Årsrapport 2011 Visund
Innhold 1 Status... 5 1.1 Feltets status... 5 1.2 Status nullutslippsarbeidet... 8 2 fra boring... 11 2.1 Boring med vannbasert borevæske... 11 2.2 Boring med oljebasert borevæske... 12 2.3 Boring med syntetiske borevæsker... 14 2.4 Borekaks importert fra annet felt... 14 3 av oljeholdig vann inkludert vannløselige oljekomponenter og metaller... 15 3.1 Oljeholdig vann... 15 3.2 av vannløselige oljekomponenter, metaller og radioaktive isotoper... 16 3.3 Prøvetaking og analyse av produsert vann... 22 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 23 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 23 5 Evaluering av kjemikalier... 25 5.1 Oppsummering av kjemikaliene... 25 5.2 Bore- og bønnkjemikalier... 28 5.3 Produksjonskjemikalier... 29 5.4 Injeksjonskjemikalier... 31 5.5 Rørledningskjemikalier... 31 5.6 Gassbehandlingskjemikalier... 32 5.7 Hjelpekjemikalier... 32 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen... 33 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 35 5.10 Reservoarstyring... 35 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser... 36 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser... 36 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter... 36 7 til luft... 37 7.1 Forbrenningsprosesser... 37 7.2 ved lagring og lasting av olje... 39 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering... 39 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer... 40 8 Akutt forurensning... 41 8.1 Akutt oljeforurensning... 41 8.2 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker... 42 Gradering: Open Status: Final Side 3 av 62
8.3 Akutt forurensning til luft... 44 9 Avfall... 45 10 Vedlegg... 49 Gradering: Open Status: Final Side 4 av 62
Innledning Rapporten dekker produksjon, forbruk av kjemikalier, utslipp til sjø og luft, og håndtering av avfall fra Visundfeltet i 2011. Tabellnummerering følger fra Environmental Web (EW), og det er kommentert når tabeller fra EW ikke er aktuelle for Visund i 2011. Tabeller i rapporten som ikke stammer fra EW er ikke nummerert. Kontaktpersoner hos operatørselskapet: Myndighetskontakt Drift: E-post: mpdn@statoil.com Miljøkoordinator Drift: Susanne Flåt, tlf. 941 51 370, E-post: sufl@statoil.com Miljøkoordinator B&B: Elisabeth Westad Myrseth, tlf. 926 56 381, E-post: ewm@statoil.com 1 Status 1.1 Feltets status Visund er et olje- og gassfelt lokalisert 22 kilometer nordøst for Gullfaksfeltet i Tampenområdet. Visund ligger i blokk 34/8 og 34/7 som omfattes av utvinningstillatelse PL120. PUD for Visund ble godkjent 29. mars 1996, Visund gasseksport 4. oktober 2002 og Visund Sør 10. juni 2011. Statoil Petroleum AS er operatør for feltet etter en overtakelse fra Norsk Hydro ASA 1. januar 2003. Visundfeltet er bygget ut med en flytende bore-, prosesserings- og boligplattform (Visund A). Brønnene på feltet er knyttet til plattformen med fleksible stigerør. Visund Nord er en separat undervannsutbygging ca. 10 kilometer fra Visund A, men denne har vært nedstengt siden en alvorlig gasslekkasje som inntraff 19. januar 2006. Olje transporteres i rørledning til Gullfaks for lagring og eksport. Gass transporteres til Kollsnes gjennom Kvitebjørn gassrørledning. Produksjonen fra feltet startet 21. april 1999. Gasseksport fra feltet startet 6. oktober 2005 etter en oppgradering av Visund A. Produsert vann fra feltet er injisert siden høsten 2002. Siden november 2009 er vann produsert gjennom brønn 34/8-A-14 H fra Hordalandreservoaret injisert som trykkstøtte. Utbygging av undervannsfeltet Visund Sør feltet ble påbegynt i 2011. Det vil bli boret tre brønner på feltet der produksjonsstrømmen vil bli ledet til Gullfaks C for prosessering. Boreriggen Ocean Vanguard ankom Visund Sør 16. september 2011 og har i løpet av rapporteringsåret utført boreaktiviteter på to brønner. Gradering: Open Status: Final Side 5 av 62
stillatelser som har vært gjeldende for feltet i 2011 Klif referanse Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven 2008/906 Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser Tillatelse etter forurensningsloven for etterlating av nedslammede deler av 2 stigerør Tillatelse til utslipp til sjø i forbindelse med inspeksjon/utskifting av stigerør NO-2007/1065 2008/906 2008/906 Det er ikke registrert overskridelser av utslippstillatelsen på feltet i 2011. Forbruk og produksjonsdata i tabell 1.0a og 1.0b er gitt av Oljedirektoratet. Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme mindre avvik mellom tall i disse tabellene og tilsvarende tall i andre kapitler i denne rapport dersom oppdateringer har vært utført etter innrapportering av tall til OD. Korreksjoner av datagrunnlaget i denne rapporten medfører uoverensstemmelse mellom rapporten og tabellsettet i EW. Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert vann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 387 274 977 35 779 254 182 12 234 135 0 Februar 336 801 920 97 1 128 264 9 433 549 0 Mars 372 638 989 0 266 007 10 717 270 0 April 101 184 595 0 111 849 3 290 792 0 Mai 0 0 0 0 0 Juni 0 0 0 0 4 888 000 Juli 23 987 166 0 1 085 112 2 656 833 0 August 82 213 185 0 1 058 016 8 862 159 0 September 26 589 793 0 771 171 3 029 165 0 Oktober 57 838 239 0 1 079 052 6 621 670 0 November 167 722 431 0 49 990 9 106 016 0 Desember 222 181 668 0 745 429 9 351 994 3 203 000 1 778 432 963 35 876 6 549 072 75 303 583 8 091 000 Gradering: Open Status: Final Side 6 av 62
Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (tørrgass 38,5 GCV) (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 146 906 146 907 0 0 519 538 059 120 978 977 57 418 15 737 Februar 121 355 121 356 0 0 446 605 398 100 149 473 61 682 13 094 Mars 130 878 130 878 0 0 502 511 763 116 284 286 45 683 21 560 April 35 528 35 528 0 0 138 193 268 32 808 827 11 136 6 164 Mai 0 0 0 0 0 0 0 0 Juni 0 0 0 0 0 0 0 0 Juli 9 148 9 151 0 0 27 729 111 0 157 0 August 29 660 29 658 0 0 97 062 174 4 853 533 1 800 782 September 13 061 13 113 0 0 40 729 830 9 801 606 768 2 232 Oktober 36 714 36 764 0 0 113 951 235 46 193 223 1 604 10 361 November 73 184 73 185 0 0 250 115 658 70 149 463 12 108 15 335 Desember 72 371 72 367 0 0 293 176 517 58 004 464 17 182 13 163 668 805 668 907 0 0 2 429 613 013 559 223 854 209 538 98 427 Historisk produksjon og produksjonsprognoser for feltet frem til og med år 2029 er illustrert i figur 1.1. Visund produserte som normalt inntil 9. april 2011. På grunn av usikkerhet knyttet til integriteten av trelags Coflon-stigerør ble det besluttet å stenge ned produksjonen for å inspisere stigerørene. På bakgrunn av skader på de inspiserte stigerørene ble det besluttet å ta denne typen stigerør ut av drift inntil videre. Dette utgjorde alle produksjonsstigerør på Visund. Fra 22. juli ble det produsert med svært redusert rate (1 brønn i drift) fram til stans for bytte av stigerør fra 9. september til 1. oktober. I etterkant av bytte ble det fremdeles produsert med redusert rate (2 brønner i drift) fram til 12. november da en tredje brønn ble satt i produksjon. Sammenlignet med 2009 økte Visund vannproduksjonen med i overkant av 2,5 ganger i 2010. Forklaringen på dette er at Visund startet produksjon av vann fra Hordaland reservoaret i brønn A-14 i november 2009. Det ble produsert lite vann i 2011 sammenlignet med 2010 grunnet produksjonssituasjon som beskrevet over. Grunnet problemer med injeksjonspumpene for produsert vann ble det produsert lite vann fra Hordaland-reservoaret som trykkstøtte. Gradering: Open Status: Final Side 7 av 62
1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 [Sm3] 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 [Sm3] [Mill Sm3] Årsrapport 2011 for Visund a) 3 000 000 7000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 Olje [Sm3] Gass [Mill Sm3] 0 0 b) 2 500 000 2 000 000 1 500 000 Vann 1 000 000 500 000 0 Figur 1.1 - Produksjonsprofil (Visund Main (RC0-1), Visund Nord (RC3A) og Visund Sør t.o.m. år 2029, a) olje og gass, b) produsert vann. 1.2 Status nullutslippsarbeidet Status på nullutslippsarbeidet ble senest informert Klif i Nullutslippsrapporten i 2008. Det henvises til denne for detaljer angående nullutslippsarbeidet. I de siste år har den største utfordringen med tanke på Gradering: Open Status: Final Side 8 av 62
nullutslippsmålet vært å innfri målsettingen om injeksjon av minimum 90 % av det produserte vannet. Grunnet problemer med injeksjonspumpene på Visund A ble dette målet ikke nådd for rapporteringsåret. Environmental Impact Factor (EIF) beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 2003), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. Det slippes lite produsert vann til sjø på feltet og EIF for 2008 data var null. Behov for oppdatering av EIF basert på 2010 data er vurdert, men er ikke funnet nødvendig. Kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon Kjemikalie for Status Nytt kjemikalie Operatørens frist substitusjon (Handelsnavn) (Handelsnavn) Erifon 818 (rød) Hydraulikkolje som tilsettes i Dato ikke fastsatt lukkede system. Ikke rapporteringspliktig. Geltone II (rød) 1) Mulig erstatter identifisert. 31.12.2012 Felttest pågår Oceanic HW443 v2 (rød) Hydraulikkvæsken er tilsatt et Dato ikke fastsatt fargestoff i rød miljøkategori for at lekkasjer skal kunne detekteres. Det er ikke ønskelig å benytte versjon uten fargestoff, da lekkasjedeteksjon anses som et viktig punkt for stabil drift på feltet. SI-4471 (gul Y2) Alternativ kvalifisert i labtester. 2012 WT-1101 (gul Y2) Har erstattet WT-1099. 2013 Arctic Foam 201AF AFFF 1% (svart) Statoil faset ut all PFOS i 2006 men har også planer om substitusjon av det skummet som benyttes i dag. I samarbeid med leverandør er det formulert et testprodukt med bedre miljøegenskaper enn dagens AFFF (Aqueous film forming foam). Det er planlagt en fullskala test offshore på en utvalgt Statoiloperert installasjon i 2012 og eventuell innfasing av produktet vil avhenge av pågående tekniske kvalifiseringstester, OSPAR-tester og utfallet av fullskala offshoretest. Parallelt med substitusjonsarbeidet er det igangsatt informasjonskampanjer om AFFF-brannskum der formålet er å redusere bruk og utslipp av skum og målgruppen er personell som opererer slukkesystemene i anleggene. Gradering: Open Status: Final Side 9 av 62
