Studieplan for Bachelorprogram i matematikk og finans, 2011-14

Studieplan for Bachelorprogram i matematikk og finans, 2011-14 : Bokmål: Bachelorprogram i matematikk og finans Nynorsk: Bachelorprogram i matematikk og finans Engelsk: Bachelor s Degree program in Mathematics and Finance Oppnådd grad: Bachelorgrad i matematikk og finans. : Studieprogrammets arbeidsomfang er 180 studiepoeng. : Kandidaten Kunnskaper har solide kunnskaper innenfor grunnleggende temaer i matematikk og statistikk. har solide kunnskaper innenfor grunnleggende temaer i økonomi og finans. har inngående kunnskaper relatert til finansiell beslutningstaking under usikkerhet. har gode kunnskaper om statistisk modellering og numeriske beregninger. har gode kunnskaper om teori for analyse av finansielle data. Ferdigheter kan gjøre empiriske analyser av finansielle data med tanke på modellering. kan formulere og analysere enkle statistiske finansmodeller. kan bruke stokastiske modeller til prediksjon og risikoframskriving. har gode programmeringsferdigheter og behersker programmeringsspråkene C, R, Matlab og Mathematica. kan analysere beslutningstaking under risiko og anvende innsikt fra spillteorien. kan håndtere praktiske anvendelser av kapitalmarkedsteori under usikkerhet, opsjonsprising og porteføljeteori. Generell kompetanse kan anvende matematikk og statistikk til å analysere fagspesifikke problemstillinger innenfor økonomi og finans. kan bidra til utvikling og innovasjon innenfor fagfeltene. kan anvende grunnleggende kunnskaper innenfor matematikk og statistikk på andre samfunnsfaglige og/eller naturvitenskaplige problemstillinger. kan formidle selvsteding arbeid innenfor rammen av fagfeltenes uttrykksformer. kan gjøre kunnskapsbaserte vurderinger om generelle faglige problemstillinger og kommunisere disse med allmenheten. 1

Opptakskrav, forkunnskaper: Generell studiekompetanse + Matematikk R1 eller Matematikk (S1 + S2) + ett av følgende programfag: Matematikk R2 Fysikk (1 + 2) Kjemi (1 + 2) Biologi (1 + 2) Informasjonsteknologi (1 + 2) Geofag (1 + 2) Teknologi og forskningslære (1 + 2) Tilsvarende beståtte studieretningsfag fra Reform 94 godkjennes. Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søkere som har høyere utdanning fra andre læresteder kan søke innpassing av ekstern utdanning, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. Hvis innpassingen resulterer i kortere studietid vil det gjøres justeringer i individuell utdanningsplan. Studieprogrammet bygger på forkunnskaper i matematikk tilsvarende Matematikk R1 + R2. Målgruppe: Bachelorprogrammet i matematikk og finans er rettet mot studenter med interesse for matematikk og statistikk, og som i tillegg ønsker å arbeide med anvendelser innenfor finans, økonomi, risikoanalyse og lignende tema. Programmet er samtidig et alternativ til de tradisjonelle studiene i økonomi og kvalifiserer til videre masterstudier ved Handelshøyskolen i Tromsø. Studieprogrammet er også egnet for studenter som søker grunnleggende kompetanse innenfor matematisk og statistisk modellering. Innhold og undervisning: Bachelorprogrammet består av 180 studiepoeng, hvorav er valgfag og er en bacheloroppgave. Examen Philosophicum utgjør. Av de resterende 150 studiepoengene er det informatikk, 50 studiepoeng matematikk, 40 studiepoeng statistikk og 50 studiepoeng økonomi. Økonomiemnene utgjør dermed til sammen 60 studiepoeng inklusiv bacheloroppgaven. Studiet er bygget opp slik at de tre første semestrene hovedsakelig består av emner i matematikk og statistikk. Dette gir studentene det matematiske grunnlaget som resten av bachelorstudiet bygger på. I fjerde og femte semester tas økonomiemner i tillegg til statistikkemnet STA-2003Tidsrekker. Sistnevnte er et statistikkemne som er rettet inn mot anvendelser i finans, og som vil inneholde relevante eksempler og praktiske prosjektoppgaver. I siste semester gis det ytterligere to grunnleggende emner i matematikk og statistikk, samt at en bacheloroppgave gjennomføres. 2

