annonser annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 Annonser og abonnement: Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030 F FORSVARETS FORUM NR 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2010 FORSVARETS FORUM NR 1/2 10 JANUAR/FEBRUAR PORTRETT Personellsjefen SIDE 40 UTLAND FN i Kongo SIDE 46 SPORT Skytter til topps SIDE 62 RETURUKE 9 INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- EKSAMEN Riksrevisjonen reiser Norge rundt for å granske Forsvaret. Vi har fulgt etter. SIDE 30-39 F JANUAR/FEBRUAR 2010 99
For Konge, Fedreland og Flaggets Heder SJØFORSVARET For Konge, Fedreland og Flaggets Heder annonse LEDELSEN I FORSVARS- DEPARTEMENTET Politisk rådgiver KATHRINE RAADIM FORSVARSMINISTER GRETE FAREMO Statssekretær ESPEN BARTH EIDE DEN ØVERSTE LEDELSEN AV FORSVARET 2010 LEDELSEN I FORSVARET Ass. dep. råd MORTEN TILLER Departementsråd ERIK LUND-ISAKSEN Forsvarssjef HARALD SUNDE FORSVARSSJEF HARALD SUNDE AVDELING FOR PERSONELL OG FELLESTJENESTER Eksepedisjonssjef GISLE NORHEIM AVDELING FOR SIKKERHETSPOLITIKK Eksepedisjonssjef SVEIN EFJESTAD AVDELING FOR ØKONOMI OG STYRING Eksepedisjonssjef FRIDTHJOF SØGAARD AVDELING FOR FORSVARSPOLITIKK OG LANGTIDSPLANLEGGING Kontreadmiral ARNE RØKSUND KOMMUNIKASJONSENHETEN Kommunikasjonsdirektør KÅRE HELLAND-OLSEN FORSVARS- STABEN St.f.FSJ / Sjef FST Viseadmiral JAN EIRIK FINSETH Forsvarssjefen er dobbelthattet, som både regjeringens øverste militære rådgiver og etatsjef for Forsvaret PERSONELLAVDELINGEN Direktør TOM SIMONSEN OPERASJONSAVDELINGEN Generalmajor MORTEN HAGA LUNDE ØKONOMI- OG STYRINGSAVDELINGEN Generalmajor ESPEN AMUNDSEN ORGANISASJONSAVDELINGEN Brigader STENER OLSTAD SJØFORSVARET FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER Generalløytnant BERNT IVER FERDINAND BROVOLD HÆREN Generalmajor PER SVERRE OPEDAL SJØFORSVARET Kontreadmiral HAAKON BRUUN-HANSSEN LUFTFORSVARET LUFTFORSVARET Generalmajor STEIN ERIK NODELAND HEIMEVERNET Generalmajor KRISTIN LUND E-TJENESTEN Generalløytnant KJELL GRANDHAGEN FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON Generalmajor TROND R. KARLSEN INFORMASJONSINFRASTRUKTUR (INI) Generalmajor ROAR SUNDSETH FORSVAARETS SANITET Generalmajor JOHN MAXFIELD STEINEGER FORSVARETS HØGSKOLE Kontreadmiral LOUISE DEDICHEN 2 JANUAR/FEBRUAR 2010 F FORSVARETS ORGANISASJON pr. 1. januar 2010 F/ERLING EIKLI FOTO: F/ARNE FLAATEN OG FMS/TORGEIR HAUGAARD OG TORBJØRN KJOSVOLD
annonse F JANUAR/FEBRUAR 2010 3
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Martines drama Vi fulgte markør Martine Hoøen på sivil-militær kriseøvelse fra sminkerommet via busskrasj til hun ble hentet av helikopter. 22 Fotoreportasje aktuelt Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ aktuelt Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 4 meninger Sprek 30-åring Et kampflyvåpen i verdensklasse, skriver generalmajor Stein E. Nodeland. 56 JANUAR/FEBRUAR 2010 F Bak lukkede dører Cato (t.h.) og Yra liker helst å leke, men på sikt skal de rydde eksplosiver. Derfor har Forsvaret sendt dem i fengsel. 26 Foto: ARNE FLAATEN sport & friluft Årets utøver 2009 EM-vinner. Skytterkonge. Møt årets utøver: Vebjørn Berg. 62
innhold Forsiden: Soldatene ved GSV testes før de skal ut på grensa. Foto: ARNE FLAATEN AKTUELT 14 Politisk debatt: Ap møter Høyre 16 Forsvarets forum fyller 30 år 18 Hva skjer egentlig med Flo? 30 Dokument: Riksrevisjonen TEKNIKK OG VITEN 44 Satellitter vokter havet UTLAND 46 Kongo vil ha ut FN 49 Forsvaret sier nei til Tsjad 51 Guinea nærmer seg borgerkrig MENINGER 10 Forsvarets mediegruppe: Ola Bøe-Hansen NY SPALTE 11 Kommentar nå: Tove Gravdal 13 Ledelsen: Jan Eirik Finseth NY SPALTE 29 Livet: Egil Svartdahl 50 Utsyn: Bjørn Engesland 61 TMO-kommentar: Aurora Wulvik KULTUR 64 Ny bok om krig 65 Perler på museet NY SPALTE FASTE SPALTER 6 Bildet 8 Nyhetsbildet 8 Kort fortalt 9 Det skjer i februar 10 Tall 10 Fire kjappe: Per-Ivar Norman 12 Klipp 52 Forsvaret og jeg: Egil Olli 54 Holdt! Hvem der? 55 Miniportrett: Øyvind K. Strandman 60 Svar skyldig 63 Treningstipset NY SPALTE 67 Språkspalten 68 Miks 70 Kryssord 71 Hodebry 73 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 18. JANUAR redaksjonelt 30 år med Forsvarets forum Det er ikke vanskelig å finne eksempler på omstilling og fornyelse i Forsvaret. Du leser i ett av dem akkurat nå. Historien til bladet F går tilbake til 1945. Da besluttet Forsvars - departe mentet at det skulle utgis et blad som ga orientering og var forum for spørsmål og diskusjon, Mannskapsavisa. I 1979 vedtok Stortinget at Mannskapsavisa skulle omgjøres til et nytt fellesorgan for alt personell i Forsvaret. Det nye Forsvarets Forum ble en kraftsamling, og omstillingen vakte berettiget oppsikt. I sin hilsen til leserne av den første utgaven understreket daværende forsvarsminister Thorvald Stoltenberg at «det er riktig at den nye avisen belyser befalets og de sivilansattes situasjon og problemer med sikte på å medvirke til å løse dem og dermed bedre forholdene i Forsvaret». Han påpekte også at «med utgangspunkt i sitt formål skal Forsvarets Forum ha en fri stilling, undergitt alminnelig redaktøransvar». I 2008 vedtok Stortinget loven om redaksjonell frihet. Denne frihet sikrer en redaksjons integritet og gir leseren en garanti for at innholdet er redigert og presentert på en journalistisk og uavhengig måte. Det er det samme fundament som Forsvarets Forum ble etablert på for 30 år siden. Den gangen var det et utfordrende veivalg, men for Forsvars - departementet helt grunnleggende. Det er med på å gi leseren tillit og åpner for en fri debatt og meningsutveksling. Det er grunn til å tro at dette også har bidratt til bladets sterke posisjon hos de over 200 000 som leser F i og utenfor Forsvaret. «GJENNOM REPORTASJER OG ARTIKLER SKAL ARBEIDS- PLASSER, MILJØ OG OPPGAVER SETTES UNDER LUPEN» For fem år siden skjedde et nytt taktskifte. Forsvarssjef Sverre Diesen besluttet at alle bladene i den militære