Kolbjern Skipnes. Ornamenta1 bruk av fjær. og utviklingen av fuglever net. ca. 1870-1930

Kolbjern Skipnes Ornamenta1 bruk av fjær og utviklingen av fuglever net ca. 1870-1930

D enne artikkelen tar for seg siiiiiiiienhengeri tiielloin bruken iiv fjar i tiioreiritliistrieri og utvikliiigc'ii av fugleverriet i perioden fra oiiikring 1870 til 1!)30. Hovetlvekteri Icgges på iiltiivilcteri i tilkiiyiiiiiig til det erigrlske og det anicrikiiriske fjarriiiirketlct. 1:okiiseringen pzi tlissr tiiarkeclerie skyldes at disse iltviklei seg til å bli sl)esielt viktige for (leri iritcrriasjonale fjx~rliiiii~lelen. Deriiic liiiritleleri var tleri viktigste drivkraften for etableringen og iitvikliiigeri av fiiglevcrriet i USA og Eriglaiid pa sliitteii iiv 18Wtallct og begynnelseri av 1!)0@ tiillet. Fiigleverrierc i LISA og I~ngliiiitl ble ogsa sentrale i kiiriipcn niot iiiieriiasjonal handel iiied ljiixi. til nioteiritliistricri. Vektlcggiiigcri på perioden cii. 1870-1930 skyldes to forhold. Briikcii iiv Ijiri. til iiioteiritliisti-ic~~i var spesielt sior i denne periotleri, og hovetlkiiiiipei~ niot ornriiiieiitril briik iiv ij~r skjedtle i ltjpet av dennr titlcii. Omamental brzlk avfi~rgie~tltom Izlstorien Mciiiiesketie Iiar briikt 0a.r til dckoriisjoner av hår, klipr, tliverse redskaper osv. i tuscricr ;iv Ar. klvri slags fjzr sotii Iiiir blitt briiki hiir variert i forskjellige ~)eriocler, på griiiin av skiftciitlc iiioter og variereritle tilgiiiig på ijar. Striits Strittiiio caa~eltrs er deri arteri sorii liar blitt riiest iitii4ttet gjeririorn ti~leii~. Kiirist fra Mesol>otaniia og Egypt viser at stnitseijar Iiar blitt brtikt til tit. koriisjoiier i iiiirist 5000 Ar. Striitsehrtiiirig forekoni allerede i oldtidens I'gypt. I lopet av 1700. iiillc~i ble det si ~)ol)iilit'rt a briike striiiseijrrr i datnehatter at arten nestcii ble iitryddet fra riitbs- Icl)iirtcari av sitt iitbrrtlelsesoii~i~itl~, i Midtosteti og store deler av Afrikii. På begynnelscii iiv 1800-tallet var Iiiiiidc~lcii iiied sii.iitsrljx~r blitt got1 forretning. Den viir godt etablert i I'iiris, I~)iitloii og andre viktige byer. Lleri store ettersporseleii etter strutscfjii>r forte til at (le gjcriv:rrcritlc strutsepopiiliisjoiierie ble sterkt beskattet og fortsiitte å minke. 1)rtte forte til niangel pii slriitseljar, og iiiiiri I>esteiiite seg tlclrfor for å prove nietl oppdrett av striils. ileri forste striitsi. fiiriiieri i iiioderric. tit1 startet i 1833 i Ser-Afrika. Det viste seg at striitseol)ptlrett var loriiisoiiit, og stiart Itotii (lei iiycb fiiriiier over siore tleler av Sor-Afrika, Algerie. Itiiliii. ]:rankrike, Aiistriilia og ;indre steder. I'A be~ynnelseiiiv 1!)00-tallet stod vertlieii av striitseiji~r på fierdepliiss 1)iiiiit eksportartikler frii Strr-Afrika (hleitierizhagen 1930. I;olch 1902). Ilriikeri av ijabr til tlckorasjoner har vzrt utbredt over iiiesteparteri av verden. Mest i~y~icfiil- Icritle har (len vxri i kiierika og på Stillehavsoyenc. 19 New Zealantl og Hawaii ble (let Iiigel kiil~per iiv fjar til Iiovtliriger og konger. På Hawaii var griiiinfargen i kapl~cri vanligvis giil, riicd 'l'iittalsitlr: Skoyt<.kostyiiir Irii l)m,i. I~i~yr~lslinitrii rr tlvka~rt-rt "Ilit. Illiistwtcd I~)ri<loii Sc\\.s. 18. jan.. l!h)l. i~it.ti "riit*rkiirviii~~~r".

Or~iarnrrtlal bruk ar,tjirr og rrii.ililiirgrrr rrc~,~ir~l~i~rniel ca. 18i&I!j:iit 43 %ululi~ivdiii):c~~i Crtcwayo (ca. lk%(uu). Tegnri av tlrri eriaelskr kiiristnrren Edward Tili i 1877. Striits<.fi;vr I)lr ikke Ilarr brukt til tlrkorasjon blant de innludte i %r-.vrika. 1111.11 Illr i Inn): tid er1 viktig eksl>r)rtartikk~4. 13 Ix~~~n~it~lst.ri av l!#kltallri stod vrrrlic~ii w strutseljrr pa Ijcrdeplasa blant t~ksjn)rtnrtikler fra SOT-ilfrikri. 'Hjriiiiiiri, kehrtiar 18711. Kopi fra I\lisjonsst.lskli~wts arkiv. Zulu Clticf Ci.lcirayo fr. I83lM4). Drarrr by flir Krrglisli arlist K(irr~ird Til1 irr 1877. Oslflrlr/F~ill~rn ii9rrr rot oirly uscd by tlie iildi~ii»ris irrliabiiatrts nf Snirtlr clfnra, bul rirrr als«ar irrprrrbirl export itrm. At llir bcgiirrririg oftl~r I~.rt~lirtIr MIItirry, uslrirl~featlrrrs rrre fli~foiirflrtrast ralirabb export ilriri froiii Sortllr Afflca. Frortr tlrr rrragazirrr iljrrrrri~rl, Frb. 1879. Cof~yfronr llie arrliirrs offkr i\'orsegiai~,\fissinilary S~rriely. dekorasjoner i rodt og svart. Gulfargen kol11 fra T)xr under vingen av hawaii-oo hlolio jiobilis, rodl fra iiwi Vestiaria coccirrea og apaparie Hittlatio~re sclttgiritiea. svart og oriirisjc frri iiiaiiio Ilrepattis pac$ca. Det var ikke vanlig å bruke Ij;rar fra andre fuglearter. For å lage e11 kappe ble det knyttet sammen et stort antall dusker av oppiil 20 bittesmi fizr son1 si blc sytld så tett på et

