2010 ÅRSRAPPORT Larvik Havn KF
02 Innhold DETTE ER LARVIK HAVN 04 0 NØKKELTALL 06 0 PROSJEKTER PÅ REVET 08 0 HOVEDVIRKSOMHETER 10 0 ÅRET 2010 12 0 STYRETS BERETNING 14 0 RESULTATREGNSKAP 16 0 BALANSE PR. 31.12 17 0 KONTANTSTRØMOPPSTILLING 18 0 NOTER 19 0 REVISJONSBERETNING 23 0 Ledelse/administrasjon: Jan Fredrik Jonas (havnedirektør), Knut Jørgen Heum (økonomisjef), Fred Arne Sørum (teknisk sjef), Olaf Klunderud (båthavnsjef), Anne Gokstad (økonomisekretær) og Beate Palmgren Johannesen (markedskoordinator) Maritim avdeling: Erling Kristensen (havnekaptein), Kjell Holand og Bjørn Syrrist (formenn), John Kristiansen (tømmermann) Kranførere: Cato Johansen, Håkon Barland, Kai Petter Strand, Morten Bjørn, Borgar Hobæk og Rune Aalvik Utarbeidet av Knut Jørgen Heum, Larvik Havn KF, mai 2011. Adobe InDesign CS4. Alle foto: Knut Jørgen Heum unntatt: Side 1, 5 og 18: Gunnar Berven; side 2 og 24: Beate P. Johannesen; side 4: Nor Lines; side 9: Erik Berge og side 13 (InPort): InPort AB. Side 8 og 9: Illustrasjon detaljplan Revet: Eivind Orre. Fotomontasje Outlines II: Tor Lindrupsen.
03 Tittel Fremtidens havn bygges ut! Larvik Havn skal være en aktiv tilrettelegger for logistikkoperatører i havna. Utviklingsplanen for Revet, som legger opp til en utbyggingsrekkefølge fordelt over 7 faser, ble vedtatt av havnestyret i juni 2010. Planen skal vise optimal arealutnyttelse for både dagens og fremtidig bruk gjennom synliggjøring av fleksibilitet og potensial for utbygging. Full utbygging krever nye investeringer i størrelsesorden 70 millioner kroner. Se side 8 og 9 for nærmere informasjon om prosjektene i planen.
04 DETTE ER Larvik Havn KORT OM FORETAKET Larvik Havn KF (LHKF) ble etablert som kommunalt foretak 17. september 2003. Foretaket har 16 ansatte. Havnestyret har 7 medlemmer, hvorav 3 representerer eierkommunen og 2 representerer brukerne. I tillegg er det ett medlem fra Vestfold fylkeskommune og ett medlem fra de ansatte. LHKFs aktiviteter omfatter i hovedsak: * Holde farleden i orden og stille til rådighet egnede kaiplasser for skip som anløper Larvik Havn. * Stille til rådighet landarealer til lasting og lossing, samt mellomlagring av varer. * Utførelse av kranløft, vannfylling og andre serviceoppgaver. * Utleie av lager, areal og båtplasser. Virksomheten i terminalområdene utføres av private selskaper, bortsett fra krandrift som besørges av LHKF. Den operative virksomheten skjer i hovedsak på Revet hvor havna er en viktig eiendomsbesitter og tilrettelegger for logistikkaktører. Krankjøring er prioritert aktivitet. LHKF omsatte for 43,1 millioner kroner i 2010 (+3 millioner fra 2009). Foretaket er ISO 14001-miljøsertifisert. FORRETNINGSIDÉ Larvik Havn KF (LHKF) er Larvik kommunes havnefaglige organ, og skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver Larvik kommune er tillagt etter havne- og farvannsloven. LHKF skal drives etter forretningsmessige og bærekraftige prinsipper. LHKF skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Larvik kommunes havnedistrikt og forvalte havnas aktiva på en måte som fremmer de vedtatte målsettinger. LHKF kan engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet der det er fordelaktig og hensiktsmessig for egen havnevirksomhet. LHKF skal utvikles til en attraktiv havn med høy servicegrad, og skal videreutvikle sin styrke som lett tilgjengelig havn som betjener kundene kostnadseffektivt. HAVNETILBUD Trafikkhavneanleggene er lokalisert på Kanalkaiene og Revet. Ferjevirksomheten flyttet fra Indre Havn til det nye og moderne anlegget på Revet i 2008. Svartebukt Havn i Brunlanes er et eget havneanlegg for steineksport. I tillegg er Dampskipskaia i Stavern sporadisk i bruk som ferjekai. Ferjekaia i Helgeroa er i bruk hele året for å betjene lokaltrafikk til Øyane/ Langesund samt chartertrafikk i sommerhalvåret. Det er ingen privateide trafikkaier innenfor Larvik havnedistrikt. LHKF tilbyr i alt 10 kommunale småbåthavner med til sammen ca. 1.600 båtplasser for helårsleie. Daglig drift og administrasjon av småbåthavnene er overlatt til båtforeninger. I Larvik havnedistrikt er det 3 fiskerihavner med ca. 15 registrerte yrkesfiskere. MARKEDSSITUASJON Larvik Havn er i vekst og har et årlig godsomslag opp mot to millioner tonn. Trafikken over havna kan deles inn i fire hovedsegmenter; containertrafikk, ferjetrafikk, steineksport og øvrig stykkgodstrafikk. Container Trafikktall for containerhavnene i Oslofjorden viser en tredobling av Larvik Havns markedsandel i siste tiårsperiode. Totalt 57.900 containere ble fraktet over Larvik Havn i 2010, en økning på 5 prosent fra 2009. Larvik Havn ble med dette landets nest største containerhavn (sammen med Ålesund). Markedspotensialet vurderes som stort det er en klar tendens til at stadig flere typer gods transporteres i containere og containertransport er i dag så kostnadseffektivt at stadig flere varesorter forsvarer en slik type transport inn mot nettverket av de oversjøiske linjene. Ferje Ferjevirksomheten er ett av forretningsområdene som i en årerekke har dannet basis for økonomien til Larvik Havn KF. Ferjetrafikken startet opp i Indre Havn allerede i 1937 som den første ferjeforbindelse mellom Norge og Danmark. Linjen har siden utviklet seg til å bli blant landets viktigste ferjeruter på utlandet.
