Unntatt fra offentlighet jfr. 24, 3. ledd i offentlighetsloven Byggeprogram 1025002 Åna fengsel - Perimetersikring og kapasitetsutvidelse 30. september 2015
Prosjekt 1025002 Åna fengsel - Perimetersikring og kapasitetsutvidelse Byggherre Statsbygg Utskriftsdato 1. october 2015 15:29 Sist endret 30. september 2015 14:51 Skrevet ut fra drofus 2002-2014 drofus AS Henvendelser kan rettes til Statsbygg Postboks 8106 dep, 0032 Oslo Telefon: 22 95 40 00. Telefaks 22 95 40 01 Epost: postmottak@statsbygg.no Internett: http://www.statsbygg.no
Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Generelt... 5 Romprogram... 8 1 Tverrfaglige føringer... 12 1.0 Generelt... 12 1.1 Regulering... 13 1.2 Arkitektur... 14 1.3 Kunstprosjekt... 20 1.4 Universell utforming ("UU")... 21 1.5 Sikkerhet - beskyttelse mot utilsiktede og tilsiktede uønskede handlinger... 21 1.6 Miljømål/miljøkrav... 25 1.7 Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)... 26 1.8 Kulturminneforvaltning... 27 1.9 Bygg- og brukerutstyr... 28 2 Bygning... 30 2.0 Generelt... 30 2.1 Grunn og fundamenter... 31 2.2 Bæresystem... 32 2.3 Yttervegg... 33 2.4 Innervegger... 34 2.5 Dekker... 36 2.6 Yttertak... 37 2.7 Fast inventar... 37 2.8 Trapper, balkonger m.m... 38 2.9 Spesielt... 38 3 VVS-installasjoner... 39 3.0 Generelt... 39 3.1 Sanitær... 41 3.2 Varme... 41 3.3 Brannslokking... 42 3.4 Gass og trykkluft... 43 3.5 Prosesskjøling... 43 3.6 Luftbehandling... 43 3.7 Komfortkjøling... 44 3.8 Vannbehandling... 45 3.9 Andre VVS-installasjoner... 45 4 Elkraft... 46 4.0 Generelt... 46 4.1 Basisinstallasjoner for elkraft... 48 4.2 Høyspent forsyning... 49 4.3 Lavspent forsyning... 49 4.4 Lys... 52 4.5 Elvarme... 53 4.6 Reservekraft... 54 4.9 Andre elkraftinstallasjoner... 55 5 Tele og automatisering... 56 5.0 Generelt... 56 5.1 Basisinstallasjoner for tele og automatisering... 56
5.2 Integrert kommunikasjon... 58 5.3 Telefoni og personsøkning... 59 5.4 Alarm- og signalsystemer... 60 5.5 Lyd- og bildesystemer... 62 5.6 Automatisering... 63 5.7 Instrumentering... 65 5.9 Andre installasjoner for tele og automatisering... 65 6 Andre installasjoner... 66 6.0 Andre installasjoner, generelt... 66 6.1 Prefabrikkerte rom... 66 6.2 Person- og varetransport... 66 6.4 Sceneteknisk utstyr... 66 6.5 Avfall og støvsuging... 66 6.6 Fastmontert spesialutrustning for virksomhet... 67 6.7 Løs spesialutrustning for virksomhet... 67 6.9 Andre tekniske installasjoner... 67 7 Utendørs... 68 7.0 Utendørs, generelt... 68 7.1 Bearbeidet terreng... 69 7.2 Utendørs konstruksjoner... 69 7.3 Utendørs røranlegg... 71 7.4 Utendørs elkraft... 71 7.5 Utendørs tele og automatisering... 72 7.6 Veier og plasser... 72 7.7 Parker og hager... 73 7.8 Utendørs infrastruktur... 73 8 Akustikk... 74 8.0 Generelt... 74 8.1 Utendørs støy... 74 8.2 Lydisolasjon... 74 8.3 Akustisk regulering... 74 8.4 Trinnlyd... 75 8.5 Tekniske installasjoner... 75 8.6 Diverse... 75 Bilder... 76
Innledning Generelt Byggeprogrammet er del av Statsbyggs grunnlag for å få utarbeidet et forprosjekt for Åna fengsel. Det tjener også som dokumentasjon på hva Statsbygg har blitt enig med brukerne om og som kontrakt for prosjektering. Byggeprogrammet omfatter krav og informasjon så langt det er kjent på programmeringstidpspunktet. Det skal brukes aktivt som referanse gjennom hele prosjekteringen. Byggeprogrammet omfatter: Innledning som redegjør for bakgrunn og forutsetninger for prosjektet, dagens situasjon, informasjon om brukeres virksomhet mm. Funksjonskrav rettet mot alle fagområdet. Kapitelene 2-7 er strukturert iht. NS 3451:2009 Bygningsdelstabellen. Løsninger som ikke tilfredsstiller de krav som er stilt i programmet, eller avviker fra relevante PAer eller anvisningene i disse, skal godkjennes av Statsbyggs prosjektleder ved hennes signatur. Dersom det er konflikt mellom byggeprogrammet og prosjekteringsanvisningene, gjelder byggeprogrammet foran prosjekteringsanvisningene. Det forutsettes at hver enkelt av de prosjekterende setter seg inn i hele byggeprogrammet. Dette er nødvendig for å få en helhetlig forståelse av prosjektet og et grunnlag for godt tverrfaglig samarbeid. Generelt om prosjektet: Prosjektet er to-delt og omfatter både utarbeidelse av reguleringsplan med konsekvensutredning og prosjektering i skisse- og forprosjektfasen for prosjektets fire forskjellige deloppgaver. Byggeprogrammet omfatter de fire deloppgavene som er: Slusebygg og sluse Perimetersikring av fengslet og opparbeidelse av uteareal. Kapasitetsutvidelse av fengslet med 40-50 nye soningsplasser innenfor eksisterende hovedbygning med følgeprosjekter. Flytting og innplassering av eksisterende og nye funksjoner til fengslets driftsbygninger. Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) og Kriminalomsorg region sørvest (KO) har i brev av 4.11.2013 gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide et forprosjekt for perimetersikring av Åna fengsel med forslag til styrings- og kostnadsramme. I brev av 22.9.2014 har KDI i tillegg bestilt en utredning/vurdering av økt kapasitet på Åna fengsel med 40-50 nye soningsplasser i eksisterende hovedbygning. Byggeprogrammet er basert på ovenfor nevnte bestillinger. Prioritering av delprosjektene, med drøfting av konsekvenser ved valg av mulige rekkefølger for tiltakene og alternative løsninger, skal avklares i forprosjektfasen. Dette må skje i nært samarbeid med Statsbygg og oppdragsgiver. I tillegg skal endelige kravspesifikasjoner utarbeides for samtlige delprosjekt og grensesnittet mellom byggeprosjekt og brukerutstyr skal avklares. Reguleringsplanen med konsekvensutredning vil utarbeides parallelt med skisseprosjekt for ovenfor nevnt prosjekter og det forutsettes tett Statsbygg 30. september 2015 Side: 5 av 76
