/ivlfamla plan for vassdrag Vassdragsrapport Sogn og Fjordane fylke Aurland kommune SIW Ne5J1 \ VASSBOS ^ 287 Dyrdalselva Dyrdal 291 Nisedalselva Odnes unen S.iv..1.. Dprdal/Odnc!S
Samla plan for vassdrag Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gje eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vassdraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter ei vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brukarinteresser som ei eventuell utbygging vil føra med seg. Samla Plan skal vidare gje eit grunnlag for å ta stilling til kva vassdrag som ikkje bør byggjast ut, men disponerast til andre føremål. Samla Plan skal leggjast fram for Stortinget i ei melding/ein proposisjon innan utgangen av 1984. Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdrags - og elektrisitetsvesen (NVE) og andre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hjå fylkesmannen og andre etatar er trekte inn. I kvart fylke er det oppretta ei rådgjevande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Som koordinator for arbeidet med prosjekta i fylka er det engasjert eigne medarbeidarar. Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjket tilsvarande 35-40 TWh midlare årsproduksjon. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekvensar vert for kvart prosjekt sett saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, vert følgjande brukarinteresser/tilhøve handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vern mot ureining, vassforsyning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transport, istilhøve og klima. Dessutan vert regionaløkonomiske verknader vurderte. Vassdragsrapportane vert fortløpande sende til høyring i vedkommande kommunar, lokale interesseorganisasjonar m.m. Vassdragsrapportane saman med høyringsfråsegnene dannar grunnlaget for arbeidet med Samla Plan. Som grunnlag for meldinga/ proposisjonen vil eit utkast til Samla Plan verta sendt på høyring til mellom andre fylkeskommunar og sentrale interesseorganisasjoner hausten 1984.
Fyl I nan en i Sogn ogfjordane Mili&.vernavåetinga - 58,0 Hermansverk SAMLA PLAN FOR VASSDRAG SOGN OG FJORDANE FYLKE VASSDRAGSRAPPORT 287 DYRDALSELVI 01 DYRDAL 291 NISEDALSELVI 01 ODNES MARS 1984 ISBN 82-7243-339-7
FØREORD, Denne vassdragsrapporten er laga til som ein del av "Samla Plan", arbeidet i fylket. Rapporten gjer greie for aktuelle vasskraftplanar i vassdraget, omtalar brukarinteressene i området og vurderer konsekvensane ved ei eventuell utbygging av prosjektet. KAP. 5 inneheld ei kort oppsummering med eit skjema der visse brukarinteresser sin verdi/bruk før ei eventuell utbygging er klassifisert. - Vidare er det i tabellform gjort ei vurdering av konsekvensane ved utbygging. Det må strekast under at desse konsekvensvurderingane er førebels og har skjedd ut frå ei vurdering av prosjektet sett isolert. Særleg når det gjeld interessene naturvern, friluftsliv og vilt er det naudsynt å sjå prosjektet i samanheng med andre "Samla Plan" -prosjekt, eventuelt også verna vassdrag i området. Dei førebels konsekvensvurderingane kan verte endra når ein føretek regionale vurderingar der alle prosjekt/vassdrag i eit område vert samanlikna. Ei rekkje fagmedarbeidarar har vore med på ulike fagområde, jfr. liste bak i rapporten. Bidraga er skrivne på det målføre som høver vedk. medarbeidar best. "Samla Plan" -medarbeidarane å sette saman og redigere vassdragsrapporten. i fylket har hatt ansvaret for Styringsgruppe/kontaktutvalg i Fylket er orientert om rapporten. Rapporten vert sendt ut til høyring i dei aktuelle kommunar, lokale interessegrupper m,m. Rapporten vil saman med høyringsfråsegner vere grunnlaget for vurdering av prosjektet i "Samla Plan"
VASSDRAG NR..?$?.4Y >4ISØ1Vl /.291.19isedalselvi. INNHALD: Side: 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1. Naturgrunnlag... 1-1 1.2. Samfunn og samfunnsutvikling... 1-4 2. BRUKSFORNER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is. Vasstemperatur...2-1 2.1 Naturvern...2-1 2.2 Friluftsliv...2-2 2.3 Vilt...2-4 2.4 Fisk...2-6 2.5 Vassforsyning...2-6 2.6 Vern mot ureining...2-6 2.7 Kulturminnevern...2-6 2.8 Jordbruk og skogbruk...2-8 2.9 Reindrift...2-8 2.10 Flaum- og erc,ajonssikring...2-8 2.11 Transport...2-9 3. VASSKRAFTPROSJEKTA 3.0. Utbyggingsplanar i Nærøyfjorden... 3-1 3.1. Dyrdalselvi... 3-2 3.1.1. Utbyggingsplanar i Dyrdalselvi... 3-2 3.1.2. Hydrologi... 3-2 3.1.3. Vassvegar... 3-3 3.1.4. Kraftstasjon... 3-3 3.1.5. Anleggsvegar, anleggskraft, tippar m.m.. 3-5 3.1.6. Kompenserande tiltak... 3-5 3.1.7. Innpassing i prod.syst. Linjetilknyting. 3-5 3.1.8. Kostnader Dyrdal Kraftverk... 3-6 3.1.9. Anleggsperioda... 3-6 3.3. Nisedalselvi... 3-10 3.3.1. Utbyggingsplanar i Nisedalselvi... 3-10 3.3.2. Hydrologi... 3-10 3.3.3. Vassvegar... 3-11
Side: 3.3.4. Kraftstasjon...... 3-11 3.3.5. Anleggsvegar, anleggskraft, tippar m.m.. 3-11 3.3.6. Kompenserande tiltak... 3-13 3.3.7. $nnpassing i prod.syst. Linjetilknyting. 3-13 3.3.8. Kostnader, Odnes Kraftverk... 3-14 3.3.9. Anleggsperioda... 3-14 4. VERKNADER AV UTBYGGINGA 4.0 Verknader på naturmiljøet... 4-1 4.1 Naturvern...... 4-1 4.2 Friluftsliv......4-2 4.3 Vilt...4-3 4.4 Fisk... 4-4 4.5 Vassforsyning...4-4 4.6 Vern mot ureining...4-4 4.7 Kulturminnevern......4-5 4.8 Jordbruk og skogbruk... 4-6 4.9 Reindrift...... 4-7 4.10 Flaum- og erosjonssikring...4-7 4.11 Transport...4-7 4.12 Regionaløkonomi... 4-8 5. OPPSUMMERING 5.0 Generelt... 5-1 5.1 Dyrdal Kraftverk... 5.2 Nisedal Kraftverk...5-7 OVERSIKT OVER FAGRAPPORTAR
KARTVEDLEGG TEMA KARTVEDLEGG NR. SIDE Utbyggingsplanar M.M. 01 Dyrdal - 3-8 01 Odnes - 3-16 Busetting / kommunegrenser i Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vassforsyning/grunnvatn 6 Vern mot ureining 7 Kulturminnevern 6 Landbruk/reindrift* 9 Sikring mot flaum og erosjon Transport* Is/vasstemperatur/klima 10 * For denne/ desse interessane er det ikkje laga temakart. Alle kartvedlegg er samla bak i vassdragsrapporten, med unntak av kartvedlegg for utbyggingsplanar og anleggsvegar, linjer m.m., som står i kapitel 3.
