Manuduksjon sivilprosess

Manuduksjon sivilprosess Våren 2013 22.05.2013 Jannecke Tobiassen

LITT OM SCHJØDT Advokatfirmaet Schjødt AS Et av Norges største og ledende advokatfirmaer Kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen, Ålesund og Brussel Fullservice forretningsjuridisk advokatfirma Fokus på transaksjoner og tvisteløsning Rundt 150 advokater, 48 partnere Mer enn halvparten av våre advokater har internasjonal erfaring 15 advokater med møterett for Høyesterett Hoveddelen av vår omsetning er internasjonal

REKRUTTERING Advokatfirmaet Schjødt AS Vi rekrutterer! Nye advokatfullmektiger: Vi har ytterligere vekstambisjoner, og søker for tiden advokatfullmektiger til samtlige av våre fag- og forretningsområder. For studenter: Trainee-stillinger gjennom hele året Særskilt trainee-stilling i Brussel Skriveplass og masteroppgavestipend hvert semester Nasjonale og internasjonale prosedyrekonkurranser Kveldssekretærer og prosjekt-traineer

DISPOSISJON 1. Innledning 1.1 Læringskrav 1.2 Om sivilprosess 2. Grunnleggende prinsipper og saksbehandlingsregler 3. Prosessforutsetninger

1.2 Læringskrav god kunnskap partsprosessen, med vekt på reglene om kontradiksjon, partsinnsyn og partsdeltakelse samt partenes kontroll over saken forberedelse og gjennomføring av domstolsbehandlingen, med vekt på disposisjonsprinsippet, forhandlingsprinsippet og fri bevisføring vilkårene for å ta en sak under realitetsbehandling, herunder reglene om søksmålsgjenstand og rettslig interesse overprøving og rettskraft offentlighet i sivile saker rettsgrunnlaget for de sivilprosessuelle hovedprinsippene

1.2 Innledning om sivilprosess (1/2) Advokatfirmaet Schjødt AS Reglene om domstolsbehandling av sivile saker Domstolenes hovedoppgaver kan deles i tre 1) Løse konkrete tvister mellom offentlige og private parter 2) Sørge for gjennomføring av den materielle rett 3) Sørge for rettsutvikling og rettsavklaring Skillet mellom materielle og prosessuelle regler Materielle regler: rettsregler som fastsetter rettigheter og plikter med mer Prosessuelle regler: regler som bestemmer hvordan man får håndhevet de posisjoner de materielle reglene gir For at en regle skal kunne kalles en rettsregel, er det en forutsetning at den kan håndheves ved søksmål

1.2 Innledning om sivilprosess (2/2) Sivilprosess vs. straffeprosess Andre konfliktløsningsmetoder Forvaltningsklage Domstolsliknende forvaltningsorganer - Trygderetten, Markedsrådet og lignende - Konfliktrådet Sivilombudsmannen Private klageorganer anbefalinger - Finansklagenemnda Voldgift Privat megling

2. GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER OG SAKSBEHANDLINGSREGLER Advokatfirmaet Schjødt AS 2.1 Om grunnprinsipper i sivilprosess 2.2 Kontradiksjon 2.3 Partsoffentlighet 2.4 Offentlighetsprinsippet 2.5 Muntlighetsprinsippet 2.6 Umiddelbarhet 2.7 Deltakelse av ikke-jurister 2.8 Disposisjonsprinsippet 2.9 Forhandlingsprinsippet 2.10 Fri bevisbedømmelse

2.1 GRUNNPRINSIPPER (1/4) Advokatfirmaet Schjødt AS Formålet med prinsippene i sivilprosessen Sikre betryggende prosesser og materielt riktige avgjørelser, at prosessen er tillitsvekkende og kostnadseffektiv Prosesslovgivningen består av saksbehandlingsregler saksbehandlingsreglene er et utslag prinsippene I tvl 1-1 er de mest sentrale hensyn og formål. Disse vil også være viktige hensyn når det etter tvistelovens øvrige regler skal foretas skjønnsmessige vurderinger