iiiiderlag av toiichartliii-fil~rc at iiiitlerlaget praktisk talt ble iisyrilig. En kappe kunne ha opptil flere hiindre tusen ijar. I)(lii riiest beronite av kappene var den til kong Kameharneha I. Han ble fodt mellom 1752 og 1761 og var vitne til at kaptein Cook ble drept i 1779. Kamchameha 1 regnes soiii den som saiiilet Hiiwaii til ett kongedonitiie. Han dotlc i 18111, etter 24 år som konge. Ilei Iiar blitt beregnet ;it Iiiiiis kippe hadde fjær fra ca. 80.000 iiirinioer. Slike kapper kan ikke lages lengre, sitleti bade liiiwiiii-oo og riiarno nå er utryddet Cl'iiriier 1!185, Fuller 1987). I Eriglarid var det p!i 1500-lallet ikke uvanlig å bruke ijacr i Iiiilterie, srerlig hvite, men ogsi rnde. Da den engelske tlroriniri~c~n Elizabeth I besokte Canibridge i 15(i4 ble det sagt at hun bar eii liatt son1 var dekorert iiicd gull og en dusk av ijacr. Mot slutten av århundret ble det og& vanlig å bruke 0ri.r soiii 1iårl)ryrl. I 1599 fortalte en besokende at dronning Elizabeth hadde en liel paradisfugl og tiliingr kostbare juveler i håret ((le Courtais 1986). De fleste paradisfuglene er endeiiiiske for New (;iiiiicii og oriiliggende oyer, dvs. de liar en iitbredelse som på vertlerisbasis er begrenset til (lette oiiirådet. Siden området hvor paratlisfiiglene lever i ikke ble oppdaget av europeere for i I>e~y,s,tiiielw~i av århundret, niå de praktfulle fiigletie ha vacrt spesielt fascinerende på denne tideil. I)roririing Elisabeth I kan derfor ha vi~~rt blant de forste europeere som ble dekorert nied ijirr frii ~)iiraclisfiigler. Slike ijzr ble etter Iivert populacre, særlig onikring 1880-1910 (Iredale l!)5o, 1)oiiglily 1975,I:rilh og Beehler 1998). Gjennom malerkiiristeri på l(i00- og 1700-tallet får vi niange eksenipler på dekorativ bruk av ijar. For eksempel i liiiberis Ide Ciiapea~r de Paille (nialt ca. l(i22-5) har hatten med [le krollete Ijarene en ioynefalleritle plass. 1 Keiiibrandt's Selfiortrait luitlr Plirnted Beret (rnalt i 1629), A'iglit IVatclt (nialt i 1643, hvor fir~rc~ie i hatteti til loytnant Ruyteribiirch har en fremtredende plass) og Portrait of Frederhk Hiliel o11 Horseback (malt ca. 1663) liar vi eksenipler på at ogs- a europeiske riienn kunne lia ijar i Iiiitten. Fra Gainsborough's rnalerier kan nevnes Portrait of a I~dy it1 Rlrt~ (nialt på slutten av 177Oårerie) som viser fjær i Iiåret og Tiie ~clornitig Malk (nialt ca. 1785). livor fjacreiie i Iiiitteii til Elisabeth, konen til \Villiani Hallett, er iqnehllende. I'ortrettnialereri Elisiibeth 1x)iiise Vigee 12 Brun (1755-1842) Iiar både gjennom selvportretter og iiiaiige portretter av proiiiiriente personer, ikke riiirist iiv hennes venn dronning Marie Antoinette. demonstrert hvor vciiilig bruken av strutseijacr var pq sliitteri av 1700-tallet. (;jerinorn hele 1800-tallet vrir bruken av ijaer til dekorasjoner iiv (lanienes hodeplagg svart utbredt. Selv on1 strutscfjar fortsatt titgjorde en stor andel av ijarerie. ble bruken av andre Ijzr nier doiiiinereiide. (Ciiiiriiiigtori 1937, Doughty 1975, de Courtriis 1986). I siste lialvdel av 1800-tiillrt vrir jakten på firer til nioteiritlustrieri blitt så omfattende at den var I)litt en alvorlig trussfal riiot iiliillg~ fiiglepopulasjoner. Antall fugler son1 gikk med til moteindustrien var enornie. Ilvor riiyc soiii ble briikt av hver filgl varic.rte fril noen få ijar til hele fuglen.,. 111 å begynne inetl blr dr1 i siorgriitl briikt ijzr fra landrnrs r2gne fugler. På denne tiden var det for eksenipel vanlig riied et piir oppstående "nierkiirvinger" av (luer, troster eller sjofugler pi liattene. Denne riioteii vrir iiispirert av romersk mytologi. Seiicre ble bruken av firer av eksotiske fugler vanligere. I 18XO- og 18!)0-årene ble hattene ofte (lekoreri riicd uglehoder eller kolibricr soiii var satt på kiiristigc l~loiiistcr. Store tnengcler av fiiglrr ble iiiiportert. 1 1875 ble det for ekserripel ol>pgitt ;it dvt ikke viir irvanlig ined opptil 40.000 kolil~rier i en enkelt forsentlelse. Kolibriene kon1 hovrtl~iikclig fri1 Ser-Ariierika og Vesliritlia. (1)oiigliIy 1975, de Courtais 1986). ];nr a demonstrere hvor irtbredt bruken av orer i drinlehatter var. foretok den amerikanske ornitologen Frank Cliapiiiriii (186.1-1945) i 18% en uridersokelse pi gatcbnc. i ct forrrtnitigsstrrik i New York. Han faril al av 700 diitii(*hatter var ca. tre fjertledeler dekorert ined ijar. Fjarrnct

Orrta»icnlal bruk ailfi~r iili~iklirtgctt ai1~iglei~eritet ca. 1870-19.30 45 Llaarihovtliiigeii 1'aiar;igiiriii iiit*tl sdcrtfjirr iiv Iiiiiii Heieralirlia ortitirosfris i hirer. Stjrriijarerir var ct st;itussyiiibol son1 ble brukt av iiiaorilirivtliiigt~~~~. I)ii Iieriiigc.ii av York brsokie Kuiorua. New Zealand, i IW2. plasserte eii iii;iori-~iiide cri stjertijrvr av huili i Iirrtirgt*ris Ii;i~tct~!iiid. I)c*tte iii~dlririe rii si stor etierspurscl ctier slike ijabr iit d(. ble bt*t;ilt iiie(l ri piiii(l IKT stykke. og bt~si;iiitlcii bli* riiskl rc~diiscrt. Siste sikre nlisrrvasjari av arteri ble iori i 1!Kl7 (I:iillrr 1!1X7). 'Stridsberg (1!)03) 7lie Blaon rl~ief Palaragumi ril11 Iiair dcrornlr(i ufitlt Ilic tail fiallrers fin111 Ifuia ileieralorlia nrttlircislris. 'liril fiallrers wre a slatussynrbul a~itortg IItc dlnori rlric15 I\'lieii ilre ilrike of )'nr& sisiled Hobrria. ~'ieuf Zcalaitd, ilt 1902, n bfaori guide plared Ille tail+allier ofa Iiuia i11 llie Dukes b~it4nrid Tliis led 10 srrrli a det~iaird for sttrlr /rnllrcts Ilial Iltry cnuld cotnrtiaiid Ille pricp ufa pouird carli. n ~ 111c d stork icqns rapidly deciirtaled. 77ic iirosl rrccitl ccrlaiii sigliliiig cfllir spcries ras in 1907. (Fuller 1987). Front Slridshrg (1903).

Krstaiiraiitvogneii pa (Ir.1 iiyol)l)rvttidv "lxprc.s-0ncni"-toget. Ilct mr pi iiii~ltviiiv lxx(ht;illrt tok4orbindelse niclloiii irr av Iiovrdseiiira for Ijii~rhiiiidt.l~.ri. I'iii-is, ISerliii og \Vieil. 'Illiistreret Tideiide. 15. jiiiii 1881. Kolbi Ir;i hiisjoiissdska1>ets arkiv. Krslaitrart car i11 tlir Orirril E~pn'ss iri ils carly dajs. 111 tlie 1880s Ilrcrr it4rrr rc<il roriiitrlioirs Bclwec~i tlirrr 14 llic )~r(li)r cc~itrcs ujtlic~~~tlrcr trudr, 1'11ris, IkrIi~i a~id Vir11)ia. Fro111 I/IF )~iagazilie llli~strcrrt Tide~lde. /IIII~ 15t/1, 1884. Copy /ro111 Ilfe arclti~es ~ftlie,\i)riccgi~~li.liissi~~i~~ry Suri~tj koiii fra 40 forskjellige iiiiic~rikiiiiske filglearter, inkluder t finker, siirigere og andre spurvefugler. 1 I'aris kunne kjolerit~ 1)ii tleniic titlcii vzrc pyntet iiictl svalcviiigcr. fja'r av maraboustorker Ltptoptilos crrrr)re)t@r~~s ccllcr aiyke og glinseride dykkerskititi. 1 luridon ble det på denne tideri sett en inoteinodell iiietl tlri sit1 selskapskjole kantet iiied fiiikrlioder og roclgule strupefja~r av rritlstrupcr Erititaci~s rtrbcctrln (Cliiipriiaii 1933, Dotiahty 1!)75). luritlon, I'ai-is, New York. I3crliii og Wien var hovctlsriitr;i for fjrvrliatideleii. Sotii ekseriil)rl (le eriorme inengdctic iiv filgl sorii ble slaktet for iiioteiiitliistricii, kari nevnes at i 1887 solgte eri fjzrgrossist i I~titloii 2 iiiillioiicr fiiglcskinn. I I;lori<lii scritlte ei] forhatidler 130 000 skitiri til Ncw York i 18!12. Arrt cxitc.r bl(* cti og eri halv riiillioiirr Iiiglcr eksportert fra Veneziielii (Martinez-Vilalta og blotis I<)!)?). h etter Ar ble rike fiekkepbsscr rasert av fjarjegere. Marigc koloriier ble iitrytldet helt. hlclloiii 1887 og 1903 ble det slaktci ovci* cii iiiilliori svartfotalbairo+ ser Dio~)tcdta ~tigipn. slik iit iirtvii I)lc. brakt til rarideri av iiirytltl(*lsih (Carhoneras 1!)!)2).