1-1 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. 1.1 Natur runnla. 1.1_1-Geografisk - plassering. Nærøyfjorden er ein smal og 18 km lang fjordarm på sydsida av Sognefjorden. Fjorden ligg i Aurland Kommune og inst i fjorden ligg Gudvangen. 1_1_2-Geologi. Ber runns eolo i. Berggrunnen i nedbørfeltet til Dyrdalselva høyrer til Jotundekket. Nedfor Svidli og sørvest for ei line Vassetfjellet-Va setvatnet - iluldabotn finn ein mangerittisk gneis som høyrer til den underste delen av dekket. I resten av området er det plagioklasrike bergartar som høyrer til i den øvre delen av Jotundekket. Frå H;øli:ianosi og sørover, samt i dei høgaste områda aust f Dr.egali -Sn uasete finst anortosittiske bergartar. I resten av området er det gabbroide bergartar. Berggrunnen i nedbørfeltet til Nisedalselva høyrer til Jotundekket. Størstedelen av området har gabbroide bergartar. Veu Ornesholten og i eit smalt belte tvers over dalen mellom Nisedalen og Fessene er det anortosittiske bergartar. I ei sone mellom Stølshaug - Øyaskavlen og batnet 1070 m o.h. finst det mangerittiske aneisar. Nord i denne sona oq nerist i vassdraget er mindre område med kvartsitt. Geomorfolo i - Storformer. Dyrdalen er hengande i høve til Nærøyfjorden som her er 215 m djup. Dalen har ei typisk iserodert, u-forma tverrprofil, og lengdeprofilen er stegvis. Det har truleg skjedd ein kvartær breerosjon i eit tidlegare elvesystem langs svake soner i bergrunnen. I Dalsbotnen har elva skore seg ned i den breeroderte overflata. Rasskard er vanlege, t.d. aust for Dreganosi. Ved dalneset Hjølmanosi delar dalen seg i tre greiner som endar i botnar. I k Huldabotnen og Vassbotnen ligg det vatn. Dei høgaste fjelltoppane kan høyre til ei gamal ( paleisk ) overflate. Nisedalen er ein iserodert dal som er hengande i høve til Nærøyfjorden. Det er ca. 750 m høgdeskilnad mellom botnen av fjorden og dalmunningen. Nederst mot sjøen er eit kraftig gjel. Nisedalen endar i to botnar mot sør.
1-2 Kvartærgeologi. Nede ved fjorden i Dyrdalen ligg ei elvevifte. Restane etter eit breelvdelta når opp i 40-55 m.o.h. I dalbotnane og dalsidene dominerer morene- og skredmateriale, men i dei slakkaste partia finn ein elveavsetningar. I dalsidene er avsetningane til dels sterkt ravinerte. I høgfjellet dominerer blokkhav og fjell i dagen. I Nisedalen finn ein ved Ornes ei stor elvevifte. 2-3 km oppover dalen dominerer skred- og moreneavsetningar som er sterkt ravinerte. Dei høgareliggande områda er dominert av fjell i dagen og blokkhav. 1.1.3 Klima,_hydrologiske_og_limnologiske_tilhØve. Området ligg i ein overgangssone mellom maritimt og kontinentalt klima, men er også påvirka av fjorden som jamnar ut temperaturamplitudane noko. Det er ingen værstasjon i nærleiken. Truleg er klimaet eit medel av tilhøva på Vangsnes og Voss, med årsnedbør ca. 1000-1100 mm og månadsmedeltemperatur frå -0,'-4,4 til +15,5. Dyrdalen har ein stegvis lengdeprofil med lite vatn og myrer til å jamne ut vassføringa i elva. Nisedalen ligg høgt og går via eit kraftig gjel ned til fjorden. Her er og lite vatn og myrer til å jamne ut vassføringa i elva. Månadsvassføringskurve syner at det er lite vatn om vinteren, under snøsmeltinga ein stor topp som kulminerer i juni og omlag gjennomsnittsvassføring om hausten p.g.a. nedbør. Meir om hydrologi under kap. 3.1.2 og 3.3.2. Berggrunnen høyrer til Jotundekket med stort sett ulike gneisar. Dette materiale vitrar lite og tilfører lite næringssalter til vassaraga. Det er ikkje gjort analyse av vasskvalitet. Organismesamfunnet er heller ikkje granska nærare i vassdraget.
1-3 1.1.4-Vegetasjon. Berggrunnen i nedbørfeltet til Dyrdalselva er seintvitrande og fattig på plantenæring. Vegetasjonen er generelt fattig. Langsmed elva i Dyrdal er det ein del dyrka mark. I tillegg veks her grasdominerte flommarksgråorskogar. På flatene i dei nedre delane av vassdraget er det blandingsskog med gråor og bjørk, og furu på småkollar. I dei sørausteksponerte rasmarkene mot Dyrdal finst små bestand av edellauvskog. Bjørkeskog er vanlegaste skogstypen i vassdraget. Berggrunnen i nedbørfeltet til Nisedalselva er seintvitrande og fattig på plantenæring. Skogsregionen dekkjer eit relativt lite areal nedst i vassdraget. Ved fjorden er det grasdominerte engsamfunn ved Odnes, og ovanfor desse blandingsskog med bjørk, rogn, selje og hegg. Ved elva er det gråorbestand og ellers finn ein innslag av alm og hassel. Høgare oppe veks bjørkeskog med mykje røsslyng eller blåbær. I fjellet er det lyng- og grasheier med lite næringskrevjande planteartar som dominerar. Snølege- og rabbesamfunn er også godt representerte, og det er ein del vierkratt. 1_1.5 Arealfordeling. - --- ---- Aktuelle prosjekt i Nærøyfjorden er: Dyrdalsvassdraget på 50 km2 Nisedalsvassdraget på 17 km2. Bruken av arealet går fram av tabell I og temakart nr. 9. Tabell I. Arealbruk i Dyrdals- og Nisedalsvassdraget. D rdal Nisedal Jordbruksareal 0,3 km2 - Barskog 3,0 km2 - Lauvskog 6,0 km2 2,0 km2 Vatn 0,6 km2 0,1 km2 Bre 0,3 km2 0,1 km2 Fell o anna areal 39,8 km2 14,8 km2 I alt 50,0 km2 17,0 km2 I D rdalsvassdra et er 13 gardsbruk og ca. 0,6% av arealet er dyrka, ca. 18% er skog. Det er ein dal som skjær seg inn i
1-4 det høge fjellmassivet langs NærØyfjorden. Største toppen i vest går opp i vel 1600 m. I Nisedalsvassdra et er ikkje dyrka jord, men ca. 12% lauvskog. Størsteparten er høgfjell med ein kort dal bratt ned til fjorden. Vassdraget er kransa av høge fjell der det høgaste går opp til 1662 m. HØgdefordeling. <300 m 300-600 m 600-900 m >900 m. Dyrdal 4% 8% 20% 68% Nisedal: - 6% 6% 88% 1.2 Samfunn o samfunnsutviklin. Anleggverksemda vil gå føre seg i Aurland Kommune. Vassdraga Dyrdalselvi, og Nisedalselvi ligg i Aurland Kommune og slik til at ein må nytte ferje/båt for å nå dei. Til anleggsarbeidet ved desse vassdraga er det ikkje rimeleg å rekne med dagpendling i særleg grad. Som fellesnemning på kommunane Voss og Aurland vil vi i det følgjande nytte " regionen". 1_2_1-Folk etal og_busetnad Tabell 1.1 Utvikling i folketalet frå 1900 fram til 1982, utgan2en_av-året Aurland Voss Regionen Ar ---------------------------------------------------- 1900 2746 11886 14632 1946 2372 12579 14951 1970 2372 13692 16064 1980 2098 14160 16258 1982 ------- 1999 ----- 14104-16103 -------------- Kilde: Statistisk Sentralbyrå Tabell 1.1 viser at folketalet i "utbyggingskommunen" Aurland er redusert i perioden. Anna statistikk viser at folketalet i kommunen er sterkt påvirka av kraftutbygginga på slutten av 60-talet og i 70-åra. Talet for 1970 representerer såleis det høgste folketalet sidan 1952, og 320 fleire enn i 1968 som har det lægste i same periode.
