Innholdsfortegnelse Forord...3

Transkript

1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Forord...3 Sammendrag Innledning Driftsforstyrrelser driftsforstyrrelser og ikke levert energi (ILE) driftsforstyrrelser og tapt vann driftsforstyrrelser fordelt på utløsende årsak og landsdel driftsforstyrrelser med utløsende årsak «omgivelser» fordelt på landsdel Ikke levert energi som skyldes med utløsende årsak «omgivelser» fordelt på... landsdel Prosentvis fordeling av antall driftsforstyrrelser og ikke levert energi over tid Prosentvis fordeling av driftsforstyrrelser over året Prosentvis fordeling av ikke levert energi over året Prosentvis fordeling av lengste avbruddsvarighet Driftsforstyrrelser fordelt på avbrutt effekt og avbruddsvarighet Feil under driftsforstyrrelser, hyppighet, ikke levert energi og tapt vann Feil på kraftledninger Feil på kabler Feil på krafttransformatorer Feil på effektbrytere Feil på vannkraftaggregat med direkte innmating mot kv nett Feil på vannkraftaggregat med direkte innmating mot kv nett Feil på vern og kontrollutstyr for kraftledninger og kabler Feil på vern og kontrollutstyr for krafttransformatorer Feil på vern og kontrollutstyr for vannkraftaggregat med direkte innmating mot kv nett Feil på vern og kontrollutstyr for vannkraftaggregat med direkte innmating mot kv nett Prosentvis fordeling av over året Variasjon i midlere reparasjonstid over året Kumulativ fordeling av reparasjonstid Kumulativ fordeling av reparasjonstid for kraftledninger Kumulativ fordeling av reparasjonstid for kraftkabler Kumulativ fordeling av reparasjonstid for krafttransformatorer Kumulativ fordeling av reparasjonstid for effektbrytere Kumulativ fordeling av reparasjonstid for vannkraftaggregat med direkte... innmating mot kv nett Kumulativ fordeling av reparasjonstid for vern og kontrollutstyr Prosentvis fordeling av utløsende årsak for og ikke levert energi Prosentvis fordeling av utløsende årsak pr anleggsdel Avbrudd leveringspunkt fordelt på spenningsnivå Gjennomsnittlig antall avbrudd per leveringspunkt fordelt på spenningsnivå Gjennomsnittlig avbruddsvarighet per leveringspunkt fordelt på spenningsnivå Ikke levert energi fordelt på spenningsnivå Vernrespons Vernrespons for kv ledningsvern Vernrespons for 132 kv ledningsvern Vernrespons for kv transformatorvern Ukorrekt vernrespons for distansevern fordelt på utløsende årsak Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk 1

2 Driftsforstyrrelser 6 Leveringspålitelighet i sentralnettet i sentralnettet som har medført ILE og mengde ILE avbrudd og ILE per avbrudd i sentralnettetspunktene Avbrudd under sentralnettetspunkt i Ikke levert energi og KILE for ILE og KILE fordelt på spenningsnivå og sluttbrukergrupper KILE fordelt over året KILE fordelt på anleggsdel KILE fordelt på årsak KILE og ansvarlige konsesjonærer Vedlegg 1 Definisjoner Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk

3 Driftsforstyrrelser Forord Årsstatistikken er utarbeidet av Statnett SF ved Nettstyringsdivisjonen, avdeling vern og analyse. Statnett har siden 1. januar 1993 analysert driftsforstyrrelser og publisert statistikk for det norske regional- og sentralnettet. Statistikken er videreført etter retningslinjer utarbeidet av Samkjøringen, som var ansvarlig for statistikken frem til Statnett tok i 1998 i bruk et nytt dataverktøy for registrering av driftsforstyrrelser i kv nettet, «Statnetts driftsforstyrrelsesinformasjonssystem - SDI». Detaljeringsgraden i SDI er mye større enn tidligere, og det er en økt fokus på registrering av bryter- og vernrespons. Hensikten med registrering av vernrespons er å få oversikt over om vernene fungerer slik de er tiltenkt. Den «tradisjonelle» registreringen av og avbrudd er også forbedret og koordinert med FASIT-systemet. SDI gir muligheter for langt mer detaljerte analyser enn det som er presentert i denne statistikken. Spesielle statistikker kan fremskaffes ved henvendelse til Statnett SF. Det utarbeides tre landsstatistikker for det norske kraftsystemet: 1. FASIT - 2xx Feil og avbrudd i høyspennings fordelingsnett tom. 22 kv Statistikken utgis av EBL 2. Statistikk over driftsforstyrrelser i det norske kv nettet - 2xx Statistikken utgis av Statnett 3. AVBRUDDSSTATISTIKK 2xx Statistikken utgis av NVE Økt bruk av - og avbruddsstatistikk har skapt et behov for å se de tre landsstatistikkene i sammenheng. Det er opprettet en Referansegruppe og avbrudd (Statnett, NVE, EBL, Sintef Energiforskning og tre energiverk), med formål å utvikle innrapportering, innhold og distribusjon av de tre statistikkene på en best mulig måte. Denne statistikken er basert på en felles struktur som er utarbeidet av gruppen. En forutsetning for dette er at statistikkene baseres på samme terminologi. Ettersom terminologien legger premisser for innholdet i statistikken, må de som bidrar med data være godt kjent med definisjonene som brukes. Også brukere av statistikken må ha et bevisst forhold til terminologien som statistikken bygger på. I regi av Referansegruppe og avbrudd ble det i 1997 satt i gang et arbeid med å systematisere og sammenstille sentrale definisjoner knyttet til og avbrudd i det elektriske kraftsystemet. De omforente definisjonene er basert på definisjoner som allerede er i bruk nasjonalt, i internasjonale standarder, samt terminologien som brukes i vedlikeholdssammenheng. Referansegruppen har i størst mulig grad forsøkt å bruke velkjente uttrykk, og lagt vekt på å presisere og klargjøre betydningen av hver enkelt definisjon. I tilfeller der det historisk sett har vært uenighet om bruk av begrep, har man nå søkt å komme til enighet om hvilket begrep som skal brukes. Resultatet ble første gang publisert i mai En revidert utgave ble ferdigstilt i oktober 21, og kan fås ved henvendelse til referansegruppen. Oslo Statnett SF Avdeling vern og analyse Postboks 5192 Majorstuen 32 Oslo tlf e-post: analyse@statnett.no Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk 3