Emnebeskrivelsene følger som vedlegg til slutt i dokumentet. Oppbygning: 1. semester MAT-1001 Kalkulus 1 2. semester MAT-1002 Kalkulus 2 3. semester MAT-1003 Kalkulus 3 4. semester SOK-1002 Mikroøkonomi: Økonomisk atferd, markeder og priser 5. semester SOK-2004 Risk and Incentives 6. semester MAT-2200 Differential Equations INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte MAT-1004 Lineær algebra STA-2001 Stokastiske Prosesser STA-2003 Tidsrekker BED-2020 Investering og finansiering STA-1002 Statistikk og sannsynlighet 2 FIL-0700 Examen Philosophicum STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1 Valgfag * SOK-1010 Nasjonalregnskap og konjunkturer SOK-2001 Strategisk adferd BED-2201 Bacheloroppgave Studieprogrammet har 17 obligatoriske emner slik det framkommer av tabellen ovenfor. Disse emnene definerer programmets faglige fordypning. *Alternative valg i tredje semester er BED-1011 Bedriftsøkonomisk analyse, SOK-0001 Økonomi og politikk, SOK-2002 Offentlig økonomi, SOK-2003 Makroøkonomi og SOK-2032 Internasjonal handel og økonomisk geografi. : Emnene i programmet har ulike vurderingsformer. Disse framkommer i emnebeskrivelsene. Samtlige matematikk- og statistikkemner har fire timers skriftlig eksamen. Praksis: Studieprogrammet har ikke krav til arbeidspraksis. : Studieprogrammets språk er norsk, og de fleste emner er norskspråklige. For disse emnene vil undervisning og eksamensoppgaver være på norsk. Pensumlitteratur er ofte likevel på engelsk. 3

Emnene SOK-2004 Risk and Incentives og MAT-2200 Differential Equations er engelskspråklige og har engelsk som undervisnings- og. Internasjonalisering og utveksling: Institutt for matematikk og statistikk arbeider med å få på plass utvekslingsavtaler. Pensum: Pensumlister vil være tilgjengelige ved studiestart. Andre bestemmelser: Studieprogrammet evalueres årlig. Emnene som inngår i studieprogrammene evalueres minimum hvert tredje år eller hver tredje gang de gis. Emneevaluering består av student- og faglærers vurdering. En oversikt over hvilke emner som skal evalueres hvert semester finnes på fakultetets hjemmesider. 4

Vedlegg - Emnebeskrivelser: Obligatoriske emner: Kalkulus 1 MAT-1001 Emnet er obligatorisk i bachelorprogrammet i matematikk og statistikk og andre program. Det kan også tas som enkeltemne. Anbefalte forkunnskaper er høyeste trinn i videregående skole; R2, 3MX eller tilsvarende. Emnet er grunnleggende for alle realfagstudier som krever matematikk i fagkretsen. Kunnskapene fra videregående skole om integral- og differensialregning for funksjoner i en variabel blir styrket og bygget videre ut. Temaer som tas opp er reelle og komplekse tall, følger, funksjoner, kontinuitet, derivasjon, integrasjon og differensialligninger. Studentene skal få et solid faglig grunnlag i begreper og teknikker som er nyttige verktøy i alle fag der matematisk analyse har en naturlig plass. Eksempler er fysikk, teoretisk kjemi, statistikk, matematikk. I tillegg skal de få en dypere forståelse for den grunnleggende teorien bak utviklingen av disse verktøyene. Forelesninger: 60 t Øvelser: 30 t En skriftlig prøve (4 t). Bokstavkarakterer (A-F). ( 22): Studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen tidlig i påfølgende semester, dersom emnet inngår som obligatorisk i. Tre obligatoriske øvelser. Minst to øvelser kreves godkjent for adgang til å avlegge eksamen. Undervisning, eksamensoppgaver og pensumlitteraturen er på norsk. Pensum Oppdatert pensumliste foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Kalkulus 2 MAT-1002 Emnet er obligatorisk i bachelorprogrammet i matematikk og statistikk og andre program. Det kan også tas som enkeltemne. MAT-1001 Kalkulus 1 Emnet er beregnet på studenter med interesse for anvendt matematikk, fysikk, kjemi, analyse eller statistikk. Kurset omhandler uendelige rekker, uekte integraler, konvergens, funksjoner av flere variable, partialderiverte, Taylors formel med restledd for funksjoner av en og flere variable, gradient og retningsderivert, klassifisering av kritiske punkter, Lagrange's multiplikatorregel. Det gis en innføring i bruk av Mathematica som numerisk, symbolsk og grafisk verktøy, og for enkel programmering. I første del av kurset skal studentene oppnå en forståelse av de elementære egenskapene til funksjoner av flere variabler, og beherske regneteknikkene i differensialregningen for funksjoner av flere variabler. Videre skal de kunne bruke denne teorien til å løse enkle ekstremalproblemer med og uten føringer. I andre del av kurset skal studentene oppnå en forståelse av begrepene konvergens og uniform konvergens, kunne teste uendelige rekker for konvergens, og regne med potensrekker. Forelesninger: 40 t 5