2.1 GRUNNPRINSIPPER (2/4) Tvl 1-1 (1) Lovens formål Loven skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene. Bestemmelsen tar opp i seg hovedelementene i EMK art 6 Tvl 1-1 (2) angir virkemidlene for å oppnå formålene i første ledd her finner man sentrale prinsipper (ikke uttømmende)

2.1 GRUNNPRINSIPPER (3/4) Internasjonale føringer Folkerettens betydning for anvendelse av loven, tvl 1-2 Menneskerettighetsloven (1999 nr 30) EMK art 6 Accsess to court følger av EMD praksis Fair hearing (Walston vs Norway sak nr: 37372/97) Within reasonable time FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter EØS regler Antatt mindre betydning

2.1 GRUNNPRINSIPPER (4/4) Hvilke prinsipper omtales som grunnleggende: Det kontradiktoriske prinsipp Partsoffentlighetsprinsippet Offentlighetsprinsippet Muntlighetsprinsippet Umiddelbarhetsprinsippet Prinsipper om deltakelse av ikke-jurister Disposisjonsprinsippet Forhandlingsprinsippet Fri bevisbedømmelse Proporsjonalitet?

2.2 KONTRADIKSJON Begge parter skal høres, før avgjørelse treffes Grunnleggende både i sivil- og straffeprosess Innfortolket i EMK art 6 fair trail Bidra til materielt riktige avgjørelser Hvordan prinsippet kommer til uttrykk i tvl: Tvl 1-1 (2): mulighet til å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis Tvl 11-1 (3): Retten kan ikke bygge på et faktisk grunnlag parten ikke har hatt anledning til å uttale seg om Partenes deltakelser i rettsmøter Regler om saksforberedelse og preklusjon

2.3 PARTSOFFENTLIGHET Den avgjørelsen retter seg mot, har rett til å gjøre seg kjent med avgjørelsesgrunnlaget Formål: tillitt til systemet, materielt riktige avgjørelser, Tvl 14-1 Partene har rett til innsyn hos domstolene i - Prosesskriv - Rettsbøker, men ikke interne dokumenter - Rettsavgjørelser - Gjøres gjeldende hos den domstol som har saken til behandling Utgangspunktet part som er rettighetssubjekt etter bestemmelsen Tredje ledd gir innsynsrett til andre med rettslig interesse Knyttet til den enkelte saks dokumenter, tilsvarende vurdering av rettslig interesse

2.4 OFFENTLIGHETSPRINSIPPET (1/2) Prinsipp både i sivilprosess og straffeprosess Offentlighet skal skape tillitt og følger også av EMK art 6 (1) og SP art 14 (1) Eksempler på hvordan prinsippet kommer til uttrykk: Rett til innsyn i rettsbøker, protokoller, rettsavgjørelser og sakskostnadsoppgaver med mer, tvl 14-2 Møteoffentlighet, publikum har rett til å være tilstede og rettsmøter er i utgangspunket åpne for publikum, dl 12 - Unntaksvis kan saken føres for lukkede dører, dl 125 - Kan utelukke enkelte personer, eks bråkmakere, dl 132 Referatoffentlighet som utgangspunkt, dog med begrensninger - Kan begrense adgangen dersom det vil skade saken, blant annet hvis saken går for lukkede dører, dl 125 Advokatfirmaet Schjødt AS

2.3 OFFENTLIGHETSPRINSIPPET (2/2) Unntak fra offentlighetens innsynsrett: Tvl 14-3: Unntak fra allmennhetens innsynsrett i rettsbøker og rettsavgjørelser Tvl 14-4: Unntak fra allmennhetens innsynsrett i andre saksdokumenter - spesielle saker, spesielle hensyn (rikets sikkerhet) Retten til innsyn inntrer i utgangspunket etter hvert som dokumentene kommer inn til retten, tvl 14-5 Ved tvist om innsynsretten treffes rettens avgjørelse ved kjennelser, tvl 14-6 (3) Advokatfirmaet Schjødt AS

Eksempel Pressen ønsket innsyn i et bilag til et prosesskrift fremlagt av motparten i ankesak, tvl 14-2 Vi motsatte oss innsyn da dokumentet kunne sies å inneholde bedrifts hemmeligheter, tvl 14-4 (3) a (saken var ikke ført for lukkede dører) Retten: Pressen gis innsyn. Dokumentet var market som dokumentert under hovedforhandlingen, tvl 14-2(2) c, jf 14-5 (om når allmennheten har innsynsrett) Tvl 14-6 saksbehandlingen om tvist om innsyn Avgjørelsen fattet som beslutning, ikke kjennelse = feil? Iverksatt umiddelbart