Statoil marine gassolje (svart) Bestolife 3010 NM Ultra (rød) Oceanic EPF (Gul Y2) 2) Diesel er tilsatt et lovpålagt fargestoff i svart miljøkategori som skal skille produktet fra vanlig, avgiftspliktig diesel. Produktet går ikke til utslipp. Gult gjengefett finnes og skal primært benyttes, men røde produkter vil til tide være nødvendig for å hindre ødelegging av borestreng eller riving av gjenger på foringsrør. Røde produkter blir også akseptert i tilfeller der gule produkter kan medføre økt bruk av manuell demontering av borestreng. Produktet inneholder kjemikalier ned miljøbetenkelige komponenter som kategoriseres som Y2. Disse kjemikaliene utgjør under 2 % av produktet. Stack Magic ECO-F (Gul Produktet inneholder Y2) 3) kjemikalier ned miljøbetenkelige komponenter som kategoriseres som Y2. Disse kjemikaliene utgjør under Brukes ved teknisk behov. Det arbeides kontinuerlig med å finne additiver med miljøakseptable ingredienser. Det arbeides kontinuerlig med å finne additiver med miljøakseptable ingredienser. Dato ikke fastsatt Dato ikke fastsatt Dato ikke fastsatt Dato ikke fastsatt 2 % av produktet. 1) Har egenskaper som faller innenfor kriterier for substitusjon, men er prioritert lavt pga. lav miljørisiko (inngår i oljebasert borevæske/beredskapskjemikalie; ingen regulære utslipp) 2) Ingen utslipp til sjø. Brukes som korrosjonsvæske for brønnutstyr. 3) Brukes på Visund Sør av Ocean Vanguard. Hydraulikkoljer i lukket system der HOCNF ikke foreligger er ikke inkludert i listen. Disse vil bli inkludert når HOCNF er utarbeidet. Substitusjon omtales nærmere i kapittel 5. Gradering: Open Status: Final Side 10 av 62
[tonn] Årsrapport 2011 for Visund 2 fra boring Kapittel 2 gir en oversikt over forbruk og eventuelt utslipp av borevæsker, samt disponeringen av borekaks. I 2010 ble det ikke benyttet borerigger på Visund-feltet. Aktiviteten gikk derfor ned i 2010 (figur 2.1) sammenlignet med 2009, da det i tillegg var boreaktivitet fra rigg. I 2011 har boreriggen Ocean Vanguard boret brønn 34/8-V-4 H på Visund Sør, og forbruk og utslipp fra Ocean Vanguard er inkludert i denne rapporten. 2.1 Boring med vannbasert borevæske Figur 2.1, samt tabell 2.1 og tabell 2.2, gir en oversikt over forbruket og utslippet av vannbasert borevæske på Visundfeltet. I 2011 har Visund benyttet vannbasert borevæske ved boring av brønn 34/8-A-17 H, samt ved boring av brønn 34/8-V-4 H på Visund Sør. Årsaken til den store økningen i forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker skyldes boring av flere seksjoner med bruk av vannbasert borevæske på Visund i 2011 sammenlignet med 2010, samt boring på Visund Sør. I 2010 ble det boret en 17 ½ -seksjon med vannbasert borevæske, mens det i 2011 har blitt boret en 17 ½ -, en 26 - og en 36 -seksjon. På Visund Sør har det blitt boret en 17 ½ -, en 26 - og en 36 -seksjon, samt en 9 7/8 -seksjons pilotbrønn. 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Forbruk Figur 2.1 - Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske på Visundfeltet Gradering: Open Status: Final Side 11 av 62
Tabell 2.1 - Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 34/8-V-4 H 3 824 0 337 191 4 351 34/8-A-17 H 4 342 0 0 657 4 999 8 166 0 337 848 9 350 Tabell 2.2 - Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 34/8-V-4 H 3 337 627 1 880 1 880 0 0 0 34/8-A-17 H 2 631 696 1 809 1 809 0 0 0 5 968 3 689 3 689 0 0 0 2.2 Boring med oljebasert borevæske Figur 2.2, samt tabell 2.3 og tabell 2.4, gir en oversikt over forbruket av oljebasert borevæske på Visundfeltet. I rapporteringsåret har Visund benyttet oljebasert borevæske ved boring av to seksjoner på brønn 34/8-A-30 AH. Det har i tillegg blitt benyttet oljebasert borevæske ved boring av brønn 34/8-V-4 H på Visund Sør. Det har vært boret færre brønner med oljebaserte borevæsker enn tidligere år, derav lavere forbruk av oljebaserte borevæsker i 2011 sammenlignet med 2010. Visunds opprinnelige kaksinjektor, brønn 34/8-A-7, ble stengt i mai 2007 grunnet mistanke om lekkasje av injiserte masser tilbake til havbunnen. Ny kaksinjektor, brønn 34/8-A-33 H, ble tatt i bruk til injeksjon av oljebasert borevæske og kaks i 2009. Imidlertid ble det pga trykkøkning (plugging) i brønnen i 2010 nødvendig å sende oljebasert kaks til land. Slop ble i 2010 periodevis injisert i brønnen. I 2011 har det ikke vært injisert verken kaks eller slop, grunnet for høyt injeksjonstrykk. Slop og kaks har blitt sendt til land i hele 2011. Det er planlagt en rekomplettering av brønnen i løpet av 2012. Dersom operasjonen er vellykket vil det igjen kunne injiseres slop i brønn A-33 H. 25. januar 2011 var det et uhellsutslipp av oljebasert borevæske fra Visund (589 kg). Dette er rapportert i kapittel 8 under synerginummer 1204004. Dette volumet er også inkludert i månedsrapporteringen i TEAMS og dermed inkludert i figur 2.2 og tabell 2.3. Gradering: Open Status: Final Side 12 av 62
[tonn] Årsrapport 2011 for Visund Det ble gjenbrukt 53,5 % OBM på Visund i 2011. Det ble gjenbrukt 61,04 % OBM på Vsund Sør i 2011. 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Forbruk Figur 2.2 - Forbruk av oljebasert borevæske Tabell 2.3 - Boring med oljebasert borevæske Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 34/8-V-4 H 0 0 220 0.0 220 34/8-A-30 AH 0 0 850 13.0 863 0 0 1 070 13.0 1 083 Tabell 2.4 - Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 34/8-V-4 H 506 19 56 0 0 56 0 34/8-A-30 AH 3 644 250 650 0 0 650 0 4 150 268 705 0 0 705 0 Gradering: Open Status: Final Side 13 av 62
2.3 Boring med syntetiske borevæsker Det er ikke boret med syntetisk borevæske på feltet i rapporteringsåret. Tabell 2.5 og 2.6 er ikke aktuelle. 2.4 Borekaks importert fra annet felt Det er ikke importert borekaks fra annet felt i rapporteringsåret. Tabell 2.7 er ikke aktuelle. Gradering: Open Status: Final Side 14 av 62