Øvelser: 30 t En skriftlig prøve (4 t). Bokstavkarakterer (A-F). ( 22): Studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen tidlig i påfølgende semester, dersom emnet inngår som obligatorisk i. Tre obligatoriske øvelser. Minst to øvelser kreves godkjent for adgang til å avlegge eksamen. Undervisning og eksamensoppgaver gis på norsk. Noe av pensumlitteraturen er på norsk og noe er på engelsk. Pensum Oppdatert pensumliste foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Kalkulus 3 MAT-1003 Emnet er obligatorisk i bachelorprogrammet i matematikk og statistikk og andre program. Det kan også tas som enkeltemne. MAT-1002 Kalkulus 2, MAT-1004 Lineær algebra Emnet omhandler multiple integraler, linjeintegraler, flateintegraler og vektoranalyse med satsene til Gauss, Green og Stokes. Videre behandles reelle og komplekse indreproduktrom med Hermitiske og unitære operatorer. Studentene skal kunne regne ut multiple integraler, linjeintegraler og flateintegraler. De skal kunne utføre variabelskifte i multiple integral. Studentene skal oppnå en forståelse av begrepet veiuavhengighet og den tilhørende teorien. De skal kjenne og kunne anvende de klassiske integralsatsene. Videre skal studentene oppnå en forståelse av teorien for endeligdimensjonale indreproduktrom, og kunne ortogonalisere basiser og regne ut beste tilnærming i kvadratisk middel. Forelesninger: 40 t Øvelser: 30 t En skriftlig prøve (4 t). Bokstavkarakterer (A-F). ( 22): Studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen tidlig i påfølgende semester, dersom emnet inngår som obligatorisk i. Tre obligatoriske øvelser. Minst to øvelser kreves godkjent for adgang til å avlegge eksamen. Undervisning og eksamensoppgaver gis på norsk mens pensumlitteraturen er på engelsk. Pensum Oppdatert pensumliste foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Lineær algebra MAT-1004 Emnet er obligatorisk i bachelorprogrammet i matematikk og statistikk og andre program. Det kan også tas som enkeltemne. MAT-1001 Kalkulus 1 eller MAT-1005 Diskret matematikk 1 Emnet er fundamentalt for alle studenter som ønsker å gå videre i retning av informatikk, matematikk statistikk, fysikk og kjemi. Kurset omhandler lineære ligningssystemer, matrisealgebra, determinanter, generelle vektorrom, lineære avbildninger, matrise representasjoner, egenverdier og egenvektorer samt spektralteoremet for symmetriske operatorer. 6

Studentene skal kunne beherske og bruke en rekke begreper og teknikker tilknyttet systemer av flere lineære ligninger i mange variable. Eksempler er Gauss-Jordan-eliminasjon, matrise-algebra, determinanter. I tillegg skal studentene beherske og nyttiggjøre seg abstrakte lineær-algebraiske begreper som vektorrom og lineære avbildninger, noe som vil gi dem et nødvendig grunnlag for arbeid med mange fag og disipliner der slike begreper brukes. Forelesninger: 40 t Øvelser: 30 t En skriftlig prøve (4 t). Bokstavkarakterer (A-F). ( 22): Studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen tidlig i påfølgende semester, dersom emnet inngår som obligatorisk i. Pensum Tre obligatoriske øvelser. Minst to øvelser kreves godkjent for adgang til å avlegge eksamen. Undervisning og eksamensoppgaver gis på norsk mens pensumlitteraturen er på engelsk. Oppdatert pensumliste foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Pensum Differential Equations MAT-2200 The course is mandatory in the Master's degree program in industrial mathematics, and is included in the Bachelor's degree program in mathematics and statistics. It may also be taken independent of study program. 10 ECTS MAT-1003 Calculus 3, MAT-1004 Linear algebra This course covers the elementary theory of ordinary and partial differential equations. It is useful to all science students. Covers equations of the first order, systems of linear equations, series solutions, numerical methods for ordinary differential equations, separation of variables for partial differential equations and Fourier series. Mandatory. The course gives an introduction to theory and methods for the solution of ordinary differential equations. Students are introduced to methods for solving the most common types of differential equations that appear as models of dynamical fenomena in physics, technology and finance. The course includes both traditional analytical methods and also the simplest numerical methods where approximate solutions to ordinary differential equations calculated using a computer. The students are also given a first introduction to systems that are modelled in terms of partial differential equations and methods for solving the simplest equations of this type. Numerical projects form an integral part of the course. Lectures: 40 h Coursework: 30 h Written final exam of 4 hours duration. Letter grades (A-F). Section 22. Access to re-sit examinations Students who do not pass the previous ordinary examination, and who have the right to study the programme of study or course in question, can gain access to a re-sit examination in the event that the faculty has determined that re-sit examinations will be available for the course in question Three mandatory homework sets. A passing grade is required on the mandatory homework sets for permission to take the exam. The language of instruction and the syllabus is English. Examination questions will be given in English, but may be answered either in English or a Scandinavian language. Recommended reading/syllabus is available. 7