05 Ferjemarkedet i Sydøst Norge domineres av havnene i Oslo, Sandefjord, Larvik og Kristiansand. De største aktørene i dette markedet er Color Line, DFDS Seaways og Stena Line. I juni 2008 ble det nye ferjeterminalanlegget på Revet åpnet. Samtidig satt operatør Color Line inn nye SuperSpeed 2 i trafikk på linjen Larvik Hirtshals. Nytt skip, med fordoblet fraktkapasitet og nytt reisekonsept for turisttrafikken, har vært en stor suksess for ferjeselskapet. Steineksport Blokkstein, i hovedsak Larvikitt, har i mange år vært blant de dominerende godstypene som skipes over havna. Årlig godsvolum har de siste årene ligget rundt 300.000 tonn. Blokkstein skipes ut enten i hellaster til europeiske havner eller i containere for omlasting til oversjøiske skip som skal videre til det asiatiske markedet. Storstein, armeringsstein eller skrotstein er tre betegnelser på samme vare, som er et biprodukt ved uttak av blokkstein. Opptil 800.000 tonn lastes på lektere over Larvik Havn i dag, blant annet til England, for erosjonssikring av kysten. Markedspotensialet vurderes som stort, men de årlige volumene svinger mye blant annet avhengig av situasjonen for kystsikringsprosjekter i utlandet. Øvrig stykkgodstrafikk Øvrig stykkgodstrafikk består hovedsakelig av gods generert fra Nor Lines rutetrafikk på norskekysten, Skandinavia og Baltikum, samt tre, jern- og ståltrafikk. Samlet godsomsetning utgjør i størrelsesorden 100.000 tonn årlig. GJESTEHAVNER Med lang kystlinje, sandstrender, svaberg og godt klima gir Larvik-distriktet perfekte muligheter for småbåtliv og opplevelser om sommeren. Antall gjestedøgn i LHKFs gjestehavner ligger rundt 5.000 overnattinger i løpet av sesongen og særlig sommerbyen Stavern er svært populær. INVESTERINGSPLANER I økonomiplanperioden 2011-2014 er det budsjettert med investeringer for 66 millioner kroner. Planene inkluderer blant annet kraninvesteringer og videre realisering av utbyggingsfasene fra Utviklingsplan for Larvik Havn - Revet. VISJON Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havn på vestsiden av Oslofjorden, og dergjennom bidra positivt til styrking av regionens næringsliv Drammen 2,4 % Drammen 3,3 % Containerhavner Oslofjorden Markedsandeler 2008 (TEUs) Larvik 15,0 % Grenland 8,4 % Oslo 49,6 % Borg 10,2 % Moss 14,3 % Lo/lo og ro/ro-trafikk. Totalt 381.000 TEUs. Containerhavner Oslofjorden Markedsandeler 2009 (TEUs) Larvik 16,2 % Grenland 4,7 % Oslo 51,8 % Borg 11,2 % Moss 12,8 % Lo/lo og ro/ro-trafikk. Totalt 345.000 TEUs. Kilde: Statistisk Sentralbyrå
06 Havneavgifter 2010 (10,6 mill.) 13 % Andre salgsinntekter 2010 (32,5 mill.) 2 % 1 % 2 % 11 % 30 % 65 % 22 % 54 % Anløpsavgift Kaiavgift Vareavgift Vannlevering ISPS-gebyr Båthavner Utleie Krantjenester Diverse 2010 2009 2008 2007 2006 TRAFIKKUTVIKLING Lastemengder (tonn) 1 908 555 1 574 245 2 037 941 1 640 863 1 440 968 Antall ferjepassasjerer 734 785 711 380 591 461 459 219 524 055 Antall containere (TEUs) 57 917 55 097 55 714 51 028 40 051 RESULTAT & INVESTERINGER (mill. kr.) Omsetning 43 092 40 128 44 429 40 836 36 180 EBITDA 20 984 16 102 14 872 18 623 14 913 Driftsresultat 12 848 9 362 3 480 10 660 8 432 Ordinært resultat 3 441 1 538-1 250 4 843 6 674 Årsresultat 3 441 1 511 37 378-458 6 674 Investeringer 43 562 53 603 60 702 83 079 34 452 ANSATTE Lønnskostnader 11 749 12 351 12 416 10 588 9 012 Antall ansatte 16 16 16 16 16 LØNNSOMHET & SOLIDITET EBITDA-margin 1 48,7 % 40,1 % 33,5 % 45,6 % 41,2 % Resultatgrad 2 30,8 % 25,0 % 13,5 % 28,2 % 24,6 % Totalrentabilitet 3 3,7 % 3,0 % 2,1 % 4,9 % 5,2 % Egenkapitalprosent/soliditet 4 30,8 % 31,7 % 34,9 % 25,3 % 39,6 % 1: EBITDA/driftsinntekter*100% (Driftsresultat før avskrivninger i forhold til omsetning) 2: (Ord. resultat+finanskostn.)/totale inntekter*100% (Andel inntekter som tilfaller egenkapital som resultat) 3: (Ord. resultat+finanskostn.)/gj.sn. totalkapital*100% (Samlet avkastning på eiendeler) 4: Egenkapital/totalkapital*100% (Andel eiendeler finansiert med egenkapital) Omsetning og resultat (kr.) 45 000 000 40 000 000 35 000 000 30 000 000 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000 - -5 000 000 2006 2007 2008 2009 2010 Omsetning EBITDA Driftsresultat Ordinært resultat Årsresultat 250 000 000 200 000 000 150 000 000 100 000 000 50 000 000 - Finansielle forhold (kr.) 2006 2007 2008 2009 2010 Investeringer Kontantbeholdning 31.12 Lånegjeld 31.12
Omsetning pr. virksomhet 2010 8 % 14 % 36 % 07 11 % 31 % Container Ferje Steineksport Båthavner Øvrig virksomhet Nøkkeltall 2 250 000 2 000 000 1 750 000 1 500 000 1 250 000 1 000 000 750 000 500 000 250 000 - Godsomsetning (tonn) 2006 2007 2008 2009 2010 I alt Andel utenriks Andel innenriks 800 000 Gods pr. lastetype (tonn) 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000-2006 2007 2008 2009 2010 Flytende bulk Tørr bulk Containergods Ferjegods Øvrig stykkgods Gods pr. lastetype 2010 1 600 Antall skipsanløp 7 % 0 % 1 400 1 200 1 000 800 600 400 29 % 30 % 200-2006 2007 2008 2009 2010 I alt Andel utenriks (ferjer) Andel utenriks (øvrig) Andel innenriks 34 % Flytende bulk Tørr bulk Container Ferje Annet stykkgods