dialog med Statsbygg, oppdragsgiver og offentlige myndigheter i prosessen. Reguleringsplan vil bli oversendt Hå kommune for kommunal behandling på bakgrunn av godkjent skisseprosjekt. Det er ønske om at en del oppgaver kan utføres som egeninnsats av fengslet. Omfanget av egeninnsatsen må avklares i forprosjektfasen. Bakgrunn for prosjektet: Åna fengsel ble oppført som Opstad tvangsarbeidshus i årene 1910-25. Anlegget ble etablert som svar på Løsgjengerloven av 1900 for internering av løsgjengere, og var i drift frem til 1970. Da skiftet anstalten navn til Åna kretsfengsel og var sete for Vestre fengselsdistrikt frem til 2000. Navnet på fengselet ble senere endret til Åna fengsel. Fengslet har frem til nå drevet et større kommersielt gårdsbruk med hovedvekt på melkeproduksjon. KSF, nå KDI, gav høsten 2012 regiondirektøren samtykke til å avvikle fjøsdriften og forpakte bort jorden. Virksomheten ble ikke lenger vurdert å være i tråd med kriminalomsorgens krav til en fremtidsrettet straffegjennomføring. Som et resultat av dette ble Statsbygg i brev av 22.9.2014 bedt om å igangsette en prosess med eventuell avhengig av jord og eventuelt salg av melkekvoter. Deler av dette arbeidet vil pågå samtidig med prosjektet, men er ikke en del av prosjektet. Kapasitet i fengslet er på 140 plasser med høyt sikkerhetsnivå lokalisert i hovedbygningen og 24 plasser med lavere sikkerhetsnivå etablert i tidligere tjenestemannsboliger i Rødgata. Fengslet tar i mot menn, både varetekts- og domsinnsatte. Åna fengsel er vernet som et kulturminne av nasjonal og regional betydning. For nærmere beskrivelse se kap. 1,1 og kap. 1,8. Vernet medfører at både utvidelse av fengselet og etablering av perimetersikring må utføres med hensyn til kulturminneverdiene og med ekstra omhu. Programmeringsarbeidet Rom- og funksjonsprogram er utarbeidet i fellesskap av KDI, Åna fengsel, Statsbygg og ekstern arkitekt. Behovsbeskrivelsen fra Åna fengsel datert 6.3.2015 ligger til grunn for arbeidet. Programmeringsarbeidet som har vært utført til nå omfatter følgende deler: rom- og funksjonsprogram, og flytdiagram for slusebygg og sluse forslag til trase og generelle krav til perimetersikting romprogram og innplasseringsstudie av celler i eksisterende hovedbygning romprogram og innplasseringsstudie av helse- og sosialtjenester i fjøset romprogram og innplasseringsstudier av aktivitetsplasser i driftsbygninger Det har vært avholdt møte med Hå kommune og Rogaland Fylkeskommune angående planene for Åna fengsel. Etter krav fra Hå kommune må det utarbeides reguleringsplan med konsekvensutredning for byggeområdene av fengselseiendommen. SIKRINGSANALYSE (ROS-analyse) er utført av fengselet. Følgende grupper/personer har deltatt i arbeidet: Kriminalomsorgen: Regionaldirektøren i kriminalomsorgen Fengselsledelsen Organisasjonene Vernetjenesten Statsbygg 30. september 2015 Side: 6 av 76
Statsbygg: Isabel von Klitzing Synnøve Haugen Håkon F.Halvorsen Hans Andreas Rokke Olav Jarle Saue Hege Lilleland Charlotte Peder- Ellefsen Kirsti Gimnes Are Byggherreavdelingen prosjektleder Faglig ressurssenter (FA) arkitektur Faglig ressurssenter (FB) - bygg, brann, geoteknikk og akustikk Faglig ressurssenter (FP/FE) - elektro og sikkerhet Faglig ressurssenter (FV) VVS Faglig ressurssenter (FA) landskapsarkitektur Faglig ressurssenter (FA) kulturminnevern Faglig ressurssenter (FM) miljøoppfølging Tone Wold Eiendomsavdelingen region vest - eiendomsforvalter Ansgar Tendenes Eiendomsavdeligen region vest driftsleder Hilde Herrebrøden Utviklingsavdelingen plan (UP) planprosjektleder Ekstern arkitekt: Svein Bjoland jr. Lerche Arkitekter AS Drift i gjennomføringsfasen: Det skal så langt råd er være full drift av fengselet i byggetiden. Hvordan dette skal gjennomføres i praksis må avklares med Åna fengsel og Statsbygg Eiendomsavdeling region vest. Statsbygg 30. september 2015 Side: 7 av 76
Romprogram Navn Antall rom: Prog areal: Sum Sum 227 3 288 01 Slusebygg 20 291,00 Carport 3 15,00 45,00 Garderobe-oppbevaringsbokser 1 4,00 4,00 Kontrollkorridor 1 30,00 30,00 Lager - kaldt 1 60,00 60,00 Mellomlager effekter 1 20,00 20,00 Renholdsrom 1 4,00 4,00 Teknisk rom - EL tavle 1 5,00 5,00 Teknisk rom - varmesentral 1 5,00 5,00 Teknisk rom - ventilasjonaggregat 1 30,00 30,00 Tilbakeholdelsesrom 1 7,00 7,00 Toalett-HC 1 5,00 5,00 Toalett-ansatte 1 2,00 2,00 Vaktrom 1 25,00 25,00 Ventecelle 2 7,00 14,00 Vestibyle 1 20,00 20,00 Visitasjonsrom 1 15,00 15,00 Visitasjonsrom 1 0,00 0,00 02 Hovedbygningen 94 649,00 01 Adm-fløy 32 240,00 Cellebad 16 3,00 48,00 Cellerom 16 12,00 192,00 02 A-fløy 8 60,00 Cellebad 4 3,00 12,00 Cellerom 4 12,00 48,00 03 B-fløy 20 150,00 Cellebad 10 3,00 30,00 Cellerom 10 12,00 120,00 04 C-fløy 6 45,00 Cellebad 3 3,00 9,00 Cellerom 3 12,00 36,00 05 D-fløy 28 154,00 Cellebad 14 3,00 42,00 Celleplass 14 8,00 112,00 Statsbygg 30. september 2015 Side: 8 av 76
Navn Antall rom: Prog areal: Sum 03 Driftsbygningen 113 2 348,00 01 Servicetorg 18 164,00 Kontor - ansatte 4 7,00 28,00 Kontor - eksterne 3 7,00 21,00 Møterom 1 15,00 15,00 Møterom 1 20,00 20,00 Møterom 2 7,00 14,00 Pauserom - møterom - ansatte 1 15,00 15,00 Rekvisitalager 1 5,00 5,00 Renholdsrom 1 5,00 5,00 Toalett - ansatte 1 3,00 3,00 Toalett - innsatte 1 3,00 3,00 Toalett-HC 1 5,00 5,00 Torg 1 30,00 30,00 02 Helse- og sosialtjenester 27 306,00 01 Lege 9 139,00 Arkivrom 1 12,00 12,00 Kontor 5 15,00 75,00 Legekontor 1 20,00 20,00 Medikamentrom 1 12,00 12,00 Skiftestue / Laboratorium 1 20,00 20,00 02 Fysioterapi 2 20,00 Behandlingsrom fysioterapi 1 0,00 0,00 Kontor-Behandling fysioterapi 1 20,00 20,00 03 Psykiatri 2 20,00 Kontor - Psykiater 1 10,00 10,00 Kontor - Psykolog 1 10,00 10,00 04 Tannlege 4 34,00 Behandlingsrom 1 20,00 20,00 Kontor - Tannlege 2 7,00 14,00 Røntgenrom 1 0,00 0,00 05 Fellesarealer 10 93,00 Dusjrom-garderobe 1 4,00 4,00 Garderobe 1 18,00 18,00 Kopirom 1 5,00 5,00 Pauserom / møterom 1 20,00 20,00 Rekvisitarom 1 10,00 10,00 Renholdsrom 1 5,00 5,00 Skyllerom 1 10,00 10,00 Toalett - ansatte 1 3,00 3,00 Toalett - innsatte 1 3,00 3,00 Statsbygg 30. september 2015 Side: 9 av 76
Navn Antall rom: Prog areal: Sum Ventesone 1 15,00 15,00 03 Aktivitetsplasser 68 1 878,00 01 Undervisning-Teoretiske fag 34 484,00 Dusjrom - lærere damer 1 4,00 4,00 Dusjrom - lærere menn 1 4,00 4,00 Estetiske fag - musikk og drama 1 50,00 50,00 Garderobe - lærere damer 1 16,00 16,00 Garderobe - lærere menn 1 20,00 20,00 Grupperom - selvstudie 3 15,00 45,00 Klasserom 1 5 20,00 100,00 Klasserom 2 1 30,00 30,00 Kontor - lærere 8 7,00 56,00 Kopirom 1 6,00 6,00 Pauserom - ansatte 1 40,00 40,00 Pauserom - innsatte 1 60,00 60,00 Rekvisitalager 1 15,00 15,00 Renholdsrom 1 4,00 4,00 Serverrom 1 6,00 6,00 Toalett - ansatte 2 3,00 6,00 Toalett - innsatte 2 3,00 6,00 Utstyrslager - estetiske fag 1 8,00 8,00 Utstyrslager - klasserom 1 og 2 1 8,00 8,00 02 Undervisning yrkesfag-tip 15 609,00 Garderobe - ansatte 1 10,00 10,00 Garderobe - innsatte 1 40,00 40,00 Grupperom 2 15,00 30,00 Klasserom - Teorirom 2 20,00 40,00 Kontorlandskap - lærer / verkstedsbetjenter 1 40,00 40,00 Pauserom - innsatte 1 20,00 20,00 Rekvisitalager 1 8,00 8,00 Renholdsrom 1 4,00 4,00 Serverrom 1 6,00 6,00 Toalett - ansatte 1 5,00 5,00 Toalett - innsatte 2 3,00 6,00 Verksted - TIP 1 400,00 400,00 03 Undervisning yrkesfag-byggfag 15 455,00 Garderobe - innsatte 1 20,00 20,00 Gardrobe - ansatte 1 5,00 5,00 Grupperom 2 15,00 30,00 Klasserom - Teorirom 1 30,00 30,00 Kontorlandsskap - lærere / verkstedsbetjenter 1 20,00 20,00 Pauserom - innsatte 1 20,00 20,00 Rekvisitalager 1 10,00 10,00 Renholdsrom 1 5,00 5,00 Råvarelager 1 100,00 100,00 Statsbygg 30. september 2015 Side: 10 av 76