organisasjonen skulle samles i et blad. Etter en avtale mellom Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben ble eierskapet overført til Forsvarsstaben. Tuftet på organisasjonen til Forsvarets forum skulle redaksjonen utgi bladet F Forsvarets forum. Det er en lang vei fra Mannskapsavisa på åtte sider, trykket i svart/hvitt, til dagens F på 100 sider i fargetrykk. Bladet har for - andret karakter og profil, men utgangspunktet er i hovedsak det samme. I en tid hvor åpenhet står sentralt, har F fortsatt en viktig oppgave. Gjennom reportasjer og artikler skal arbeidsplasser, miljø og oppgaver settes under lupen. F skal sørge for at leserne får kjennskap til de utfordringer dagens forsvar står overfor. F skal være et forum for meningsutveksling. Her skal synspunkter og argumenter kunne komme til uttrykk på et fritt grunnlag. Men åpenhet har en pris. Det innebærer at forhold og saker som man av og til helst ikke vil lese om, også blir publisert men den kostnaden er en investering i et fremtidig godt forsvar. Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: MEDLEM AV European Military Press Association F JANUAR/FEBRUAR 2010 5
bildet NY SPALTE! I år er det 65 år siden Mannskapsavisa, forløperen til Forsvarets forum, kom med sitt første nummer. I 2010 utfordrer F ti pressefotografer til å velge ett bilde fra 1945 og frem til i dag som har betydd noe for dem, og som på en eller annen måte handler om Forsvaret. Denne gang: Torbjørn Kjosvold, foto leder ved Forsvarets mediesenter. Han har valgt et bilde av VGfotograf Harald Henden. DERFOR VALGTE JEG BILDET: TORBJØRN KJOSVOLD, fotoleder ved Forsvarets mediesenter «VG var et av få medier som ikke var «embedded», men som likevel fulgte en amerikansk avdeling under invasjonen av Irak. Kim Riseth og Harald Henden måtte bestemme seg for om de ville bli med styrken inn til Bagdad eller bli igjen i leiren. De valgte å bli med og det reddet sannsynligvis livet deres. Leiren ble nemlig utsatt for et granatnedslag.» DERFOR TOK JEG BILDET: «For meg er det dette bildet og ikke rivingen av statuen på østbredden av Tigris to dager senere som symboliserer Saddams fall fra makten. Rivingen var bare en arrangert HARALD HENDEN, VG-fotograf fotoseanse, til ære for journalistene som bodde på hotellet 100 meter unna.» 6 JANUAR/FEBRUAR 2010 F
på UNDER SADDAMS HENDER: Bildet er tatt på paradeplassen i Bagdad 7. april 2003, samme dag som styrker fra den amerikanske hærens tredje infanteridivisjon inntok maktsenteret på vestbredden av Tigris. En «task force» fra 2. brigade har nettopp inntatt plassen der Saddam Hussein i flere tiår holdt sine militærparader. En tilfangetatt irakisk soldat ligger og ber for sitt liv; han er overbevist at han vil bli henrettet slik propagandaen til Saddam Hussein fortalte. I bakgrunnen sees de kryssede sverdene som er Iraks «seiersmonument» etter krigen mot Iran 80-tallet. Hendene som holder sverdene, er modellert etter Saddam Husseins egne hender. F JANUAR/FEBRUAR 2010 7
Foto: FORSVARET nyheitsbiletet UROLEG JULEHELG: Julehelga for dei norske styrkane i Afghanistan blei prega av fleire trefningar. Det starta med skot mot eit av dei norske MOT-laga (observatørar) 21. desember vest i Faryab. Dagen etter var det to ulike åtak, og eit norsk kjøretøy blei skadd. På julekvelden vart ein patrulje afghanarar, støtta av norske mentorar (OMLT), sett under eld, og såra afghanarar vart evakuerte med eit norsk helikopter. Den hardaste trefninga skjedde nyårskvelden då det vart skote på norske styrkar frå fleire hald då dei skulle vitje ein lokal landsbyleiar. Sju timar varte striden, og fleire opprørarar blei drepne. Norske soldatar opplevde 16 trefningar på ein månad frå 7. desember, fortel informasjonsoffiser Kjetil Eide. Ingen norske vart skadde. (tl) Kort fortalt Forsvarsminister Grete Faremo heldt det tradisjonelle nyttårsforedraget i Oslo Militære Samfund. Der gjorde ho greie for blant anna det norske synet på Nato sitt strategiske konsept, som i år skal fornyast. «Frå norsk side har vi særleg understreka at konseptet må fokusere på Nato sine kjerneoppgåver», uttalte ho, og peikte på at det handlar om tryggleiken for medlemslanda gjennom kollektivt forsvar i høve til den såkalla Artikkel 5. Forsvarsdepartementet (FD) får kritikk av Sivilombuds mannen for handsaminga av viseadmiral Jan Reksten, som var sjef for Det operative hovudkvarteret i Forsvaret: Han vart på det sterkaste beden om å søkje avskil hausten 2007. Reksten var ein av dei som vart sikta for korrupsjon. Seinare la Økokrim siktinga bort, og Reksten fekk jobben tilbake. Sivilombuds - mannen meiner det var gale av FD å bruke forsvars personel loven da dei truga Reksten med fråordring, ifølgje Offisersbladet. Graderte dokument frå For - svaret om ubåtsøk i Sogne fjorden i 1972 og som no er nedgraderte, tyder på at det var ein framand ubåt til stades. I eit av dokumenta skriv dåverande forsvarssjef at fiendtlege ubåtar gjekk inn i norske fjordar for å finne ut om dei kunne nyttast som base for å fyre av strategiske rakettar mot USA. Fregatten KNM Fridtjof Nansen (bildet) har avslutta oppdraget i Adenbukta utanfor Somalia i operasjon Atalanta. Oppdraget, som har vore del av ein EU-operasjon, starta for nordmennene med sigling frå Bergen 1. august i fjor. Hovudoppgåva har vore å gi trygg eskorte av skip som siglar for FN sitt matvareprogram. Arkivfoto: VEGARD GRØTT 8 JANUAR/FEBRUAR 2010 F
