Brannvern i helseinstitusjoner Brukerveiledning Norsk brannvernforening Finansnæringens Hovedorganisasjon Direktoratet for brann- og elsikkerhet
Innledning Alle ansatte på helseinstitusjoner er pålagt å delta på jevnlige brannvernøvelser. Innholdet skal bestå av både teori og praksis. Disse øvelsene er en av institusjonens aller viktigste sikkerhetstiltak. Kravet står i forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn med veiledning og gjelder alle helseinstitusjoner med 10 senger eller flere. For store helseinstitusjoner medfører dette et svært omfattende øvelsesopplegg. Forberedelser og samarbeid med andre Dette undervisningsopplegget er laget slik at du selv kan stå for opplæringen. Du er altså ikke avhengig av hjelp fra noen andre. Poengene som skal formidles til de ansatte er enkle. Det handler ikke om avansert brannteknikk, men om lett forståelige råd for å kunne unngå at brann oppstår, og for å kunne slokke en liten brann i startfasen. Dersom det er mulig, oppfordrer vi deg til å samarbeide med andre, for eksempel brannvesenet i din kommune eller andre som har kunnskap om brann. Du kan veksle litt mellom interne og eksterne undervisningskrefter. Det gir fin variasjon for tilhørerne over tid. Forbered deg godt Et vellykket øvelses- og undervisningsopplegg står og faller med forberedelsene. Her har du noen punkter du kan bruke som en huskeliste: Sett deg godt inn i denne veiledningen. Skaff deg en god overheadprojektor og et godt lerret. Sørg for stort nok lokale med god luft. Sørg for at alle ser lerretet godt. Sørg for at lokalet kan blendes og lysene dempes slik at lysarkene synes godt. Det er aller best dersom deltakerne kan sitte bak et bord. Da er det lettere å skrive. Anskaff nok eksemplarer av studieheftet "Brannvern i helseinstitusjoner". Heftet er gratis og du kan bestille flere hos Norsk brannvernforening (se siste side). Sørg for at alle deltakerne har en penn eller blyant. Det er behov for å skrive ned spesielle poenger i studieheftet. Sørg for en kopi av branninstruksene for helseinstitusjonen til alle ansatte. Les nøye gjennom studieheftet og tenk gjennom hva deltakerne eventuelt skal skrive i tillegg til det som står på lysarket. Sjekk brannvesenets utrykningstid, både dag og natt. Spør ditt kommunale brannvesen. Registrer de som deltar i undervisningen eller på øvelsen og før dette opp i permen for brannteknisk dokumentasjon slik "Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn med veiledning" krever. Er det spesielle forhold ved helseinstitusjonen som du mener må være med i lysarkserien, lag gjerne dine egne tilleggsark. Maler kan du laste ned fra internettadressen www.brannvernforeningen.no/helse. 2
Gode råd til undervisningen Snakk høyt og tydelig. Skaff høyttaleranlegg ved store forsamlinger. Vend ansiktet mot forsamlingen og ikke les opp lysarkene med ryggen til. Forklar deltakerne hva som skal skje og hvorfor de er her. La deltakerne stille spørsmål underveis. Kan du ikke svare med en gang, si at du skal undersøke saken og komme tilbake med mer informasjon. Still gjerne deltakerne spørsmål som de kan diskutere med den som sitter ved siden av. Husk å ta pauser. Server gjerne kaffe og te eller lignende. Kombiner teoretisk undervisning med praktiske øvelser. Kommentarer til de enkelte lysarkene 1. Det er deg det kommer an på! På altfor mange arbeidsplasser finnes den holdningen at det er ledelsen som har ansvaret for både det ene og det andre. Selvfølgelig har ledelsen et ansvar, særlig når det gjelder å organisere forskjellige aktiviteter. Innenfor sikkerhetsområdet er det imidlertid svært viktig at de ansatte skjønner sitt eget ansvar og tar det på alvor i det daglige arbeidet. Det skal ikke være slik at man kun snakker om sikkerhet på spesielle møter, kurs osv. Sikkerhet skal være en helt naturlig del av det daglige arbeidet, på samme måte som medisinsk pleie og servering av mat. Det er derfor viktig at de ansatte læres opp til å si i fra når noe er galt. Da må det skapes en holdning i institusjonen, der slike meldinger ikke blir tatt ille opp av den det måtte angå. Man skal heller takke for tilbakemeldingene for derved å få en bedre sikkerhet for alle. Det må med andre ord skapes et klima for trygg kommunikasjon. Be deltakerne skrive ned i studieheftet navnene på de som skal ha beskjed når noe er galt. 2. Lovens krav "Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn med veiledning" krever at alle ansatte i helseinstitusjoner skal delta på brannøvelser. Pr. februar 2002 er kravet minst to ganger i året. Det er viktig at de ansatte