Navn Antall rom: Prog areal: Sum Serverrom 1 6,00 6,00 Toalett - ansatte 1 3,00 3,00 Toalett - innsatte 2 3,00 6,00 Verksted - Byggfag 1 200,00 200,00 04 Trening 4 330,00 Dusjrom 1 4,00 4,00 Garderobe - Gymnastikksal 1 26,00 26,00 Gymnastikksal 1 250,00 250,00 Treningssal 1 50,00 50,00 Statsbygg 30. september 2015 Side: 11 av 76
1 Tverrfaglige føringer 1.0 Generelt 1.0.1 Prosjektmål Kapitlet redegjør for overordnete krav til prosjekter og gjelder sammen med etterfølgende kapitler. Det må leses av alle deltakere i prosjektet. Generell informasjon om prosjektets finnes i kapittel "Innledning, Generelt". Prosjektmålene er delt i følgende delmål: Samfunnsmål Effektmål Resultatmål 1.0.2 Samfunnsmål Følgende samfunnsmål gjelder for prosjektet: Kapasitet. Tiltaket skal bidra til det fremtidige behovet for fengselsplasser i kategorien høyt sikkerhetsnivå til gjennomføring av ubetinget fengselsstraff og varetekt. Straffegjennomføringen skal utføres på en måte som motvirker nye straffvare handlinger og er betryggende for samfunnet. Tilbakeføring. Det skal legges til rette for at innsatte skal kunne gjøre en egeninnsats for for å motvirke nye straffbare handlinger. Innholdet skal legges til rette slik at det fremmer innsattes tilpasning til samfunnet. 1.0.3 Effektmål Følgende effektmål gjelder for prosjektet: Tiltaket skal øke kapasiteten for fengselsplasser i kategorien høyt sikkerhetsnivå, kategori 2 (med nødvendige tilpasninger) med 40-50 plasser. Tiltaket skal sikre trygghet og sikkerhet for samfunnet, ansatte og innsatte. Tiltaket skal sikre en straffegjennomføring med et innhold og aktivisering for alle innsatte som legger til rette for et liv uten kriminalitet. Statsbygg 30. september 2015 Side: 12 av 76
1.0.4 Resultatmål Resultatmålene for hvert av kriteriene Tid, Kost og Kvalitet listes opp her, og rekkefølgen skal vise prioriteringen mellom disse målene: Kostnad: Prosjektet skal gjennomføres innenfor vedtatte økonomiske rammer. Tid: Prosjektet skal gjennomføres innenfor den fastlagte tidsrammen. Kvalitet: Prosjektet skal gjennomføres med den kvalitet som fastlegges i byggeprogrammet. 1.1 Regulering Eiendommen er ikke regulert. Det er gitt krav om utarbeiding av reguleringsplan fra Hå kommune. Tiltaket omfattes også av krav om konsekvensutredning da planområdet utgjør mer enn 15 daa (planområdet er ca. 200 da) (vedlegg I) og kan vurderes å falle inn under vedlegg III pkt. b) om kulturminner da området er vernet som hensynssone kulturmiljø gjennom kommuneplanen. Reguleringsplan med konsekvensutredning er nødvendig for å sikre gjennomføring av prosjektet og må utarbeides i tett samarbeid med Statsbygg, KDI og offentlige myndigheter. Planarbeidet vil fastsette om og hvordan sikringsgjerder, sluse og evt. nybygg/påbygg skal utformes mht plassering, materialbruk og høyder ut fra hvordan det vil få konsekvenser for vern av landskapskarakter, vegetasjon/parkstruktur, eksisterende steingjerder og bygninger osv. Hensynssone bevaring og kommunal kulturminnevernplan Den bebygde del av eiendommen er i kommuneplanen for 2014-2028 vist med hensynssone H570 Bevaring kulturmiljø. Videre er eiendommen satt i verneklasse A i kulturminnevernplan for Hå kommune 2004 2016. Kulturminnevernplanen er under revidering og den antas ferdigstilt og vedtatt våren 2016. Eiendommen er satt i verneklasse 2 i landsverneplan for justissektoren, se kap. 1.8 og ved revidering av kulturminnevernplanen vil Hå kommune ta utgangspunkt i materialet som ligger i landsverneplanen, se kap. 1.8. Det har vært avholdt møte med kulturminnemyndighet i Hå kommune og Rogaland fylkeskommune 16.04.15. Endringer med virkning for kulturminner i verneklasse A skal avklares med Hå kommune, jf. Kulturminnevernplan Hå kommune 2004 2016, vedlegg 1.8.3. I prosjektutviklingen forutsettes det en jevnlig dialog med antikvariske myndigheter i kommunen, med kopi til fylkeskommunen. Kontakt og avklaringer med kulturminnemyndigheter skal være avklart med Statsbygg. Prosjekteringen må innarbeide aktuelle krav og hensyn, og bidra til å avklare konsekvenser og løsninger som berører kulturminneverdier. Kulturminnehensyn virker inn på de fleste fag, spesielt for tiltak som berører eksisterende bygningers eksteriør, men også hvordan slusebygg/sluse og perimetersikring griper inn i og påvirker eksisterende anlegg. For alle vernete bygninger skal volumer, fasader og ytre takflater i det alt vesentligste beholdes slik det er i dag. Føringer for kulturminnevern fra Hå kommune og Rogaland fylkeskommune i møte 16.04.15: Grupper av bygninger, vegetasjon og hovedakse bør forsøkes opprettholdt. Eventuell riving av steingarder og bygninger må godkjennes av Riksantikvaren og Hå kommune. Gjerdetraser skal tilpasses eksisterende steingarder, veier og terreng. Steingarder og steinsatte kanaler skal bestrebes bevart helt intakt. I prosjekteringen kan man vurdere muligheten for å bruke steingarder som indre og ytre avvisning, eventuelt supplert med gjerder oppå. Statsbygg 30. september 2015 Side: 13 av 76
1.2 Arkitektur 1.2.0 Generelt Kapasitetsutvidelse og perimetersikring av Åna fengsel skal sammen bidra til at fengslet utvikles til et helhetlig anlegg i tråd med sentrale føringer. Det skal tas utgangspunkt i kravene i høringsutkast for "Veileder for standardisering av fengsler" i sikkerhetskategori 2 og ut fra disse skal det prosjekteres en hybridmodell tilpasset Åna fengsels spesielle situasjon. Alle avvik som måtte forekomme fra ovenfor nevnte krav skal godkjennes av KDI. Sentrale føringer sier: «Lokaler og teknisk utstyr i kriminalomsorgen er viktige materielle betingelser som er av betydning for kvalitet i straffegjennomføringen generelt og for tilbakeføringsgarantien spesielt.» Institusjonen skal legge til rette for en rehabilitering av de innsatte i menneskeverdige omgivelser. Som følge av de sikkerhetsmessige og lovbestemte premissene, er de innsatte underlagt en livssituasjon som er strengt regulert og kontrollert, ned til minste detalj. Forskjellige rom, avdelinger og områder innen anlegget vil ha varierende krav til kontroll. Innen disse rammene er det vesentlig å etablere bygninger, interiører og uteområder som oppleves som stimulerende, trivelige og velfungerende, og som kan bidra til rehabilitering. Det er videre viktig at anlegget utformes slik at de ansattes behov ivaretas på en god måte og at det skapes fysiske Fengselet har i dag 140 celleplasser på høyt sikkerhetsnivå, lokalisert i eksisterende hovedbygning og 24 plasser med lavere sikkerhetsnivå