MIGRENE. Informasjon til deg som lever med migrene. Tekst: Lege Monica Drottning Rønne



Like dokumenter
HODEPINE HOS BARN. Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo

Hva er klasehodepine?

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015

Avspenning og forestillingsbilder

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Til deg som er barn. Navn:...

Naturfag for ungdomstrinnet

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bekkenbunnsog blæretrening

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Paracetduo 500 mg/65 mg tabletter. paracetamol/koffein

Til deg som ikke får sove

STYRKETRENING MED STRIKK

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

Hodepine hos barn og ungdom

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Tre trinn til mental styrke

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Visste du at. Medisiner kan også være medvirkende årsak l fall. Hva øker risikoen for fall? Hva kan du gjøre selv?

Temadag for helsesøstre Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Forebygging av fall hos eldre

Angst en alarmreaksjon (1)

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

Bekkenbunns- og blæretrening

Viktig sikkerhetsinformasjon

Leve med kroniske smerter

Andre smerter, spesifiser:

Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Allergi og Hyposensibilisering

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol)

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

BÅDE HER OG NÅ OG I FRAMTIDEN. vondt minst én gang i uken, ifølge forskning.no.

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok

Hva er egentlig (god) helse?

Viktig å vite for deg som skal starte behandling med

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.


KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

SØ Til deg som er barn og skal ha narkose

Avspenning. Å leve med tungpust 5

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

Trekk skuldre bakover press

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

Hodepine hos barn. K Sommerfelt BKB

TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Viktig å vite for deg som skal starte behandling med

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK

Kjersti Idem (37) ble

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Viktig å vite for foresatte og omsorgspersoner om behandling med qgilenya (fingolimod)

Introduksjon til Friskhjulet

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Inspire BRUKERVEILEDNING. Inspire. Dilatorsett i silikon

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

Sex i Norge norsk utgave

Treningshefte. manualer.

Spa - Hud, Kroppspleie og Massasje

som har søsken med ADHD

Forvandling til hva?

Kristin Ribe Natt, regn

Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt Separert

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Kan det være psykose?

Når det skjer vonde ting i livet Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

1 AVSLAPNINGSØVELSER

hva er forebyggende tuberkulosebehandling?

Transkript:

MIGRENE Tekst: Lege Monica Drottning Rønne GlaxoSmithKline AS Forskningsveien 2 A, Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo Telefon: 22 70 20 00 - Telefaks: 22 70 20 04 - www.gsk.no GSK 11/2003/0000 Trykk: Grafia Kommunikasjon As Informasjon til deg som lever med migrene

FAKTA OM MIGRENE Migrene har vært kjent fra tidenes morgen. Den første beskrivelsen av et migreneanfall finner vi i et dikt fra Mesopotamia 4000 år før Kristus. Tendensen til å få migrene er arvelig og kan nedarves både fra far og mor. Et migreneanfall varer ubehandlet inntil 3 dager. Migrene er en tilstand som følger en store deler av livet. Det vanligste er at den starter i ungdommen, bedres under graviditet, forverres noe i overgangsalderen for så å brenne ut. Det er ikke uvanlig at personer med migrene har årelange perioder i livet uten anfall. MIGRENEANFALLETS FIRE FASER Prodromalfasen Kan starte 1 døgn før selve hodepinen. Sanseinntrykkene blir litt annerledes enn vanlig. Luktene blir sterkere, ting får klarere farger, folk kan virke mindre enn vanlig. Aurafasen Migrene med aura ble før kalt klassisk migrene. Bare 1 av 5 har aura før hodepinen setter inn og aurafasen varer inntil en time. Noen har bare denne fasen av migrene. I aurafasen forandrer verden seg totalt. Du kan se flimrende lysglimt fare gjennom synsfeltet og deler av det blir ofte uklart og forsvinner. Du kan få prikking og stikking i hendene eller bli svimmel og ustø. Det mest skremmende er hvis du plutselig ikke klarer å snakke, for dette får mange til å tenke på hjerneslag. Husk da at aurafasen varer kort og normalt avløses direkte av en intens hodepine. Hodepinefasen I visse perioder av livet er det nesten like vanlig å ha migrene som det er å ha fregner. Likevel vet vi ikke om så mange migrenens smerte skjules bak en maske av vellykkethet og mestring. Hodepinen er ofte pulserende. Den er vanligvis sterk og ensidig, men kan skifte side fra gang til gang eller i løpet av et anfall. Kvalme og brekninger ledsager hodepinen og følsomheten for sterkt lys og høye lyder øker. I denne fasen er det best å ligge rolig i et mørkt rom. Postdromalfasen Dette er etterdønningene etter hodepinen. Du føler deg vanligvis utslitt og kan ha verkende muskler, hvis du er som de fleste. Noen få opplever derimot en oppstemthet som kan veie opp for noe av ubehaget forut. 2 3

