RV23 BJØRNSTAD-AUVI STØYVURDERINGER REGULERINGSPLAN

Oppdragsgiver Statens vegvesen region sør 2014-06-18 RV23 BJØRNSTAD-AUVI STØYVURDERINGER REGULERINGSPLAN

2 (18) RV23 BJØRNSTAD-AUVI STØYVURDERINGER REGULERINGSPLAN Oppdragsnr.: 2110554 Oppdragsnavn: Rv.23 Bjørnstad-Auvi Dokument nr.: Filnavn: Støyvurdering Revisjon 0 1 2 Dato 2013-03-11 2014-02-12 2014-27-05 Utarbeidet av Øivind Nilsen Øivind Nilsen Øivind Nilsen Kontrollert av Knut Iver Skøien Knut Iver Skøien Godkjent av Øivind Nilsen Øivind Nilsen Øivind Nilsen Beskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 1 2014-02-12 2 felt 3000-4150 2 2014-05-27 Diverse oppretting 3 2014-06-18 Diverse oppretting Rambøll Torgeir Vraas plass 4 Pb 2394 Strømsø NO-3003 DRAMMEN T +47 32 25 45 00 F +47 32 25 45 01 www.ramboll.no

3 (18) INNHOLD 1. BAKGRUNN... 4 2. DEFINISJONER... 5 3. MYNDIGHETSKRAV... 6 3.1 Støy fra bygg - anleggsvirksomhet... 8 4. FORUTSETNINGER OG METODE... 9 4.1 Beregningsmetode og inngangsparametere... 9 5. BEREGNINGER... 10 6. TRAFIKKDATA... 11 7. STØYTILTAK I REGULERINGSPLANEN... 12 8. STØYTILTAK LANGS RV.23... 13 9. RESULTATER... 14 10. VURDERING OG TILTAKSBEHOV... 15 11. APPENDIKS A... 16 11.1 Miljø Beregningsmetode og inngangsparametere... 16 11.2 Støy en kort innføring... 16 11.3 Økning i støynivå ved økt trafikkmengde eller kjørehastighet... 17 12. VEDLEGG... 18 Ramboll

4 (18) 1. BAKGRUNN Statens vegvesen har utarbeidet forslag til reguleringsplan for å legge til rette for midtrekkverk på strekningen fra Bjørnstad til Dagslett. Det inngår også et forbikjøringsfelt østover mellom Bjørnstad og Auvi, samt en oppgradering av Auvi-krysset. Parsellen starter ved Bjørnstad (kryss med Fv 165) og går til Dagslett, og er 4,25 km lang. Den avsluttes mot 4-feltstrekningen fra Linnes til Dagslett. Det er antatt at disse to prosjektene bygges samtidig. Rambøll har på oppdrag fra Statens vegvesen Region sør gjort støyberegninger på strekningen. Det er gjort beregninger for dagens situasjon, en prognose for 2040. Det er også sett på hvilke støytiltak som bør innarbeides i reguleringsplanen. Dette dreier seg i all hovedsak om områdeskjerming og voller. Rambøll

5 (18) 2. DEFINISJONER Tabell 1 - Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn. Ramboll

6 (18) 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (TA-2115) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger i forhold til utendørs støykilder. Veilederen er utarbeidet til en tidligere utgave av T-1442, men legges til grunn inntil en oppdatert utgave foreligger. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175:2012. LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje T-1442/2005 Figur 1 - Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442/2012 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Rambøll

7 (18) Tabell 2 - Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175:2012 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 - Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C L den, L p,afmax,95, Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks. soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442/2012 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175:2012 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksforemål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175:2012 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Ramboll

