Veileder for kommunal ajourføring av bygningsinformasjon: Matrikkel FKB-PblTiltak 4.02 FKB-Bygning 4.02

Versjon 23.11.2015 Veileder for kommunal ajourføring av bygningsinformasjon: Matrikkel 3.6.0 FKB-PblTiltak 4.02 FKB-Bygning 4.02 Innholdsfortegnelse Revisjonslogg Del 1... 2 1. Om veilederen... 2 2. Tre kilder til informasjon om bygninger... 3 2.1 Matrikkelen:... 3 2.2 FKB-Bygning:... 3 2.3 FKB-PblTiltak:... 3 3. Sjekklister og veiledningsmateriell på kartverket.no... 3 3.1 Bygningsrelaterte hendelser som skal behandles i kommunen.... 4 4. Forholdet mellom vedtak, faktisk plassering og registrering... 5 5. Saksgang i saker som krever søknad og tillatelse... 6 5.1 Når oppstår data som skal føres... 6 5.2 Hva skal føres når... 7 6. Endring etter plan- og bygningsloven pr 1. juli 2015.... 10 7. Koderegler og eksempler... 11 7.1 Matrikkel... 11 7.2 FKB-Pbltiltak... 12 7.3 FKB-Bygning... 14 7.4 Speiling av bygningspunkt fra Matrikkel til FKB-Bygning... 16 7.5 Tegneregler for geometri hentet fra plan/tillatelse... 17 8. Kontroller... 17 8.1 Kontrollrapporter i matrikkelen... 17 8.2 SOSI-Kontroll... 18 9. Kommunalt kontinuerlig ajourhold kontra periodisk ajourhold... 18 9.1 Kontinuerlig ajourhold i perioden FKB-Bygning er til periodisk ajourhold... 18 10. Ajourhold som grunnlag for beregning av godtgjørelse for originaldatavert... 19 11. Alternativ metode for registrering ved kontinuerlig ajourhold... 20 Hva er det du sier? Søknadsplikt på mindre fritthengende bygninger på bebygd eiendom hvis formålet er bolig? Og om kassa er registrert i Matrikkel og FKB? F 1

Revisjonslogg Del 1 Versjon Endring Utført av 03.11.2015 Første versjon Arnulf Haugland 1. Om veilederen Denne veilederen er ment som en hjelp i kommunes arbeid med kontinuerlig ajourhold av bygningsinformasjon i Matrikkel og FKB. Veilederen er tenkt som en overbygning der man følger saksgangen i byggesaken og ser Matrikkelens føringsinstruks og produktspesifikasjonene for FKB-PblTiltak og FKB-Bygning i sammenheng. Det er også laget noen sjekklister og videoer som viser praktisk ajourhold innenfor konkrete brukstilfeller som nybygg, tilbygg, riving osv. Føring av bygningsinformasjon i Matrikkelen er en kommunal myndighetsoppgave etter matrikkelloven (Lov om eigedomsregistrering), mens kommunalt ajourhold av bygningsinformasjon i FKB-datasettene styres av forvaltning, drift og vedlikeholdsavtalen (FDVavtalen) for den enkelte kommune. Veilederen bygger på matrikkelens føringsinstruks og FKB-spesifikasjonene i deres gjeldende versjoner, og har også punkthenvisninger til disse. Matrikkelens føringsinstruks finner du her: http://www.kartverket.no/documents/matrikkel/veiledning/f-instruks/foeringsinstruksmatrikkelen.pdf Alle FKB-produktspesifikasjoner finnes her: http://www.kartverket.no/standarder/sosi/sosidel-3/produktspesifikasjoner-fkb/ Veilederen for kommunal ajourføring av bygningsinformasjon anbefaler å benytte forenklet versjon av produktspesifikasjonen for FKB-PblTiltak, og bygger på denne versjonen. Det finnes imidlertid også et annet alternativ for ajourføring av bygningsinformasjon som er beskrevet nærmere i kapittel 11 i denne veilederen. Denne veilederen, samt linker til tilsvarende veiledere for forvaltning, drift og vedlikehold av vegtema og FKB-AR5 kan lastes ned fra stien: http://kartverket.no/kart/geodatasamarbeid/forvaltning-drift-og-vedlikehold/ Veilederen har følgende målsettinger: 1. Vise hvordan de tre kildene for bygningsinformasjon er relatert til hverandre, samt konkret når og hvordan disse må ses i sammenheng. 2. Vise hva som er de viktigste oppgavene i kommunens arbeid med ajourhold av bygningsinformasjon, og hvordan ajourholdet kan gjennomføres i tråd med gjeldende instrukser og standarder. 2