Or~ianteiilal bruk arjn'r og ttlrik1i~igr11 ac~/i~gicrcr~id ra. 1870-1!):10 47 Paradisfigler Paradisfuglenes fiardrakter er si praktfulle og liiir en så stor rikdom på forriier og farger at fiiglene ma ha fortonet seg som en åpenbaring fril er1 anneri verden da de ble opptliiget. Ilp forste paradisfuglene som er registrert i Europa, er fiiglcr sorii ble brakt tilbake fra tleii frirstc jordomseilirig, soin 1:erdiriand Magellan (14801521) stiirtet. Det ble sagt at fuglene koiii fra det jordiske Prirritlis, og fuglene ble kalt "bolori diiiiita", (let vil si guddommelige fugler (Irediile 1950). Familien paradisfugler Paradisaeidae består ifolge Frith og Beeliler (1998) tiv 42 arter av spurvefugler. 38 arter lever på New Guinea og oriiliggeritle oyer. To arter er eritleiiiiske for de nortllige Moliikkene i Indonesia og to arter er eritlrniiske for hvert av sine begrensede områder på ostkysten av Australia. Videre finnes to arter sorii liar sin hovedutbredelse på New Gilinca og på nortlspisseri av Australia. PA New (;iiiriea er det lange tradisjoner for cz briike paradisfugler til dekorasjoner, sorii (lclvis har blitt opprettholdt fram til i dag. På sosiale si~riiiiierikon~ster, såkalte "sing-siiig", kari iingkarer vare rikt dekorert med fjær fra paradisfiigler. Ilisse er hoyt verdsatt, gir sosial staliis og oker mulighetene for niennene til å skaffe seg ei1 kone (Frith og Ucehler 1'398). De fire vanligste arterie av paradisftigler sotii hiir blitt brukt til inoteiridiistrieri, hiir vrert stor paratlisfiigl Paradisea apoda, liten paradisfugl k stitior, rod paradisfugl I! rubra og I<iigfiiritia-paradisfugl I! vaggiarra (RSPB 1911 b). Uralter (;oodfellow skrev kapitlet om ~>iirntlisfugler i Featlien aad hcfs (HSI'B 1911 b). Folgende utdrag fra kapitlet forteller litt oiii inrisiitsen for å skaffe firer fra disse fiiglerir: "Since retiirning from Dutch New Guinea iri I'ebrirary (1911). my attentiori Iiiis becii called to a paper by Mr. A. E. Pratt publishetl by the feather-trade, defentling the slaiigliter of Paradise Birds for millinery purposes.... Since 1903 1 have been alniost consiantly in orie part or anotlier of New (;uirieri aiid the adjiicciit i~liiii~ls. and from the first tinie 1 sel ftmt in the country I have beeii agliast at the wholcsiile slaugliter of these wontlerfiil birtls, arid. when re-visiting the saiiie lociilitics later, at tlieir coii~l)letextermination or greatly diiiiiiiislird riiimbers... Without tliscussiiig such rare species iis Hotlischiltl's Paradise Bird, let iis tiikc tlii~ tiise of the rilore ordinary ories, such as the apoda, urinor, rilbra, and raggia~ra... tlicy have bceii wiped out in sonie districts, the shooters Iiiive pciietrated further in order to get tlieni. 'iiiis supply rnay go or1 for a tinie, but it cannot go or] for long... Over arid over agiiiri botli shooters and traders themselves have told riie, how iiiuch more difficiilt the collecting of skins beconies. on account of the birds having beeii killed-off in the more accessible rq,' 'lofls.... Professional shooters,... flock over to New Guinea. armed with shot eins, iiri(l scoiir the districts Lir arid wide, each year being obligetl to go fiither afield to obtaiii the siipply. Five yeiirs ago I spent six nionths in the Huriiboldt's Bay districts, arit1 qiiite thirty such shooters were there then. some of whorii reriiiiined all the year througli. Each of these shooters hiid several natives in his eniploy, ant1 they woiild be away in the biisli probably tliree moiitlis et a strech. As the boats call there every iiioiitli the skins are seiil iiwiiy ris qiiickly as possible.... " %in vi ser i tabellene 2-4 ble det solgt betydelige iiierigtlrr av paradisfiigler på de seks Arlige fiærauksjonene i London. Det var bare fullt iitvikle(1e ijardrakter av hanner sorii ble brukt. Rare

i lopet av de tre årene 190S-1907 ble det solgt over 105.000 paradisfugler. I tillegg ble det også solgt paradisfiigler på de andre fjærmarkedene i Europa og i New York. I 1912 fraktet et enkelt britisk skip 28.300 paradisfugler. Det er beregnet al omkring 80.000 paradisfugler til en verdi av 113.000 ble eksportert fra New Guinea i 1913. Det ble innfort forbud mot kommersiell jakt og handel med paradisfugler i Pallua i 1908. Etter dette ble del smuglet en god del fugler til andre deler av New Guiriea. Senere ble deri korninersielle utnyttelsen av paradisfugler også forbudt andre steder. Etter at iiinft9ringen av den britiske ijarimportloven av 1921 stoppet den lovlige importen til Storbritannia, ble lillorseleri til en viss grad opprettholdt ved smugling. I dag er det cksportforbud av paradisfugler på Papua New Guinea, unntatt for vitenskapelig og ikkekomrnersiell bruk. Iririerilands handel foregår fortsatt (Doughty 1975, Frith og Beehler 1998). Selv om (let ble foretatt et enormt uttak av paradisfugler til moteiridustrien, har artene ikke vært direkte truet nied utryddelse. Grunnen til dette er at det bare ble tatt gamle hanner. De yngre haririene Iiar ikke den ettertraktede praktdrakten. I fravær av ganile hanner var det alltid en god del yngre hanner som kunne parre seg med hunnene. På grunn av at artene er polygyne, kan en hariti seininere et stort antall hunner i lopet av en sesong (Frith og Beehler 1998). Kampen mot bruk aujizr til moteindushien i England Fugleititeresserte var i siste halvdel av 18Wtallet bekymret over den omfatteride nedslaktingen av fugler til moteindustrien. Ile forsokte derfor å notarb be ide briiken av fjær til dette formålel. På årstiiotet for The Britislt Associafio)~ for the advaaceniewt of Scieltce i 1868 påpekte professor Alfred Ne~vtoii at det foregikk en omfattende tieclslakting av fugler i hekkesesongen og at de foreldrelose ungene ble overlatt til siiltedoden. Han oppfordret derfor sterkt til å arbeide for el lovforbud tiiot jakt i Iiekkesesongen. Han onsket også å gi en spesiell beskyttelse av rovfugler og sjofugler. Videre freinlievet Newton at det var et enorrnt marked for fjær til damehatter og at dette riiarkedet niedforte en storstilt riedslaktirig av fugler. Molel ble referert i avisene og inspirerte arbeidet for fugleverri. Allerede året etter ble loven " Sea Birds Preservatio~r Act" vedtatt, riiecl et forbud mot jakt på sjofugler i perioden 1. april til 1. august. I 1880 ble det vedtatt en lov soin også beskyttet alle aridre fugler i perioden 1. mars til 1. august (RSPB l910 a, 191 la, 1913d. Barclay-Smith 1959). Newtoti fortsatte å engasjere seg mot den vokseride bruken av ijar til dekorasjoner. 1 1876 skrev Newtori et brev til "The Tiales" hvor han oppfordret til en kampanje mot den omfattende tiedslaktingen av hegrer og eksotiske fugler, soin for eksempel paradisfugler, kronduer og koli- brier. Nedslaktirigen blc dciiioiistrert gjennoin salgskatalogene for fjirrsalgene i 1~)ndon. 1% tleririe tiden importerte fjzrhandlere i laridoti store rneiigder fjar Ira blant arinet India, Snr- Amerika (sarlig Brazil og Veriezuela), Vestindia, Nord-Amerika (særlig Florida), China. Australia, New Guinea og forskjellige stillehavsoyer. Ilette furte etter hvert til at mange fikk nyrierie opp for al det var behov for et mer aktivt fugleverri, og i England ble foreningen Pltlntage Leagrre grutirilagt i 1885. Stiftingen av PIto~~age Leagite ble spesielt stimulert av et brev til Tlre Times i Inridon det året. 1 brevet ble det rapportert om at ttiirist 400.000 fugler fra Vestindia og Brasil, samt over 350.000 fugler fra Plsteti ble solgt på ijarniarkedet i London i Ispet av forste kvartal av 1885. Foreningen Plttnage Leagtta ble omdannet til Society for the Protection of Birds (SPE) i 1889. Den arbeidet szrlig niot de enorme odeleggelsene av filglelivet som moteintliistrieri krevtl~. SPR skrev i sitt prograni at foreningen