Statistikk og sannsynlighet 1 STA-1001 Emnet er obligatorisk i bachelorprogrammet i matematikk og statistikk og i andre program. Det kan også tas som enkeltemne. MAT-1001 Kalkulus 1 Med utgangspunkt i statistiske problemstillinger diskuteres sannsynlighetsteoriens grunnbegreper: Sannsynlighet, tilfeldig variabel, fordelingsbegrepet, sentralgrenseteoremet. En rekke sannsynlighetsmodeller gjennomgås og belyses ved eksempler. Statistiske prinsipper for estimering og hypotesetesting introduseres. Emnet overlapper STA-0001 Brukerkurs i statistikk 1 med 5 studiepoeng slik at eksamen i begge emner gir til sammen bare 15 studiepoeng. Emnet skal gi studentene et grunnlag i sannsynlighetsregning og statistisk inferens. Det skal gjøre studentene i stand til å forstå de viktigste begrepene fra statistikkfaget, kunne relatere disse til reelle situasjoner, samt være i stand til å anvende enkle statistiske metoder til analyser og beslutninger i en- og toutvalgssituasjoner og enkel regresjon. Faget gir et grunnlag for videre studier i statistikk, både for de som vil spesialisere seg i statistikk og for de som bruker statistikk som støtte i andre fag. Forelesninger: 40 t Øvelser: 30 t En skriftlig prøve (4 t). Bokstavkarakterer (A-F). ( 22): Studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen tidlig i påfølgende semester, dersom emnet inngår som obligatorisk i. Tre obligatoriske øvelser. Minst to øvelser kreves godkjent for adgang til å avlegge eksamen. Undervisning og eksamensoppgaver gis på norsk mens pensumlitteraturen er på engelsk. Pensum Oppdatert pensumliste foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Statistikk og sannsynlighet 2 STA-1002 Emnet er obligatorisk i bachelorprogrammet i matematikk og statistikk, studieretning statistikk. Det kan også tas som enkeltemne. STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1 Emnet er en videreføring av statistikkdelen i STA-1001. Hovedvekten vil bli lagt på toutvalgsproblem, regresjonsanalyse, variansanalyse og ikkeparametriske metoder. Emnet skal gi studentene grundige kunnskaper innenfor statistisk modellering og analyse av data med en eller flere variabler, inkludert regresjonsmodeller. Studentene skal kunne formulere parametriske og ikke-parametriske modeller, beherske teknikker for estimering av modellparametrer fra data, samt ha kjennskap til og kunne anvende mange av de viktigste statistiske metodene for dataanalyse. Studentene skal også få grunnleggende erfaring i bruk av statistisk programvare for analyse av et datamateriale Forelesninger: 40 t Øvelser: 30 t 8

En skriftlig prøve (4 t). Bokstavkarakterer (A-F). ( 22): Studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen tidlig i påfølgende semester, dersom emnet inngår som obligatorisk i. Tre obligatoriske øvelser. Minst to øvelser kreves godkjent for adgang til å avlegge eksamen. Undervisning og eksamensoppgaver gis på norsk mens pensumlitteraturen er på engelsk. Pensum Oppdatert pensumliste foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Stokastiske prosesser STA-2001 Emnet er obligatorisk i bachelorprogrammet i matematikk og statistikk og i andre program. Det kan også tas som enkeltemne. STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1 Emnet gir en videreføring av sannsynlighetsteorien i STA-1001 med hovedvekt på konstruksjon, tolkning og analyse av sannsynlighetsmodeller for enkle prosesser eller dynamiske system. Bruk av betinget sannsynlighet og betinget forventning, Markovkjeder, Poissonprosesser, fødsels- og dødsprosesser og andre stokastiske prosesser tas opp. Emnet skal gi studentene en god innføring i anvendt sannsynlighetsteori og stokastiske prosesser, deriblant bruk av betinging som et viktig redskap i sannsynlighetsregning. Innen stokastiske prosesser er hovedvekta lagt på analyse av modeller med tellbart tilstandsrom i diskret eller kontinuerlig tid. Spesielt viktig er ulike typer markovprosesser, inkludert poissonprosesser og fødsels- og dødsprosesser. Forelesninger: 40 t Øvelser: 30 t En skriftlig prøve (4 t). Bokstavkarakterer (A-F). ( 22): Studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen tidlig i påfølgende semester, dersom emnet inngår som obligatorisk i. Pensum Tre obligatoriske øvelser. Minst to øvelser kreves godkjent for adgang til å avlegge eksamen. Undervisning og eksamensoppgaver gis på norsk mens pensumlitteraturen er på engelsk. Oppdatert pensumliste foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Tidsrekker STA-2003 Emnet er obligatorisk i bachelorprogrammet i matematikk og statistikk, studieretning statistikk. Det kan også tas som enkeltemne. STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 2 Emnet gir en innføring i tidsrekker for studenter med god matematisk bakgrunn. Stasjonære prosesser, tidsrekkeregresjon, spektralanalyser samt filterteori blir behandlet. Teorien blir illustrert gjennom anvendelser i signalanalyse og økonomi. Emnet skal gi studentene en innføring i statistisk analyse av tidsrekker, 9