1-5 I Voss kommune har folketalet auka fram mot 1980, sidan er det noko redusert. Utviklinga handsama dei tre siste åra 1980 i tabell 1.2. - 82 er nærare Tabell 1.2 -------- Naturleg tilvekst, flytting og samla tilvekst_i_%,_giennomsnitt for åra 1980-82 ---- ------------------- Aurland Voss Soar: og Fjordane Hordaland y lke_----_--_-fylke Natu rleg tilvekst -0.3-0.2 0.4 0.5 Nettoflytting -1.4-0.1-0.1-0.1 Samla tilvekst -1.6-0.2 0.3 0.4 Kilde: Statistisk Sentralbyrå Tabellen viser at det i begge dei to kommunane er negative tilvekstprosentar. Flyttetala er særleg dramatiske for Aurland. Tabell 1.3 Folketalet i kommunane pr.31.12.1982 og framskriving av folketalet i kommunane, fordelt på aldersklassar. Alt. K 132 - Naturleg tilvekst pluss flytting ut frå flyttetendensen siste 3 år. ----------------------------------------------------- -----------------1982--------1990-----------2000----- 0-16- 0-16- 0-16- Koniune Tot. 15 66 67+ Tot. 15 66 67+ Tot. 15 66 67+ Aurland 1999 22 61 17 2017 20 63 17 1997 20 64 16 Voss 14.10422 62 16 14416 20 64 16 14763 20 64 15 Regicnen 16103 22 62 16 16433 20 64 16 16760 20 64 16 Sogn og Fjordane 106140 24 60 15 110539 22 62 16 114795 23 63 15 Hordaland 394568 25 63 13 400821 21 6414 407139 21 6514 Kilde: Statistisk Sentralbyrå
1-6 Tabell 1.3 viser folketalet i kommunane og fylket framskrive til år 2000. For Sogn og Fjordane bør ein generelt sett merke seg at dette framskrivingsalternativet byggjer på ein føresetnad om at dei positive flyttetendensane vi opplevde i perioden 1977-80 skal vere gyldige også etter 1980. Fram til no (desember -83) har framskrivingane synt seg å vere for optimistiske. For Aurland er det rekna med eit stabilt folketal fram mot 2000. Ut frå nyare tal og tabell 1.2 verkar dette noko optimistisk. 1.2.2 Næringsliv_og_sysselsettinl Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring og kjønn, 1970 ii_ørantes) og 1980. Uver 500 tiurar. Kemune Prosent i næringsgrupper - - -------- - ------ - ---- Prinwr - Bergv. Bygg/ Varen. Transp. Off/priv. P= f Kvinner Totalt rasi09 indust. anleca _m.m _ -teneste Aurland 533 (768) 272 (281) 805 (1049) 17 (231 3 (6) 33 (35) 8 (5) 12 (13) 27 (16) Voss 3519 13684) 2246 (2115) 5765 (5799) 14 (26) 12 111) 13_113) 12 (10110 (11) 39 (27) RØionen 4052 (4452) 2518 (2396) 6570 (6848) 14 (26)_11_(10)15(16)12 Sogn og Fjordane fvlke 26561(28630)14549(13535)41155(42183) 20 (36) _22_ (l91_11 _1111 9 (9)10 (11)38 (25) (71_ 8 (8)29 (17)_. Hordaland 1ke 96087(100656156042(486081152129(149264) 5 (10) 21_(25) 10 110) 14 (14)10_(121 Kilde: Folke- og boligtellingene 1970 og 1980, SSB I tabell 1.4 er dei absolutte tala for 1970 og 1980 ikkje samanliknbare. I 1970 fekk ein svar frå omtrent alle personar som vart spurde (personlege intervjuar). 11980 var det 3696 personar av dei yrkesaktive i Sogn og Fjordane som ikkje gav opp arbeidstid (post-intervjuar). Av desse er det grunn til å tru at omlag 75 % arbeidde meir enn 500 timar. Dei absolutte 1980-tala i tab. 1.4 vert dermed for låge. I fylkesplan for Sogn og Fjordane 1984-87 er tal yrkesaktive med ein årleg arbeidsinnsats på over 500 timar i 1980 vurdert til 44243 personar. Tala for Hordaland vil innehalde dei same feila. Det er likevel grunn til å tru at dei relative tala i tabell 1.4 er nokonlunde samanliknbare. Primærnæringane si relative storleik vart redusert dei to kommunane og i dei to fylka.
1-7 FØlgjande nøkkeltal kan gjevast for landbruket i regionen (1979): Totalt jordbruksareal er 63009 daa. Av dette er ca. 68 prosent fulldyrka. Gjennomsnittleg bruksstørrelse er ca. 61 daa. 16 prosent av brukene har meir enn 100 daa jordbruksareal. 51 prosent av eigendomane har mindre enn 250 daa produktivt skogareal, medan 5 prosent har meir enn 1000 daa skogareal. --------------------------------------------------- Antall Andel av familiens nettoinntekt som kjem frå -bruket_2_osent ---- ---------------------------------- <10 10-49 50-89 90+ --------------------------------------------------- 1024 ---- 298 285 138 303 ----------------------------------------------- Kilde: Landbrukstellinga 1979 Tabell 1.5 Arbeidskaraftrekneskap for kommunane Alle-tall-for-1980 ------------ --------------------------------------- ----------------------------- Aurland --------- Voss Tilbud arb.kraft 818 5801 - Arbeidsløshet 13 36 Sysselsatte busett i kommunen 805 5765 - Utpendling 32 346 + Innpendling 395 167 Etters ------ p arb _ kra _ t --------------------. 1168 --~ 5586 Kilde: Folke- og boligteliinga 1980, SSB Tabell 1.5 gjev eit arbeidskra trekneskap for kommunane for året 1980. Nyare tal syner at arbeidsløysa i regionen pr. 31.10.83 var 184 personar d.v.s. nesten 4 gonger så høg som i 1980. Fram mot årsskiftet har arbeidsløysa auka kraftig i regionen. Elles manglar vi sikre tal for utviklinga etter 1980.
1-8 1.2.3--Kommunale- ----------------------- ressursar Tabell 1.6 Kommuneregnskaper 1981 ---------------- Aurland--Voss--Sogn-oq_Fj- ---- -- --Hordaland - Folketal 31.12.81 2046 14094 106185 392752 Skattar og (kr. pr. innbyggjar) adm.avgift 11222 3939 4080 4481 Skatteutjamn. 0 213 783 284 Overf. til undervisn. 933 973 1264 837 Driftsinnt.* 15403 7341 8965 7644 Driftsutg.** 9853 6757 8171 7394 Utg.nybygg% nye anlegg** 973 1107 1631 1063 Lånegjeld_ 5708 4678 -------------------------------- ---_------- Renter/avdr. i av skattar og skatteutj. 10 19 % tilskot undervisn. 55 70 Kilde: Statistisk Sentralbyrå * Inkl. skattar, overføringar, ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommunens forretningsdrift Tabell 1.6 viser at Aurland ikkje får skatteutjamningsmidlar og at overføringane til undervisningssektoren utgjer omlag 74 % av fylkesmedelen (kr. pr. innbyggjar). Nyare tal (1982) viser at dei samla nettoinntektene for Aurland er over det dobbelte (236 %) av fylkesmedelen pr. innbyggjar. Skatteutjamningsmidlane utgjer for Voss 75 % av fylkesmedelen, og overføringane til undervisningssektoren er omlag 16 % høgare enn fylkesmedelen (kr. pr. innbyggjar).