"was called into existerice by the riithless rlestructiori of birds, especially those with ornanieiital plurnage, which has been carried on for years all over the world in order to satisfy the demands of a barbarous fashion in iiiilliriery." I 1904 fikk foreningen lov til å kalle seg Royal Society for flle Protectioa of Rirds (RSPB) (KSPB 1908 b, KSPB 1911 b, Barclay-Smith 1959, Doughty 1975). Også i sin L)ictin?tary of Rirds skrev Alfred Newton (1893) noen koiii~iieiitarer til tiierineskenes odeleggelse av fuglelivet, i kapitlet "Exterinination". Han papekte at fuglelivet på oyer er særlig utsatt når menneskene slår seg ned der. Han skriver at selv om riietineskerie ikke alltid Ijerner skogen ved brenning og hogst, vil de nesten alltid iriiifore fremtnede dyr som forrykker balansen i naturen. Dette skjer direkte ved inriforing av arter som rotter og katter, indirekte ved for eksempel geiter og kaniner. Innforing av griser niedforer både okt konkurranse on1 narring og odeleggelse av egg og unger. Etter at Iian har gitt en rekke ekseiiiplcr, blant annet fra New Zealand, fortsetter han ined å fortelle oin udeleggclseiic som bruken av ijar i [noteindustrieri medfurer: "One othcr cause which threatens the existence of inany species of birds, if it has not already produced the extermination of come, is the rage for wearing their feathers that now and again seizes civilized wonien wlio take their ideas of dress froin interested milliners of both sexes - persons who, Iiaving bought a largestock of what are known as "pluines." proceed to make a profit by (declairirig them to be "in fashion." Tlic tender-licarted ladies who buy thein little suspect that soiiie of the large supplies required by the "pluiiie-trade" are cliiefly got by laying waste the hoines of birds breed in society, and that at their very breedingiime. The slaughter which forinerly took place at many of the chief resorts of sea-birds on the Biitish coasts was fortunately checked by Act of Parlament iri 1869". Newton hevder videre at det fremdeles foregikk endel ulovlig jakt etter ijzr på bortgjemte steder i England, men at denne jakten var for ingenting å regne mot den enorme riedslaktingeri av fugler i andre verdensdeler. Videre Iievder Iian at det ikke har lyktes å vekke samvittigheten til de som fremmer disse avskyelige odeleggelsene, og at dersom lowerkct ikke klarer å stoppe dem, vil de fortsette til de oppharer på grunn av mangel på ofre "- wliich indeed inay happeii very shortly." På en konferanse våren 1908 foreslo James Buckland en lov (ltl~portatiolt of Plirrnage Proliibitioli Bili) for å stoppe importen av Qarr til Storbritannia. Etter at det ble eiiigliet on1 noen forandringer, ble den omskrevet av lederen for RSPR, Moiitague Sliarpe. laven ble fremmet i Overhuset av Lord Avebury den 5. iiiai. I tilknytning til betiaiidliiigeii av lovforslaget ble det hevdet at mange arter var truet med utrydding på grunn av handelen incd ijzr. Blant disse var det flere liegrearter, paradisfugler og lyrehaler. Det ble også presentert diverse data fra fj~rsalgene i London. Her kan nevnes at på de tre fnrste tjarrsalgene i 1908 (i februar, april og juni), ble det lagt ut for salg henholdsvis 18.000. 16.700 og 16.500 sotterner Ster~rajitscata (såkalte "doniinoes"). I august og desember 1907 ble det tilbudt henholdsvis 80 og 100 lyrchaler. Bestandene av de sistnevnte var da kraftig reduserte (HSPB 1908 b). Loven ble vedtalt i Overhuset den 21. juli i 1908, tiieri ble senere forkastet av Underhuset. At statistikken over antall fugl som ble tilbudt på fjccrsalgene i London ble brukt i kampen mot sal-