08 Prosjekter på Revet Ny 140-meters container-/flerbrukskai: Den nye kaia, som sto ferdig i oktober 2010, har fordoblet kaikapasiteten på Revet til nærmere 300 meter sammenhengende kailinje (eksklusiv ferjekai). Kaia vil ha stor betydning for videre utvikling av Larvik Havn - og næringslivet i regionen. Inkludert fjerning av gammel kai og tilhørende ro/ro-rampe, utdyping til 11,5 meter og annen tilrettelegging, representerer den nye kaia på Revet investeringer i størrelsesorden 70 millioner kroner. Heyerdahlmonument (Prosjekt Heyerdahlbyen): Outlines II, utarbeidet av Tor Lindrupsen, skal plasseres ytterst på den nye moloen på Revet for å markere Thor Heyerdahls tilknytning til Larvik. Kunstelementet skal synliggjøre det maritime perspektivet i Heyerdahls liv og virke. Grøntområde med tursti: Et 14 dekars friområde med en bred betongsti langs Lågen-elva er etablert. Området er et spennende sted å nyte utsikten mot Larviksfjorden.
A 09 B Ferdig i 2008: A: Stykkgodsterminal Nor Lines (Larvik Havn KF) (45 millioner / 6 daa / 90 meter kai) B: Nytt ferjeterminalanlegg (Color Line) (ca. 350 millioner / 57 daa / 210 meter kai) Utviklingsplan for Larvik Havn - Revet: Planen, som ble styrevedtatt i juni 2010, viser optimal arealutnyttelse for den bruk man kjenner i dag, men samtidig synliggjør fleksibilitet og potensial for utvikling. Følgende mål har dannet grunnlag for prosjektet (utdrag): - Utarbeide en utviklingsplan som viser organisering og lay-out for Larvik Havns arealer - Uviklingsplanen skal ivareta krav til fleksibilitet i løsning som muliggjør tilpasning til endrede forutsetninger i fremtiden - Som en del av utviklingsplanen skal alle funksjonselementer i havna gjennomgås mot valg av løsninger - Delprosjekter for videre prosjektering og utførelse, derav etappeplaner for fremdrift og realisering, skal inngå i planen - Kostnader skal utredes Full utbygging i henhold til planen krevet investeringer i størrelsesorden 70 millioner kroner fordelt over 7 anbefalte faser. Flere prosjekter er allerede gjennomført eller i ferd med å realiseres. Innen 8-10 år forventes Revet å være ferdig utviklet.
10 Container Ferje Stein Etter innkjøp av gantrykran og etablering av containerhavn, kom containertrafikken over Larvik Havn for alvor i gang på slutten av 90-tallet. I etterfølgende år har det blitt investert betydelig i denne virksomheten, blant annet ved forlengelse av kaier, mudring til 12 meters dybde, oppgradering av areal og infrastruktur og anskaffelse av mobil havnekran. I tillegg har terminaloperatør Larvik Container Terminal AS kontinuerlig investert i landbasert containerhandlingsutstyr. Containertrafikken over Larvik Havn har blitt tredoblet siden årtusenskiftet og Larvik har, med en markedsandel på rundt 9 prosent, vært landets nest største containerhavn de siste tre årene (i 2010 sammen med Ålesund). Antall TEUs utgjorde 57.900 i 2010. I alt 646.000 tonn gods ble fraktet i containere, hvorav andel blokkstein utgjorde 262.000 tonn (41 prosent). Tilsvarende tall for 2009 utgjør 622.000 tonn og 228.000 tonn. Retningsbalansen for containergods var 18 prosent innførsel og 82 prosent utførsel i 2010 (2009: 19 prosent og 81 prosent). De tre rederiene Unifeeder, MSC og Tschudi Lines opererer i dag tilsammen 5 faste, ukentlige containerlinjer mellom Larvik Havn og viktige containerhavner i Europa. Oktober 2010 åpnet den nye container-/ flerbrukskaia på Revet, som har fordoblet kaikapasiteten i containerhavna. Selskapet Larvik-Frederikshavnfergen ble grunnlagt på 30-tallet mens etablering av selve båtforbindelsen fant sted i 1937 med Peter Wessel fra Indre Havn. Selskapet endret navn til Larvik Line i 1986, før man ble kjøpt opp av Color Line-konsernet i 1996. I 2006 ble anløpshavna i Danmark flyttet fra Frederikshavn til Hirtshals. Fra årtusenskiftet og frem til 2006 opererte to ferjer regelmessig ruten fra Larvik fordelt på skipene M/S Peter Wessel (-2008), M/S Skagen (-2003) og M/S Color Traveller (2004-2006). Fra 2008 har SuperSpeed 2 trafikert ruten på Hirtshals fra det nye ferjeterminalanlegget på Revet. Skipet representerer helt nye transportløsninger når det gjelder størrelse, hastighet og komfort og har blitt en stor suksess for Color Line. Det ble en økning for godstrafikk med ferje på 6 prosent i 2010 til i alt 551.000 tonn, fordelt på 83.200 lastebiler, semitraller og trekkvogner. Passasjertrafikken over Larvik Havn endte på 735.000 passasjerer og 221.000 biler, en økning på henholdsvis 3 prosent og 4 prosent. Antall ferjeanløp utgjorde totalt 684 anløp mot 672 anløp i 2009. Larvik-distriktet har en rekke steinbrudd hvor det utvinnes stein til bruk i interiør, eksteriør, møbler, fasader, monumenter med mer. Steinen eksporteres som råvare - videre behandling og bearbeiding foregår i blant annet Italia og Kina. Biproduktet Storstein (også kalt skrotstein) eksporteres på lektere for blant annet errosjonssikring av kystlinjer og til bruk for bygging av kaianlegg og moloer i utlandet. Steineksporten (hellaster/bulk) økte med hele 117 prosent i 2010 etter den store svikten i 2009 (på grunn av finanskrisen og tilhørende sviktende markeder). Av samlet volum på 604.000 tonn, utgjorde blokkstein over Kanalkaia 48.000 tonn (8 prosent) og storstein/grus 556.000 tonn (92 prosent). Tilsvarende tall for året før utgjør 56.000 tonn og 222.000 tonn. Medregnet også blokkstein i container (se beskrivelse under Container ) øker totalt eksportert steinvolum over Larvik Havn til nesten 0,9 million tonn i 2010, noe som gir en økning på 71 prosent i samlet eksportert steinvolum over Larvik Havn sammenlignet med året før (0,5 mill. tonn). Stema Shipping Norge driver eget anlegg for eksport av storstein og grus i Svartebukt utenfor Larvik.
