Friluftsposten Høst 2014
Gullbotn-Bergen tekst og bilder: Mari G. Christiansen Det var en trivelig gjeng som fullførte turen Gullbotn- Bergen i helga. Det var mye vind på lørdag, men det stoppet ikke denne gjengen på vei opp til Gullfjellet. På søndag var det meldt masse regn, men når vi sto opp sluttet det å regne og solen kom fram. Så vi hadde en fantastisk tur fra Osevatn til Ulriken og videre til Bergen i dag. We had a nice trip from Gulbotn to Bergen this weekend. There was a lot of wind at Saturday, but everyone reached the top at Gullfjellet. The weather forecast told us it would be a lot of rain at Sunday, but when we woke up, the rain stopped and the sun started to shine. So we had a nice walk from Osevatn to Ulriken and down to Bergen today. Vossafjella 4.-6. oktober Text/photo: Andrew Dunn A nice mixture of both Norwegian and international students found their way across Vossafjella this weekend. Up and through Øvsthusdalen, covered in wonderful autumn colours, we reached Grindaflethytta just before dinner time on Saturday. The next day the rain kicked in, but it still didn't affect the brilliant mood of the group or the lovely view down towards Raundalen. Cheers everybody for a great weekend!
Bergsdalen Tekst: Lise Mayrin Thunestvedt En fantastisk tur ble gjennomført av en fantastisk gjeng 26.-28. September i Bergsdalen! Vi fikk kjenne hva naturen hadde å by på av både vær og vind, noe som førte til at en del planer måtte endres underveis. Men selv om det ikke var ett eneste tørt plagg igjen, verken lørdag eller søndag, var humøret på topp da målene ble nådd. På lørdagen var planen å gå fra Torfinnsheim til Vending, men grunnet sterk vind og mye nedbør valgte vi å snu ved Kiellandbu. Tilbake på hytten gjorde god mat, fyr i peisen og hyggelige selskap til at både klær og folk ble varme og tørre. Dagen etter hadde vi bestemt oss for å vende snuten mot Voss, en gåtur på vel 25km. Etter mange timers trasking, igjen i enorme mengder vann, sterk vind og tåke, ble vi belønnet med utsikt ned mot Voss. Vel framme på stasjonen var det lite som fristet mer enn å komme seg tilbake til Bergen for en varm dusj og et varmt A fantastic group of people completed a great tour on the 26 th -28 th of September in Bergsdalen. We were so fortunate that we got a feeling of what nature has to offer in terms of different weather. Wind, rain and fog became keywords for our trip. But even if there was not a single dry garment left on either days of the trip, there were always smiles on people s faces as we reached our goals. On Saturday the plan was to walk from Torfinnsheim to Vending, but due to bad weather we chose to turn back at Kiellandbu. Back at the cabin the nice fire, good food and company warmed everybody right back up. The day after, we had decided to head for Voss, an approximately 25km long hike. After many hours of hiking in large amounts of water, strong wind and thick fog, we were rewarded with the views down to Voss. When reaching the station there was little that excited us more than a nice warm shower and nice meal back home.
Kvamskogen Voss: Lenger enn langt Tekst: Ingerid Løyning Dale, foto: Astrid Haderlein og Camilla Hjartåker En sen buss og forveksling av sekker førte til litt forsinkelse, men da vi begynte å gå var det god stemning. Mens vi gikk utvekslet vi navn og snakket bl.a. om studier, turerfaring, norsk kultur og viktigheten av å si hei til dem man møter på stien halvparten av gruppen besto nemlig av tyske utvekslingsstudenter. Vi gikk på grusvei, gjennom myrlandskap og opp i høyden, hvor vi støtte på gammel snø. Etter noen timer med hodelykter, vandrende gjennom mørket, kom vi frem til DNThytten Vending halv ett om natten. Det viste seg å være ganske fullt, men alle fikk i det minste plass inne, selv om noen måtte sove på liggeunderlag. Pølse i lompe har aldri smakt så godt, og søvn var etterlengtet. Lørdag morgen satte vi kurs mot Torfinnsheim, og kunne endelig se det flotte landskapet vi hadde vandret gjennom kvelden før. Regnet kom og gikk hele dagen, men temperaturen holdt seg høy nok til at mange gikk i tynne gensere og t-skjorter. Det ble en del blåbærspising på veien, og kanskje flere pauser enn nødvendig. Da vi kom til Kiellandbu, delte gruppen seg i to: de som ville gå ca. 40 min ekstra for å se utsikten, og de som ville komme frem til Torfinnsheim tidligere. Gruppen kom imidlertid samlet frem til hytten før klokken slo 20. Søndag morgen startet vi på den siste etappen mot Voss i regnvær. Etter tre stigninger begynte nedoverbakken, og selv om den ikke var så slitsom, var den tung for knærne. Denne dagen tok vi færre pauser og gikk over både stein og snø, bekker og myr før vi beveget oss inn i skoglandskap og etter hvert kom over på asfalt, med Voss tydelig i sikte. Selv om alle var slitne etter 65 km, var de fleste enige om at det hadde vært en fin tur, og en fin gruppe.
