UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1998

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1998

1 INNLEDNING... 2 1 SAMMENDRAG... 3 Utslipp til sjø... 3 Utslipp til luft... 3 2 UTSLIPP FRA BORING... 4 2.1 Vannbaserte borevæsker... 4 2.2 Oljebaserte borevæsker... 6 2.3 Syntetisk borevæske... 8 3 UTSLIPP VED PRODUKSJON OG LAGRING... 10 3.1 Utslipp av oljeholdig vann... 10 3.2 Utslipp av tungmetaller, aromater og alkylfenoler med produsert vann... 15 4 UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 18 4.1 Utslipp av bore- og brønnkjemikalier... 18 4.2 Utslipp av prioriterte kjemikalier... 20 5 UTSLIPP TIL LUFT... 26 5.1 Utslipp fra forbrenningsprosesser... 26 5.2 Utslipp av flyktige organiske forbindelser... 28 6 AKUTTE UTSLIPP... 30 ORDFORKLARINGER... 33 VEDLEGG... 35 1

2 INNLEDNING Denne rapporten gir en samlet oversikt over rapporterte utslipp til sjø og luft på norsk kontinentalsokkel i 1998. Rapporten er sammenstilt på grunnlag av operatørenes egenrapportering for det enkelte felt. Retningslinjene for årsrapporten er utarbeidet av oljeindustrien selv med felles mal for innrapportering til Oljedirektoratet, Statens forurensningstilsyn og Oljeindustriens landsforening. Etter omlegging av rapporteringen i 1997, er det nå andre året utslippsrapporten foreligger på den nye måten. Endringene fra tidligere år er hovedsakelig at rapporteringen nå foregår mer ut fra kjemikalienes miljøegenskaper og ikke bruksegenskaper. Det gir oss en viss mulighet for å sammenligne tallene med fjoråret, men det vil nok ta enda litt tid før man kan trekke slutninger om utviklingen av utslippene. I denne rapporten er det gjort noen sammligninger med utslippstallene for 1997. For detaljerte utslippstall for 1997 viser vi til SFT-rapport 98:26. 2

3 1 SAMMENDRAG Utslipp til sjø og luft fra virksomheten på norsk kontinentalsokkel omfatter både operasjonelle og akutte utslipp. De operasjonelle utslippene utgjør hoveddelen av utslippene og omfatter utslipp i forbindelse med boring og produksjon. Utslipp til sjø Utslipp til sjø omfatter hovedsakelig olje, kjemikalier og tungmetaller. Viktigste kilde for utslipp av olje til sjø er med produsert vann, men også noe forekommer ved uhellsutslipp. Det ble rapportert om akuttutslipp av 184 m 3 olje i 1998. Utslippene til sjø av produsert vann har økt jevnt på 90-tallet, noe som gjenspeiler at oljefeltene blir eldre. I 1998 ble det sluppet ut 90 millioner tonn produsert vann, mot 77 millioner tonn i 1997. Operasjonelle utslipp av kjemikalier skjer hovedsakelig i forbindelse med boring, men også ved produksjon, vanninjeksjon og klargjøring av rørledninger. Uhellsutslipp av kjemikalier utgjør en liten del av de totale kjemikalieutslippene. Det rapportert om akuttutslipp av 509 m 3 kjemikalier i 1998. Tungmetaller følger vannstrømmen fra reservoarene og slippes ut med produsert vann. I tillegg finnes noe tungmetaller som forurensninger i barytt som slippes ut ved boring. Kjemikalier 1) Olje 2) 162 431 tonn 2652 tonn 1) Tallet er inklusive det vannet kjemikaliene er løst i. 2) Summen av olje i produsert vann, fortrengningsvann, drenasjevann og akutte utslipp. For omregning m 3 til tonn er brukt faktor 0,8. Utslipp til luft Luftutslippene fra installasjonene på norsk sokkel er hovedsakelig CO 2, nitrogenoksider (NO x ) og VOC. Det slippes dessuten ut noe svoveloksider (SO x ) og små mengder PCB, PAH og dioksiner. Utslippene kommer primært som følge av gassfyrte turbiner. nmvoc utslippene har sin hovedkilde ved bøyelasting av råolje på feltene. CO 2 NO x nmvoc SO x 9 344 491 46 150 176 046 596 Alle verdier i tonn/år. CO 2 og NO x utslippene viser en økning fra tidligere år. nmvoc og svoveloksider er omtrent som foregående år. 3

4 2 UTSLIPP FRA BORING Ved boring benyttes enten vannbasert, oljebasert eller syntetiske borevæsker. Tilnærmet alle brønner bores med vannbaserte væsker i de øverste seksjoner. I de nedre seksjonene benyttes ofte oljebaserte eller syntetiske væsker. Det er ikke tilatt å slippe til sjø kaks kontaminert med oljebaserte borevæsker, mens SFT i stor grad tillater utslipp av kaks boret med syntetiske borevæsker. Tabell 2.1 Påbegynte brønner på norsk sokkel 1992-98. Tall fra Oljedirektoratets årsrapport 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Letebrønner 43 27 21 36 30 50 26 Produksjonsbrønner 86 105 120 109 141 133 129 Totalt 129 132 141 145 171 183 155 Det er en markert nedgang i antall påbegynte letebrønner fra 1997-98, mens antall produksjonsbrønner er stabilt. 2.1 Vannbaserte borevæsker De største kjemikalieutslippene på norsk sokkel utgjøres av bore- og brønnkjemikalier. I de øverste brønnseksjonene blir det normalt brukt vannbaserte borevæsker som det er tillatt å slippe ut. De består hovedsakelig av komponenter som anses å ha liten eller ingen negativ innvirkning på miljøet. Tabell 2.1 på neste side gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. 4

5 Tabell 2.2 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Operatør Utboret Forbruk av Utslipp av masse borevæske borevæske Felt [tonn] [m 3 ] [m3] Agip - lete 992 2 183 2 055 BP Amoco Gyda 0 1 222 605 Amoco lete 1 357 7 305 5 382 BP lete 2 342 8 021 6 597 Ula 0 930 0 Conoco - lete 177 1 997 923 Esso - Balder 969 2 722 2 636 Norsk Hydro Brage 4 193 8 306 7 224 Leteboring 6 503 14 945 14 112 Njord 1 987 2 865 2 134 Oseberg 1 888 3 123 2 986 Troll B 10 845 26 665 25 165 Visund 1 135 3 417 3 417 Mobil 308 864 784 Phillips - Ekofisk 2 631 10 139 7 223 Saga Leteboring 6 537 11 303 7 746 Snorre 1 062 1 309 932 Tordis 826 1 152 1 002 Varg 3 510 7 078 5 658 Vigdis 690 1 625 1 247 Shell - Draugen 2 104 4 149 3 749 Statoil Gullfaks 4 875 17 771 10 012 Heidrun 4 301 11 602 10 068 Lete 2 579 6 318 6 000 Norne 2 738 5 292 4 486 Sleipner 2 362 4 409 4 176 Statfjord 1 483 4 743 3 184 Troll A 2 732 9 664 9 267 Veslefrikk 532 800 728 Åsgard 7 826 11 634 10 198 Totalt 79 483 193 553 159 695 Forskjellen mellom forbruk og utslipp fremkommer hovedsakelig på grunn av noe tapt mengde til formasjonene. 5

