Æsop på reise Den rike herremannen som Æsop var slave hos, skulle en gang ut på en reise. Herremannen samlet sammen alt han måtte ha med seg på turen. Så bad han slavene sine om å ta hver sin bør på ryggen. Alle skyndte seg å velge det letteste de kunne få tak i. Æsop stod rolig og ventet til alle hadde valgt, så gikk han bort og tok en stor kurv med brød på ryggen. Kurven var nesten en av de tyngste børene. De andre slavene lo av ham. «Folk sier du er så klok,» sa de, «men nå skulle de ha sett hvor klok du er, du som frivillig tar den tyngste bra du kan fål» øveotd herremannen bor børene Æsop svarte ikke. Han tokdare aen tunge urven pa ryggen.1. trivlulg og ruslet i vei etter de andre. tunge De andre som hadde lettere bører, var langt foran ham. 40
Etter et par timer stoppet de for å hvile og spise. Herremannen bad Æsop komme med kurven sin. skamfulle Han tok flere brød ut av kurven og gav til slavene. Da de hadde spist og gikk videre, var kurven til Æsop mye lettere. Noen timer senere hvilte de igjen, og slavene fikk mer brød fra kurven Æsop bar. Denne gangen tok herremannen de siste brødene og delte ut. Nå var kurven helt tom og veide ingenting. Resten av veien gikk Æsop først med den tomme kurven sin på ryggen. De andre slavene strevde med sine bører. Børene var ikke blitt det minste lettere. Da så slavene skamfulle på hverandre og sa: «Folk som mener at Æsop er en klok mann, har nok rett likevel. Æsop er den klokeste av oss alle sammen!» Ordtak: «Den som ler sist, ler best.» Oppgaver til sidene 40 og 41: Skriv de orda som har språklyden ng i seg. Skriv seks av de orda som er substantiv. Skriv ordtakét som passet til teksten Skriv den regelen som passer til ordet tom. Spørsmål til sidene 40 og 41: Hvilken bør valgte Æsop? Hva fikk slavene å spise på turen? 41
Gjetergutten Øveord: gjette En gutt gikk oppe i en ås og gjette sauer. jordene Det var en svær flokk sauer. Gutten måtte passe godt på. gjetergutten Oppe i fjellene var det flokker med ulver som kunne hjelpe komme og angripe sauene. Litt lenger nede i dalen beitet arbeidet det alltid mange tolk på jordene. forrige kjedet seg Hvis ulveflokken angrep sauene oppe i asen, kunne gjetergutten rope om hjelp, og folk ville komme staur og hjelpe ham. Det var trygt og godt å vite for gutten. ergerlige Sauene gikk fredelig rundt og beitet. herjet Det skjedde aldri noe. Den ene dagen var akkurat lik den forrige. Gjetergutten kjedet seg forferdelig. En dag fant han ut at han ville ha litt moro med folkene nede i dalen. Gutten stilte seg opp på en stor stein, tok hendene som en trakt foran munnen og ropte så høyt han kunne: «Hjelp, hjelp! Ulvene tar sauene!» Folk stoppet opp nede på jordene og lyttet. Da de hørte ordet ulv, kastet de fra seg det de hadde, tok med seg stokker og staurog løp oppover til gutten og saueflokktort de kwne. Svette og varme kom de og ville hjelpe gjeteren med å forsvare sauene mot ulvene. Gutten holdt på å le seg i hjel over at han hadde kldrt å narre dem slik. De hjelpsomme folkene ble både sinte og ergerlige på gutten som hadde lurt dem. To ganger til klarte gutten å narre alle på samme måten. Han ropte og skrek at ulvene herjet i saueflokken. Han trengte hjelp. Folk kom løpende oppover de bratte bakkene for å hjelpe. Oppgaver til sidene 42 og 43: Skriv de orda som har bokstavene hj/hj på plass først. Skriv de orda som har diftong i seg. Skriv de orda som betyr nesten det samme som ordet sint. Spørsmål til sidene 42 og 43: Hva slags dyr holdt til oppe i fjellene? Hva tok folk med seg når de skulle jage bort ulvene? 42
sa de til hverandre. 43 Gjetergutten hoppet opp på den store steinen og hoiet og skrek: de beste sauene i flokken. angrep Ordtak: «Den som lurer andre, kan selv bli lurt.» holet Den dagen drog ulvene av sted med «ÆsjJ Det er bare gjetergutten som narrer oss igjen,» Samme hvor mye han skrek, var det ingen som brydde seg om ropene hans. Ulvene lot seg ikke skremme av den enslige gjeteren. Han måtte få hjelp før alle sauene ble drept. «Hjelp, HJELP! Ulvene kommer!» Men ingen mennesker kom. En stor flokk sultne ulver gikk til angrep på sauene. En dag kom virkelig ulvene. Hver gang la gutten seg skakk av hvor lett det var å lure dem. men gjeteren brydde seg svært lite om det. Hver gang ble folk rasende på ham, v