8 (18) Tabell 4 - Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå Lp,AeqT og Lp,AFmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,afmax (db) natt, kl. 23-07 45 L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. 3.1 Støy fra bygg - anleggsvirksomhet Regler for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet er tatt inn som Kapitel 4 i støyretningslinje T-1442/2012. Aktuelle, anbefalte støygrenser er vist i tabell 5. Reglene for BA-støy legger stor vekt på god informasjon og kommunikasjon med naboskapet om anleggsarbeidene. Det er kjent at BA-støy har stort potensiale for å forstyrre, større enn de fleste andre typer støy. God kommunikasjon øker toleransen for støy og forebygger støyplager. Støy fra større BA-aktiviteter skal prognoseres på forhånd, og konsekvenser for driftstid og eventuelle støyreduserende tiltak skal vurderes før anlegget starter. Det skal være en form for internkontroll (støyfaglig dokumentasjon av situasjon, logg for kommunikasjon og aktivitet, mv) med at reglene følges. Støygrensene er minst strenge på dagtid, og intensjonen bak støyreglene er at aktivitet på dagtid i stor grad må godtas. Kompromisser som tillater praktisk utførelse av arbeidet bør godtas for dagperioden. Støyende aktivitet på kveldstid har strengere grense og det bør ikke kompromisses i samme grad som på dagtid. Reglene for BA-støy har status som veiledning i T-1442/2012, men bestemmelsene kan gjøres juridisk bindende gjennom 1) arbeidskontrakt, 2) reguleringsbestemmelse (plan- og bygingsloven), 3) vedtak av miljømyndighet etter Forurensningsloven (for eksempel fra Fylkesmannens miljøvernavdeling) eller 4) gjennom vedtak fra lokal helsemyndighet (Kommunehelsetjenesteloven). Det er laget en utfyllende informasjon om reglene for BA-støy i veilederen til T-1442/2012, TA-2115. Tabell 5 - Tabellen viser anbefalte grenser for støy utenfor rom og innendørs i rom for støyfølsom bruk. Grensene for utendørs støy er strengere jo lengre anleggsperioden er (tabellen viser bare utvalgte periodelengder). Grensene for innendørs støy justeres ikke for anleggets varighet. Boliger, fritidsboliger Støykrav Driftsvarighet for anlegget Dagtid LAeq 07-19 (db) Kveld LAeq 19-23 eller søn-/helligdag (db) Natt LAeq 23-07 (db) 0-7 uker 65 60 45 7 uker - 6 mnd. 62 57 45 7 mnd. - 12 mnd. 59 54 45 12 mnd. - 24 mnd. 57 52 45 > 24 mnd. 55 50 45 Innedørs boliger, fritidsboliger Innedørs, arbeidsplass, med støykrav Inne 40 Inne 35 40 db i brukstid Inne 30 Rambøll

9 (18) 4. FORUTSETNINGER OG METODE 4.1 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Veibanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med. Tabell 6 - Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart Beregningshøyde ved fasade 1 db 1000 m 2 og 4 m 5 x 5 m 2 og 5 m 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996. Håndbok 064 Statens vegvesen, 2000. Ramboll

10 (18) 5. BEREGNINGER Beregningene er utført med Novapoint Støy, som tilfredsstiller Nordisk beregningsmetode for trafikkstøy (Statens vegvesens håndbok 064). Det er benyttet digital terrengmodell der vegplanene er lagt inn som VIPS-prosjekter. Beregningene er utført for dagens situasjon og situasjonen i år 2040. Det er utarbeidet støysonekart for planområdet som viser støyindikatoren Lden i høyde 2 og 4 meter over terreng. Beregningsresultatene er vist som støysonekart med støysoner i samsvar med Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. I tillegg er det utarbeidet en tabell med oversikt over støyfølsom bebyggelse som blir belastet med støy fra Rv.23 Følgende beregninger er gjennomført: X01-X06: Støyberegning ved fasade beregningspunkter punkter 2 og 4m over mark, dagens 2012, planlagt vegsystem uten/med skjermingstiltak. Detaljert resultatliste med tiltaksvurdering for enkeltadresser er vist i Vedlegg. X7-X8: Dagens (2012) vegsystem med dagens trafikk, beregningspunkter 2m over mark. X9-X10: Dagens (2012) vegsystem med dagens trafikk med beregningspunkter 4m over mark. X11-X12: Planlagt ny veg med skjermingstiltak med trafikk 2040, beregningspunkter punkter 2m over mark. X13-X14: Planlagt vegsystem uten skjermingstiltak med trafikk 2040, beregningspunkter punkter 2m over mark. X15-X16: Planlagt vegsystem med skjermingstiltak med trafikk 2040, beregningspunkter punkter 4m over mark. X17-X18: Planlagt vegsystem uten skjermingstiltak med trafikk 2040, beregningspunkter punkter 4m over mark. Rambøll