2. Tre kilder til informasjon om bygninger 2.1 Matrikkelen: Kommunen er lokal matrikkelmyndighet og har oppgaven med å føre matrikkelen i egen kommune. En bygning føres som et punkt med tilhørende egenskapsopplysninger. Hver bygning får et unikt bygningsnummer. Bygningsdataene skal føres innen fem virkedager etter at tillatelse er gitt. 2.2 FKB-Bygning: Gjennom Geovekst-samarbeidet etableres og ajourføres geometrien i FKB-Bygning ved hjelp av fotogrammetri (periodisk ajourhold). Dette gir oss kart ajourført pr dato for flyfotograferingen. Etter som tiden går og ting endres i marka vil fullstendigheten i FKB-Bygning avta. Man når etter hvert et kritisk punkt der man må fotografere og konstruere på nytt (fotogrammetrisk nykonstruksjon eller -ajourføring) for å gjenopprette fullstendighet i bygningsgeometrien. Bygningspunkt som er registrert i Matrikkelen kopieres / speiles over i FKB-Bygning, og har med seg et utvalg egenskaper derfra. 2.3 FKB-PblTiltak: Ved å samle inn bygningsinformasjon fra kommunenes saksproduksjon etter plan- og bygningsloven i FKB-PblTiltak (kontinuerlig ajourhold) vil man kunne opprettholde fullstendigheten i FKB-datasettene mellom hver flyfotografering. Tiltakets omriss vil kunne vises i grunnkartet fra tillatelse er gitt (RA/IG). Det vil kunne gå lengre tid mellom hvert periodiske ajourhold uten at fullstendigheten i datasettet blir for dårlig. I tillegg vil man få en kartfesta oversikt over hvor det bygges/rives, og en mulighet til å kontrollere at det faktisk er bygd i henhold til godkjent søknad. Objekter som er etablert gjennom et kontinuerlig ajourhold, vil også være et nyttig bakgrunnsmateriale ved neste periodiske ajourhold. 3. Sjekklister og veiledningsmateriell på kartverket.no På nettsida «Forvaltning, drift og vedlikehold / Bygninger og tiltak» er det lagt ut en del skrittfor-skritt sjekklister og videoer for viktige bygningsrelaterte hendelser. Kommunene oppfordres til å bruke disse aktivt i sitt arbeid med ajourhold av bygningsinformasjonen i Matrikkel og FKB. Sjekklistene inneholder hyperlinker til relevant informasjonsmateriell (denne veilederen, matrikkelens føringsinstruks, produktspesifikasjonene i FKB og annet materiell), med punkthenvisning til relevant tema. 3

3.1 Bygningsrelaterte hendelser som skal behandles i kommunen. Tabellen under beskriver fem aktuelle hendelser og berøringspunktene for når det skal føres i henholdsvis Matrikkelen, FKB-PblTiltak og FKB-Bygning. For hver av de fem hendelsene er det laget egne sjekklister du finner linker til på samme nettsiden som du finner dette dokumentet. Hendelser Matrikkel FKB-PblTiltak FKB-Bygning Søknadspliktige tiltak (PBL 20-3 og 20-4) 1. Ny bygning Punkt Flate Punkt Flate Registreringstidspunkt RA, IG, MB, FA, TB RA (RA/IG), FA (kartreg 2) RA,IG FA (MB,TB) 2. Bygningsendring Tilbygg, påbygg, underbygg, ombygging Registreringstidspunkt Punkt RA, IG, MB, FA Flate RA (RA/IG), FA (kartreg 2) Flate FA (MB, TB) 3. Riving / brent Registreringstidspunkt Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt (PBL 20-5, byggesaksforskriften 4-1) Punkt GR/BR Punkt GR (kartreg 1) BR (kartreg 2) Bygningspunkt og omriss slettes ved verifisert revet/brent 4. Bygg unntatt søknadsplikt (Rett i kartet) Info fra tiltakshaver Info fra tiltakshaver Andre hendelser 5. Feilregistrering, retting Punkt i matrikkel mangler flate i FKB-Bygning Krav om retting etter ML Krav om retting etter ML Flate i FKB-Bygning mangler punkt i matrikkel Kvalitetsheving i FDV Kvalitetsheving i FDV Manglende registrering i både matrikkel og FKB Forklaring til forkortelser for bygningsstatus brukt i tabell 1. Fullstendig liste finner du i produktspesifikasjon for FKB-Bygning kapittel 5.3.3.3 RA = rammetillatelse IG = igangsettingstillatelse MB = midlertidig brukstillatelse FA = ferdigattest TB = Tatt i bruk GR = Godkjent revet BR = Revet eller brent 4

4. Forholdet mellom vedtak, faktisk plassering og registrering Forenklet kan det sies at en bygning lever tre forskjellige liv som enten er samsvarende eller ikke samsvarende med hverandre. Dette er: 1. Hvordan bygningen er tillatt oppført gjennom regulering og nødvendige offentlige tillatelser (størrelse, utforming, plassering). 2. Hvordan bygningen er bygd og framstår i marka (faktisk størrelse, utforming og plassering). 3. Hvordan bygningen er registrert i det offisielle eiendomsregisteret (Matrikkelen) og i grunnkartet (FKB-PblTiltak og FKB-Bygning) Det etterfølgende omhandler i hovedsak punkt 3, den registrerte informasjonen om bygningen i Matrikkel og FKB. Opplysningene i Matrikkelen og FKB-Bygning skal i utgangspunktet beskrive bygningen slik den faktisk er bygd i marka (punkt 2), men i praksis vil kommunen oftest måtte basere seg på opplysninger hentet inn i byggesaken etter plan- og bygningsloven (punkt 1). Når tillatelse er gitt registreres bygningen i Matrikkelen slik den er tillatt oppført, og bygningspunkt speiles over til FKB-Bygning. I FKB-PblTiltak registreres avgjørelser i enkeltsaker etter plan- og bygningsloven, i denne sammenheng enkeltvedtak som gjelder bygninger. Dette kan eksempelvis være hvordan et nybygg eller tilbygg er tillatt oppført (punkt 1). Tiltaksomrisset leveres digitalt eller digitaliseres fra situasjonsplanen ved godkjent søknad. Det vises i grunnkartet fram til bedre data foreligger. På denne måten sikres fullstendighet i FKB ved at alle søknadspliktige tiltak som gjelder bygninger er representert med omriss allerede fra ramme eller igangsettingstillatelse er gitt. FKB-Bygning skal inneholde bygningsomriss for alle ferdigstilte bygninger. Foreligger det måleeller konstruksjonsdata når bygningen er ferdig skal disse føres inn i FKB-Bygning. Hvis det ikke foreligger slike data, flyttes/kopieres omrisset fra FKB-PblTiltak over til FKB-Bygning. På denne måten sikres fullstendighet av ferdige bygninger i FKB-Bygning. Når kommunen får inn måle- eller konstruksjonsdata for bygningen på et seinere tidspunkt, føres disse inn i FKB-Bygning til erstatning for omrisset overført fra FKB-PblTiltak. De målte dataene viser hvordan bygningen framstår i marka (punkt 2). Ved å kontrollere mot FKB-PblTiltak (punkt 1) vil man kunne se om det faktisk er bygd i henhold til godkjent søknad, og evt. starte en avviksbehandling hvis så ikke er tilfelle. Får kommunen kjennskap til at de registrerte opplysningene i Matrikkel og / eller FKB (punkt 3) ikke stemme overens med hvordan bygningen framstår i marka, må kommunen vurdere om dette kan løses ved retting. Matrikkelen har egne regler for retting i matrikkellovens 26. det er også et eget foredrag om retting av matrikkelopplysninger i lovkurset for nye matrikkelførere. Momenter som må vurderes er om kommunen som plan- og 5