3 av oljeholdig vann inkludert vannløselige oljekomponenter og metaller 3.1 Oljeholdig vann Hovedkildene til oljeholdig vann fra Visund er: Produsert vann Drenasjevann Hordaland vann Produsert vann fra 2. og 3. trinn separator og testseparator renses i hydrosykloner før det samles opp i avgassingstank. Fra avgassingstank kan produsert vann injiseres eller slippes til sjø. Oljeholdig drenasjevann/slop har i 2011 blitt sendt til land, sendt til Gullfaksfeltet eller har blitt behandlet i prosessanlegget. Tabell 3.1 viser disponering av oljeholdig vann på feltet. Månedsoversikt er gitt i kapittel 10, tabell 10.4.1 10.4.3. Figur 3.1 viser en historisk oversikt over utslippene. Tabell 3.1 - av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert 206 187 10.7 1.82 35 876 170 393 0 0 Fortregning 0.0 Drenasje 0.0 206 187 1.82 35 876 170 393 0 0 Gradering: Open Status: Final Side 15 av 62
[kg] [mg/l] Årsrapport 2011 for Visund 25 20 15 10 5 40 35 30 25 20 15 10 5 Oljemengde [kg] Oljekonsentrasjon [mg/l] 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0 Figur 3.1 - Utviklingen av total mengde olje til sjø (produsert vann, jetting) og oljekonsentrasjonen i utslippsvann En oversikt over historisk produksjon og prognoser for produsert vann er vist i figur 1.1 b. Injeksjonsgraden er betydelig redusert fra 2010 til 2011 grunnet utfordringer knyttet til vanninjeksjonspumpene på feltet. 0,3 tonn hydrokarboner ble injisert med produsert vann i 2011. 3.2 av vannløselige oljekomponenter, metaller og radioaktive isotoper Tabell 3.2.1 3.2.12 gir en oversikt over utslipp av oljekomponenter, metaller og radioaktive isotoper med produsert vann. Oversikt over alle analyserte komponenter i produsert vann er vist i kapittel 10, tabell 10.7.1 10.7.7. Figur 3.2 og 3.3 gir en historisk oversikt over utslippene. For enkelte komponenter foreligger det ikke data tilbake til 1999. Økningen i utslipp av komponenter i tabellene 3.2.1 3.2.12 fra 2010 til 2011 skyldes en kombinasjon av økt konsentrasjon i prøven for flere komponenter og større vannvolumer til sjø. Siden 2009 har Visund produsert vann fra Hordaland-reservoaret til trykkstøtte, noe som forklarer unormalt lave konsentrasjoner for flere komponenter i 2010. I 2011 har problemer med injeksjonspumpene medført at det har blitt sluppet ut mer produsert vann enn normalt. Problemene med pumpene har samtidig medført at det har blitt produsert lite vann fra Hordaland-reservoaret. Dette kan forklare økte konsentrasjoner i 2011. Gradering: Open Status: Final Side 16 av 62
[kg] [kg] Årsrapport 2011 for Visund 800 700 600 500 400 300 200 100 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0 BTEX*100 PAH inkl. NPD Fenoler*10 Organiske syrer*1000 Figur 3.2 - Historisk oversikt; BTEX, PAH, Fenoler og organiske syrer 8 7 6 5 4 3 2 1 0 13,122 Fe*1000 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink*10 Ba*10 000 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 3.3 - Historisk oversikt; metaller. Det foreligger ikke data for Ba/Fe før 2002. Gradering: Open Status: Final Side 17 av 62
Tabell 3.2.1 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse * (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 2 652 * i kg er basert på oljeinnhold målt i de halvårlige miljøanalysene og avviker derfor fra utslipp i kg i tabell 3.1 som er utslipp basert på daglige målinger. Tabell 3.2.2 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen 2 698 Toluen 1 525 Etylbenzen 64 Xylen 400 4 688 Tabell 3.2.3 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen 71.6000 C1-naftalen 61.9000 C2-naftalen 33.8000 C3-naftalen 31.1000 Fenantren 2.1300 Antrasen* 0.0068 C1-Fenantren 3.3700 C2-Fenantren 4.4600 C3-Fenantren 1.2300 Dibenzotiofen 0.3290 C1-dibenzotiofen 0.6250 C2-dibenzotiofen 1.0700 C3-dibenzotiofen 0.0222 Acenaftylen* 0.1180 Acenaften* 0.2250 Gradering: Open Status: Final Side 18 av 62
Fluoren* 1.9500 Fluoranten* 0.0574 Pyren* 0.0412 Krysen* 0.0469 Benzo(a)antrasen* 0.0072 Benzo(a)pyren* 0.0030 Benzo(g,h,i)perylen* 0.0058 Benzo(b)fluoranten* 0.0105 Benzo(k)fluoranten* 0.0009 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.0014 Dibenz(a,h)antrasen* 0.0035 214.0000 Tabell 3.2.4 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD (kg) 212 Tabell 3.2.5 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår 2.47 2011 Gradering: Open Status: Final Side 19 av 62
Tabell 3.2.6 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol 2 045.000 C1-Alkylfenoler 1 255.000 C2-Alkylfenoler 261.000 C3-Alkylfenoler 125.000 C4-Alkylfenoler 21.600 C5-Alkylfenoler 4.030 C6-Alkylfenoler 0.087 C7-Alkylfenoler 0.004 C8-Alkylfenoler 0.014 C9-Alkylfenoler 0.015 3 712.000 Tabell 3.2.7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 1 641 Tabell 3.2.8 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 (kg) 25.6157476780262 Tabell 3.2.9 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) 0.119 Gradering: Open Status: Final Side 20 av 62
Tabell 3.2.10 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse (kg) Organiske syrer Maursyre 951 Eddiksyre 65 885 Propionsyre 8 122 Butansyre 2 527 Pentansyre 852 Naftensyrer 511 78 849 Tabell 3.2.11 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen 0.85 Bly 3.98 Kadmium 0.09 Kobber 7.16 Krom 1.99 Kvikksølv 0.08 Nikkel 0.85 Zink 18.40 Barium 14 370.00 Jern 591.00 Tabell 3.2.12 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra 1 327 581 780 228Ra 1 430 910 600 210Pb 45 944 140 228Th 0 Gradering: Open Status: Final Side 21 av 62