2-1 2. BRUKSFORNER OG INTERESSER I VASSDRAGET. 2.0 Is. Vasstem eratur. Det antas å vere lite vatn både i Dyrdalselvi og Nisedalselvi om vinteren. I Dyrdalselvi kan det verte noko varierte istilhøve i dei nedre delar. Nedanfor fossen i Nisedalselvi er det neppe særleg is i elva. Nærøyfjorden er som oftast isfri. Det er ikkje motteke opplysningar om bruk av isen. 2.1. NATURVERN ( Kartvedlegg 2) Ei enarten til området. Dyrdalselvi og Nisedalselvi ligg i naturgeografisk region 37 e: Vestlandets lauv- og furuskogsregion. Indre fjordstrek i Sogn. Landskapet i vassdraga er typisk for regionen. Det er prega av iseroderte dalføre som er hengande i høve til Nærøyfjorden. Dalane endar i botnar. Fjelltoppane er for det meste avrunda. men det finst også toppar med alpine trekk. Elvane renn i jamne stryk, og dei har relativt få fossar. Nærøyfjorden er eit ekstremt døme på naturtypen i indre fjordstrok på Vestlandet. Fjorden er lang og trong, med høge fjellsider som stuper bratt i fjorden. Vegetasjonen i vassdraga er karakteristisk for eit område med næringsfattig berggrunn og fattig jordsmonn. Vegetasjonen er stort sett lite næringskrevjande, og vegetasjonstypane er vanlege i regionen. I dei lågareliggande delane av vassdraga er vegetasjonen kulturpåverka. Det botaniske mangfaldet er moderat. Det einaste større myrområdet ligg kring Vassetvatnet i Dyrdalsvassdraget. Dette våtmarksområdet er viktig hekkebiotop for mange fugleartar.
2-2 Ve m - f k r Spesielle. verneverdiar som knyter seg til nedbørfelta til Dyrdalselvi eller Nisedalselvi, er ikkje kjende. Men det knyter seg store landskapsestetiske verdiar til den tronge og dramatiske Nærøyfjorden. ef r n m Korkje Dyrdalselvi eller Nisedalselvi peiker seg ut som eigna referanseområde isolert sett. Men desse vassdraga bør sjåast i samanheng med heile området kring Nærøyfjorden. Nærøyfjorden er eit stort og intakt fjordlandskap som er lite påverka av tekniske inngrep. Vurderin av vassdra a. Dyrdalselvi og Nisedalselvi renn ut i Nærøyfjorden, og bør vurderast i samanheng med heile området kring denne fjordarmen. Sett under eitt gjev fjordlandskapet eit godt og representativt bilde av vanlege natur- og landskapstypar i regionen, og det er lite påverka av tekniske inngrep. Området kring Nærøyfjorden med Dyrdalselvi og Nisedalselvi har såleis stor verdi for naturverninteressene.fjorden har verdi som typeområde for indre fjordstrok, og er føreslege verna som landskapsvernområde (LØne & Heiberg 1981). 2.2. Friluftsliv. ( Kartvedlegg 3) Egnethet. Nærøyfjorden har særs høge relieffkontraster og landskapsbildet er dominert av steile bergvegger, store fossefall og alpine terrengformer. Nede ved fjordnivå er landskapsrommet lukket og gunstige topografiske og lysmessige forhold gir fjorden en karakteristisk speilvirkning. De landskapskvaliteter som er knyttet til det totale fjordlandskapet gjør dette til et attraktivt turistmål. Fjorden er foreslått som landskapsvernområde.
2-3 Den geografiske beliggenheten gjør det mulig å gjennomføre kombinerte turer med buss, ferje og tog f.eks. fra Voss - Gudvangen, ferje til Flåm og med Flåmsbanen til Myrdal og Bergensbanen. Nærøyfjorden er også egnet som ekskursjonsområde for naturfaginteresser. Det finnes i dag ingen spesielle tilretteleggingstiltak for friluftslivet i eller ved de aktuelle vassdragene. Selve fjellområdene, de øvre deler av nedbørsfeltene til Dyrdalselv og Nisedalselv, er relativt vanskelig tilgjengelige på grunn av de topografiske forholdene. Vassdragene grenser inn mot populære og tradisjonelle friluftsområder, men er avgrenset sett trolig av mindre betydning for friluftslivinteressene. Det er først og fremst de lavereliggende områdene ned mot Nærøyfjorden som har best egnethet for varierte friluftslivsaktiviteter. Fjorden er egnet for båtutfart og både Odnes og Dyrdal har fine ilandstigningsmuligheter og forhold for rasting, bading, soling og fiske. Vassdragene tekniske inngrep i naturen. og fjorden er i dag svært lite berørt av større Bruk. Nærøyfjorden ligger langs en av de mest populære turistrutene på Vestlandet. Hit kommer turister både fra inn- og utland for å beskue fjordlandskapet. Transport forbi de aktuelle vassdragene skjer med ferje, få av turistene stiger iland her. Turisttrafikken er begrenset til sommermånedene. Fra Gudvangen er det litt båtutfart og Salthella ved Dyrdal er et av områdene som nyttes til ilandstigning, bading og rasting. Dyrdal har ellers mest lokal bruk i form av turgåing, tiske og jakt. Skolene i Aurland driver leirskoleaktiviteter her og legger opp til turer for å studere dyre- og planteliv. Dyrdal var tidligere brukt som turutgangspunkt for områdene mot Fresvikbreen, men idag finnes lettere og mer brukte innfallsveger. Øvre deler av Nisedalselv er svært sjelden besøkt. Vassdraget har mulig adkomst fra Grindafleten turisthytte, men ligger noe utenfor stitraseene i området.
2-4 Vurdering. Lokalt sett er det problematisk å finne alternative turområder for lokalbefolkningen i Dyrdal, stedet har isolert beliggenhet. Bruken av Nisedalen i friluftslivssammenheng er såvidt ubetydelig at det ikke synes nødvendig å vurdere alternative områder. For turistene finnes andre fjorder på Vestlandet som er attraktive turmål, men det er vanskelig å finne tilsvarende nærmest uberørte fjordlandskap som Nærøyfjorden. Selve nedbørsfeltene er ikke lett tilgjengelige utenfra, da det ikke finnes vegforbindelse. Dette er trolig til hinder for større regional bruk. Det eksisterer ingen planer som skulle tilsi særlige forandringer i dagens bruksmønster. I kommunal plansammenheng er området Salthella ved Dyrdal klassifisert som særs viktig for friluftslivet (båtutfartsområde). Det er i denne vurderingen av vassdragenes verdi for friluftslivet lagt særlig vekt på Nærøyfjordens betydning for turismen. Det synes naturlig å vurdere de aktuelle vassdragene som deler av det totale fjordsystemet. Verdivurdering : Områdene vurderes å være av stor friluftslivsinteressene. verdi for 2.3 Vilt. ( Kartvedlegg nr. 4) H tebe ta n i Dyrdal må karakteriserast som god, og har i dei seinare åra vore i vekst. Rein frå bestanden på Vikafjellet kan stundom trekke austover mot Dyrdalsvassdraget. Raudreven er talrik, andre vanlege rovpattedyr i områda: Mink, røyskatt og snømus. Det er bra bestand av hare og ekorn i nedre delar av Dyrdal. Av hønsefuglane er lirvoe, f-iellrvoe, og orrfugl dei vanlegaste, men storleiken på bestandane er noko usikker. særleg brun- Det er registrert fleire artar av vassfugl i Dyrdal, i området ved Vassetvatnet, som t. d.: Smålom, storlom, nakke, bergand, laksand, raudstilk, fossekall og sivsourv. Fleire artar av vassfugl er påvist hekkande i området. i Dyrdal, og konge- I alt 9 artar dagrovfuglar og ugler er registrert dei mest vanlege er : Hønsehauk, fjellvåk, tårnfalk ørn. i
2-5 I Dyrdal er spurvefuglane særleg talrike i dalsidene, særleg ved Oregali og Drego. I Nisedalsvassdraget er det svært få tilgjengelege opplysningar om viltet og eventuell jakt i området. Det føreligg såleis ikkje tilstrekkelege opplysningar om dette vassdraget til å vurdere representativitet, referanseverdi, produksjonsverdi og bruksverdi. VURDERING AV DYRDALSVASSDRAGET: R n Faunistisk er Dyrdalselva representativ for mindre næringsrike vassdrag i regionen. Det er god bestand av hjort, og tildels rike bestandar av fleire artar av hønsefuglar, rovfuglar og spurvefuglar. Fleire artar som er karakterisert som sårbare er registrert i området. Dei fleste naturtypane i regionen er representerte i vassdraget. Referanseverdi Det er berre i mindre grad gjort tekniske inngrep i noko av områda. Bortsett frå tidlegare og noverande jordbruksdrift, er det bygt gardsveg frå Dyrdal til Drego. Frå, Drego til Vasset går det ein gammal stølsveg. Det er ikkje utført Dyrdal. systematiske granskingar av faunaen i P n v Hjortebestanden i Dyrdal er relativt stor, og med høg produksjon. Avskytinga er på 5-10 dyr pr. år. For den øvrige fauna, har ein svært få faktiske opplysningar å bygge på, men observasjonar i området tyder på at fleire dyregrupper har god produksjon som t.d. ryper, spurvefugl og rovfugl. Bruksverdi Med unntak av hjortejakt, er områda berre i mindre grad nytta i samband med rekreasjon og som studieobjekt. Samla vurderin. Dyrdalsvassdraget vert vurdert å vere av middels stor verdi for viltinteressene. For Nisedalselva har vi ikkje tilstrekkeleg materiale til å vurdere verdien.
