Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsundersøkelsen 2012

Innhold FORORD... 4 MÅLING AV STUDIEKVALITET... 5 OM RAPPORTEN... 7 OPPSUMMERING... 8 RESULTATER... 10 1. TIDSBRUK PR. UKE... 10 1.1 ANTALL TIMER PR UKE... 10 2 ARBEIDSMENGDE OG ARBEIDSVANER... 11 2.1 VURDERING AV STUDIE HISTORISK... 11 2.2 VURDERING AV STUDIE PR AVDELING... 12 2.3 DELTAGELSE PÅ FORELESNING, SEMINAR... 13 3 UNDERVISNING OG LÆRING... 14 3.1 TILFREDSHET UNDERVISNING OG LÆRING HISTORISK... 14 3.2 TILFREDSHET UNDERVISNING OG LÆRING PR AVDELING... 15 3.3 INDEKS UNDERVISNING OG LÆRING... 17 3.4 INDEKS LÆRINGSUTBYTTE... 18 4 PRAKSIS... 19 4.1 TILFREDSHET PRAKSIS HISTORISK... 19 4.2 TILFREDSHET PRAKSIS PR AVDELING... 20 5 FORSKNINGSBASERT UTDANNING... 21 5.1 FORSKNINGSBASERT UTDANNING HISTORISK... 21 5.2 FORSKNINGSBASERT UTDANNING PR AVDELING... 22 6 ADMINISTRASJON... 23 6.1 ADMINISTRASJON HISTORISK... 23 6.2 ADMINISTRASJON PR AVDELING... 24 6.3 INDEKS ADMINISTRASJON... 25 7 FYSISK LÆRINGSMILJØ... 26 7.1 VURDERING AV FYSISK LÆRINGSMILJØ HISTORISK... 26 7.2 VURDERING AV FYSISK LÆRINGSMILJØ PR AVDELING... 27 7.3 INDEKS FYSISK LÆRINGSMILJØ... 29 8 INTERNETT OG DATATJENESTER... 30 8.1 VURDERING AV INTERNETT OG DATATJENESTER HISTORISK... 30 8.2 VURDERING AV INTERNETT OG DATATJENESTER PR AVDELING... 31 8.3 INDEKS INTERNETT OG DATATJENESTER... 32 9 BIBLIOTEK... 33 9.1 VURDERING AV BIBLIOTEK HISTORISK... 33 9.2 VURDERING AV BIBLIOTEK PR AVDELING... 34 9.3 INDEKS BIBLIOTEK... 35 10 STUDENTDEMOKRATIET... 36 10.1 VURDERING AV STUDENTDEMOKRATIET HISTORISK... 36 10.2 VURDERING AV STUDENTDEMOKRATIET PR AVDELING... 37 11 INTERNASJONALISERING... 38 2

11.1 VURDERING AV INTERNASJONALISERING HISTORISK... 38 11.2 VURDERING AV INTERNASJONALISERING PR AVDELING... 39 12 TOTAL TILFREDSHET... 40 12.1 TOTAL TILFREDSHET... 40 REGRESJON... 41 13 REGRESJONSMODELL STUDIEKVALITET 2012... 42 Vedlegg Vedlegg 1: Bakgrunnsvariabler Vedlegg 2: Grafer med nedbrytninger Vedlegg 3: Tabeller med nedbrytninger del A Vedlegg 4: Tabeller med nedbrytninger del B Vedlegg 5: Spørreskjema 3

Forord Norfakta presenterer i denne rapporten resultatene fra studieundersøkelsen gjennomført på oppdrag fra Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Studiekvalitetsundersøkelsen kartlegger hvordan og i hvilken grad høgskolens mål for studiekvalitet oppfylles. Hensikten er å bidra til å sikre at høgskolens innhold, arbeids- og vurderingsformer støtter opp under læringsmål og læringsutbytte. Undersøkelsen måler i hovedsak studentenes tilfredshet innen følgende temaer: Undervisning og læring Internett og datatjenester Praksis Biblioteket Forskningsbasert utdanning Studentdemokratiet Administrasjon Internasjonalisering Fysisk læringsmiljø Målgruppen for studieundersøkelsen er 2., 3. og 4. års-studenter ved høgskolens seks avdelinger; AFT, AHS, AITeL, ALT, ASP og TØH. Datainnsamlingen er gjennomført som en webundersøkelse, hvor studentene har fått mulighet til å besvare undersøkelsen elektronisk via Its learning. Totalt har 1016 studenter besvart undersøkelsen. Dette gir en total svarprosent på 28,5 prosent. Tabellen nedenfor viser antall innkomne svar pr avdeling med tilhørende svarprosent. Utvalgsstørrelsene viser faktiske innkomne svar før vekting mot avdeling. Avdeling Brutto % 1. uke % 2. uke % 3. uke % Endelig % utvalg AFT 909 25,5 % 200 22,0 % 240 26,4 % 270 29,7 % 295 32,5 % AHS 825 23,1 % 119 14,4 % 144 17,5 % 185 22,4 % 192 23,3 % AITeL 288 8,1 % 52 18,1 % 57 19,8 % 70 24,3 % 94 32,6 % ALT 703 19,7 % 119 16,9 % 138 19,6 % 166 23,6 % 184 26,2 % ASP 357 10,0 % 16,2 % 92 25,8 % 108 30,3 % 117 32,8 % TØH 482 13,5 % 64 13,3 % 101 21,0 % 122 25,3 % 134 27,8 % TOTALT 3564 2 17,2 % 772 21,7 % 921 25,8 % 1016 28,5 % Den statistiske feilmarginen for utvalget som helhet er på inntil +/- 2,2 prosent. Ved nedbrytninger på bakgrunnsvariabler blir feilmarginene større. Trondheim 7. mai 2012 Merete Sandnes Råen Prosjektleder 4

Måling av studiekvalitet Studiekvalitetsundersøkelsen er en del av høgskolens kvalitetssystem som består av både utvalg/forum, rapportering, undersøkelser, evalueringer og andre aktiviteter. Høgskolen har innført mål- og resultatstyring, og strategisk plan. Måltavla sier noe om hvilke mål og indikatorer høgskolen har, og hva ambisjonsnivået skal være. Måling av kvalitet kan sies å være et aspekt ved mål- og resultatstyringen. Mens indikatorene i måltavla i større grad er knyttet til volum og produktivitet (hvor mye produserer vi, for eksempel i form av studiepoeng, og hva det koster), handler måling av kvalitet i større grad om nytteverdi. Med nytteverdi mener vi hva vi leverer til våre studenter, hvordan vi leverer, og hvordan kvaliteten på tjenestene oppleves. Vi skiller mellom indikatorer for opplevd kvalitet og produksjonskvalitet, som vi i kvalitetsrapporteringen måler opp mot hverandre. Indikatorene for produksjonskvalitet er vanligvis kvantitative, mens indikatorene for opplevd kvalitet kan uttrykkes både kvantitativt og kvalitativt: 5