2.5 MUNTLIGHETSPRINSIPPET Både i sivil- og straffeprosessen bygger på muntlighet og umiddelbarhet Bevisene føres for retten overveiende muntlig form Eksempler på hvordan prinsippet kommer til uttrykk: Tvl 9-14: muntlig hovedforhandling Tvl 9-9 (1): Tvistegjenstand avgjøres etter muntlig behandling Skriftlighet kan ha sine fordeler Redegjørelser for kompliserte forhold (tvl 9-9 (3)) avgjøres under saksforberedelsen, tvl 9-4 Mange unntak ved ankebehandling, tvl 29-16 (2)

2.6 UMIDDELBARHET Ses gjerne sammen med prinsippet om muntlighet Eksempler på hvordan prinsippet kommer til uttrykk: Vitner skal forklare seg for den dømmende rett, tvl 9-14 og 21-9 Unntak, f.eks. bevisopptak Reelle bevis føres direkte for den dømmende rett

2.7 DELTAKELSE AV IKKE JURISTER Begge prosessformer, men størst innslag i straffeprosess Legfolk skal utøve dommerfunksjoner Hvordan prinsippet kommer til utrykk: Meddommere hvis partene eller retten ønsker det, tvl 9-12 Fordeler og ulemper med meddommer Pro: dommer avsagt av vanlige mennesker Con: kan slite med vanskelige faktiske og juridiske problemstillinger ++

2.8 DISPOSISJONSPRINSIPPET (1/2) Privatretten forutsetter stor grad av disposisjonsfrihet Opp til partene å avgjøre om man vil benytte rettsapparatet Prinsippet gjelder i utgangspunktet for alle sivile saker, også saker hvor partene ikke har fri rådighet, se dog tvl 11-4 Partene kan binde retten gjennom sine prosesshandlinger Tvl 11-2(1): Retten kan bare avgjøre de krav som er reist i saken. Avgjørelsen må ligge innenfor rammen av de påstander partene har nedlagt, og retten kan bare bygge på de påstandsgrunnlag som er påberopt. ( påstandsgrunnlag de rettsstiftende faktiske forhold en part bygger sin påstand på)

2.8 DISPOSISJONSPRINSIPPET (2/2) I utgangspunktet videreføring av tidligere rett Bestemmelsen må ses i sammenheng med rettens veiledningsplikt, tvl 11-5 Rettens adgang til å drive materiell prosessledelse kan nøytralisere partenes uheldige disposisjoner

2.9 FORHANDLINGSPRINSIPPET (1/2) Partene har hovedansvaret for å bringe frem det faktiske grunnlaget retten skal bygge på Henger samen med disposisjonsprinsippet Tvl 11-2 (2) Partene har hovedansvaret for å sørge for bevisføring. Retten kan sørge for bevisføring hvis ikke partene motsetter seg dette. Retten er ikke bundet av partenes argumentasjon om bevisspørsmål Her fremkommer også prinsippet om 2.10 FRI BEVISBEDØMMELSE Rett og plikt til å føre bevis, tvl 21-3 Retten fastsetter det saksforholdet avgjørelsen skal bygges på, tvl 21-2

2.9 FORHANDLINGSPRINSIPPET (2/2) Formål: Skal sikre rettens nøytralitet Gjelder også ved saker uten fri rådighet over sakens gjenstand men her har retten plikt til å sørge for et riktig avgjørelsesgrunnlag (tvl 21-3 (2)) I saker med fri rådighet kan retten supplere bevisførselen, men har ingen rett eller plikt til det, forutsetter at partene ikke motsetter seg dette.