dette skjer februar ØVINGSKLART: Sør-Troms, den nordlegaste delen av Nordland og ein liten del av Sverige ligg klart for årets Cold Response, frå 24 februar til 3. mars. Arkivfoto: ERIK DRABLØS/FMS 9000 klar for vinterøving I desse dagar driv fleire tusen soldatar og gjer seg klare til den største øvinga i året: Cold Response 2010. Denne gong strekkjer ho seg inn i Sverige. Oppimot 9000 kvinner og menn frå 14 nasjonar vil freiste feltlivet i Nord-Noreg i fleire veker mot slutten av februar. Men sjølv om ein norsk general leiar ein multinasjonal styrke, er dette ein «out-of-area-operasjon» langt frå eigne grensar. Det er Eastland som er aggressiv mot ressursrike Helgaland og med Keflaland og Tromsland som naboar. Når vi ber prosjektleiar for øvinga, oberstløytnant Lars Petter Kolle, trekkje fram det mest spesielle med øvinga, svarer han: At vi har fokus på amfibieoperasjonar med amerikanske og britiske styrker, samt at øvingsområdet strekkjer seg litt inn i Sverige. Vi merker òg internasjonal interesse for vinterkrigføring i Noreg med høg intensitet, det er behov for å vere kyndig i den spisse enden ikkje berre drive sosial patruljering. Det er eit robust FN-mandat som er bakteppet for eit forsøk på fredsoppretting med general Bernt Iver F. Brovold som sjef for ein multinasjonal «task force». Men før sjølve feltøvinga startar, vil general Brovold 20. februar markere at det er 70 år sia kampane i Ofoten med å leggje ned krans på kyrkjegarden i Narvik. Dagen etter startar den integrerte treninga, og 24. februar er feltperioden i gang. På sjøen og i lufta er dei i gang nokre dagar tidlegare. Mange vil vitje det som truleg er den største øvinga i Nord-Europa i år, og startdatoen er samstundes besøksdag i området Harstad Evenes- Bjerkvik. Lokal øvingsleiing og pressesenter blir etablert i Bjerkvik. Som vanleg er spesialstyrkane godt representert på vinterøvinga. I år vil dei operere meir integrert saman med andre styrker. Halvparten av øvingsstyrken er utlendingar, og alle vil ha øvd fleire veker i norsk vinter før sjølve Cold Response startar. Øvinga avsluttes 3. mars. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no MØTE & SEMINAR 1/2: Sverige sin ambassadør Michael Sahlin i Oslo Militære Samfund om EU som tryggleiks - politisk aktør. 1/2: Leangkollenseminaret om tryggleikspolitikk. 2/2: Forsvarssjefen sitt leiar - gruppemøte på Rygge. 2-3/2: Nordisk internrevisjonskonferanse i Oslo. 2-4/2: Luftmaktseminar i Trond - heim med Afghanistan som tema. 3-4/2: Kirkeneskonferanse om nordområda. 4-5/2: Uformelt forsvarsministermøte i Nato. Stad: Istanbul, Tyrkia. 5-7/2: Tryggleikspolitisk konferanse i München, Tyskland. 8/2: Generalinspektør Per Sverre Opedal: «Å bygge ein hær» i Oslo Militære Samfund. 8-9/2: Forsvarsministeren vitjar FOH og Bodø flystasjon. 9/2: Forsvarsministeren vitjar jegerkommandoen på Rena. 15/2: Oberstløytnant Svend Arne Hokstad i Oslo Militære Samfund om OMLT-erfaringane i Afghanistan. 25/2: EUs uformelle forsvars - ministermøte. KULTUR 4/2: Forsvarets musikkorps Nord- Noreg spelar på Iliosfestivalen i Harstad. 4/2-10/3: Operagalla med Stabsmusikken på 15 stader. 5/2: Luftforsvarets musikkorps med Nino Rota i Olavshallen. 5/2: Kommandantens festkonsert i Håkonshallen med Forsvarets musikkorps Vestlandet. 13/2: Forsvarets musikkorps Vestlandet spelar i samband med filmlansering av Olsenbanden jr på Bømlo, dagen etter i Grieghallen. 20-21/2: Luftforsvarets musikkkorps med Olsenbanden i Tynset kulturhus og i Olavshallen. ØVINGAR 8-12/2: Øvingar i Brigade Nord på bataljonsnivå: Kvitmink, Vinterdrill og Odyssey. 10-12/2: Kommandoplassøving for Brigadekommandoen. ANDRE HENDINGAR 29/1: KNM Fridtjof Nansen kjem heim til Bergen etter avslutta Afrika-oppdrag. 10/2: Forsvarssjefen sin skidag. 15/2: Søknadsfrist til krigsskolen. 21/2: Kong Harald V sin fødselsdag. NB! 4. februar startar HMS-kampanjen 2010 «Bry deg sei nei til narkotika». F JANUAR/FEBRUAR 2010 9
Foto: FORSVARET tall 7,29 11 millioner kroner var ekstrautgiftene til Heimevernet i forbindelse med oljesølet etter forliset til «Full City» sist sommer. HVs innsats var en såkalt paragraf 13-oppgave den var ikke å regne som militær øvelse, men støtte til sivilsamfunnet. Kystverket refunderer derfor utgiftene, sier kommandør Lars A. Aulie i HV-staben. kilometer europa- og riksvei fikk ifølge Statens vegvesen skader under øvelse Cold Response 2009. Det er derfor fremmet et krav overfor Forsvaret på 5,5 millioner kroner for ødelagt asfalt. Det vil alltid bli noen spor etter snøsko fra beltekjøretøyene, men mange av sporene vil raskt forsvinne, og dette kravet skal vi diskutere nærmere, sier major Øystein Løvli. 10 4 kjappe Navn: Per-Ivar Norman (46) Stilling: Oberstløytnant, stabssjef Vernepliktsverket Aktuell: Futurebook og ny sesjonsordning Har Futurebook noen framtid? Det vil den ha, men kanskje i en noe annen drakt. 42 000 unike brukere av drøyt 60 000 mulige var innom nettstedet før årsskiftet, og det er svært bra. Dette var en infokampanje, ikke en del av selve sesjonen. Var det tungt å få negativ omtale i mediene? Nei, vi registrerte det og justerte innholdet på sidene litt. Vi fikk mye oppmerksomhet rundt kampanjen og det var i seg selv positivt. Er det uansett fremtiden å møte de unge på nettet? Ja, i og med at ny sesjonsordning omfatter hele årskullet med både jenter og gutter må den gjøres todelt på grunn av kapasiteten på sesjonssentrene våre. På Futurebook skulle de ikke svare på noe, bare få en smakebit på Forsvaret. Men tidlig i januar sendte vi ut brukernavn og passord for første del av sesjonen den nettbaserte - til alle født i 1992. De fikk frist til 20. januar med å svare. I mars vil vi gjøre en preseleksjon av 25 000 jenter og gutter fra de vel 60 000 som hele 92-kullet består av. Denne seleksjonen er basert på spørsmål om utdanning, helse, sosiale egenskaper, motivasjon, språkferdigheter, hobbyer og interesser. Denne gruppen vil bli kalt inn til en fysisk sesjon. Av disse har Forsvaret behov for omlag 10 000. Slipper man førstegangstjenesten om man forholder seg passiv og ikke svarer på det nettbaserte? Alle, både jenter og gutter, har plikt til å svare på sesjon del 1. De som ikke svarer, vil bli purret på. Svarer du ikke da, vil du bli kalt inn til sesjon del 2 uansett. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no JANUAR/FEBRUAR 2010 F FRYKTER AL-QAIDA: Første juledag smuglet en 23-åring fra Nigeria med seg eksplosiver i et fly. En Al-Qaida-gruppe fra Jemen påtok seg ansvaret. Det har fått enkelte til å karakterisere Jemen som morgen - dagens krig. Her er en jemenittisk soldat på vakt utenfor hovedstaden Sana a. Foto: AHMAD GHARABLI/SCANPIX FORSVARETS MEDIEGRUPPE OM: Krisen i Jemen Alle erfaringer tilsier at økt internasjonalt militært engasjement i Jemen trolig vil gjøre vondt verre, skriver Ola Bøe-Hansen. Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen. Etter en uhyggelig påminnelse 1. juledag om terrorens ansikt høster på ny Jemen overskrifter i nyhetsbildet. Noen karakteriserer sågar Jemen som morgendagens krig. Det er interessant å følge medienes fokus og deres forsøk på å knytte militærmakt som virkemiddel mot al- Qaidas tilstedeværelse på den arabiske halvøy. Men med et militært og økonomisk strukket USA, og et krigstrøtt Europa, er det på sin plass nok en gang å understreke at militærmakt alene ikke er noen løsning. Heller ikke i Jemen. Alle erfaringer tilsier at økt internasjonalt militært engasjement i Jemen trolig vil gjøre vondt verre. Den jemenittiske presidentens legitimitet vil svekkes, antivestlige holdninger vil øke, al-qaida
22,5 millioner kroner vil det koste å oppgradere bygning 59 på Akershus festning, som skal bli ny embetsbolig for forsvarssjefen. Prosjektet skal ferdigstilles innen 1. august i år. Bygget er fredet, og oppgraderingen er godkjent av Riksantikvaren. Den gamle boligen til forsvarssjefen i Holmen kollen ble forsøkt solgt i fjor for sju millioner kroner, men salget er satt på vent. vil få mer lokal støtte og mediaoppmerksomhet. Jemen er et av verdens fattigste land med underernæring, vannmangel, høy arbeidsledighet, internt fordrevne og generell fattigdom. Dessuten går det en kontinuerlig strøm av somaliske flyktninger over Adenbukta. Dette, i tillegg til et svakt og til dels korrupt styre og interne uroligheter med utbrytere i sør og stammeopprør i nordvest, gjør Jemen til den perfekte rekrutteringsbase og friområde for al-qaida. 380 eks-militære lastebiler av typen M-621, som i dag tilhører Norges Røde Kors, planlegges skrotet. Kommandørkaptein Odd Stein Melsæter i Avhendingsprosjektet til Flo sier de vil hjelpe Røde Kors med salg eller opphogging. Historiske militære kjøretøyers forening er interessert i å kjøpe lastebilene. Forsvarets høgskoles mediegruppe: Bistår nyhetsmediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. «NOEN KARAKTERISERER SÅGAR JEMEN SOM MORGEN- DAGENS KRIG» I følge tidligere CIA-agent Arthur Keller er det å gjøre for mye for en svak alliert like ille som å gjøre for lite. Han trekker paralleller til tidligere erfaringer fra opprørsbekjempelse som lykkes når innsatsen er «akkurat passe», mens dersom ressurstilgangen blir for stor gjør man lokalbefolkningen en bjørnetjeneste. Tilgang til for mye ressurser skaper avhengighet og ikke selvstendighet, mener han. Blant annet advarer han mot å gjøre en vertsnasjon avhengig av luftmakt. Han argumenterer for å ha et meget begrenset «fotavtrykk», og benytte mentorer som snakker språket og kjenner kulturen. Ikke minst å trene lokale styrker i relevante taktikker for å løse egne problemer. Dessuten vise nøkternhet i de lovnader som gis og de signaler som sendes. Helt siden det amerikanske marinefartøyet USS Cole ble rammet av en selvmordsbomber i den jemenittiske havnebyen Aden i 2000, har det vært amerikansk aktivitet i Jemen. Denne gang har jemenittiske myndigheter bedt om å få ta oppgjøret selv, men har signalisert overfor det internasjonale samfunn behov for blant annet økonomisk og materiellmessig støtte, samt bistand til trening i opprørsbekjempelse. Historien har vist at effektiv opprørsbekjempelse går via politiske, sosiale og økonomiske reformer, men må sikres underveis. Positive svar på jemenittenes forespørsler, og med et passende vestlig fotavtrykk, vil derfor sannsynligvis være det beste for Jemen og forhåpentligvis det verste for al-qaida. Ola Bøe-Hansen Kommandørkaptein Mediegruppa, Forsvarets høgskole kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang redaksjonssjef i Morgenbladet, Tove Gravdal. Grete Faremo vil ha mer åpenhet i Forsvaret. Vi får se om hun fortsatt mener det når det stormer, skriver Tove Gravdal. En lukket kultur Forsvarsministeren har vært tydelig i flere intervjuer i månedene som er gått siden hun tiltrådte i oktober: Hun vil at offentligheten lettere skal få kunnskap om det som skjer i Forsvaret. Slike programerklæringer bifalles selvsagt av oss i pressen. Kanskje Faremo får drahjelp av den nye lederen for e-tjenesten, tidligere pressesjef i Forsvarets overkommando, Kjell Grandhagen. Hans forgjenger Torgeir Hagen skal visstnok ha vært i NRK Dagsrevyens studio kun én gang. Den terskelen vil nok Grandhagen trå over litt oftere. Men: «Jeg vil ikke bli veldig mye mer åpen», sier han til Aftenposten. Han har neppe noe valg. Militær etterretning, særlig i en operasjon som i Afghanistan, er avhengig av et tett internasjonalt samarbeid. Og Forsvaret tar få sjanser når det gjelder å dele informasjon med offentligheten som kan komme til å innebære innsyn i andre lands forsvarshemmeligheter. «ALLEREDE SENHØSTEN 2001 DELTOK NORSKE SOLDATER I DIREKTE KAMPER I AFGHANISTAN, NOE OFFENTLIG- HETEN DA IKKE VISSTE OM» Det er en av årsakene til at Faremo, om hun aldri så mye ønsker åpenhet, vil bli holdt i tømmene av generalene. Særlig hvis hun med mer åpenhet mener informasjon om spesialstyrkenes operasjoner i Afghanistan eller om skarpskytternes oppdrag i kamphandlinger, altså den delen av Forsvarets virksomhet offentligheten vet minst om. Det er bedre å si for lite enn for mye, synes tradisjonen i Forsvaret å være. Og den kan selv ikke en hardhudet politikerveteran fra Byglandsfjord forandre over natten. Det kan også være at Faremo ikke helt har tenkt ferdig tanken på konsekvensene av mer åpenhet. Ønsker hun at den skjøre oppslutningen om Forsvaret i Norge sprekker på grunn av økt og bred erkjennelse av at Forsvaret driver med langt alvorlige ting enn å stå giv akt for Kongen og besøkende statsoverhoder? Allerede senhøsten 2001 deltok norske soldater i direkte kamper i Afghanistan, noe offentligheten da ikke visste om. I april 2006 sa utenriksminister Jonas Gahr Støre i et foredrag at «vi er der ikke for å føre krig, men for å bistå en fattig stat, nedbrutt, utpint av kriger og overgrep, på en krevende vei mot fred og utvikling». For å unngå heftig debatt om Norges deltagelse i Afghanistanoperasjonen har det vært i politikernes interesse å skape inntrykk av at soldatene er der for å drive bistand, ikke krig. Konse - kvensen av mer åpenhet er at slike illusjoner brister. Og det er muligens ikke Faremo så interessert i når det kommer til stykket. F JANUAR/FEBRUAR 2010 11