gene, førte til at fjærforhandlerne ble mer forsiktige med hva slags informasjon de offentliggjorde. Kort etter at loven hadde passert Overhuset, sluttet ijatrhandlerne med å utgi detaljerte lister over salgene. I årene som kom kjempet blant annet RSPB for å få vedtatt loven. Det ble fremmet mange lovforslag som ikke ble vedtatt. Motstandere av loven brukte mange argumenter. Noen hevdet at fuglene som ble brukt ble ansett for å være en "pest1' eller var "sertifisert" som tallrike eller drept uten noen som helst brutalitet i landene som de kom fra. I lang tid ble det også hevdet at fuglene var oppdrettet i fangenskap eller at det ble brukt felte fjær som var funnet på bakken. Det ble videre påstått at hegrer felte fjærene fire ganger i året. Disse påstandene ble awist av ornitologene. Forst i 1921 ble den såkalte "ne Inlportatioti of Plumage (Proltibitioa) Act" vedtatt. Den trådte i kraft den forste april 1922 (RSPB 1911 b, RSPB 1920, Pearson 1937). I tilknytning til kampen mot bruk av fjær i moteindustrien og muligheten for en lov som forbod import av fj~r, satte representanter for fjærhandelen inn en motoffensiv. De spredte en rekke brev, sirkulærer og annen informasjon til forsvar for sin virksomhet. En av disse publikasjonene var The Feather Trade: The Case for the Defetice av C. E Downham. The Feaflter Trade presenterte stort sett gamle argumenter som hadde blitt gjendrevet gang på gang. Som svar på Tlie Feather Trade utga The Royal Societyfor the Protectio)t of Birds publikajonen Featliers attd Facts. A reply to the Featlter-Trade, ajid Keview of Facts with Reference to the Perseciltiott of Birds for tlleir Pltintage (RSPR 1911 b). RSPB tok sikte på å gi en samlet oversikt over de viktigste motargumentene til fjærhandelen. Videre ville RSPB gjøre armmentene kjent for flest mulig og p4 denne måten skape en opinion mot Ijærhandelen. RSPB (1911 b) fremhevet at fjærjegerne var den dominerende grunnen til at fuglelivet ble odelagt rundt omkring i verden. Fjærhandelen var både omfattende og lukrativ. Fra omkring 1870 hadde den hatt en kraftig vekst. Selv om Downham for eksempel hevdet at det hadde vært umulig å selge kolibrier de siste 20 årene, fortsatte kolibriene å komme på markedet (RSPB 1913 c). På fiarauksjonene i Iandon våren 1910 ble det katalogisert over 21.000 kolibrier. I årene før dette hadde kolibriene på flere oyer i Vest-India blitt så ettertraktet at de ble utryddet. Pi Trinidad hadde antall kolibriarter blitt redusert fra 18 til 5 (Buckland 1911). På februarsalget på fjærauksjonene i London i 1911 hadde et firma lagt ut 20.820 kolibrier for salg. Til sammen ble det i 1911 solgt 40.000 kolibrier der (RSPR 1913 c). Samme året ble det i en forretning i London holdt en utstilling av damesko som var laget av bare kolibrier. Det ble reklamert med at dette var de dyreste skoene som noensinne hadde blitt laget (RSPB 1911 c). Februarsalget for 1912 omfattet 14.000 kolibrier (RSPB 1912 a). Ospreys eller aigrettes er lange fjær som utvikles på ryggen til forskjellige arter av hegrefamilien i tilknytning til forplantningstiden. Disse fjærene har vært særlig ettertraktet til dekorasjoner, og jakten på fjærene medførte store innhogg i bestandene. På initiativ fra Lord Wolseley ble det derfor bestemt at det fra 1899 skulle være slutt på bruken av ospreys i det britiske forsvaret. Fra da av skulle ospreys erstattes med strutsefjær (RSPB 1911 b). På hestkonferansen for Tlte Royal Societyfor the Protectiott ofbirds i oktober 1905 ble det vedtatt å be om dronning Alexandra's slette til foreningens arbeider. Dronningen var meget imøtekommende og ga foreningens president autorisasjon til å benytte hennes navn i tilknytning til arbeidet for fuglevern. Hun uttrykte at hun mislikte sterkt bruken av ospreys i damehatter og ville gjore hva hun kunne for å hindre nedslaktninget~ av hegrer som disse fjærene kom fra. Dronningens budskap ble annonsert på foreningens Arsmete og fikk stor oppmerksomhet i de

Ornamental bruk acfjtrr og utriklingrn ai7fi~gici~crn~t ra. 187&1930 51 Stavangertlanie ca. 18951900, med blant annet vinger i halten. 'Siatsarkivei i Siavanger. Lady horn Stavanger, c. 1895-1900, witit wings on her hat, amongsi otlier decoration. Froni tiie State Archives in Stavanger: ledende aviser og moteblader. Daily Mai1 henviste bl. a. til at dronning Victoria mange år tidligere (1899) hadde gitt ordre om at ospreys ikke lenger kunne brukes i det britiske forsvaret. Kopier av dronningens svar ble også sendt til nioteindustrien, og flere firmaer uttrykte at de ville arbeide for A erstatte bruken av ospreys med annen dekorasjon (RSPB 1906 b. 1908 b). Dronning Alexandra's brev til nie Royal Society for the Protectiotj of Birds ble o& utnyttet i USA. Dutcher, presidenten for Audttboa Societies i USA, sendte en kopi av dronningens brev til USA's president Roosevelt med et uttrykt håp om at også presidentfruen ville ta avstantl fra bruken av ospreys. Presidenten svarte med at bitle lian og fruen stottet foreninaens arbeid generelt og arbeidet mot bruken av ospreys til dekorasjoner spesielt (RSPB 1906 d). Fjrerforhandlere Iiadde etter hvert begynt A kamuflere bruken av ospreys med å kalle dem "artificial osprey". For å avslere falskheten i denne benevnelsen kjopte SPB i 1903 mange eksemplarer av "artiticial osprey" i forskjellige butikker i London. De ble uiidcrsokt av eksperter fra British Museum, og det viste seg at alle fjarene kom fra forplantingsdrakter til forskjellige

Si;iv:iii~er~lanir oiiikriiig I!riM). iiic-tl xiriitdj;i~r i Ii;iiit~ii. 'Striiikopf \\old. iicil)i Ir;i Sinvaiigrr Sjofnrisriiii.;t~i~iii. Iltify /lotri Sirzririr~tr itri~ir~til l!l(k). iritlt oslrirlr fiittltcrs itr Itcr Itai. I>lioto: Strinknpf \\;>Id. Copy frnnt Stararrgrr Illan'lirrir i\lttsrtotti.

liegrearter. Senere har påstander on1 at det ble solgt kunstige Orer blitt motbevist gang på gang (RSPB 1912 a og b, RSPB 1913 d). En annen unnskyldning som ble brukt for å selge ospreys var at de var felte Grer som var innsamlet på hekkeplassene og at fuglene ikke tok skade av dette. RSPB (1911 b) gir mange eksempler på at ospreys ikke kommer fra felte fjær, tiieri fra drepte fugler. Ett eksempel ble tatt fra en reiserapport fra Venezuela, "Up the Orinoco arid Down the Magdalena" (av H. J. Mozans i 1910). Der hevder Mozans at fjacr var en av de viktigste eksportartiklene fra Ciudad Bolivar. Mengden av fjær son1 ble eksportert var overveldende når en tenkte på omfanget av fugler som måtte slaktes for å skaffe Garene. Mozaiis hadde ~iiott en frariskmanri sorti var i ferd med å sende fjær fra flere hundre tusen egretthegrer Egretta alba. Fra hver fugl ble det tatt bare noen få ryggfiær, så nedslaktingen av fugler var mye verre enri eksl~orttalletie indikerte, for folk titen den nodvendige kunnskapen kunne ikke tolke tallene. Mozan påpekte også at det verste ved denne fjærhandelen var at fuglene ble drept på hekkeplassene. Også Albert Pam, medlem av Coiijrcil of tile Zoological Society i London, bekreftet at innsamlingen av fjærene medforte en storstilt nedslakting av fugler og at det ikke var mulig å basere seg på innsamling av felte fjær. Gjennom sine reiser hadde han fått forstehånds kjennskap til forholdene i Venezuela. Han ble derfor bedt om å uttale seg til Tite Hoirse of lords Contmittee om hvordan hegrefjærene ble skaffet til veie. Der hevdet Pam at om man orisket å samle felte fjær, måtte man gå minst 100 m for hver fjær. I regnskogene i Amazonas ville dette være en ekstremt vanskelig aktivitet. Videre ville slike fjar være skitne og odelagte. Derfor var felte fjær som re gel temmelig verdilese (RSPB 1911 b). Artikkelen "The Heron and the Plume Tratle" (RSPR 1913 b) tar for seg effekten av de store nedslaktingene av hegrer i USA. Det siteres blant annet fra et brev fra Mr. James Henry Rice, feltarbeider for National Associatiori of Audubon Societies for South Carolina. I brevet forteller Rice at de hvert år har en kampanje, n~rmest en krig, ~iiot agentene for de store niotehusene, som leier lovlose personer fra kystbyer til å slakte hegrer for å få tak i fjrcr. Strafferainmene for denne virksomheten var ikke strenge nok og tnuliglieterie til å bekjempe den var mangelfulle. Antallet og storrelsen på naturreservater som var opprettet for å berge de truede fuglene var også sorgelig lite tilfredsstillende. South Carolina, Georgia og ostkysten av Florida, samt Lousiana ved munningen av Mississippi, var de siste tilflukssteder for egretthegrene og snrahegre Egretta tlttrla. Så sent som i 1890 kunne millioner av snohegrer bli sett langs Cooper River ovenfor Charleston. Da artikkelen ble skrevet var det bare ca. 1000 siioliegrer og 700-800 egretthegrer igjen i hele South Carolina. Brevet fra Rice ble kommentert med at det på desembersalget i I~ndon i 1912 ble tilbudt 12.400 ounser osprey, i tillegg til 525 skinn. hr hver ounse trengtes det minst seks fugler, slik at dette salget representerte minst 75.000 Iiegrer, i tillegg til alle ungene som sultet i lijel etter at foreldrene haclde blitt drept. Også i Europa har det forekommet en betydelig nedslakting av fugler for å skaffe fjær til moteindustrien. I et brev av 18. oktober 1899 fortalte direktoren for Tile Royal Scottisl~ Mtrseirm i Edinburgh, Eagle Clarke, om et eksempel på dette. Ilet var i de nedre deler av Donau at han hadde vært vitne til nedslakting av ibiser, egretthegrer og andre Iiegrer. I lepet av noen morgentimer hadde noen fjærjegere skutt omkring L000 fugler. Etterpå så han hvordan jegerne fjernet ryggfjærene fra de døde fuglene (RSPB 1911 b). Som i så mange andre forretningsforetagende var det jakten på profitt som drev det hele. 1 1913 skrev et medlem av RSPB til et motefirma og protesterte mot et bilde av osprey på forsiden