Opplevd kvalitet måles ved hjelp av tilfredshetsundersøkelser og andre typer evalueringer, som for eksempel emneevalueringer. Det som måles er respondentenes opplevelser, eller den opplevde kvaliteten ved det som måles. Studiekvalitetsundersøkelsen måler den kvaliteten studentene våre opplever innenfor kvalitetsdimensjonene læringsutbytte, undervisningskvalitet og ressurser og læringsmiljø, i tillegg til strategiske satsingsområder som FoU og internasjonalisering. Resultatene fra undersøkelsen bidrar dermed til å kartlegge hvordan - og i hvilken grad høgskolens mål for studiekvalitet oppfylles. Resultatene fra studiekvalitetsundersøkelsen må også ses i sammenheng med resultatene fra studieevalueringer på avdelingsnivå, Helse og trivselsundersøkelsen og evt. andre relevante evalueringer. Studiekvalitetsundersøkelsen gjennomføres i 2012 for andre gang. 6

Om rapporten På de neste sidene presenteres hovedfunnene fra undersøkelsen. Vi gjør oppmerksom på at resultatene er vektet med hensyn til utvalgets sammensetning i forhold til avdeling. Hvis ikke annet er oppgitt er alle tall i rapporten prosenttall. Med hensyn til detaljresultater henviser vi for øvrig til oversendte *.pdf-fil. Resultatene er kontrollert for diverse bakgrunnsvariabler som avdeling, årskull, kjønn, alder, program osv. Der det er hensiktsmessig er årets resultat sammenlignet med undersøkelsen fra 2011. For å sikre anonymiteten er det ikke fortatt nedbrytninger på enheter hvor det er mindre enn 5 studenter som har besvart undersøkelsen. Tabellen nedenfor viser antall besvarelser pr avdeling etter at utvalget er vektet: Antall Prosent % AFT 244 26 AHS 222 23 AITeL 77 8 ALT 189 20 ASP 96 10 TØH 130 14 9 100 Skalagjennomsnitt På en del spørsmål ble studentene bedt om å avgi sine svar på en skala fra 1 til 5. Denne skalaen er i ettertid omregnet til en poengskala fra 0-100, for på denne måten å komme fram til et relativt og enklere mål. 1: Svært misfornøyd/ Alt for lavt 0 poeng 2: Misfornøyd / For lavt 25 poeng 3: Verken eller 50 poeng 4: Fornøyd / For høyt 75 poeng 5: Svært fornøyd/ Alt for høyt 100 poeng De som svarer vet ikke faller naturlig nok utenfor denne analysen. Gjennomsnittsskårer totalt og med ulike enkeltområder visualiseres på en enkel og grei måte ved hjelp av denne poengskalaen. 7

Oppsummering Arbeidsmengde og arbeidsvaner Fortsatt oppgir 7 av 10 HiST-studenter at de bruker inntil 35 timer pr uke på studiene, og 8 av 10 oppgir at de deltar på 76-100 % av forelesningene/seminarene. Studentene vurderer arbeidsmengden, mengden internasjonal litteratur, studiets vanskelighetsgrad, mengden obligatorisk arbeid og studiets faglige nivå som middels. Resultatene er stabile sammenlignet med målingen i 2011. Undervisning og læring Studentene er fortsatt mest tilfreds med faglærenes faglige dyktighet og minst tilfreds med faglærerens pedagogiske dyktighet. Indeksen over læringsutbytte viser at studentene ved ASP fortsatt er noe mindre tilfreds med sitt læringsutbytte sammenlignet med de andre studentene. Den samme studentgruppen har også en lavere skår enn de andre studentene mht indeksen som viser gjennomsnittlig tilfredshet med undervisning og læring. Praksis På spørsmål om praksis ser vi at studentene fortsatt oppgir at de er middels tilfreds med områdene som blir målt i denne undersøkelsen. De er mest tilfreds med veiledningen de fikk ute i praksisfeltet. ASP-studentene oppgir at de fornøyd med mengde praksis i studiet og med veiledningen de fikk ute i praksisfeltet. Forskningsbasert utdanning Studentene har lav kjennskap til høgskolens og fagområdets forskning og utviklingsarbeid, samt til fagområdets historie. Administrasjon HiST-studentene oppgir at de er mindre tilfreds med de administrative tjenestene generelt. Mest fornøyd er de med Servicesenterets åpningstider. Indeksen som viser gjennomsnittlig tilfredshet med spørsmålene som omhandler administrasjon viser at studentene ved ALT og ASP er noe mindre tilfreds enn studentene ved de andre avdelingene. Fysisk læringsmiljø Når det gjelder spørsmålene som omhandler Campus viser årets resultat at studentene er mest tilfreds med rengjøringen og studielokalenes tilgjengelighet, og minst tilfreds med parkeringsmulighetene. Nedbrytningene på avdeling viser imidlertid at det er store forskjeller mht grad av tilfredshet med det fysiske læringsmiljøet. Samlet sett ser vi at studentene ved ASP og TØH fortsatt er mest tilfreds, og studentene ved AHS er minst tilfreds. Internett og datatjenester Studentene er mest tilfreds med tilgangen på trådløst internett, og tilfredsheten med dette området har økt siden fjorårets måling. Minst tilfreds er de med webmail. Indeksen som viser gjennomsnittlig tilfredshet med internett og datatjenester viser at det kun er små forskjeller mellom de ulike avdelingene. 8