som er etablert i tidligere tjenestemannsboliger i Rødgata. Kapasitetsøkningen innebærer etablering av: 40-50 nye celleplasser i eksisterende hovedbygning med nødvendige fellesareal arealer for sysselsetting og aktivitetsfunksjoner nye lokaler for helse- og sosialtjenestene perimetersikring med sluse En kapasitetsøkning av celleplasser i hovedbygningen innebærer at funksjoner som idag er i hovedbygningen må flyttes. Kapasitetsøkningen medfører også at det må etableres flere sysselsettingsplasser og aktivitetsfunksjoner ved fengselet. Disse skal dekke opp for den eksisterende underkapasitet på aktivitetsfunksjoner og for det økte behovet for aktivitetsfunksjoner som skapes ved etablering av flere celleplasser i fengselet. Aktivitetsfunksjoner og sysselsettingsplasser kan lokaliseres i eksisterende hovedbygning og / eller driftsbygninger, som fristilles når gårdsdriften avvikles. Helse- og sosialtjenestene holder i dag til i hovedbygningens 1.etasje i B-fløyen. Arealet kan bygges om og romme 10 celleplasser. Helse- og sosialtjenestene som flytter ut kan etableres på areal som fristilles i eksisterende driftsbygninger, eventuelt i en del av fjøsarealet etter nedleggelse av gårdsdriften. Dette vil kreve omfattende bygningsmessige tiltak og vil måtte pågå over lang tid. Alternativt kan helse- og sosialtjenesten etableres i en del av hovedbygningens verkstedsfløy som bygges om til å romme både helse- og sosialtjenester og lavterskel aktivitetsfunksjoner. Som tredje alternativ kan helse- og sosialtjenesten etableres i midlertidige arealer som en utvidelse av hovedbygningen, plassert i et av de to gårdsrommene, eller som forlengelse av hovedbygningens C- fløy mot nordøst og luftegården. Alternativene må vurderes nærmere i forprosjektfasen. Statsbygg 30. september 2015 Side: 14 av 76
Fengslet har i dag ingen perimetersikring (områdesikring) og aktiviteter for innsatte på høyt sikkerhetsnivå foregår innenfor fengslets skallsikring i hovedbygningen. Det er mangel på sikrede aktivitetsarealer for innsatte. En planlagt kapasitetsøkning vil forsterke dette underskuddet. Etablering av perimetersikring muforutsetninger for et godt arbeidsmiljø. Det må vises tilsvarende innlevelse og forståelse for de besøkendes behov. Nødvendigheten av samarbeid, adskillelse og kommunikasjon mellom de ulike brukergrupper av anlegget krever stor omtanke for organisering og utforming av bygninger, interiører og uterom. De strenge sikkerhetsmessige kravene som stilles til et fengsel påvirker også materialbruken. Det må velges solide, robuste konstruksjoner, materialer og detaljering skal være gjennomtenkt. Spesielt gjelder dette i områdene hvor innsatte oppholder seg alene. Eiendommen er vernet og det må ved prosjektering tas hensyn til de kulturhistoriske verdiene, se kap. 1.1. og 1.8. Kulturminnehensyn virker inn på de fleste fag, spesielt for tiltak som berører park og landskap, eksisterende bygningers eksteriør, og hvordan slusebygg/sluse og perimetersikring griper inn i og påvirker eksisterende anlegg. Funksjonskrav : Perimetersikring og slusebygg - Overordnete krav i forhold til hovedbygningen: I forbindelse med etablering av ny perimetersikring rundt fengselsområdet, skal det etablere en perimetersikring med sluse for gående og kjørende. All trafikk inn og ut av fengselsområdet skal kontrolleres i slusen. I slusen skal det etableres et slusebygg samt et overdekt kaldt lager for gods, materiell og varer til aktivitetene i fengselet. Lagerarealet skal ha vegger og port dimensjonert for truck. I tillegg skal det etableres overdekket et parkeringsareal for tre tjenestebiler (type transit varebil). Slusebygget skal inneholde vaktrom og kontrollområdet for innsatte, ansatte og besøkende som skal inn og ut av fengselet. I tilknytning til kontrollkorridor med detektorportal og skanningstunnel skal det etableres visitasjonsrom, tilbakeholdelsesareal, to venteceller og mellomlager for effekter. I tillegg kommer nødvendig toaletter, birom og tekniske rom. Plassering av tekniske rom og med tilhørende sjakter må avklares nærmere i prosjekteringsfasen. Kapasitetsøkning i hovedbygning - Overordnete krav: Åna fengsel, skal kunne ta imot menn både varetekst- og dominnsatte som skal plasseres i fengsel med høyt sikkerhetsnivå. liggjør omdisponering av ledige arealer til aktiviteter i fjøset/låven etter at gårdsdriften fases ut. Eksisterende luftegård mellom hovedbygg og driftsbygningene skal bestå. For å etablere bedre fleksibilitet i luftesitasjonen kan eksisterende luftegård eventuelt deles opp. Alternativt kan det etableres en ny luftegård i tillegg til den eksisterende på annen del av fengselsområdet. Luftegårdens avgrensning må vurderes opp mot perimetersikring langs Rødgata. Det er ønske om at deler av arbeidene kan utføres som egeninnsats av fengslet. Omfanget av egeninnsatsen må avklares i forprosjektfasen. 1.2.1 Landskap, plassering, atkomst, parkering Løsningsforslag for perimetersikring av Åna fengsel skal prosjekteres i henhold til kriterier i høringsutkast "Veileder for standardisering av fengsler -høy sikkerhet- klassifisering kategori 2". Eksisterende anlegg vil medføre en tilpasset hybridløsning med hensyn til gjeldende sikkerhetskriterier. Løsningen skal være optimalisert med hensyn til stedlige forhold, ha god arkitektonisk kvalitet, være nennsom tilpasset kulturhistoriske verdier og ivareta behov for sikkerhet og oversiktlighet. Åna fengsel med tilhørende uteområder og bygninger, er ordnet og utformet etter en helhetlig plan der alt står i en innbyrdes sammenheng og med et avstemt arkitektonisk uttrykk. Sikring Statsbygg 30. september 2015 Side: 15 av 76
av det helhetlige anlegget med soneinndeling, samt ivaretagelse av anleggets avsidesliggende og monumentale preg er svært viktige føringer, jf. anleggets verneformål. Avveining mellom sikkerhetskrav og kulturminnefaglige hensyn er et viktig fokusområde i gjeldende prosjekt. Linjeføringer for sikkerhetsgjerde, ytre og indre avvisningsgjerde og inspeksjonsveier skal så langt som mulig tilpasses opprinnelig struktur/ soneinndeling i anlegget. Det skal utøves skånsom tilpasning til kulturhistoriske elementer og kvaliteter i uteanlegget som vegetasjon, steingarder, steinsatte kanaler, brannhydranter o.a. Rivning av steingarder og steinsatte kanaler er ikke ønskelig. Sammenhengen mellom hovedaksen, «Hvitgata», og hovedbygning skal bevares gjennom hensiktsmessige bearbeiding. Det er en viktig målsetning at eksisterende parkstruktur og kulturlandskap bevares mest mulig intakt. Flest mulig trær og annen vegetasjon skal bevares, og oppstamming vil være et viktig virkemiddel for tilstrekkelig