av deres salgskatalog og forsokte å få firmaet til S slutte å selge den slags Ijrer. I svaret på brevet innrommet direktoren grusoriiheteti soiii tjzrjakten medforte og hevdet at han gjerne ville få sliitt på denne trafikken. Iniidlertitl var det av k)rretningsmessige årsaker ikke mulig for ham å folge sin samvittighet. Han skrev blant annet at "I duly respect your fcclings in tlie riiatter of the sale of Aigrettes, and I assure you that as indivitliials we should be only too pleased to sec this particular traffic stamped out. You must. Tabell 1. Iniport v tjar til Det forente kongeriket (Storbritannia og Nord-Irland). Itsport. of Feathen into tlre U~rited Kitigdont. (Rased ult Dorrg/zty 1975). Viktige kilder/ Major Soicrces Sor-Afrika + India Sur-Afrika India Frankrike Holland Atidre kilder/ Otlrer soirrces %r-afrika Ostindia Frankrike Holland USA Latin-Amerika Andre kilder/ Otlrer soirrces Sor-Afrika Ostindia I'raiikrike Hollarid USA EWP~ Venezuela Andre kiltler/ Otlrer sortrces Veki/lV2ig/rt Major Sortrces 543 000 kg 20(i 000 kg 702 000 kg 693 000 kg 1 LI15 000 kg 1 434 000 kg 474 000 kg 1 642 000 kg 765 000 kg 218000 kg 37 000 kg 3 18 000 kg 2 347 000 kg Y2 000 kg L L24 000 kg (i42 000 kg 142 000 kg 79 000 kg 16 000 kg 918 000 kg 'Iotalt/Total iniport all soitrces 1 109000 kg 3 060 000 kg J 868 000 kg 6515000 kg Verdi/ Valtte 7 471 000 E 13 837 000 11 692 000 19 923 U00 f Frankrike 1 739 000 kg Andre kilder/ 1 616 000 kg 3 355 000 kg 9 376 000 E Otlrer soitrca 88 000 kg 81000

Ortiainetital bruk at.fja.r og uti~iklingett arj%glct.crti ca. 1870-1930 55 I am sure, appreciate that in tliese cornpetetive times, when expenses and taxes. etc.. of all descriptions are beeing raised, one cannot afford to risk losing any business by allowing one's personal feelings to overconie one's business necessities. If the public at large could be induced to give up the purchase of Aigrettes we should be only too pleased, but whilst our competitors offer these articles for sale, we cannot afford to stand out and refuse to seil them ourselves." (NSI'B 1913 a). Import til Londott-markedet Tabell l viser statistikk over importen av fjzr til London-markedet og er utarbeidet på grunnlag av Doughty (1975). Importen fra Sor-Afrika var dominert av strutseijxr fra strutsefarmer. Etter 1912 ble denne delen holdt uterifor statistikken. Hvilke andre arter som inngikk i statistikken varierte med tilbud og ettersporsel. Etter hvert som India og andre land vedtok eksportforbud mot fjar, var tilfurselen fra disse landene avhengig av smugling. Dermed unngikk denne fjarimporten den offentlige statistikken. Importstatistikken for fjær til USA ble normalt oppgitt i dollar, mens den britiske statistikken onifattet både vekt og verdi. Siden det ble brukt ulike itnportkategorier er det vanskelig å sammenligne importen til de to markedene. Imidlertid er det klart at det i begge tilfeller er snakk om store mengder fjar. Importen av fjzr til moteindustrien var i stadig ukning fram til furste verdenskrig. 1% fjzrauksjonen i London i juni 1913 ble det blant annet tilbudt 77.000 hegrer, 25.000 kolibrier og 162.000 isfugler (RSPH 1914 a). Blant tilbudet på juniauksjonen året etter kan nevnes fjar fra ca. 100.000 hegrer og 8531 paradisfugler (RSPB 1914 b). Den gjennomsnittlige importen fra Frankrike var ca.70.000 kg per år i 1880-årene. I 1913 nådde denne importen ca. 1.000.000 kg. Under forste verdenskrig ble det slutt på importen fra de viktige eksportlandene Tyskland og Qsterrike-Ungarn, mens importen fra Frankrike fortsatte til en viss grad. Denne importen ble redusert til under 100.000 kg i 1920 (Doughty 1975). Utenom strutseijar ble det i perioden 1870-1920 importert nesten 20.000 tonn fjar til Londonmarkedet. Pearson (1937) undersokte statistikken ved det franske tollvesenet og fant at Ijzrirn- Tabell 2. Noe av tilbudet på de seks ijzrauksjonene i London i 1905. Offeredhr the sir plirt~ie-arrctions Ileld at the Conimercia1 Sale-roonis, Lotido~i, irr 1905. (Based o11 RSPR 1906 a). MhedIMonth Osprey Paradisfugler1 (pakkerlpackages) Birds-of-Paradise Februar/February 265 5296 AprillApril 295 6144 JuniIJune 210 2000 + 20 p* August/August 239 5564 OktoberIOctober 296 7278 DesemberIDecember 320 9856

Tiibrll 3. Noe iiv iill)iitlet på (l(. seks firt.i-;iiiksjorieiie i In)ritlori i 1!)0(i. Ofliredfir Ilre six pl~~,,ir-atrctin~is Iield at tlrr Co~,i,~?ercinl Sale-roons, I~rrdoa, i11 1906. (Ilased otr KSP'B 1907). ii~liiiirtl/hloritli Osl)rey I'aradisfiigler/ (piikkci./packiigcs) Rirds-of-l>iir;itlise I.ebriiiir/Fcbriiiir y 327 8508 Al)ril/t\pril 260 i188 Jiirii/.liiiic 289 11841 kigiisi/i\iig~ist 242 3948 OktoI~rr/Oriol>c~r 485 5700 Drsciiil)er/I)ect~iiil)cr 265 3ii00 Tot;ilt/Total 1868 40785 labc~ll 4. Noe iiv tilbiidet 1 3 tlc scks Ijrr.r;iiiksjorierie i 1n)ndon i 1907. Oflered fi)r flir six piro,ie-al~ctio~ts lieid at flre Coaimircirrl Sale-roonrs, I~~rdon, ia 1907. (Ilased 011 KSPR 1908 n). porten til Frankrike riielloiii 1890 og l!)?!) var 45.7!)7.583 kg. Iiiiporteri fra begge lan~l~rie omlatiei iiiillioiier iiv tlrrl)tr fii~li+r. i\ic~sicii hele bc~lioldiii~igrii j~ii Ijrcraiiksjoticiic i 1r)iitlori i 1905 ble solg~ til hoye priser. Ilet er brrcgiict at salgcbt iiv osprry rcpresenirrica minst 150.000 licgrrr. lfolge tribrllene 3 og 4 akte salget iiv osprty (le rieste to iirciic. Av iilbiitlet på kbriiarsalgct i 1906 kan iicvnes 6000 terner Ira Jiioari. 15.000 oiipegoyer og la5 ~iglrr, i tillegg til Ii»clcr. viiiger. haler og,r:eiikelrijar av ugler (RSI'l3 1906 ;i). I'ii iiprilsiilgct ble det kbriiten 10.000 terneviiigcr også tilbiidt 15.000 isfiigler (ItS11131!)01i b). 1'4 fchruarsiilgc~ i 1:fOi bli* (lei blant iiiitiet tilbiitlt 7000 hoder iiv krontliier. grilbrystkronilue Gorrrri cristatn og ~)iifiiglkroritliie Gottra oictoria, fra New Guirieii iiierl oniliggeiide oyer (KSPB 1907). 'Ii~talt blc det dc k*iii salgrricb fra oktober 1907 til jiirii 1908 tilbiitlt 32.118 Iiocler av kroridiicr (KSPI3 1!)08 b).

