INFORMASJONSHEFTE KOMMUNALE BARNEHAGER

RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur INFORMASJONSHEFTE INFORMASJONSHEFTE KOMMUNALE BARNEHAGER KOMMUNALE BARNEHAGER Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Ringerike Kommune 1

Informasjonshefte til foreldre i kommunale barnehager i Ringerike Dette heftet er felles for alle de kommunale barnehagene i Ringerike. Aktuell informasjon om barnehager finnes også på: odin.dep.no/kd www.fylkesmannen.no www.ringerike.kommune.no Innhold 1. Barnehagenes pedagogiske innhold. Hvem bestemmer det?... 3 1.1 Lov om barnehager... 3 1.2 Rammeplan for barnehagen... 3 1.3 Sentrale begreper... 4 1.3.1 Omsorg... 4 1.3.2 Lek... 4 1.3.3 Læring... 4 1.3.4 Sosial kompetanse... 5 2. Barnehagen og de foresatte... 6 2.1 Dette vises i praksis ved at... 6 2.2 Forventninger til barnehagen... 6 2.3 Forventninger til foresatte... 6 2.4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg... 6 3. Praktisk informasjon... 7 3.1 Barn som trenger medisin i løpet av dagen:... 7 3.2 Deltidsplasser og tildeling av plasser:... 7 3.3 Ulykkesforsikring:... 8 3.4 Kosthold for god helse utvikling og læring.... 8 3.5 Ivaretakelse av barn som trenger spesialpedagogisk hjelp.... 8 3.6 Samarbeidspartnere:... 8 3.7 Råd om syke barn og barnehage, informasjon til foreldre.... 9 2

1. Barnehagenes pedagogiske innhold. Hvem bestemmer det? Stortinget har vedtatt noen overordnede rammer for barnehagevirksomheten: 1. Lov om barnehager med forskrifter 2. Rammeplan for barnehagen (som er en Forskrift til Lov om barnehager) 3. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Ringerike kommune har ut i fra dette utarbeidet og vedtatt: Vedtekter for de kommunale barnehagene Styrergruppa har utarbeidet en handlingsplan dette barnehageåret, som gjelder fra høsten 2011. Denne planen gir retningslinjer for innholdet i barnehagene med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Stortingsmelding nr. 41 Kvalitet i barnehagen. Hver barnehage har utarbeidet HMS rutiner tilpasset den enkelte barnehage med utgangspunkt i forskrifter for miljørettet helsearbeid. Eksempelvis: sikkerhet på lekearealet ute og inne, turregler, rutiner for oppbevaring av vaskemidler og lignende. 1.1 Lov om barnehager Det er de 3 paragrafene i kapittel 1 som gir hovedføringene for innholdet i barnehagene: 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet, med utgangspunkt i rammeplanen. 3. Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 1.2 Rammeplan for barnehagen Barnehagens rammeplan er et verktøy for utvikling av barnehagens innhold og oppgaver. Det er et viktig dokument for å sikre barn et likeverdig barnehagetilbud av god kvalitet. Rammeplanen skal gi informasjon til foreldre om hva de kan forvente av barnehagen. Den kan være et utgangspunkt for foreldres mulighet til å påvirke innholdet i barnehagen og et grunnlag for samarbeid mellom hjem og barnehage. 3

Den kan være et utgangspunkt for kommunale tilsyn. 1.3 Sentrale begreper Det vises her til sentrale begreper og metoder i arbeid med barn hentet fra Lov om barnehage og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse 1.3.1 Omsorg Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorgsforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen. 1.3.2 Lek Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. 1.3.3 Læring Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Begrepet livslang læring viser til at læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. 4

1.3.4 Sosial kompetanse Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Det er viktig å lære, slik at man mestrer å være sammen med andre mennesker på en positiv måte, vise hensyn og empati, men samtidig å kunne hevde egne ønsker og behov Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. 5

2. Barnehagen og de foresatte Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Forståelse og samarbeid dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foresatte. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles (jf. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver). 2.1 Dette vises i praksis ved at Alle foresatte får tilbud om samtale når barnet begynner i barnehagen Alle barnehager skal ha rutiner for å ta i mot nye barn Alle barnehager vektlegger den daglige dialogen med foresatte Alle barnehager skal tilby to foreldresamtaler hvert år som gjennomføres av pedagogisk leder Alle barnehager må ha minimum ett foreldremøte hvert år Alle barnehager har et samarbeidsutvalg hvor det skal gjennomføres minimum to møter hvert år Alle barnehager gjennomfører en brukerundersøkelse/brukerevaluering årlig 2.2 Forventninger til barnehagen De foresatte kan forvente at: Alle møtes med anerkjennelse og respekt Alle barn får oppleve trivsel og glede i lek og læring Alle barn får oppleve at de er betydningsfulle i fellesskapet Alle får støtte ut fra sine egne kulturelle og individuelle forutsetninger samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas 2.3 Forventninger til foresatte Barnehagen forventer at: Alle foresatte viser interesse og engasjement for sine barn og deres venner Alle foresatte setter seg inn i- og følger opp vedtekter, informasjonsskriv og barnehagens planer Alle foresatte gir barnehagen informasjon som har betydning for eget barn Alle bidrar til et godt samarbeidsklima og tar opp aktuelle saker direkte med barnehagen 2.4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg (jf. 4 i Lov om barnehager). Foreldreråd består av alle foreldre/foresatte i barnehagen og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ som består av lik andel foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen. Det er viktig at foreldrerådene og samarbeidsutvalgene kjenner sitt mandat og sine muligheter til å påvirke barnehagens virksomhet. Det er opprettet et nasjonalt foreldreutvalg for barnehager, FUB (www.fubhg.no). 6