oversikt. Uteområdet skal være en god omgivelsesramme og gi avvekslende opplevelser. Løsningsforslaget skal ivareta god innpasning av funksjoner som adkomstområde, slusebygg, parkeringsplasser og velfungerende trafikalt system, avgrensning mellom ulike sikkerhetssoner og tilpasset utomhusanlegg. Det er estimert et samlet behov for 160 parkeringsplasser etter kapasitetsutvidelsen. Antall og fordeling skal vurderes nærmere i kommende prosjekterings- og reguleringsprosess. Parkeringsbehovet er arealkrevede, og parkeringsløsningen fordrer god tilpasning og hensiktsmessig arealdisponering. Det skal etableres miljøvennlige og bærekraftige løsninger med hensyn til materialbruk, klimapåvirkning og levetid. Løsningene skal ha fokus på rasjonell drift. Det henvises forøvrig til kapittel 7.0 (Utendørs generelt) 1.2.2 Bygningsutforming Slusebygg og sluse: Slusebygg og sluse må ivareta formålet med prosjektet og sikre trygg og kontrollert adkomst til fengslet i henhold til de krav som stilles for fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Ved plassering og utforming av slusebygg er det viktig å velge løsninger med arkitektonisk god kvalitet tilpasset det kulturhistoriske miljøet. Dette gjelder både for volumoppbygging, skala og materialbruk. Bygning og sluse må plasseres og utformes slik at uønsket innsyn unngås. Volumene må utformes slik at kroker og nisjer som muliggjør at personer kan skjule seg der uten å bli observert unngås. Plassering og avstand fra slusebygg til hovedbygg må vurderes nøye. Områdesikring: Perimetersikringen skal definere indre fengselsområde og hindre rømming og inntrenging utenfra. Tiltak skal åpne opp for aktiviteter på hele indre fengselsområde for ulike fangegrupper innenfor høyt sikkerhetsnivå. I tillegg til sikkerhetsgjerder skal perimetersikringen inneholde nødvendig elektroniske installasjoner for overvåking og alarmering, slusebygg, nødvendige porter, parkeringsarealer og eventuelt omlegging av veier. I tillegg til de sikkerhetsmessige aspektene skal det legges vekt på at perimetersikring skal virke minst mulig skjemmende i kulturlandskapet. Minst mulig av vegetasjonen må fjernes. Det skal brukes materialer og farger som bidrar til at gjerdene ikke får en alt for dominerende virkning i landskapet. Hovedbygningen: Hovedbygningen på Åna fengsel er bygget etter «Philadelfiamodellen». Et av prinsippene for utformingen er at vaktfunksjonen (vaktrommet) er plasser i midten, med belegningsavdelinger i fløyer ut fra denne. Kapasitetsutvidelsen legger vekt på å videreføre dette prinsippet. Det er derfor planlagt å flytte vaktrom i A-, B- og C-fløyen til midthallen både i 2. etasje og i 3. etasje. Arbeidet planlegges gjennomført i regi av Statsbygg Eiendom Vest. Utforming og størrelse på Statsbygg 30. september 2015 Side: 16 av 76
cellene må tilpasses eksisterende fløyer. En større ombygging av celler ble gjennomført i 2010 ved fem avdelinger i A- og B-fløyen. Nye celler skal ha samme materialbruk og standard som cellene fra 2010. Cellene skal ha bad med dusj i eget avlukke. Nye forlegningsavdelinger skal ha fellesareal for opphold med eget te-kjøkken og godt innsyn fra vaktrom i «midthallen». Ved en eventuell endring av D-fløyen skal et nybygg tilpasse seg hovedbygningen i volumer, material- og fargevalg. Det skal velges løsninger med arkitektonisk god kvalitet tilpasset det kulturhistoriske miljøet. Hovedbygningens eksteriør er verneverdig og dette medfører at volumer, fasader og ytre takflater i det alt vesentligste skal beholdes slik det er i dag. Eventuelle tilbakeføringer i fasadene kan vurdere i forbindelse med videre prosjektering. Vinduer og dørers størrelse, ruteinndeling og andre originale detaljer skal beholdes. Større takoppbygg må søkes unngått. I forbindelse med celleutvidelsene må PG vurdere om det er behov for bygningstekniske undersøkelser av hele eller deler av fløyene, og lage tilbudsunderlag for dette tidlig i forprosjektfasen. Driftsbygninger: ombygging for nye aktiviteter- inkl. Helse- og sosialtjenesten: Ifølge kriminalomsorgen på Åna bør aktiviteter på dagtid i størst mulig utstrekning lokaliseres i andre bygninger enn hovedbygningen, for å få et klart skille mellom arbeid/skole og forlegning. Ombygginger i driftsbygningene skal bidra til nytt liv i bygninger som snart vil gå ut av sin opprinnelige bruk. Nye aktiviteter må plasseres og utformes slik at uønsket innsyn og kontakt mellom innsatte unngås. Volumene må utformes slik at kroker og nisjer som muliggjør at personer kan skjule seg utgår. I tillegg til å sikre trygge og kontrollerte undervisning- og aktivitetsrom, skal det så langt det er mulig legges opp til sambruk mellom areal og funksjoner slik at arealene blir effektivt utnyttet. Det skal legges til rette for tverrfaglige arbeidsmiljøer der dette er mulig innenfor gitte fysiske rammer. Lokaler for Helse- og sosialtjenesten skal tilfredsstille moderne kontorstandard med en nøktern standard. Tjenesten skal være knyttet til et «servicetorg» for innsatte. De fleste driftsbygningene på Åna fengsel er vernet og dette medfører at volumer, fasader og ytre takflater i det alt vesentligste skal beholdes slik det er i dag. Videre skal eksisterende porter beholdes og nye åpninger i fasader og takflater skal søkes unngått. Eventuelle tilbakeføringer i fasader kan vurderes som del av forprosjektet. I forbindelse med ombygginger i driftsbygningen må PG vurdere om det er behov for bygningstekniske undersøkelser av hele- eller deler av bygningen og lage tilbudsunderlag for dette tidlig i forprosjektfasen. Hovedbygningen - Funksjoner i dagens situasjon: Består av administrasjonsfløy, A-fløy, B-fløy, C-fløy i 3 etasjer og loft rundt et felles krysningspunkt, samt en D-fløy i 2 etasjer og loft. Celler med bad i A- og B-fløy. Celler uten WC i C-fløy Celler uten bad/wc i D-fløy. Celler med bad som tilfredsstiller krav til universell utforming, UU. Fellesareal for innsatte i hver fløy Vakt- og personalrom Helse- og sosialtjenester i 1.etasje B-fløyen Gymnastikksal over to plan i 2. og 3. etasje i administrasjonsfløyen Verksteder i egen fløy Kjøkken i egen fløy Hovedbygningen - Nye celleplasser og foreslått plassering Statsbygg 30. september 2015 Side: 17 av 76