2-6 2.4 Fisk. (Kartvedlegg nr. 5) Nisedalselva Elva renn for bratt til at fisk kan gå opp at innlandsaure kan overleve og har såleis fiskesamanhang. frå sjøen eller inga interesse i Dyrdalselva Denne elva renn og bratt det meste av strekninga, men det siste partiet mot sjøen er terrenget slakare og her kan sjøauren truleg gå opp. Elva er stri og masseførande og er dårleg eigna for gyting og oppvekst. Omfang av oppgang av sjøaure og fiske er ukjent, truleg førekjerr det i liten grad. Begge elvane har liten eller ingen representativitet, referanseverdi eller bruksverdi og samla sett liten ve=d_ i fiskesamanhang. 2.5 Vassfors nin. Eit gardsbruk på Drego tek vatn frå elva. Det er elles ingen vassforsyningsinteresser i Dyrdalselvi. Det er ingen vassforsyningsinteresser i Nisedalselvi. 2.6 Vern mot ureinin. Det er ingen resipientinteresser i Dyrdalselvi eller Nisedalselvi. 2.7 Kulturminnevern. Området enerelt. Navnet Dyrdal har antagelig bakgrunn i reinsjakt på fjellet. Nede i dalen har det også vært ypperlige vilkår for jakt på hjort. Det er bevart mange kulturminner fra eldre tiders jakt og fangst. De store fangstsystemene på Styvidalseggi, - Handadalseggi og Laongafjellet viser betydningen og omfanget
2-7 til veidingen i eldre tider. På Laongafjellet skal det være over 50 bogastiller bare i den sentrale delen av systemet. Foruten bogastiller er disse anleggene sammensatt av dyregraver og lede-gjerder. Noen av ledegjerdene førte fram til stup som dyrene ble jaget utfor. Disse anleggene skal være de vestligste av denne dimensjon i landet. Steinaldersfunn ved fjorden antyder at kulturminnene i Dyrdalsvassdraget spenner over et langt tidsrom. Her er også tre gravrøyser fra yngre jernalder og det er gjort et gravfunn fra samme periode. Røyser og en tuft kan være etter en Ødegård. På Drego ca. 400 m.o.h. er det funnet en mannsgrav fra perioden 600-800 e.kr. Gårder på begge sider av Nærøyfjorden hadde stølsrettigheter i denne meget frodige dalen. Her er flere tufter etter ØdestØler, blant annet på Kolsete, muligens også på Hjølmo og Vassete. Her er også bevart gammel stølsbebyggelse fra nyere tid. F3 Dyrdal skal det ha vært tingsted og her har fra gammelt av vært et lite bygdesentrum. Kulturminnene fra nyere tid er hovedsaklig knyttet til fast bosetning og stølsdrift. Et gammelt kraftverk_ og rester av en sag er bevart, dessuten gårdsbruk med eldre bebyggelse, båtopptrekk, naust osv. Kulturminnene viser at det tidligere har bodd langt fles folk i denne bygda som fortsatt er uten veiforbindelse. Også. fjellområdene i Nisedalsvassdra et er rike på storvilt og her er mange kulturminner etter eldre tiders jakt og fangst. Et fangstanlegg på Fessene har 6 dyregraver, opptil 30 m lange ledegjerder og bogastiller. Anlegget var i bruk i jernalder/middelalder og er det nordligste av en rekke anlegg som kan følges fra Uppsete i sør. Det markerer sansynligvis et gammelt reinstrekk. I Nisedalen har folk både fra Styvi og Undredal hatt stølsinteresser. Det går en oppmurt gangvei opp fjellsiden fra Styvi. Det kan være stølstufter i fjelldalen fra forhistorisk tid slik som i flere andre strøk i Sogn. På Holmo ligger en stor gravrøys. Den er godt synlig fra fjorden og markerer nok graven til en stormann fra jernalderen.
2-8 På nes og avsatser ved foten av den bratte fjellveggen i Nisedalsområdet er det markerte spor etter den gamle utmarksdrifta og etter husmannsplasser. Her er slåtteteiger og steingjerder, tufter og bevarte hus. Den gamle, fint oppmurte postveien mellom Holmo og Styvi binder sammen de små nesene. Vurdering. sammen- Kulturminnene har kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi i lokal - og til dels regional - heng. De dekker et langt tidsrom og er typiske for området. Flere av dem skiller seg ut som sjeldne eller spesielt interessante. Mange kulturminner har visuell kontakt med vann, noen også funksjonell. Landskapet er ikke berørt av moderne tekniske inngrep, dette Øker verneverdien. 2.8. Jordbruk o sko bruk. Nisedalselvi er eit høgfjellsvassdrag der elva går bratt ned ti.,[ NærØyfjorden. Gode fjellbeite. Litt jordbruksareal ved fjorden, men ingen busetnad i vassdraget. Oppetter fjellsida meir eller mindre dekt med skog. Dyrdalselvi renn i ein sidedal til Nærøyfjorden. Berre båtsamband. Av 13 gardsbruk bur det no folk på 8. Jordbruksareal i dalbotnen frå fjorden og oppover til kote 175. Dessutan garden Drege på eit platå ved kote 400 m. Lauvskog i liene oppover dalen samt barskog på begge sider av dalen ved Dregeli. Driftsform: Sauehald. 2.9 Reindrift. Ingen tamreininteresser. 2.10 Flaum- o eros 'onssikrin. Dyrdalselvi kan være sterkt erroderende i flom med ras fra dalsidene, og kan da gi store flomskader.
Ikke særlige flom - eller erosjonsproblemer i Nisedalselvi.. Forbygningsavdelingen har ikke hatt anlegg eller søknader i området. 2.11 Transport. Ingen transportinteresser.