Bibliotek Studentene er godt fornøyd med hjelpen de får på biblioteket. De mener også at biblioteket i hovedsak dekker det behovet de har. Videre ser vi at tilfredsheten med bibliotekets åpningstider har økt betraktelig siden fjorårets måling. Indeksen over gjennomsnittlig tilfredshet med biblioteket viser at den samlede tilfredsheten har økt siden 2011, og at studentene ved ASP er mest tilfreds. Studentdemokratiet Studentene er middels tilfreds med områdene knyttet til studentdemokratiet. Studentene ved ASP oppgir imidlertid at de er godt fornøyd med disse spørsmålene, og denne studentgruppen har dermed en høyere tilfredshet på dette området sammenlignet med de andre studentene. Internasjonalisering Studentene etterlyser mer informasjon om og bedre tilrettelegging av studieopphold i utlandet. Total tilfredshet studiekvalitet HiST-studentene oppgir fortsatt at de er middels tilfreds med studiekvaliteten. Nedbrytninger på avdelinger viser at studentene ved TØH fortsatt oppgir at de er godt fornøyd med studiekvaliteten, mens studentene ved ASP fortsatt er forholdsvis misfornøyd. 9

Resultater 1. Tidsbruk pr. uke 1.1 Antall timer pr uke Spørretekst: Hvor mange timer pr. uke bruker du på studiet, inklusive undervisning? Base: 2011:910 / 2012: 9 Fortsatt oppgir 7 av 10 HiST-studenter at de bruker inntil 35 timer pr uke på studiene. Figur 1.1 Arbeidsmengde pr avdeling (prosentandeler) Mindre enn 15 timer 15-20 timer 21-25 timer 26-30 timer 31-35 timer 36-40 timer 41-45 timer 0 20 Mer enn 45 timer 40 80 100 AFT 5 8 8 16 18 19 11 14 AHS 7 14 18 23 16 10 4 3 AITeL 4 5 12 26 20 18 9 3 ALT 8 18 23 21 18 7 1 ASP 7 9 9 18 28 18 5 2 TØH 10 12 15 21 19 16 4 4 Hist totalt 2012 7 12 15 20 19 14 6 5 Figuren viser at studentene som er tilknyttet ALT og AHS oppgir det laveste timeantallet, mens studentene ved AFT og AITeL oppgir det høyeste timeantallet. Dette er samme tendensen som ble målt ved fjorårets måling. Om lag 7 av 10 studenter oppgav også i 2011 at de brukte inntil 35 timer pr uke på studiet. Skalaen på dette spørsmålet er endret siden målingen i 2011, og årets resultater er av den grunn ikke direkte sammenlignbare med fjorårets måling. 10

2 Arbeidsmengde og arbeidsvaner 2.1 Vurdering av studie historisk Spørretekst: Hvordan vil du vurdere følgende forhold? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er alt for lavt/alt for lite og 5 er alt for høyt/alt for mye). Base: 2011:910/ 2012:9 Studiets faglige nivå Studiets vanskelighetsgrad Arbeidsmengden Mengden obligatoriske arbeider Mengden internasjonal og/eller fremmedspråklig litteratur på pensum Studentene vurderer arbeidsmengden, mengden internasjonal litteratur, studiets vanskelighetsgrad, mengden obligatorisk arbeid og studiets faglige nivå som middels. Resultatene er stabile sammenlignet med målingen i 2011. Figur 2.1: Vurdering av studie for utvalget som helhet 0 20 40 80 100 Arbeidsmengden 52 53 Mengden internasj. litteratur 47 49 Studiets vanskelighetsgrad 48 48 Mengden obligatorisk arbeid 45 48 Studiets faglige nivå 45 45 2011 2012 11

2.2 Vurdering av studie pr avdeling Figur 2.2: Vurdering av studie pr avdeling 0 100 200 300 400 Studiets faglige nivå 44 45 45 47 35 50 45 Studiets vanskelighetsgrad 49 48 50 49 42 50 48 Arbeidsmengden 53 52 47 53 Mengden obligatorisk arbeid 43 57 42 42 48 Mengden internasj. litteratur 55 52 42 53 35 41 49 AFT AHS AITeL ALT ASP TØH HIST totalt Resultatene viser at studentene ved ASP vurderer det faglige nivået som noe lavere enn de andre studentene, mens studentene ved TØH vurderer det samme området som litt høyere enn gjennomsnittet blant HiST-studentene. Videre ser vi at studentene ved AITeL vurderer mengden obligatorisk arbeid som noe høyere enn de andre studentene. 12

2.3 Deltagelse på forelesning, seminar Spørretekst: Hvor stor andel av forelesningene, seminarer eller lignende deltar du vanligvis på? Base: 2011:910/ 2012:9 Fortsatt oppgir om lag 8 av 10 HiST-studenter at de deltar på 76-100 % av forelesningene. Figur 2.3 Deltagelse med nedbrytninger (prosentandeler) 0 20 40 80 100 Årstrinn 2. år 2 5 16 77 Årstrinn 3. år 4 7 11 78 AFT 2 6 12 80 AHS 5 10 84 AITeL 11 11 23 55 ALT 1 4 10 85 ASP 4 8 27 TØH 7 7 13 74 HIST totalt 2011 2 5 13 79 HIST totalt 2012 3 6 14 77 Mindre enn 25% 26-50% -75% 76-100% Studentene ved AFT, AHS og ALT oppgir i større grad enn de andre at de deltar på det meste av forelesningene. Lavest andel finner vi blant studentene ved AITeL. 13

3 Undervisning og læring 3.1 Tilfredshet undervisning og læring historisk Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med undervisningen? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd). Base: 2011: 910/ 2012: 9 Faglærernes faglige dyktighet Faglærernes pedagogiske dyktighet Studiets faglige røde tråd Studiets progresjon/stigning i vanskelighetsgrad Kravet til (økende) selvstendighet underveis i studie Samsvaret mellom det jeg lærer og det jeg blir testet i på eksamen Studiets praktiske gjennomføring Innsikten jeg har fått i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Det jeg har lært om prosjektarbeid Det jeg har lært om formidling av fagstoff Studiets bidrag til å utvikle mine samarbeidsegenskaper Studentene er fortsatt mest tilfreds med faglærerens faglige dyktighet og minst tilfreds med faglærerens pedagogiske dyktighet. Figur 3.1: Tilfredshet med undervisning/læring for utvalget som helhet 0 20 40 80 100 Faglærernes faglige dyktighet Utvikling av samarbeidsegenskaper Kravet til selvstendighet Studiets faglige røde tråd Studiets stigning i vanskelighetsgrad Innsikten i fag- og yrkesetiske problst Det jeg har lært om prosjektarbeid Samsvaret ml det jeg lærer og eksamen Studiets praktiske gjennomføring Det jeg har lært om formidling av fagstoff Faglærernes pedagogiske dyktighet 70 71 55 57 56 55 2011 2012 14