skjønner alvoret i dette. Å delta på øvelser er faktisk et krav for i det hele tatt å arbeide på en helseinstitusjon. Gjør oppmerksom på at oppmøtet blir registrert og lagt i permen for brannteknisk dokumentasjon. Det er også viktig å få arbeidstaker til å forstå at øvelser og opplæring er viktig for ens egen del. Å bli utsatt for brann på arbeidsplassen uten å ha deltatt på øvelser og opplæring, kan få rettslige konsekvenser og man kan få psykiske problemer i ettertid. Be deltakerne skrive ned i studieheftet når neste undervisning eller øvelse skal være. 3. Branninstruks Branninstruksen er en oppramsing av det aller viktigste du skal gjøre i tilfelle brann. Alle ansatte må kunne innholdet i denne. Dersom noen har spørsmål til branninstruksen, så be deltakerne skrive ned spørsmål og svar i studieheftet. 3
4. Slik oppstår brann Noen lever i den misforståelsen at det må flamme til for at det skal begynne å brenne. Faktum er at det holder med varme gjenstander som ovner, strykejern osv. Vær derfor spesielt oppmerksom på all apparatur som avgir varme. 5. Brannårsaker det elektriske anlegget Elektrisitet er energikilden til over 40 prosent av alle branner. Noe skyldes feil bruk, som vi skal se på etterpå, og noe skyldes tekniske feil. Si alltid fra når du oppdager noe unormalt som for eksempel varme kontakter, støpsler som er gått i stykker, varme sikringer, ledninger med skade osv. 6. Brannårsaker på kjøkkenet Aktiviteter på kjøkkenet er en stadig kilde til brann. Gjør det til en vane å trekke ut støpselet etter at du har brukt elektriske apparater. Komfyrstøpselet kan imidlertid stå i permanent. Alle elektriske apparater som kaffetraktere, vifteovner etc. skal kjøpes inn av helseinstitusjonen. Det er ikke tillatt å ta med seg slike ting hjemmefra. Kjøp noe som er solid. Vurder løsninger for tidsinnstilling av elektriske apparater. 7. Brannårsaker på kjøkkenet kokeplater og stekeovn Svært mange branner starter på kokeplatene. Årsaken er at folk glemmer det de har satt på. Det finnes tidsur og strømbrytere som kan slå av komfyren etter en bestemt tid eller bryte strømmen dersom temperaturen blir for høy. Gjør det til en regel at den som setter på noe, alltid har ansvaret helt til apparatet er avslått. 8. Elektrisk ovner og lamper Benytt aldri flyttbare ovner. De er lett å skyve på og kan fort komme for nær brennbare materialer. 9. Brannårsaker bar ild Levende lys skaper en koselig stemning, men er ofte årsak til brann. Dersom levende lys brukes ved institusjonen, må de settes i ubrennbar stake uten lysmansjetter og være under oppsikt hele tiden. Forlat aldri rom med tente lys. 10. Brannårsak røyking på senga Røyking på senga er en av de vanligste årsakene til dødsbranner. Temaet kan være vanskelig fordi pasienter som kanskje har røykt nesten hele livet, ikke lenger klarer å komme seg opp av senga. Prinsippet må være at det ikke er lov å røyke på senga. Dersom røyking på senga ikke er til å unngå, må røyking skje under oppsikt. Bruk røykeforkle og stødige askebegre. 11. Brannårsak røyking i rullestol Her gjelder samme prinsipp som for røyking på senga. Eventuell røyking bør skje under oppsikt, særlig når det er snakk om bevegelseshemmede pasienter. Det bør brukes røykeforkle og stødige askebegre. 4
12. Korridorpasienter Det er ikke tillatt å plassere pasienter i korridorene. Årsaken er at korridorpasienter vil være til hinder for en effektiv rømning i tilfelle brann. Korridorpasienter må fjernes fra korridorene så snart som mulig. Det er kun tillatt å plassere pasienter i korridorene i nødstilfeller, og da bare som en midlertidig løsning. Eventuell pasientplassering i korridor må godkjennes av en leder i helseinstitusjonen. Skriv ned hvem som skal godkjenne plassering av pasienter i korridorene. 13. Branncelleinndeling Hvert pasientrom og hver korridor er en egen branncelle. Det betyr at en brann kan utvikle seg fritt innenfor dette rommet så sant rommet er helt tett, det vil si at bl.a. dørene er lukket. Det er derfor viktig å lukke døren til det brennende rommet slik at ikke brannen sprer seg. 14. Forutsetninger for at branncelleinndelingen skal virke Å lukke døren inn til rommet hvor det brenner er helt avgjørende. Likevel er det mange som glemmer dette. Bruk av kiler for å holde dørene permanent oppe er strengt forbudt. Dersom dette skjer, er det fornuftig å vurdere å sette dørene på magnet, slik at de lukker automatisk når brannalarmen går. 15. Evakuering Evakuering bygger på det prinsippet at man skal rømme fra den branncellen man befinner seg i til et sikkert område i bygget, for senere å kunne ta seg videre ut i det fri. Atskilte fløyer og etasjer betraktes vanligvis som sikre områder når dører er lukket. Første ledd i evakueringen er derfor å flytte pasientene over i fløyer på samme nivå, før man flytter pasientene nedover i etasjene og ut i det fri. Skriv ned spesielle prosedyrer for evakuering ved din helseinstitusjon. 