Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Like dokumenter
Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

Årsplan i naturfag for 8. klasse

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag. Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Eureka! 9

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Årsplan i naturfag - 4. klasse

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Å R S P L A N. Fag: Naturfag Årstrinn: 9 Skoleår:

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Formål med faget. Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse (05AB) Faglærer: Frank Borkamo

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

SEP OKT. Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste standfugler Vite forskjellen på standfugler og trekkfugler

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018.

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

Årsplan i naturfag 9.klasse

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

Grunnleggende ferdigheter

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Naturfag

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

Årsplan i naturfag - 4. klasse

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

Å rsplan Naturfag 9. trinn

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole, 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

28. august Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Cumulus Faglærer: Kaia Bøen Jæger MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING MANGFOLD I

Naturfag 8. steg

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Årsplan, 8. trinn,

04. september Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN HØSTEN 2016 Læreverk: Cumulus Faglærer: Janicke R. Oldervoll Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Grunnstoff og periodesystemet

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå

Årsplan i naturfag 9.klasse

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

ÅRSPLAN Laudal skole

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

LOKAL LÆREPLAN VJS FAG: Naturfag 8. klasse Lærer: Ari Anttila

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Årsplan i naturfag 9.klasse

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

Årsplan for 9. klasse i Naturfag skoleåret 2016/2017

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

ÅRSPLAN I NATURFAG. Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Balsfjord kommune for framtida

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

Transkript:

Naturfag Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen. Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utviklingen av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon. Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon. Side 1 av 6

Naturfag: Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn Kjennetegnene er laget for å gi læreren støtte til å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Inndelingen i kategoriene «gjengi og anvende», «kommunisere og argumentere» og «undersøke og vurdere» er ment som verktøy for å kunne gjøre dette på tvers av hovedområdene i læreplanen. Karakteren 2. Eleven Karakterene 3 og 4. Eleven Karakterene 5 og 6. Eleven Gjengir og anvender - reproduserer noe fagstoff og inkluderer enkle sammenhenger - beskriver og forklarer sentrale naturfaglige sammenhenger - forklarer komplekse naturfaglige sammenhenger med korrekt faglig språk - refererer naturfaglige fakta fra tekster - bruker fagkunnskaper i enkelte situasjoner og oppgaver - formulerer enkle sammenhenger mellom teori og observasjoner fra forsøk og feltarbeid - oppsummerer naturfaglig innhold i tekster og identifiserer hovedideer - bruker fagkunnskaper i kjente situasjoner og oppgaver - bruker teori i delvis riktige forklaringer av resultater fra forsøk - kommenterer naturfaglig innhold i tekster og skiller mellom meninger og fakta - bruker fagkunnskaper i nye situasjoner og oppgaver - bruker teori riktig til å tolke og forklare resultater fra forsøk og feltarbeid Kommuniserer og argumenterer - framstiller fagstoff, resultater og argumenter med hverdagslige ord, og feltarbeid - framstiller fagstoff, resultater og argumenter med relevant bruk av faglige begreper, - framstiller faglige forklaringer, resultater og argumenter strukturert og presist, med støtte i relevante observasjoner, illustrasjoner og begreper eksempler og illustrasjoner eksempler, fakta og illustrasjoner - uttrykker relevante synspunkter og - utdyper faglige synspunkter og gir relevant - tydeliggjør styrker og svakheter i egne og andres faglige gjengir andres faglige synspunkter respons på andres faglige synspunkter resonnementer - beskriver spørsmål som angår miljø og - identifiserer utfordringer knyttet til - bruker fagkunnskap om bærekraft for å vurdere argumenter i Undersøker og vurderer bærekraft - gjennomfører strukturerte undersøkelser med hjelp og veiledning, bruker delvis bærekraft i spørsmål som berører miljø - gjennomfører strukturerte og åpne undersøkelser med noe veiledning, bruker spørsmål som berører miljø - gjennomfører strukturerte og åpne undersøkelser nøyaktig og selvstendig, viser fortrolighet med utstyr og teknikker utstyr og teknikker riktig vanlig utstyr og teknikker riktig - bruker kjennetegn på gode undersøkelser og rapporter til å vurdere - formulerer enkelte kjennetegn på - formulerer kjennetegn på gode undersøkelser eget arbeid og forklarer viktigheten av argumentasjon i forskning undersøkelser og rapporter og rapporter, og gir eksempler på bruk av - sammenholder relevant fagstoff fra ulike kilder og bruker det - finner og benytter fagstoff og oppgir argumentasjon i forskning konstruktivt i eget arbeid, praktiserer regler for kildehenvisning og enkelte kilder - finner og bearbeider relevant fagstoff fra vurderer kilders kvalitet og interesser ulike kilder og oppgir kildeinformasjon Karakteren 1 uttrykker at eleven viser lavere måloppnåelse enn det som gjort greie for ovenfor. Side 2 av 6

Uke Emne Kompetansemål (K06) Aktiviteter Annet 34-38 Nervesystemet formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen 39-40 Hormonsystemet skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og 41 Høstferie 42 Råd til forskerspiren revidere tekstene forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger Forsøk: Aktivitet 1-7, s. 71-73 Aktivitet 3 og 5 Arbeidshefte Prøve (kombinert med kap. 3) 2 tekster fra «Tekster 2» Fokus på enheter og størrelser sammen med matematikkfaget. 43 Naturfagsuke: Grunnstoffene og periodesystemet Kjemiske reaksjoner og egenskapene til stoffer innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff Forsøk: Se egen plan Fastlagt opplegg, se egen plan Mappevurdering 44-46 Prevensjon og identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og Info-plakat Side 3 av 6

seksuelt overførbare infeksjoner grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk 47-51 Svangerskap identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk 1-6 Puberteten, sex og samliv beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk 9 Vinterferie 7-11 Lys, syn og farger formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser 12-14 Metaller vanlige materialer i hverdagen av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff 15 Påskeferie 16-19 Elektrisitet innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og Fysikkeksperimenter - for bruk i skolen Forsøk: Aktivitet 3,4, 6, 7 og 8, s. 200-202 Forsøk: Aktivitet 1-6, s. 223-224, samt andre forsøk Film: The Human Body Besøk til Åsane helsestasjon for ungdommer Lastet ned frå «Trondheim uke 6» Praktisk prøve Side 4 av 6

risikovurderinger bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser 20 Arbeidsuke 22-24 Teknologi og design: Bruk av elektronikk utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser Forsøk: aktivitet 5, s. 246. aktiviteter på internett. Vurdering - i forhold til måloppnåelse innenfor hvert emne - elevene vurderer sin egen måloppnåelse underveis i arbeidet - i forhold til egen aktivitet i timen - i forhold til måloppnåelse ved skriftlige prøver og innleveringer - i forhold til måloppnåelse ved muntlige framføringer - i forhold til aktiviteter (forsøk) Side 5 av 6

Arbeidsmåter: - Forelesning - Trening av ferdigheter (muntlige, skriftlige og digitale) - Individuelt arbeid, arbeid i par og grupper Arbeidsmåter vil variere etter tema. Fokus vil være på aktive og medvirkende aktiviteter. Periodeplaner: Det utarbeides periodeplaner til hvert tema. Der vil kompetansemål være, vurderingskriterier og vurderingsform, arbeidsmåter og læringsstrategier. Side 6 av 6