3.2 Tilfredshet undervisning og læring pr avdeling Figur 3.2: Tilfredshet med undervisning/læring pr avdeling 0 100 200 300 400 500 Faglærernes faglige dyktighet 73 71 80 79 71 Faglærernes pedagogiske dyktighet 44 53 37 Studiets faglige røde tråd 66 42 68 Studiets stigning i vanskelighetsgrad 64 49 69 Kravet til selvstendighet 66 Samsvaret ml det jeg lærer og eksamen 55 25 64 57 Studiets praktiske gjennomføring 68 45 55 Innsikten i fag- og yrkesetiske problst 55 68 64 57 Det jeg har lært om prosjektarbeid 75 56 44 Det jeg har lært om formidling av fagstoff 52 56 56 57 48 Utvikling av samarbeidsegenskaper 68 75 64 49 AFT AHS AITeL ALT ASP TØH HIST Totalt Totalt sett er studentene ved HiST fortsatt forholdsvis tilfreds med faglærerens faglige dyktighet. Resultatene viser imidlertid at det er forskjeller mellom de ulike avdelingene. For mens studentene ved ALT og TØH oppgir at de er svært tilfreds med faglærerens faglige dyktighet, oppgir studentene ved ASP at de er forholdsvis misfornøyd med dette området. Selv om studentene er fornøyd med faglærers faglige dyktighet, er de imidlertid forholdsvis misfornøyd med lærerens pedagogiske dyktighet. Studentene gir dermed uttrykk for et misforhold mellom lærerens kunnskapsnivå og deres evne til å dele kunnskapen med sine studenter. 15

HiST-studentene er fortsatt middels tilfreds med studiets faglige røde tråd, hvor studentene ved ASP er minst tilfreds med dette området. Videre ser vi at HiST-studentene er middels tilfreds med progresjonen i studiet/stigningen i vanskelighetsgrad. Også på dette spørsmålet ser vi at ASP studentene oppgir en lavere tilfredshet enn de andre studentene. Utvalget som helhet er middels tilfreds med kravet til økende selvstendighet underveis i studiet. Det er ingen store forskjeller mellom de ulike avdelingene på dette spørsmålet. Studentene ved ASP uttrykker at de er misfornøyd med samsvaret mellom det de lærer i studiet og det de blir testet på i eksamen. De resterende studentene oppgir at de er middels tilfreds med dette området. HiST-studentene er også middels tilfreds med studiets praktiske gjennomføring. Figuren viser at studentene ved ASP er minst tilfreds, og studentene ved AITeL er mest tilfreds. Videre oppgir studentene at de er middels tilfreds med innsikten de har fått i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger. I motsetning til de andre oppgir studentene ved AITeL at de er godt fornøyd med det de har lært om prosjektarbeid underveis i studiet. HiST-studentene oppgir fortsatt at de kun er middels fornøyd med det de har lært om formidling av fagstoff. Studentene ved AITeL er mer tilfreds med studiets bidrag til å utvikle deres samarbeidsegenskaper enn de andre, og de oppgir at de er godt fornøyd med dette bidraget. 16

3.3 Indeks Undervisning og læring Indeksen over undervisning og læring viser at studentene ved ASP er noe mindre tilfreds sammenlignet med de andre studentene. Figur 3.3: Indeks Undervisning og læring 0 20 40 80 100 Årstrinn 2. år Årstrinn 3. år AFT AHS AITeL ALT 64 2011 2012 ASP 52 50 TØH HIST totalt 17

3.4 Indeks Læringsutbytte Indeksen over læringsutbytte viser at studentene ved ASP fortsatt er noe mindre tilfreds med sitt læringsutbytte sammenlignet med de andre studentene. Figur 3.4: Indeks Læringsutbytte med nedbrytninger 0 20 40 80 100 Årstrinn 2. år Årstrinn 3. år AFT AHS AITeL ALT 2011 2012 ASP TØH 53 52 56 HIST totalt Indeksen Læringsutbytte er basert på spørsmålene som er direkte knyttet til læringsutbytte. Tre spørsmål om undervisning er ikke med i denne indeksen, jf. Indeks Undervisning og Læring. Studiets faglige røde tråd Studiets progresjon/stigning i vanskelighetsgrad Kravet til (økende) selvstendighet underveis i studie Samsvaret mellom det jeg lærer og det jeg blir testet i på eksamen Innsikten jeg har fått i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Det jeg har lært om prosjektarbeid Det jeg har lært om formidling av fagstoff Studiets bidrag til å utvikle mine samarbeidsegenskaper 18

4 Praksis 4.1 Tilfredshet praksis historisk Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med praksis? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd). Base: 2011:712 / 2012: 7 (Studentene ved AITeL og TØH har ikke besvart spørsmålene om praksis) Vekslingen mellom teori og praksis i studiet Mengden praksis i studiet Måten studiet forberedte meg til praksisperioden Veiledningen jeg fikk ute i praksisfeltet Kontakten med veileder fra høgskolen i praksisperioden Studentene er fortsatt middels tilfreds med praksisområdene. De er mest tilfreds med veiledningen de fikk ute i praksisfeltet. Figur 4.1: Tilfredshet med praksis for utvalget som helhet 0 20 40 80 100 Veiledningen jeg fikk ute i praksisfeltet 66 66 Vekslingen mellom teori og praksis Mengden praksis i studiet 2011 2012 Kontakten med veileder fra høgskolen i praksisperioden 55 Måten studiet forberedte meg til praksis 52 19

4.2 Tilfredshet praksis pr avdeling Figur 4.2: Tilfredshet med praksis pr avdeling 0 100 200 300 400 Vekslingen mellom teori og praksis 56 68 56 66 Mengden praksis i studiet 50 68 73 Måten studiet forberedte meg til praksis 56 44 52 Veiledningen jeg fikk ute i praksisfeltet 64 68 72 66 Kontakten med veileder fra høgskolen i praksisperioden 39 64 AFT AHS ALT ASP HIST totalt Figuren viser at HiST-studentene er middels tilfreds med vekslingen mellom teori og praksis i studiet, og med mengden praksis i studiet. Studentene ved ASP er mest tilfreds med mengden praksis i studiet, og oppgir at de er forholdsvis fornøyd med dette området. Videre ser vi at HiST-studentene er mindre tilfreds med måten studiet forberedte dem på praksisperioden. På dette spørsmålet ser vi at studentene ved ALT er noe mindre tilfreds med dette sammenlignet med de andre studentene. HIST-studentene oppgir at de er middels tilfreds med veiledningen de fikk ute i praksisfeltet. Høyest grad av tilfredshet finner vi her blant ASP-studentene. Årets resultat viser at HiST-studentene etterlyser bedre kontakt med veileder fra høgskolen i praksisperioden. Figuren over viser at studentene ved ALT oppgir at de er misfornøyd med denne kontakten. 20