3. VASSKRAFTPROSJEKT. 3.0 Utb in s lanar i Nærø f 'orden. Nærøyfjorden er ikkje noko eige vassdrag, men ein fjordarm med bratte fjellsider og fleire elvar som renn ut i fjorden på begge sider. Tilkomsten til prosjekta er vanskeleg og magasintilhøva dårlege. Av kjende prosjekt er det i alt 4 i Nærøyfjorden, men av desse er 286 Sagelvi og 290 Kjelfosselvi alt ute av biletet, grunna kraftverksøkonomisk lønnsemd. To prosjekt er handsama her: 287 DYRDALSELVI 291 NISEDALSELVI
3-2 3.1. D rdalselvi. 3.1.1. Utbyggingsplanar_i_Dyrdalselvi. Dyrdalsvassdraget ligg på vestsida av Nærøyfjorden, og Dyrdalselvi renn ut i fjorden ved Dyrdal. Tilkomst til staden er med båt. Vassdraget har eit nedbørsfelt på 50 km2, der 46 km2 ligg ovanfor inntaket til kraftverket på k. 200. Det har tidlegare vore kraftverk i Dyrdal, men dette er no nedlagt. Eit nytt kraftverk vert eit reint elvekraftverk, utan magasin, med 2.200 m røyrgate og ein kraftstasjon i dagen nede ved fjorden. Brutto fallhøgde 200 m. HOVUDDATA DYRDAL KRAFTVERK. Samla effekt 6,3 MW Kraftproduksjon 21,4 GWh Fordeling vinter/sommar i % 27/73 Kostnad pr. 01.01. 1982 57,0 mill. kr. Utbyggingspris 2,66 kr/kwh. 3.1.2.--Hydrologi. Som grunnlag for dei hydrologiske data er nytta vassmerke nr. 1420 i Vossovassdraget. Avrenninga frå vassdraget fordelar seg med 27% om vinteren og 73%om sommaren. Ca. 60% av vatnet frå kraftverket sitt nedslagsfelt vert nytta i kraftproduksjonen. Det er ikkje magasin. To moglege magasin er vurdert, nemleg i Vassetvatnet og i Vassbotnvatnet, men kostnadane vert for store i høve til lønsemda. Det må lagast ein inntaksdam av betong, 7 m høg og ca. 30 m lang. Da dammen skal byggjast tvers over elva, vert det problem med vatnet i elva. Ein må rekne med fangdam og omlaup under arbeidet med dammen.
3-3 elt Inntak kote Areal km Spesifikt Midlere avløp 2 avløp 1/s km2 m3/s mill. m'/år Nytta felt 200 46,0 56 2,58 81,3 Restfelt 4,0 50 0,20 6,3 Etter utbygging vil omlag 60% av den totale årsavrenninga frå det nytta feltet gå i røyr mellom inntaket og sjøen. Elva vil derfor verte nermast turrlagd i periodar kvart år. 3.1_3 Vassvegar. RØyrgate 2000 M. D = 1,0 m. A = 0,79 m2. 3_1_4.Kraftstasj22. Bilag: Kart nr. 3.2. Utb.planar. V.U. -skjema. Brutto fallhøgde 200 m. Effektiv fallhøgde 185 m. Energiekvivalent 0,44 Installasjon, Francisturbin 6,3 MW Max. slukeevne 4,0 m3/s Brukstid 3400 timar Midlere tillaup 81,3 mill. m3 Tillaupsenergi 35,8 Gwh Produks 'on medel år. Vinter 5,7 GWh Sommar 15,7 " Totalt 21,4 GWh
Data for kraftverk; Kraftverk i Dyrdal 1. TILLØPSDATA Nedbrielt (kn2) Midlere tillaup (mill.m3) Tillaupsenergi (G. :h) Magasin 46,0 81,3 35,8 0 2. STASJONSDATA Midlere br. fall::. (m) 200 Enercie'kvi. (kwh/n3) 0,44 installasjon (MW) 6,3 Biaks. slukeevne (m3/s) 4,0 Brukstid (timar) 3400 3. PRODUKSJON Vinter rod. (GY,':/år ) 5,7 Somnarprod. (GWh/år) 15,7 Total trod. (GWh/år) 21,4 4. UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostn. 7% rente i byggetida. Kosen. pr. 1.1.82 inkl. (mill kr.) 57,0 Utbyggincskostr.. (kr/kwh 2,66 Kostnadsklasse i III Byggetid år 2 5. NEDANFORL. VERK Midlere energiekv. (kwh/m3) Auka prod. (GWh/år)
3-5 3.1.5._Anleggsvegar,_ anleggskraft,_ tippam m_ Kraftstasjonen vert liggjande i Dyrdal, og røyrgata er i store trekk tenkt lagt langs vegen oppover dalen, fram til inntaket. Vegen må utbetrast noko. Det er berre snakk om ca. 100 m ny veg, men kaia ved Dyrdal må forsterkast, for å ta imot dei tyngste kolli til kraftstasjonen. Det er rekna med at noverande straumforsyning til Dyrdal er stor nok til å dekke trongen til anleggskraft ved ei ev. utbygging. 3_1_6 Kompenserande tiltak. RØyrgata må somme stader leggjast slik i terrenget at dyr og mennesker kan kome fram. Den må ikkje virke som ein 2 km lang barriere. 3.1.7. Innpassing_i_produksjonssystemet Linjetilknyting. Dyrdal har idag straumforsyning via sjøkabel i Nærøyfjorden, frå Gudvangen. Ein kraftstasjon i Dyrdal vil trygge lokalforsyninga vesentleg. Den krafta som ikkje vert nytta i Dyrdal må førast med sjøkabel til Gudvangen og takast inn på 20 kv nettet. Eksisterande sjøkabel i fjorden er ikkje stor nok til overføring av krafta frå Dyrdal til Gudvangen. Ca. 10 km ny kabel må leggjast. Kostnaden med dette er ikkje teke med i kostnadsoverslaget for kraftverket.
3-6 3.1.8. Kostnader Dyrdal Kraftverk. Prisnivå pr. 01.01. 1982 Mill. kr. 1. Reguleringsanlegg 0 2. Overføringsanlegg 0 3. Driftsvassveg: Inntaksdam m.m. 2,5 RØyrgate 19,8 4. Kraftstasjon. Byggningsmessig 2,4 5. Kraftstasjon. Maskin, elektro 13,3 6. Transportanlegg. Anelggskraft 1,5 7. Bustader, verkstad 0,5 8. Tersklar. Landskapspleie 0 9. Ufoutsett 4, 0 10. Investeringsavgift 3,7 11. Planlegging. Administrasjon 3,8 12. Erstatnin g ar 1, 8 13. Finansieringskostnad 3,7 sum 57L0_mi11._kr. Utb ygg in gspris«. Utb in skostnad mill. kr. Produksjon mill. kwh 57,0 = 2,66 kr./kwh. 21,4 Kostnadsklasse III 3.1.9 Anleggsperioda. Byggetid 2 år. Bemanning ca. 10-15 mann. Noko areal vil i anleggstida gå med til rigg, brakke og lagerplass.
BILAG 3.1.1. V.U. -SKJEMA, DYRDALSELVI 0 81,3 0 35,8 0 81,3 6,3 0,44 4,0 0,44 Dyrdal Kraftverk
3-8 BILAG 3.1.2 og 3.1.3 O Hadnaa\se\v SlYvisdalsetN\ Oyr. 1 N 46,0/81,3 s Styvi sd alseggi %assehs> 01 DYRDAL 6.3 VASSEOTNYMNET 7./ IqN g- a 0 5 kr Te nforklarin : 287 DYRDALSELVI SOGN og FJORDAN I Uregulert vatn 01 DYRDAL Tunnel Krattstasjon Eks. veg Grense nedstagsfel t Kartblad: 13161, 1317 Il Ma festokk : Dato : 14.11.83 Tegn: I A Samlet p.lan for gjenværende vasskraft NVE - VU
LEPNGDEPR0F I L M.O.H. 1600 D Y R D A L S E L V I 1400 1200 1000 800 600 400 Inntak k. 200 200 0 11 Dyrdal --- ----t --------- - 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Nærøyfj. Km frå sjøen w H UberØrt av kraftutbygging 0 - lita vassf. w
3-10 3.3. Nisedalselvi. 3.-3.1. Utbyggingsplanar _i Nisedalselvi. --- ----- -------------- Nisedalsvassdraget ligg på austsida av NærØyfjorden, og elva renn ut i fjorden ved Odnes. Tilskomst til staden er med båt. Vassdraget har eit nedbørsfelt på 17 km2. 14,7 km2 ligg ovanfor inntaket på k. 660. Terrenget er bratt og utilgjengeleg. Kraftverket vert eit reint elvekraftverk utan magasin. Vatnet vert teke ned ei utbora sjakt og gjennom tunnel og røyrgate, til ein kraftstasjon i dagen, nede ved fjorden.. HOVUDDATA ODNES KRAFTVERK. Samla effekt 3,6 MW Kraftproduksjon 18,0 GWh Fordeling vinter/sommar i % 18/82 Kostnad pr. 01.01. 1982 45,0 mill. kr. Utbyggingspris 2,50 kr/kwh 3_3_2 Hydrologi. Som grunnlag for dei hydrologiske data er nytta vassmerke nr. 288 i Vossovassdraget. Berre 45% av vatnet frå kraftverket sitt nedslagsfelt vert nytta til kraftprosuksjon. Det er ikkje magasin. Det vert laga ein inntaksdam av betong på k. 660. elt Inntak kote Areal 2 km Spesifikt Midlere avlø avløp 1/s km2 m3/s mill. ytta felt 660 14,7 56 0,82 26,0 estfelt 2,3 50 0,12 3,6 m3/år Då mindre enn halvparten av vatnet vert knytt til kraftproduksjonen, vil det i perioder verte mykje vatn i elva, sjølv om elva i andre perioder vil verte omlag turrlagd.