6 Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker 1997-98 250000 200000 150000 100000 50000 0 Forbruk (m3) Utslipp (m3) 1997 1998 2.2 Oljebaserte borevæsker Siden 1992 har det ikke vært tillatt å slippe ut kaks med vedheng av oljebaserte borevæsker, noe som tidligere utgjorde de største utslippene av olje til sjø. Etter 1992 har oljekontaminert kaks enten blitt fraktet til land eller reinjisert. Som tabell 2.3 viser ble mesteparten av oljekontaminert kaks reinjisert i 1998, mens noe ble sendt til land og behandlet på godkjente kaksmottak. Tabell 2.3 Forbruk og disponering av oljebaserte borevæsker Operatør Forbruk av Opparbeidet Opparbeidet Opparbeidet Masse Sendt til Felt borevæske kaksmengde borevæske kaks/borevæske reinjisert land [m 3 ] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] BP Amoco Gyda 5 866 2 234 9 321 11 555 6 102 5 889 Amoco -lete 1 521 1 199 606 1 814 0 1490 1) BP - lete 459 146 707 853 0 417 Valhall/Hod 11 442 9 371 20 286 29 658 29 982 0 Norsk Hydro Njord 1 379 1 599 41 1 640 0 1 638 Oseberg 5 496 3 803 4 795 8 598 8 364 233 Visund 1 041 808 343 1 151 0 1 084 Phillips 7 503 10 380 6 583 16 963 16 963 0 Saga Lete 1 438 643 2 803 3 446 0 3 446 Varg 2 350 1 964 3 422 5 386 0 5 386 Statoil Gullfaks 1 683 1 236 2 524 3 760 3 138 621 Lete 817 567 548 1 115 0 1 115 Sleipner 3 214 2 266 3 386 5 652 5 599 52 Statfjord 4 859 3 466 5 005 8 471 8 471 0 Veslefrikk 1 632 1 350 2 018 3 368 3 368 0 Åsgard 7 268 7 201 7 069 14 269 6 738 7 531 Totalt 57 969 48 233 69 457 117 699 88 725 28 902 1) Resterende 324 tonn eksportert til annet felt. 6

7 Figur 2.2 Forbruk og disponering av oljebasert borevæske/kaks. 120 000 1997 1998 80 000 40 000 0 Forbruk Opparbeidet borevæske (m3) slam/kaks (tonn) Reinjisert (tonn) Ilandsendt (tonn) Forbruket av oljebasert borevæske har økt fra ca. 48 000 m 3 i 1997 til nesten 58 000 m 3 i 1998. Av figur 2.2 ser man at mengdene opparbeidet kaks/slam økte med nesten 50 000 tonn fra 1997 til 1998. Av totalmengden opparbeidet slam/kaks ble 67% reinjisert i 1997 og dette økte til 75% i 1998. Figuren viser at selv om det var en relativt beskjeden prosentvis økning av reinjisert oljeholdig kaks/slam, var det nær en fordobling i tonn. I 1998 ble det benyttet oljebaserte borevæsker i 74 brønner, mens tilsvarende tall for 1997 var 76 brønner. Oljebaserte borevæsker benyttes i de nedre seksjonene i brønnene. Det er ingen brønner som kun blir boret med oljebaserte borevæsker. 7

8 2.3 Syntetisk borevæske Syntetiske borevæsker kalles også pseudooljebaserte borevæsker. Av syntetiske borevæsker på norsk sokkel ble det i 1998 benyttet enten ester- eller olefinbaserte væsker. I forhold til vann- og oljebaserte borevæsker, brukes det forholdsvis små mengder syntetiske væsker. Syntetiske borevæsker benyttes som regel i de nedre seksjonene i brønnene. Tabell 2.4 Forbruk og disponering av syntetisk borevæske Operatør Forbruk av Opparbeidet Total mengde Utslipp til Masse Sendt til borevæske kaksmengde opparbeidet sjø reinjisert land kaks/borevæske Felt [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] Esso - Balder 2 359 1 829 4 188 2 523 611 976 Hydro - Brage 7 585 5 147 12 732 12 732 0 0 Phillips 586 356 941 452 128 0 Saga Leteboring 3 057 1 696 4 752 4 752 0 0 Snorre 3 908 1 532 5 440 5 439 0 0 Tordis 1 658 736 2 394 2 393 0 0 Vigdis 2 383 927 3 310 3 310 0 0 Statoil Gullfaks 2 063 777 2 839 1 394 1 445 0 Heidrun 64 66 130 104 0 26 Sleipner 249 117 365 365 0 Statfjord 1 670 1 666 3 335 1 285 2 050 0 Veslefrikk 561 53 614 614 0 Yme 44 270 314 270 0 44 Totalt 26 185 15 170 41 355 34 654 5 213 1 046 Tabellen omfatter all bruk av syntetisk borevæske, både ester- og olefinbasert. 8

9 Figur 2.3 Forbruk og disponering av syntetiske borevæsker. Verdier i tonn 40000 30000 1997 1998 20000 10000 0 Forbruk Utslipp væske/kaks Reinjisert Av figuren sees at det var en økning både i forbruk og utslipp av syntetiske borevæsker fra 1997 til 1998. Nedgangen i reinjisert mengde fra 1997 til 98 skyldes at nesten all reinjisert mengde i 1997 var på Valhall/Hod som ikke har rapportert om bruk eller reinjeksjon av syntetiske borevæsker i 1998. Figuren viser da at de aller fleste felt som bruker syntetiske borevæsker lar brukt slam/kaks gå til utslipp. Figur 2.4 Prosentvis fordeling av borevæske i 1998 fordelt på syntetisk, oljebasert og vannbasert 9 % 21 % Syntetisk Oljebasert Vannbasert 9 % 70 % Diagrammet viser forholdet i forbruk mellom vannbasert, oljebasert og syntetisk borevæske. 9

10 3 UTSLIPP VED PRODUKSJON OG LAGRING Ifølge Oljedirektoratets årsrapport ble det på norsk sokkel i 1998 produsert 223 millioner Sm 3 oljeekvivalenter (o.e.) fordelt på 169 millioner Sm 3 olje, 44 millioner Sm 3 o.e. gass, 5 millioner Sm 3 o.e kondensat og 5 millioner tonn o.e. Natural Gas Liquidfied (NGL). 3.1 Utslipp av oljeholdig vann Disse utslippene omfatter olje i produsert vann, olje i drenasjevann fra plattformene og fortrengningsvann ved lagring av olje på plattformene. De største utslippene skjer med produsert vann. Produsert vann er det vannet som følger med olje og gass fra reservoaret og separeres fra oljen på plattformen. Det produserte vannet som slippes ut er kontaminert av olje, kjemiske stoffer som finnes naturlig i reservoaret og kjemikalier som er tilsatt under produksjonsprosessen. Fortrengningsvann, også kalt ballastvann, slippes ut fra plattformer som har lagerceller for olje. Drenasjevann er vann fra spyling av klassifiserte områder på dekk der man kan forvente at det er olje, tanker etc. i tillegg til regnvann. Utslipp av olje fra produksjon, lagring og drenasjevann er i 1998 rapportert til 2505 tonn. 2111 tonn av dette ble sluppet ut med produsert vann, og de resterende 394 tonn med fortrengnings- og drenasjevann. På grunn av målemetoden som brukes for olje i vann innbefatter disse tallene ikke aromatiske forbindelser. Se tabell 3.5 for utslipp av utvalgte aromater. 10