det vil si gjentatte målinger av samme fenomen ved etterfølgende tidspunkt. Dette innbefatter kunnskap om modeller både i tidsdomenet og frekvensdomenet, samt modelltilpassing til observerte tidsrekker. Spesielt vektlagt er kjennskap til og modellering av autoregressive moving average-prosesser (ARMA/ARIMA). Studentene skal også bli fortrolige med bruk av statistisk programvare til å analysere tidsrekkedata. Forelesninger: 40 t Øvelser: 30 t En skriftlig prøve (4 t). Bokstavkarakterer (A-F). ( 22): Studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen tidlig i påfølgende semester, dersom emnet inngår som obligatorisk i. Tre obligatoriske øvelser. Minst to øvelser kreves godkjent for adgang til å avlegge eksamen. Undervisning og eksamensoppgaver gis på norsk mens pensumlitteraturen er på engelsk. Pensum Oppdatert pensumliste foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Mikroøkonomi: Økonomisk atferd, markeder og priser SOK-1002 Emnet kan tas som enkeltemne, men for å kunne ta dette emnet må studentene ha kunnskaper tilsvarende BED-1007 Matematikk for økonomer. For å kunne ta dette emnet må studentene ha kunnskaper tilsvarende BED-1007 Matematikk for økonomer. Dette er et grunnleggende kurs i mikroøkonomi som begynner på et elementært nivå der begrep og prinsipper fra faget forklares på en intuitiv måte og ved hjelp av grafisk fremstilling. Deretter gis en innføring i bruk av de redskapene som er ofte brukt i formell mikroøkonomisk analyse. Blant problemstillingene finner man konsumentenes atferd og etterspørselsforhold, produksjonsteori og markedsforhold som frikonkurranse og monopol. Offentlige markedsinngrep, som f. eks. avgifter og subsidier, studeres også. Man drøfter i tillegg sentrale begrep fra velferdsøkonomi som for eksempel avveiningen mellom effektivitet og fordeling i en økonomi. Gi studentene solid innsikt i mikroøkonomisk analyse. Sørge for at studentene kan anvende teorien på praktiske problemer. Ordinært emne med forelesninger og seminarer. En skriftlig prøve (4 t). Bokstavkarakterer (A-F). Det tilbys kontinuasjonseksamen i emnet. består av en skriftlig skoleeksamen (teller 100 %). For å få avlegge kontinuasjonseksamen i emnet er det en forutsetning at innleveringen er semesteroppgaven er godkjent. En innlevering må være godkjent for å få avlegge eksamen. Nasjonalregnskap og konjunkturer SOK-1010 Emnet kan tas som enkeltemne. Kurset skal gi en grunnleggende innføring i nasjonalregnskapsbegrepene og bruken av dem, samt i teorier for konjunkturendringer på kort sikt og økonomisk 10

politikk for å påvirke landets samlete økonomi. Sentralt for kurset er å gi innsikt i hvordan samspillet er på kort sikt mellom ulike faktorer i et lands økonomi. Arbeidsmarkedet, utenriksøkonomien, finans- og pengepolitikk blir drøftet. Kurset gir også en oversikt over norsk økonomi. Kurset skal gi en forståelse av hvordan norsk økonomi er bygget opp, og hvordan de ulike delene påvirker hverandre. Kurset skal også gi innsikt i hvordan økonomisk politikk virker på kort sikt. Emnet har varierte undervisningsfomer. En skriftlig prøve (4 t). Bokstavkarakterer (A-F). Det tilbys kontinuasjonseksamen i emnet. /utsatt eksamen består av en skriftlig skoleeksamen (teller 100 %). For å få avlegge eksamen må to innleveringer være bestått. Strategisk atferd SOK-2001 Emnet kan tas som enkeltemne. Dette kurset tar sikte på å forklare de grunnleggende teknikkene fra spillteorien, samt bruke disse til å belyse en rekke økonomiske anvendelser. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: Kunnskaper om hvordan spillteori kan benyttes for å analysere ulike valgsituasjoner Kunnskaper om sentrale løsningsbegreper i spillteorien Kunnskaper om grunnleggende teknikker i spillteoretisk analyse Ferdigheter: Skal kunne løse dynamiske og statiske spill på både ekstensiv og strategisk form Skal kunne kritisk vurdere bruk av ulike løsningsbegreper for ulike strategiske situasjoner Kompetanse: Kunne videreformidle sentrale innsikter fra spillteorien, samt være i stand til å anvende teorien på en korrekt måte og på nye områder Besitte den grunnleggende kunnskap om temaet og kilder til ytterligere kunnskap som kreves for på å egen hånd å kunne utvide sin innsikt Forelesninger og seminarer En skriftlig prøve (4 t). Bokstavkarakterer (A-F). En innlevering må være godkjent for å få avlegge eksamen. 11