11 Hovedvirksomheter Containere (TEUs) Gods i container (tonn) 2006 2006 2007 2007 2008 2008 2009 2009 2010 2010-10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 Tomme Med varer - 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 Innførsel Utførsel Ferjepassasjerer Bilenheter med ferjer 2006 2006 2007 2007 2008 2008 2009 2009 2010 2010-100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 800 000-50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 Biler Lastebiler Busser Blokkstein (tonn) Storstein og grus (tonn) 2006 2006 2007 2007 2008 2008 2009 2009 2010 2010-50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000-100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 800 000 Kanalkaia Revet (container) Revet Svartebukt
12 Året 2010 STØRRE BEGIVENHETER I 2010 I januar kan Larvik Havn KF (LHKF) melde om at året 2009 ble trafikkmessig bedre enn forventet. Etter et svakt første kvartal, endte de totale lastemengdene over havna likevel på tilnærmet normalt årsnivå og med 55.100 TEUs (20 fots containere) ble det høye containervolumet fra 2008 opprettholdt. Tromsø, Ålesund og Larvik havner velger i felles samarbeid å inngå avtale om test av et svensk havnedatasystem som erstatter for dagens IT-verktøy. De tre havnene vil med dette være pionerer blant den norske havnebransjen når det gjelder bruk av en utenlandsk løsning som sitt havnefaglige system. Formålet med pilotprosjektet er å vurdere PORTit havnedatasystem og dets funksjonalitet i en integrasjon med terminalsystemet T3 som et strategisk system for å posisjonere havnene IT-messig i logistikkjeden ikke minst i form av ekstern kommunikasjon. I kunstnerkonkurransen om to markeringer knyttet til Thor Heyerdahls tilknytning til Larvik, som avholdes våren 2010, blir forslaget Outlines II, utarbeidet av Tor Lindrupsen, kåret som vinner. En av markeringene skal plasseres langs motorveien E18 ved innfartsveien til Larvik, mens den andre skal plasseres ytterst på den nye moloen på Revet og synliggjøre det maritime perspektivet i Heyerdahls liv og virke. Nasjonale trafikktall publisert av Statistisk Sentralbyrå i mai viser at Larvik ble landets nest største containerhavn i 2009 - som året før. 586.000 containere (TEUs) ble fraktet over norske havner, en nedgang på 6 prosent fra 2008. Larvik ble nummer to blant containerhavnene i Norge, etter Oslos 179.000 TEUs, men foran neste havn på listen Ålesund med 49.000 TEUs. Larviks markedsandel utgjorde med dette 9,6 prosent av totalmarkedet, mot 9,2 prosent i 2008. Utviklingsplan for Larvik Havn - Revet, utarbeidet av Civitas, blir vedtatt av havnestyret 22. juni. Planen skal vise fysisk organisering av havneområdet med sikte på å utvikle en mest mulig effektiv havn innenfor tilgjengelige rammer. Detaljplanen er et resultat av prosjektgruppearbeid bestående av deltakere fra viktige brukere og aktører i havna, konsulenter og havneadministrasjon. Arbeidet er sett i sammenheng med blant annet Reguleringsplan for Revet (nov 2006), Masterplan for Larvik Havn (Seaport Innovations feb 2008) og Langsiktig plan for arealutvikling (Civitas, des 2008). Full utbygging i henhold til planen krevet investeringer i størrelsesorden 70 millioner kroner fordelt over 7 anbefalte faser. Videre fremdrift blir inngåelse av avtaler med operatører for finansiering av utbyggingsfasene. Over en periode på ti dager var et utvalg kjendiser samlet i Larvik og Stavern på sensommeren med bakgrunn i innspillingen av Camp Senkveld -episodene til høstens TV2-program Senkveld med Thomas Numme og Harald Rønneberg. Innspillingen avsluttes med Ta Sjansen, et konsept som vi kjenner fra Holmenkollen fra tidligere år, arrangert i Indre Havn med cirka 2.000 tilskuere. LHKF deltar på den store konferansen Transport og Logistikk 2010 på Gardermoen 18. til 19. oktober. Sentrale temaer er blant annet trender og utfordringer i logistikkbransjen, lønnsomhet og effektiv prosjektlogistikk. Konferansen avsluttes med en stor samferdselspolitisk paneldebatt. Høsten er budsjettid og som følge av ny havnelov gjør Larvik Havn KF noen strukturelle endringer når det gjelder inndeling av priser, bestemmelser og vilkår for 2011. I tillegg innføres ny terminologi til erstatning for de gamle avgiftsbegrepene og noen priser får endret beregningsgrunnlag. Til den nyopprettede stillingen Markedskoordinator blir Beate Palmgren Johannesen ansatt