3. PROSESSFORUTSETNINGER 3.1 Generelt om prosessforutsetninger 3.2 Kompetent domstol 3.3 Partsevne og prosessdyktighet 3.4 Rettskraft og litispendens 3.5 Søksmålsgjenstand og rettslig interesse 3.6 Mangelfulle prosesshandlinger, fravær og søksmålsfrister

3.1 GENERELT (1/3) Prosessforutsetninger begrepet Vilkår for å få realitetsbehandling av sitt krav Formål: 1) begrense søksmålsadgangen til saker som er egnet for behandling for domstolene 2) Beskytte saksøkte og samfunnet mot unødige søksmål 3) Legge til rette for hensiktsmessig behandling 4) Effektiv og betryggende saksbehandling og at avgjørelser skal respekteres Rettens veiledningsplikt, tvl 11-5 Rettens plikt til å avhjelpe, tvl 16-5 Prosessforutsetningene må foreligge ved anlegg av saken og i utgangspunktet frem til dom blir avsagt

3.1 GENERELT (2/3) Absolutte og relative prosessforutsetninger Betegnelsene benyttes ikke i lovgivningen Inndelingen knytter seg til virkningene av at en prosessforutsetning mangler Absolutte prosessforutsetninger forutsetninger retten må påse er oppfylt av eget tiltak Relative prosessforutsetninger forutsetninger retten bare skal ta hensyn til dersom den blir påberopt Hvorvidt man står overfor en absolutt eller relativ prosessforutsetning må avgjøres ved tolkning I realiteten spørsmålet om prosessforutsetningen kan avhjelpes som er viktig

3.1 GENERELT (3/3) Generelle prosessforutsetninger prosessforutsetninger som (i utgangspunktet) gjelder for alle former for søksmål Spesielle prosessforutsetninger gjelder bare for bestemte typer saker, eller i forhold til visse parter Søksmålsfrister (for eksempel ligningsloven 1-1, arbeidsmiljøloven 17-4, husleieloven 9-8, asl 5-23) Plikt til å stille sikkerhet for sakskostnader, tvl 20-11 (Bokhandler-saken, RG-2010-790) Den som har frafalt et søksmål som er reist, kan ikke reise ny sak, før sakskostnader er betalt, tvl 18-4 Plikt til å utnytte administrative klageadgang (for eksempel foretaksregisterloven 9-2 og børsloven 7-3)

3.2 KOMPETENT DOMSTOL (1/4) For at saken skal kunne realitetsbehandles må domstolen være saklig, stedlig og funksjonelt kompetent Absolutt forutsetning for behandling av saken, jf dl 36 (1), jf tvl 4-7 ( skal henvises eller avvise) Kravene skal i utgangspunket være oppfylt når saken bringes inn for domstolene

3.2 KOMPETENT DOMSTOL (2/4) Saklig kompetanse Regler som stiller krav til sakens karakter eller omfang for at domstolen skal ta saken til behandling Negativt avgrenset Noen saker skal behandles i særdomstoler eks Arbeidsretten Avtaler om voldgift Domstolens kompetanse avhengig av tvistegjenstandens verdi (reelle verdi når sak anlegges avgjørende, tvl 17-2 (1), krav kan legges sammen både ved objektiv kumulasjon og passiv subjektiv kumulasjon, men ikke ved aktiv subjektiv kumulasjon (flere saksøkere))

3.2 KOMPETENT DOMSTOL (3/4) Stedlig kompetanse - vernetingsregler Geografiske områder alminnelig verneting så fremt det ikke foreligger særlig hjemmel for annet skal saken anlegges ved saksøktes alminnelige verneting Valgfrie særlige verneting, tvl 4-5 Hensyntar saksøker og gir rom for taktiske/praktiske vurderinger Domstolen skal overføre saken til kompetent domstol, tvl 4-7 Funksjonell kompetanse Reglene om hvilken instans saken skal bringes inn for

3.2 KOMPETENT DOMSTOL (4/4) Domstolene gis anledning til å vurdere sin kompetanse gjennom kravene som stilles til utforming av stevningen i tvl 9-2 (2) redegjørelse for kravet og eventuelt grunnlaget for at retten skal behandle saken Domstolen skal (i utgangspunktet) av eget tiltak vurdere om den er kompetent, dl 36 Når sak er anlagt inntrer litispendensvirkning Hvis domstolen ikke er kompetent skal saken i utgangspunktet avvises, eventuelt overføres eller henvises