11 Tabell 3.1 Utslipp og reinjeksjon av produsert vann Operatør Vannvolum Olje i vann Olje til sjø Reinjisert Vann til sjø Felt (m 3 ) (mg/l) (tonn) (tonn) (tonn) BP Amoco Ula 5 570 385 33,6 29 4 703 900 866 486 Gyda 773 802 25,1 19 773 802 Valhall/Hod 168 316 18,1 2 51 005 117 311 Elf - Frigg 1 055 183 35,7 36 38 853 1 016 330 Norsk Hydro Brage 3 221 607 43 17 2 819 648 401 959 Heimdal 1489 18,3 0 0 1489 Njord 11 548 18,5 0 0 11 548 Oseberg 3 438 502 34,9 120 0 3 438 502 Troll B 8 683 302 30,3 263 0 8 683 302 Phillips Edda 34 037 11,6 0 0 34 037 Ekofisk 4 205 273 13,7 58 3600 4 201 673 Eldfisk 9643 41 0 0 9643 Tor 317 195 13 4 0 317 195 Saga - Snorre 5 680 038 18 95 414 199 5 265 839 Shell - Draugen 145 983 35,3 5 0 145 983 Statoil Gullfaks 26 025 906 22,1 575 0 26 025 906 Heidrun 1 952 564 25 49 0 1 952 564 Norne 62 360 23 1 0 62 360 Sleipner 113 934 23,6 3 0 113 934 Statfjord 34 247 167 21,8 746 0 34 247 167 Troll A 3242 5,3 0 3242 Veslefrikk 2 931 597 27,4 80 0 2 931 597 Yme 340 376 58,9 9 185 191 155 185 Totalt 98 993 449 23,3* 2111 8 216 396 90 777 054 Tallene for olje til sjø er angitt i hele tonn. I de tilfeller hvor utslipp til sjø er er <1 tonn, er det angitt som null (0). *Regnet ut som total oljemengde til sjø dividert med total mengde produsert vann til sjø. Utslippsgrensen på 40 mg/l dispergert olje i vann gjelder som gjennomsnitt pr. kalendermåned. To av feltene, Brage og Eldfisk, har overskredet utslippsgrensen for produsert vann i 1998. Totalutslippet av olje fra Brage er imidlertid lite da produsert vann der generelt blir reinjisert. Eldfisk har svært lav vannproduksjon slik at totalutsluppet olje for året var mindre enn 1 m 3. Yme har også overskredet grenseverdien på årsbasis, men har dispensasjon fra kravet da det er vurdert som en miljømessig bedre løsning å gi dispensasjon enn å bruke store mengder kjemikalier for å overholde grenseverdien for oljeutslipp. Det er en klar tendens de senere årene at mengden produsert vann øker. Generelt vil et felt produsere mer vann desto eldre det blir og dess mindre oljereserver som er gjenværende i reservoaret. Spesielt er dette tydelig for Statfjord og Gullfaks som i tillegg til å være store felt, også er blant de eldre feltene på norsk sokkel. 11

12 De siste årene har konsentrasjonen av olje i produsert vann holdt seg relativt stabil. På grunn av de økte mengdene produsert vann de siste årene, øker også totalutslippene av olje med produsert vann når konsentrasjonene er stabile. Figur 3.1 Disponering av produsert vann 8 % Utslipp til sjø Reinjisert 92 % I 1997 ble 7% av det produserte vannet reinjisert. I 1998 ble i overkant av 8% reinjisert. Figur 3.2 Forholdet mellom mengde produsert vann og utsluppet olje 1993-98 100 2500 Produsert vann til sjø (mill.tonn) 90 80 70 60 50 40 30 20 10 2000 1500 1000 500 Olje til sjø (tonn) 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 0 Produsert vann (mill.tonn) Olje til sjø (tonn) Figuren viser at i perioden 1993-98 har mengdene produsert vann til sjø og utsluppet mengde olje fulgt hverandre. Det betyr også at i perioden har konsentrasjonene av olje i produsert vann vært temmelig konstant gjennom 90-tallet. 12

13 Tabell 3.2 Utslipp og reinjeksjon av drenasjevann Operatør Totalt vannvolum Oljekons. i utslipp Felt Oljemengde til sjø Reinjisert vannmengde Vannvolum til sjø [m 3 ] [mg/l] [tonn] [tonn] [m3] BP Amoco Gyda 3 600 19,3 0 0 3 600 Ula 39 600 20,7 1 0 39 600 Valhall/Hod 15 000 0 15 000 0 BP lete 135 0 0 0 135 Amoco - lete 172 15 0 0 172 Conoco - lete 8 15 0 0 8 Elf - Frigg 22 352 38,7 1 0 22 352 Norsk Hydro Brage 49 682 15 1 0 49 682 Leteboring 607 58 0 0 607 Njord 1 104 59 0 0 1 104 Oseberg 3 491 25 0 0 3 491 Troll B 7 043 21 0 0 7 043 Mobil 10 2 0 0 10 Saga - Snorre 26 072 17 0 0 26 072 Shell Leteboring 122 15 0 0 122 Draugen 68 867 10 1 0 68 867 Statoil Gullfaks 300 550 18 6 0 300 550 Heidrun 7 170 156 1 0 7 170 Norne 5 848 68 0 5 848 Sleipner 87 573 13 1 0 87 573 Troll A 32 858 6 0 0 32 858 Veslefrikk 29 069 24 1 0 29 069 Yme 880 57 0 0 880 Åsgard 2 292 30 0 76 2 216 Totalt 704 105 18,9* 13 15 076 689 029 Tallene for olje til sjø er angitt i hele tonn. I de tilfeller hvor utslipp til sjø er angitt til null, betyr at utslippet er <1 tonn. Disse utslippene er imidlertid inkludert i totaltallet på 13 tonn. *Regnet ut som total oljemengde dividert på vannvolum til sjø. 5 felt har i 1998 overskredet konsesjonsgrensen på 40 mg/l. Tabellen viser at totalutslippene er små. 13

14 Tabell 3.3 Utslipp og reinjeksjon av fortrengningsvann Operatør Totalt vannvolum Oljekons. i utslipp Oljemengde til sjø Felt Reinjisert vannmengde Vannvolum til sjø [m3] [mg/l] [tonn] [tonn] [m3] Statoil Gullfaks 23 502 362 10 239 0 23 502 362 Statfjord 44 825 596 3 140 0 44 825 596 Shell - Draugen 9 514 027 0,2 2,3 0 9 514 027 Totalt 77 841 985 4,9* 381 0 77 841 985 *Oljekonsentrasjonen er regnet ut som oljemengde til sjø dividert på vannvolum til sjø. I forhold til 1997 har utslippene av olje med fortrengningsvann økt med 37 tonn mens vannvolumet til sjø av fortrengningsvann har minket med nesten 5 millioner tonn. Figur 3.3 Operasjonelle utslipp av oljeholdig vann 1992-1998. Verdier i tonn 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Fortrengningsvann Produsert vann Figuren viser utslipp av olje med produsert vann og fortrengningsvann i perioden 1992-98. Fortrengningsvann er inkludert drenasjevann. Fra 1992 har det ikke vært tillatt å slippe ut oljeforurenset kaks. Som figuren viser er det olje i produsert vann som utgjør de største oljeutslippene til sjø og økningen har vært jevn siden 1992. Før 1992 utgjorde olje som vedheng på kaks de største oljeutslippene. For utslipp av olje i perioden 1984-91 vises det til SFT rapport 98:26. 14

15 3.2 Utslipp av tungmetaller, aromater og alkylfenoler med produsert vann SFT stiller i dag ikke utslippskrav for tungmetaller og vannløslige organiske forbindelser i produsert vann. Årsaken er primært at det ikke eksisterer som har vært formålstjenelige til bruk offshore for de vannmengdene det er snakk om. Utslipp av disse komponentene skal imidlertid ikke forekomme dersom de er tilsatt i kjemikalier. Tungmetaller og vannløselige organiske forbindelser i produsert vann kommer hovedsakelig naturlig fra reservoaret. Mange tungmetaller er miljøgifter og kan være giftige selv i lave konsentrasjoner. Tungmetaller og tungmetallforbindelser kan gi både akutte og kroniske effekter, men toksisiteten avhenger ofte av i hvilken form tungmetallene foreligger. De negative effektene av tungmetaller og -forbindelser på marine organismer kan blant annet være redusert klekking og vekst, skader på nervesystemet, skade omsetning av energi i cellene og hindre oksygenopptak. Tabell 3.4 Utslipp av tungmetaller i produsert vann. Alle verdier i kg. Operatør Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Felt (As) (Pb) (Cd) (Cu) (Cr) (Hg) (Ni) (Zn) BP Amoco Gyda 0,7 38,6 38,6 7,7 7,7 3,8 42,5 19,3 Ula 0,8 43,3 43,3 8,6 8,6 4,3 47,6 21,6 Valhall/Hod 0,1 5,9 5,9 14,1 1,2 0,6 6,5 10,6 ELF - Frigg 1 0,5 25,4 2,5 16,1 0 2,5 3,5 Norsk Hydro Brage 0,1 0,1 0 0 0 0 0 80,4 Heimdal 0 0,1 0,1 0 0 0 0,1 0 Njord 0 0,5 0,5 0,1 0,1 0,1 0,6 0,2 Oseberg 0,8 0 0 0,1 0,1 0,1 0,1 457 Troll B 1 0,1 0 0,3 0,3 0,1 0,3 104 Phillips Edda 0 0,1 0 1 0,5 0 4,4 0,8 Ekofisk 4 2,5 1,9 74,4 118,1 2,2 584 98,5 Eldfisk 0 0 0 0,4 0,1 0 1 0,5 Tor 0,3 0,1 0,3 19 1,6 0,3 7 3,2 Saga - Snorre 5,2 4,4 5,7 52,6 360,7 2,4 289,6 131,6 Shell - Draug 0,1 7,3 7,3 1,5 1,5 0,7 8,0 3,6 Statoil Gullfaks 26 13 13 1 133 164,6 3,8 422,9 333,8 Heidrun 1,9 97,6 97,6 19,5 19,5 9,7 107,3 48,8 Norne 0,1 3,1 3,1 0,6 0,6 0,3 3,4 1,5 Sleipner 0,1 5,7 5,7 1,1 1,1 0,5 6,2 2,8 Statfjord 34,2 34,2 34,2 171,2 273,9 4,5 171,2 582,5 Troll A 0 0,1 0,1 0 0 0 0,1 0,1 Veslefrikk 2,9 1,4 1,4 82 26,3 1,9 29,3 61,5 Yme 0,1 7,7 7,7 1,5 1,5 0,7 8,5 3,8 Totalt 79 266 292 1591 1004 36 1743 1969 15