4 BARN OG MIGRENE Migrene kan starte allerede i barnealder. Litt flere gutter enn jenter har barnemigrene. Selve anfallet er noe annerledes enn hos voksne. Barn reagerer lett med smerte i magen selv om sykdommen sitter et annet sted. Leger som behandler barn vet godt at når barn sier de har vondt i magen, kan det f.eks. bety at barnet har øreverk. 3 av 4 barn har magesmerter som en del av et migreneanfall. Barn har kortere anfall enn voksne. Anfallet slutter ofte etter at barnet har kastet opp. Mange barn avslutter anfallet med å sove og er kvitt hodepinen når de våkner. Gode søvnvaner og regelmessige måltider er spesielt viktig for barn med migrene. Frokost er det viktigste måltidet og små mellommåltider, f.eks. et eple kan være nyttig. Migreneanfallene avtar ettersom barnet vokser og det er godt håp om at anfallene kan forsvinne helt. Hvis barnet ditt har migrene, er det viktig at lærerne blir informert om hva de skal gjøre. Siden barn har korte anfall er det ofte unødvendig å sende dem hjem. De kan få et mørkt, stille sted å hvile til anfallet er over. KVINNER OG MIGRENE Det er flere kvinner enn menn som har migrene. Kvinnens hormonsyklus påvirker migrene. Noen kvinner har bare migreneanfall i forbindelse med menstruasjon. Prevensjon Mange med migrene bruker p-piller. Hos noen øker dette anfalls frekvenser. Det kan være nyttig å bytte til en type p-piller med jevnt hormonnivå hele syklusen eller velge en annen type prevensjon, f.eks. hormonspiral. Graviditet Under graviditet forandres mønsteret for migrene. Mange får færre og lettere anfall. 2 av 3 med migrene har ingen anfall de siste 6 måneder avsvangerskapet. Noen typer migrenemedisin får blodårene til å trekke seg sammen og vil kunne skade fosteret. Diskuter derfor anfallsbehandling med legen din så snart du er gravid. Amming Tiden etter en fødsel er ofte preget av mer stress enn vanlig. Det er behov for å behandle migreneanfall i denne tiden og samtidig ønsker de fleste migrenepasienter å amme barnet sitt. Mange medisiner går over i morsmelken, men i løpet av dager er flere av dem borte. Ved sjeldne anfall kan det derfor være en god løsning å fortsette med noen typer anfallsmedisin. Fra du tar medisinen og i en bestemt tid etter siste dose må du pumpe ut melken og kaste denne. Barnet får i denne tiden frossen morsmelk du har samlet fra før eller morsmelktillegg. Bruk helsestasjonen og legen som dine støttespillere og legg en plan for behandlingen av migreneanfallene før de kommer. Overgangsalder Hodepinen vil normalt endre seg i forbindelse med overgangsalderen og det vanligste er at migrene brenner ut i siste del av livet. Østrogenbehandling kan virke inn på anfallene. 5

HVA KAN DU GJØRE SELV Selv om migrene ikke skyldes livsstil, er det ofte ytre ting som setter igang et anfall. Mat som ost, appelsiner og sjokolade er de klassiske «farer» du kan prøve å kutte ut. På samme måte er det flere migrenepasienter som får hodepine av rødvin enn av champagne. Finn fram til din pakke av utløsende faktorer og hold deg unna den! Dette kan være lettere sagt enn gjort. Appelsiner og muggoster kan du nok unngå uten for store problemer, verre er det med stress, orgasme og menstruasjon. Jevn trening er viktig. Plutselig fysiske utskeielser oppfattes av kroppen som stress og fører lett til hodepine. Skriv hodepinedagbok det gir mye informasjon om hodepinen din og er til uvurderlig nytte for legen. Bruk gjerne en anfallskalender som den du finner bakerst i brosjyren. ØVELSER FOR NAKKEN Stram nakkemuskulatur kan føre til nakkesmerter, hodepine og svimmelhet. Øvelsene vist her kan hjelpe hvis de gjøres hver dag 3 ganger om dagen. Lag et fast system, f.eks når du pusser tenner morgen og kveld, pluss etter lunch. Stå med tyngden godt fordelt på begge ben. Slipp pusten ned i magen. Gjør øvelsene foran speilet de første gangene. Hver øvelse gjentas 3 ganger. Øvelse 1 Legg hodet over mot venstre skulder til det gjør litt vondt (ikke press). Hold rundt høyre håndledd bak ryggen og trekk forsiktig nedover. Hold stille i 40 sekunder. Gjenta mot den andre siden, bytt håndledd. Øvelse 2 Bøy nakken fremover. Fold hendene på toppen av hodet og hvil dem der. Ikke press eller rugg. Hold stille i 40 sekunder. 6 7