bygningsmyndighet må involveres, og om parter rettingen får betydning for må varsles / underrettes etter reglene i forvaltningsloven. 5. Saksgang i saker som krever søknad og tillatelse Føring av bygningsinformasjon i Matrikkel og FKB-PblTiltak er i hovedsak publisering av vedtak etter plan- og bygningsloven som gjelder bygninger. 5.1 Når oppstår data som skal føres Enkeltvedtak: Rammetillatelse, igangsettingstillatelse, midlertidig brukstillatelse, rivetillatelse o.l. Føring i matrikkel og FKB Enkeltvedtak: Ferdigattest Føring i matrikkel og FKB Figur 1 viser saksflyt i saker som krever søknad og tillatelse, og når i prosessen det genereres data som skal føres i Matrikkel og FKB. Grønne bokser viser aktiviteter som utføres av ansvarlig foretak / tiltakshaver, mens oransje bokser er kommunale oppgaver. Ved et godt kontinuerlig ajourhold tilflyter dataene matrikkel og FKB og blir offentlig kunnskap. 6

5.2 Hva skal føres når Tabellen under viser hovedaktivitetene i en vanlig byggesak (her ny bygning). Her er det i tillegg til når (figuren over), fokusert på hva som gjøres av aktiviteter i henholdsvis sak-systemet, FKB / plan- og temakart, samt matrikkel. Aktivitetene i FKB-PblTiltak, FKB-Bygning og Matrikkel er uthevet med fet skrift. Aktivitet Sak-system FKB/Plan/Temakart Matrikkel 1 Gode data til søker Situasjonskart, regulerings-forhold, naboliste, søknadspapirer Situasjonskart, gjeldende regulering, naboliste Generere data til naboliste 2 Søknad leveres Søknad, situasjonsplan, underskrevet naboliste Sak registreres Kart og dokumenter skannes, evt. elektronisk leveranse (Pblsøknad kan kartfestes i FKB- PblTiltak) Hjemmelshavere til Sak 3 Søknad behandles Milepæler registreres, saksflyt gjennomføres Sjekk av kartstatus Sjekk mot matrikkel 4a Søknad godkjennes Vedtak registreres Tiltaket kartfestes i FKB- PblTiltak med omriss (Bygningspunkt speiles over til FKB-Bygning) Hendelse registreres, Bygningspunkt med Byggstat RA 4b Søknad avslås Sak avsluttes (Avslag kan kartfestes i FKB- PblTiltak) 5 Bygg påvises Hendelse registreres 6 Bygg igangsatt Hendelse registreres (Byggstat speiles til FKB- Bygning) Hendelse registreres, Byggstat endres til IG 7 Bygg ferdig / tatt i bruk Hendelse registreres Nymåling eller flytting av omriss fra FKB-PblTiltak til FKB-Bygning. Kartreg 2. Hendelse registreres, Byggstat endres til FA / MB (Byggstat speiles til FKB- Bygning) Tabell 2 viser hovedaktivitetene i en vanlig byggesak (to trinns søknad) fra framskaffelse av søkegrunnlag til bygningen er ferdig, og hvilke aktiviteter som følger av saksgangen i henholdsvis sak-systemet i kommunen, FKB-PblTiltak og FKB-Bygning, samt Matrikkelen. Ved ett trinns søknad sendes samlet søknad for ramme- og igangsettingstillatelse. Søker får situasjonskart, informasjon om reguleringsforhold, naboliste, søknadspapirer o.l. fra kommunen. Søknad leveres med situasjonsplan og underskrevet naboliste. Standarden åpner 7