5 Forskningsbasert utdanning 5.1 Forskningsbasert utdanning historisk Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med følgende aspekter av undervisningen? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd). Base: 2011:910 / 2012: 9 Kjennskapen jeg har fått til høgskolens egen forskning Kjennskapen jeg har fått til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet Innsikten jeg har fått i vitenskapelig metode Kunnskapen jeg har fått om fagområdets historie Studentene har lav kjennskap til høgskolens og fagområdets forskning og utviklingsarbeid. Figur 5.1: Tilfredshet med forskningsbasert utdanning for utvalget som helhet 0 20 40 80 100 Kunnskapen jeg har fått om fagområdets historie 52 Innsikten jeg har fått i vitenskapelig metode Kjennskapen jeg har fått til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet 48 48 44 43 2011 2012 Kjennskapen jeg har fått til høgskolens egen forskning 35 34 21

5.2 Forskningsbasert utdanning pr avdeling Figur 5.2: Tilfredshet med forskningsbasert utdanning pr avdeling 0 100 200 300 400 Kjennskapen jeg har fått til høgskolens egen forskning 30 40 28 36 41 29 34 Kjennskapen jeg har fått til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet 37 49 31 45 34 43 Innsikten jeg har fått i vitenskapelig metode 47 48 41 46 52 48 Kunnskapen jeg har fått om fagområdets historie 50 53 AFT AHS AITeL ALT ASP TØH HIST totalt Studentene ved alle avdelingene har lav kjennskap til høgskolens egen forskning. Studentene har også lav kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innen eget fagområde, samt til fagområdets historie. Figuren viser videre at HiST-studentene er mindre tilfreds med innsikten de har fått i vitenskapelig metode. 22

6 Administrasjon 6.1 Administrasjon historisk Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med administrasjonen? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd). Base: 2011:910 / 2012: 9 Informasjonen i Studiehåndboka på nett Studieveiledningen Servicesenterets åpningstider Behandlingstid ved klage på sensur Muligheten for tilrettelagt eksamen Tilgjengeligheten på informasjon fra administrasjonen generelt De administrative tjenestene generelt Studentene er mest tilfreds med Servicesenterets åpningstider. Figur 6.1: Tilfredshet med administrasjon for utvalget som helhet 0 20 40 80 100 Servicesenterets åpningstider Informasjonen i Studiehåndboka på nett Muligheten for tilrettelagt eksamen Studieveiledningen 53 55 2011 2012 De administrative tjenestene generelt 55 53 Behandlingstid ved klage på sensur 45 Tilgjengeligheten på informasjon fra administrasjonen generelt 49 23

6.2 Administrasjon pr avdeling Figur 6.2: Tilfredshet med administrasjon pr avdeling 0 100 200 300 400 500 Informasjonen i Studiehåndboka på nett 66 57 55 76 Studieveiledningen 53 46 53 56 55 Servicesenterets åpningstider 71 67 56 Behandlingstid ved klage på sensur 55 48 46 Muligheten for tilrettelagt eksamen 64 Tilgjengeligheten på informasjon fra administrasjonen generelt 52 33 39 53 49 De administrative tjenestene generelt 55 36 43 53 AFT AHS AITeL ALT ASP TØH HIST totalt Studentene ved TØH er godt fornøyd med informasjonen i Studiehåndboka på nett. De resterende studentene er kun middels tilfreds med dette. Videre viser figuren at HiST-studentene er middels tilfreds med studieveiledningen. Studentene ved ALT er minst tilfreds, mens student ved AFT er mest tilfreds med studieveiledningen. Studentene ved HiST er også middels tilfreds med servicesenterets åpningstider. Tilfredsheten med behandlingstiden ved klage på sensur har økt siden fjorårets måling. I denne sammenheng er det hensiktsmessig å påpeke at om lag halvparten av utvalget har svart vet ikke på dette spørsmålet. Siden vet ikke holdes utenfor beregningen av skalagjennomsnitt, vil 24

utvalgsstørrelsene på dette spørsmålet reduseres, og vi må av den grunn tolke nedbrytningene med forsiktighet. Videre er studentene middels tilfreds med muligheten de har for tilrettelagt eksamen. Også på dette spørsmålet må vi tolke nedbrytningene med forsiktighet, siden prosent av utvalget her har svart vet ikke/ikke relevant. Videre ser vi at HiST-studentene er forholdsvis misfornøyd med tilgjengeligheten på informasjon fra administrasjonen, og tilfredsheten har her sunket siden forrige måling. På spørsmålet om tilfredshet med de administrative tjenestene generelt ser vi at studentene ved ALT er minst tilfreds, og studentene ved AFT og AITeL er mest tilfreds. 6.3 Indeks Administrasjon Administrasjonsindeksen viser at studentene ved ALT og ASP er noe mindre tilfreds med dette området sammenlignet med de andre studentene. Figur 6.3: Indeks Administrasjon 0 20 40 80 100 Årstrinn 2. år Årstrinn 3. år 55 56 AFT AHS AITeL ALT ASP TØH 57 47 46 2011 2012 HIST totalt 57 56 25

7 Fysisk læringsmiljø 7.1 Vurdering av fysisk læringsmiljø historisk Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med Campus? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd) Base: 2011:910/ 2012:9 Kvaliteten på forelesnings- og undervisningsrommene Antall grupperom Kvaliteten på grupperommene Antall lesesalsplasser Kvaliteten på lesesalene Inneklima/luftkvalitet Tilgjengeligheten til studielokalene utenom ordinær åpningstid Rengjøringen Skolens beliggenhet/ lokalisering Tilgang til sikker sykkelparkering Parkeringsmulighetene for privatbiler Studiestedet totalt sett Studentene er mest tilfreds med rengjøringen og studielokalenes tilgjengelighet. Minst tilfreds er de med antall grupperom og lesesalsplasser. Figur 7.1: Vurdering av Campus for utvalget som helhet Rengjøringen Tilgjengeligheten til studielokalene Skolens beliggenhet/lokalisering Tilgang til sikker sykkelparkering Kvaliteten på undervisningsrommene Kvaliteten på grupperommene Parkeringsmulighetene for privatbiler Inneklima/luftkvalitet Kvaliteten på lesesalene Antall grupperom Antall lesesalsplasser 0 20 40 80 100 38 39 37 36 35 33 31 31 28 27 50 52 49 66 73 71 72 70 73 70 2011 2012 Studiestedet totalt sett 26