På toppen av Nærøyfjorden Foto: Sissi Blender, Maren Mølnås, Hanna Omholt Ferga fra Gudvangen brakte oss ut Norges smaleste fjord, Nærøyfjorden, en lørdag i september. Underveis fikk vi oppleve både sel og knøttsmå samfunn «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». I Dyrdal var fergeturen over for vår del, og vi måtte i stedet ta beina fatt. Tidvis traktorvei, tidvis bratt sti. Belønning for slitet var spektakulær utsikt ned mot fjorden der vi hadde vært noen timer tidligere. Både plassering og tidspunkt passet med å slå leir. Det ble bestemt at teltene fikk forbli innpakket, været var mer enn godt nok til en overnatting under åpen himmel. En nydelig middag tilberedt på primus komponert av kokkene Kenneth og Ryan ble det også. Vi våknet opp til minst like fint vær på søndagen, og tok oss god tid. Det var godt å ikke måtte stresse til en nytt mål, men isteden kunne nyte å være underveis. Selvfølgelig måtte vi oppom selve høydepunktet på turen, Breiskrednosi på 1189 moh. En lang lunsj med obligatorisk konkurranse om hvem som klarte å «spise ut» reinsdyret på gjendekjeksen måtte også til. Nedturen mot Fresvikjordalen var utrolig vakker. Temperaturen innbød til bading i elva, mens fargene fortalte oss at det egentlig var høst. Å ligge stille i lyngen med rypesteggen klukkende i bakgrunnen var god avveksling fra en ellers stressende hverdag.
KLATRETUR TIL EIKEDALEN OG USKEDALEN mai 2014 tekst og bilder: Siri Kjøren En gruppe på ti klatrere og en hund med varierende erfaring med klatring på såkalt tradisjonelt vis satte kursen mot fantastiske Eikedalen i Hardanger. Alle hadde tung bør på ryggen da vi ruslet innover dalen og opp til Leirplassen der vi slo camp. De mest ivrige rakk nesten ikke å ta av seg sekken før tauet og kilene måtte frem; veggene som omringet leirplassen var for tiltrekkende til å la være. På lørdagen startet dagen med mystisk morgentåke, men da den forsvant og solen tittet frem, tok alle på seg selen og hvert taulag gikk målrettet mot hver sin rutebestigning. Rutene er spredt på ulike felt i kort gåavstand fra leirplassen og hele dagen koste hvert sitt taulag seg med de klatreutfordringene man selv behaget. Om kvelden satt alle med blodige jammehender, store smil og skildringer av nydelige riss rundt einebærbusk-bålet. Søndag var det liv i leiren allerede kl. 0600 og halvannen time senere stod alle med sekken på ryggen, klare for å komme seg ned til bilene og videre inn til Uskedalen. Det er intet mindre enn ett vakkert syn som møter deg når du kjører inn Uskedalen. Denne dalen er kalt Norges svar på Yosemite og det er ikke uten grunn. Igjen valgte taulagene rute etter ønsker og evne, og her var det høyere og mer seriøs klatring som ventet oss. Etter en lang dag i veggen for noen, og en lang dag med venting for andre, kom alle seg tilslutt helskinnet ned igjen, og satte kursen tilbake til Bergen. Fornøyde og fulle av selvtillit, kunne vi skryte av, og si oss enige om, at det hadde vært en fantastisk tur! Jeg tror jeg har samtlige av deltakerne i ryggen når jeg sier at Uskedalen absolutt lever opp til sitt Yosemite-rykte (uten at undertegnede selv har vært i Yosemite), og at Eikedalen er en skjult klatreperle.