for at søknader kan registreres i FKB-PblTiltak hvis kommunen ønsker dette, men dette skal ikke være en del av leveransen i FDV. Det samme gjelder for tiltak der det er gitt avslag på søknaden. Det er først når søknad godkjennes at det er påkrevet med aktivitet i Matrikkel og FKB. Ved rammetillatelse (to trinns søknad) eller ramme- / igangsettingstillatelse (ett trinns søknad) registreres bygningspunkt med noen påkrevede egenskaper i Matrikkelen. Bygningspunktet og et utvalg egenskaper speiles over i FKB-Bygning. Tiltakets omriss registreres i FKB-PblTiltak med koordinater for grunnriss og høyde (toppen av tiltaket) ut fra godkjent situasjonsplan, og flatedannes. Flatepunktet i FKB-PblTiltak gis et sett med egenskaper som beskriver saken. Ved igangsettingstillatelse, evt. midlertidig brukstillatelse og ferdigattest registreres/oppdateres flere egenskaper til bygningspunktet i Matrikkelen. Bygningsstatus oppdateres løpende på bygningspunktet i Matrikkel og speiles over i FKB-Bygning ettersom saken skrider fram. Når bygningen er ferdig (TB, MB, FA) skal, bygningsomriss (grunnriss og høyde) registreres i FKB-Bygning. Noen kommuner krever «som bygd» data før de gir ferdigattest. På denne måten får de god stedfestingsnøyaktighet inn i FKB-Bygning allerede når bygningen står ferdig. Hvis «som bygd-data» foreligger, skal disse legges inn i FKB-Bygning og flatedannes ved hjelp av bygningspunktet som er overført fra matrikkelen. Spesielt om bygningsendringer: Ved ajourhold kommer det gjerne inn tilbygg som er registrert med fasadeliv (eller grunnmur) mens resten av omrisset er dannet av takkant. I slike tilfeller flatedannes bygningsendringen som AnnenBygning inntil hele bygningsomrisset har samme grunnrissreferanse (takkant på tilbygget blir målt). Den gamle bygningsflaten endres ikke. (FKB-Bygning 5.3.2.1.3) Bygninger som mangler bygningspunkt innenfor bygningsomrisset og bygninger som ikke er registrert i matrikkelen skal også flatedannes som «annen bygning». Hvis bedre data ikke foreligger når bygningen er ferdig (bygningsstatus FA, MB eller TB) kopieres omrisset fra FKB-Pbltiltak til FKB-Bygning, omkodes fra objekttype PblTiltakGrense til objekttype Fasadeliv (FKB-Bygning 5.3.2.1.6) og flatedannes med bygningspunktet som er overført til FKB-Bygning fra Matrikkelen. I noen tilfeller må annen lovlig kode for bygningsavgrensning benyttes, som for eksempel bygningsdelelinje (FKB-Bygning 5.3.2.1.4) mellom vertikaldelte boliger. Målemetode på omrisset skal da kodes til 18 (tatt fra plan/tillatelse). Stedfestingsnøyaktigheten på bygningsomriss hentet fra situasjonsplaner vil kunne variere mye ut fra situasjonskartet som er brukt, situasjonsplanen, evt. reguleringsplan for området og hvordan kommunen har utformet tillatelsen. Dette er uansett foreløpige data som skal erstattes med måle- eller konstruksjonsdata når slike foreligger. Stedfestingsnøyaktighet kodes etter beste skjønn. 8

Utgangspunktet er at fullstendighet og hurtig oppdatering i FKB-Bygning prioriteres framfor nøyaktighet. Det er et mål at alle ferdige bygninger skal være representert i FKB-Bygning. Kvalitetskodingen viser dataenes målemetode og stedfestingsnøyaktighet. Det er viktig at brukerne er kjent med kvalitetskodingen. Tillatelse etter plan- og bygningsloven gjelder i 3 år. Har man ikke igangsatt byggingen innen byggetillatelsen utløper, faller tillatelsen bort, og man må evt. søke på nytt. Det anbefales å slette tiltak i FKB-Pbltiltak som ikke er igangsatt innen byggetillatelsens utløp. Erfaringer viser at det kan være krevende for kommunen å få tilgang til dokumentasjon fra søker om plassering, ferdigstilling, samt tiltak som aldri gjennomføres. Rutiner som fanger opp dette, og ikke minst vilje til oppfølging, er viktige forutsetninger for å oppnå fullstendighet i bygningsinformasjonen. Ved å samle data fra kommunens saksproduksjon etter plan- og bygningsloven vil man kunne opprettholde god fullstendighet i bygningsinformasjonen mellom hver flyfotografering, som vist i figuren under. Figur 2 gir en tidslinje fra søknad leveres, RAmmetillatelse, IGangsettingstillatelse, FerdigAttest, Godkjent Revet/brent, verifisert Brent/Revet, og registrering av data med ulik målemetode i henholdsvis Matrikkel, FKB-Pbltiltak og FKB-Bygning. Målemetode 18 betyr at dataene er hentet fra plan/godkjent tiltak. Målemetode 22 (konstruert med analytisk plotter) er satt inn som 9