Eksempler 1) Sak unntatt forliksrådsbehandling når tvistesum > kr 125 000 og bistått av advokat, tvl 6-2, jf 4-2 - At saksøkte selv er advokat gir ikke grunnlag for fritak, jf LG-2001-589 2) Arving anlagt sak for tingretten om gyldighet av testament og samtidig begjært offentlig skifte - Saksøkte ikke bistått av advokat, tingretten henviste saken til forliksrådet, jf tvl 4-2 - Det ble åpnet offentlig skifte i dødsboet og tvisten skulle vært behandlet som skiftetvist (sl 22) - Arvingen trakk saken fra forliksrådet, jf tvl 18-4 (3)og anla skiftetvist - Dømt til å betale sakskostnader for forliksrådet anket - Kunne ikke anlegge skiftesak om gyldighet av testament før sakskostnadene var betalt kan repareres ved samtykke, tvl 18-4 (4)

3.3 PARTSEVNE OG PROSESSDYKTIGHET Tvl 2-1: Partsevne En hver fysisk person (døde har ikke partsevne, sak må eventuelt stanses, tvl 16-16) Juridiske personer, tvl 2-1 bokstav b til f Stat og kommune, men ikke den enkelte statlige og kommunale virksomhet Ansvarlige selskap Enkeltmannsforetak ikke partsevne, - deltaker må saksøkes personlig Sammenslutninger Advokatfirmaet Schjødt AS Kodifiserer tidligere praksis fellesnevner er sammenslutningens struktur, Rt 2003 s 833 (Stopp Regionfelt Østlandet)

3.3 PARTSEVNE OG PROSESSDYKTIGHET Spørsmålet om partsevne vurderes isolert fra rettslig interesse, Ot.prp. S 369. Prosessdyktighet prosessuell handleevne, tvl 2-2 Evnen til selv å opptre i rettssak, herunder reise og ta imot søksmål Hvis sak anlegges av eller mot en som ikke er prosessdyktig, skal retten sette frist for å avhjelpe mangelen, tvl 16-5 (1) Advokatfirmaet Schjødt AS

3.3 PARTSEVNE OG PROSESSDYKTIGHET Saken kan avvises dersom den utvilsomt ikke kan ha et fornuftig formål og er anlagt av en person som misbruker rettsapparatet ved gjentatte ganger å ha anlagt slike saker Snever unntaksregel, kumulative vilkår, kan brukes sammen med vurderingen av rettslig interesse i tvl 1-3 Manglende saksøkerevne, tvl 2-2 (5) - Rt 1995 s 1113 (Prosessløven) Partsrepresentanter Lovlige stedfortredere ivaretar partens rettigheter og plikter, tvl 2-3 (1), for juridiske personer den som kan vedta forkynnelser, tvl 2-5 (1) Advokatfirmaet Schjødt AS

3.4 RETTSKRAFT OG LITISPENDENS (1/2) Rettskraft, tvl 19-14: Advokatfirmaet Schjødt AS En avgjørelse er rettskraftig når den ikke lenger kan angripes med ordinære rettsmidler. Tidspunktet for rettskraften bedømmes særskilt for hvert enkelt krav som behandles i samme sak.

3.4 RETTSKRAFT OG LITISPENDENS (2/2) Hva innebærer rettskraften, tvl 19-15 Utgangspunktet (kun) bindende for partene Første leddet inneholder den materielle rettskraftens subjektive side En rettskraftig avgjørelse av et krav skal uten realitetsbehandling legges til grunn i en ny sak der retten må ta stilling til kravet for å avgjøre saken Prejudikatsvirkning rettskraftens positive virkning Adgang til å anlegge sak for få tolket en avgjørelse Retten må avvise en ny sak mellom de samme parter Den materielle rettskraftens negative funksjon Unntak i 4. ledd ny avgjørelse som rokker vesentlig ved tidligere resultat Advokatfirmaet Schjødt AS