10 celleplasser - B-fløy i 1.etasje: 10 nye celleplasser i lokaler som i dag benyttes av helse- og sosialtjenesten. Det forutsettes at helse- og sosialtjenesten flyttes til alternative lokaler. 16 celleplasser - Administrasjonsfløy i Gymsal over 2. og 3. etasje: 7-8 celleplasser på hvert plan i 2. og 3. etasje. Det forutsetter at det bygges inn et dekke i gymnastikksalen, som i dag har fri høyde over to plan. 4 celleplasser - A-fløy i 2. og 3. etasje: 2 nye celleplasser i hver etasje på areal som i dag benyttes til fellesareal. 3 celleplasser - C-fløy i 1., 2. og 3. etasje: 1 ny celleplass i hver etasje i en del av fellesarealet. 14 nye celleplasser - D-fløy i 3. etasje: Det moderniseres 11 celleplasser i hver etasje, og eventuelt bygges det på en ny 3.etasje der det kan etableres 14 nye celleplasser. Cellene - Funksjonskrav: Alle nye celler skal ha bad med dusj. Cellene skal utstyres med seng, skrivepult, stol og skap og møbleres slik at visitasjon lettes, både med og uten bruk av hund. Det skal etableres en viss andel UU-celler i prosjektet, men omfanget må avklares nærmere. Cellene og badene skal utformes slik at det er god oversikt for betjent ved åpning av celledøren / luken. Sengen skal kunne ses fra luke i celledøren. Det er ønskelig at cellene plasseres slik at våtrommene i to og to celler ligger inntil hverandre, med felles føringssjakt med god tilgang til service fra korridorsiden. Cellene skal ha kommunikasjonspanel som gir de innsatte mulighet til å bruke telefon, se på tv, høre radio og kommunisere med ansatte. En celleutforming som ble utviklet for Åna fengsel allerede i 2010, er benyttet i hovedbygningen. Det er ønskelig at denne celleutformingen videreføres ved etablering av nye celler. Fellesrom innsatte - Kjøkken / spiseplass / opphold Det skal være spiseplass for de innsatte og betjenter på vakt i avdeling. På kjøkkenet skal det eventuelt installeres utstyr for oppvarming og enkel matlaging. Det skal være kjøleskap, frys og skapplass for tørrmat til hver innsatt. Det etableres felles oppholdsareal med TV. I helgene og på kveldstid foregår normalt ikke skole, arbeidsdrift eller programvirksomhet i fengselet. Felles oppholdsareal bør derfor være tilrettelagt for ulike aktiviteter. Vakt- og personalrom I hovedbygningen skal det være areal for administrasjon og vakthold. De innsatte skal ikke ha adgang til vakt- og personalrommene. Nytt vaktrom skal etableres sentralt i krysningspunktet mellom de fire cellefløyene. Det gjøres mulig ved at åpningen i betongdekket mellom galleriene i midthallen som utgjør krysningspunktet bygges igjen. Fra det nye vaktrommet skal det være innsyn til korridorer og fellesarealer. Det er også ønskelig med fri sikt fra vaktrommet mot trapp og heis. Ansatte skal ha tilgang til kontorer, pauserom, kopi-/ skriverrom, samt til egne toaletter. Disse lokalene bør ligge samlet nær vaktrommet. Nytt vakt- og personalrom inngår ikke i prosjektet, men utføres av Statsbyggs eiendomsavdeling region vest. Tiltaket må kooridineres med dette prosjektet. Renholdsrom Det skal være ett bøttekott / renholdsrom i hver etasje og eventuelt i hver fløy. Det skal være mulig for innsatte å utføre renhold av egen celle og felles oppholdsareal. Lavterskelaktiviteter i hovedbygningen Kjøkkenfløy Fengselet har et hovedkjøkken som forsyner alle fengselsavdelinger med varm mat daglig, og tørrmat ukentlig, inklusiv avdelingen for åpen soning i Rødgata. Hovedkjøkkenet med div. lager, Statsbygg 30. september 2015 Side: 18 av 76
kjøle- og fryserom er lokalisert i underetasje og i 1. etasje i hovedbygningens vestre del. Kjøkkenet er dimensjonert for ca. 200 personer. Kjøkkenet inngår som en del av sysselsettingen og er også godkjent som lærebedrift. Verkstedsfløy Fengselet har i dag en verksstedsfløy i hovedbygningen nordvestre del med areal for lavterskel aktiviteter småproduksjon eller arbeidsstue for innsatte som ikke mestrer andre aktiviteter og sysselsetting i fengselet, men likevel kan være i aktivitet på ulike nivå tilpasset individuelle mestringsevner. Aktivitetsareal i driftsbygninger - Overordnete krav Som følge av en kapasitetsutvidelse med flere soningsplasser ved Åna fengsel, må det etableres nye areal for aktiviteter og sysselsetting i driftsbygningene. Ved etablering av aktivitetsareal i driftsbygningene, forutsettes det at det etableres en perimetersikring rundt fengselsområdet. Det kan eventuelt vurderes en midlertidig perimetersikring inne på fengselsområdet bygget som transportkorridor gjennom og/eller forbi luftegården, slik at innsatte kan forflyttes fra hovedbygningen til de nye aktivitetsarealene. De nye aktivitetsarealene omfatter: verksteder skole, undervisning helse- og sosialtjenester servicetorg / nav gymnastikksal og treningsrom I romprogrammene er det medtatt utvidelse av eksisterende funksjoner. Dette betyr at prosjekteringen må starte opp med en utredning og vurdering av hvilke funksjoner som bør og kan utvides innenfor eksisterende bygninger, hvilke som skal plasseres i andre eksisterende bygninger med disponible areal, og hvor disse funksjonene bør plasseres. Det vil være stor variasjon i utdannings- og kompetansenivå blant innsatte, og det vil derfor være behov for tilpassing med et bredt spekter av aktiviteter. Aktivitetsfunksjoner som plasseres i tidligere driftsbygninger fjøs / låve Servicetorget for samarbeidspartnere som NAV, kommunen, lege helsetjenester, sosialtjenester, etc. er funksjoner som kan legges i eksisterende driftsbygninger. Servicetorget skal fungere som infosenter der innsatte selv skal finne fram til informasjonen. Service torget skal ha fleksibel innredning og inneholde: arbeidsplasser med PC / terminaler for arbeid / søk enkeltvis venteareal for helse- og sosialavdelingen møterom kontorer for eksterne og ansatte rekvisittalager Helse- og sosialtjenesten skal fungeres som et velutstyrt og operativt helsesenter for fengselet, med kontorer og behandlingsrom for eget og eksternt personale. Funksjonene flyttes fra dagens plassering i hovedbygningens 1.etasje i B-fløyen og etableres nær servicetorget. legekontor sykepleie fysioterapi Statsbygg 30. september 2015 Side: 19 av 76