i LHKF på tampen av 2010. Med dette starter en bevisst satsning med å styrke den utadrettede virksomheten; omdømmebygging, kommunikasjon og salgs- og markedsaktiviteter. Fylkesmann Erling Lae åpnet ny kai på Revet Den offisielle åpningen av ny container-/flerbrukskai på Revet tirsdag 26. oktober blir et svært vellykket arrangement. Fylkesmann Erling Lae sto for snorklippingen av den 140 meter lange kaia i det flotte høstværet i Larvik denne dagen. Havnedirektør Jan Fredrik Jonas redegjorde blant annet for byggeperioden og videre planer for havneutvikling. Ordfører i Larvik Øyvind Riise Jenssen fulgte opp med svært positive ord om havnas utvikling de siste årene, og Larvik Havns betydning som viktig knutepunkt for logistikk og næringsliv i regionen. Seremonien ble etterfulgt av lunch og fagseminar for 150 gjester i byens nye storstue, kulturhuset Bølgen.
13 12. januar - Pilotavtale om IT-løsning: Tromsø, Ålesund og Larvik havner signerer pilotavtale om testing av det svenske IT-systemet PORTit fra InPort AB. Bildet: Opplæring og systemutvikling i Karlstad. 13. august - TV2 i Larvik Havn: De to gruppene Team Harald og Team Thomas skulle blant annet manøvrere en farkost ned et unnarenn under TV2-opptaket av Ta Sjansen -konkurransen i Indre Havn. 26. oktober - Kaiåpning på Revet: Fylkesmann Erling Lae (midten) sto for selve snorklippingen av den nye kaia, med ordfører Øyvind Riise Jenssen (t.v.) og vareordfører og styreleder for Larvik Havn KF, Knut Anvik (t.h.) på hver sin ende av snora. 26. oktober - Fagseminar på Bølgen: Lokalt næringsliv, offentlige aktører og myndigheter, agenter, rederier og vareavskipere var blant deltakerne på fagseminaret som ble arrangert i anledning åpning av den nye kaia på Revet. Bildet: Foredrag v/ Einar Røsås, NHO Vestfold.
14 Styrets beretning OPPDRAGET Larvik Havn KF er Larvik kommunes havnefaglige organ, og skal ivareta de administrative og forvaltnigsmessige oppgaver Larvik kommune er tillagt etter havne- og farvannsloven. Havna disponerer betydelige arealer på Revet og i Svartebukt; i tillegg til arealer tilknyttet fiskeri-, gjeste- og småbåthavner. VIRKSOMHETEN Også denne perioden har vært preget av omfattende utbyggingsarbeider. Ferdigstillelsen av ny kai på Revet mot slutten av året representerte avslutningen på en periode hvor anleggsarbeider har medført utfordringer i forbindelse med avvikling av skipstrafikken. Kaianlegget fungerer som forutsatt, og tilfredsstiller dermed rederienes behov etter hvert som det settes inn større skip for å ta økende lastmengder. Antall skipsanløp forble tilnærmet uendret i forhold til året før og endte på totalt 1.251. Total godsomsetning over havna økte med 21 prosent sammenlignet med året før, og endte på 1,9 millioner tonn. Med en vekst på 5 prosent endte antall containerenheter (TEU) over containerterminalen på 57.900. Totalt er det løftet 646.000 tonn gods i containere, som er en økning på 4 prosent fra året før. Stykkgods med ferge økte med 6 prosent og øvrig stykkgods 31 prosent. Bulk hadde økning på 75 prosent. Økningen skyldes i hovedsak oppgang i eksport av storstein og grus. INVESTERINGER/PROSJEKTER Periodens investeringer er i hovedsak knyttet til ny kai på Revet med 24,7 millioner; utfylling Revet 10,2 millioner og utkjøp av leaset mobilkran med 5,4 millioner. PERSONAL OG MILJØ Totalt antall ansatte ved årets slutt var 16, hvorav 2 kvinner. Av styrets 7 medlemmer er 2 kvinner. Det er ikke planlagt eller iverksatt tiltak for å fremme likestilling eller for å forhindre forskjellsbehandling mellom kjønnene. Arbeidsmiljøet ved foretaket er godt, og det er ikke iverksatt nye tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Totalt sykefravær for året var 8,3 prosent. Statistikken omfatter en ansatt som i lengre perioder har vært på aktiv sykemelding (på jobb når sykemeldt). Langtidssykemeldte utgjør klart størst andel av sykemeldingene. Larvik Havns virksomhet har ikke medført påvirkning av betydning på det ytre miljø. Det har heller ikke vært utslipp av betydning verken fra anleggsvirksomhet eller fra skip. FREMTIDEN Samling av containergods på større skip vil medføre et behov for å samle trafikken over færre havner i Oslofjorden/Skagerrak. Dette vil skjerpe konkurransen mellom havnene. Etter omfattende utbygging er Larvik Havn nå i stand til å håndtere forventet vekst i trafikk og skipstørrelser. Dette er en forutsetning for at havna skal hevde seg i konkurransen om de store containerlinjene, og derigjennom bidra til styrking av regionens næringsliv. RESULTATER Foretaket hadde i 2010 en omsetning på 43,1 millioner (40,1 mill. i 2009). Etter driftskostnader på 30,3 millioner (30,8 mill.) er driftsresultat 12,8 millioner (9,3 mill.). Ordinært resultat etter netto finanskostnader er 3,4 millioner (1,5 mill.). Årsresultatet ble 3,4 millioner (1,5 mill.). Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet. Etter styrets vurdering har Larvik Havn KF en god finansiell posisjon. ÅRSRESULTAT OG DISPONERINGER Årsresultatet på kr. 3.440.925 foreslås overført til annen (opptjent) egenkapital.
