Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Helge Hafting 7.2.2006 Lærestoffet er utviklet for faget LO250D Kontorapplikasjoner på Linux Innhold 1 1 1.1 Programmer for web og e-post......................... 2 1.1.1 Netscape/mozilla............................ 2 1.1.2 Opera.................................. 2 1.1.3 Mozilla................................. 4 1.1.4 Mozilla Firefox............................. 4 1.1.5 Mozilla Thunderbird.......................... 5 1.1.6 Galeon................................. 6 1.1.7 Konqueror............................... 7 1.1.8 Dillo.................................. 7 1.1.9 Balsa.................................. 10 1.1.10 Kmail.................................. 11 1.1.11 Evolution................................ 12 1.1.12 Sylpheed................................ 13 1.2 Kort sammenligning av omtalte programmer.................. 14 1.3 Litt om linux kontorpakker........................... 14 1.3.1 Openoffice............................... 15 1.3.2 Gnome................................. 15 1.3.3 KDE.................................. 15 1 Resymé: Velkommen til faget «kontorapplikasjoner på linux.» Det første temaet er e-post (e-mail) og web-browsere, ettersom dette er nødvendig for å ta faget. Du trenger en web-browser for å lese leksjonene, og e-post for å sende inn svar. Vi ser på og sammenligner noen av programmene som fins for disse formålene.
side 2 av 15 1.1 Programmer for web og e-post Det fins flere programmer for web og e-post, og vi skal se på noen av dem. Du trenger bare lære deg å bruke ett av alternativene, men ta helst en titt på noen flere. Kurset tar opp flere alternativer fordi behovet kan være forskjellig. Dermed finner forhåpentligvis alle et program som passer godt for sin bruk. De fleste omtalte web-browsere støtter «plugins» for å håndtere multimedia, java og flash. Det blir mer om plugins i en senere leksjon, her ser vi på det mest grunnleggende. 1.1.1 Netscape/mozilla Netscape er en «gammel traver.» Netscape var lenge den eneste web-browseren av betydning for linux. Netscape håndterer både web og email på en gang. Dette kan være både en fordel og en ulempe: Fordelen er et at man i netscape kan klikke på en email-url, og automatisk få opp email-delen av netscape. Tilsvarende kan man klikke på en url man har fått tilsendt i posten, og få opp websiden i web-delen av netscape. Browsere som ikke har innebygd email kan klare det samme, men da er man som regel nødt til å gå inn i browserens innstillinger og sette opp hvilket email-program som skal brukes. Ulempen er at man blir litt bundet. Hvis man foretrekker et annet email-program enn netscape blir det vanskelig å bruke netscape som web-browser også ettersom netscape inneholder en email-del fins det ingen mulighet for å spesifisere et annet email-program. Stabilitet kan være et annet problem. Mange web-browsere kræsjer en gang iblant. Med netscape kræsjer da også email-programmet, siden det er samme program. Det problemet har man ikke hvis email og web håndteres av to forskjellige programmer, da «overlever» det ene selvom det andre kræsjer. Tenk deg at du skriver på en lang e-post. Etter å ha skrevet noen sider blir du usikker på noe og slår opp informasjonen du trenger på en webside. Hvis siden tilfeldigvis kræsjer browseren er det veldig irriterende å miste flere sider med epost-tekst også, særlig når den eposten må ut fort. Netscape har fordelen av å være velkjent i linux-miljøet pga. lang fartstid, men har også ulempen at det er et noe tregt og gammelt program som kræsjer fra tid til annen. Nå for tiden har mozilla overtatt for netscape. 1.1.2 Opera Opera startet som en ren web-browser, men kan nå også ta seg av epost. Opera er et raskt program, laget med et mål om å følge eksisterende internett-standarder nøyere enn andre. Opera brukes derfor endel som referanse-browser hvis en nylaget side ser grei ut i opera er den grei. Selv har jeg brukt opera en del, på grunn av hastigheten. Til forskjell fra de andre web-browserne er ikke opera basert på åpen kildekode. Det er gratis, men kildekoden er altså ikke tilgjengelig. Det betyr blant annet at browseren opera bare kjører på de plattformene som firmaet opera støtter. Nå har de fleste linuxbrukere en intel-kompatibel prosessor, som opera fungerer med. Men hvis du for eksempel kjører 64-bit linux på en AMD opteron, får du ikke tak i en utgave av opera som passer. Som vi ser på neste side fins opera i norsk versjon.