eksempel på målte/konstruerte data med god stedfestingsnøyaktighet. Vi ser at FKB-PblTiltak viser godkjente byggesøknader med omriss, fra tillatelse er gitt til tiltaket er ferdigstilt. FKB- Bygning viser bygninger fra rammetillelse er gitt og til bygningen er verifisert revet/brent, og som flate (med bygningspunktet som flatepunkt) fra bygningen er ferdige til den er verifisert revet eller brent. Fullstendighet og hurtig oppdatering prioriteres, og kvaliteten på dataene kodes med målemetode og stedfestingsnøyaktighet. Kartreg 1 benyttes i FKB-PblTiltak når omriss ikke er representert i FKB-Bygning og tiltaket skal tegnes i grunnkartet fra FKB-PblTiltak. Kartreg rendres fra 1 til 2 i FKB-PblTiltak når tiltaket er ferdig og registrert i tilhørende kartbase (her FKB-Bygning). Når bygningsomriss er registrert i FKB-Bygning må det samtidig gjøres noe med samme tiltaket i FKB-PblTiltak. Her er det to ulike alternativer. Hvis tiltaksbasen bare benyttes i forbindelse med kontinuerlig ajourhold av bygninger er det enklest å slette tiltaket (omriss og flatepunkt) fra tiltaksbasen. Hvis kommunen i tillegg benytter FKB-PblTiltak til andre oppgaver (sak-system, analyse, rapportering osv.) bør man heller endre egenskapen Kartreg på flatepunktet til 2 (omriss er innmålt i FKB-Bygning). Da bevares dataene i FKB-PblTiltak, men omrisset tegnes i grunnkartet fra FKB-Bygning. Kommunen kan flytte tiltak med Kartreg 2 til egen historisk base. Dette bør gjøres i forkant av distribusjon i henhold til FDV-avtalen og etter periodisk ajourhold. Originaldatavert loggfører og lagrer backup av dataene slik FDV-avtalen krever. Det er kun Kartreg 1 objektene (der bygningskropp ikke er registrert i FKB-Bygning) som distribueres i forbindelse med FDV-leveransene. 6. Endring etter plan- og bygningsloven pr 1. juli 2015. Myndighetene har fra 1.juli 2015 tilrettelagt for at det under visse forutsetninger kan bygges uten å søke kommunen om tillatelse. PBL 20-5. Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt gjelder enklere bygg som garasjer og uthus, men byggene skal fortsatt meldes inn til kommunen (jf. byggesaksforskriftens 4-1). «For tiltak etter bokstav a og b skal tiltakshaver informere kommunen om tiltaket og plasseringen når det er ferdigstilt, slik at kommunen kan oppdatere kart- og matrikkeldata.» Melding til kommunen kan blant annet gjøres via «Rett i kartet». «Rett i kartet» leder deg gjennom en del kontroller før meldingen registreres i matrikkelen. Matrikkelen varsler automatisk berørt kommuner som dermed har mulighet til å følge opp tiltaket hvis de finner 10

grunn til det. Ordningen testes og evalueres utover i 2015. Tanken er på sikt at alle kommuner skal få dette tilbudet. Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) har lagt ut informasjon om de nye byggesaksreglene på sine nettsider. 7. Koderegler og eksempler Detaljert beskrivelse av hva som skal føres når og hvor for de ulike hendelsene (Ny bygning, bygningsendring, riving, brent, bygg unntatt søknadsplikt, feilregistrering/retting) er beskrevet i egne sjekklister på denne nettsida. 7.1 Matrikkel Kommunen skal tildele bygningsnummer (skjer automatisk ved registrering) og registrere opplysninger om tiltaket innen 5 virkedager etter tillatelse (RA, IG, MB, FA) er gitt. Matrikkellovens 25 og forskriftens 60 gir hjemmelsgrunnlaget. Opplysningene føres i henhold til Føringsinstruks for matrikkelen kapittel 6. Dette gjennomgås i kursopplegget for de som skal føre matrikkelen på vegne av kommunen. Kursene finner du her: http://www.kartverket.no/eiendom-og-areal/matrikkelen/veiledning-for-lokalmatrikkelmyndighet/kurs-i-foring-av-matrikkelen/ Figur 3, eksempel på bygningspunkt fra matrikkelen (grønn sirkel, fylt når den er valgt): 11

7.2 FKB-Pbltiltak Tiltaksdata er en geografisk presentasjon av enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven. FKB- PblTiltak skal vise hvordan tiltaket er tillatt oppført gjennom regulering og nødvendige offentlige tillatelser, eller tillatt revet. Opplysningene føres i henhold til produktspesifikasjonen i FKB. FKB-PblTiltak, forenklet versjon Kodereglene for PblTiltak (flatepunkt med tilhørende egenskaper) finner du i punkt 7.3.2.1 Påkrevede egenskaper: Objtype PblTiltak, saksnummer (7.3.3.5), avgjørelsesdato (7.3.3.1), vedtak (7.3.3.9), pbtiltak (7.3.3.8) og kartreg (7.3.3.3) Betinget egenskap: Vertniv (7.3.3.10) skal registreres der tiltaket ikke er «på terrengnivå» Opsjonelle egenskaper: Her nevner vi kun en egenskap. Bygningsnummer (Byggnr) er i dag opsjon, men vi anbefaler sterkt at dette registreres da det gir en søkenøkkel mot bygningspunktet i matrikkelen og muliggjør kontroller mot Matrikkel og FKB-Bygning. Bygningsnummeret tildeles automatisk til bygningen når den registreres i matrikkelen. FKB- Pbltiltak registreres vanligvis først, da det er hensiktsmessig å åpne tiltaksbasen i matrikkelen og vise tiltaksomrisset. Det blir da enkelt å plassere bygningspunktet innenfor bygningskroppen. I slike tilfeller må bygningsnummeret legges inn i FKB-PblTiltak i etterkant av matrikkelføringen. Kodereglene for PblTiltakGrense (tiltakets omriss) finner du i punkt 7.3.2.2. Påkrevet høydekoordinat: I tillegg til grunnriss, er høydekoordinat for toppen av tiltaket påkrevet (mønehøyde for bygning). Dataene blir derved tilrettelagt for 3D-visning. Påkrevede egenskaper er Objtype PblTiltakGrense og Kvalitet. Registreringsversjon er opsjon på PblTiltakGrense men påkrevet i FKB-Bygning. Det er derfor til hjelp å registrere dette allerede i FKB-PblTiltak. 12