psykiatri psykiater tannlege Undervisning i teoretiske fag: undervisningsrom for gruppestørrelser med ulike antall innsatte. grupperom for selvstudier for 1 2 innsatte. rom for estetiske fag musikk- og dramaundervisning. Akustikk og støyisolering er viktige parametere for plassering, utforming og detaljering av rommet. spise- / pauserommet for matpause / friminutt. garderobe for arbeidstøy og sko samt verneutstyr, nær toaletter for innsatte. kontor og arbeidsrom for lærere legges samlet, og skal ikke være tilgjengelig for innsatte. Verkstedsdrift - Undervisning yrkesfag TIP og Byggfag I tillegg til teoretisk undervisning etableres verksteder for arbeidsdrift, sysselsetting og verkstedsopplæring i yrkesfag. Det er en overordnet målsetting at arbeid skal gi mulighet for opplæring, mestring og fellesskap. Verksteddriften er foreslått oppdelt i større og mindre verksteder samt arealer for småproduksjon (pedagogisk verksted), der innsatte kan være i aktivitet på ulike nivå tilpasset individuelle mestringsevner. Verkstedene utformes med robuste overflater. Alle verksteder skal ha god romhøyde med mulig generell utforming, slik at de kan benyttes til ulike aktiviteter. I prosjekteringsfasen avklares behov og krav vedrørende tilgang vann, sluk i gulv, punktavsug osv. 1.2.3 Interiør Interiøret og byggutstyr skal gjennom form, farger, detaljer og materialbruk inspirere til et godt oppholds- og arbeidsmiljø. Det skal være robust og funksjonelt, men samtidig slik utformet at det skaper oversikt og trivsel og legger forholdene til rette for et trygt miljø. Interiørene skal utformes/ detaljeres med henblikk på lett renhold og med et minimum av støvsamlende flater. Mulighet for orientering og identitet skal vektlegges spesielt i utformingen av interiørene. Innenfor de gitte krav til materialenes robusthet og enkelt vedlikehold skal det legges en nøktern standard til grunn for prosjekteringen. Imidlertid framheves betydningen av variasjoner i materialbruk, farger og detaljer som visuelle, akustiske og taktile stimuli. 1.3 Kunstprosjekt Med henvisning til Kongelig. res. 05.09.1997 skal alle statlige bygg utsmykkes.i forbindelse med prosjektet skal det etableres et kunstprosjekt. Kulturdepartementets eget fagorgan for kunst i offentlige rom, KORO, er ansvarlig for kunstprosjektet. Kunstprosjektet reguleres av "Samarbeidsavtale mellom Kunst i offentlige rom (KORO) og Statsbygg om partenes ansvar ved gjennomføring av kunstprosjekter i Statsbyggs byggeprosjekter" datert 01.09.02, rev 25.11.08. Kunstprosjektet etableres i KORO på grunnlag av oppdragsbrev fra Statsbygg og KOROS aksept av oppdragsstart. I samspill mellom byggeprosjektet og kunstprosjektet skal det legges til rette for at kunst av høy kvalitet blir et vesentlig element i bygningen og/eller i uterommet. Kunsten skal i form og uttrykk berike og stimulere det offentlige miljø i møtet mellom kunst og arkitektur. Det må tas hensyn til at de innsatte kan ha ulik kulturell bakgrunn og tilhøre ulike religioner og trosretninger. Statsbygg 30. september 2015 Side: 20 av 76
1.4 Universell utforming ("UU") Bygninger og tilhørende uteområder skal gis universell utforming. Kravene til universell utforming er nedfelt i lover og forskrifter og andre overordnede føringer fra myndighetene i bl.a. i TEK 10. I tillegg til lov- og forskriftskravene forankres kravene til universell utforming i dette prosjektet i 'NS 11001 Universell utforming av byggverk'. Kravene i NS 11001 skal oppfylles så fremt ikke annet avtales. Eventuelle avvik fra kravene til universell utforming skal begrunnes og legges frem for Statsbygg for godkjenning. Det skal utarbeides en egen UU-oppfølgingsplan for prosjektet. Oppfølgingsplanen skal utarbeides av PG og godkjennes av Statsbygg. Krav til oppfølgingsplanen er beskrevet i ytelsesbeskrivelsene. I arbeidet med ivaretakelse av UU skal det fokuseres på følgende prosjektspesifikke mål: Besøkende, ansatte og innsatte skal kunne følge bevegelsesmønsteret for sin gruppe. Lettfattelig bevegelsesmønster skal tilstrebes både i hovedbygningen og mellom de enkelte bygningene i anlegget. Det skal etableres UU-celler som del av prosjektet I tillegg til planløsningen skal materialbruk, fargebruk og innredning støtte opp om enkel orientering i anlegget. Det skal prioriteres materialbruk og utforming som sikrer god akustisk demping i alle oppholdsrom. 1.5 Sikkerhet - beskyttelse mot utilsiktede og tilsiktede uønskede handlinger 1.5.0 Generelt Sikkerhet skal søkes ivaretatt ved fysiske og organisatoriske tiltak før elektroniske tiltak vurderes. Referanse: Sikringsanalyse utført av Åna Fengsel. Sikringskategori 2 - informasjon fra Statsbygg - - Vedlegges ikke, og vil bli overlevert etter kontrakt er undertegnet. Referanse: Selin O., Berg G., Berg H., 1992: «Säkerhet i statliga byggnader Grundskydd», Byggnadsstyrelsens informastioner T: 139, Kungliga Byggnadsstyrelsen, Stockholm 1992. De 4 sikkerhetssonene er: Blå sone: Innsatte har tilgang med tilsyn Grønn sone: Innsatte har ikke tilgang Rød sone: Innsatte alene Gul sone: Tekniske rom, sjakter I områder der innsatte oppholder seg skal det prosjekteres med meget robuste materialer og hærverkssikre løsninger. Løsningen må utformes slik at de ikke gir rom for skjulesteder. Åpne elastiske fuger, listverk, demonterbare himlingselementer etc. skal derfor unngås. Overflater skal være glatte og uten utstikkende kanter eller detaljer. Demonterbare installasjoner må festes med sikkerhetsskruer (som trenger spesialverktøy). Krav må avklares med Statsbygg og bruker. Samspillet mellom fysiske, organisatoriske og elektroniske tiltak skal vurderes nærmere. Statsbygg 30. september 2015 Side: 21 av 76
1.5.1 Beskyttelse mot utilsiktede uønskede handlinger ("safety") Det forutsettes at prosjekteringsgruppen i fellesskap arbeider for en rasjonell og hensiktsmessig løsning av brannsikkerheten i bygningene og uteområdene. Seksjonering, rømning, branntetting, slukkeanlegg, brannventilasjon og alarmering behandles under respektive fagkapitler. I eiendomsmasse med sikkerhetskrav skal soneinndelingen samkjøres med sikkerhetssonene. Ifølge lov om brannvern herunder forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, skal sikkerhetsnivået i eldre bygninger oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Avhengig av hvordan ombyggingsarbeidene vurderes i henhold til plan- og bygningslovens 31-2, Tiltak på eksisterende byggverk, vil dagens teknisk forskrift legges til grunn for de deler av bygningen som i det vesentlige blir fornyet, eller for hele bygningen. Dette må avklares med bygningsmyndighetene ved forslag til løsning. Sikkerhet mot helse-/personskade. Det stilles ikke spesielle krav utover det som inngår i lover og forskrifter. Se for øvrig kap. 5 pkt. 54. 1.5.2 Beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger ("security") Sikkerhet mot trusler ved onde hensikter («security») Det skal for byggene generelt etableres et «grunnsikringsnivå». Dette samsvarer med «grundskydd»- begrepet benyttet av Kungliga Byggnadsstyrelsen i Sverige. I Statsbyggrapporten «Sikkerhet i statens bygg? anbefalinger for analyse, prosjektering og gjennomføring"» er denne grunnsikringen (basisbeskyttelsen) angitt som Nivå 0, og innebærer følgende (sitat): Grunnmodellen for sikkerhet, nivå 0, skal sikre mot uønsket inntrenging fra personer som benytter enkle innbruddsmetoder og enkle verktøy. Basisbeskyttelsen skal omfatte bygningens skall inntil 4 m over bakkeplan. Dersom bygningen har halvtak, karnapper eller lignende som kan nås fra bakkeplan, heves utgangspunktet for beregning av de 4 m fra disse konstruksjonene. Tiltakene i grunnmodellen omfatter bruk av dører, låser og vinduer som tar sikte på å forsinke innbrudd med enkle verktøy i inntil 5 minutter. I soneskiller skal det etableres en fysisk barriere for passering av soneskillet, og det skal detekteres når soneskillet passeres. Se for øvrig kapittel 2, samt kapittel 5. Det skal legges til grunn i arbeidet et nivå angitt ved en kategori 2 som må tilpasses de lokale forhold. Adgangskontroll Det forutsettes at prosjekteringsgruppen i fellesskap arbeider for en rasjonell og hensiktsmessig adgangskontroll i bygningene og for de enkelte delområder. Se for øvrig kapittel 2, pkt. 23 og 24 samt kapittel 5 pkt. 54. Trafikk/parkering Perimetersikring/områdesikring Bygningskropp Statsbygg 30. september 2015 Side: 22 av 76