11 (18) 6. TRAFIKKDATA Trafikktallene som er brukt i støyberegningene gjelder en situasjon som ligger svært langt frem i tid. Her er situasjonen i 2040 brukt, mens det vanligvis bare kreves at man ser 10 år frem i tid. Trafikk- og teknologiutvikling over et så langt tidsspenn blir svært usikker. Hvis man skal bruke vanlige prognosefaktorer blir trafikkmengden høyere enn det som det er sannsynlig at vegen kan avvikle med 90 km/t. I dette tilfellet er det regnet med tofelts veg. Det er gjort en vurdering av hvordan trafikken kan fordele seg over døgnet og hvordan den teoretisk begrensede kapasiteten utnyttes når vi forutsetter 90 km/t. Vi kommer da til at den fremtidige trafikkmengden blir ÅDT 15.000, og har lagt dette til grunn i støyberegningene. Ramboll

12 (18) 7. STØYTILTAK I REGULERINGSPLANEN Av avbøtende tiltak langs veg er det hovedsakelig fire alternativer som vurderes. Fordelene og ulempene ved disse er beskrevet i Tabell 7. Tabell 7 Fordeler og ulemper for ulike støytiltak Type skjerm Fordeler Ulemper Voll eller landskapsforming Kan bruke overskuddsmasser fra anlegg Kan skjerme mange boliger Blir en naturlig del av landskapet Trenger store arealer Må være høyere enn støyskjermer for å få tilsvarende effekt Terrengavhengig Demper normalt bare for bakkeplan og 1.etasje Har ofte begrenset effekt Områdeskjerming Lokal skjerming Fasadetiltak Kan skjerme mange boliger Kan tilpasses omgivelsene Trenger ikke mye plass Kan tilpasses eiendom for optimal skjerming i dialog med grunneier Trenger ikke mye plass Kan tilpasses omgivelsene Sikrer forskriftsmessig innendørs lydnivå Dyrt Høydebegrenset Terrengavhengig Krever vedlikehold Demper normalt bare for bakkeplan og 1.etasje Har ofte begrenset effekt Visuelt forstyrrende Dyrt Høydebegrenset Terrengavhengig Krever vedlikehold Demper normalt bare for bakkeplan og 1.etasje Kan ødelegge utsikt og skjerme for sola Dyrt Kan være arkitektonisk utfordrende Effekten begrenset til innvendige forhold Det er ønskelig å bruke lokalt masseoverskudd der dette er mulig. Det er derfor lagt inn voller langs vegen der det er behov og er plass til dette. Det er enkelte boliger der det senere må vurderes lokale skjerming eller fasadetiltak. Det er innarbeidet områdeskjerming og voller i forslaget til reguleringsplan, for at det skal settes av nødvendig areal til å bygge voller og skjermer. Disse er nærmere beskrevet i Tabell 6. Rambøll

13 (18) 8. STØYTILTAK LANGS RV.23 Noen støytiltak er innarbeidet i forslaget til reguleringsplan, blant annet for at det skal settes av nødvendig areal til å bygge voller og skjermer: Tabell 8 Støytiltak Veg Side, profil Tiltak Merknad Rv.23 Venstre, 60-95 Lokal skjerm, 2,5m Venstre, 300-580 Områdeskjerm, 2,5m Venstre, 840-1170 Høyre, 1100-1400 Høyre, 1610-2000 Venstre, 2000-2050 Høyre, 2130-2420 Voll Voll Voll Lokal voll Voll Høyre, 2230-2290 Lokal skjerm, 2,5m Venstre, 3450-3620 Venstre, 3750-3870 Voll Voll + 1,8m skjerm Høyre, 3600-3780 Områdeskjerm, 2,5m Høyre, 3800-4150 Voll + skjerm 1,5 m De ovennevnte tiltakene er avmerket på vedlagte tegninger. Ramboll

14 (18) 9. RESULTATER Resultatet av opptellingene for de ulike beregningssituasjonene er samlet og vist i tabell 3. Tabellen viser antall boliger i gul og rød støysone. Tabell 9 - Totalt antall boliger i gul og rød støysone for de ulike alternativene. Opptellingen er gjort med utgangspunkt i støyberegningen ved fasade 2 og 5 m over mark. Alternativ Antall boliger i gul sone Antall boliger i rød sone Dagens situasjon (år 2012) 60 0 2040 situasjon uten skjerming 67 1 2040 situasjon med skjerming 33* 0 *Det er 10 boliger som får støynivå L den > 55 db i første etasje, de andre 23 får L den > 55 db i 2 etasje. Rambøll