16 Figur 3.4 Utslipp av tungmetaller med produsert vann 1998. Verdier i kg 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Det er kobber, krom, nikkel og sink som utgjør hoveddelen av tungmetallutslippene med produsert vann. Metallene følger med det produserte vannet fra formasjonene. For 1998 var det totale utslippet av metaller med produsert vann 6980 kg fordelt på utslipp av ca. 90 millioner tonn produsert vann, se tabell 3.1. 16

17 Tabell 3.5 Utslipp av polyaromatiske hydrokarboner (PAH 16 ), BTX og fenoler. Alle verdier i kg Operatør Felt Sum PAH 16 Benzen (B) Toluen (T) Xylen (X) Alkylfenoler Fenoler Karboksylsyrer BP Amoco Gyda 217 1 192 766 317 23 9 974 0 Ula 754 7 668 4 471 4 575 139 11 862 0 Valhall/Hod 5 262 52 12 324 4 041 161 889 ELF - Frigg 494 8 019 5 102 1 728 264 19 148 249 296 Norsk Hydro Brage 155 1 809 1 407 281 150 4 148 147 921 Heimdal 0 0 0 0 0 11 37 Njord 4 39 40 4 4 69 4 208 Oseberg 1 422 14 789 7 913 1 147 1 195 53 026 2 187 415 Troll B 3 420 6 947 8 683 1 737 793 2 434 538 365 Phillips Edda 4 97 62 26 665 109 18 263 Ekofisk 902 234 134 145 496 27 677 19 837 11 476 3 066 698 Eldfisk 5 78 46 23 2 123 4 502 Tor 40 761 317 117 0 1 211 93 604 Saga - Snorre 1 024 27 172 19 168 8 320 2 23 401 345 176 Shell Draugen 6 134 376 281 0 0 0 Statoil Gullfaks 3 547 29 014 28 847 15 375 0 50 940 0 Heidrun 1 371 8 6 0 1 0 0 Norne 3 1 0 0 0 0 0 Sleipner 66 2 164 1 261 422 74 3 637 92 283 Statfjord 10 619 146 001 64 867 25 561 10 41 275 18 287 987 Troll A 1 0 2 2 0 7 0 Veslefrikk 1 455 14 412 12 398 4 670 188 52 945 0 Yme 39 300 179 107 0 765 0 Totalt 25 553 495 001 301 458 92 383 23 671 290 603 25 197 642 Sum PAH 16 er de 16 prioriterte PAH forbindelsene operatørselskapene rapporterer. Av de enkelte PAH-forbindelsene utgjør naftalen, den enkleste PAH, 92% av det totale PAH utslippet på norsk sokkel. Fenoler er i tabell 3.5 definert med sidegruppe t.o.m. C 3, alkylfenoler er med sidegruppe C 4 og oppover. De aromatiske forbindelsene inngår ikke i den generelle utslippsbegrensningen på 40 mg/l olje i vann og er dermed ikke inkludert i utslippstallene i tabell 3.1-3.3. Utslippet av olje til vann inkludert de aromatiske forbindelsene i tabell 3.5 ble i 1998 dermed rapportert til 3414 tonn hvorav de aromatiske forbindelsene PAH, benzen, toluen og xylen utgjorde 913 tonn. 17

18 4 UTSLIPP AV KJEMIKALIER Kjemikalier blir brukt under flere ulike faser ved utvinning av petroleum. I denne rapporten er kjemikaliene primært inndelt etter hvilke miljøegenskaper de har. Tabell 4.1 derimot gir en samlet oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier sortert etter bruksområdene. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier. Verdier i tonn. Alle tall inklusive vann Bruksområde Forbruk Utslipp Reinjisert Bore- og brønnkjemikalier 326 631 147 851 51 470 Produksjonskjemikalier 32 259 5 953 8 458 Injeksjonskjemikalier 6 506 57 391 Rørledningskjemikalier 195 1 84 0 Gassbehandlingskjemikalier 8 406 6 218 45 Hjelpekjemikalier 1 419 1 115 20 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 3 845 312 0 Kjemikalier fra andre produksjonssteder 69 741 0 SUM 379 330 162 431 60 384 4.1 Utslipp av bore- og brønnkjemikalier Bruken av kjemikalier offshore varierer fra stoffer som har ingen eller svært liten negativ miljøeffekt til stoffer som er akutt giftige, kan oppkonsentreres i næringskjeden eller brytes svært langsomt ned. Fordi kjemikaliene har såpass ulike egenskaper er de også underlagt ulik saksbehandling fra mydighetenes side. Kjemikalier på Liste A er utarbeidet av Oslo-Paris kommisjonen (OSPAR) og er vurdert til å ha liten eller ingen negativ effekt på marint miljø. Kjemikalier på denne listen kan slippes ut uten særskilt tillatelse fra SFT. I tillegg til Liste A har SFT utarbeidet en Liste B. Stoffer på denne listen kan ha midlertidig effekt på marint miljø, men det er stoffer man har gode kunnskaper om. For å kunne slippe ut disse kjemikaliene må operatørene ha særskilt tillatelse fra SFT, men SFT krever ikke tilsendt opplysninger om deres økotoksikologiske egenskaper. Tabell 4.1 viser at bore- og brønnkjemikalier står for 86% av forbruket og 91% av kjemikalieutslippene. Det er derfor svært viktig at disse kjemikaliene i minst mulig grad inneholder stoffer som ut fra økotoksikologisk testing viser seg å være skadelige for det marine miljø. Tabell 4.2 gir en oversikt over utslippene av bore- og brønnkjemikalier inndelt etter prioriterte kjemikalier samt SFTs liste A og B. MiBu boks 6.2 A eller B er prioriterte miljøgifter i St. meld. nr. 58, miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling (MiBu). Tabellen viser at 95% av utsluppet bore- og brønnkjemikalier er vann eller liste A kjemikalier. Se vedlegg for definisjon av andre kategorier. 18