3. Praktisk informasjon 3.1 Barn som trenger medisin i løpet av dagen: Følgende paragrafer i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler sier noe om rutiner og ansvar i forhold til dette: 14: Sikkerhet og helsemessig beredskap 15: Førstehjelp 16: Tilrettelegging basert på helseopplysninger Hensikten med slike rutiner er : 1. å sikre at barna får riktige legemidler til rett tid og på riktig måte når de er i barnehagen. 2. å sikre at barnehagen har gode rutiner for legemiddelhåndteringen, og at ansvaret for dette er klart fordelt blant personalet. 3. å sikre at personalet har tilstrekkelig kunnskap til å kunne påta seg ansvar for medisinering. Ansvarsforhold: Foreldre/foresatte har ansvaret for medisinering av sine barn. Dersom legemidler må tas i barnehagetiden, skal ansvaret for dette overlates til navngitte personer i barnehagen. Avtalen skal være skriftlig og gjelder for ett år av gangen. Foreldrene/foresatte har ansvaret for å levere medisiner til barnehagen. Foreldrene/foresatte har ansvaret for at opplysningene på legemiddelkortet er korrekte, samt å levere nytt legemiddelkort til barnehagen ved endringer i medisinering. Foreldrene/foresatte har ansvaret for merking av ev. doseringseske, samt at den inneholder de riktige legemidlene. Foreldrene/foresatte har ansvaret for at instruks for akutt medisinering leveres til barnehagen. Styrer har ansvaret for at personalet til enhver tid er kjent med instruksene for akutt medisinering av de enkelte barna. For barn som trenger medisinering i barnehagetiden, skal det inngås en skriftlig kontrakt. Foreldre/foresatte kan ta kontakt med styrer evt. annet personale, når en slik kontrakt er nødvendig. Reservasjonsrett: Personalet kan reservere seg mot å måtte utføre avansert legemiddelbehandling hvis de mener at de ikke har nødvendig kompetanse til tross for opplæring fra foreldrene/ foresatte og behandlende lege. (Kommunehelsetjenesten kan kontaktes i slike tilfeller.) 3.2 Deltidsplasser og tildeling av plasser: Dersom det er ønskelig med deltidsplass, ta kontakt med styrer i den aktuelle barnehagen. 7

3.3 Ulykkesforsikring: Alle barna i barnehagen er kollektivt ulykkesforsikret. Spørsmål kan rettes til styrer i barnehagen. Dere kan også lese mer om dette på internettsidene til Ringerike kommune, under barnehager. 3.4 Kosthold for god helse utvikling og læring. Ringerike kommune ønsker å sikre et felles fokus på kosthold i barnehagene. Barnehagen skal ifølge Rammeplanen bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile. Arbeidet med mat og måltider bør skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. 3.5 Ivaretakelse av barn som trenger spesialpedagogisk hjelp. Barn med nedsatt funksjonsevne har fortrinnsrett til barnehageplass. Sakkyndig vurdering skrives av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Før den sakkyndige vurderingen skrives, skal PP-tjenesten ha møte med foreldrene, slik at de kan uttale seg før et vedtak fattes. I de fleste tilfeller kommer spesialpedagogen til barnehagen for å jobbe en til en eller i en barnegruppe. Hjelp kan også gis via assistenttimer. Barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp etter 5.7 i opplæringsloven, kan få den spesialpedagogiske hjelpen i hjemmet, dersom spesielle forhold fører til at barnet i perioder ikke kan oppholde seg i barnehagen. Dette gjelder ikke ved vanlige sykdommer slik som forkjølelse, barnesykdommer, omgangssyke og lignende. Hvordan denne hjelpen skal organiseres avtales i hver enkelt tilfelle. 3.6 Samarbeidspartnere: Kommunen har ansvaret for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. Barnehagen samarbeider bl.a. med grunnskolen, barneverntjenesten, familierådet helsestasjonen og den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT). Mer informasjon om dette finnes i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: http://odin.dep.no/filarkiv/282023/rammeplanen.pdf Barnehagen har opplysningsplikt til sosialtjenesten og barneverntjenesten. Mer informasjon om dette finnes i Lov om barnehager 21 og 22. http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-064.html 8