Programmer for web og e-post side 3 av 15
side 4 av 15 1.1.3 Mozilla Mozilla håndterer både web og e-post. Mozilla er en videreutvikling av netscape, og har stort sett overtatt for denne. Programmet er tyngre enn opera, men fullt brukbart på en kraftig kontormaskin. Mozilla er en av de mer populære browserne for linux for tiden, og de fleste plugins er laget og testet med tanke på mozilla. 1.1.4 Mozilla Firefox
Programmer for web og e-post side 5 av 15 Mozilla firefox er en frittstående versjon av web-delen av mozilla. Siden det bare er en browser er den mindre enn vanlig mozilla, og raskere. Et greit alternativ for de som liker mozilla for browsing men foretrekker andre programmer for e-post. Firefox har etterhvert også blitt populært blant windowsbrukere, da den er rask og sikrere mot virus enn internet explorer. Mozilla firefox ser du på forrige side. 1.1.5 Mozilla Thunderbird Thunderbird er en frittstående versjon av epost-delen i mozilla. Siden den ikke har web-delen å «dra» på starter den raskere enn mozilla, og den kan konfigureres til å starte en fritt valgt browser når en klikker på url er en har fått i posten.
side 6 av 15 1.1.6 Galeon Galeon er en web-browser som benytter komponenter fra Mozilla for å vise websidene. Dermed kan vi forvente samme gode kvalitet på visning av websidene som for mozilla. At et program bruker deler av et annet på denne måten er ikke uvanlig med programmer basert på åpen kildekode. Brukergrensesnittet, altså knapper, menyer, url-feltet og lignende, er ikke hentet fra mozilla, men basert på GNOME 1. Utviklerne mener derfor at galeon er raskere i bruk enn mozilla. Dette ser ut til å stemme med mine erfaringer. Som vi ser er galeon oversatt til norsk: 1 GNOME er en plattform for skrivebordsprogramvare, mer om GNOME i avsnitt 1.3.2
Programmer for web og e-post side 7 av 15 1.1.7 Konqueror Konqueror er mer enn bare en web-browser. Programmet kan brukes også for som filbehandler, på samme måte som internet explorer. I tillegg til websider kan man altså se på harddisken sin og åpne, slette og flytte på filer. Konqueror er en del av KDE 2. Konqueror implementerer java på en annen måte enn de andre browserne, og bruker derfor ingen java-plugin. Det er en fordel hvis en kjører 64-bit linux, hvor det i skrivende stund ikke fins noen javaplugin. Konqueror får til å vise java-nettsider og kjører java-applets likevel. 1.1.8 Dillo Dillo er en minimalistisk og meget rask web-browser. Den gjør bare en ting den viser websider med tekst og bilder. Plugins, ftp o.l. støttes ikke direkte, men dillo kan starte andre programmer 2 K Desktop Environment, se avsnitt 1.3.3 for mer om KDE
side 8 av 15
Programmer for web og e-post side 9 av 15 for å ta seg av slikt. Dillo bruker bare sine egne plugins, ikke de mozilla-baserte som alle andre browsere bruker. Dermed fins det ikke så mange plugins for dillo, men det er ihvertfall en for å støtte ftp. Denne browseren prøver heller ikke å «hjelpe til» når det er feil i html-koden på en side slike sider kan derfor bli seende rare ut. I praksis har mange sider formelle feil f.eks. ser http://www.vg.no ikke bra ut i dillo. Dette er med vilje. Dillo-utviklerne mener den beste måten å bekjempe feil og dårlig html på, er å ikke ta hensyn til feilene i det hele tatt. Dermed vil enhver side med tvilsom html vises fra sin verste side. Det gjelder dessverre mange populære sider på nettet, så jeg kan ikke anbefale å bruke dillo som eneste browser. Men man kan jo ha flere. Vi ser er et eksempel på dillo i bruk på forrige side. Som vi ser brukes mesteparten av vinduet til å vise websiden, det er ikke mye plass som går tapt til menyer, paneler o.l. Dillo-websiden får også sagt det viktigste på lite plass. På grunn av problemene med utbredt ugyldig html anbefaler jeg ikke å gå over til dillo som hovedbrowser. Men hurtigheten gjør den veldig god på de sidene den klarer å vise. Prøv f.eks. å se på http://www.slashdot.org. På en maskin med raskt nett (ADSL eller bedre) klarer typisk dillo å starte opp, laste ned siden og vise den på skjermen lenge før tyngre programmer som mozilla eller opera greier å starte opp og vise vinduet sitt! For søk på google og lesing i web-baserte epostarkiver er dillo fantastisk på grunn av hastigheten, og er grei å ha som en browser nr. 2 for sider hvor man vet den fungerer bra. Alt annet blir tregt...
side 10 av 15 1.1.9 Balsa Balsa er et e-post program basert på GNOME. Det passer godt hvis man liker gnome-stilen og bruker andre gnome-programmer. Programmet er kjapt og greit, også når postboksen inneholder tusenvis av meldinger. Som vi ser er balsa stort sett oversatt til norsk.