7.2 Vurdering av fysisk læringsmiljø pr avdeling Figur 7.2: Vurdering av Campus pr avdeling 0 100 200 300 400 500 0 Kvaliteten på undervisningsrommene 35 37 49 71 50 Antall grupperom 30 322222 29 31 Kvaliteten på grupperommene 32 47 45 78 52 49 Antall lesesalsplasser 302435 30212327 Kvaliteten på lesesalene 39 25 39 37 33 29 33 Inneklima/luftkvalitet 41 2230 38 40 46 36 Tilgjengeligheten til studielokalene 78 74 57 78 76 70 Rengjøringen 74 55 76 79 79 75 71 Skolens beliggenhet/lokalisering 81 89 48 94 80 70 Tilgang til sikker sykkelparkering 48 71 91 74 Parkeringsmulighetene for privatbiler 321419 55 26 85 39 Studiestedet totalt sett 67 48 66 72 73 AFT AHS AITeL ALT ASP TØH HIST totalt Det er store variasjoner når det gjelder grad av tilfredshet med kvaliteten på forelesnings- og undervisningsrommene mellom de ulike avdelingene. Mens studentene ved ASP er forholdsvis tilfreds, er studentene ved AHS og AITeL forholdsvis misfornøyd med dette området. HiST-studentene etterlyser flere grupperom. Sammenlignet med målingen i 2011 har tilfredsheten med antall grupperom økt betraktelig blant studentene ved ASP. 27

Figuren viser at studentene ved ASP, i motsetning til de andre studentene, er godt fornøyd med kvaliteten på grupperommene. Årets måling viser at HiST-studentene helt klart etterlyser flere lesesalsplasser. Studentene ved alle avdelingene oppgir at de er misfornøyd med dette området. Videre ser vi at studentene er misfornøyd med kvaliteten på lesesalene, og med inneklimaet/luftkvaliten. Når det gjelder spørsmålet om tilgjengelighet til studielokalene utenom ordinær arbeidstid viser figuren at studentene ved AFT, AITeL, ASP og TØH er godt fornøyd med dette området. Videre ser vi at studentene ved AFT, AITeL, ASP og TØH er godt fornøyd med rengjøringen ved studiestedene. Studentene ved AHS oppgir derimot at de er mindre tilfreds med dette. Når det gjelder spørsmålet om beliggenhet ser vi at det er store forskjeller mellom avdelingene. Studentene ved AFT, AITeL, ASP og TØH er svært tilfreds, mens studentene ved AHS og ALT er forholdsvis misfornøyd med skolens beliggenhet/lokalisering. Studentene ved ASP er i likhet med fjorårets måling svært tilfreds med tilgangen til sikker sykkelparkering. Studentene ved TØH og ALT er også fornøyd med dette. Studentene ved TØH oppgir videre at de er svært tilfreds med parkeringsmulighetene. De resterende studentene oppgir imidlertid at de er forholdsvis misfornøyd med dette. Når det gjelder spørsmålet om tilfredshet med studiestedet totalt sett viser figuren at mens studentene ved ASP og TØH er forholdsvis tilfreds med eget studiested, oppgir studentene ved AHS og ALT at de er mindre tilfreds med studiestedet totalt sett. 28

7.3 Indeks Fysisk læringsmiljø Indeksen over fysisk læringsmiljø viser at studentene ved ASP og TØH fortsatt er mest tilfreds. Figur 7.3: Indeks Fysisk læringsmiljø 0 20 40 80 100 Årstrinn 2. år 53 50 Årstrinn 3. år AFT AHS AITeL 38 43 50 2011 2012 ALT 48 ASP TØH HIST totalt 52 29

8 Internett og datatjenester 8.1 Vurdering av internett og datatjenester historisk Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med internett og datatjenestene? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd) Base: 2011:910/ 2012:9 Tilgangen på trådløst internett Informasjonen på høgskolens nettsider Studentportalen Its learning Webmail Studweb Hjelpen jeg får med datatekniske spørsmål og problemer Studentene er mest tilfreds med tilgangen på trådløst internett, og minst tilfreds med webmail. Figur 8.1: Vurdering av internett/datatjenester for utvalget som helhet 0 20 40 80 100 Tilgangen på trådløst internett 67 74 Its learning Studweb 71 71 71 70 Studentportalen 64 64 2011 2012 Informasjonen på høgskolens nettsider Hjelpen jeg får med datatekniske spørsmål og problemer Webmail 30

8.2 Vurdering av internett og datatjenester pr avdeling Figur 8.2: Vurdering av internett/datatjenester pr avdeling 0 100 200 300 400 500 Tilgangen på trådløst internett 75 73 66 74 84 74 Informasjonen på høgskolens nettsider 55 64 68 Studentportalen 68 57 67 64 Its learning 72 73 66 72 77 71 Webmail 68 56 64 Studweb 70 71 69 67 71 71 70 Hjelpen jeg får med datatekniske spørsmål og problemer 64 73 67 AFT AHS AITeL ALT ASP TØH HIST totalt HiST-studentene er tilfreds med tilgangen på trådløst internett, og tilfredsheten har økt siden fjorårets måling. Tilfredsheten blant studentene ved AITeL og TØH har for øvrig økt betraktelig siden målingen i 2011, mens tilfredsheten blant studentene ved ASP har sunket siden fjorårets måling. Videre ser vi at HiST-studentene er middels tilfreds med informasjonen på høgskolens nettsider og med studentportalen. Årets måling viser at studentene er forholdsvis fornøyd med Its learning, hvor studentene ved TØH er mest tilfreds og studentene ved ASP er minst tilfreds. Figuren viser at HiST-studentene er middels tilfreds med webmail, mens de er forholdsvis fornøyd med studweb. Studentene ved AITeL er noe mer tilfreds enn de andre med hjelpen de får når de har datatekniske spørsmål og problemer. 31