15 (18) 10. VURDERING OG TILTAKSBEHOV Med de planlagte tiltakene vil de fleste av boligene i det vurderte området få tilfredsstillende støyforhold. Det vil imidlertid gjenstå vurdering av støytiltak for boliger der tiltakene må utformes i forbindelse med detaljert prosjektering og der det for eksempel må vurderes om tiltakene er tilstrekkelige for flere etasjer. Boliger som har tilfredsstillende støyforhold på utendørs oppholdsareal, men får for høyt støynivå utenfor rom med støyfølsom bruk, må vurderes med hensyn til innendørs støynivå. Retningslinjen henviser til byggforskriften, som igjen henviser til NS 8175. Dette gir en grenseverdi på L ekv 30 db innendørs i oppholds- og soverom. Det bemerkes at tallene for antall boliger som er telt med i tabellene i denne rapporten er konservative når det gjelder antall boliger som vil ha krav på støyreduserende tiltak. Opptellingen er ment brukt som grunnlag for en overordnet vurdering. Det vil i de aller fleste tilfeller være forholdsvis enkelt å gjennomføre nødvendige tiltak mot innendørs støy. Utskifting av vinduer, fasadeisolasjon eller tiltak på ventilasjonsanlegg er de mest aktuelle tiltakene. Hovedregelen for støytiltak er at det vurderes tiltak hvis det bygges ny veg og anbefalte støygrenser overskrides. Hvis det er spesielt kostbart eller vanskelig å gjennomføre tiltak, blir det gjenstand for en nærmere vurdering, som kan følge prinsippene i Statens vegvesens ambisjonsnivåmetode (Statens vegvesen, utbyggingsavdelingen, rapport nr. 2007/12). Det vil i alle tilfeller være aktuelt å gjennomføres støytiltak hvis anbefalt grenseverdi overskrides og støyøkningen på grunn av den nye vegen er vesentlig. Som vesentlig økning regnes økning i L den -nivå på 3 db, men også støyøkninger mindre enn dette kan vurderes som vesentlige. De ovennevnte verdiene og prinsippene er veiledende. Det er kommunen som planmyndighet som skal avgjøre hvilke miljøkrav som skal gjøres juridisk bindende gjennom reguleringsplanen. Tabell 9 viser antall boenheter og andre bygg med støyfølsom bruk som har lydnivå på fasade som er over nedre grenseverdi for gul sone som følge av støy fra Rv.23. Antallet er vist for dagens vegsystem beregnet for år 2012 og 2040 og for ny Rv.23 beregnet i år 2040. Figuren viser at ny Rv.23 har gode støytiltak som fører til nedgang i støynivå for mange boenheter og andre bygg med støyfølsom bruk Reguleringsplanen må ha bestemmelser som sikrer at tiltaksvurderinger gjennomføres og at nødvendige tiltak gjennomføres før vegen settes i drift. Ramboll

16 (18) 11. APPENDIKS A 11.1 Miljø Beregningsmetode og inngangsparametere Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 11.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Feil! Fant ikke referansekilden.. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 10 - Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en fordobling av opplevd lydnivå. 2 http://www.klif.no/no/tema/stoy/ Rambøll

17 (18) 11.3 Økning i støynivå ved økt trafikkmengde eller kjørehastighet Økning i kjørehastighet med samme trafikkmengde på samme veistrekning vil gi utslag som vist i Figur 4. Dette innebærer blant annet at å øke hastigheten fra 80 km/t til 100 km/t på en gitt strekning med samme trafikkmengde vil føre til en relativ økning i støynivå på 2,5 db. Figur 2 - Relativ forskjell i lydnivå ved ulike hastigheter. For økning i trafikkmengde gjelder logaritmisk addisjon som vist i Feil! Fant ikke referansekilden.. Dette innebærer blant annet at en dobling i trafikkmengde, som tilsvarer en økning i trafikkmengde på 100 %, vil føre til en relativ økning i støynivå på 3 db. Figur 3 - Relativ forskjell i lydnivå ved økning i trafikkmengde. Ramboll

18 (18) 12. VEDLEGG X01-X06: Detaljert resultatliste med tiltaksvurdering for enkeltadresser. X06-X18: Støysonekart Rambøll