4 Sammendrag Sammendrag Statistikken gir en oversikt over, avbrudd, vernrespons og KILE tilknyttet driftsforstyrrelser i det norske kv nettet for. Både overføringsanlegg og produksjonsanlegg inngår i statistikken. Det ble i registrert 873 driftsforstyrrelser og en samlet mengde ikke levert energi (ILE) på 1717 MWh. Dette er henholdsvis 13 % og 65 % lavere enn gjennomsnittet siste 1 år. Samlet mengde tapt vann var MWh, som er 11,6 % lavere sammenlignet med gjennomsnittet siste 1 år. Det var flest driftsforstyrrelser i Vest-Norge, og færrest i Nord-Norge. Driftsforstyrrelsene fordelte seg jevnt utover året, med en økning i januar og november. Mengde ILE er størst i månedene januar, august og november. 74 % av driftforstyrrelsene medførte ikke avbrudd. Driftsforstyrrelser kan bestå av én eller flere. Det var til sammen 987 registrerte i, hvorav 528 forbigående og 459 varige. De vanligste årsakene er teknisk utstyr og omgivelser (tordenvær og vind). Kraftledninger er spesielt utsatt for tordenvær og vegetasjon. For krafttransformatorer er teknisk utstyr den dominerende årsaken. Vannkraftaggregat samt vern og kontrollutstyr er spesielt utsatt for i teknisk utstyr og i forbindelse med konstruksjon/montasje. Det er også en forholdsvis stor andel på disse anleggsdelene hvor årsaken er registrert som ikke klarlagt. Det var i totalt,23 avbrudd per leveringspunkt med spenningsnivå kv. Avbruddshyppigheten var høyest for leveringspunkt på 132 kv nivå med,32 avbrudd per leveringspunkt. Gjennomsnittlig avbruddsvarighet for alle leveringspunkt var 8 minutter. For kv ledningsvern var 85,8 % av alle vernresponser korrekt. På disse spenningsnivåene er det dublerte vern, og vernresponsen er her relatert til hvert enkelt vern og ikke til ledningsavgangen som en helhet. For 132 kv ledningsvern var 9 % av all vernrespons korrekt, mens for transformatorvern var 56,1 % av vernresponsen korrekt. Andel ukorrekte utløsninger var omlag like stor for ikke-numeriske distansevern (9,7 %) som for numeriske distansevern (9,8 %). Årsaken til på ikke-numeriske distansevern er for en stor del ikke klarlagt eller på teknisk utstyr, mens årsaken til på numeriske distansevern i hovedsak er betjening/ innstilling. I var det tilsammen 22 i sentralnettet som medførte ILE. Mengden ILE er beregnet til 39 MWh. Dette utgjør 2,5 % av all ILE i Norge og er noe lavere enn gjennomsnittet for perioden I nett med spenningsnivå større eller lik 132 kv var det 63 som medførte KILE i. Den totale KILE-kostnaden var omlag 21,2 millioner. Hele 73,9 % av kostnaden skyldes på vern og kontrollutstyr. KILE-kostnaden er høyest for der årsaken er konstruksjon/montasje (61,6%). 4 Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk

5 Innledning 1 Innledning Rapporten gir en oversikt over, avbrudd og vernrespons under driftsforstyrrelser i det norske kv nettet for. Statistikken omfatter alle driftsforstyrrelser i overføringsanlegg og produksjonsanlegg tilknyttet disse spenningsnivåene. Statistikken er basert på data fra tre ulike registreringssystem. For perioden 1996 er alle data analysert og registrert av Statnett i et system fra 7-tallet. Systemet var basert på Nordels retningslinjer for registrering av driftsforstyrrelser. Dette systemet ble også brukt for driftsforstyrrelser på kv nivå i Endringer i NVEs Retningslinjer for Systemansvaret (RfS) av 1. mai 1997 medførte endringer i analysearbeidet for konsesjonærer, samt i rapporteringsrutiner til Statnett. Tidligere var det frivillig å rapportere om driftsforstyrrelser på 45/ 66 kv nivå. RfS påla konsesjonær å gjøre analyse på anleggsdeler med spenningsnivå kv, og rapportere analyseresultatene til systemansvarlig. Pålegget gjaldt fra I samråd med konsesjonærene ble det besluttet å bruke FASIT-systemet for innrapportering av analyseresultatene. Dette er den åttende årsstatistikken som inneholder data for kv basert på innrapportering ved hjelp av FASIT. Siden 1998 er data for kv nettet registrert i Statnetts nye registeringsverktøy SDI. Driftsforstyrrelser på disse spenningsnivåene blir analysert og registrert av Statnett. Dette er den åttende statistikken som er laget på bakgrunn av data fra dette systemet. Kvaliteten på dataene er generelt sett god for driftsforstyrrelser med spenningsnivå kv. For lavere spenningsnivåer er det mer variert kvalitet på dataene. Fram til 1997 skyldtes dette i hovedsak at det var frivillig å rapportere driftsforstyrrelser. Etter 1997 skyldes det mer ulik kompetanse og oppfatning hos anleggseierne av hvordan data skal registreres. Samtidig arbeides det også kontinuerlig for å få hevet kvaliteten. Denne statistikken er inndelt i sju kapitler. Det statistiske innholdet er inndelt i seks hovedkategorier: driftsforstyrrelser avbrudd vernrespons leveringspålitelighet i sentralnettet KILE I vedlegg 1 presenteres en oversikt over definisjoner som er lagt til grunn i statistikken. Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk 5

6 Driftsforstyrrelser 2 Driftsforstyrrelser I dette kapitlet presenteres en oversikt over driftsforstyrrelser i sammenliknet med gjennomsnittet for de siste 1 år. Med driftsforstyrrelse menes utløsning, påtvungen eller utilsiktet utkobling eller mislykket innkobling som følge av i kraftsystemet. En driftsforstyrrelse kan bestå av én eller flere. Innledningsvis vises antall driftsforstyrrelser med konsekvenser (ILE og tapt vann). Videre gis en oversikt over geografisk spredning av driftsforstyrrelser og ILE fordelt på utløsende årsak, samt en fordeling av driftsforstyrrelser over året. Avslutningsvis vises en prosentvis fordeling av lengste avbruddsvarighet under driftsforstyrrelser og en oversikt over driftsforstyrrelser fordelt på avbrutt effekt og avbruddsvarighet. I flere av tabellene er driftsforstyrrelsene gruppert etter spenningsnivå (systemspenning). Det refereres da til spenningsnivået på anleggsdelen hvor driftsforstyrrelsens primær inntraff. Feil på produksjonsutstyr er referert spenningsnivået produksjonsutstyret mater inn på. Enkelte driftsforstyrrelser kan være vanskelig å knytte til et bestemt spenningsnivå. Det kan f.eks være ved i felles hjelpeanlegg i en stasjon, i utenlandsk nett etc. Disse driftsforstyrrelsene er gruppert under «øvrige». 2.1 driftsforstyrrelser og ikke levert energi (ILE) Spenningsnivå referert primær driftsforstyrrelser Ikke levert energi % MWh % kv 87 94,5 1, 9, , 8,1 Ingen avbrudd 84 9,8 9,6 9, Kortvarige avbr. 1,6,1,6 2,, Langvarige avbr. 2 3,1,2, , 8, 3-22 kv ,9 16,7 19, ,9 2,9 Ingen avbrudd ,1 15,2 17, Kortvarige avbr. 2 1,9,2,2 15 3,8,1 Langvarige avbr ,9 1,3 1, ,1 2,7 132 kv ,7 25,9 24, ,7 3, Ingen avbrudd 17 18,3 19,5 18, Kortvarige avbr. 1 15,7 1,1 1,6 5 1,3,2 Langvarige avbr ,7 5,3 4, ,4 29, kv ,9 37,6 4, ,7 4,3 Ingen avbrudd ,3 2,8 22, Kortvarige avbr ,5 6,3 4, ,1 2,6 Langvarige avbr ,1 1,4 12, ,6 37,7 Øvrige 1) 86 64,9 9,9 6, ,7,7 Ingen avbrudd 79 62,7 9, 6, Kortvarige avbr.,3,,,, Langvarige avbr. 7 1,9,8, ,7,7 Sum ,9 1, 1, , 1, 1) Se innledning på kapitlet for forklaring på «øvrige». Tabellen viser at det i var til sammen 873 driftsforstyrrelser med en mengde ILE på 1717 MWh. Dette er henholdsvis på 13 % og 65 % lavere i forhold til gjennomsnittet de siste 1 år. I var det en betydelig redusering i mengde ILE for alle spenningsnivåer sammenlignet med gjennomsnittet siste 1 år. Statistikken viser at 74,2 % av driftsforstyrrelsene i ikke medførte konsekvenser for sluttbrukere. 6 Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk

7 Driftsforstyrrelser driftsforstyrrelser År Figur 2.1 driftsforstyrrelser per år i perioden Ikke levert energi (MWh) , År Figur 2.2 Ikke levert energi per år som følge av driftsforstyrrelser i perioden Figur 2.3 driftsforstyrrelser fordelt på spenningsnivå i. Øvrige 9,9 % 37,6 % 42 kv 1 % 16,7 % 25,9 % 3-22 kv kv 132 kv Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk 7

8 Driftsforstyrrelser Figur 2.4 Ikke levert energi fordelt på spenningsnivå i. Øvrige 42 kv 3,3 % 2 % 3-22 kv 15,9 % 48,7 % 27,7 % kv 132 kv 2.2 driftsforstyrrelser og tapt vann Spenningsnivå referert primær driftsforstyrrelser Tapt vann % MWh % kv 87 94,5 1, 9,5 25,,5 Uten tapt vann 87 93,6 1, 9, Med tapt vann,9,,1 25,, kv ,8 16,7 19, ,5 7,7 Uten tapt vann ,9 16,3 18, Med tapt vann 4 6,9,5, ,5 7,7 132 kv ,7 25,9 24, ,8 12,9 Uten tapt vann ,4 22,3 22, Med tapt vann 31 25,3 3,6 2, ,8 12, kv 1) ,9 37,6 4, ,7 12,3 Uten tapt vann ,3 34,1 36, Med tapt vann 3 42,6 3,4 4, ,7 12,3 Øvrige 2) 86 65,1 9,9 6, , 3,5 Uten tapt vann 81 6,6 9,3 6, Med tapt vann 5 4,6,6, , 3,5 Sum , 1 1, , 1, 1) Det er ikke rapportert tapt vann knyttet til driftsforstyrrelser som er innledet på kv nivå i 1997 og Gjennomsnittsverdien for dette spenningsnivået er beregnet for perioden 1996 og ) Se innledning på kapitlet for forklaring på «øvrige». Tabellen viser at det i var en samlet mengde tapt vann tilsvarende MWh. Dette er 88,4 % av gjennomsnittet de siste 1 år. I var det driftsforstyrrelser innledet på 22-3 kv nivå som forårsaket størst mengde tapt vann. 8 Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk

9 Driftsforstyrrelser Tapt vann (MWh) År Figur 2.5 Tapt vann per år som følge av driftsforstyrrelser i perioden Figur 2.6 Tapt vann fordelt på spenningsnivå i. 132 kv kv 7,7 % Øvrige 7 % 19,8 % 65,5 % 3-22 kv Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk 9

10 Driftsforstyrrelser 2.3 driftsforstyrrelser fordelt på utløsende årsak og landsdel Utløsende årsak driftsforstyrrelser Ikke levert energi Tapt vann % MWh % MWh % Omgivelser ,8 23,8 32, ,6 43, ,4 17,8 Øst-Norge 7 126, 8, 12, ,5 18, ,3 6,1 Vest-Norge 6 69,9 6,9 7, ,3 12, , 7,5 Midt-Norge 42 71,9 4,8 7, ,9 6, , 4,1 Nord-Norge 36 52, 4,1 5, ,9 5, ,,1 Mennesker (Personale) ,3 13,1 12, ,1 7, ,1 1,6 Øst-Norge 38 54,1 4,4 5, ,1 4, ,7 1, Vest-Norge 4 34,2 4,6 3, , 1, ,2,3 Midt-Norge 3 26, 3,4 2, , 1, ,3,3 Nord-Norge 6 1,,7 1, 21,,4 9,, Mennesker (Andre) 19 15,2 2,2 1, ,2 1,9 18 2,, Øst-Norge 11 8,1 1,3, ,5,4 18 2,, Vest-Norge 3 3,1,3,3 12,,3,, Midt-Norge 4 2,8,5,3 18,,4,, Nord-Norge 1 1,2,1, ,7,8,, Driftspåkjenninger 54 32,5 6,2 3, ,5 1, ,4,4 Øst-Norge 15 1,6 1,7 1,1 5 44,3, ,1,2 Vest-Norge 23 9,7 2,6 1, 3 7,1,1 89 9,2, Midt-Norge 11 9,2 1,3,9 9 19,5,4 4,,1 Nord-Norge 5 3,,6,3 9 23,5, ,1, Teknisk utstyr ,8 31,5 29, , 3, ,5 69,2 Øst-Norge 89 11,4 1,2 1, , 11, ,2 63,3 Vest-Norge 85 16,1 9,7 1, , 6, ,2 3,1 Midt-Norge 85 72,6 9,7 7, ,1 7, ,3 2, Nord-Norge 16 18,7 1,8 1, ,9 4, ,7,8 Konstruksjon/ montasje 83 9,6 9,5 9, ,5 8, ,8 9,6 Øst-Norge 32 31,7 3,7 3, ,2 2,9 1335, 3,1 Vest-Norge 38 32,7 4,4 3,3 6 83,4 1, ,8 1, Midt-Norge 4 19,4,5 1, ,4 2,6 2272, 5,4 Nord-Norge 9 6,8 1,, ,5 1, 7 14,, Øvrige ,6 13,7 11, ,2 6, ,8 1,5 Øst-Norge 26 43,1 3, 4, ,9 1, ,1 1,1 Vest-Norge 38 27,1 4,4 2,7 8 89,5 1,8 14 2,, Midt-Norge 44 31,6 5, 3, ,8 2, ,6,2 Nord-Norge 12 15,8 1,4 1,6 78, 1,6 6,,1 Sum ,8 1, 1, , 1, , 1, 1 Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk

11 Driftsforstyrrelser Det fremgår av tabellen at omgivelser og teknisk utstyr var de vanligste utløsende årsakene i forbindelse med driftsforstyrrelser i. Dette tilsvarer gjennomsnittet siste 1 år. Driftsforstyrrelser der utløsende årsak var teknisk utstyr og omgivelser medførte også de største konsekvensene i form av ILE og tapt vann. Figur 2.8 viser at teknisk utstyr som utløsende årsak har en økning sammenlignet med gjennomsnittet 1 siste år, mens omgivelser har en reduksjon i forhold til gjennomsnittet. I ble det registrert flest driftsforstyrrelser i Vest-Norge, og færrest i Nord-Norge. Andel driftsforstyrrelser (% Omgivelser Mennesker (Personale) Mennesker (Andre) Gj.snitt Driftspåkjenninger Teknisk utstyr Konstr./montasje Øvrige Utløsende årsak Figur 2.7 Prosentvis fordeling av driftsforstyrrelser fordelt på utløsende årsak. Ikke levert energi (%) Omgivelser Mennesker (Andre) Teknisk utstyr Gj.snitt Øvrige Utløsende årsak Figur 2.8 Prosentvis fordeling av ikke levert energi fordelt på utløsende årsak. Tapt vann (%) Gj.snitt Omgivelser Mennesker (Andre) Teknisk utstyr Øvrige Utløsende årsak Figur 2.9 Prosentvis fordeling av tapt vann fordelt på utløsende årsak. Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk 11

12 Driftsforstyrrelser driftsforstyrrelser med utløsende årsak «omgivelser» fordelt på landsdel Landsdel Tordenvær Vind Snø/is Salt/forurensning Fugl/dyr Vegetasjon Annet Øst-Norge 21 73,3 5 1,3 4 1,5,8 5 3, ,3 6 8,2 Vest-Norge 38 42,6 8 1,2 3 5,9 2 1,7 1,7 3 2,5 5 6,1 Midt-Norge 14 25,1 15 2,9 6 11,2 1,2 1,7 2 5, 4 7,8 Nord-Norge 2 9, ,2 2 4,8 1 1,1 8 5,8,3 8 5,1 Sum 75 15, , ,4 3 4,8 15 1, , ,2 Tabellen gir en mer detaljert oversikt over årsakskategorien «omgivelser». Det fremgår av tabellen at tordenvær var den hyppigste årsakene i denne kategorien i. Driftsforstyrrelser med utløsende årsak omgivelser fordelte seg relativt jevnt over landet sett i forhold til antall anleggsdeler. Andel driftsforstyrrelser (%) Tordenvær Vind Snø/is Salt/ forurensing Utløsende årsak Fugl/dyr Vegetasjon Annet Figur 2.1 Prosentvis fordeling av driftsforstyrrelser med utløsende årsak «omgivelser». Midt-Norge Nord-Norge 23,7 % 11,5 % 25,7 % 39,1 % Øst-Norge Vest-Norge Figur 2.11 omgivelser. Prosentvis fordeling av driftsforstyrrelser fordelt på landsdel i hvor utløsende årsak er 12 Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk

13 Driftsforstyrrelser Ikke levert energi som skyldes med utløsende årsak «omgivelser» fordelt på landsdel Landsdel Tordenvær Vind Snø/is Salt/forurensning Fugl/dyr Vegetasjon Annet Øst-Norge 37,42 494,63 17,59 44,73 1,92 88,86, 21,55 9,21 4,99 315,68 19,9 3,82 11,81 Vest-Norge 6,45 19,46 18,91 115,67 4,1 5,17 1,34 4,25,,87 3,5 345,58, 7,8 Midt-Norge 11,7 78,55 14,41 45,17 2,41 24,1,,68 1,73 5,75 1,76 161,56 2,45 12,59 Nord-Norge,38 21,99 27,83 91,97 11,47 42,86 6,63 9,45 1,84 3,65, 2,74 28,8 37,95 Sum 19,95 74,62 78,74 297,53 37,91 16,98 7,97 71,92 12,78 15,26 32,93 7,77 34,35 168,42 Av de driftsforstyrrelser hvor utløsende årsak var «omgivelser», var vegetasjon og tordenvær de faktorene som medførte størst mengde ILE i. Tordenvær forårsaket relativt lite ILE i i forhold til gjennomsnittet siste 1 år. Ikke levert energi (%) Gj.snitt Tordenvær Vind Snø/is Salt/ forurensing Utløsende årsak Fugl/dyr Vegetasjon Annet Figur 2.12 Prosentvis fordeling av ILE fordelt på omgivelser som utløsende årsak. Nord-Norge Midt-Norge 12,65 % 8,7 % 63,99 % 14,65 % Vest-Norge Øst-Norge Figur 2.13 Prosentvis fordeling av ILE fordelt på landsdel i hvor utløsende årsak er omgivelser. Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk 13

14 Driftsforstyrrelser 2.4 Prosentvis fordeling av antall driftsforstyrrelser og ikke levert energi over tid Prosentvis fordeling av driftsforstyrrelser over året 1) Spenningsnivå referert primær DF Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Sum 42 kv 86 11,6 9,3 4,7 5,8 3,5 7, 9,3 5,8 3,5 9,3 9,3 2,9 1, 3-22 kv 146 7,5 1,3 6,2 11, 6,8 6,8 11, 7,5 11, 7,5 9,6 4,8 1, 132 kv ,5 5,8 4,9 6,6 5,3 11,9 8,8 9,7 8, 5,8 12,4 9,3 1, kv ,6 7, 7,3 8,2 7,3 4,9 8,5 7, 6,7 1,4 11,6 6,4 1, Øvrige 2) 87 11,5 2,3 9,2 4,6 8, 2,3 12,6 8, 9,2 5,7 12,6 13,8 1, Alle DF , 7, 6,4 7,7 6,4 7, 9,5 7,8 7,7 8,1 11,3 9, 1, 1) Tabellen viser data for 2) Se innledning på kapitlet for forklaring på «øvrige». Det fremgår av tabellen at driftsforstyrrelsene har fordelt seg forholdsvis jevnt utover året, med en viss økning i januar og november. For viser figur 2.14 at januar, april og november har hatt en viss økning av antall driftsforstyrrelser i forhold til gjennomsnittet siste 1 år. Likeledes har det i juni, juli og august vært betydelig færre driftsforstyrrelser enn gjennomsnittet. Andel driftsforstyrrelser (%) Gj.snitt Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Måned Figur 2.14 Prosentvis fordeling av driftsforstyrrelser over året. 14 Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk

15 Driftsforstyrrelser Prosentvis fordeling av ikke levert energi over året 1) Spenningsnivå referert primær ILE (MWh) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Sum 42 kv 35 11,,,,,,,,,, 35, 54, 1, 3-22 kv 274 7,3,4,, 2,6, 1,9 75,1 1,1 2,7,, 1, 132 kv 475 6,7 13, 1,9 3,2,6 11, 8,5 1,2 7,8 9,6 28,2 8,3 1, kv ,4 11,3 3,5 3,5 4,9,1 1,6 5,9 4,7 19,8 15, 2,4 1, Øvrige 2) 97,, 7,5 1,3,,,, 1,1,, 81,1 1, Alle DF ,6 9,1 2,6 2,7 2,9 3,1 3,5 15,2 6,6 12,7 15,8 9,2 1, 1) Tabellen viser data for 2) Se innledning på kapitlet for forklaring på «øvrige». I var det størst mengde ILE i januar, august og november (47,6 %). Figur 2.15 viser at ILE i juni er betydelig redusert sammenlignet med gjennomsnittet siste 1 år. I januar, august, oktober og november er det derimot en viss økning. Den høye gjennomsnittsverdien av ILE i juni kommer av driftsforstyrrelsen i Rogaland 22. Ikke levert energi (%) Gj.snitt Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Måned Figur 2.15 Prosentvis fordeling av ikke levert energi over året. 2.5 Prosentvis fordeling av lengste avbruddsvarighet 1) Spenningsnivå referert primær DF Gj.sn. 3) tt.mm Uten avbr. -3 min 3-1 min 1-2 min 2-3 min,5-1 t 1-2 t 2-4 t 4-8 t > 8 t Sum 42 kv ,5 1,2 1,2 1,2,,,,,, 1, 3-22 kv ,1,7 3,4, 2,1 2,1,,,7, 1, 132 kv ,8 4, 6,6 3,1 4, 4,4 1,8,4,4,4 1, kv ,5 14,9 8,8 5,8 1,5 2,4 6,4 1,2 1,5 1,8 1, Øvrige 2) ,8, 3,4 1,1, 3,4 1,1,,, 1, Alle DF , 6,9 6,1 3,2 1,9 2,7 3,,6,8,8 1, 1) Tabellen viser data for 2) Se innledning på kapittelet for forklaring på «øvrige». 3) Gjennomsnittlig lengste avbruddvarighet er bare basert på de driftsforstyrrelser som har medført avbrudd Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk 15

16 Driftsforstyrrelser Med lengste avbruddsvarighet menes den lengste tidsperiode en sluttbruker har avbrudd innenfor en driftsforstyrrelse. Det fremgår av tabellen at 74 % av alle driftsforstyrrelser i ikke medførte avbrudd. Over halvparten av driftsforstyrrelsene med avbrudd var avbruddsvarigheten mellom og 2 min. Det er viktig å merke seg at tidsintervallene i tabellen og figuren nedenfor ikke er like lange. Tabellen og figuren må derfor tolkes med omhu Gj.snitt Andel driftsforstyrrelser (% Uten avb. -3 min 3-1 min 1-2 min 2-3 min,5-1 t 1-2 t 2-4 t 4-8 t > 8 t Lengste avbruddsvarighet Figur 2.18 Prosentvis fordeling av lengste avbruddsvarighet. 2.6 Driftsforstyrrelser fordelt på avbrutt effekt og avbruddsvarighet Statnett hadde som mål i at ingen driftsforstyrrelser i nett med spenningsnivå større eller lik 132 kv skulle medføre avbrudd i mer enn 2 timer, eller medføre mer enn 14 MW i avbrutt effekt og 1 MWh ikke levert energi. I var det tilsammen 545 driftsforstyrrelser på disse spenningsnivåene, og 77 av disse driftsforstyrrelsene medførte ikke levert energi. Ingen driftsforstyrrelser medførte mer enn 1 MWh ikke levert energi. Figur 2.19 viser de enkelte driftsforstyrrelsene plottet inn i et xy-diagram med avbrutt effekt langs x-aksen og avbruddsvarighet langs y-aksen. 16 Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk

17 Driftsforstyrrelser 3 Avbruddsvarighet (timer) Avbrutt effekt (MW) Figur 2.19 Driftsforstyrrelser i nett med spenning større eller lik 132 kv fordelt på avbrutt effekt og avbruddsvarighet i Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk 17

18 Feil 3 Feil I dette kapitlet presenteres under driftsforstyrrelser. Feil er i denne sammenhengen knyttet til anleggsdeler. Feil er definert som en tilstand der en enhet har manglende eller nedsatt evne til å utføre sin funksjon. Det vises først en oversikt over som har ført til driftsforstyrrelser, angitt med hyppighet og konsekvenser (ILE og tapt vann). Deretter vises mer detaljerte oversikter over på spesifikke anleggsdeler fordelt på spenningsnivå og over tid (år). For de samme anleggsdeler gis det også oversikt over reparasjonstid, presentert som variasjon i midlere reparasjonstid over året samt kumulative fordelinger. Til slutt vises oversikter over utløsende årsak for under driftsforstyrrelser. 3.1 under driftsforstyrrelser, hyppighet 1), ikke levert energi og tapt vann Anleggsdel km / anl.del Forbigående Varige Alle anleggsdel/år Gj.snitt anleggsdel/år Gj.snitt anleggsdel/år ILE Tapt vann Gj.snitt MWh % MWh % Kraftledning 2) ,54,88 67,22,28 232,76 1, , ,4 Kraftkabel 2) 1325,,13 6,45,99 6,45 1,12 12,7 45,1 Krafttransformator ,33,35 14,51,57 23,85, ,8 29,1 Effektbryter ,, Skillebryter , ,7 Strømtransf ,8 113,3 Spenningstransf , 866 2,3 Samleskinne ,6, Avleder 1 5 6,, Slukkespole ,2, HF-sperre,, Generator ,4 3, ,91 6, ,31 9,37 5, ,6 Magnetiseringsutstyr 666 1,15,43 1 1,5 1, ,65 1,58, 2,5 Turbin 666,,47 8 1,2 1,49 8 1,2 1,97, 537 1,4 Turbinregulator ,5, ,35 2, ,86 3,81 2, ,4 Ventilsystem 666 5,75, ,8 2, ,55 3,24, 4 1,1 Anl. i vannvei , 76 1,9 Vassdr./mag./dam,, Fasekomp. (Rot.) ,69 6, ,85 25, ,54 32,31,, Fasekomp (Kond.) 194 1,52 1,61 5 2,58 2,93 6 3,9 4,54,, Fasekomp (Reakt.) 36, 1,18 3 8,33 4,6 3 8,33 5,78,, Fasekomp (SVC) ,67 29,8 5 33,33 17,5 6 4, 47,33,, HVDC-anlegg,, Stasjonsforsyning ,2, Hjelpesystem , 122 3,3 Annet prim. anlegg ,9, Ukjent ,4 8, Vern ledn./kabel , , Vern krafttransf ,8 7, Vern prod.anlegg , ,3 Vern øvrige ,8, Kontr.ut. ledn./kabel ,1 81,2 Kontr.ut. krafttrans ,5, Kontr.ut. prod.anl , ,4 Kontr.ut øvrig ,, Totalt , , 1) Feilhyppighet er bare beregnet for anleggsdeler hvor det foreligger oversikt over antall anleggsdeler. 2) Feilhyppighet for kraftledning og kraftkabel er oppgitt i pr. 1 km/år. 18 Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk

19 Statistikken for omfatter til sammen 987, hvorav 528 forbigående og 459 varige. Flest ble registrert på kraftledninger og ledningsvern. Feilhyppigheten pr. 1 anleggsdel/år var størst for roterende fasekompensator og SVCanlegg. Feil på kraftledning medførte de største konsekvensene i form av ILE og tapt vann. Feil Feil på kraftledninger Spenningsnivå (kv) km Forbigående Varige Alle km/år Gj.snitt km/år Gj.snitt km/år ILE Tapt vann Gj.snitt MWh % MWh % ,54 1,2 1,4,8 15,58 1,1 19, 3,8, ,37,73 4,7,7 25,44,8 16,95 3, , ,63,93 2,19,19 86,82 1,13 91,93 18, , ,55,8 42,36,45 16,91 1,25 369,3 74,3 58,2 Totalt ,54,88 67,22,28 232,76 1,16 497,18 1, , Statistikken viser at frekvensen på kraftledning på alle spenningsnivå skiller seg vesentlig fra gjennomsnittet siste 1 år. Det var til sammen 232 i, fordelt på 165 forbigående og 67 varige. Varige er tilnærmet det samme som gjennomsnittet siste 1 år, mens forbigående har en reduksjon sammenlignet med gjennomsnitt siste 1 år. 3, 2,5 km/år 2, 1,5 1,,5, kv 3-22 kv 132 kv kv Figur 3.1 Feil på kraftledninger fordelt på år og spenningsnivå Feil på kabler Spenningsnivå (kv) km Forbigående Varige Alle km/år Gj.snitt km/år Gj.snitt km/år ILE Tapt vann Gj.snitt MWh % MWh % 42 24,,24,,,,24,, ,,,,3,,3,, ,,5 2,99 1,74 2,99 1,79 1 8,7, ,,14 4,39,93 4,39 1, ,3 45 1, Totalt 1325,,13 6,45,99 6,45 1, , 45 1, Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk 19

20 Feil Figur 3.2 viser at i ble det registrert flest på kv kabler, mens det var betydelig lavere frekvens enn normalt de siste 1 årene. Det ble ikke registrert på kabler på 42 kv og 3-22 kv nivå i. km/år 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, kv 3-22 kv 132 kv kv Figur 3.2 Feil på kabler fordelt på år og spenningsnivå Feil på krafttransformatorer Spenningsnivå (kv) 1) transf. Forbigående Varige Alle anleggsdel/år Gj.snitt anleggsdel/år Gj.snitt anleggsdel/år ILE Tapt vann Gj.snitt MWh % MWh % 42 62,,33 1 1,61,83 1 1,61 1,16,, ,36,38 5 1,82 1,22 6 2,19 1, ,7, ,28,27 3,42,36 5,69,64 3 6, , ,36,35 5,3,57 11,66, , ,3 Totalt ,33,34 14,51,59 23,85, , 29 1, 1) Spenningsnivå er referert transformatorens primærside. Tabellen viser at det ble registrert 23 på krafttransformatorer i, derav 9 forbigående og 14 varige. Andel varige var noe lavere enn gjennomsnittet de 1 siste år. 47,8 % av ene er registrert på krafttransformatorer med spenningsnivå kv. 4, anleggsdel/år 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, kv 3-22 kv 132 kv kv Figur 3.3 Feil på krafttransformatorer fordelt på år og spenningsnivå. 2 Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk

21 Feil Feil på effektbrytere Spenningsnivå (kv) effektbryt. Forbigående Varige Alle anleggsdel/år Gj.snitt anleggsdel/år Gj.snitt anleggsdel/år ILE Tapt vann Gj.snitt MWh % MWh % ,2,67 1,4,84 4 1,6 1,52, ,43,52 1,14,95 4,57 1,47, ,24,34 7,34,3 12,58, , ,6 Totalt , Tabellen viser at det var 38 på effektbrytere i, derav 26 forbigående og 12 varige. Det gjøres oppmerksom på at manøver og koplinger av brytere i denne sammenheng blir registrert som på effektbrytere. Disse inngår i kategorien forbigående. Det er ikke beregnet noen hyppighet for kv da det ikke foreligger noen oversikt over antall effektbrytere på dette spenningsnivået. 3,5 anleggsdel/år 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, kv 3-22 kv 132 kv Figur 3.4 Feil på effektbrytere fordelt på år og spenningsnivå Feil på vannkraftaggregat 1) med direkte innmating mot kv nett Ytelse (MVA) aggr. Forbigående Varige Alle anleggsdel/år Gj.snitt anleggsdel/år Gj.snitt anleggsdel/år ILE Tapt vann Gj.snitt MWh % MWh % > ,6 22, ,73 56, ,79 79,22,, ,7 5,9 4 8,7 18, ,39 23,44,, ,68 4, ,73 16, ,41 2,67, ,4 < , 3, ,71 11,5 29 2,71 15,38, ,6 Totalt ,44 6, ,56 18, ,99 24,48, , 1) Vannkraftaggregat omfatter anleggsdelene generator, turbin, turbinregulator, ventilsystem og magnetiseringssystem Tabellen viser at det var noe flere registrerte på vannkraftaggregat i enn gjennomsnittet siste 1 år. var 98, hvor 15 var forbigående og 83 varige. Aggregat med ytelse større enn 15 MVA har forholdvis høy frekvens i forhold til aggregat med lavere ytelse. Dette skyldes trolig at disse aggregatene startes og stoppes hyppigere enn de øvrige aggregatene, samt bedre rapportering på store aggregat. Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk 21

22 Feil 2, anleggsdel/år 15, 1, 5,, > 15 MVA 1-15 MVA 5-1 MVA < 5 MVA Figur 3.5 Feil på vannkraftaggregat tilknyttet kv nett fordelt på år og ytelse Feil på vannkraftaggregat 1) med direkte innmating mot kv nett Ytelse (MVA) aggr. Forbigående Varige Alle anleggsdel/år Gj.snitt anleggsdel/år Gj.snitt anleggsdel/år ILE Tapt vann Gj.snitt MWh % MWh % ,18 5, ,8 9, ,99 15,64 2 1, 929 1, 1) Vannkraftaggregat omfatter anleggsdelene generator, turbin, turbinregulator, ventilsystem og magnetiseringssystem. Figur 3.6 viser at det er langt flere registrerte på vannkraftaggregat med innmating mot kv nett i årene enn tidligere år. Dette kan skyldes endringer i rapporteringsrutiner. I 1998 ble anleggseiere pålagt å rapportere om disse ene. Tidligere var dette basert på frivillig rapportering. Feilfrekvensen har vært relativt stabil i årene og, mens det var en vesentlig reduksjon i 23 og , anleggsdel/år 2, 15, 1, 5,, Figur 3.6 Feil på vannkraftaggregat tilknyttet kv nett fordelt på år. 22 Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk

23 Feil Feil på vern og kontrollutstyr for kraftledninger og kabler Spenningsnivå (kv) ledn. 1) Forbigående Varige Alle anleggsdel/år Gj.snitt anleggsdel/år Gj.snitt anleggsdel/år ILE Tapt vann Gj.snitt MWh % MWh % ,7 29, ,51 24, ,59 54, ,4, ,54 22,21 9 6,34 8, ,87 31,16 7 3,4 81 9, ,54 7, ,4 3, ,58 11, , , ,2, Totalt , 818 1, 1) Det refereres her til antall kraftledninger/kabler og ikke antall km kraftledning/kabel. Det fremgår av tabellen at det var 136, derav 91 forbigående og 45 varige på vern og kontrollutstyr for kraftledninger og kabler i. Feilhyppigheten for 42 kv var klart redusert fra «toppårene» 1999 og 2 (se Figur 3.7). For kv er det ikke beregnet noen hyppighet, da det ikke foreligger noen oversikt over antall ledninger og kabler. Det fremgår av tabellen at antall på dette spenningsnivået var forholdvis lavt i. 12, anleggsdel/år 1, 8, 6, 4, 2,, kv 3-22 kv 132 kv Figur 3.7 Feil på vern og kontrollutstyr for kraftledninger og kabler fordelt på år og spenningsnivå Feil på vern og kontrollutstyr for krafttransformatorer Spenningsnivå (kv) 1) transf. Forbigående Varige Alle anleggsdel/år Gj.snitt anleggsdel/år Gj.snitt anleggsdel/år ILE Tapt vann Gj.snitt MWh % MWh % ,15 4,42, 1,82 1 1,15 6,24,, ,94 4,9 2,72 1, ,66 6,83 1 6,8, ,46 2, ,73 1,7 24 3,2 3, ,8 7 1, ,96,7 9,54,6 25 1,5 1,3 29 2,4, Totalt ,4 1,67 24,86, ,27 2, , 7 1, 1) Spenningsnivå er referert transformatorens høyspentside. Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk 23

24 på vern og kontrollutstyr for krafttransformatorer i er noe lavere enn gjennomsnittet siste 1 år. Det var høyest hyppighet på 3-22 kv nivå, mens det var størst mengde ikke levert energi på 132 kv. Vern og kontrollutstyr for transformatorer med spenningsnivå kv har en relativt lav hyppighet. Dette kan skyldes liten fokus på denne typen hos anleggseiere, tilsvarende som for vern og kontrollutstyr for ledninger og kabler. Feil 14, anleggsdel/år 12, 1, 8, 6, 4, 2,, kv 3-22 kv 132 kv kv Figur 3.8 Feil på vern og kontrollutstyr for krafttransformatorer fordelt på år og spenningsnivå Feil på vern og kontrollutstyr for vannkraftaggregat 1) med direkte innmating mot kv nett Ytelse (MVA) transf. Forbigående Varige Alle anleggsdel/år Gj.snitt anleggsdel/år Gj.snitt anleggsdel/år ILE Tapt vann Gj.snitt MWh % MWh % > ,21 52, ,33 54, ,55 16,65,, ,7 26, ,4 26, ,74 53,19,, ,97 26, ,33 15, ,29 41, , ,9 < ,57 15,49 4 2,86 9, ,43 24,63, 14 4,1 Totalt ,43 24, ,2 18, ,44 42, , , 1) Vannkraftaggregat omfatter anleggsdelene generator, turbin, turbinregulator, ventilsystem og magnetiseringssystem Feilhyppigheten på vern og kontrollutstyr for aggregat med direkte innmating mot kv nett var i vesentlig lavere enn gjennomsnittet for de 1 siste år. I likhet med øvrige på vannkraftaggregat (tabell 3.1.5), hadde de største aggregatene den klart høyeste hyppigheten. 2, anleggsdel/år 15, 1, 5,, > 15 MVA 1-15 MVA 5-1 MVA < 5 MVA Figur 3.9 Feil på vern og kontrollutstyr for vannkraftaggregat tilknyttet kv nett fordelt på år og ytelse. 24 Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk

25 Feil Feil på vern og kontrollutstyr for vannkraftaggregat 1) med direkte innmating mot kv nett Ytelse (MVA) aggr. Forbigående Varige Alle anleggsdel/år Gj.snitt anleggsdel/år Gj.snitt anleggsdel/år ILE Tapt vann Gj.snitt MWh % MWh % ,66 4, ,96 4, ,62 9, , 1) Vannkraftaggregat omfatter anleggsdelene generator, turbin, turbinregulator, ventilsystem og magnetiseringssystem Det fremgår av tabellen at hyppigheten på vern og kontrollutstyr for vannkraftaggregat med direkte innmating mot nett med spenning kv i er noe lavere enn gjennomsnittet siste 1 år. I var det til sammen 25 rapporterte, derav 12 forbigående og 13 varige. anleggsdel/år 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Figur 3.1 Feil på vern og kontrollutstyr for vannkraftaggregat tilknyttet kv nett fordelt på år. Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk 25