8.3 Indeks Internett og datatjenester Indeksen viser at det kun er små forskjeller mellom avdelingene når det gjelder grad av tilfredshet med internett og datatjenester. Figur 8.3: Indeks Internett og datatjenester 0 20 40 80 100 Årstrinn 2. år 67 67 Årstrinn 3. år 67 AFT 67 AHS AITeL 57 69 68 2011 2012 ALT 64 ASP TØH 70 72 HIST totalt 66 67 32

9 Bibliotek 9.1 Vurdering av bibliotek historisk Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med biblioteket? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd) Base: 2011:910/ 2012:9 Bibliotekets samlinger av bøker og tidsskrift Bibliotekets elektroniske samlinger og databaser Bibliotekets åpningstider Hjelpen jeg får på biblioteket Bibliotekets tilbud i forhold til mitt behov Kurs og opplæringstilbud Studentene er godt fornøyd med hjelpen de får på biblioteket. Tilfredsheten med bibliotekets åpningstider har økt betraktelig siden fjorårets måling. Figur 9.1: Vurdering av biblioteket for utvalget som helhet 0 20 40 80 100 Hjelpen jeg får på biblioteket 74 79 Bibliotekets tilbud i forhold til mitt behov 69 73 Bibliotekets samlinger av bøker og tidsskrift Bibliotekets elektroniske samlinger og databaser 70 71 67 69 2011 2012 Bibliotekets åpningstider 45 Kurs og opplæringstilbud 56 33

9.2 Vurdering av bibliotek pr avdeling Figur 9.2: Vurdering av biblioteket pr avdeling 0 100 200 300 400 500 0 Bibliotekets samlinger av bøker og tidsskrift 71 69 72 77 72 71 Bibliotekets elektroniske samlinger og databaser 64 68 66 70 75 68 69 Bibliotekets åpningstider 55 69 Hjelpen jeg får på biblioteket 75 79 75 81 85 76 79 Bibliotekets tilbud i forhold til mitt behov 67 72 69 76 79 72 73 Kurs og opplæringstilbud 53 48 66 56 56 AFT AHS AITeL ALT ASP TØH HIST totalt HiST-studentene er fortsatt forholdsvis tilfreds med bibliotekets samlinger av bøker og tidsskrifter. Mest tilfreds er studentene ved ASP. Den samme studentgruppen er godt fornøyd med bibliotekets elektroniske samlinger og databaser. Årets måling viser som nevnt at tilfredsheten med bibliotekets åpningstider har økt betraktelig siden forrige måling, og studentene oppgir nå at de er middels tilfreds med dette området. Studentene ved alle avdelingene er godt fornøyd med hjelpen de får fra biblioteket. Videre indikerer resultatene at studentene mener at bibliotekets tilbud i hovedsak dekker det behovet de har. HiST-studentene er minst tilfreds med bibliotekets kurs og opplæringstilbud. I denne sammenheng er det hensiktsmessig å påpeke at om lag halvparten av utvalget svarer vet ikke på dette spørsmålet. 34

9.3 Indeks Bibliotek Indeksen som viser tilfredshet med biblioteket har økt siden målingen i 2011. Studentene ved ASP er mest tilfreds. Figur 9.3: Indeks Bibliotek 0 20 40 80 100 Årstrinn 2. år 68 Årstrinn 3. år 64 69 AFT AHS AITeL 69 68 2011 2012 ALT ASP 67 72 74 TØH 69 HIST totalt 64 69 35

10 Studentdemokratiet 10.1 Vurdering av studentdemokratiet historisk Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med studentdemokratiet og tillitsvalgsordningen? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd) Base: 2011: 910/ 2012:9 Studentparlamentets arbeid Studentutvalgets arbeid / Studentforeningens (STØHs) arbeid Klasse-/kulltillitsvalgtsordningen/ Fagutvalgsordningen Informasjonen fra de tillitsvalgte / Informasjonen fra studentforeningen (STØH) Studentene er middels tilfreds med områdene knyttet til studentdemokratiet. Figur 10.1: Vurdering av studentdemokratiet for utvalget som helhet 0 20 40 80 100 Klasse- /kulltillitsvalgts/fagutvalgsordningen 68 Studentutvalgets/studentforeningen s arbeid Informasjonen fra de tillitsvalgte / studentforeningen 64 64 2011 2012 Studentparlamentets arbeid 36

10.2 Vurdering av studentdemokratiet pr avdeling Figur 10.2: Vurdering av studentdemokratiet pr avdeling 0 100 200 300 400 500 Studentparlamentets arbeid 71 Studentutvalgets/studentforeningen s arbeid 77 72 Klasse- /kulltillitsvalgts/fagutvalgsordningen 72 79 72 68 Informasjonen fra de tillitsvalgte / studentforeningen 70 78 64 AFT AHS AITeL ALT ASP TØH HIST totalt HiST-studentene er middels tilfreds med studentparlamentets arbeid. Studentene ved ASP og TØH er, i motsetning til de andre studentgruppene, fornøyd med studentutvalgets/studentforeningens arbeid. Studentene ved ASP er også godt fornøyd med tillitsvalgs-/fagutvalgsordningen og med informasjonen fra de tillitsvalgte. 37

11 Internasjonalisering 11.1 Vurdering av internasjonalisering historisk Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med studentutvekslingen? (Skala fra 1 til 5, hvor 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd) Base: 2011:910/ 2012:9 Informasjonen om studieopphold i utlandet Tilbudet om studieopphold i utlandet Tilretteleggingen for studieopphold i utlandet Studentene etterlyser mer informasjon om og bedre tilrettelegging for studieopphold i utlandet. Figur 11.1: Vurdering av internasjonaliseringen for utvalget som helhet 0 20 40 80 100 Tilbudet om studieopphold i utlandet 45 48 Tilretteleggingen for studieopphold i utlandet 42 42 2011 2012 Informasjonen om studieopphold i utlandet 40 44 38

11.2 Vurdering av internasjonalisering pr avdeling Figur 11.2: Vurdering av internasjonaliseringen pr avdeling 0 100 200 300 400 Informasjonen om studieopphold i utlandet 35 49 35 32 48 45 40 Tilbudet om studieopphold i utlandet 39 42 35 45 Tilretteleggingen for studieopphold i utlandet 36 50 42 34 38 42 AFT AHS AITeL ALT ASP TØH HIST totalt HiST-studentene er forholdsvis misfornøyd med tilbudet om studieopphold i utlandet, og de etterlyser helt klart mer informasjon om dette. De er også mindre tilfreds med selve tilretteleggingen for de utenlandske studieoppholdene. 39