Sikringsstrategi og løsninger/tiltak utvikles fra prosjektstart til driftsfasen, gjennom flere arbeidsprosesser. Eksempler på slike er: Virksomhetsanalysen, som omfatter kartlegging og beskrivelse av virksomheten, verdier (det som skal beskyttes), arbeidsflyt og håndtering av verdier, hvilke ressurser har de, m.m.? Trusselvurdering. Vurdering av virksomhetsanalysen og trusselvruderingen opp mot scenarier og muligheter. Valg av beskyttelse. Utvikling av løsninger for sikkerhet (balansert sikkerhet med barrieresystem). Bygging og implementering. Opplæring og trening samt kompetansebygging. Evaluering. Info om perimetersikring: Generell informasjon om valgt konsept for kamerasikring av perimetersikring: Det er valgt termiske kamera med smal sone og rekkevidde ca. 70 meter i kombinasjon med doom kamera for å kunne se levende bilder. Termisk kamera har høy følsomhet i temperatur forskjeller og kan programmeres til å gi alarm. Feil alarmer for termiske kamera kan inntreffe hvis mange fugler letter fra en liten sone samtidig. Doom kameraene kan programmeres slik at de stilles inn på området termiske kamera har gitt alarm. En alarm vil også tenne lyset i en sone rundt alarmstedet. Resten av lyset på perimetersikringen vil være mørkt. Ved sluse, innkjøring og parkeringsplass vil det være en tilpasning av kameraenes funksjon til fengslets døgnrytme. Bruk av termiske kamera i kombinasjon med doom kamera og hvordan dette vises visuelt på monitor kan planlegges som et alarmbilde (fryst), et kamerabilde som følger alarmstedet, et kamerabilde fra nabokamera som viser alarmsted eller annet ønsket objekt. Denne visuelle fremstillingen kan programmeres på en monitor eller fler. Monitoren er dermed normalt mørk og våkner til liv og viser programmert resultat ved alarm. Denne løsningen medfører at vegetasjonen kan i hovedsak beholdes. Vegetasjon må fjernes når det er i konflikt med fundament. Generell betraktning om etablering av perimetersikring i eksisterende anlegg: Avvik skal beskrives av Prosjekteringsgruppe. Informasjon fra bruker: Bruker ønsker å hindre innsikt fra Rødgata (åpen soning) og inn gjennom perimetersikringen. Det er tidvis snøstorm som pakker snø. Prosjekteringsgruppen må vurdere snølast og hvor snøen pakkes. Statsbygg 30. september 2015 Side: 23 av 76
Adgangskontroll av porter og dører: Ansatte skal kunne gå med nøkkelkort inn til rom for nøkkeloppbevaring uten bruk av nøkkel. Nøkkel bør ha alarmsender slik at alarm går når nøkkelringen er i nærheten av sluse. Gjelder også utlånsnøkler til håndverkere mm. Adgangskontroll i Port i Sluse (2 stk.) og eventuelt dører hvis personell må gå gjennom bygg for å passere sluse. Og i dør inn til nøkkelrom. Som medfører 3 stk. adgangskontrollerte dører. Perimetersikring trase - ønsket fra bruker: Slusen plasseres ved innfart / innkjøring. Det er krav til avstand fra bygning og til sluse så gammel messebygg (bygg 8 på planskisse datert 09.12.14) Ytre avvisningsgjerde/grensegjerde plasseres minimum 10 meter utenfor sikringsgjerde/ hoved gjerde. Deteksjonssone vil være den indre delen av sonen inn mot sikringsgjerde/ hoved gjerde. Avstand til indre sikkerhetsgjerde er minimum 8 meter. Gjerde Høyde (over terreng) Fundament sikringsgjerde/ hoved gjerde min. 5,5 m Betong. 0,7-1,0 m over terreng og 6 m panel med y-løsning på toppen. Ytre avvisningsgjerde/grensegjerde Min 3,0 m Punkt fundament hver 2. meter indre sikkerhetsgjerde min. 4,5 m Punkt fundament eller ringmur i betong avsluttes ca 10 cm over terreng vurderes og legges frem forstatsbygg og bruker. Avstand til bygning innen for indre avvisningsgjerde er min. 6 meter (for Åna vil bygninger kunne benyttes som indre avvisning gjerde hvis bygget skallsikres). Trase: Foran hovedbygning (bygg 1) plasseres indre sikkerhetsgjerde 6 meter fra fasaden, Deretter må avstand mellom sikringsgjerde/ hoved gjerde vurderes i forhold til avstand til Ytre avvisningsgjerde/grensegjerde. Ytre avvisningsgjerde/grensegjerde må plasseres slik at deler av parkeringsplassen Ca 1-2 plasser langs hele plassen må benyttes til Ytre avvisningsgjerde/ grensegjerde. Sluse plasseres ved Innfart/innkjøring til hovedbygningen. Plassering ble snakket om i forhold til bygg 8, Ytre avvisningsgjerde/grensegjerde og indre sikkerhetsgjerde. Nøyaktig plassering må vurderes av prosjekteringsgruppen. Transe langs jordkant mot nordvest langs drivhus og bygg 11 foreslås plasseres indre sikkerhetsgjerde på mur der det er mulig i kombinasjon med Bygg 11. Sikringsgjerde/ hoved gjerde plasseres ute på jordet med Ytre avvisningsgjerde/grensegjerde utenfor det. Når perimetersikring skal runde hjørnet ved gjødsel binge/-tank så bør trase vurderes i forhold til opparbeidet kanal. Kan sikringsgjerde/ hoved gjerde slippe å krysse kanal? Videre monteres sikringsgjerde/ hoved gjerde ved mur inn mot Kalvehagen. Ytre avvisningsgjerde/ grensegjerde sløyfes i området ved Kalvehagen. indre sikkerhetsgjerde plasseres 8 meter innenfor sikringsgjerde/ hoved gjerde som medfører at låvebro mm får en sterk begrensning i forhold til atkomst. Bygg 15 må flyttes. Bygg 15 er fredet og flytting må søkes riksantikvaren. Nød port monteres i vei. I trase mot Rødgata blir sikringsgjerde/ hoved gjerde plassert i veikanten inn mot eksisterende luftegård. Ytre avvisningsgjerde/grensegjerde plasseres på andre siden av gaten inn mot husene. Dette medfører at vei frem til husene må benyttes på de andre siden av husene. Etablere ny vei? Indre sikkerhetsgjerde plasseres min 8 meter fra sikringsgjerde/ hoved gjerde med unntak av siden av hovedbygningen (Bygg 1) hvor Indre sikkerhetsgjerde avsluttes mot hovedbygning (Bygg 1) på hjørnet mot luftegård. Fra hjørnet mot front avsluttes Indre sikkerhetsgjerde inn fra fronten av Statsbygg 30. september 2015 Side: 24 av 76