Programmer for web og e-post side 11 av 15 1.1.10 Kmail Kmail er et e-post program basert på KDE. Det ser fint ut, men bruker en del tid på å åpne epostmapper med tusenvis av meldinger. Som vi ser gjør kmail bruk av farger.
side 12 av 15 1.1.11 Evolution Evolution er e-post program som passer spesielt godt for de som bruker Microsoft exchange server. E-post delen av evolution er gratis, som de andre e-post programmene. Man kan dessuten kjøpe en tilleggsdel som tar seg av exchange-spesifikke ting som møtekalender og delte mapper. Disse funksjonene er praktiske å ha, og helt nødvendig i firmaer som forutsetter at alle bruker den felles møtekalenderen.
Programmer for web og e-post side 13 av 15 1.1.12 Sylpheed Sylpheed er enda et populært e-post program. Som vi ser gjør også det god bruk av farger, og bruker innrykk for å vise hvilke meldinger som hører sammen i lange diskusjoner.
side 14 av 15 1.2 Kort sammenligning av omtalte programmer Program web epost kommentarer Netscape http://www.netscape.com/ Opera norsk http://www.opera.com/linux/ Mozilla http://www.mozilla.org/ Mozilla Firefox Mozilla Thunderbird Konqueror KDE, har også filhåndtering http://www.kde.com Galeon GNOME, norsk http://galeon.sourceforge.net/ Begrenset plugin-tilbud, og Dillo «henger ut» tvilsom html. http://www.dillo.org/ Sylpheed http://sylpheed.good-day.net/ Balsa GNOME, norsk http://balsa.gnome.org/ Kmail http://kmail.kde.org/ Evolution http://www.novell.com/products/ desktop/features/evolution.html KDE Støtter MS exchange server, norsk 1.3 Litt om linux kontorpakker I dette faget ser vi på mange frittstående programmer for kontorbruk. Hovedfilosofien for linux-programmerere er å lage «enkle programmer som gjør én ting, og gjør den bra». Det er enklere for utviklerne å vedlikeholde programmer som gjør én ting, og det er enklere for brukerne å bytte ut programmer når det dukker opp nye alternativer. Det er f.eks. lettere å bytte til en annen webbrowser hvis browseren ikke også håndterer epost å bytte ut et kombinert post/browser-program fører til at en må gjøre tiltak for å beholde gammel post som fantes i det forrige programmet. Store tunge programpakker med alt-i-ett løsninger er mot denne filosofien. Det fins likevel en del store programpakker for linux, men i praksis består de ofte av en rekke separate programmer som har felles brukergrensesnitt og samarbeider godt. Dermed er de ikke så langt unna linuxfilosofien likevel. Det er fullt mulig å ha flere kontorpakker installert, og dermed bruke litt av hvert ettersom hvilke programmer en liker best. Siden kostnaden er null og programmene ikke forstyrrer hverandre, er det ingen grunn til å holde seg til bare én ting.
Litt om linux kontorpakker side 15 av 15 1.3.1 Openoffice Openoffice er en av de tyngste pakkene for linux, og inneholder bl.a. tekstbehandler, regneark, tegneprogram, program for å lage websider og presentasjonsverktøy. Openoffice-pakka er populær bl.a. fordi den har god kompatibilitet med microsoft office. Får en et komplisert word-dokument i posten er openoffice det beste linux-alternativet for å lese det. Noen synes openoffice er det perfekte alternativet til microsofts office-pakke, fordi openoffice stort sett har de samme programmene og leser de samme filene. Dessuten fins openoffice for windows også, så en kan få en gradvis overgang uten å måtte bytte kontorpakke og operativsystem samtidig. Det er også de som synes openoffice er i tyngste og tregeste laget, og i løpet av kurset kommer vi til å se at det fins kjappere alternativer til flere av programmene i denne pakka. 1.3.2 Gnome Gnome er en samling programmer som alle bruker brukergrensesnittbiblioteket GTK. De får dermed et typisk gnome-utseende og har tilgang på noen fellesfunksjoner. En del programmer er oversatt til norsk. 1.3.3 KDE KDE er en annen programsamling basert på brukergrensesnittbiblioteket qt. En del fremstiller det som om gnome og KDE er i skarp konkurranse, og at man må «velge side» i «konflikten». Det stemmer ikke, det er ingen problemer med å ha og bruke både noen gnome-programmer og noen KDE-programmer.