klipp Hva nå? Vi kan vanskelig vurdere effekten av Obamas strategi, men konstaterer at en endring uansett måtte komme. Det må det, når den vedtatte strategien har mislykkes så grundig. USAs strategiendring bør utløse en norsk diskusjon om hva som skal være Norges misjon i Afghanistan... Bergens Tidende på lederplass Rettferdig krig I Rettferdig krig ble plutselig et aktuelt begrep etter at Barack Obama brukte halve Nobel -foredraget til å argumentere for dette konseptet... Det er slett ikke opplagt at de krigene Obama nå leder, er rettferdige kriger. Han har da heller ikke satt dem i gang selv, og han forsøker å komme ut av dem på en hederlig måte. Både Irak og Afghanistan illustrerer det han sa i sin tale: At krig som oftest skaper flere problemer enn det løser. Vårt Land på lederplass Rettferdig krig II Luftkrigsskoleprest Tor Arne Berntsen mener det militære nærværet i Afghanistan har folkerettslig og etisk legitimitet. Det betyr imidlertid ikke at situasjonen ikke er uproblematisk eller hevet over diskusjon. Legitimitet gis ikke bare en gang. Man må hele tiden diskutere hvordan militærmakten brukes og hvordan man forvalter det som tross alt er samfunnets ytterste maktmiddel, sier Berntsen. Vårt Land Rettferdig krig III...krigsetiker og oberstløytnant Nils Terje Lunde (...) gir Barack Obama toppkarakter for nobelforedraget og skulle gjerne hatt presidenten som foreleser ved Forsvarets Stabsskole... Han skrev i sin doktoravhandling om rettferdig krig og etterlyste der det også andre har etterspurt, nemlig betingelser for en rettferdig fred... Det var et hovedpoeng for kirkefader Augustin, at krigens virkelige onde ikke er det ytre, men hva den gjør med menneskene, sier Lunde. Vårt Land Skyttervesenet I dag er en av norske elitesoldaters fremste fortrinn presisjonsskyting med kikkertsikte. Under oppdrag som i Afghanistan er dette grunnleggende for å utføre viktige oppdrag. Om ikke av andre grunner enn behovet innenfor Forsvaret bør kikkertsikter innføres for alle klasser i Det frivillige skyttervesen. Bjørn Brænd i Glåmdalen Privatisering Soldater skal ikke lenger vokte porten til Værnes. Securitas har overtatt. Vi har trukket tilbake militært personell fra porten inn til områdene med militær aktivitet. Vaktselskapet skal kontrollere innog utpasseringer til automatisk og ubetjent bomsystem tas i bruk, sier Lyder Karlsen. som er sjef for HV 12. Trønder-Avisa Pinlig I Det er ikke mulig å bli blankere frifunnet enn det For svarets sikkerhetstjeneste (FOST) ble... VG tok grundig feil da avisen slo fast at FOST «Snoket i Kongens e-post». TV2s store nyhet om at statsministeren ble overvåket stemte ikke. Og alle vi andre som fulgte opp den dramatiske meldingen, bommet grovt. Selv - sagt er slikt pinlig for oss i mediene... Likevel er det mye verre at Forsvars departementets vurderingsevne står fullstendig avkledd. Harald Stanghelle, politisk redaktør, Aftenposten Krigsrester Mansour Al Kaabi og Omar Wacdan flyktet fra kriger i Irak og Somalia. Nå lærer de seg norsk ved å pusse opp kjøretøy fra andre verdenskrig. Avisa Nordland fra Fauske Forsvarssjef? I tiår etter tiår har nr. 91 August Stomperud holdt det gående som menig soldat i Det norske forsvaret. Etter normale avansementregler burde han ha vært forsvarssjef nå. Minst. Stavanger Aftenblad Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Øde nok Det er øde nok, snø nok og stadig vekk er det skikkelig stritt vintervær. Da har Forsvarets vinterskole funnet plassen sin. Og nå er det Tolga østfjell. Arbeidets Rett Pinlig II Forsvarsministeren bør vurdere skikketheten hos deler av embetsverket, og hun bør sørge for at miljøet får den unnskyldningen departementsråden ikke vil gi. Gudbrandsdølen Dagningen på lederplass 20 år siden 50 år siden 12 I spesialutgaven av Forsvarets forum, den første i det nye tiåret, ble forsvarsgrenene og Heimevernet presentert blant annet med tanke på størrelse. Hæren bestod i fred av 19 000 (hvorav 13 000 vernepliktige), og cirka 165 000 ved mobilisering. Sjøforsvaret i fred: 7900 (4500 vernepliktige) og ved mobilisering 33 000. Luftforsvaret i fred: 9800 (5 300 vernepliktige) og 37 000 ved mobilisering. I HV var det cirka 500 yrkestilsatte, og ved mobilisering 90 000. Under en auksjon til inntekt for kreftsyke barn greide den norske FN-bataljonen i Libanon 160 000 kroner. Og salgsobjektene var relativt sære. Spesielt må nevnes at det kostet 2500 kroner å få se bataljonens operasjonsoffiser, major Robert Mood, ri bak fram på et esel til spisemessa. JANUAR/FEBRUAR 2010 F FAKSIMILE: Forsvarets forum spesialutgave, januar 1990. Lottene var med på å berge julen for norske soldater i Gaza. Lotte - formann, fru Ingrid Berle Jenssen, hadde med seg hele 650 julegaver på sin tur ned. I tillegg hadde hun med seg både juletre og hilsener og gode ønsker fra mødre, forloveder og faktisk også koner i noen tilfeller. Etter stortingsproposisjonen om forsvarsbudsjett for andre halvår 1960 å dømme ville det bli smalhans for fritidsbyggsektoren. Til tross for et skrikende behov, skulle ingen slike bygg settes opp i 1960. Blant annet ville et kontorbygg i Heggelia gå foran soldatenes velferdsgoder. FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 2, 25. januar 1960.