15 HAVNESTYRET FRA EIERKOMMUNE: Knut Anvik - Styreleder (Fremskrittspartiet) Johan Olaf Melø - Nestleder (Høyre) John Thorsen (Arbeiderpartiet) BRUKERREPRESENTANTER: Reidar Bergene Holm (NHO Vestfold) Ingvild Nybø Holth (NHO Vestfold) OPPNEVNT FRA VESTFOLD FYLKESKOMMUNE: Anne Holmsen (Høyre) ANSATTES REPRESENTANT: Rune Aalvik (Larvik Havn KF) På befaring: Øverste bilde (f.v.): Olaf Klunderud (administrasjon), Reidar Bergene Holm, Johan Olaf Melø, Knut Anvik, Anne Gokstad (administrasjon), Lillian Kristiansen, Ingvild Nybø Holth, Anne Holmsen og Jan Fredrik Jonas. Havnestyret: Bildet over (f.v.): Rune Aalvik, Reidar Bergene Holm, Ingvild Nybø Holth, Knut Anvik, Anne Holmsen, Johan Olaf Melø, John Thorsen og Jan Fredrik Jonas (havnedirektør).
16 Resultatregnskap Note 2010 2009 Salgsinntekt 8 43 091 549 40 103 285 Annen driftsinntekt 0 25 000 Sum driftsinntekter 43 091 549 40 128 285 Varekostnad 40 000 60 000 Lønnskostnad 9 11 749 059 12 350 756 Avskrivning 2 8 135 869 6 740 101 Annen driftskostnad 10 10 318 289 11 615 700 Sum driftskostnader 30 243 217 30 766 557 Driftsresultat 12 848 332 9 361 728 Annen renteinntekt 501 313 823 087 Annen finansinntekt 86 753 63 337 Annen rentekostnad 9 991 719 8 708 801 Annen finanskostnad 3 754 1 214 Netto finanskostnader -9 407 407-7 823 591 Ordinært resultat 3 440 925 1 538 137 Ekstraordinær inntekt 0 0 Ekstraordinær kostnad 11 0 27 296 Netto ekstraordinære poster 0-27 296 Årsresultat 3 440 925 1 510 841 Som er brukt til/dekket av: Avsatt til/overført fra (-) annen egenkapital 3 440 925 1 510 841 Sum disponeringer 3 440 925 1 510 841
Balanse pr. 31.12 17 EIENDELER Note 2010 2009 Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 2 333 071 703 302 299 683 Maskiner og anlegg 2 8 886 725 4 180 125 Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l 2 1 127 721 1 179 782 Sum varige driftsmidler 343 086 149 307 659 590 Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler 23 473 23 473 Langsiktige fordringer 3 4 814 227 4 252 500 Sum finansielle anleggsmidler 4 837 700 4 275 973 Sum anleggsmidler 347 923 849 311 935 563 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 3 6 382 535 4 898 075 Andre fordringer 3 83 401 529 210 Sum fordringer 6 465 936 5 427 285 Bankinnskudd, kontanter o.l 4 21 429 967 36 932 636 Sum omløpsmidler 27 895 903 42 359 921 SUM EIENDELER 375 819 752 354 295 484 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital 5 112 349 821 110 838 980 Årsresultat 3 440 925 1 510 841 Sum egenkapital 115 790 746 112 349 821 Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 6 975 436 2 001 666 Sum avsetning for forpliktelser 975 436 1 777 274 Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 7 242 309 543 223 282 255 Sum langsiktig gjeld 242 309 543 223 282 255 Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 Leverandørgjeld 1 907 042 7 290 540 Skyldige offentlige avgifter 446 834-1 510 176 Annen kortsiktig gjeld 14 390 151 10 881 378 Sum kortsiktig gjeld 16 744 027 16 661 742 Sum gjeld 260 029 006 241 945 663 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 375 819 752 354 295 484
18 Kontantstrømoppstilling 2010 2009 Ordinært resultat for regnskapsåret 3 440 925 1 538 137 Ordinære avskrivninger 8 135 869 6 740 101 Endring i kundefordringer -1 484 460 32 579 Endring i leverandørgjeld -5 383 498-4 256 866 Endring i andre tidsavgrensningsposter 5 729 427-657 539 Forskjell kostnadsført pensjon/utbetalt premie -1 026 230-26 204 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 9 412 033 3 370 208 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 0 0 Utbetalinger ved kjøp/investering varige driftsmidler -43 562 429-53 602 526 Innbetalinger på kortsiktige og langsiktige fordringer 252 779 1 895 070 Utbetalinger, ekstraordinære kostnader 0-27 296 Utbetalinger ved andre investeringer -814 506-38 710 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -44 124 156-51 773 462 Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 28 910 000 49 100 000 Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig gjeld 695 500 296 666 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -9 882 712-9 341 722 Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld -513 334-453 332 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 19 209 454 39 601 612 Netto endring i kontantbeholdning -15 502 669-8 801 642 Kontantbeholdning 01.01 36 932 636 45 734 278 Kontantbeholdning 31.12 21 429 967 36 932 636