3-11 3_ 3.3. Vassvegar. Inntak i elva på k. 660. Liten inntaksdam av betong. Sjak i 4So., 850 m lang, bora gjennom fjellet ovanifrå. D = 0,5 m. A = 0,2 m2. Tunnel 700 m A = 6 m2 RØyrgate 200 m D = 0,5 - A = 0,2 m2. 3.3_4.--Kraftstasjon. Kartbilag nr. 3.2. V.U. skjema. Utb.plan. Brutto fallhøgde 660 m Effektiv fallhøgde 645 m Energiekvivalent 1,53 Installasjon Peltonturbin 3,6 MW Max. slukeevne 1,0 m3/s Brukstid 5000 timar Midlere tillaup 26,0 mill. m3 Tillaupsenergi 39,8 GWh Produks'on medel år. Vinter 3,3 GWh Sommar 14,7 " Totalt 18,0 GWh 3_3_5. Anleggsvegart_anleggskrafti_tippar_m_m. Kartbilag nr. 3.3. Terrenget er vilt og utilgjengeleg. Det må byggjast 3 km med veg frå næraste kai. Eksisterande kai må forsterakst, eller ny kai må byggjast for å ta imot anleggsutstyr og tunge kolli til kraftverket. All transport til anlegget må foregå med båt. Transport til inntaket på fjellet må foregå med helikopter.
Data for kraftverk Kraftverk i Odnes 1. TILLØPSDATA Nedbørfelt (km2) Midlere tillaup ( mi11.m3) Tillaupsenergi (Gwh) Magasin ( mill.m3)(%) 14,7 26,0 39,8 0 2. STASJONSDkTA Midlere br. fallh. (m) 660 Energiekvi. {kwh/m3) I 1,53 Installasjon (MW) 3,6 Maks. slukeevne (m3/s) 1,0 Brukstid (timar) 5000 3.?RO':U'(SJON Vinterprod. (Gt.h/år) 3,3 Sommarprod. (Gwh/år) 14,7 Total prod. (Gwh/år) 18,0 4. UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostn. inkl. 7% rente i byggetida. Kostn. pr. 1.1.82 (mill kr.) Utbyggingskostn. (kr/kwh) Kostnadsklasse Byggetid år 45,0 2,50 III 2 5. NEDANFORL. VERK Midlere energiekv. (kwh/m3) Auka prod. (GWh/år)
3-13 Det er ført fram straum til Styvi, ved sjøkabel frå Gudvangen. Anleggskraftlinje må byggjast frå Styvi, ca. 2 km fram anlegget. Tippmasse ved påhogget vert i storleik 6000 m3 som må plasserast i terrenget. til 3.3.. ompenserande ----- --- ------ Ingen. tiltak. 3.3.7. Innpassinq_i_produksjonssystemet Linjetilknytinq. Området får straum via sjøkabel frå Gudvangen. Den store overvekta av sommarkraft gjer at det vert vanskeleg å få avsetnad på krafta. Krafta må førast på sjøkabel inn til Gudvangen og knytast til 20 kv nettet. Det må leggjast ny sjøkabel ca. 10 km. Denne kostnaden er ikkje teken med i kostnader for kraftverket og kjem i tillegg. Ein må rekne med fjernstyring av kraftverket, då det er lite truleg at ein vil få kvalifisert personell til å bu på ein slik avsides plass, for å passe ein så liten stasjon.
3-14 3.3.8. Kostnader, Odnes Kraftverk ---------------------------------- Prisnivå pr. 01.01. 1982 Mill. kr. 1. Reguleringsanlegg 0 2. Overføringsanlegg 0 3. Driftsvassveg; Inntaksdam 1,5 Sjakt 6,3 Tunnel 3,9 Røyrgate 1,7 4. Kraftstasjon. Byggningsmessig 1,9 5. Kraftstasjon. Maskin, elektro 10,0 6. Transportanlegg. Anleggskraft 5,5, 7. Bustader. Verkstad 0,5 8. Tersklar. Landskapspleie 0 9. Uf oru t se tt 3, 1 10. Investeringsavgift 3,0 11. Planlegging. Administrasjon 3,0 12. Erstatningar 1,6 13. Finansieringskostnad 3,0 Sum 45,0 _mill. kr. Utbyggingspris: Utb in skostnad mill. kr. = 45,0 = 2,50 kr./kwh Produksjon mill. kwh 18,0 Kostnadsklasse III 3_3_9 Anleggsperioda. Byggetid 2 år. Bemanning 10-20 mann Arbeidet med inntaket og boring av sjakt kan sommaren. berre utførast om Noko areal ved kraftstasjonen og ved kai, vil i anleggstida verte nytta til rigg, brakke og lagerplass.
BILAG 3.3.1. V,U, -SKJEMA, NISEDALSELVI 0 39,8 0 26,0 3,6 1,53 1,0-1,53 Odnes Kraftverk
3-16 BILAG 3.3.2 I og 3.3.3. 1 ODNES 3, fs I. 1 14,7/26,0 i sfv>e%7ttf, Ø s l r Gudvangen O e 0 5krri Te nforklarin : 291 NISEDALSELVI SOGN og FJORDANE Regulert vatn Uregulert vatn See Tunnel Kartblad : D Kraftstasjon 13161 01 ODNES Eks. veg Målestokk : Samlet plan for ----- Eks. kjerreveg gjenværende Dato: 14.11. 83 vasskraft [ [ Eks. kraftlinje Tegn: I A Grense nedslagsfelt NVE - V 1111
L E PI G D E P R 0 F I L N I S E D A L S E L V I M.O.H. 1600 1400 1200 1000 w 800 600 i 400 NærØyfjorden 0 1 2 3..._ 1- -- - ---- 0 6 7 8 km frå sjøen UberØrt av kraftutbygging
4-1 4. VERKNADER AV UTBYGGINGA. 4.0 Verknader å naturmil'øet. 4_0.1_ Arealkonsekvensar. Nisedal. _ Kraftst., røyrgate og tipp: ca. 4 daa lauvskog Dyrdal. Neddemt 1 daa lauvskog Røyrgate, kraftstasjon 5 daa lauvskog 4 daa ' ordbruksareal = 10 daa 4.0.2 Is og_yasstemeeratur. Neppe konsekvenser av noen betydning. 4.0.3 Lokale klimaendrinqar. 287 DYRDALSELVA Over og like ved elva nedenfor inntak til rør kan ventes noe høyere lufttemperatur i tørre perioder på forsommeren. 291 NISEDALSELVA Ingen endring av betydning ventes. Forslag om spesielle undersøkelser : Ingen. 4.1. NATURVERN ( Kartvedlegg 2) Særskilt åverka område. Ved ei utbygging av 01 Dyrdal vil ca. 2 km av Dyrd.alselvi verte turrlagd i periodar av året. Det vert bygd inntaksdam i elva, røyrgate langs vegen ned til sjøen og kraftverk i dagen ved fjorden. Ved ei utbygging av 01 Ornes vil ca. 2 km av Nisedalselvi verte turrlagd i periodar av året. Det vert bygd inntaksdam i elva. Vatnet vert ført gjennom tunnel og røyrgate til ein kraftstasjon i dagen, nede ved fjorden.
