EBLs Håndbøker for Tilstandskontroll EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ketil Sagen Rådgiver, EBL Kompetanse Temadag, 14.-15. oktober 2009
Hva finnes av håndbøker for produksjon? Tilstandskontrollhåndbøker med supplerende dokumenter for Dam Vannvei Kjølevannsanlegg, tømme- og lenseanlegg Turbin Alle typer vannkraftturbiner Turbinregulator Generator Stator, statorvikling Rotor Lager Akselvibrasjoner med skadeatlas Håndbok for kontrollanlegg Kodeplan
Hva finnes av håndbøker for produksjon? (2) Tilstandskontrollhåndbok og kodeplan for vindkraft er utviklet Men synes å mangle endelig godkjenning av referansegruppe? Hvor attraktive er dokumentene i dagens situasjon? Eiere av vindkraftanlegg har i større grad enn på vannkraft overlatt drift og vedlikehold til leverandøren av vindkraftanlegget.
Hva finnes av håndbøker for nett? Håndbøker er under utvikling i et pågående fellesfinansiert FoUprosjekt. Versjon 1 planlagt ferdig i 2010. Tilstandkontrollhåndbok for kraftledninger Tremast Strømførende system (line, skjøter og klemmer) Tilstandskontrollhåndbok for kabler PEX -kabelanlegg MIND (massekabler)-kabelanlegg
Noen som savner transformatoren? EBL støtter Brukergruppen for kraft- og industritransformatorer. Gruppens formål er nemlig å bidra til at erfaringer og problemstillinger knyttet til spesifikasjon (herunder teknisk verifikasjon, prøving og overtakelse), installasjon, drift, vedlikehold og utvikling av krafttransformatorer utveksles, avklares og kommuniseres mellom anleggseiere, transformator- og utstyrsleverandører, myndigheter, FoU-miljøer og andre interesserte. Gruppen har en Håndbok for Krafttransformator. Videreutvikling av håndboken skjer blant annet i regi av relevante prosjekter i EBLs FoU-portefølje. Kontaktpersoner i Brukergruppen: Asgeir Mjelve, Hafslund Nett, ageir.mjelve@hafslund.no (leder) Lars Lundgaard, SINTEF Energiforskning, lars.lundgaard@sintef.no (sekretær)
Håndbøkenes oppbygning Alle EBLs håndbøker har så langt praktisk mulig, samme rammeverk. Anlegg inndeles i hovedkomponenter (stator, rotor,.., ) som beskrives i separate kapitler med følgende inndeling: Komponentbeskrivelse Skadetyper Målemetoder Måleprogram Vedlegg 1 Flytdiagrammer med tolkningskriterier Vedlegg 2 - Tilstandskontrollskjemaer
Komponentbeskrivelse Oppbygning og virkemåte (primær og eventuelt sekundærfunksjoner) Bakgrunn for konstruksjon, materialvalg, bruk av enkelte deler m.v. Eksempel : All beskrivelse skal ha et vedlikeholdsperspektiv! Kraftledning-Strømførende system Den primære funksjonen til et strømførende system er å overføre driftsstrøm og dimensjonerende kortslutningsstrømmer uten overoppheting eller for høye tap. Samtidig skal det strømførende systemet kunne motstå en dimensjonerende klimalast som avhenger av linjetype og spenningsnivå (sekundærfunksjon). Et strømførende system består av følgende komponenter (FASIT koder i parentes): faseleder eller faseline (FL) skjøt (SK) kontaktklemme..
Skadetyper Gir en kort beskrivelse av de mest aktuelle skadetypene for enheten på tabellarisk form Årsaker Mulige konsekvenser Målemetoder Påvisning Strekpunkter som beskriver mulige årsaker eller sviktmekanismer som kan resultere i den aktuelle skaden. Strekpunkter som beskriver mulige konsekvenser hvis skaden får utvikle seg. Strekpunkter som beskriver mulige målemetoder som kan avdekke den aktuelle skaden. Strekpunkter som beskriver hvordan skaden kan påvises.
Skadetyper -eksempel Faseline - korrosjon Årsaker - Både vann og oksygen må være tilstede - Høy atmosfærisk korrosivitet [5] - Manglende korrosjonsbeskyttelse - Skadet korrosjonsbeskyttelse. Kode for hvor entydig påvisningen er Mulige konsekvenser Målemetoder Påvisning [Utsagnskraft] - Redusert bruddstyrke - Trådbrudd - Linebrudd - Redusert ledningsevne - Kan initiere utmatting - Visuell inspeksjon - Synlige tegn til korrosjon
Målemetoder Beskrivelse av de mest aktuelle målemetoder for overvåking og diagnostisering av enhetens tilstand Ikke-destruktive metoder (ikke nødvendigvis ved latente feil) Dekker både inspeksjoner og direkte målinger Hovedsakekelig metoder som kan utføres av eget personell Resultater skal gi en klassifisert indikasjon på enhetens tilstand EBLs Tilstandskarakterer fra 1 til 5 Karakter 5 beskriver en feil tilstand en uønsket tilstand En stilisert levetidskurve!
Målemetoder - tilstandskarakterer Teknisk tilstand TC 1 TC 2 TC 3 Svikt Håndbøker for tilstandsfastlegging TC 4 TC 5 T 1 T 2 T 3 T 4 Idriftsettelse, rehabilitering, etc. Tid [år]
Karakter Beskrivelse Tiltak 1 Ingen eller ubetydelige tegn til degradering. Ingen tiltak. 2 Begynnende degradering. Tilstanden er noe dårligere enn i ny/nyrevidert tilstand, men degraderingen er normal (som forventet) gitt enhetens alder. 3 Utbredt degradering. Tilstanden er betydelig dårligere enn i ny/nyrevidert tilstand. Denne tilstanden vil ofte være den utløsende faktor for gjennomføringen av andre målinger, samtidig som intervallet mellom målingene trolig vil reduseres. Ingen tiltak. Det kan imidlertid være nødvendig å øke hyppigheten av målingen for å sikre nødvendig kontroll med tilstandsutviklingen. Utbedringstiltak vil som regel være teknisk nødvendig og kanskje også økonomisk lønnsomt, men behøver ikke utføres umiddelbart. Aktuelle tiltak kan være reduksjon av måleintervall utbedring ved neste service utbedring ved første anledning 4 Tilstanden er kritisk med tanke på å opprettholde en krevd funksjon. 5 Enheten opprettholder ikke lengre en krevd funksjon, og har en feil. Driftsstans. Tiltak bør iverksettes før videre drift. Hvis en risikoanalyse viser at enheten ikke er kritisk for systemet, kan systemet drives videre inntil enhetens tilstand utbedres. Driftsstans. Tiltak skal iverksettes før videre drift.
Måleprogram En strategi for hvilke målinger som skal utføres og hvor ofte. Anbefalinger er veiledende minimumløsninger. Ved avvikende resultater anbefales tilleggsmålinger Anbefalte program forutsetter bruk av eget personell og med minimum av teknisk utstyr. Praktisk og rasjonelt
Videre planer Avhengig av bransjens interesse: Etablering av redaksjonsråd med hensyn til vedlikehold og videreutvikling av håndbøker for nett og vindkraft Revitalisere redaksjonsråd for håndbøker innen vannkraft Etablering av ekspertpanel for gjennomføring av vedlikehold og videreutvikling av håndbøkene Ses i sammenheng med eventuell modell for utvikling og vedlikehold av levetidskurver!
Takk for oppmerksomheten!