12 Total tilfredshet 12.1 Total tilfredshet Spørretekst: Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med studiekvaliteten ved [Navn på avdeling]? Base: 2011:910 / 2012:9 Studentene ved TØH er fortsatt godt fornøyd med studiekvaliteten, mens studentene ved ASP er forholdsvis misfornøyd. Figur 12.1: Total tilfredshet med nedbrytninger 0 20 40 80 100 Årstrinn 2. år Årstrinn 3. år 56 57 AFT AHS AITeL 55 2011 2012 ALT 55 ASP 49 46 TØH 74 75 HIST totalt Resultatet for utvalget som helhet er stabilt. Fortsatt oppgir HiST-studentene samlet sett at de er middels tilfreds med studiekvaliteten. Årets resultat viser at studentene ved TØH er klart mer tilfreds med studiekvaliteten sammenlignet med de andre avdelingene. Minst tilfreds er studentene ved AHS, ALT og ASP. 40

Regresjon Før vi presenterer regresjonsmodellen - som identifiserer hvilke områder som har størst betydning for studentenes totale tilfredshet - skal vi forklare noen begreper som brukes i denne sammenheng. R 2 (modellens forklaringskraft) Dette er en indikator på hvor mye de uavhengige variablene (som «undervisning», «studiestedets beliggenhet» etc.) forklarer av variasjonen i den avhengige variabelen (studiekvaliteten totalt sett). Hvis R 2 eksempelvis er lik 0, betyr dette at de uavhengige variablene til sammen forklarer % av variasjonen i den avhengige variabelen. Dette betyr igjen at om lag 35 % av variasjonen i den avhengige variabelen forklares av andre faktorer (variabler) enn de som inngår i undersøkelsen (modellen). Med andre ord: en modell med en forklaringskraft på 0, viser at det er andre faktorer, i tillegg til de som inngår i modellen, som også forklarer hva som bestemmer (eller innvirker på) studentenes totale tilfredshet - i og med at de ulike faktorene i modellen forklarer i underkant av halvparten av studentenes totale tilfredshet med studiekvaliteten. Stigningstall (b-koeffisient) Forklarer den enkelte uavhengige variabels innvirkning på den avhengige variabelen i modellen forutsatt at de andre uavhengige variablene i modellen holdes konstant. Med andre ord: Hvis tilfredshetsskåren på en uavhengig variabel øker med 1 poeng, øker tilfredshetsskåren totalt tilsvarende stigningstallets verdi. I figuren / regresjonsmodellen på neste side vil vi framstille resultatene for hver faktor / hvert område på denne måten: Total tilfredshet = poeng Avhengig variabel De 3 faktorene med målbar innvirkning forklarer 44 % av studentenes totale tilfredshet Totalt r²=44 Uavhengig variabel 1 0, Uavhengig variabel 2 0,16 Uavhengig variabel 3 0,14 Modellens forklaringskraft Variabelens målbare innvirkning på total tilfredshet I de tilfellene det ikke er oppgitt et stigningstall på enkelte faktorene betyr dette at signifikansnivået er for lavt og at usikkerheten med tanke på variabelens innvirkning på den avhengige variabelen dermed blir for stor til at vi kan ta disse med i modellen. 41

Det vi kan kalle den «endelige» modellen består derfor kun av de faktorene (eksempelvis Studiestedets beliggenhet) som har et signifikansnivå på 0,05, det vil si at vi med 95 % sikkerhet kan si at disse faktorene har innvirkning på den avhengige variabelen (eksempelvis TOTAL TILFREDSHET). Stigningstallet er dermed et svært pålitelig mål på denne faktorens innvirkning på den avhengige variabelen. Med andre ord: Det er kun de faktorene som har oppgitt et stigningstall som er med i den «endelige modellen». Faktoranalyse I forkant av regresjonsanalysen ble det gjennomført en faktoranalyse for å analysere strukturene av korrelasjonene i datasettet. Denne analysen gav oss følgende 5 underliggende dimensjoner/faktorer; undervisning, fysisk læringsmiljø, internett og datatjenester, læring og bibliotek. Faktor 1 (Undervisning) består av følgende spørsmål: faglærernes faglige dyktighet, faglærernes pedagogiske dyktighet, studiets faglige røde tråd, studiets progresjon/stigning i vanskelighetsgrad, kravet til (økende) selvstendighet underveis i studiet, samsvaret mellom det jeg lærer og det jeg blir testet i på eksamen og studiets praktiske gjennomføring. Faktor 2 (Fysisk læringsmiljø) består av følgende spørsmål: kvaliteten på forelesnings- og undervisningsrommene, antall grupperom, kvaliteten på grupperommene og inneklima/luftkvalitet Faktor 3 (Internett og datatjenester) består av følgende spørsmål: Informasjonen på høgskolens nettsider, Its learning, Webmail, Studweb og hjelpen jeg får med datatekniske spørsmål og problemer. Faktor 4 (Læring) består av følgende spørsmål: innsikten jeg har fått i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger, det jeg har lært om prosjektarbeid, det jeg har lært om formidling av fagstoff og studiets bidrag til å utvikle mine samarbeidsegenskaper. Faktor 5 (Bibliotek) består av følgende spørsmål: bibliotekets samlinger av bøker og tidsskrift, bibliotekets elektroniske samlinger og databaser og bibliotekets åpningstider. 13 Regresjonsmodell studiekvalitet 2012 Total tilfredshet med studiekvalitet = poeng De 3 faktorene med målbar innvirkning forklarer 44 % av studentenes totale tilfredshet Totalt Stigningstall Faktor 1 (Undervisning) 0, Skolens beliggenhet/lokalisering 0,16 Faktor 2 (Fysisk læringsmiljø) 0,14 Forklaring: Modellen viser at undervisning er den faktoren som har den klart største innvirkningen på studentenes totale tilfredshet med studiekvaliteten. Deretter følger skolens beliggenhet og det fysiske læringsmiljøet. De 3 faktorene forklarer 44 % av studentenes totale tilfredshet, noe som vil si at 66 % forklares av andre faktorer som ikke dekkes av denne undersøkelsen. 42