3.3 Prøvetaking og analyse av produsert vann Produsert vann analyseres daglig for oljeinnhold. Døgnprøven består av fire delprøver tatt ut ved faste klokkeslett. Prøvene analyseres på laboratoriet på Visund A. Årlig uavhengig olje i vann audit ble utført på Visund A 17. til 18. oktober 2011 av AS. Oppfølgingspunkter etter auditen blir behandlet internt gjennom Synergi 1275175. Prøver av produsert vann er analysert med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller to ganger i 2011 (mars og november). Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp. Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser 2011 Komponent: Metode Nr. Komponent / tekninkk Metode oratorie Alkylfenoler 1 Alkylfenoler i vann On house (Metode: Utviklet av Battelle- Sintef) Battelle-SINTEF report Produced Water Phenol Analysis: Method Development and Round Robin Study Battelle Alkylfenoler 2 Alkylfenoler i vann GC/MS 2285 Intern metode M-038 AS PAH 4 PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode M-036 Mod. NS-EN ISO 9377-2 / OSPAR Olje i vann 5 Olje i vann, (C7-C40), GC/FID 2005-15 BTEX, org.syrer 7 Metanol 7 BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-047 BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-047 Metansyre 11 Metansyre i vann, IC Intern metode K-160 Kvikksølv 14 AS AS AS AS AS Kvikksølv i vann, atomfluorescens EPA 200.7/200.8 ALS Scandinavia Elementer 15 Elementer i vann, ICP/MS EPA 200.7/200.8 ALS Scandinavia Produsert vann ble i 2011 analysert for radioaktive isotoper i månedene januar april og desember. Årsaken til manglende prøvetaking er nedstengt/ustabil produksjon. Analysene ble utført hos IFE. Gradering: Open Status: Final Side 22 av 62
4 Bruk og utslipp av kjemikalier Statoil gjennomførte i 2010 et arbeid for å få en mer eksakt oversikt over usikkerhetsfaktorer relatert til kjemikalierapprotering. Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker utgjør +/- 0-3 %. Den største usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold ble identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet var at komponenter i enkelte tilfeller ble oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM anbefalte på sitt møte 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Statoil har formidlet denne presiseringen til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vanndelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Usikkerheten for de øvrige innrapporterte tallene er satt til +/-0,3 %. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Samlet forbruk, injeksjon og utslipp av kjemikalier på feltet i 2011 er vist i tabell 4.1. I kapittel 10, vedlegg, er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe. En historisk oversikt er vist i figur 4.1. Alle mengder er gitt som tonn handelsvare. Økt bruk av kjemikalier fra 2010 til 2011 kan knyttes til bore- og brønnkjemikalier, rørledningskjemikalier, hjelpekjemikalier og kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen. Økte utslipp kan knyttes til økt bruk av vannbasert borevæske, samt problemer med injeksjonssystemet for produsert vann. Gradering: Open Status: Final Side 23 av 62
[tonn] Årsrapport 2011 for Visund Tabell 4.1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 5 768 3 450 29.3 B Produksjonskjemikalier 17 14 2.0 C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier 849 668 0.0 E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 21 15 0.0 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 64 0 0.0 H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 6 719 4 148 31.3 16 000 25898 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 Forbruk Injeksjon 4 000 2 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 4.1 - Historisk oversikt over samlet forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier. Gradering: Open Status: Final Side 24 av 62
5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Januar 2010 ble det satt krav til HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg per år per innretning. Arbeidet med å fremskaffe HOCNF fra leverandørene av de respektive kjemikaliene er en tidkrevende prosess. Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg, der det per i dag ikke er fremskaffet HOCNF, er derfor klassifisert som svarte kjemikalier inntil videre. På grunn av manglende økotoksdata blir hele produktet klassifisert svart, noe om fører til en overrapportering av svart stoff. I brev av 21.12.2011 beskriver Klif at første rapportering av kjemikalier i lukkede systemer vil bli for 2012. Statoil rapporterte imidlertid disse kjemikaliene i årsrapporten for 2010 og har derfor valgt å rapportere disse også for 2011. Dette fører til en synlig økning i forbruk av svarte kjemikalier i 2010 og 2011 i forhold til tidligere Gradering: Open Status: Final Side 25 av 62
år. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk av kjemikaliet. Det er ikke utslipp av disse kjemikaliene. Statoil følger opp arbeidet med å fremskaffe HOCNF mot leverandør og samtidig muligheter for å fremskaffe erstatningsprodukter som kan substituere disse. Aktuelle hydraulikkoljer er rapportert som hjelpekjemikalier. Tabell 5.1 viser en oversikt over feltets totale kjemikalieforbruk og -utslipp i 2011 fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Forbruk av svart stoff kan knyttes til hydraulikkoljer i lukket system som ikke går til utslipp, samt diesel benyttet i brønn. Forbruk av rødt stoff kan knyttes til bore- og brønnkjemikalier, samt rød hydraulikkvæske. ev rødt stoff kan knyttes til hydraulikkvæsken Oceanic HW 443 V2 som benyttes på subseasystemet. Tabell 5.1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 669.00 495.0000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 5 382.00 3 401.0000 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 3.52 0.0000 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 0.03 0.0000 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 5.58 0.0003 Andre Kjemikalier 100 Gul 660.00 251.0000 6 719.00 4 148.0000 Figur 5.1 viser en historisk oversikt over utslipp av kjemikalier fordelt på Klif fargekategori. Det har ikke forekommet regulære utslipp av svarte kjemikalier til sjø i 2011. Gradering: Open Status: Final Side 26 av 62
[kg/tonn] Årsrapport 2011 for Visund 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 Grønn Gul Rød Svart 1 000 500 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 5.1 - Historisk utvikling av utslipp mht. miljøkategori. Enhet for grønne og gule kjemikalier er tonn, mens enhet for røde og svarte kjemikalier er kg. Figur 5.2 viser fordeling av det totale utslippet for de forskjellige gruppene i tabell 5.1. Andre kjemikalier; 6 % Bionedbrytbarhet <20%; 0,000007 % Vann; 12 % Kjemikalier på PLONOR listen; 82 % Figur 5.2 - Fordeling av utslipp i 2011 for de forskjellige gruppene i tabell 5.1. Gradering: Open Status: Final Side 27 av 62
[tonn] Årsrapport 2011 for Visund 5.2 Bore- og bønnkjemikalier En historisk oversikt over bruk, utslipp og injeksjon av bore- og brønnkjemikalier er gitt i figur 5.3. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Forbruks- og utslippsmengdene gjenspeiler boreaktiviteten på feltet. Denne er nærmere beskrevet i kapittel 2. 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Forbruk Reinjeksjon Figur 5.3 - Historisk oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av bore- og brønnkjemikalier. I Tabell 5.2 er det gitt en oversikt over komponenter i bore- og brønnkjemikaliene fordelt etter miljøkriterier. Bore- og brønnkjemikalier står for 93,6 % av det totale kjemikalieutslippet i 2011. Kjemikaliene som slippes til sjø inngår hovedsakelig i vannbasert borevæske, i tillegg kommer noe sementerings- og kompletteringskjemikalier, samt noen riggkjemikalier. Gradering: Open Status: Final Side 28 av 62
Tabell 5.2 - Bore- og brønnkjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 643.00 475 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 4 518.00 2 729 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 0.03 0 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 5.58 0 Andre Kjemikalier 100 Gul 601.00 246 5 768.00 3 450 5.3 Produksjonskjemikalier En historisk oversikt over bruk, utslipp og injeksjon av produksjonskjemikalier er gitt i figur 5.4. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell. Denne er beskrevet i tidligere årsrapporter. Den markerte økningen i forbruk i 2004 skyldes først og fremst at hydrathemmerne MEG og diesel, i rørledningen fra Visund A til Visund Nord, ble omklassifisert fra hhv. hjelpekjemikalie og eksportkjemikalie (2003) til produksjonskjemikalier (2004). Begrunnelsen var at begge produktene normalt produseres tilbake til Visund, hvor de prosesseres sammen med oljen før denne eksporteres til Gullfaks A. Problemer med injeksjonspumpene for produsert vann har ført til økt grad av utslipp til sjø i 2011 sammenlignet med 2010. Gradering: Open Status: Final Side 29 av 62
[tonn] Årsrapport 2011 for Visund 800 2284 600 400 Forbruk Injeksjon 200 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 5.4 - Historisk oversikt over samlet forbruk, utslipp og injeksjon av produksjonskjemikalier Tabell 5.3 viser forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i 2011, fordelt etter miljøkriterier. Tabell 5.3 - Produksjonskjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 10.9 9.46 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 4.0 3.12 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 2 Svart 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 2.6 1.49 17.5 14.10 Gradering: Open Status: Final Side 30 av 62
5.4 Injeksjonskjemikalier Det er ikke brukt eller sluppet ut injeksjonskjemikalier fra feltet i 2011. Tabell 5.4 er ikke aktuell for rapporteringsåret. 5.5 Rørledningskjemikalier Tabell 5.5 viser forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier i 2011, fordelt etter miljøkriterier. Svart forbruk kan tilskrives bruk av diesel i forbindelse med oppstart og nedstengning av brønner. Dieselen inneholder et lovpålagt fargepigment i svart miljøkategori som har til hensikt å skille produktet fra vanlig avgiftspliktig diesel. Bruksområde for MEG med opptil 1,9 % NaOH er fra 2011 endret fra rørledningskjemikalier til kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen. Bruk av rørledningskjemikalier har likevel økt fra 2010 til 2011. Dette skyldes økt bruk av MEG som kan knyttes til unormal driftssituasjon i 2011 med nedstengning av produksjon for inspeksjon/bytte av stigerør. Tabell 5.5 - Rørledningskjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 801.0000 668 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0.0005 0 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 47.9000 0 849.0000 668 Gradering: Open Status: Final Side 31 av 62