Risk and incentives SOK-2004 Theoretical subject. 10 ECTS An intermediate course in microeconomic analysis concentrating on decisionmaking under uncertainty, analysis of risk, and reward systems. This course is mandatory in the programme. Students who have successfully completed the course should have achieved the following learning outcomes: Knowledge and comprehension: Knowledge of how risk and uncertainty are modelled Knowledge of how risk and uncertainty affect economic decision making Knowledge and understanding of how economic actors are affected by incentives Skills: To be able to analyse decision making under risk and uncertainty To be able to analyse how incentives work in relation to the goals of a firm (corporate governance). Competence: Ability to advise on decision making under uncertainty (for example investment or insurance decisions) Ability to design an incentive system to achieve the aims of the unit or firm. Lectures and seminars. Written final exam of 4 hours duration. Letter grades (A-F). A written assignment must be passed before students are eligible for the final examination. English. Investering og finansiering BED-2020 Emnet kan tas som enkeltemne. Dette er et innføringskurs i faget. Vi starter med enkel finansmatematikk der vi lærer å beregne sluttverdier, nåverdier og internrente. Begrepsapparatet anvender vi i neste omgang til å beregne effektiv rente på ulike typer kreditt (lån, leasing, avbetaling, factoring mv). Vi fortsetter med å etablere kontantstrømmer og beregne lønnsomheten til investeringer der vi også tar hensyn til skatt og inflasjon. I slutten av kurset fokuserer vi på porteføljeteori, kapitalmarkedsteori under usikkerhet (CAPM), opsjonsprising og sikringsstrategier i finansielle markeder. Det er en fordel at studentene har oppdaterte matematik og statistikkunnskaper. Målet er å lære om finansiell beslutningstaking og økonomisk prosjektanalyse, og vi ser på hvordan usikkerhet kan kontrolleres og prises i et finansmarked. Emnet har varierte undervisningsfomer. Excel blir brukt til det praktiske analysearbeidet. 12

Eksamen består av en to og en halv timers praktisk og teoretisk eksamen med Excel som verktøy. Bokstavkarakterer (A-F). Det gis en endelig karakter. For å få delta på eksamen må studentene få godkjent to obligatoriske innleveringer. Bacheloroppgave BED-2201 Emnet er forbeholdt bachelorgradsstudenter på økonomi og ledelse og kan ikke tas som enkeltemne. Prosjektoppgaven er den avsluttende delen av bachelorutdanningen i økonomi og administrasjon. Oppgaven er en selvstendig problem- og metodeorientert oppgave, som gjennomføres som et prosjekt. Oppgaven bør ta utgangspunkt i en realistisk økonomisk problemstilling, der kunnskap fra flere av studiets fagområder benyttes. Profileringen må vektlegges. Det er utviklet egne retningslinjer og formelle dokumenter for bruk i forbindelse med prosjektoppgaven. Studentene skal gjennom prosjektoppgaven få trening i å planlegge, gjennomføre og presentere et større selvstendig arbeid innenfor ett eller flere av studiets fagområder med vekt på profileringsretningen. Oppgaven kan gjennomføres i samarbeid med en bedrift utenfor skolen. Kunnskapsmål Kunne bruke tverrfaglige kunnskaper fra bedriftsøkonomiske fag til å belyse et problem innenfor prosjektledelse eller et logistikk- og/eller kvalitetsrelatert problem Ferdighetsmål Kunne skrive bacheloroppgave der et sammensatt problem analyseres ved hjelp av teori og empiri og kandidaten konkluderer selvstendig Kunne formidle faglig informasjon, ideer, problemer og løsninger til både fagfolk og ikke-fagfolk Kunne samle inn og tolke relevante data og formidle vurderinger som samtidig er basert på refleksjon over sosiale, vitenskapelige og etiske problemstillinger Generell kompetanse Vise evne til å vurdere samfunnsmessige og organisatoriske virkninger av beslutninger og til å handle innenfor juridiske og etiske rammer Vise evne til å kunne løse sammensatte problemer ved bruk av tverrfaglige kunnskaper Vise nødvendige ferdigheter for å kunne fortsette studier på et nivå som krever høyere grad av selvstendighet Veiledning. Emnet vurderes gjennom: Skriftlig bacheloroppgave (Teller 100 % av sluttkarakteren). 13

Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte INF-1100 Emnet kan tas som enkeltemne. Emnet gir en innføring i programmering og algoritmisk problemløsning. Emnet inkluderer grunnleggende data- og kontrollstrukturer, beregnbarhet og introduksjon til algoritmisk kompleksitet. En grunnleggende forståelse av datamaskiners virkemåte og sammenhengen mellom dette og programmer blir også beskrevet. Studentene skal etter endt kurs være i stand til å utvikle egne programmer ut fra en enkel problembeskrivelse. De skal ha tilstrekkelig oversikt og forståelse over grunnleggende data- og kontrollstrukturer. Studentene forventes å nå et nivå hvor de vil kunne sette seg inn i nye programmeringsspråk. Forelesninger: 30 timer, Kollokvier: 30 timer, Lab.veiledning: 30 timer. Emnet gis hver høst. Ett semesters varighet. Eksamen omfatter skriftlig eksamen av 4 timers varighet som teller 100%. et må være bestått for å få tilgang til eksamen. Bokstavkarakter A-F. 22. Gis tidlig i undervisningsfritt semester, dersom emnet er obligatorisk i studieplanen. Skriftlig eksamen av 4 timers varighet som teller 100%. et må være bestått for å få tilgang til kontinuasjonseksamen. Inntil 4 skriftlige innleveringer vurdert til "godkjent" / "ikke godkjent" Undervisning og eksamensoppgaver vil gis på norsk, men pensumlitteraturen er på engelsk. Examen philosophicum, Tromsøvarianten FIL-0700 Emnet er obligatorisk på i de fleste bachelorprogram. Kan også tas som enkeltemne. Hovedområdene er filosofihistorie med vitenskapsteori og etikk. Filosofihistorie med vitenskapsteori tar for seg ulike tanketradisjoner og filosofer som har formet vår vitenskapelige tradisjon. I disiplinen etikk gjennomgås sentrale etiske teorier som undersøker forutsetningene for moralsk riktig handling Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: Kjennskap til de viktigste spørsmålene som kan stilles til menneskelig erkjennelse og til moralsk og politisk praksis, slik disse er besvart i løpet av filosofiens historie og slik de stilles i dag. Elementær innføring i vitenskapelig tenking og akademisk skriving. Ferdigheter: Kunne reflektere kritisk over sin egen stilling som forvalter og produsent av vitenskapelig kunnskap, både når det gjelder vitenskapsteoretiske og etiske aspekter ved disse virksomhetene. Kompetanse: Et godt grunnlag for videre studier. Undervisningen går over 9-12 uker og består av forelesninger (2t pr. uke) og seminarer (3t pr. uke). Seminarene er innrettet mot ulike fagområder, uten at det skaper noen bindinger for seinere studier. 14

En hjemmeeksamen på 5-7 sider (2000-2800 ord) og en muntlig prøve. Begge deler må være godkjent for å få bestått karakter. Oppgaven og muntlig vurdering vurderes under ett, og det gis en samlet karakter. Eksamen vurderes med en karakterskala fra A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. Det blir ikke avholdt kontinuasjonseksamen. 75% oppmøte på seminarundervisning og frammøte til én oppgaveveiledning, er forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen. Valgfag: Bedriftsøkonomisk analyse BED-1011 Emnet kan tas som enkeltemne. Emnet tar opp temaer knyttet til bedriften i det økonomiske system, gjennomgår grunnleggende kostnadslære, driftsregnskap, kostnads-resultat-volumanalyse, produktvalg og investeringsteori. Valgfag Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: Kunne forklare sentrale begreper og redegjøre for viktige verktøy som brukes i analyse av bedriftsøkonomiske problemer Eksempler på begreper som skal kunne forklares: faste kostnader, variable kostnader, alternativkost, dekningsbidrag, selvkost, nåverdi, sluttverdi og kapitalkostnad Eksempler fra verktøyklassa: dekningsbidragskalkyler, selvkostkalkyler, nullpunktsomsetning, volumanalyse, driftsregnskap, produktkalkulasjon og produktvalgsanalyse Ferdigheter: Kunne anvende tilegnede kunnskaper (dvs. begreper og verktøy) i analyser og diskusjoner av bedriftsøkonomiske problemstillinger Skille mellom relevant og irrelevant informasjon Kompetanse: Gi skriftlige svar på spørsmål som gjør at leseren forstår anvendt fremgangsmåte og svaret som fremkommer Når verktøyet er oppgitt, kunne anvende verktøyet på en korrekt måte. Ut fra enkle situasjonsbeskrivelser, velge riktig verktøy og anvende verktøyet korrekt Forelesninger og seminarer En skriftlig prøve (4 t). Bokstavkarakterer (A-F). Det tilbys kontinuasjonseksamen i emnet. /utsatt eksamen består av en skriftlig skoleeksamen (teller 100 %). To obligatoriske innleveringsoppgaver må være vurdert til bestått for å få avlevere eksamen i faget. 15