Orrrurtictitul hn~k 0t.lin.r og ttli~ikli~~grri ar/i/g/ct.rrrt~f ru. 1870-1930 57 IIucklaricl (1901)) Iievtlct ;it iitriioiii striitseljacr og fjar fra lovlig jaktbare fuglearter og fjarfib. var niesteparteri av fjarene til iiioteindiistrien på den tiden smuglergods. Kampen mot bruk av Qar i iiioteindiistrien fortsatte etter innforingen av ijacriiiiportloveii av 1921. Tollniyndiglietene i Storbritariiiia beslagla riiirist 100 forskjellige fuglearter etter at iriiportforbudet trådte i kraft. Ile hadtle store probletiier nied A forhindre ulovlig import av fjzr. I'ri avgrunnene til dette var at de hatltle riiiniriial erfaring i a skjelne mellom fjar av fuglearter soiii (let var lov til å innfore og de som det var iniportforbud på. Farging og andre teknikker for Ii eiitlre iitseentlet pi ijarenc dortle itleritifikasjonen enda vanskeligere. Likevel ble tiisenvis iiv smugleforsok oppdaget (le forste ti årene etter at fjaririiportloveti av 1921 ble itinfort. Blarit (le vanligste artene son1 ble siiiiiglet var hegrer. paradisfugler. isfugler og fasaner. I ett tilfelle i 1924 ble 135.956 skiriti av tre arter av tlykkere beslaglagt. Iangt inti i 1930-årene fortsatte fiiglc verngrupper å arbeide for begrensninger i besittelse og salg av fjzr fra ville fugler. Ile argiiinenterte med at irriportrestriksjoner alltid ville bli oriigått så lenge fja'r ble solgt i forretniri~c ne og ble båret av filinstjerner og iiiotetiiotleller (Doughty 1975). fia?reksportfia India 1 britisk India ble det i 1902 iriiifc~rt et eksportforbiid for. skinn og fiar fra alle fugler iiiititiitt struts (KSPB 1911 b, 1913 d). 1 eii tirtikkel i Ti~c Jotrrrtal of tlie Bontbay Natirral History Sociefy av i? T. 1,I)odswortli i 1911 otiitales handelen med fjar fra Iiidia (RSPR 1911 d). De lokrile styresmaktene i India hadde blitt betlt oiii å rapportere oiii handelen ined Qrpr i periotleri for iiiiportforbudet (tollsirkiiln.re nr. 13 av 19U2). Dodswortli skriver at "The replies disclosetl not oiily a scrious, but a tiiost disastrous state of affairs. Frniii all parts of the couiitry cariie the sanic crics of dcstruction and diniinutioti, which atiioiititetl to virtual exterriiination. Of Impeyan and Argus Plieasants througliout the Hirnalayas. of Peacocks and Black I'artritlges froni Bonibay, of Egrets frorri Sind atid Ruriiia, arid of a hosi of others, iiiclutling Jiinglr~ocks. Patldy-birds. Kingfishers. Jays, arid Orioles throughoiit India generally... reports showed that birds were rietted and trapped, not by tlioiisarids biit by rnillions. withoiit any regiard to season or sex. Duritig the years 18!)5-1900, the total qiiaritiiy and value of feathers exported by sea fro111 Inclia arnountecl to the gigaritic total of 1,149,354 Ibs.. representing a value of Rs. 1,S51.X31.1' Eksportloveii av 1902 ble oriigatt vet1 sniiigling. Ved en forsendelse ble det funnet t%100 fuglc skirin sorn ble siiiuglet pi\ tlennc iiiåteri (KSPB 1908 b). I lopet av åretie 1903-1910 ble (let opp daget 49 tilfeller av stiiiigliiig i Iiiivrietie til Calcutta, Bombay, bladras og Ruriiia. En iiiatcb A smugle fugleskilin på var å legge skinnene linder et lag av ku- eller hestehår for de ble eksportert. Fjacrene ble også forsokt siiiiiglel ilt av landet under betegnelser sorii for ekseilipel "Fisliriiawsl', l'intliri~i curiosl', '"li)baco",'rl'rce bascets of slippers","pieces of yellow clotiil' og "Country cotton gootls". Nocii ganger ble varene sendt til iiiiiidre havner for de ble eksportert. Ofte ble det briikt fiktive nitvri 119 hatle iivseiider og mottaker (WSPH 191 le).

Kampelt mot brzfk avfi~r til moteilzdustrien i USA Som nevnt ovenfor foregikk det også i US.4 en storstilt nedslakting av fugler. Allerede i 1876 skrev J. A. Allen at nedslaktingen av hegrer for å skaffe fjar til den voksende moteindustrien var omfattende. Fuglene ble oppsokt på hekkeplassene, og i lopet av noen få timer kunne et jaktlag skyte tiundrevis av hegrer. W denne niaten ble koloni etter koloni odelagt. Eiter at de voksne fuglene var skutt. ble ungene overlatt til sultedotien. De fa voksne fuglene som unnslapp, forlot gjerne et område hvor Iiegreiie gjennoiii generasjoner hadde fått vare i fred. Året etter kunne de bli angrepet på sin nye Iiekkeplass. Effekten av den storstilte nedslaktingen som de siste årene hadde forekoniniet i Florida og andre steder i Sorstatene, hadde allerede fort til betydelig nedgang i bestandene (Alleri 1876). Av andre eksempler på inngrepene i higlelivet for å tilfredsstille fjærmarkedet. kan det nevnes at det i 1885 ble skiitt 40.000 terner på Cape Cod, Massachusetts. Året etter hadde en kvinne fra New York en avtale med et motefirma fra Paris on1 å skaffe minst 40.000 terner i lopet av somrneren. Hiin leide fjzrjegere og sendte deni til Cobb's Island i Virginia for å skyte så mange terner som mulig for ti cent per terne. 1 1900 ble del iitsatt viltvoktere på oya for å beskytte det igjerivrerende fuglelivet. Da var det bare igjen ca. 100 makrellterner (Sterna Iiiriuzdo) og noen flere lattermåker (Larirs atricilia) og aiiierikasaksenebb (Ry~tcItops)tiger). Dvergterner (Sterna albifroas) og kongeterner (Stenra rjzaxiwa) var allerede utryddet (Doughty 1975). En av de forste detaljerte beskrivelsene av nedslaktingen av fugler i Florida for den amerikatiske moteintlustrieri ble publisert av \V. 1:. I). Scott i 1887. I slutten av april 1886 startet han en eksl>etlisjon til noen fiigleområder langs kysten av Florida som han hadde besokt seks år tidligere. I det ene ornrådet etter det andre fant han at der det tidligere hadde vært store mengder med fugl, var antall fugl blitt kraftig rediisert. Mange steder hadde flere arter forsvunnet helt. Han ble fortalt at flere steder slaktet flarjegere tusenvis av fugler. Fra hver fugl ble det gjerne tatt fjær fra ryggen, hodet og brystet for resten av fuglen ble kastet. Hver vinter kom det kjopere fra Nordstatene og kjopte firer til hoye priser. Ofte utstyrte de jegere med vapen. ammunisjon og annet utstyr til firersankingen. En kjoper son1 de siste fire årene hadde kommet til Florida, leide hvert år 40-60 jegere som han iitstyrte til fjarjakten. For hvert fugleskinn betalte han fra 20 cents til $2.50. Gjennomsnittsprisen var 40 cents for hvert skinn (Scott 1887). Pearson (1937) forteller i sin bok Adventrrres irr Rird Protectiua om ija jegere som han motte soriimeren 1896 i North Carolina. l'å Cape Hatteras, Ocracoke, Morehead City og andre steder snakket han nicd nieriii som i lang tid hatlde vzrt engasjert i fuglejakt for moteindustrien. Der Iiadde det blitt skutt titusener av terner, som ble sendt til New York. Under en samtale med en fisker som fortalte on1 hvordan ternene ble lokket på skuddhold, kom fiskeren med en kommentar som Pearson Iiadde hort fra mange andre langs kysten: "There ain't one striker or gull in a hundred to what there used to be. \Velve got 'erii aboiit all cleaned out." I Morehead City niotte karson A. T. Piner, sotii hadde vart en ivrig fjzrjeger. Han fortalte om jaktturer hvor han og lians niedlijelpere hatlde drept og flådtl tusenvis av terner og måker, fra Virginia til Florida. Joe Royal var en annen beroiiit fjarjeger i Morehead City. Også han snakket om "the growing scarcity of gulls and terns..." Det er to grunner til at fuglene stort sett ble tatt i Iiekkcsesoiigeri. For det forste er det på dentie tiden at fjardraktcn er på sitt finesle. For (lei andre er det på denne tiden som regel også lettest å få tak i fuglene. Delte skyltles at mange arter hekker i tette kolonier, niens de utenom hekkesesongen sprer seg vidt omkring. Ilegrer og (le fleste sjofuglcr er gode eksempler på dette.