Ingen. Korn enserande tiltak. Det bør sikrast ei viss minstevassføring i elvane i sommarsesongen. Kraftstasjonane bør få ei slik utforming at dei ikkje stikk seg ut i landskapet. Verdiendrin av vassdra a. Området kring Nærøyfjorden ved Dyrdalselvi og Nisedalselvi har stor verdi på grunn av ei rekkje typiske trekk for regionen og liten påverknad. Ved ei utbygging av dei to vassdraga, vil området miste vil bli redusert. noko av sitt urørde preg, og verdien som typeområde 4.2 Friluftsliv. ( Kartvedlegg nr. 3) Konfliktområder. Konflikten mellom friluftsinteresser og utbygging vil være hovedsakelig av generell art ved at inngrep skjer i et tilnærmet uberørt fjordlandskap. Direkte konflikter kan oppstå i området Salthella ved Dyrdal, forholdene for båtutfart og bading kan forringes. Synlige inngrep fra fjorden (rørgate, kraftstasjon etc.) får konsekvenser for turistene som trafikkerer Nærøyfjorden. Positive effekter. Ingen.
4-3 Kompensasjonstiltak. Tiltak bør legge vekt på å bevare landskapsbildet mest mulig inntakt, tekniske installasjoner bør legges slik at de ikke er særlig synlige fra fjorden. Verdiendring av vassdraget. Utbyggingsprosjektene omfatter deler av et større fjordsystem. Inngrepene er relativt beskjedne da inntak av vatn vil skje langt nede i elvene. Inngrepene kommer imidlertid i de delene av vassdragene som er mest betydningsfulle i turist- og friluftssammenheng. Elvestrekningene nedenfor inntakene vil bli tørrlagt i perioder. Reguleringene kan redusere bruksverdien av de områdene som ligger ved utløpet i fjorden. Salthella som båtutfartsområde kan få redusert verdi, ellers vil fiskeplasser langs Dyrdalselva kunne gå tapt. Virkningene vil være størst for Nærøyfjorden og det nærmest uberørte naturlandskapet her. Nærøyfjorden er foreslått vernet som landskapsvernområde og en vassdragsutbygging vil ha negativ betydning for verneinteressene som knytter seg til området. Utbygging bare av Nisedalsely og Dyrdalselv vil trolig ikke få avgjørende konsekvenser for den turistmessige bruken av området, men muligheten til å få oppleve et tilnærmelsesvis uberørt fjordlandskap vil bli redusert. 4.3 Vilt. ( Kartvedlegg nr. 4) Særskilt åverka område. Dei nedste 2 km av Dyrdalselva vert periodevis turrlagd og får elles redusert vassføring. Fossen i Nisedalselva vert periodevis turrlagd. Faunaen vert truleg ikkje påverka i vesentleg grad ved utbygging. Positive verknader. Ingen
4-4 Kom enserande tiltak. Primært er det ikkje ønskjeleg med kraftutbygging i Nærøyfjordområdet. Det vil vere uråd å uttale seg om kompenserande tiltak før meir konkrete planar ligg føre. ' Verdiendrin for området. Eventuell kraftutbygging av Dyrdalselva og Nisedalselva må vurderast utifrå eit større perspektiv, og særleg i samband med dei store naturvernverdiane som er representert i Nærøyfjorden. Dyrdalselva er vurdert til å vere av over middels prioritet for representativitet og produksjonsverdi og middels for referanseog bruksverdi. For Nisedalselva har vi ikkje tilstrekkeleg materiale for å vurdere verdien av området. Viltinteressene vert truleg ikkje påverka i nemnande grad av utbyggingsprosjekta, bortsett frå noko redusert referanseverdi. 4.4 Fisk. Dyrdalselva blir periodevis tørrlagd og oppgang frå sjøen blir dermed hindra, truleg inneber dette likevel liten konflikt, og verdiendringa blir lita med omsyn til fiske. Utbygginga av Nisedalselva påverkar ikkje fiskeinteresser. 4.5 Vassfors nin. Ei eventuell utbygging vil ikkje medføre konflikt med vassforsyningsinteressene i Dyrdalselvi eller Nisedalselvi. 4.6 Vern mot ureinin. Ei eventuell utbygging vil ikkje medføre konflikt med resipientinteressene i Dyrdalselvi eller Nisedalselvi.
4-5 4.7 Kulturminnevern. Grunnla et for vurderin en. For vurdering av prosjektet for Samlet Plan er Dyrdalsvassdraget ved fjorden og dalen nedenfor Dregali befart av arkeolog. Kraftverks- og inntaksområdene er ikke spesielt undersøkt. Etnolog har befart Dyrdal og Adnahus og strekningen langs Dyrdalselvi ca. 1 km oppover. Området på Ornes er befart av arkeolog og etnolog. Plassering av kraftverket er senere flyttet. Anleggsarealene der og veitrase til kai på Styvi er ikke befart. Fangstanlegget på Fessene er registrert av arkeolog i forbindelse med undersøkelse i Undredalsvassdraget for prosjektet 10-års vernete vassdrag. Konfliktområder. Dyrdal. Kraftstasjoner. på Dyrdal vil berøre et område hvor det er gjort flere gravfunn fra forhistorisk tid og hvor det er bevart et enhetlig gårdsmiljø. Her kan kulturminner bli Ødelagt og kulturlandskapet vil bli forringet. Oppdemming og byggevirksomhet i inntaksområdet på Dregali vil også kunne berøre kulturminner. RØrgate, anleggsvei, modernisering av eldre vei samt redusert vassføring vil forringe kulturlandskapet. Odnes. Bygging av kraftverk, kai,vei o.a. ved fjorden vil Ødelegge et stykke av den gamle postveien til Styvi, og vil muligens også berøre kulturminner av arkeologisk karakter som tufter og steinalderboplasser. Det meget spesielle kulturlandskap med minner etter utmarksdrift og husmannsplasser på grasflater i en ellers stupbratt fjellvegg vil bli sterkt forringet ved større synlige inngrep som tipp, kraftverk, rørgate og minsket vassføring i elva:
4-6 Verdiendring. Dyrdal og Odnes: Redusert kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. Forringelse - eventuell fullstendig Ødeleggelse - av kulturlandskapet. Kulturminner vil bli Ødelagt. Behov for videre undersøkelser. Det er behov for systematiske registreringer. 4.8. Verknader for ordbruk o sko bruk. Arealkonsekvensar. Nisedal. Kraftst., røyrgate og tipp: ca. 4 daa lauvskog Dyrdal. Neddemt. " Røyrgate, kraftstasjon ' 1 daa lauvskog 5 daa lauvskog 4 daa 'ordbruksareal = 10 daa Konfliktområde. Nisedal: Små konsekvensar for landbruket. Men røyrgata må ikkje stenge for vegar og stigar. Dyrdal. Dei største konsekvensar får ein ved: A. Redusert vassføring i elva mellom inntak og kraftstasjon. B. Ulemper med røyrgata. A. Lita vassføring vil det verte i ca. fyrste halvdel av mai, og ca. 3} mnd. utover frå august. Visse deler av elva vil då truleg misse gjerdeeffekta. B. Røyrgata er tenkt lagt nedover langs vegen. 13en vil bruke noko jordbruks- og skogbruksareal. Viktigare er at den 1 m høge røyra vil stenge tilkomsten til jord- og skogbruksteigar dersom det ikkje vert gjort visse tiltak for å bøte på dette. Det kan vere nedgraving, over- eller undergangar og kortare vegstubbar.