Dag to lå skydekket en del lavere og tidlig fikk vi kjenne regndråpene. Denne dagen skulle vise seg å bli en del lengre enn vi hadde forutsett, og etter 8 timer med trasking på sølete og noe kronglete sti ankom vi Østerbø. Å leie en leilighet på 95 kvm og plass til 9 stk var billigere enn alternativene, og alle innrømmet etterhvert at det var herlig å komme til ferdig oppvarmet leilighet og dusj. Det skal også nevnes at innehaverne på Østerbø var meget hyggelige og imøtekommende. Aurlandsdalen Tekst og foto: Jarle L. Austbø En god blanding av utvekslingsstudenter og nordmenn stilte tidlig fredag morgen opp på togstasjonen for å ta toget til Finse. Vi hadde blitt lovet varierende vær på yr.no, men starten var fin med mulighet for å gå i shorts og t-skjorte. Den første delen av turen var ren oppstigning til Klemsbu og turens høyest punkt, Sankt Pål på 1695 meter. Videre til Geiterygghytta var det relativt enkel gange og kilometerne gikk fort unna. Underveis traff vi på reinsdyrjegere, og vi så faktisk et reinsdyrkadaver like ved stien. Det var derfor en veldig fin overraskelse å treffe på et tamt reinsdyr når vi ankom hytta. Høner og kaniner var også å finne rundt hytta. På kvelden tok vi en kanotur før vi fikk servert fårikål, visstnok Norges nasjonalrett! Dag 3 la vi tidlig avgårde for å være sikre på at vi skulle rekke siste buss til Bergen. Ruten gikk gjennom ville og vakre Aurlandsdalen. På veien gikk vi forbi flere ferske steinras, der digre steiner hadde rasert alt på sin ferd. Man får stor respekt for naturen når man ser slikt på nært hold! Aurlandsdalen byr på de mest utrolige fjellformasjoner og elveleier, og etterhvert måtte kamerabatteriet takke for seg. Med noe høyere tempo denne dagen, ble maxitaxi bestilt i lyntempo, og vi rakk første buss tilbake med 10 minutters margin.
Hyttekos på Kreklingbu, 14-16. november Tekst: Kristoffer Føllesdal, foto: Kristoffer Føllesdal og Felix Halpaap En fredag ettermiddag i midten av november møttes 8 turklare deltagere på togstasjonen med sekkene fulle av mat. Dette skulle bli en kjempefin helg med mye god mat og hygge på Kreklingbu. Da vi ankom Hallingskeid var det blitt mørk, så vi måtte fram med hodelyktene for å gå de 500 meterne ned til hytten. Kvelden ble benyttet til å bli bedre kjent med hverandre og solid middag: Finnebiff. Etterhvert ble det så varmt i hytten at det ble det kamp om plassene lengst bort fra oven. Lørdag gikk vi en fin tur i området nord for Hallingskeid og fant en stor steinheller hvor vi spiste lunsj. Det var godt og komme tilbake til hytten og å få varmet seg etter en vind full tur. Det ble en treretters middag: forrett tapas, hovedrett bacalao og til dessert karamellpudding. Hvis Lørdagen var vindfull ble søndagen enda mer vindfull. Vi hadde planer om å gå en tur i området sør for Hallingskeid, men da vi skulle krysse elven hadde DNT vært ivrige og fjernet broen for vinteren. Da ble det tur på Rallarvegen og et lite stykke på stien mot Geiterygghytten. Tilbake på Kreklingbu ble det rester fra lørdagens middag før det ble utvask og tog tilbake til Bergen.