Økonomi og politikk SOK-0001 Emnet kan tas som enkeltemne. Kurset gir en enkel innføring i utvalgte begrep og prinsipper innenfor økonomifaget. Problemstillinger fra både samfunns- og bedriftsøkonomi, og fra økonomisk politikk tas opp for å gi studenter et innblikk i tema som vil bli diskutert i senere økonomikurs. Kurset vil legge vekt på å få fram hvordan økonomer argumenterer, og hvordan faget kan forklare virkninger av offentlig politikk. Valgfag Dette emnet har som mål å gi studentene forståelse av hvordan økonomisk tenkemåte kan være viktig ved utforming av offentlig politikk, og hvordan økonomiske tiltak virker. Kurset skal legge mer vekt på forståelse, mens tekniske modeller blir tonet ned. Forelesninger og seminarer. Hjemmeeksamen i økonomisk historie og 2 t skriftlig eksamen i makroøkonomi. Karakterskala A-E med F som stryk. For endelig karakter teller hjemmeeksamen 40% og skoleeksamen 60%. Begge eksamenene må være bestått for å bestå kurset. Det tilbys kontinuasjonseksamen i emnet. /utsatt eksamen består av en skriftlig skoleeksamen (teller 100 %). Offentlig økonomi SOK-2002 Emnet kan tas som enkeltemne. Dette kurset tar sikte på å forklare de grunnleggende teknikkene og modellene fra offentlig økonomi, samt bruke disse til å belyse en rekke økonomiske anvendelser. Valgfag Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: Kunnskaper om hvordan modeller innen offentlig økonomi kan benyttes for å analysere økonomisk politikk Kunnskaper om sentrale modeller innen offentlig økonomi. Kunnskaper om grunnleggende teknikker i offentlig økonomi Ferdigheter: Skal kunne formulere, anvende og tolke enkle modeller innen faget offentlig økonomi. Skal kunne bruke dette verktøyet til å forstå aktuelle økonomiske problemstillinger, og kunne vurdere hvilke effekter skatter, avgifter og andre offentlige inngrep har for effektivitet og fordeling. Skal kunne kritisk vurdere bruk av ulike modeller for økonomisk analyse Kompetanse: Kunne videreformidle sentrale innsikter fra faget offentlig økonomi, samt være 16

i stand til å anvende teorien på en korrekt måte og på nye områder Besitte den grunnleggende kunnskap om temaet og kilder til ytterligere kunnskap som kreves for på egen hånd å kunne utvide sin innsikt Forelesninger, seminar, veiledning av oppgave. En skriftlig prøve (4 t). Bokstavkarakterer (A-F). Det tilbys kontinuasjonseksamen i emnet. /utsatt eksamen består av en skriftlig skoleeksamen (teller 100 %). Makroøkonomi SOK-2003 Emnet kan tas som enkeltemne. Teori og empiri om økonomisk vekst. Teori og empiri om arbeidsmarkedet. Valgfag Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: grunnleggende teori om økonomisk vekst grunnleggende teori om arbeidsmarkedet Ferdigheter: anvende Solow-modellen og enkle utvidelser anvende grunnleggende modeller innenfor arbeidsmarkedsøkonomi Kompetanse: lese og forstå enkle forskningsarbeider og forskningsbaserte rapporter basert på anvendt teori og empiri om: økonomisk vekst og arbeidsmarkedet Forelesninger og seminarer. En skriftlig prøve (4 t). Bokstavkarakterer (A-F). En innlevering må være godkjent for å få avlegge eksamen. Internasjonal handel og økonomisk geografi SOK-2032 Emnet kan tas som enkeltemne. Kurset skal gi en innføring i internasjonal handelsteori og teorier for studiet av økonomisk geografi. Kurset vil også drøfte hvordan handelspolitikk virker. Kurset utvider mikroøkonomisk analyse ved at en her åpner for at produksjon og konsum av varer og tjenester kan være forskjellig, fordi landene bytter på et internasjonalt marked. Internasjonal økonomi er imidlertid egentlig ikke noe annet enn et spesialtilfelle av økonomisk geografi. Økonomisk geografi er den delen av samfunnsøkonomien som er opptatt av hvor økonomisk aktivitet finner sted. Med 17

økt økonomisk integrasjon er betydningen av landegrenser blitt mindre og regionen som analyseenhet er blitt viktigere. Valgfag Kurset skal gi forståelse i hvordan internasjonal handel virker, hvordan handelen påvirker produksjon, konsum og velferd, og hvordan handelspolitikk påvirker internasjonal handel. Videre skal kurset mer generelt gi en innføring i økonomisk teori som kan forklare den geografisk fordelingen av økonomisk aktivitet Forelesninger og seminarer. En skriftlig prøve (4 t). Bokstavkarakterer (A-F). Det tilbys kontinuasjonseksamen i emnet. /utsatt eksamen består av en skriftlig skoleeksamen (teller 100 %). 18