[tonn] Årsrapport 2011 for Visund 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Det er ikke brukt eller sluppet ut gassbehandlingskjemikalier fra feltet i 2011. Tabell 5.6 er ikke aktuell for rapporteringsåret. 5.7 Hjelpekjemikalier En historisk oversikt over bruk, utslipp og injeksjon av hjelpekjemikalier er gitt i figur 5.5. For 2011 er hjelpekjemikalier på Ocean Vanguard inkludert. Den markerte nedgangen i forbruk og utslipp fra 2003 til 2004 skyldes først og fremst omklassifiseringen av hydrathemmerne MEG og diesel. En økning i utslipp fra 2010 ti 2011 kan tilskrives økt bruk av kjemikalier, samt at kjemikalier som normalt sett injiseres er sluppet til sjø på grunn av problemer med injeksjonspumpene. Normalt brukes TEG som tetningsvæske på vanninjeksjonspumpene, men det er ikke registrert forbruk i 2011. Dette skyldes at pumpene har vært ute av drift det meste av året. 300 947 1203 250 200 150 100 Forbruk Injeksjon 50 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 5.5 - Historisk oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av hjelpekjemikalier I tabell 5.7 er det vist en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i 2011, fordelt etter miljøkriterier. Forbruk av svart stoff skyldes rapportering av hydraulikkolje i lukket system som ikke går til utslipp. av rødt stoff kommer fra hydraulikkvæsken Oceanic HW443 v2 som benyttes på subseasystemet. Gradering: Open Status: Final Side 32 av 62
Tabell 5.7 - Hjelpekjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 11.9000 10.9000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 1.3900 1.1200 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 3.5200 0.0000 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.0003 0.0003 Andre Kjemikalier 100 Gul 4.0100 3.4900 20.8000 15.5000 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen En historisk oversikt over bruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen er gitt i figur 5.6. Den markerte økningen fra 2002 til 2003 kan tilskrives diesel pumpet inn i rørledningen fra Visund A til Visund Nord for å erstatte hydrokarboner. Formålet var å hindre hydrater ved nedstengninger, samt erstatte innholdet i stigerørene. Dieselforbruket i rørledningen til Visund Nord ble imidlertid i 2004 omklassifisert til produksjonskjemikalie, da dette produseres tilbake til prosess. Det er rapportert en markant økning i bruk av kjemikalier fra 2010 til 2011. Dette skyldes at bruksområde for MEG med opptil 1,9 % NaOH fra 2011 er endret fra rørledningskjemikalier til kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen. Vokshemmer er tidligere år benyttet ved nedkjøring i forkant av lengre produksjonsstanser. En studie har vist at oljen som transporteres fra Visund til Gullfaks ikke har vokspotensiale. Vokshemmer vil derfor bli tatt ut av bruk. Det er ikke benyttet vokshemmer i 2011. Gradering: Open Status: Final Side 33 av 62
[tonn] Årsrapport 2011 for Visund 150 1226 100 50 Forbruk Injeksjon 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 5.6 - Historisk oversikt over kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Tabell 5.8 viser forbruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen i 2011, fordelt etter miljøkriterier. Tabell 5.8 - Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 3.1 0 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 57.0 0 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 2 Svart 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 4.0 0 64.0 0 Gradering: Open Status: Final Side 34 av 62
5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Visund mottar ikke kjemikalier fra andre produksjonssteder. Tabell 5.9 er ikke aktuell for rapporteringsåret. 5.10 Reservoarstyring Det har ikke forekommet bruk eller utslipp av kjemikalier fra reservoarstyring på feltet i 2011. Tabell 5.10 er ikke aktuell for rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Side 35 av 62
6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 6.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i 2011. Tabell 6.2 er ikke aktuell for rapporteringsåret. Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter er vist i tabell 6.3. av miljøfarlige forbindelser kan tilskrives bore- og brønnkjemikalier. Tabell 6.3 viser utslipp fra både Visundplattformen og fra Ocean Vanguard. Tabell 6.3 - Miljøfarlige forbindelse som forurensing i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv 0.1 0.1 Kadmium 0.6 0.6 Bly 95.9 95.9 Krom 27.4 27.4 Kobber Arsen 5.0 5.0 Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre 129.0 0 0 0 0 0 0 0 0 129.0 Gradering: Open Status: Final Side 36 av 62