Klatrekurs Uteveggen Tekst: Åsbjørn Haualand Helgen 20-21 september arrangerte BSI Friluft kurs i bolteklatring/sportsklatring. Et fullstappet kurs dro til Øygarden for å lære sikring, rapellering og klatring. Målet for helgen var "å bli selvgående på utendørs klatrefelt". Bergen er et eldorado for klatring. Det finnes tykke bøker med lister over ruter, og i løpet av denne helgen fikk deltakerne en liten smakebit på dette. "Dette var jo sykt gøy, men ganske skummelt også". For mange forbindes klatring med høy risiko eller ekstremsport, men ved å bruke utstyret riktig kan vi avsanne denne myten, og oppleve klatring som en bratt form for friluftsliv med akseptabel risiko. Hvordan bruke utstyret og redusere risiko til et minimum? Jo, nettopp dette lærer man på et klatrekurs. "Jeg tror jeg har kilt fast rumpa". For klatrere er aktiviteten ren meditasjon. Opplevelsen av å bevege seg smidig og effektivt oppover veggen, og å oppleve trygghet med en anelse skrekkblandet fryd. Søndag ettermiddag var det en sliten gjeng som kjørte tilbake til Bergen. Med mange nye opplevelser, og med syrefest i underarmene. Kurset var vellykket, det vil si deltakerne ble trygge med klatring og utstyr, og var til slutt selvgående på utendørs klatrefelt. Håper vi snart sees hengende i veggen!
Saktetur til Kalvedalshytten tekst og foto: Asbjørn K. Romstøl Desember er kanskje årets vakreste måned. I slike stunder, når blålyset farger landskapet og kulda siger på, er det fint å la livet gå litt i andre gir. Mørketida siger inn over sjela di og man trives, på et merkverdig vis. Så vel som naturen og dyrene, faller også mennesket til ro, og det i god kontrast til de lyse vår- og sommernettene. Med dette som utgangspunkt var det i den første helgen i desember svært passelig med en saktetur til Kalvedalshytten. Vi var bare tre stykker på tur denne helgen, et perfekt utgangspunkt for å utforske Lindåsfjellene i en liten gruppe. Vi fikk tid til gode samtaler og dype refleksjoner, allsang og noen fantastiske måltider. Ettersom turen til Kalvedalshytten ikke er den lengste, var sekkene våre stappet med alle slags godsaker. Fjellområdene rundt Kalvedalshytten er ukjent for mange. Hytten ligger et stykke utenfor de sentrale fjellområdene i Hordaland, som for eksempel rundt Finse og bergensbanen, og Vossafjella. For å komme til Kalvedalshytten valgte vi enkleste vei. Fra Bergen tok vi bussen til Gamleseter (E39) i Romarheimsdalen. Herfra fulgte vi veien opp til den vesle fjellgrenda Stussdal. Ved enden av veien starter det merkede slepet inn til hytta. Ruta er litt kupert, men er ikke særlig krevende. Fra europaveien bør du nok minst beregne fire timer på sommerføre. Med vassing i snø og sakte tempo brukte vi i desember godt over seks timer inn til hytta. Vi nådde hytta akkurat før blåtimen ble svart. Dagen etter tok vi samme ruta tilbake, litt raskere, og i passe tid til å rekke første bussen hjem. På denne turen var vi hele tiden underveis. Akkurat det turlivet handler om. Målene, hytta og bussen, de er der uansett. Ta deg god tid på tur i vinter, det kan være lurt, og ikke minst utrolig kjekt.
Hikingtrip to Skålatårnet Photos: Synne D. Johnsen, Benjamin Schwarz, Kristine Norebø At the weekend between the 12 th and 14 th of September there was a hiking trip to Skålatårnet organized by Kristine and Fabia. The group, consisting out of five International and ten Norwegian students, left Bergen by Bus at Friday in thedirection of Loen. Some Norwegians prepared the traditional Norwegian Tapa with everything you need from Avocado to TexMex for the midnight lunch. Saturday was meant to be the day with the highlight: 1800 Meters from Zero to The Cabin on the top of a mountain called Skålatårnet. After around 4 hours the steep hike was done without any problems and the group had a gorgeous panorama in all directions under a nearly cloud free sky. In the west you could see the Fjords and in the east the Jostedalsbreen. Some people of the group took a bath at the Skålavatnet with Caribbean water temperatures during the downhill. After the arrival back to the camping site at Loen there was a second fantastic lunch with a rice pan. The Sunday started with a cloudy sky and a little, but steep hike up to 700 meters over the Fjord of Loen. The sun came back later that day during some people were taking their second bath at a river. Late at the Sunday evening the group arrived back to Bergen Busstasjon. Thanks to Kristine and Fabia for having the idea and organizing that trip!
Turlederhelg Sagatun 24.-26.oktober