ledelsen Klare mål Forsvaret har som alle andre virksomheter både utfordringer og mål. Takket skal prioriteres fremfor annet, og vi skal ta Anskaffelser som utvikler strukturen være gode og ansvarsfulle medarbeidere og imot og klargjøre materiellet for drift i alle ny teknologi blir vi heldigvis stadig mer forsvarsgrener. Dette rimer med tanken om profesjonaliserte. På alle områder. Ved å ha en profesjonell organisasjon med klare innføringen av vårt integrerte forvaltningssystem (FIF) tok vi et langt skritt oss om at vi gjør de riktige tingene til riktig mål. Men midt oppi dette skal vi forsikre videre. FIF vil bidra til at vi enklere og tid, og det betyr at vi må utvikle sikkerhetsstyringen og styrke internkontrollen i raskere kan styre virksomheten mot våre mål FIF vil ganske enkelt gjøre oss mer Forsvaret. operative. I 2010 vil vi fordele årsverk og rette pengestrømmen inn mot den spisse ende; det vil si fartøy, fly og avdelinger. Vi vil differensiere virksomheten og driften og ser nå hva vi kan gjøre innenfor de rammer som finnes. All drift som ikke er helt nødvendig skal vekk; reise og seminarvirksomhet skal ned på et minimum, og det skal være behovsprøvd. Også i fjor hadde vi mål om å få ned reisevirksomheten, men dessverre klarte vi ikke det så godt som vi hadde håpet. Og når vi ikke klarte fjorårets mål, er forventningen at vi i år også må ta igjen det vi ikke klarte i fjor. Rammene som er lagt for oss, krever streng prioritering. Slik skal det være. Det betyr at de vi prioriterer høyest vil få de ressursene de trenger for å øve og trene. I 2010 og i årene som kommer, må vi greie å ha to tanker i hodet samtidig; ja, vi må snu på krona noen ganger, men det vi satser på skal det være kvalitet over. «ALL DRIFT SOM IKKE ER HELT NØDVENDIG, SKAL VEKK; REISE- OG SEMINARVIRKSOMHET SKAL NED PÅ ET MINIMUM, OG DET SKAL VÆRE BEHOVSPRØVD» Forsvarets mål nås bare hvis vi alle føler ansvar for å nå dem, men det forutsetter naturligvis at alle kjenner målene. Det er et sjefsansvar i alle ledd å sørge for at mål, retning og prioriteringer blir kommunisert til våre medarbeidere. Det er også et sjefs - ansvar å følge opp at tiltak gjennomføres i henhold til forsvarssjefens virksomhetsplan. Samtlige i organisasjonen er viktige det er kun samlet at vi klarer å bli enda bedre. Jan Eirik Finseth Viseadmiral Sjef for Forsvarsstaben I denne spalten skriver Forsvarets øverste ledelse. Denne gang: Viseadmiral Jan Eirik FInseth VINTERØVELSE: Snart starter årets Cold Response, her fra øvelsen i 2006. Foto: ATLE MO F JANUAR/FEBRUAR 2010 13
aktuelt KAMP OM PENGENE: Det varsler forsvarspolitiske talsmenn i Ap og Høyre, som samtidig mener Norge må forberede seg på delta i flere utenlandsoperasjoner i framtiden. Sverre Myrli (Ap) Født 26. august 1971 Fra Nes i Akershus Åtte år på Stortinget I tillegg til førstegangs - tjeneste var Myrli i HV fra 1995-2005. Har permisjon fra jobben i Forsvarsbygg Talsmennene Kjapt, Mer vekt på utenlandsoperasjoner og knallhard økonomisk prioritering. Slik ser de forsvarspolitiske talspersonene i Høyre og Arbeiderpartiet for seg Forsvaret i fremtiden. I møterommet til Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, er det en ærverdig stemning. Her har det blitt tatt beslutninger som har lagt sterke føringer på norsk utenrikspolitikk, og nå forsvarspolitikk som følge av sammenslåingen av de to komiteene. Mellom spørretimer og komitémøter, setter F seg ned med to politikere som vil bidra til å forme forsvarspolitikken de nærmeste årene: Ivar Kristiansen (H) og Sverre Myrli (Ap). Hva er Forsvarets viktigste oppgave? At norske kvinner og menn sover trygt om natta. Men det er mer komplisert enn som så, innleder Ap-politikeren, og legger til: Forsvarets rolle i dag er både å trygge norske interesser her hjemme og samtidig være med på den jobben som må gjøres med allierte. Støtter du deg til det? Ivar Kristiansen, som har tolv år på Stortinget, gir et anerkjennende nikk og lener seg fremover. Ja, det ligger i kortene. Samtidig er det deres rolle (soldatene, journ. anm.) å være kvalifisert og så godt øvet at de leverer det de skal. «DET KOMMER TIL Å BLI EN BEIN - HARD PRIORITE- RING MELLOM FORSVARET OG ANDRE FORMÅL» SVERRE MYRLI, AP mobilt forsvar. En skulle kanskje tro at det var store forskjeller mellom Høyre og Arbeiderpartiet, men det ble lite kniving da Sverre Myrli og Ivar Kristiansen møttes til forsvarsprat på tomannshånd. I Norge er vi opptatt av leirer og baser og hvor disse skal bygges. Vi er veldig opptatt av den geografiske plasseringen. I framtida må vi i mye større grad se for oss et forsvar som kan ta større del i operasjoner utenfor landegrensene, sier Myrli, som mener Forsvaret må ha flere mobile enheter som på kort tid kan brukes i Norge og i utlandet. Det er mange som ønsker at Nato skal rykke tilbake til start. Det er ikke særlig gjennomførbart når det er over 20 medlemsland. Rollen alliansen spiller har fått et helt annet innhold og ordet terror en annen karakter, sier Kristiansen. Norge må i større grad ta ansvar for sin egen nasjonale sikkerhet, mener han. Sverre Myrli samtykker. At 25 Nato-land lener seg tilbake og sier «Dette fikser USA for oss», 14 JANUAR/FEBRUAR 2010 F
Ivar Kristiansen (H) Født 18. februar 1956 Fra Hadsel i Nordland 12 år på Stortinget Førstegangstjeneste i Nord-Norge 1975-76. Innrullert i HV. Uholdbar situasjon Forsvarspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen (bildet), mener Det norske forsvaret er på gyngende grunn. Hvis ikke det blir bevilget mer penger som «treffer» bedre enn tidligere, frykter Ellingsen for fremtiden til Forsvaret. Jeg er bekymret. Vi er i ferd med å årelate Forsvaret, og det blir stadig strammet inn. Vi gjør store investeringer som koster mye penger, som for eksempel fregattene, samtidig som vi ikke har personell til å seile dem, sier 51-åringen fra Oslo, som blant annet har lagførerkurs fra For svaret og 14 år i Heimeveret. Jan Arild Ellingsen holder regjeringen hovedansvarlig for det han mener er en uholdbar situasjon i Forsvaret. Likevel mener han at Forsvarets interne kontroller og økonomiske selvstyring, viser svakheter. Riksrevisjonen peker jo tydelig på at det finnes systemsvakheter innad i Forsvaret, sier Ellingsen, som spør seg om Forsvaret er for ambisiøse. Det må være en mye bedre målstyring av de pengene som blir tilført Forsvaret, og vi er nødt til å etterprøve og måle effekten av de pengene vi bruker. sånn er det ikke lenger. Ifølge Myrli er det er ingen motsetning mellom det å beskytte egne grenser og delta i internasjonale operasjoner. Balansegang. Likevel vil Norge stå overfor store utfordringer med å velge hvilke operasjoner vi skal delta i. Forsvaret er allerede strukket langt og har ikke kapasitet til begi seg ut på alle gode formål, erkjenner talsmennene. Det var én av årsakene til at oppdraget i Tsjad ikke ble forlenget. Nå har vi vært og er ute på oppdrag for EU, Nato og FN. Hvilken partner blir den viktigste partneren for Norge i framtiden? Jeg tror vi må holde fast på Natoalliansen. Det er vår egen sikkerhet dette handler om. Slik