Noter 19 NOTE 1 - REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk for små foretak. Regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Direkte vedlikehold av driftsmidler blir løpende kostnadsført under driftskostnader. Påkostninger og forbedringer tillegges driftsmiddelets bokførte verdi og avskrives sammen med dette. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Kundefordringer føres opp i balansen uten avsetning til forventet tap. Eventuelle faktiske tap kostnadsføres direkte. Foretaket har kollektiv (sikret) pensjonsordning. Samlede forpliktelser er vurdert opp mot samlede pensjonsmidler i pensjonsordningen. Ved verdsettelsen av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser brukes estimert verdi ved regnskapsavslutningen (aktuarberegning). NOTE 2 - VARIGE DRIFTSMIDLER Tekst Bygg, kaier, tomter Maskiner Båter Biler Utstyr/ inventar Sum Bokført verdi pr. 01.01.10 302 299 683 4 180 125 907 917 0 271 865 307 659 590 Tilgang i året 36 626 060 6 776 444 0 0 159 925 43 562 429 Avgang i året 0 0 0 0 0 0 Årets ord. avskrivninger 5 854 040 2 069 844 107 917 0 104 069 8 135 869 Bokført verdi pr. 31.12.10 333 071 703 8 886 725 800 000 0 327 721 343 086 149 Økonomisk levetid Inntil 50 år Inntil 20 år Inntil 10 år 5 år 3-15 år Avskrivningsplan Linær avskr. Linær avskr. Linær avskr. Linær avskr. Linær avskr. Årlig leiekostnad og leieperiode av ikke balanseførte driftsmidler: 2010 2009 Leieperiode (mnd/år) Maskiner (1 kran) 217 037 2 141 156 09/04 til 09/09 Biler (2) 60 720 60 518 05 & 11/08 til 04&10/11 Foretaket leaset mobil havnekran til og med mai 2010. Årets kostnader gjelder periodisert sluttoppgjør. NOTE 3 - FORDRINGER Fordringer med forfall senere enn ett år: 2010 2009 Lån til båtforeninger 4 501 042 3 978 515 Depositum pensjonsavtale 308 185 268 985 Andre langsiktige fordringer 5 000 5 000 Sum langsiktige fordringer 4 814 227 4 252 500
Andre fordringer: 2010 2009 20 Kundefordringer 6 382 535 4 898 075 Forskuddsbetalte kostnader 83 401 529 210 Sum kortsiktige fordringer 6 465 936 5 427 285 NOTE 4 - BANKINNSKUDD, KONTANTER OG LIGNENDE 2010 2009 Bundne bankinnskudd (skattetrekksmidler) 512 974 497 076 Øvrige bankinnskudd 20 913 365 36 423 975 Kontantkasse 3 628 11 585 Sum bankinnskudd, kontanter og lignende 21 429 967 36 932 636 NOTE 5 - EGENKAPITAL 2010 2009 Egenkapital pr. 01.01 112 349 821 111 089 576 Korreksjonspost: Pensjonsforpliktelser for 2008 0-250 596 Årsresultat 3 440 925 1 510 841 Egenkapital pr. 31.12 115 790 746 112 349 821 Korreksjonspost: Pensjonsleverandør endret beregningsprinsipp for pensjonsforpliktelser i 2009 (se note 6). Dette innebærte endret verdi for pensjonsforpliktelser pr. 31.12.08. Virkning av ny beregningsmåte er bokført mot egenkapital. NOTE 6 - PENSJONSFORPLIKTELSER Larvik Havn KF er med i KLP (Kommunal Landspensjonskasse). Foretakets forpliktelser omfatter ved årsslutt 16 aktive og 10 pensjonister. Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn: 2010 2009 Diskonteringsrente 4,60 % 5,40 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 5,40 % 5,70 % Årlig forventet lønnsvekst 4,00 % 4,50 % Årlig vekst i folketrygdens grunnbeløp 3,75 % 4,25 % Årets pensjonskostnad fremkommer som følger: Nåverdi av årets opptjening 1 285 411 843 600 Rentekostnad 1 053 637 939 916 Forventet avkastning -800 139-711 151 Administrasjonskostnad/Rentegaranti 55 542 57 971 Arbeidsgiveravgift 224 818 159 377 Resultatført aktuarielt tap (gevinst) 214 309 39 707 Resultatført planendring -1 575 994 0 Årets pensjonskostnad (se note 10) 457 584 1 329 420