16. Evakuering - psykiatriske pasienter Ved psykiatriske institusjoner kan evakuering av pasienter by på spesielle problemer. Forvirrede eller aggressive pasienter kan reagere irrasjonelt. På lukkede avdelinger er det veldig viktig at personale har klare instrukser om hvordan dørene skal låses opp, hvem som må følges ut og tas vare på ute osv. Dette må personalet diskutere for hver enkelt pasient. Skriv opp de rutinene som foreligger. 17. Brannhastighet Brann utvikler seg fort. Det tar mellom 3 og 5 minutter fra en dyne tar fyr til hele rommet er overtent. Vanlig utrykningstid i byer er på ca. 7 minutter. I distriktene er vanlig utrykningstid ofte 14 minutter eller mer. Det er derfor viktig at man lærer å slokke små branner selv. 5
18. Hvilken hjelp kan du regne med fra ditt brannvesen? Oppgi hvor mange minutter det tar fra du melder om brann, til brannvesenet kommer. Hvor mange brannfolk kommer? Dette er avgjørende for å vite hvilke tiltak man skal sette i verk bl.a. når det gjelder evakuering. Dersom det tar lang tid, kan man kanskje sette i gang innkalling av naboer eller ansatte som kan hjelpe til. 19. Røyken er giftig All røyk er giftig, unntatt den som brukes i øvelsessammenheng. De giftige gassene i røyken kan forårsake alvorlige lungeskader og i verste fall kvelning med døden til følge. Det er derfor viktig å ha respekt for røyken og bevege seg minst mulig i den. Er man tvunget til å evakuere gjennom røyk, er det viktig å holde hodet så nært gulvet som mulig. Her vil det som oftest være lite røyk og vesentlig bedre sikt. 20. Brannalarmanlegg Ved brannalarm skal alle ansatte følge en instruks som er spesielt tilrettelagt for den helseinstitusjonen som du arbeider i. Gå gjennom den. Skriv ned spesielle momenter i studieheftet. 21. Ha respekt for brannalarmen Feilalarmer kan være et stort problem hos mange. Da er det viktig å forsøke og fjerne årsakene til disse slik at de ikke kommer igjen gang etter gang. Ved brannalarm skal alle reagere slik instruksen sier. Det bør få alvorlige konsekvenser for de ansatte som ikke reagerer. 22. Sprinkleranlegg Noen helseinstitusjoner har sprinkleranlegg. Avklar om dette finnes på din helseinstitusjon. Forklar hensikten med anlegget. Dersom anlegget løser ut, vil det bli mye vann på gulvene. Ikke bry deg om det, men konsentrer deg om evakuering osv. 23. Røykventilasjonsanlegg Noen helseinstitusjoner har røykventilasjonsanlegg. Avklar om dette finnes på din helseinstitusjon. Hensikten med anlegget er å lufte ut røyk ved en brann. Når røykventilasjonsanlegget settes i funksjon er det vanlig at det lager en del støy, og man kan oppleve kraftig lufttrekk. 24. Slokking med pulver Les bruksanvisningen nøye og vis frem et slokkeapparat i undervisningen. Det er svært viktig at man etter å ha gjennomgått teoridelen gjennomfører praktiske øvelser med slokkeapparat utendørs. Alle må få prøve. 6
25. Slokking med vann Demonstrer en husbrannslange og vis hvordan den skal brukes. Det er svært viktig at man etter å ha gjennomgått teorien også gjennomfører praktiske øvelser med husbrannslange utendørs. Alle må få prøve. 26. Varsle, redde, slokke Dette er de viktigste punktene i en branninstruks. For å huske instruksen når en brann bryter ut, er det bare én ting som nytter: Øvelse! 27. Lytt til brannvernlederen Alle helseinstitusjoner er pålagt å ha en egen brannvernleder. Det er viktig at du respekterer de beskjedene som kommer fra vedkommende. Brannvernlederen jobber for både din og pasientenes sikkerhet. Lykke til med undervisningen! Med hilsen fra Norsk brannvernforening www.brannvernforeningen.no Finansnæringens Hovedorganisasjon www.fnh.no Direktoratet for brann- og elsikkerhet www.dbe.no 7
"Brannvern i helseinstitusjoner" er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk brannvernforening, Finansnæringens Hovedorganisasjon og Direktoratet for brann- og elsikkerhet. Gjennom dette prosjektet tilbys gratis informasjons- og undervisningsmateriell om brannvern i helseinstitusjoner. For bestilling av materiell kan du henvende deg til: Stiftelsen Norsk brannvernforening Postboks 6703 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 23 15 71 00 Telefaks: 23 15 71 01 www.brannvernforeningen.no/helse 8