sett er Tsjad et godt eksempel. Når Forsvaret verken har kapasitet eller ressurser, må du forholde deg til virkeligheten, sier Kristiansen, før Myrli følger opp. Jeg er ikke opptatt av hvilken farge det er på bereten til soldater i utenlandstjeneste. Det er viktigere hva slags oppdrag de utfører, og hva hensikten bak er. Beinhard prioritering. Samtidig som Norge aldri har hatt et like høyteknologisk og moderne forsvar som nå, har for eksempel Sjøforsvaret verken personell eller midler til å drifte fregattene slik det var tenkt. Det norske Forsvaret er dyrt i drift, vedkjenner Høyre og Ap. Får Forsvaret nok penger? Vi har lagt inn 500 millioner kroner mer i våre budsjetter. Jeg tror Forsvaret vil få et større fokus framover, med tanke på innfasingen av nye helikoptre, fregatter og transportfly, sier Kristiansen. Sverre Myrli tror ikke mer penger er svaret. Det kommer til å bli en beinhard prioritering mellom Forsvaret og andre formål som veier og sykehus. Men også innad i Forsvaret vil det være en kamp om midler. Utstyr - messig får vi et forsvar som er veldig bra. Problemet er den daglige driften og øvingsaktiviteten. «JEG TROR VI MÅ HOLDE FAST PÅ NATO-ALLIANSEN. DET ER VÅR EGEN SIKKERHET DETTE HANDLER OM» IVAR KRISTIANSEN, H Dyrt i drift. Han mener Forsvaret har vært opptatt av å skaffe seg nytt materiell, uten at det har blitt tatt hensyn til de kostnadene som følger med på kjøpet. Samtidig som du sier at penger kanskje ikke er løsningen, koster det likevel å ha fly i lufta... Jeg har ikke noe problem med å bruke én halv eller hel milliard ekstra. Men det er litt som i helsevesenet; vi klarer ikke å bevilge oss ut av de harde prioriteringene, sier Myrli før han fortsetter: Mye av det utstyret vi har og vil få har høyt presisjonsnivå og høy seilingsevne, men det er dyrt i drift. Ville dere prioritert annerledes hvis dere (Høyre) var i maktposisjon? Vi ville nok latt være å legge ned Olavsvern, og jeg håper og tror at det ville blitt mer penger til drift og øvelser, sier Kristiansen. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN F JANUAR/FEBRUAR 2010 15
JUBILANTEN: Fra Forsvarets forum til Forsvarsforum til F. Her er 30 år i forsider. 16 JANUAR/FEBRUAR 2010 F
aktuelt VAR MED: Thorvald Stoltenberg med den første utgåva av Forsvarets forum og utgåva du no les. Foto: ARNE FLAATEN 30 år med Forsvarets forum Thorvald Stoltenberg var med på å avgjere oppstarten av Forsvarets forum for 30 år sidan. Det angrar han ikkje på. Bladet er det berre å ta av seg hatten for. Eg vil gratulere F med jubileet, seier Stoltenberg. Han les framleis bladet med stor interesse. Stoltenberg var forsvarsminister frå 1979 til 1981, akkurat i perioden Mannskapsavisa vart omgjord til Forsvarets forum og no seinare bladet F. Januarutgåva du no les, er jubileumsnummeret. Eg hugsar vi diskuterte med tilsette i Forsvaret korleis dei skulle kunne kommunisere til dei tilsette og til vanlege folk, ikkje berre via sporadiske avisartiklar. Ideen med bladet var å få presentert Forsvaret ikkje berre for dei som jobba der men også andsynes andre lesarar og interesserte, seier 78-åringen. Det er viktig for heile Forsvaret å vite at bladet ikkje skulle vere noko propagandablad for Forsvaret, men eit blad som både informerte om Forsvaret, som gjekk grundig inn på enkeltsaker, og som kunne vere kritisk til saker. Det er viktig for truverdet, seier han. Hugsar du noko spesielt frå tida med Forsvarets forum? Eg hugsar da Jens var journalist i Soldatnytt i 1979 til 1980, he-he. Han sat i kjellaren på Huseby, mens eg sat i 3. etasje. Da folk ringte sentralbordet i Forsvaret og spurde etter Stoltenberg, repliserte sentralbordet: «Skal du ha han i tredje, eller han i kjellaren?» PAAL RAVNAAS pr@fofo.no «IDEEN MED BLADET VAR Å FÅ PRESENTERT FORSVARET» Tre om omleggjinga: Vi har spurt tre tidlegare vernepliktige journalistar om korleis dei opplevde omleggjinga frå Mann - skapsavisa til Forsvarets forum i 1980: Magne Otterdal (49), dagleg leiar i Helioctric: Jeg var journalist i Mannskaps - avisa i 1979 og var med på overgangen til Forsvarets forum året etter. Jeg husker fortsatt godt den første artikkelen jeg fikk på trykk. Det var en sak fra Haakonsvern om en gjeng soldater som hadde pantet flasker og kjøpt seg stereo anlegg. Denne ble senere snappet opp av VG uten at jeg ble kreditert. Som en litt nervøs 19-åring troppet jeg opp på desken for å klage og fikk faktisk utbetalt et betydelig honorar. På denne måten fikk jeg en fot innenfor riks - mediene og begynte snart å levere fast stoff. Tor Strand (49), redaksjonssjef i Dalane Tidende: Jeg begynte i Mannskapsavisa høsten 1979 og fulgte med i omleggingen til Forsvarets forum. Den syntes jeg var til det bedre. Selv satt jeg som vernepliktig på Reitan og delte Nord- Norge med Jomar Selvaag, som hadde kontor på Bardufoss. Det var et fantastisk år. Det var vel knapt ei forlegning i nord vi ikke var innom, og overalt ble vi godt mottatt. Redaktør Høiland insisterte på at vi skulle gå i sivil. Vi lagde reportasjereisene selv, og den lengste var på 34 dager, påskeferien hjemme i Øverbygd inkludert. Sverre M. Nyrønning (54), dagleg leiar i Communicate forlag: Det var spennende å starte opp med noe nytt i 1980. Som vernepliktig journalist var jeg sam tidig med på å avslutte Mannskapsavisa. Det ble nye oppgaver med et bredere perspektiv på Forsvaret og mer samfunnsrelevant. Jeg hadde fullført studier og hadde journalisterfaringer før førstegangstjenesten. Utbyttet jeg fikk av tjenesten var fordypet kunnskap om Forsvarets organisasjon. F JANUAR/FEBRUAR 2010 17
FREM OG TILBAKE: Kaptein Jarle Hofstad skrur på vingen på et F-16 fly på Ørland hovedflystasjon. Han var i Luftforsvaret. Så ble han del av Forsvarets har hele tiden vært den samme. Forvandlingen Forsvaret flytter på flere tusen ansatte og krysser fingrene for at færrest mulig blir berørt. Vi kommer til å gå med de samme klærne og gjøre den samme jobben, også etter 1. mai, sier kaptein Jarle Hofstad. Han er driftsleder på avdelingen for hovedvedlikehold av F-16 fly på Ørland hovedflystasjon. Det betyr at han tilhører Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo). Men snart fra og med 1. mai får han ny sjef og nytt avdelingsmerke. Da blir han del av Luftforsvaret. 18 JANUAR/FEBRUAR 2010 F