26 Feil 3.2 Prosentvis fordeling av over året Anleggsdel Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Sum Kraftledning ,1 8,5 6, 2,9 4,3 1,2 18,7 1,8 4,3 5,4 8,5 9,4 1, Kraftkabel ,6 7,7 7,7 4,2 8,4 6,3 11,9 11,2 6,3 4,9 8,4 1,5 1, Krafttransformator 25 8, 7,2 8, 7,2 12,4 6, 12,8 6, 7,6 7,2 9,6 8, 1, Effektbryter ,9 9,6 7,6 6,3 8,8 9,4 7, 8,2 5,9 8,8 7,4 8,2 1, Skillebryter 172 1,5 12,2 7,6 5,8 7,6 8,1 7,6 4,7 12,2 7, 1,5 6,4 1, Strømtransf. 85 3,5 9,4 9,4 4,7 5,9 1,6 22,4 1,6 4,7 7,1 8,2 3,5 1, Spenningstransf ,6 9,5 1,3 4, 7,1 7,1 14,3 8,7 7,1 14,3 7,1 8,7 1, Samleskinne 124 9,7 4,8 3,2 7,3 5,6 1,5 12,9 12,9 6,5 1,5 1,5 5,6 1, Avleder 1 1, 9, 3, 7, 4, 12, 8, 7, 9, 13, 9, 9, 1, Slukkespole 9 11,1, 11,1,, 11,1 11,1,,, 11,1 44,4 1, HF-sperre 6,, 16,7 16,7,,,, 16,7 16,7 16,7 16,7 1, Generator 615 8,3 8, 7,3 6, 11,1 12,8 8,6 8,8 7,2 6,5 6,5 8,9 1, Magnetiseringsutstyr 14 16,3 3,8 4,8 13,5 7,7 7,7 6,7 6,7 7,7 2,9 11,5 1,6 1, Turbin ,5 6,9 8,4 6,9 9,9 12,2 5,3 6,9 7,6 9,9 9,2 5,3 1, Turbinregulator 256 8,2 9,4 8,2 7,4 6,6 1,9 1,9 9, 8,2 6,6 9, 5,5 1, Ventilsystem 212 9, 8,5 8, 9, 11,3 7,5 6,6 6,6 6,1 11,3 6,1 9,9 1, Anl. i vannvei 152 9,2 8,6 9,2 9,2 8,6 9,9 5,3 6,6 7,2 7,9 7,2 11,2 1, Vassdr./mag./dam 33 6,1 15,2 9,1 9,1 15,2 3, 3, 6,1 6,1 3, 9,1 15,2 1, Fasekomp. (Rot.) 42 4,8 14,3 7,1 2,4 7,1 7,1 23,8 4,8 4,8 9,5 2,4 11,9 1, Fasekomp (Kond.) 84 2,4 1,7 7,1 6, 4,8 7,1 1,7 7,1 9,5 11,9 14,3 8,3 1, Fasekomp (Reakt.) 15 6,7, 13,3, 26,7 13,3 6,7 13,3,, 13,3 6,7 1, Fasekomp (SVC) 58 5,2 5,2 8,6, 13,8 6,9 12,1 2,7 12,1 6,9 5,2 3,4 1, HVDC-anlegg 38 15,8 1,5,,, 13,2 5,3 18,4 1,5 7,9 7,9 1,5 1, Stasjonsforsyning ,5 1,8 6,1 5,4 4,7 9,5 8,1 7,4 4,7 8,1 9,5 1,1 1, Hjelpesystem 238 1,5 7,1 9,2 1,5 8, 7,1 7,1 3,4 7,1 13, 9,2 7,6 1, Annet prim. anlegg 159 9,4 8,2 4,4 5, 1,1 11,9 11,9 7,5 7,5 7,5 6,9 9,4 1, Ukjent 555 9,2 9, 5,6 7, 9,7 13, 1,8 7,7 6,1 6,3 7,4 8,1 1, Vern ledn./kabel 917 8,9 8,4 6,5 3,8 4,7 1,4 16,4 1,6 7,3 5,9 8,6 8,5 1, Vern krafttransf ,3 8,1 6,3 5,6 4, 9,2 11,9 8,3 6, 9,2 1,2 7,9 1, Vern prod.anlegg 588 8,5 6,8 5,4 6,6 6,1 1,5 11,7 12,6 7,3 8,8 7,3 8,2 1, Vern øvrige ,5 8,4 7,1 2,7 9,7 8,4 11,1 7,5 1,2 9,7 7,1 6,6 1, Kontr.ut. ledn./kabel 262 7,3 8,8 9,2 3,8 7,3 12,6 13,4 9,5 8,8 4,2 11,1 4,2 1, Kontr.ut. krafttrans , 11,2 1,1 6,9 6,4 5,3 8,5 8, 11,2 1,6 5,9 8, 1, Kontr.ut. prod.anl ,1 8,1 7,3 8,1 8,5 8,1 8,5 8,6 7,3 8,6 9,3 6,5 1, Kontr.ut øvrig 181 9,9 3,9 8,3 5, 6,6 7,2 11,6 11,6 8,8 6,6 11, 9,4 1, Alle anleggsdeler ,2 8,3 6,8 5,4 6,8 9,8 12,8 9,4 6,5 7,3 8,5 8,3 1, Tabellen viser hvordan på de ulike anleggsdelene fordelte seg over året for perioden Fordelingen for alle anleggsdeler totalt viser at hyppigheten var størst i januar og juli. Kraftledninger hadde en spesielt høy hyppighet i juli. Dette skyldes naturlig nok at kraftledninger er spesielt utsatt for værpåkjenninger. Enkelte anleggsdeler har forholdvis få, og det er noe tilfeldig når de inntreffer. Feil på vern og kontrollutstyr fordelte seg forholdvis likt med på primæranleggene. 26 Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk

27 Feil Andel (%) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kraftledning Krafttransformator Vannkraftaggregat Vern og kontrollutstyr Figur 3.11 Feil på anleggsdeler fordelt over året. 3.3 Variasjon i midlere reparasjonstid (tt.mm) over året Anleggsdel Middel verdi Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kraftledning Kraftkabel Krafttransformator , Effektbryter Skillebryter Strømtransf Spenningstransf Samleskinne , , Avleder Slukkespole HF-sperre Generator , Magnetiseringsutstyr Turbin Turbinregulator Ventilsystem Anl. i vannvei Vassdr./mag./dam Fasekomp. (Rot.) Fasekomp (Kond.) Fasekomp (Reakt.) Fasekomp (SVC) HVDC-anlegg Stasjonsforsyning Hjelpesystem Annet prim. anlegg Ukjent Vern ledn./kabel , Vern krafttransf Vern prod.anlegg Vern øvrige Kontr.ut. ledn./kabel Kontr.ut. krafttrans Kontr.ut. prod.anl Kontr.ut øvrig Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk 27

28 Tabellen viser hvordan midlere reparasjonstid fordelte seg over året for perioden Det er kun varige som er med i underlaget, da det per definisjon bare er varige som krever reparasjon (se vedlegg 1). Middelverdien for hele året viser at roterende fasekompensatorer og krafttransformatorer har lange reparasjonstider. Av fordelingen pr måned fremgår det at dette kan være litt tilfeldig. I dataunderlaget går det frem at det er noen få med lang reparasjonstid som trekker middelverdien opp. Tradisjonelt sett har reparasjonstid vært en vanskelig parameter å registrere. Dette skyldes at det har vært ulik oppfatning av hva som inngår i reparasjonstiden. For eksempel skal administrative utsettelser (frivillig venting) trekkes fra reparasjonstiden. Det har variert i løpet av 1-års perioden hvordan dette er blitt praktisert. Feil 12 1 timer Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kraftledning Krafttransformator Vannkraftaggregat Vern og kontrollutstyr Figur 3.12 Middelverdi for reparasjonstid fordelt over året. 28 Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk

29 Feil 3.4 Kumulativ fordeling av reparasjonstid De neste tabellene og figurene viser kumulative fordelinger av reparasjonstider for ulike anleggsdeler. Prosentverdiene angir antall med kortere reparasjonstid enn den angitte verdien. F.eks. fører 8 % av alle kraftlednings på 42 kv nivå til reparasjonstid kortere enn 78 timer. Det betyr igjen at 2 % av alle kraftlednings medfører lengre reparasjonstid enn dette. Datagrunnlaget er alle varige som er registrert med reparasjonstid > for perioden Pr definisjon er det bare varige som krever reparasjon. Alle tider er oppgitt på formatet (tt.mm) Kumulativ fordeling av reparasjonstid (tt.mm) for kraftledninger Spenningsnivå (kv) Middel verdi Std. avvik Min 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Tabellen viser at den kumulative fordelingen av reparasjonstid for kraftledninger. 5 %-verdien (medianen) hadde en forholdsvis høy verdi for spenningsnivå 132 kv sammenlignet med de andre spenningsnivåene. Reparasjonstid [timer] % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Fordeling [%] Figur 3.13 Kumulativ fordeling av reparasjonstid for kraftledninger Kumulativ fordeling av reparasjonstid (tt.mm) for kraftkabler Spenningsnivå (kv) Middel verdi Std. avvik Min 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % ) , ) For få til å lage en kumulativ fordeling. I stedet er det oppgitt hver enkelt reparasjonstid. Det fremgår av tabellen at den kumulative fordelingen av reparasjonstid for kraftkabler øker med spenningsnivå. Sammenlignet med kraftledninger i forrige tabell har kraftkabler forholdsvis mye lengre reparasjonstid. Driftsforstyrrelser i kv nettet - Årsstatistikk 29