Ortiametital briik acfi~r og irtcikliirgoi acfirglelecenipt ca. 16170-19.30 59 Nordamerikansk indianerhovding [ned sine koner. Ilet var vanlig ined ornefjrer til Iioclepryd. 'Stridsberg (1904) Nortii Aserican Indiati chief witli liis wiues. Eaglefeoflien u'ere cotti~rtott for /itaddressa. Froni Stridsberg (1904) De lange hvite ryggfjaerene på egretthegrene har vært særlig poplilatre til uts~nykning av damehatter. Innsamlingen av fjar starter ikke før koloniene er "modne", det vil si når eggene er klekte. Hvis skytingen starter for dette, vil fuglene ofte sky kolonien. I ungeperioden vil foreldredriften medfere at foreldrene igjen og igjen vil komme tilbake til reiret, på tross av at de ser andre fugler falle til jorden under skytingen. Da Pearson besokte en fjærjegerleir i Florida i 1886, ble han fortalt at jegerne ble betalt nitti cent for hver ttfjaerskalplt. Senere hadde de fått opptil $10 for en skalp (Pearson 1917b). Snøhegre var sammen med egretthegre de mest skadelidende hegreartene i Nord-Amerika. Snøhegrene var spesielt ettertraktet på grunn av at de opprinnelig var mest tallrike, hadde større utbredelse, var minst sky og hadde spesielt ettertraktede fjær. Fjattrene er mye kortere, mer delikate enn fjærene til egretthegrene. Dessuten er fjærene buet i spissen. I inotebraiisjen ble de kalt "cross aigrettes". Populasjonene av snehegre ble utryddet mange steder. Til og med i Florida, hvor arten tidligere hadde vært så tallrik, ble den nesten utryddet (Pearson 1917c, Martinez-Vilalta og Motis 1992). I USA var også dykkere blant de fugleartene som var særlig utsatt for fjærjegere, på grunn av sine tette og vakre brystfjær. 1 mange år var innsjuområdene i det snrlige Oregon det mest inn-

tektsbringcnde jaktområdet for fjærjegere i det vestlige USA. Nordsvanedykkere Aecltniopltortts occidej~talis hadde de starste tapene. Denne arten har et glitrende hvitt bryst og en solvgrå rygg. Fjærjegerne kalte skinnene til denne fuglen for pels i stedet for fjar, på grunn av at det var så sterkt at det kunne skrapes og behandles som laer og at den tette fjardrakten lignet på l)elseri til et pattedyr. Kåper av disse skinnene kunne oppnå en pris på hoyde med de dyreste pelskåper. Tidligere var det enorme kolonier av nordsvanedykkere, men fordi ijarjegere oppsakte disse koloniene i hekkeperioden og skjat så inange son1 mulig, ble innhoggene store. I tillegg lot de egg og unger forgå i reirene. Dette reduserte populasjonene så raskt at de flere steder ble utryddet i Inpet av noen få sesonger (Finley 1917). I lang tid var New York Iiovedkvarteret for den amerikanske moteindustrien. Hit kom det enorme mengder med Ijar, fra hele USA og store deler av verden. Her ble de så preparert, farget og arrangert på utallige måter i liattedekorasjoner. Deretter ble de sendt til lokale moteforhandlere i de forskjellige statene. I 1900 var ca. 83.000 personer i USA, hovedsakelig kvinner, engasjert i produksjon og dekorasjon av hatter. Design og produksjon av hatter var et håndverk som krevde erfaring, estetisk sans og et godt øye. Siden denne industrien var avhengig av tilforsel av så store mengder @r, dro derfor amerikanske kjapere regelinessig til Europa for å forhandle med mellommenn. I Paris kunne en på denne tiden ofle se menn sykle omkring med store bylter av fjær på ryggen. Av og til stoppet de ved forretninger og presenterte fjærutvalget for potensielle kjopere. Etter hvert ble lover og folks holdninger endret slik at bruken av fjær fra småfugler ble sterkt redusert. I USA fortsatte imidlertid bruken av aigrettes og visse andre fjarslag i stort omfang frani til 1910. Etter dette ble bruken av fjær redusert (Pearson 1937, Doughty 1975). William Brewster, en av gruniileggerne av Tlie Anlerican Or~tititlrologists' Union (A.O.U.), grunnlagt i september i 1883, var den forste som startet et organisert arbeid for å beskytte ikke jaktbart vilt i Arnerika. På det andre årsmotet, i oktober 1884, fortalte han om nedslakting av sjofugler for notei industrien og foreslo at det ble opprettet en fuglevernkomitt som skulle niotarbeide denne nedslaktingen. Forslaget ble vedtatt og komiteen ble utnevnt på samme nilite. I dcsember 1885 ble komiteen reorganisert og det ble utnevnt underkomiteer som skulle samle dala om fjærhandelen og arbeide for fuglevernlover. 1 1886 ga komiteen ut to meddelelser om odeleggelser av ftiglelivet og forberedte en lov som skulle beskytte ikke-jaktbare fugler. Denne loven ble vedtatt i New York i mai samme året og i Pennsylvania i 1889. Etter dette var arbeidet i komiteen beskjedent de neste ti årene (Palmer 1933, Pearson 1933). I 1886 ble det forste Attdtrbo~t Society stiftet, 7Ze Massacliirsetts Airdilborr Society. Formålsparagrafen viser at kampen rnoi bruk av 6x1- til dekorasjoner var den viktigste grunnen til at foreningen ble stiftet: "The purpose of the Society is to discourage buying and wearing for ornamental purposes the feathers of any wild bird, and to otherwise further the protection of our native birds. \Ve would awakcn the co~n~nunity to the fact that this fashion of wearing feathers means the criiel slalighter of myriads of birds, and that come of our finest birds are already decimated, aritl rnay ciltirnately be exterminated by the demand for their feathers. \Ve would make an appeal to all lovers of liature, siace by this reckless deriiand of fasliioii tlie woods arid iields are beiiig strippcd of one of tlieir chief attractions, and tlie country dcprivetl of iridispensable frierids lo agriculturc." (Dutclicr 1897).