aktuelt Dette skjer skal ikke lenger drifte støttefunksjonene. De aller fleste vil ikke merke noen ting, sier oberst Morten Sannes i Forsvarsstaben. Han snakker til menigheten. I et konferanserom på Gardermoen får drøyt 100 omstillingseksperter vite siste nytt de blir fortalt om overføringen fra Flo, om dataverktøyet som skal gjennomføre selve omstil- Fram til 2001 var ansvaret for materiellforvaltning delt mellom flere avdelinger i Forsvaret. I november 2000 vedtok Stortinget å samle disse i én organisasjon, Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo). Hensikten var å effektivisere prosesser og arbeid med å anskaffe og vedlikeholde materiell. Nå flyttes store deler av ansvaret ut til de forskjellige avdelingene igjen. De regionale støttefunksjonene overføres til største bruker og lettere vedlikeholdsansvar (tredje linje vedlikehold) skal igjen utføres av avdelingene. Det betyr at drøyt 3000 Floansatte får ny sjef og nytt avdelingsmerke. Denne prosessen kalles FriFlo (Fremtidig innretting av Flo). lingen. Sannes snakker om firkanter. Hver stilling er en firkant, og det handler om å flytte disse firkantene. Flat overføring, kalles det. Han forteller at de aller fleste vil beholde den kontorpulten og den arbeidsplassen de har i dag. Samtidig blir omstilingen beskrevet som unik: «en «handshake» som denne har Forsvaret aldri gjort før». Vi har aldri latt så mange bli flyttet på samme tid og vi har aldri gjort det med dette dataverktøyet, sier Thomas Edvardsen i Forsvarsstaben. ÉN AV FIRE I FLO OPPLEVER AT DE HAR BLITT NEGATIVT ELLER SVÆRT NEGATIVT BERØRT AV OMSTILLING logistikkorganisasjon. Nå flyttes han tilbake til Luftforsvaret. Men arbeidsplassen Flate firkanter. Hofstad er ikke alene. For hva skjer egentlig med Flo? Denne våren iverksettes, hvis alt går etter planen, FriFlo. Da skal drøyt 3000 ansatte forlate Flo. Noen overføres til Hæren eller Luft - forsvaret, enkelte ender i Heime - vernet, mens andre blir del av avdelingen for informasjonsinfrastruktur. Logistikkorganisasjonen ribbes for lettere vedlikeholdsansvar og «GJENNOM OMSTIL- LINGER OG NEDSKJÆRINGER HAR VI BLITT MER EFFEKTIVE» GEIR TERJE GOSSMANN, MAJOR En av fire. Så spørs det da, hvor motiverte dagens Flo-ansatte er for å gå løs på en ny omstillingsrunde. En undersøkelse gjennomført av Forsvarets sanitet, viser at én av fire i Flo opplever at de har blitt negativt eller svært negativt berørt av omstilling. Det er bare i Heimevernet og ved Forsvarets operative hovedkvarter at flere opplever å være negativt berørt. Det har gått nesten ti år siden daværende forsvarsminister Bjørn Tore Godal sa at «det må bli verre før det kan bli bedre». Den gang hadde hver gren sin egen forsyningstjeneste, men Forsvaret ville spare penger og samlet alt som minnet om vedlikehold, logistikk og støttefunksjoner i en stor sparebøsse: Forsvarets logistikkorganisasjon. Så, et knapt tiår og flere omstillingsrunder senere, er det nesten fristende å spørre om Forsvaret har trukket «rykk frem til start»-kortet. Nå forsvinner nemlig deler av Flo og går tilbake til grenene. Vil tilbake. Akkurat det har ikke major Geir Terje Gossmann noe i mot. Han er sjef for vedlikehold på Ørland. Det er flere gevinster med å komme tilbake til Luftforsvaret. Vi får en mer ryddig kommandolinje, med én sjef på hele stasjonen. Og vi får en felles kultur, identitet og lagånd. Mulighetene for lokale prioriteringer blir også større, sier han. Gossmann mener likevel at årene i Flo har vært nyttige. Vi må nok innrømme at vi har hatt veldig mye folk i enkelte perioder. F JANUAR/FEBRUAR 2010 19
HVA SKJER Gjennom omstillinger og nedskjæringer har vi blitt mer effektive, sier han. Major Torgeir Ring, sjef for bakkevedlikehold på Ørland, forteller at i Flo har de lært å prioritere på tvers av baser. Faren nå er at vi fort vil tenke mer på å gjøre det optimalt på hver enkelt base og mindre på å dele ressurser. Det må vi prøve å unngå, sier han. Årene i Flo har vært som en slankekur for organisasjonen vår. Spørsmålet er om vi er blitt for slanke, sier Gossmann. Han mener at all omstillingen har vært en belastning: Det vi har gjort er jo positivt. Kanskje ikke «gutta på golvet» merker det så godt, men vi som skal styre alt dette, synes det har vært tungt med all omstillingen. Etter denne omstillingen ønsker vi å ha litt fred, sånn at vi kan fokusere på leveransene og muligheten for å øke produksjonsmålene. Går tilbake. På Porsangmoen forteller plasskommandant Even Sandland til tross for at de aller fleste ser frem til at støttefunksjonene blir del av garnisonsforvaltningen igjen, er han bekymret for driften. Som del av omstillingen skal støttefunksjoner overføres fra Flo til største bruker. I Vest- Finnmark er det Heimevernet. Det har blitt borte noen stillinger underveis, sier distriktssjefen i HV-17. Nå risikerer han blant annet å måtte stenge kjøkkenet på Banak, hvor redningshelikopteret holder til. Vi har fått to ekstra hjemler til personell og økonomi, men vi vil ikke makte å holde liv i kjøkkenet på Banak uten å leie inn folk utenfra. Og det har vi ikke penger til, sier Sandland, som legger til at det heller ikke er tatt høyde for økt kjøkkenbemanning på Porsangmoen når Alliert treningssenter har stor aktivitet der. Det er to muligheter: Enten må det flere stillingshjemler til, eller så må tilbudet reduseres. En aktuell reduksjon kan være at all mat lages på Porsangmoen og fraktes ned til Banak for de ni personene som bemanner redningshelikopteret. MED FLO? SPØRSMÅL: Det er stille i Luftrom 3 på Gardermoen. Forsvarets omstillingseksperter har blitt spurt om det er noe Kjent problem. Når stillinger overføres flatt, gjelder det bare fast tilsatt personell, sier oberstløytnant Terje Kristoffersen i Heimevernsstaben. For å ivareta de regionale støttefunksjonene har Heimevernet fått tilført åtte ekstra årsverk. Personell på engasjement får vi ikke med videre. Derfor blir det problemer med kjøkkendriften på Banak. Et liknende problem har vi på Heistadmoen, mens det vil gå relativt greit på Værnes, som er det tredje stedet hvor Heimevernet er største bruker, forklarer han. Egen søyle. På Ørland tror Goss mann at den første omstillingsrunden neppe vil få store praktiske konsekvenser for avdelingen hans. Da er han mer spent på den neste: FriFlo fase 2 Bravo. Den skal være ferdig 1. august 2011. Innen den tid skal de enkelte forsvarsgrenene organisere de tilbakevendte avdelingene internt. Vi vil og skal tilbake til Luftforsvaret, men vi ønsker en annen organisering enn den vi hadde. I det gamle Luftforsvaret hadde vi tekniske avdelinger i de operative søylene. Dit vil vi ikke tilbake. Vi ønsker å rendyrke vedlikeholdsorganisasjonen som den er, at den blir en egen søyle ved siden av de operative. Hvis vi splitter opp organisasjonen «OMSTIL- LINGER SLUTTER IKKE. NÅ KALLES DET RIKTIGNOK KONTINUERLIG ORGANISASJONS- UTVIKLING, MEN DET KJØPER IKKE JEG» GEIR NORDSTRAND, HOVEDVERNEOMBUD vår neste år, tror jeg det vil gå ut over leveranseevnen. Ber om pause. Ikke alle vil ha nye omstillingsrunder. Hovedverne - ombud Geir Nordstrand skulle helst sett at Forsvaret tok en pause. Vi bør trekke pusten og ta en pause på to-tre år slik at vi får roet oss ned og latt organisasjonen sånn som den er gå seg til. Har vi råd til det? Både ja og nei. Vi har 35 milliarder kroner til rådighet i året det burde være nok i penger, men det vi dessverre ikke har nok av er personell til å løse alle oppdragene som Forsvaret pålegges og pålegger seg selv, sier han. Omstillinger slutter ikke. Nå kalles det riktignok kontinuerlig organisasjonsutvikling, men det kjøper ikke jeg. FriFlo skal falle på plass innen 2012, men da kommer det en ny fireårsperiode og en ny langtidsplan. Og hva skjer da? Tar aldri slutt. Men Nordstrand kan se langt etter omstillingspause i alle fall i første omgang. For å si det sånn, sier brigader 20 JANUAR/FEBRUAR 2010 F