Figur 4, eksempler på koding av nytt tiltak som gjelder bygning, og kopiering av omriss til FKB- Bygning ved ferdigattest:. PUNKT..OBJTYPE PblTiltak..BYGGNR 987654321..SAKSNR 20150517..AVGJDATO 20150712..VEDTAK 1 (godkjent)..pbtiltak 39 (RIVING AV TILTAK)..KARTREG 1..KVALITET 18 Figur 5, eksempel på koding av godkjent rivetillatelse: Godkjent rivetillatelse registrert som punkt med Kartreg 1 i FKB-PblTiltak. Når man får inn ferdigattest på riving eller riving er verifisert endres Kartreg til 2 eller tiltaket slettes. Bygningen skal ikke slettes i FKB-Bygning før riving er ferdigmeldt eller verifisert. 13

7.3 FKB-Bygning Produktspesifikasjonen for FKB-Bygning er omfattende og inneholder mange elementer som kun benyttes ved periodisk ajourhold (fotogrammetrisk konstruksjon) av bygninger. Det er kun få objekttyper med tilhørende egenskaper som er påkrevet i kommunens kontinuerlige ajourhold. Produktspesifikasjon for FKB-Bygning finner du her: FKB-Bygning. Henvisningene under refererer seg til kapitlene i produktspesifikasjonen. Punkt/flate: Objtype Bygning (5.3.2.1.1): Bygningspunkt hentet fra matrikkelen. Påkrevede egenskaper: byggnr (5.3.3.2), byggtyp_nbr (5.3.3.4), byggstat (5.3.3.3), komm og evt. sefrakkoding. Opsjonelle egenskaper (kun et utvalg nevnes her): Medium lagres ikke i matrikkelen. Denne må i tilfelle settes/kobles på utenom matrikkelen. MEDIUM U brukes på bygninger under bakken. Sted_verif er en egenskap som blir innført med matrikkelen (bygningspunktet verifisert innenfor bygningsomriss). Kopidata angis i forhold til FKB-Bygning (ikke matrikkel). Hvis en ønsker å oppgi når det ble gjort uttak fra matrikkel til FKB-Bygning kan dette angis med egenskapen..informasjon. (F.eks:..INFORMASJON Data hentet fra matrikkelen 08.03.2015 ) Omriss/kurve: Objtype Fasadeliv (5.3.2.1.6): Plan- og bygningsloven forholder seg til fasadeliv. Det er normalt fasadeliv som registreres fra situasjonsplan i FKB-PblTiltak. Tiltakets omriss kodes om til fasadeliv ved kopiering til FKB-Bygning når tiltaket er ferdig. Påkrevede egenskaper: Målemetode 18 (fra plan/tillatelse), nøyaktighet og registreringsversjon. Betingede egenskaper: Datafangstdato (påkrevet for data samlet etter sosi 4.0), evt. verifiseringsdato, medium og skal avgrense bygning. Href Top er opsjon, men skal legges inn på omriss fra FKB-PblTiltak, da høyde lagt inn i FKB- PblTiltak refererer seg til toppen av tiltaket. Se eksempel i FKB-PblTiltak 7.12. Dataene blir derved tilrettelagt for 3D-visning. Figur 6: 3D visning av godkjent søknad på nybygg og tilbygg med høydereferanse til toppen av tiltaket. 14

Objtype Bygningsdelelinje (5.3.2.1.4) må benyttes der to eller flere bygninger registrert i matrikkelen med egne bygningsnummer står inntil hverandre, for eksempel vertikaldelte rekkehus. Figur 7, bygningsdelelinje (tegnet i rødt) I enkelte tilfeller kan grunnmur (5.3.2.1.7) være innmålt for bygninger som er under oppføring eller revet/brent. For underjordiske bygninger benyttes fiktiv bygningsavgrensning (5.3.2.1.8). Ved ajourhold kommer det gjerne inn tilbygg som er registrert med fasadeliv (eller grunnmur) mens resten av omrisset er dannet av takkant. I slike tilfeller flatedannes tilbygget som AnnenBygning inntil hele bygningsomrisset har samme grunnrissreferanse (takkant også på tilbygget). Den gamle bygningsflaten endres ikke. Når data med bedre kvalitet foreligger i FKB-Bygning skal kartreg i FKB-PblTiltak settes til 2. Dette gjelder selv om bygget ikke er ferdig. Kartreg 1 benyttes der omriss ikke finnes i FKB- Bygning og omrisset skal tegnes i grunnkartet fra FKB-PblTiltak. Kartreg 2 benyttes der omriss er registrert i FKB-Bygning og tegnes derfra. Riving: Bygninger med godkjent rivetillatelse slettes ikke i FKB-Bygning før tiltaket er verifisert revet eller brent..kurve..objtype Fasadeliv..HREF TOP..DATAFANGSTDATO 20150508..REGISTRERINGSVERSJON "FKB" "4.02"..KVALITET 18 100..HREF TOP.Flate..OBJTYPE Bygning..KOMM 0806..STED_VERIF NEI..BYGGNR 123419987..BYGGTYP_NBR 111..BYGGSTAT FA Figur 8: Eksempel på koding av bygning i FKB-Bygning der omriss er overført fra PblTiltak: 15

