeider i landbruksrelatert virksomhet enn om de ikke hadde hatt denne erfaringen. Resultatene fra en kartlegging i Rogaland, som er omtalt tidligere i rapporten, hvor halvparten av praktikantene i perioden 2001-2002 fortsatt var i landbruksrelatert virksomhet i 2005 kan tyde på det. Skal en måle praktikantordningens effekt på rekrutteringssituasjonen i landbruket for landet sett under ett, vil det imidlertid være behov for at det gjennomføres en mer omfattende kartlegging rettet mot tidligere praktikanter. Samtidig kommer en ikke unna det faktum at antall praktikanter i dag er på et så lavt nivå at det i store bildet ikke har stor innvirkning på rekrutteringssituasjonen i landbruket. Av kartleggingen som er gjennomført går det fram at representantene for fylkesmannen er delt i sitt syn på hvorvidt ordningen virker fremmende for rekruttering til landbruket. Vi sitter med et inntrykk av at dem som mener at ordningen faktisk virker positivt i rekrutteringssammenheng har utgangspunkt i at alle monner drar. Det er bedre med noe oppmerksomhet enn ingen oppmerksomhet. Praktikantordningen framstår heller ikke som en veldig treffsikker ordning. Til det spriker svarene fra fylkesmennene for mye. Samtidig er det flest som svarer at den i første rekke treffer ungdom som ønsker å kvalifisere seg til arbeide innen landbruket. Spørsmålet blir om ikke det er flere som burde ha svart det for å forsvare ordningens eksistensberettigelse. 16 Opplysninger i dette avsnittet er hentet fra Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken, 2009, som Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) gir ut 24 Praktikantordningen