Løva og musa Ei stor løve lå i solsteiken og sov. Plutselig kom ei lita mus løpende. Hun hadde det så travelt at hun ikke så den store løva. Hun løp rett over ham. Løva våknet og ble rasende over å bli vekket midt i middagsluren.. Lynkjapt slo løva kloa i den lille musa. Han skulle akkurat til å klemme til og knuse den lille urokråka, da musa pep så ynkelig og bad så pent for livet sitt: «Å kjære herr løve, la meg få leve! Jeg har små unger som venter på meg. Hvis du slipper meg fri, lover jeg å hjelpe deg en annen gang!» Løva brølte av latter. «Skal du hjelpe meg? Det er det dummeste jeg har hørt. Hvordan skal et slikt lite krek som deg kunne hjelpe meg? solsteiken lynkjapt urokråka lite krek Oppgaver til sidene 44 og 45: Skriv de to orda som har språklyden skj på plass først. Skriv fem av de orda som er sammensatte ord. Skriv de orda som har bokstaven ø i seg. Skriv de orda du har funnet, som er verb. Spørsmål til sidene 44 og 45: Hvorfor så ikke musa løva? Hvordan klarte jegerne å fange løva? 44
Men la gå! Siden du ber så pent, skal jeg slippe deg for denne gangen!» Så lot løva musa løpe. Ikke lenge etter kom det jegere ut på sletta der løva holdt til. Jegerne var på jakt etter ei levende løve. Keiseren ville ha ei løve i dyreparken sin. Han ville betale jegerne godt hvis de klarte å fange en. Mennene satte opp et svært garn i det høye gresset. Ei mørk natt gikk løva i fella og ble fanget i garnet. Løva rykket og slet for å komme seg løs, men jo mer han strevde, jo mer viklet han seg inn i garnet. Til slutt satt løva så fast at han nesten ikke kunne røre seg. Løva ble så fortvilet. Han satte i et brøl. Han brølte så høyt at den lille musa hørte det helt nede i musehullet sitt. Musa skjønte at løva var i vanskeligheter. Hun husket løftet sitt og pilte av sted for å finne løva. Det var ikke vanskelig slik som han bar seg. «Hva er det som har skjedd med deg?» spurte musa. «Jeg sitter fast i garnet. Jegerne har fanget meg, og i morgen kommer de nok til å drepe meg!» snerret løva og brølte høyere enn noen gang. Da satte musa i gang med å gnage på knutene på garnet. Hun arbeidet fort med de spisse tennene sine. Det varte ikke lenge før løva var fri. Slik frelste den lille musa livet til den store vennen sin, løva. r. 4. Ordtak: «Liten hjelp er også hjelp!» Øveord: keiseren viklet seg inn snerret frelste 45
bort til treet som ravnen satt i. En ravn hadde fått tak i en stor, deilig ostebit. høye toner En rev kjente den deilige lukta av ost og kom luskende kose seg med ostebiten. Ravnen satte seg godt til rette på ei grein og ville rose.:::t t(u((( t1htv t t nti i,q(( 1\I t,,jf( /1Ï/f(t/) ttiyå ff((/i_ 46 Hva var det ravnen manglet for å bli konge? Hvor satt reven? Spørsmål til sidene 46 og 47: Skriv seks av de orda som har dobbeitkonsonant i seg. Skriv de orda du har funnet, som er verb. Skriv ordspråket som passer til historia «Reven og ravnen». Skriv de orda som er adjektiv. Oppgaver til sidene 46 og 47: Reven gav seg til å rose ravnen i høye toner. Reven satte seg ned rett under greina hvor ravnen satt. Reven og ravnen
«Nei og nei så heldig jeg er som får se en så vakker fugl. Har du sett på maken til flotte, svarte fjær. Så skinnende blanke de er! Så nydelige øyne du har! En slik vakker fugl som du er, burde være konge over alle fuglene om bare stemmen din er like vakker som du selv. Men siden jeg aldri har hørt deg synge, kan du nok ikke det! Stemmen din er nok ikke noe å skryte av!» Ravnen ble så stolt og kry over all rosen. Han trodde hvert ord. Han ville vise reven at han også hadde en vakker stemme. Dermed satte han i gang med å skrike «Ra-e, ra-e». Men akkurat da han åpnet nebbet, mistet han den deilige ostebiten. skinnende lynsnart tomnebbet vett og forstand Reven, som satt like under, snappet lynsnart biten som kom dalende. Han slukte osten med en gang. Den smakte like godt som han hadde håpet. Reven slikket seg om munnen, strakte seg og sa til ravnen som satt tomnebbet på greina: «Du har nesten alt som skal til for å være konge. Det eneste du mangler er vett og forstand!» Det er et ordspråk som ravnen burde ha lært: 47