.Flate..OBJTYPE AnnenBygning.Kurve..OBJTYPE Fasadeliv..HREF TOP..DATAFANGSTDATO 20150616..REGISTRERINGSVERSJON "FKB" "4.02"..KVALITET 18 58 0 18 200.Flate..OBJTYPE Bygning..KOMM 0805..STED_VERIF JA..BYGGNR 162019584..BYGGTYP_NBR 112..BYGGSTAT TB.Kurve..OBJTYPE Takkant..DATAFANGSTDATO 20130507..REGISTRERINGSVERSJON "FKB" "4.02"..KVALITET 24 22 0 24 34..TRE_D_NIVÅ 2 Figur 9: Eksempel på koding av tilbygg i FKB-Bygning der omriss er overført fra PblTiltak: Figur 10 viser forskjellen mellom grunnmur, fasadeliv og takkant. 7.4 Speiling av bygningspunkt fra Matrikkel til FKB-Bygning Alle bygningspunkt som opprettes i Matrikkelen skal kopieres/speiles til FKB-Bygning. FKB- Bygning skal inneholde bygningspunkt fra Matrikkelen fra og med byggetillatelse er gitt og bygningspunktet er etablert i Matrikkelen (Byggstat RA). FKB-Bygning skal ikke inneholde bygningspunkt for bygningsendringer (tilbygg, påbygg etc.). Dette medfører et behov for at oppdateringer i Matrikkelen overføres til FKB-Bygning ved opprettelse av bygningspunkt og oppdatering av bygningsstatus. Flere verktøy har automatisk funksjonalitet for dette. Brukeren må være klar over hvordan dette er håndtert i eget verktøy. 16

I tilfeller der matrikkelpunktene ikke er ajourført sørger Kartverket for å henter inn nye bygningspunkt fra matrikkelen i forbindelse med utveksling av data gjennom FDV-avtalen. Data som distribueres får derved oppdaterte bygningspunkt. Få kommuner ønsker imidlertid å legge tilbake oppdatert datasett for FKB-Bygning som ny original. Det sendes derfor egne feillister til kommunene for oppretting (omriss uten matrikkelpunkt og matrikkelpunkt uten omriss). Utfordringen med denne framgangsmåten er at distribuert datasett gjennom FDV ikke er helt lik original FKB-Bygning hos kommunen. Der bygningspunktet fra Matrikkelen faller innenfor et bygningsomriss brukes bygningspunktet som representasjonspunkt i bygningsflata. Det vil si at egenskapene overføres til flata og at punktet opphører å eksistere som eget objekt. Omriss uten matrikkelpunkt flatedannes som «annen bygning». Dette gjelder både bygningsendringer (f.eks. tilbygg), bygninger som ikke er registrert i matrikkelen (f.eks. små bygninger) og bygninger der matrikkelpunktet av en eller annen grunn ikke treffer bygningskroppen (f.eks. at det er eldre saker som ikke er rettet opp eller at det ikke er bygd i henhold til tillatelsen). 7.5 Tegneregler for geometri hentet fra plan/tillatelse Vi viser til standard for FKB-PblTiltak kapittel 7.8. som gir en anbefalt grafisk visning av tiltaksdata som klart skiller disse fra data hentet inn ved eksempelvis landmåling eller fotogrammetri. Anbefalingene benyttes i tegneregler for N5 i farger og sort/hvitt. Figur 11 gir eksempler på visning av tiltaksdata i N5 farge og sort/hvitt for henholdsvis rivetillatelse (kryss), tilbygg og nybygg. 8. Kontroller 8.1 Kontrollrapporter i matrikkelen Kontrollrapporten «Bygg med feil» i matrikkelen gir en oversikt over alle registrerte feil på bygg for en kommune. Rapporten kan skrives ut i SOSI-format slik at en lettere kan rette opp feilene med et kartredigeringsverktøy. Rapporten kan også skrives ut på vanlig tekstbasert format. 17

8.2 SOSI-Kontroll Kommunen skal kjøre Sosi-kontroll og rette i henhold til rapport før hver FDV-leveranse. Sosikontroll inngår som punkt i sjekklistene. 9. Kommunalt kontinuerlig ajourhold kontra periodisk ajourhold Ajourhold av bygningsdataene skjer i en av to prosesser, som er periodisk ajourhold eller kontinuerlig ajourhold. Periodisk ajourhold er ensbetydende med fotogrammetrisk ajourhold, som for kommunene primært gjøres i forbindelse med FKB-kartleggingsprosjekter, av eksterne kartleggingsfirmaer. Med periodisk ajourhold av bygningsdataene menes fotogrammetrisk konstruksjon av bygninger i FKB-Bygning. Fasadeliv fra situasjonsplaner erstattes av Takkant. Kontinuerlig ajourhold omfatter arbeidet kommunene gjør for å holde FKB-dataene à jour, da enten mellom at periodisk ajourhold gjøres, eller i tillegg til periodisk ajourhold. Kommunalt ajourhold er ensbetydende med begrepet kontinuerlig ajourhold. Løpende føring av bygningsopplysninger i matrikkel, PblTiltak og Bygning som del av saksproduksjonen i kommunen går inn under det kontinuerlige ajourholdet. Gjør kommunen et godt arbeid med kontinuerlig ajourhold vil behovet for hyppig periodisk ajourhold kunne avta. FKB-PblTiltak vil vise endringer siden siste periodiske ajourhold, og vil kunne brukes som manus ved neste periodisk ajourhold. 9.1 Kontinuerlig ajourhold i perioden FKB-Bygning er til periodisk ajourhold Kontinuerlig ajourhold av FKB-Bygning som skjer i perioden mens basen er under periodisk ajourhold (fotogrammetrisk konstruksjon) må håndteres spesielt, slik at endringene ikke blir borte ved innlegging av de nye konstruksjonsdataene. Flyfotografering skjer vanligvis i april/mai (pil 1). FKB-bygning sendes konstruksjonsfirma for periodisk ajourhold og FKB-Pbltiltak sendes ofte med som manus for endringer. Det går mange måneder (ofte februar/mars året etter) før data leveres kartkontoret for kontroll og så ut til kommunen for innsying/utskifting til ny original for FKB-Bygning (pil 2). Dataene er da oppdatert pr dato for fotograferingen (pil 1). Det 18