Eksempel Faktum: Anførsler: Arbeidstaker mottok lønn under ferien, og ved opphør av arbeidsforholdet krevde han utbetalt opptjente feriepenger. Arbeidsgiver nektet å utbetale feriepengene Arbeidstaker: krav om utbetaling da arbeidsgiver har erkjent at beløpet kommer i tillegg til lønn. Arbeidsgiver: må frifinnes da arbeidstaker mottok full lønn i ferien Tingretten: Selv om A i 2009 mottok full lønn i tillegg til fire uker ferie, som ikke var opptjent i 2008, har X AS selv erkjent at han i tillegg har krav på feriepenger, og har beregnet disse til kr 103 797. A tilkjennes dette beløpet. Dette punktet i domsslutningen ble ikke påanket rettskraftig avgjort

Eksempel (forts) Krav fremsatt i anke: Tilbakebetaling av uberettiget lønn utbetalt under ferien Anførsel: Lagmannsretten : Kravet som nå fremmes av X AS er begrunnet i det samme faktiske og rettslige grunnlag som motpartens opprinnelige tilbakeholdelse av feriepenger, og er endelig avgjort av tingretten Krav som knytter seg til feriepenger og lønn under ferie må anses endelig avgjort av tingretten og tas ikke til behandling, jf tvl 19-15 og 29-12 (avvisning under saksforberedelsen) Kravet er mellom de samme parter kravet er rettskraftig avgjort ser på realiteten

3.4 LITISPENDENS (1/2) Advokatfirmaet Schjødt AS Litispendens, tvl 18-1 Reises det ny sak mellom samme parter om et krav som allerede er tvistegjenstand, skal retten avvise den. Dette gjelder også når sak er reist for utenlandske domstoler dersom avgjørelsen der vil ha rettskraftvirkning i Norge etter 19-16. Først i tid best i rett = Retten skal avvise den siste saken av eget tiltak Begrunnelsen for 18-1 er prosessøkonomiske hensyn og ønsket om å unngå motstridende avgjørelser

3.4 LITISPENDENS (2/2) Når hinder for ny sak inntrer og opphører 18-2 Når stevning eller forliksklage er innkommet, se dl 146 Virkningene opphører når kravet er rettskraftig avgjort - Hva da hvis saken innstilles i Forliksrådet? umiddelbart rettskraftig i hht tvl 19-14 og kommentarutgaven (2007 s 842). Sak nr 2 rykker foran i køen Motsatt løsning tidligere

3.4 SØKSMÅLSGJENSTAND OG RETTSLIG INTERESSE (1/5) Tvl 1-3 Søksmålsgjenstand, partstilknytning og søksmålssituasjon Det kan reises sak for domstolene om rettskrav Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det Viser både til søksmålets gjenstand og saksøkers avklaringsbehov Avklaringsbehovet omfatter både partstilknytning og søksmålssituasjonen ved tvil; helhetsvurdering Rettslig standard Advokatfirmaet Schjødt AS

3.4 SØKSMÅLSGJENSTAND OG RETTSLIG INTERESSE (2/5) Advokatfirmaet Schjødt AS Kravene til søksmålsgjenstand og rettslig interesse kan stille seg forskjellig for ulike typer søksmål Fastsettelsessøksmål siktemål å fastslå hva som er rett i forholdet mellom partene Fullbyrdelsessøksmål forandring av den faktiske situasjonen Rettsendringssøksmål forandring i den rettslige situasjonen Tvl 1-3 skiller ikke mellom typer søksmål men det presiseres i forarbeidene at dommerne må være skillet bevisst (Ot.prp. S 144)

3.5 SØKSMÅLSGJENSTAND OG RETTSLIG INTERESSE (3/5) Advokatfirmaet Schjødt AS 1)Hva kan være gjenstand for søksmål? Rettskrav karakter av krav, regulert av rettsregler, eks: - Adgang til å gå til søksmål om hvor langt offentlig kompetanse går, Rt 1957 s 860 (Reinbeitedommen) - Men ikke generell adgang til å anlegge sak om forvaltningsorgans kompetanse, Rt 1995 s 1823 (Burhøns II) - Løst av forarbeidene; kompetansespørsmål kan være søksmålsgjenstand, og om søksmålet skal fremmes avhenger av krav til partstilknytning og søksmålssituasjon er oppfylt - Ved forvaltningsvedtak kan ikke retten treffe ny realitetsavgjørelse, Rt 2001 s 995A