Tabell 4.2 Bore- og brønnkjemikalier fordelt på prioriterte kjemikalier samt SFTs liste A og B. Alle verdier i tonn Operatør Felt Vann i kjemikalie ne Kjemikalier på Liste A Kjemikalier på Liste B MiBu boks 6.2 A eller B log Pow > 5 og BOD < 20% Alkylfenolforbind elser, ftalater og bisfenol A Bionedbrytbarhet < 20% log Pow > 3 og BOD < 60 % Andre kjemikalier Agip Leteboring 1 910 746 16 0 0 0 0 0 0 BP Amoco Gyda 230 0 0 0 0 0 0 0 BPAmoco lete 4 2 613 0 0 0 0 0 0 120 Valhall/Hod 0 0 0 0 0 4 0 0 Conoco Leteboring 94 1 151 33 0 0 0 0 0 1 Esso Balder 1 684 2 482 3 0 6 0 20 38 692 Norsk Hydro Brage 40 2 749 0 0 1 0 84 107 1 624 Leteboring 2 100 5 837 2 0 0 0 23 1 203 Oseberg 1 523 1 654 0 0 0 0 2 9 90 Troll B 18 207 16 150 0 0 0 0 4 2 351 Visund 1 770 2 240 0 0 1 0 0 0 108 Mobil Leteboring 187 997 0 0 0 0 0 6 Phillips Ekofisk 22 2 726 0 0 2 0 5 0 133 Eldfisk 0 1 0 0 0 0 0 0 Saga Leteboring 108 3 858 2 0 0 0 17 1 244 Snorre 176 663 267 0 0 0 2 3 90 Tordis 35 433 5 0 0 0 1 1 80 Varg 357 1 604 24 0 0 0 0 1 56 Vigdis 1 325 0 0 0 0 1 0 55 Shell Draugen 115 2 009 1 0 0 0 0 0 75 Statoil Gullfaks 162 12 325 11 0 2 0 56 185 351 Heidrun 1 046 2 267 0 0 0 0 3 1 264 Lete 33 2 942 0 0 0 0 1 0 132 Norne 1 303 5 367 1 0 0 0 3 0 299 Sleipner 751 1 587 1 0 0 0 14 1 56 Statfjord 32 2 685 0 0 1 0 35 232 33 Troll A 9 197 4 315 1 0 0 0 0 2 97 Veslefrikk 13 349 1 0 0 0 0 0 30 Yme 4 436 0 0 0 0 6 1 44 Åsgard 83 13 792 1 0 0 0 11 1 708 Totalt 40 957 95 532 370 1,3 14,4 0,3 290 585 5 941

Summering av totallinjen i tabell 4.2 på forrige side gir utslipp av 143 691 tonn kjemikalier mens tabell 4.1 viser 147 851 tonn. Differansen baserer seg hovedsakelig på måleusikkerhet. 4.2 Utslipp av prioriterte kjemikalier Kjemikalier som ikke står på liste A eller B er underlagt strengere krav til dokumentasjon av miljøegenskaper, bruk og utslipp. Når operatørene ønsker å bruke kjemikalier som ikke står oppført på lista A, må det søkes SFT om utslippstillatelse. For hvert kjemikalium skal det være utarbeidet et skjema; Harmonised Offshore Chemical Notification Format (HOCNF) med opplysninger om stoffenes/produktets potensiale for skade på marint miljø. Det skal foreligge tester på: -Potensiale for bioakkumulering (log P ow ) -Biologisk nedbrytbarhet (BOD 28 ) -Akutt giftighet For de to førstnevnte parameterne skal det testes på hvert organisk stoff i kjemikaliet. For akutt giftighet testes det på kjemikaliet som helhet. Ut fra testresultatene skal operatørene gjøre en vurdering om kjemikaliet er akseptabelt for bruk, om det skal prioriteres for utfasing eller om det kommer inn under kategorien for tillates ikke sluppet ut, se vedlegg 1. Andre kjemikalier er kjemikalier som er under bruk men som ikke er dekket av noen av de andre kriteriene i tabell 4.3.

Tabell 4.3 Totale utslipp av prioriterte kjemikalier samt SFTs liste A og B. Alle verdier i tonn Operatør Felt Vann Kjemikalier på Liste A Kjemikalier på Liste B MiBu boks 6.2 A eller B log Pow > 5 og BOD < 20% Alkyfenolforbindelser, ftalater og bisfenol A Bionedbrytbarhet < 20% log Pow > 3 og BOD < 60 % Andre kjemikalier Agip Leteboring 1 910 747 17 0 0 0 0 0 0 BP Amoco Gyda 42 290 15 0 0 0 15 0 0 Ula 159 9 21 0 3 0 11 6 4 Valhall/Hod 29 95 2 0 0 0 13 0 4 Amoco lete 21 1 679 0 0 0 0 0 0 7 BP lete 11 1 953 0 0 0 0 0 0 121 Conoco Leteboring 94 1 151 33 0 0 0 0 0 2 ELF Frigg 521 50 18 0 0 0 52 0 18 Esso Balder 1 684 2 482 3 0 6 0 20 38 692 Norsk Hydro Brage 182 2 751 6 0 1 0 135 108 1 634 Heimdal 4 52 3 0 0 0 0 0 1 Njord 295 363 0 0 0 0 136 0 239 Oseberg 1 648 1 963 0 0 0 0 87 12 112 Troll 18 220 16 702 1 0 0 0 117 15 357 Visund 1 778 2 241 0 0 1 0 0 0 109 Leteboring 2 100 5 838 2 0 23 1 209 Mobil Leteboring 187 997 0 0 0 0 0 0 6 Phillips Edda 2 34 0 0 0 0 0 0 1 Ekofisk 339 2 758 44 0 3 0 73 4 311 Eldfisk 116 24 5 0 0 0 18 5 59 Andre 15 10 1 0 0 0 0 1 12 Saga Snorre 291 787 277 0 0 0 11 3 122 Tordis 36 433 5 0 0 0 1 1 80 Varg 374 1 604 25 0 0 0 1 1 59 Vigdis 12 334 0 0 0 0 1 0 57 Leteboring 127 3 902 3 0 0 0 17 1 244 Shell Leteboring 115 2 009 1 0 0 0 0 0 75 Draugen 7 3 1 0 0 0 0 0 1 Overført til neste side 30 320 51 259 482 1 16 1 732 197 4 535 Tabellen fortsetter på neste side.

22 Tabell 4.3 Fortsettelse fra forrige side Operatør Felt Vann Kjemikalier på Liste A Kjemikalier på Liste B MiBu boks 6.2 A eller B log Pow > 5 og BOD < 20% Alkyfenolforbi ndelser, ftalater og bisfenol A Bionedbrytbarhet < 20% log Pow > 3 og BOD < 60 % Andre kjemikalier Overført fra forrige side 30 320 51 259 482 1 16 1 732 197 4 535 Statoil Gullfaks 1 987 12 597 653 4 2 0 309 187 2 013 Heidrun 1 630 2 269 92 0 0 0 58 1 270 Norne 1 310 5 725 1 0 2 0 4 12 302 Sleipner 786 1 859 660 0 0 0 198 1 175 Statfjord 542 3 119 520 2 1 0 363 233 180 Troll A 9 201 4 391 1 0 0 0 0 2 99 Veslefrikk 146 443 5 0 0 0 32 0 136 Yme 31 466 3 0 0 0 7 3 53 Åsgard 144 13 807 3 0 0 0 11 1 721 Leteboring 42 2 942 1 0 0 0 13 0 135 Totalt 46 139 98 877 2 420 8 22 1 1 727 637 8 617 Tallene er avrundet til nærmeste hele tonn. Verdier mellom 0-0,5 tonn er avrundet til 0, men det opprinnelige tallet (uten avrunding) er tatt med i summering av totallinjen. 22

23 Tabell 4.4 Utslipp av miljøgifter som tilsetninger i produkter. Alle verdier i kg Operatør Felt Sink Bly Kobber Andre organo- Organofosfor Organisk Miljøgifter i Alkylfenolforbindelsehalogener silikon rapport 93:22 BP Amoco Gyda 0 0 0 0 0 24 0 150 Leteboring 100 0 0 0 0 16 0 0 Ula 0 0 0 0 0 1 0 5 Valhall/Hod 0 0 0 0 0 3 0 56 Esso Balder 0 0 5 0 0 0 0 0 Norsk Hydro Brage 78 172 171 0 0 0 0 0 Leteboring 0 0 0 0 25* 0 0 0 Njord 4 9 7 0 0 0 0 0 Oseberg 0 0 1 0 0 0 0 0 Troll B 0 0 36 0 4 443* 0 0 0 Visund 0 0 3 0 0 0 0 0 Phillips Ekofisk 0 0 2 0 0 0 191 1 Eldfisk 0 0 0 0 0 0 0 1 Saga Snorre 0 0 0 0 0 0 0 0 Varg 81 52 0 10 0 0 0 0 Vigdis 0 0 1 0 0 0 0 0 Shell Leteboring 135 0 0 0 0 32 220 0 Draugen 0 0 66 0 2* 263 0 0 Statoil Gullfaks 156 1 4 4 015 0 0 0 6 Heidrun 0 0 3 29 0 0 0 59 Leteboring 17 0 3 0 0 0 0 0 Norne 1 1 15 15 Sleipner 0 0 0 146 0 0 0 0 Statfjord 0 0 0 2 006 0 0 0 33 Veslefrikk 0 0 1 23 0 0 0 52 Yme 0 0 0 126 0 0 0 40 Åsgard 64 64 134 0 0 0 0 0 Totalt 636 298 452 6 370 4 469 338 411 402 For de prioriterte miljøgiftene som ikke er oppført i tabellen er det ikke rapportert om tilsetninger i produkter. Det gjelder kvikksølv, kadmium, krom, nikkel, arsen, tinnorganiske forbindelser, bromerte flammehemmere, polyhalogenerte naftalener, klorerte alkaner, dioksiner, PCB, radioaktive forbindeler og PAH. * Ikke pesticider 23