skjer mye kommunal saksbehandling og retting (nye, endrede eller slettede elementer) i tidsrommet mellom 1 og 2 som må kontrolleres mot «nye FKB-Bygning» slik at man ikke mister informasjonen. Eksempelvis overførte omriss til FKB-Bygning ved FA, bygning brent, revet, omkodet, rettet, lagt inn bygningsdelelinjer eller annet. En del av dette vil fanges opp i konstruksjonen, men ikke alt. Noe fanges opp som egenskaper til bygningspunktet fra matrikkelen, men ikke endringer i geometri. Tiltak (f. eks. nybygg, tilbygg, rivetillatelser) som både påbegynnes og ferdigstilles i perioden mellom 1 og 2, vil eksempelvis ikke være fanget opp i ny ajourført bygningsbase, og må overføres til «nye FKB-Bygning» i etterkant. Det er viktig at kommunene har et godt system for kontinuerlig ajourhold som fanger opp endringene i tidsrommet dataene er til periodisk ajourhold, og oppdaterer «nye FKB-Bygning» med de endringene som skal videreføres i denne. I tillegg til å kontrollere endringene i FKB-Bygning i tidsrommet fra 1 til 2 mot «nye FKB- Bygning» etter periodisk ajourhold, bør Kartreg 1 objektene i FKB-PblTiltak for samme tidsrom også kontrolleres mot «nye FKB-Bygning». Der bygninger er konstruert i «nye FKB-Bygning» kodes tiltaket til kartreg 2 i FKB-PblTiltak. Tiltak med kartreg 2 bør flyttes til egen historisk base etter periodisk ajourhold. Kommunen kan også velge å slette tiltaket i FKB-PblTiltak etter at bygningen er registrert i FKB-Bygning. (veileder 5.2, side 10) 10. Ajourhold som grunnlag for beregning av godtgjørelse for originaldatavert Registrering av bygninger, tiltak og øvrig innhold i FKB er regulert gjennom FDV-avtalene mellom kommunen og de øvrige Geovekst-partene. Registrering av bygninger i Matrikkelen påvirker økonomien i FDV-avtalen på to måter. 1. En telling av antall registrerte endringer av bygninger (BID) foregående år (1.okt 1.okt) brukes som et mål på aktiviteten i kommunen og er den styrende parameteren på størrelsen i FDV-økonomien. 2. Om kommunen registrerer bygningsomriss i FKB for endringene i matrikkelen, brukes som mål på om kommunen har et fungerende FKB vedlikehold. Dette skjer ved at det ved hver distribusjon av FKB-data (1-4 ganger pr. år) telles antall endringer av bygninger siden forrige distribusjon. For disse konkrete endringene sjekkes det om det er registrert et bygningsomriss i FKB-PblTiltak eller FKB-Bygning. Kommunens godtgjøring for FKB vedlikeholdet reduseres prosentvis i tråd med andelen endringer som ikke har fått registrert noe bygningsomriss. For å få full utbetaling gjennom FDV-avtalen må kommunen sørge for at over 90% av alle endringer fra matrikkelen er registrert med omriss i FKB ved hver distribusjon av FKB. Gå til Kartverkets nettsider om FDV-avtalene for mer informasjon: http://kartverket.no/kart/geodatasamarbeid/forvaltning-drift-og-vedlikehold/rutiner-forforvaltning-drift-og-vedlikehold/ 19

11. Alternativ metode for registrering ved kontinuerlig ajourhold I FKB-PblTiltak versjon 4.02 er det beskrevet to alternativer for når bygningsomriss registreres i FKB-Bygning. Veilederen bygger på alternativ 1 (forenklet modell) der fullstendighet og hurtig oppdatering i FKB-Bygning prioriteres. Alle ferdige bygninger skal i denne modellen være registrert i FKB-Bygning. Kartverket anbefaler kommunene å benytte denne metoden. Det andre alternativet som foreligger for registrering, beskrives kort nedenunder. Alternativ 2 for registrering av bygningsinformasjon: Ved dette alternativet oppdateres omriss i FKB-Bygning først ved innmåling (landmåling eller fotogrammetri). Tiltakets omriss flyttes ikke over fra FKB-PblTiltak til FKB-Bygning når tiltaket er ferdig. Det ligger fortsatt i FKB-PblTiltak med kartreg 1 (omriss er ikke innmålt i FKB-Bygning). Man ønsker med dette å unngå en blanding av målte og ikke målte data i FKB-Bygning. Etter denne modellen prioriteres stedfestingsnøyaktighet framfor fullstendighet. Alternativ 2: Produktspesifikasjon for FKB-PblTiltak (alternativ metode). 20