3.5 SØKSMÅLSGJENSTAND OG RETTSLIG INTERESSE (4/5) Advokatfirmaet Schjødt AS Saken må knytte seg til et konkret faktum og gjelde nærmere avgrensede rettsspørsmål Domstolenes oppgave først og fremst å løse konkrete tvister Kommer til uttrykk gjennom reglene om rettens forhold til partenes prosesshandlinger, tvl 11-2 Gjenstand for søksmål må være en reell og konkret rettstvist Kravet skal være entydig og presist angitt Kan få dom for at noe er ulovlig, rettsstridig eller lignende Kan kreves fastsettelsesdom for overfor staten at det foreligger brudd på menneskerettighetskonvensjon, Rt 2003 s 301 Søksmålsgjenstanden må utgjøre et selvstendig rettsforhold

3.5 SØKSMÅLSGJENSTAND OG RETTSLIG INTERESSE (5/5) Advokatfirmaet Schjødt AS 2) Krav til søksmålssituasjonen Saksøkte må ha et reelt behov for domsstolsprøving overfor saksøkte, tvl 1-3 andre ledd Krav til søksmålssituasjonen må være oppfylt når saken bringes inn for retten, og være tilstede helt til dom avsies, Rt 1991 s 21 (Periscopus) 3) Krav til partstilknytning i forhold til saksøkte Ot.prp s 365: partene må ha en slik tilknytnig til søksmålsgjenstanden at saksøker har en beskyttelsesverdig interesse i å få dom overfor den aktuelle saksøkte Konkret vurdering

Eksempel 1 Eksempel på hva man ikke kan få dom for; Ved stevning inngitt november 2011; Påstand: X AS tilpliktes å tilbakebetale Y AS urettmessig avkrevd leie utover kr 200 000 per måned fra 01. januar 2012 (stevning datert før 01. januar 2012) Svar: Kan ikke nedlegge påstand om fullbyrdelsesdom for et fremtidig krav, og et slik krav kan heller ikke tvangsfullbyrdes, jf tvl 19-7.

Eksempel 1 forts Hva skjer? Retten, veiledningsplikt, tvl 11-5: Tvl 11-5: Rettens skal gi veiledning om regler og rutiner for saksbehandlingen og andre formelle forhold som er nødvendig for at de kan ivareta sine interesser i saken. Formålet er å bidra til riktige avgjørelser. Ber saksøker vurdere å omformulere påstanden til et krav om fastsettelsesdom Saksøkers nye påstand: Leie i henhold til avtalen av 01.12.06 fastsettes til kr 200 000 per måned fra 01. januar 2012

Eksempel 2: Påstand: X har opptrådt illojalt overfor Y AS Anførsel: punkt 1 i anken ikke kan være gjenstand for søksmål da det ikke utgjør et rettskrav i henhold til i tvl 1-3. Kun rettskrav kan gjøres til gjenstand for søksmål. I dette ligger blant annet interesse tvister, faglige vurderinger eller karakteristikker ikke kan gjøres til gjenstand for et søksmål.

Eksempel 2 (forts) Retten: Det kan reises sak for domstolene om rettskrav, jf tvl 1-3 første ledd. Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte. Dette skal avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det, jf 1-3 (2) Det kan reises spørsmål om denne påstanden er et rettskrav i lovens forstand. Lagmannsretten finner det imidlertid ikke nødvendig å ta standpunkt til det da vilkårene i andre ledd ikke anses oppfylt. Anførselen om illojal opptreden er et av grunnlagene for erstatningskravet, og ankende part har ikke sannsynliggjort noe reelt behov for å få separat dom for (eventuell) illojal opptreden.

3.6 PROSESSHANDLINGER, FRAVÆR OG FRISTFORSØMMELSE Mangelfulle prosesshandlinger kan føre til avvisning For eksempel mangelfull stevning og ankeerklæring, tvl 16-5 Sak kan avvises dersom det foreligger fravær fravær ; fysisk uteblivelse, mangelfulle prosesshandlinger og fristoversittelse Forskjellige krav stilles til saksøker og saksøkte, forskjellig virkning Lovgivningen inneholder regler om søksmålsfrister og ankefrister kan gis oppfriskning, tvl 16-12

53 Advokatfirmaet Schjødt AS SPØRSMÅL?

Lykke til!