24 Tabell 4.5 Utslipp av miljøgifter som forurensninger i produkter. Alle verdier i kg. Operatør Felt Kvikksølv Kadmium Sink Bly Krom Nikkel Kobber Arsen BP Amoco Gyda 0 0 7 18 2 0 18 0 Amoco lete 0 29 29 80 10 2 77 0 BP lete 0 0 21 58 7 1 56 0 Esso Balder 82 8 1 643 1 643 82 82 246 163 Norsk Hydro Brage 13 13 2 554 2 550 128 13 383 253 Leteboring 23 23 4 667 4 635 232 27 696 459 Njord 1 1 67 67 4 1 10 7 Oseberg 8 8 1 070 1 063 60 9 158 111 Troll A 16 16 3 297 3 263 163 20 489 323 Visund 9 9 1 820 1 820 91 9 273 180 Mobil Leteboring 3 3 16 65 6 4 43 0 Phillips Ekofisk 6 6 1 194 1 194 60 6 179 118 Saga Leteboring 3 3 604 591 100 4 152 51 Snorre 0 0 15 13 13 0 13 0 Tordis 1 1 151 150 8 1 23 15 Varg 0 0 54 42 42 1 42 0 Vigdis 0 0 9 294 0 0 0 0 Shell Leteboring 0 1 8 73 14 3 91 0 Statoil Gullfaks 2 8 304 829 105 22 796 1 Heidrun 0 1 53 144 18 4 138 0 Leteboring 0 1 74 183 23 5 175 0 Norne 0 2 120 322 40 8 309 0 Sleipner 0 1 39 105 13 3 100 0 Statfjord 0 1 53 142 18 4 137 0 Troll A 0 1 25 66 8 2 63 0 Veslefrikk 0 0 5 13 2 0 13 0 Yme 0 0 4 10 1 0 10 0 Åsgard 0 3 169 388 49 13 372 0 Totalt 167 140 18 071 19 820 1 298 245 5 059 1 682 For de prioriterte miljøgiftene som ikke er oppført i tabellen er det ikke rapportert om forurensninger i produkter. Det gjelder tinnorganiske forbindelser, brommerte flammehemmere, polyhalogenerte naftalener, klorerte alkaner, dioksiner, PCB, andre organohalogener, radioaktive forbindelser, organofosfor, organisk silikon, miljøgifter, alkylfenolforbindelser og PAH. 24

Av tabellene 4.3 og 4.4 sees at utslippene av prioriterte miljøgifter hovedsakelig skjer som følge av forurensninger i produkter og ikke som tilsetninger. Det er i første rekke som forurensning i barytt man finner tungmetallutslippene i tabell 4.4. Tungmetallene i barytt regnes som lite biologisk tilgjengelige. Andre miljøgifter i tabell 4.3 er de miljøgiftene som er omtalt i SFT rapport 93:22 og som ikke faller inn under noen av de andre miljøgiftene i tabellen.

26 5 UTSLIPP TIL LUFT Utslippene til luft fra olje- og gassinstallasjoner kommer fra energiproduksjon for boring, produksjon, rørtransport, fakling og lasting av råolje. Det er ikke innført utslippsbegrensninger til luft. 5.1 Utslipp fra forbrenningsprosesser De fleste offshoreinstallasjoner benytter gassfyrte turbiner for energiproduksjon. Utslippene fra gassturbinene består av CO 2, NO x, VOC, CO, SO 2 (kun ved bruk av diesel). PAH, PCB og dioksiner kan påvises i små mengder ved brønntesting. Tabellene 5.1 og 5.2 gir en oversikt over utslipp til luft fra henholdsvis permanent plasserte og flyttbare innretninger. Tabell 5.1 Utslipp til luft fra permanent plasserte innretninger. Geografisk splitt Operatør Mengde Mengde Utslipp Felt brennstoff brennstoff CO 2 NO x nmvoc CH 4 SO x PCB PAH Dioksiner [tonn] [Sm 3 ] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [kg] [kg] [kg] x1000 BP Am. Gyda 1 038 36 519 107 606 354 9 32 3 0 0 0 Ula 2 394 54 650 188 132 551 14 47 7 0 0 0 Valhall/Hod 8 545 99 747 260 754 1 333 44 80 24 0 0 0 ELF - Frigg 2 578 43 643 110 375 341 11 34 1 0 0 0 Esso - Jotun 335 1 072 24 2 Hydro -Brage 1 822 77 355 186 841 815 24 65 6 0 0 0 Heimdal 412 38 262 90 852 336 10 31 1 0 0 0 Njord 1 392 61 674 148 771 664 18 48 4 0 0 0 Oseberg 10 950 330 794 809 098 3 633 118 290 33 0 0 0 Troll B 593 119 294 281 046 1 138 29 100 2 0 0 0 Visund 4 535 0 14 511 249 16 0 14 0 0 0 Phillips - Edda 1 661 4 539 16 240 131 9 16 0 0 0 0 Ekofisk 4 319 435 757 969 627 3 342 116 357 0 0 0 0 Eldfisk 6 851 42 215 123 824 820 44 38 0 0 0 0 Andre 8 059 272 086 619 808 2 557 96 252 0 0 0 0 Saga - Snorre 5 103 156 354 382 198 1 795 49 117 1 0 0 0 Varg 1 608 1 316 8 226 128 8 0 0 0 0 0 Shell - Draugen 1 471 70 469 169 606 482 15 55 0 0 0 0 Statoil - Draupner 893 5 042 14 657 25 1 5 3 0 0 0 Gullfaks 9 058 362 073 876 236 3 587 80 290 9 0 0 0 Heidrun 3 847 139 778 339 391 1 372 31 115 11 0 0 0 Norne 10 208 97 546 260 924 1 161 51 68 29 0 0 2,3*10-10 Sleipner 2 412 257 444 610 138 2 522 71 223 14 0 0 0 Statfjord 8 848 598 574 1 428 979 5 987 147 450 24 0 0 6*10-10 Troll A 228 3 275 8 393 44 0 1 1 0 0 0 Veslefrikk 6 151 66 389 175 035 1 025 36 53 18 0 0 6,4*10-10 Yme 11 578 32 052 112 054 880 42 17 201 0 0 0 Totalt 116 888 3 406 847 8 314 395 35 297 1 091 2 785 406 0 0 1,5*10-09 26