7 til luft 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7.1a viser utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på Visund A i 2011. fra lav-nox turbin er også inkludert i denne tabellen. Tabell 7.1aa er derfor ikke aktuell. En fast dieseltetthet på 855 kg/m3 er benyttet for rapporteringsåret. For å beregne mengde diesel benyttet til forbrenning er utskipede mengder diesel korrigert for lagerbeholdning ved årets start og slutt og diesel benyttet til andre formål. I 2011 ble 56 m3 diesel benyttet til andre formål enn forbrenning. Spesiell driftssituasjon i 2011 med nedstengt/redusert produksjon deler av året har medført en reduksjon i utslipp til luft for rapporteringsåret sammenlignet med 2010. Driftssituasjonen har også medført en økning i bruk av diesel og samtidig reduksjon i bruk av brenngass. Tabell 7.1a - til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel 0 6 549 072 18 705 9 0.4 1.6 0.04 0 0 0 0 0 Kjel Turbin 6 217 75 303 583 183 673 755 18.3 68.5 6.62 0 0 0 0 0 Ovn Motor 327 0 1 037 23 1.6 0.0 0.33 0 0 0 0 0 Brønntest Andre kilder 6 544 81 852 655 203 415 787 20.3 70.1 6.98 til luft fra Ocean Vanguard som har boret på Visund Sør er vist i tabell 7.1b. Det har ikke forekommet utslipp til luft fra lav-nox turbiner på flyttbare innretninger i rapporteringsåret. Tabell 7.1bb er derfor ikke aktuell. Gradering: Open Status: Final Side 37 av 62
Tabell 7.1b - til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor 1 339 0 4 244 93.7 6.69 0 1.34 0 0 0 0 0 Brønntest Andre kilder 1 339 0 4 244 93.7 6.69 0 1.34 0 0 0 0 0 Statoil er i et uavklart forhold med myndighetene om hvorvidt mobile rigger skal være feltoperatørens ansvar når det gjelder NOx avgift og klimakvoter. Rapportering av utslippene fra mobile rigger i denne rapporten er ingen aksept for dette ansvarsforholdet. Gradering: Open Status: Final Side 38 av 62
sfaktorer benyttet for beregning av utslipp til luft skomponent skilde Brensel sfaktor CO 2 Motor Diesel 3,17 tonn/tonn Turbin Gass Varierer gjennom året. Beregnet ut i fra sammensetningsanalyse brenngass. Turbin Diesel 3,17 tonn/tonn Fakkel Gass Varierer gjennom året. Beregnet ut i fra sammensetningsanalyse brenngass. NO x Motor Diesel 0,07 tonn/tonn Turbin Gass 0,0000087 tonn/sm 3 Turbin Diesel 0,016 tonn/tonn Fakkel Gass 0,0000014 tonn/sm 3 nmvoc Motor Diesel 0,005 tonn/tonn Turbin Gass 0,00000024 tonn/sm 3 Turbin Diesel 0,00003 tonn/tonn Fakkel Gass 0,00000006 tonn/sm 3 Diffuse utslipp - OLFs gjennomsnittsfaktorer CH 4 Turbin Gass 0,00000091 tonn/sm 3 Fakkel Gass 0,00000024 tonn/sm 3 Diffuse utslipp - OLFs gjennomsnittsfaktorer SO x Motor Diesel 0,000999 tonn/tonn Turbin Gass 0,0000000054 tonn/sm 3 (2 ppm. H 2S) Turbin Diesel 0,000999 tonn/tonn Fakkel Gass 0,0000000054 tonn/sm 3 (2 ppm. H 2S) Det er i 2011 ikke foretatt testing/opprenskning/tilbakestrømming av brønner over brennerbom på feltet. 7.2 ved lagring og lasting av olje Det er ikke blitt lagret eller lastet olje på feltet i 2011. Tabell 7.2 er ikke aktuell for rapporteringsåret. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7.3 viser diffuse utslipp fra Visundfeltet i 2011. ene er beregnet på bakgrunn av OLFs standard utslippsfaktorer. Gradering: Open Status: Final Side 39 av 62
Tabell 7.3 - Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning nmvoc CH4 VISUND 50.1 78.5 50.1 78.5 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Det er ikke brukt eller sluppet ut gassporstoffer på feltet i 2011. Tabell 7.4 er ikke aktuell for rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Side 40 av 62
8 Akutt forurensning Ethvert utilsiktet utslipp rapporteres internt og behandles som en uønsket hendelse. Som et tiltak for å redusere antall utilsiktede utslipp til sjø blant felt under Drift Nordsjøen Øst og -Vest ble alle utilsiktede utslipp i 2010 analysert. Analysen er gitt i en intern presentasjon. En kort beskrivelse av rapporteringspliktige utslipp i 2011 er gitt i tabellen under. Det har vært totalt ni utslipp til sjø i løpet av rapporteringsåret. Dato/ synerginr. 25.01.11/ 1204004 09.04.11/ 1218868 23.04.11/ 1221621 28.04.11/ 1223530 14.05.11/ 1224956 16.06.11/ 1232038 16.06.11/ 1232041 01.07.11/ 1233235 17.08.11/ 1241617 Årsak Kategori Volum/ mengde av slurry/kaks Kjemikalier på grunn av skade på Oljebaserte kaksskipp under løft til borevæsker båt Lekkasje av olje og gass fra A-21 riser under planlagt nedstengning til sjø under innvendig inspeksjon av A-03 riser til sjø under innvendig inspeksjon av A-22 riser Lekkasje fra hydraulikkblokk grunnet Tiltak 500 L Oppgang på hvilken type lastebærere som skal benyttes for denne type transport Olje - Råolje 10 L Produksjonen ble stengt ned og hendelsen ble gransket internt og av Ptil Olje - Råolje 5 L Anbefalt strømningsrate for å sikre tilstrekkelig framdrift av inspeksjonsverktøy over hogbend redusert Olje - Råolje 5 L Prosedyre for inspeksjon av risere endret Olje - Hydraulikkolje defekt o-ring Lekkasje fra WROV Olje - Hydraulikkolje Lekkasje fra WROV Olje - Hydraulikkolje Varslet Nei Ja Nei Nei 430 L Saken er under behandling. Nei 0,5 L Innført nytt punkt på pre/post sjekkliste, samt vedlikeholdsrutine 0,3 L Levende vedlikeholdsdokument som fanger opp når vedlikehold skal utføres og rødflagger etterslep er opprettet. til sjø under Olje - Råolje 9 L Vurdere status og planlegge frakobling av A-09 riser videre operasjon. Lekkasje fra WROV Olje - 4 L Tetninger og o-ringer på Hydraulikkolje hydraulikksylinderen som lakk ble skiftet. Nei Nei Nei Nei 8.1 Akutt oljeforurensning Det er registrert åtte utilsiktede oljeutslipp fra feltet i 2011. En oversikt er vist i tabell 8.1. En historisk oversikt for feltet er vist i figur 8.1. Gradering: Open Status: Final Side 41 av 62