Faktisk pensjonsforpliktelse og balanseført pensjonsforpliktelse: 2010 2009 Brutto pensjonsforpliktelse 21 299 951 16 916 409 Pensjonsmidler -14 921 007-13 308 485 Netto pensjonsforpliktelse før arbeidsgiveravgift 6 378 944 3 607 924 Arbeidsgiveravgift (aga) 899 431 508 717 Ikke resultatført aktuarielt tap (gevinst) ekskl. aga -5 524 048-1 853 616 Ikke resultatført aktuarielt tap (gevinst) aga -778 891-261 359 21 Balanseført netto forpliktelse/(midler) etter aga pr. 31.12 975 436 2 001 666 Avstemming: Netto pensjonsforpliktelse/(midler) pr. 01.01 2 001 666 1 777 274 Korreksjonspost IB: Beregnet arbeidsgiveravgift for 2008 0 250 596 Resultatført pensjonskostnad inkl. aga og adm.kost 457 584 1 329 420 Aga innbetalt premie/tilskudd -183 363-167 522 Innbetalt premie/tilskudd inkl. adm. -1 300 451-1 188 102 Netto pensjonsforpliktelse/(midler) pr. 31.12 975 436 2 001 666 NOTE 7 - LÅNEGJELD 2010 2009 Gjeld med forfall senere enn 5 år 241 181 270 221 589 802 Gjeld med forfall første 5 år 1 128 273 1 692 453 Sum langsiktig gjeld 242 309 543 223 282 255 All langsiktig gjeld er tatt opp med kommuanal risiko og er ikke sikret ved pant eller lignende sikkerhet i eiendeler o.l. Andel rentesikret gjeld utgjør kr. 233.758.621 av samlet lånegjeld på kr. 242.309.543 pr. 31.12.10. Rentesikringen utløper som følger: Kr. 88.758.621 (2036), kr. 40.000.000 (2016) og kr. 105.000.000 (2017). NOTE 8 - SALGSINNTEKTER 2010 2009 Skipsavgifter 3 777 276 3 164 910 Vareavgifter 6 854 812 6 142 508 Passasjeravgifter 0 0 Utleievirksomhet 19 899 585 18 745 723 Havnetjenester 11 044 742 10 131 034 Båtplasser 1 343 534 1 217 372 Andre salgsinntekter 171 600 701 738 Sum salgsinntekter 43 091 549 40 103 285 NOTE 9 - LØNNSKOSTNADER 2010 2009 Lønninger 9 301 023 9 302 017 Arbeidsgiveravgift 1 531 014 1 513 808 Pensjonskostnad (se note 6) 457 584 1 329 420 Andre ytelser 459 438 205 511 Sum lønnskostnader 11 749 059 12 350 756 Antall ansatte: Foretaket har i regnskapsåret hatt gjennomsnittlig 16 ansatte (16,0 årsverk). Revisor: Kostnadsført revisjonshonorar for 2010 utgjør 43.000. I tillegg kommer honorar for rådgivning med kr. 11.000.
Ytelser til daglig leder og styret: 22 Daglig leder Styret 2010 2009 2010 2009 Lønn 775 477 735 575 91 285 107 597 Pensjonsforpliktelse 76 995 72 487 0 0 Andre ytelser 6 922 5 162 0 0 Sum ytelser 859 394 813 224 91 285 107 597 NOTE 10 - ANDRE DRIFTSKOSTNADER 2010 2009 Energi, vann og brensel vedrørende produksjon 863 852 954 051 Kostnad lokaler 262 202 388 440 Leie av maskiner, inventar o.l. 342 782 2 251 258 Verktøy, inventar og driftsmateriale 532 622 409 714 Reparasjon og vedlikehold 5 382 897 3 733 925 Fremmed tjeneste 815 134 1 383 976 Kontorkostnad, trykksak o.l. 177 879 139 162 Telefon, porto o.l. 199 509 182 737 Kostnad transportmidler 200 303 292 797 Kostnad og godtgjørelse for reiser, diett, bil o.l. 269 135 234 157 Salgs-, reklame- og representasjonskostnad 250 825 302 401 Kontigent og gave 282 797 346 224 Forsikringspremie, garanti og servicekostnad 489 299 527 154 Annen kostnad 249 053 469 704 Tap o.l. 0 0 Sum andre driftskostnader 10 318 289 11 615 700 NOTE 11 - EKSTRAORDINÆRE POSTER Bakgrunn: Fra 2007 til 2009 har foretaket hatt kostnader til etablering av offentlig infrastruktur til det nye havneområdet på Revet. 2010 2009 Kostnader til offentlig vei, nytt ferjeterminalanlegg Revet 0 27 296 Sum ekstraordinær kostnad 0 27 296 Grunnlag for klassifisering: - Uvanlig: Postene har sammenheng med henholdsvis avvikling av en havnevirksomhet i Indre Havn som har pågått siden 1937, og tilrettelegging for nytt ferjeterminalanlegg på Revet for bruk i et fremtidig 50-års perspektiv. - Uregelmessig: Postene må kunne betraktes som av uregelmessig art, jf. punktet ovenfor. - Vesentlig: Postene er relatert til en type virksomhet som utgjør opp til 30 prosent av foretakets samlede omsetning.
23
LARVIK HAVN - SENTRAL OG VIKTIG Enkel innseiling; rask, kostnadseffektiv og miljøvennlig To daglige anløp av ferje, SuperSpeed, mellom Larvik og Hirtshals Ukentlige anløp av containerlinjer på Antwerpen, Bremerhaven, Esbjerg, Hamburg, Immingham og Rotterdam Ukentlig stykkgodstrafikk mellom Larvik Havn og norskekysten, Skandinavia og Baltikum. Europas mest moderne ferjeterminalanlegg Norges nest største containerhavn (2008, 2009 og 2010) Gantrykran (50 tonn) og mobil havnekran (100 tonn) Agenter og lokale rederier NAVN BESØKSADR. TELEFON WEB BUGGE & OLSEN AS (agent) Revet 2 33 13 93 00 www.buggeolsen.no COLOR LINE CARGO Revet 8 21 04 18 52 www.colorline.no NOR LINES AS Kanalgt. 7 33 13 67 60 www.norlines.no NORSK STEIN AS STEMA SHIPPING Svartebukt Havn 33 15 64 32 www.norsk-stein.no THS. ARBO HØEG & CO AS (agent) Kanalgt. 1 33 13 94 00 www.arbohoeg.no Larvik Havn KF Havnegata 5, PB 246 Sentrum, 3251 Larvik Tel.: 33 16 57 50, faks 33 16 57 59, post@larvik.havn.no www.larvik.havn.no