27 Tabell 5.2 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Operatør Mengde Mengde Utslipp Felt brennstoff brennstoff CO 2 NO x nmvoc CH 4 SO x PCB PAH Dioksiner [tonn] [Sm 3 ] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [kg] [kg] [kg] Agip - lete 354 0 1 133 25 2 0 0 0 0 0 Amoco - lete 4 914 2 000 000 20 405 209 21 0 0 5*10-05 0,003 2,4*10-09 BP - lete 3 760 662 608 13 583 268 19 0 11 1*10-06 5*10-05 4,5*10-11 Conoco - lete 684 0 2 188 48 3 0 0 0 0 0 Esso- Balder 6 805 36 287 21 861 420 33 1 0 2*10-05 0,001 8,6*10-10 Hydro-Lete 7 149 395 000 23 800 410 33 0 21 3*10-05 0,002 1,4*10-09 Troll - forboring 12 088 0 38 683 846 61 0 0 0 0 0 Visund 2 834 0 9 069 198 14 0 9 0 0 0 Mobil 324 0 1 035 15 1 0 0 0 0 0 Phillips 48 172 0 154 148 3 372 241 0 0 0 0 0 Saga - Snorre 937 0 2 997 66 5 0 0 0 0 0 Tordis Øst 2 689 0 8 604 188 13 0 0 0 0 0 Varg 3 187 43 559 10 300 181 15 0 0 1*10-05 8*10-04 6,4*10-10 Vigdis 1 294 0 4 142 91 6 0 0 0 0 0 Leteboring 10 493 582 000 34 938 565 48 0 0 6*10-05 0,003 2,7*10-09 Shell - lete 3 730 0 11 936 261 19 0 0 0 0 0 Statoil Gullfaks 8 100 1 437 894 29 286 584 41 0 6 4*10-09 2*10-07 2*10-13 Sleipner 7 473 1 207 000 27 052 398 34 0 45 5*10-05 0,003 2,2*10-09 Åsgard 30 735 7 969 000 116 999 1 697 140 2 67 2*10-04 0,01 8,3*10-09 Leteboring 10 964 2 959 998 42 012 615 50 1 31 6*10-05 0,003 2,8*10-09 Totalt 166 685 17 293 346 574 171 10 456 799 5 190 5*10-04 0,026 2,1*10-08 Tabell. 5.3 Totale utslipp til luft fra forbrenningsprosesser Mengde Mengde Utslipp brennstoff brennstoff CO 2 NO x nmvoc CH 4 SO x PCB PAH Dioksiner [tonn] [Sm 3 ] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [kg] [kg] [kg] Permanente 116 888 3 406 847 116 8 314 395 35 297 1 091 2 785 406 0 0 1,5*10-09 innretn. Flyttbare 166 685 17 293 346 574 171 10 456 799 5 190 5*10-04 0,026 2,1*10-08 innretn.. Totalt 283 573 3 424 140 462 8 888 566 45 753 1 890 2 790 596 5*10-04 0,026 2,2*10-8. 27

28 5.2 Utslipp av flyktige organiske forbindelser Den viktigste utslippskilden til flyktige organiske forbindelser utenom metan (nmvoc) i Norge, er lasting av råolje offshore og på råoljeterminaler. Dessuten foregår et visst diffust utslipp av slike forbindelser ved at de avdamper fra anleggene. Norge har forpliktet seg til å redusere nmvoc-utslippene med 30 % innen 1999 i forhold til utslippene i 1989 gjennom VOC-protokollen under FNs Konvensjon om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning. De norske utslippene av nmvoc har likevel økt med hele 27 % siden 1989, noe som skyldes økt lasting av råolje. nmvoc bidrar til dannelse av bakkenær ozon, som er giftig og har en negativ virkning på vegetasjon, dyr og menneskers helse. Tabell 5.4 Utslipp av flyktige organiske forbindelser ved bøyelasting offshore Operatør - felt nmvoc (tonn) Metan (tonn) Hydro - Njord 136 512 Shell - Draugen 9 212 1 914 Statoil Gullfaks 41 408 8 481 Heidrun 9 324 1 223 Norne 11 652 665 Statfjord 92 385 5 274 Yme 6 006 85 Totalt 170 123 18 155 Utslippstallene for nmvoc og metan er omtrent på samme nivå som for 1997. 28

29 Tabell 5.5 Diffuse utslipp og kaldventilering (sikkerhetsventilering) Operatør - felt nmvoc (tonn) Metan BP Amoco Gyda 82 180 Ula 143 302 Valhall/Hod 198 405 ELF - Frigg 166 453 Norsk Hydro Brage 101 212 Heimdal 261 567 Oseberg 1 303 2 876 Troll B 242 525 Njord 87 181 Phillips 0 1 Saga Snorre/Vigdis 60 78 Varg 7 3 Shell - Draugen 22 25 Statoil Draupner 15 112 Gullfaks 28 70 Heidrun 176 590 Norne 16 28 Sleipner 128 341 Statfjord 509 466 Troll A 417 725 Veslefrikk 13 24 Yme 8 9 Totalt 3 983 8 173 Det er rapportert om noe mindre diffuse utslipp og kaldventilering i forhold til i 1997. 29

30 6 AKUTTE UTSLIPP Akutte utslipp fra virksomheten på kontinentalsokkelen er i første rekke olje og kjemikalier. I tillegg er det noe akuttutslipp av halon fra brannsystemene. Halon er KFK forbindelser og skal fases ut. Det er ikke tillatt å etterfylle halonanlegg. Tabell 6.1 Akutte oljeutslipp Operatør Antall Volum [m 3 ] Felt < 0,05 m 3 0,05-1m 3 > 1m 3 Total antall < 0,05 m 3 0,05-1m 3 > 1m 3 Totalt [m 3 ] BP Amoco Valhall/Hod 7 7 2 16 0,1 3,1 71,5 74,7 Leteboring 1 1 0 2 0 0,2 0 0,2 Conoco - lete 2 2 0 4 0 0,1 0 0,1 ELF - Frigg 6 4 2 12 0 1,2 21,0 22,3 Esso - Balder 6 0 0 6 0 0 0 0 Norsk Hydro Brage 7 12 1 20 0,1 3,1 2,0 5,2 Heimdal 3 0 0 3 0,1 0 0 0,1 Njord 4 2 0 6 0 0,4 0 0,4 Oseberg 14 8 1 23 0,2 1,7 2,0 3,9 Troll B 9 10 0 19 0,1 1,9 0 1,9 Visund 5 1 0 6 0,1 0,1 0 0,2 Lete 1 0 0 1 0 0 0 0 Phillips Cod 0 2 0 2 0 0,2 0 0,2 Edda 1 0 0 1 0 0 0 0 Ekofisk 10 6 1 17 0,2 0,5 4,8 5,5 Eldfisk 3 0 0 3 0,1 0 0 0,1 Flytere 1 0 0 1 0 0 0 0 Norpipe 1 0 0 1 0 0 0 0 Saga Leteboring 0 1 0 1 0 0,3 0 0,3 Snorre 4 1 0 5 0,1 0,2 0 0,3 Varg 0 1 0 1 0 0,3 0 0,3 Vigdis 0 1 0 1 0 0,2 0 0,2 Shell - Draugen 2 1 1 4 0 0,2 6,0 6,2 Statoil Gullfaks 12 14 1 27 0,3 4,3 23,6 28,2 Heidrun 4 4 0 8 0,2 0,7 0 0,8 Leteboring 3 0 0 3 0 0 0 0 Norne 1 8 0 9 0 1,6 0 1,6 Sleipner 6 15 3 24 0,1 3,4 10,0 13,5 Statfjord 4 8 0 12 0,1 3,2 0 3,3 Troll A 1 2 0 3 0 0,1 0 0,2 Veslefrikk 1 2 0 3 0 0,1 0 0,1 Yme 3 5 0 8 0 0,4 0 0,5 Åsgard 3 6 3 12 0 0,7 13,5 14,2 Totalt 125 124 15 264 2,0 28 154 184 I 1998 ble det rapportert om 264 akutte utslipp av olje på norsk kontinentalsokkel med total utsluppet mengde 184 m 3. I forhold til 1997 var antall utslipp innenfor normal variasjon 30