3.7 Råd om syke barn og barnehage, informasjon til foreldre. Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen? Det er viktig å gå ut fra barnets behov. Det er ikke foreldrenes eller personalets behov som skal avgjøre om et barn skal være hjemme eller ikke. Et sykt og slapt barn trenger et fang å sitte på. I en gruppe med barn er det ofte masete og mange barn som ønsker personalets oppmerksomhet. Ditt barn skal være i en barnegruppe når det er så opplagt at det orker å delta i de vanligste aktivitetene. Generelt kan man si at det er barnets allmenntilstand som avgjør om det skal være hjemme eller ikke. Som mor eller far er du ekspert på ditt barn og kan gjøre den rette bedømmelsen på hjemmeplan. Personalet som daglig ser barnet i en gruppe har til oppgave å bedømme om barnet klarer å være med i gruppefellesskapet eller ikke. Det er viktig at du rådfører deg med personalet når du føler deg usikker. Etter lengre tids sykdom kan det være riktig å la barnet være med i grupper kortere tid de første dagene. Allmenntilstand: Forandringer i allmenntilstanden er ett av de sikre tegn på sykdom hos barn, slik som: a) barnet virker sykt og er ikke slik det pleier å være b) barnet orker ikke å sitte, og henger med hodet c) barnet orker ikke å snakke d) barnet orker ikke å være oppe og leke e) barnet vil ikke drikke og/eller spise f) barnet sover urolig Foreldre som ønsker at barnet skal være inne. Barn som ikke kan være ute på grunn av sykdom, er ikke friske nok til å være i barnehagen. Sykepenger ved barns sykdom Foreldre som har ansvar for barn, har rett til sykepenger under fravær fra arbeidet når barnet er sykt. Dette fremgår av folketrygdloven, og gjelder fram til og med det året barnet fyller 12 år. Sjekk NAVs hjemmeside for nærmere informasjon. 9

Smittefare Virusinfeksjoner De fleste infeksjoner barn har forårsakes av virus. Virusinfeksjoner smitter som regel mest før og like etter at symptomene har oppstått. Ut fra smittefaren alene er det altså liten grunn til å holde barnet hjemme. Det som er avgjørende er allmenntilstanden. Bakterielle infeksjoner Her er ofte barnets allmenntilstand mer påvirket enn ved virusinfeksjoner, og trenger derfor oftere å være hjemme. Barnet kan behøve behandling med antibiotika. En kan gå i barnehagen selv om en holder på med en antibiotikakur, dette må avgjøres av legen som skriver ut medisinen. Feber Feber skyldes vanligvis en infeksjon forårsaket av virus eller bakterier. Barnets temperatur måles i endetarmen og som feber regnes morgentemperatur over 37,5 grader og kveldstemperatur over 38 grader. Noen barn har litt høyere temperatur enn dette, og det er normalt for dem. Et barn med feber bør være lett kledd, ikke oppholde seg i for varmt rom og få rikelig med drikke. Feber er ikke farlig i seg selv, men et tegn på at man er syk. Kroppen trenger tid for å restituere seg, og det går ikke fortere med febernedsettende medisiner. Paracet kan imidlertid være gunstig for å dempe smerte. Ellers er feber en nyttig demper hos et barn som er sykt og trenger hvile. Hjemme? Barn med feber skal være hjemme. La barnet ditt få en feberfri dag før det kommer tilbake til barnehagen etter flere dagers fravær. Diaré med eller uten brekninger Barn med akutte diaré tilstander kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter at de er blitt symptomfrie. Dette gjelder også bleiebarn. Barn som konstitusjonelt har tendens til løs avføring trenger ikke holdes borte fra barnehagen. Det må være foreldrene som avgjør om barnet har en unormal diarétilstand. Ved diarétilstander hvor man mistenker næringsmiddeloverført mikrobe (for eksempel etter utenlandsreise) bør barnet undersøkes av lege og det bør sjekkes om andre barn i barnehagen har symptomer. 10

For råd i forhold til de enkelte sykdommene henviser vi til internettsiden www.fhi Under e-bøker, smittevernboka, temakapitler kapittel 10, siste del finner du til enhver tid oppdatert informasjon og de til enhver tid gjeldende anbefalinger. Hvis du er i tvil om barnets diagnose og behandling, kan du ta kontakt med lege eller helsesøster for å få råd og hjelp til å bedømme dette. Barn og kulde Det er ingen fare å være ute med barna i kulde. Uteperioden bør være kort, ca 3 kvarter (max en time) Pass på at barna er i aktivitet. Barn under ett år og barn med kuldeastma skal ikke være ute ved lavere temperatur enn 10 minusgrader. Kuldekrem skal smøres i ansiktet minst en time før barna går ut Barn kan forfryse ansiktet ved 0 grader og fuktighet og vind - smør godt og vær obs. Kristin Andresen Helsesøster Karin Möller Kommuneoverlege 11