31 mens det er en økning i mengde fra 108 m 3 i 97 til 184 m 3 i 1998. Antallet søl >1m 3 har økt fra 10 i 1997 til 15 i 1998. Tabell 6.2 Akutte utslipp av kjemikalier Operatør Antall Volum [m 3 ] Felt < 0,05 m 3 0,05-1m 3 > 1m 3 Total antall < 0,05 m 3 0,05-1m 3 > 1m 3 Totalt [m 3 ] BP Amoco Leteboring 0 3 1 4 0 1,0 1,9 2,8 Ula 0 1 0 1 0 0,9 0 0,9 Valhall/Hod 0 2 0 2 0 0,2 0 0,2 Conoco - lete 0 3 0 3 0 0,9 0 0,9 ELF - Frigg 0 1 0 1 0 0,4 0 0,4 Esso - Balder 1 0 0 1 0 0 0 0 Norsk Hydro Brage 3 3 1 7 0 1,0 2,5 3,5 Heimdal 1 1 1 3 0 0,1 2,0 2,1 Njord 1 1 0 2 0 0,7 0 0,7 Oseberg 2 1 0 3 0 0,1 0 0,1 Visund 1 2 0 3 0 1,1 0 1,1 Phillips 0 2 0 2 0 0,2 0 0,2 Saga Leteboring 0 2 1 3 0 0,2 2,6 2,8 Snorre 0 3 0 3 0 1,1 0 1,1 Tordis 0 1 0 1 0 0,2 0 0,2 Varg 0 1 0 1 0 0,5 0 0,5 Shell - Draugen 1 0 1 2 0 0 1,5 1,5 Statoil Gullfaks 2 10 5 17 0 4,9 29,3 34,1 Heidrun 0 0 2 2 0 0 26,0 26,0 Leteboring 2 1 4 7 0 0,9 42,0 42,9 Norne 0 2 10 12 0 0,8 150,4 151,2 Sleipner 2 4 6 12 0 0,7 81,6 82,4 Statfjord 0 3 1 4 0 0,7 4,4 5,1 Troll A 0 0 5 5 0 0 81,0 81,0 Veslefrikk 1 3 0 4 0 1,3 0 1,3 Yme 0 1 0 1 0 0,8 0 0,8 Åsgard 0 4 3 7 0 0,7 65,0 65,7 Totalt 17 55 41 113 0,1 19 490 509 I forhold til 1997 har det vært en liten økning i antall akutte kjemikalieutslipp. Mengdeutslippene har derimot økt relativt mer fra 403 m 3 i 97 til 509 m 3 i 98. Ser man på fordelingen av utslippene er 40 av 113 akutte kjemikalieutslipp oljebasert borevæske mens 45 utslipp er i kategorien Andre kjemikalier. Kun ett av de rapporterte utslippene er i kategorien Miljøgiftige stoffer. Av større akuttutslipp av oljebasert borevæske er det rapportert om utslipp på henholdsvis 14m 3 og 19m 3. 31

32 Tabell 6.3 Akutte utslipp til luft Operatør Antall Mengder (kg) Felt BP Amoco - Valhall/Hod 5 104 ELF - Frigg 1 15 Norsk Hydro - Heimdal 4 255 Phillips - Norpipe 1 28 Saga - Leteboring 1 45 Statoil Gullfaks 1 500 Statfjord 3 80 Totalt 16 1027 Samtlige av utslippene i tabellen er av halon. I tillegg hadde Statfjords Sleipner plattform akuttutslipp av 4195 tonn CO 2. Disse utslippene kommer som en følge av driftsforstyrrelser ved CO 2 fjerningsanlegget som fjerner CO 2 fra salgsgassen og reinjiserer det i formasjonen. 32

33 ORDFORKLARINGER Alkylfenoler En stoffgruppe som generelt regnes for å ha hormonhermende effekter grunnet deres strukturlikhet med hormoner. Spesiell fokus er det på alkylfenolforbindelser som ligner kjønnshormonet østrogen. Barytt Et tungt mineral som hovedsakelig består av bariumsulfat (BaSO 4 ) og som brukes i boreslam for å øke egenvekten. Barytt inneholder naturlig noe tungmetaller. Undersøkelser tyder på at disse tungmetallene ikke er biologisk tilgjengelige. Bioakkumulering Den prosessen hvor levende organismer tar opp kjemikalier enten direkte fra vannet eller gjennom maten og lagrer dem i kroppsvev. Fettrike vev har størst potensiale for å akkumulere fremmedstoffer. Biodegradering Biologisk nedbrytning av kjemikalier. BOD Biological Oxygen Demand. Norsk betegnelse er Biologisk OksygenForbruk (BOF). Et mål for hvor raskt et kjemisk stoff lar seg bryte ned biologisk. I offshoresammenheng regnes et stoff med nedbrytning >60% i løpet av 28 dager (BOD 28 ) som lett biologisk nedbrytbart. Tilsvarende regnes at et stoff som har BOD 28 <20% som tungt biologisk nedbrytbart. BTX Forkortelse for de tre aromatiske forbindelsene Benzen, Toluen og Xylen. nmvoc Flyktige organiske forbindelser utenom metan (non-methane Volatile Organic Compounds). De letteste komponentene i olje som dermed damper av ved normal temperatur. Sammen med NOx danner VOC bakkenær ozon. Dioksiner En gruppe klorerte organiske forbindelser, mange med svært høy giftighet. Mange dioksiner har potensiale for akkumulering oppover i næringskjeden. Har tidligere blant annet vært brukt i plantevernmidler, nå forbudt. Det kan dannes små mengder dioksiner ved blant annet forbrenningsprosesser. LogP ow Logaritmen til oktanol/vann fordelingskoeffisienten. Man ser på hvor mye av stoffet som løser seg i vannfasen kontra oktanolfasen. Brukes som et mål for om et stoff har potensiale for bioakkumulering. Et stoff med LogP ow >3 løser seg 1000x mer i oktanol enn i vann og regnes dermed som potensielt bioakkumulerbart. NOx Nitrogenoksider. NOx bidrar til sur nedbør og sammen med (VOC) bidrar NOx til å danne bakkenær ozon som er skadelig for dyr og planter. 33

34 Oljeekvivalenter (o.e) Oljemengder angis i millioner Sm 3 og gassmengder i milliarder Sm 3. Konvertering til oljeekvivalenter er basert på den energimengden som frigjøres ved forbrenning av olje og gass. Ved summering eller sammenligning av olje- og gassmengder brukes følgende omregning: 1000 Sm 3 gass tilsvarer: 1 Sm 3 o.e 1 Sm 3 olje tilsvarer : 1 Sm 3 o.e 1 tonn NGL tilsvarer: 1,3 Sm 3 o.e OSPAR Oslo- og Paris konvensjonen er et folkerettslig forpliktende miljøsamarbeid om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav. I alt 15 land med kystlinje eller med elver som renner ut i det nordøstlige Atlanterhav er medlemmer. PAH Polysykliske aromatiske hydrokarboner. Finnes ofte i de tyngre delene av råolje. Mange PAH forbindelser har potensial for bioakkumulering og flere er også kreftfremkallende. PCB Polyklorerte bifenyler. En gruppe klorerte organiske forbindelser der mange har potensiale for akkumulering oppover i næringskjeden og dermed gi skader på dyr øverst i næringskjeden. Flere PCB har blant annet hormonhermende effekt. Produsert vann Det vannet som finnes naturlig i reservoarene og kommer opp til plattformen sammen med olje og gass. På plattformen skilles vannet fra oljen og gassen og slippes til sjø. Mengden produsert vann øker med feltets levealder. Økotoksikologi Studien av kjemiske stoffers virkning på de ulike leddene i et økosystem. 34

35 VEDLEGG 1 Kriterier for utslipp av kjemikalier Tillates ikke sluppet ut Kjemikalier som har komponenter som faller inn under en av kategoriene under tillates normalt ikke sluppet ut: - Bionedbrytbarhet BOD 28 <20 % og bioakkumuleringspotensial log P ow >5. - Produkter som er tilsatt forbindelser som faller inn under Oslo-Paris konvensjonenes Annex A, del I (se vedlegg 2) - Prioriterte miljøgifter i Stortingemelding nr. 58 1996-97 (se vedlegg 3) inklusive blant annet alkylfenoler, alkylfenoletoksilater, bisfenol A, ftalater og tinnorganiske forbindelser. - Forbindelser som er mutagene eller som har forstyrrende effekter på forplantningsevnen. Skal prioriteres for utfasing Kjemikalier skal prioriteres for utskifting dersom noen av komponentene har egenskaper i henhold til en av kategoriene nedenfor: - Bionedbrytbarhet BOD 28 <60 % og bioakkumuleringspotensial log P ow >3. - Bionedbrytbarhet <20 %. - Oslo-Pariskonvensjonens Annex A, del II (se vedlegg 2) 35