LEGENS ROLLE Legen skal være din støttespiller - tenk på legen som ekspert på hodepine, men husk at du er eksperten på deg selv. Det første legen skal gjøre er å finne ut hva slags hodepine du har. Mange pasienter har mer enn en type hodepine. MIGRENEMEDISINER Vanlige smertestillende som paracetamol preparater og medisiner i gruppen NSAIDs er de første trinn i behandlingen både hos barn og voksne med migreneanfall. De kan også brukes i kombinasjon med triptaner og er spesielt nyttige for deg som har migrene med aura eller menstruasjonsrelatert migrene. Legen kan råde deg om hvordan du best kan leve med hodepinen din. Ved å planlegge kan du hindre noe hodepine og du kan redusere hodepinen når den kommer fordi du vet hva du skal gjøre. Legen kan gi deg behandling. Det skjer stadig nye oppdagelser i medisinen. For eksempel har oppdagelsen av triptaner revolusjonert behandlingen. Dette betyr at hvis du ikke er fornøyd med den behandlingen du har for hodepinen din, er det vits i å oppsøke legen på nytt når det har gått en stund. Legen skal følge virkning og bivirkninger når du tar medisin. Tekst Hjernehinne (dura) 5-HT1D Perifert nevron Blod re 5-HT1B 5-HT1B/1D/1F Sentralt nevron Trigeminal ganglion C1 C2 Trigeminal nucleus Hjernestamme Triptaner er en gruppe medisiner som bl.a. får blodårene i hjernen til å trekke seg sammen. De virker på reseptorer som nesten bare finnes i hjernen. Dette er de mest spesifikke migrenemedisiner vi har i dag og de finnes i flere varianter. Det kan være lurt å prøve flere triptaner hvis du ikke er helt fornøyd med virkningen. Hvis anfallene kommer for ofte, kan man få forebyggende behandling med medisiner som tas hver dag. Dette er medisiner som «demper» migrenegeneratoren. Både blodtrykksenkende medisiner, antidepressiva og antiepileptica brukes som forebyggende medisiner. 8 9

ANDRE TYPER HODEPINE Det at du har migrene, beskytter deg ikke mot andre former for hodepine. Medikamentrelatert hodepine, spenningshodepine og cervicogen hodepine blandes ofte sammen med migrene. De er viktige å kjenne igjen fordi de skal behandles annerledes enn migreneanfallet. REGEL: Hvis hodepinen din forandrer seg eller du får en ny type hodepine, skal du oppsøke lege. tiden og livet hadde vært så mye bedre uten. Det er lite nytte i smertestillende midler. Mye av løsningen ligger i å endre det som fører til økt spenning, selv om det ikke er så lett. Ofte er det meget pliktoppfyllende personer som plages av denne hodepinen. Cervicogen hodepine Denne hodepinen stammer fra nakken cervix betyr nakke/hals på latin. Den kan utløses av nakkebevegelser eller av å sitte lenge med hodet i en stilling, som når du leser eller vrir hodet for å snakke med den som sitter ved siden av deg til bords. Å ligge med nakken i «feil» stilling når du sover, kan også føre til at du våkner med en slik hodepine. Både cervicogen hodepine og nakkeplager kan være utløsende for migreneanfall. Medikamentrelatert hodepine Denne formen for hodepine skyldes egentlig «abstinens». Selve hodepineanfallet kan til forveklsing ligne migrene, men det kommer så mye oftere. Selve hodepineanfallet er ikke like typisk som før. Medisiner hjelper, men ikke like godt som før. Når hodepinen kommer flere ganger i uka hos en som bruker medisin, skal en mistenke denne typen hodepine. Den er viktig å oppdage fordi den gråfarger livet ved at du blir irritabel, deprimert, sover dårlig, orker lite i det hele tatt blir du en minusvariant av deg selv. Behandlingen er å slutte med medisin og den tøffe delen av behandlingen er over på en knapp uke. Noe avhengig av type medisin, vil hodepinen øke de første dager, du kan bli kvalm, rastløs, deprimert og sove enda dårligere enn vanlig. Halvparten av pasientene blir bedre bare ved å fjerne medisinen, mens noen trenger tilleggsbehandling. Spenningshodepine Den kroniske spenningshodepinen beskrives som en moderat smerte i hele hodet, den er mer plagsom enn grusom, men den er der hele 10 11

Migrene kalles de brutte løfters sykdom, men med god planlegging er det utrolig hvor mange du likevel klarer å holde. GODE RÅD FRA EN AKTIV MIGRENEPASIENT Spør alltid etter hvilerom på flyplasser, hoteller o.l. Ha kaffe på termos ved senga - det kan hindre anfall hvis du har weekend migrene. Tren regelmessig. Legg noe som kjøler og lindrer på pannen. Ha en ansiktsmaske av gele liggende klar i kjøleskapet. Lag deg en «spennende image» med bredbremmede hatter og solbriller. Ingefær kan være nyttig ved kvalme. Norges Migreneforbund kan gi deg praktiske råd. Postboks 134, 1300 Sandvika Tlf: 67 55 03 67 Faks: 67 52 09 92 Internett: www.migrene.no Grønn linje: Hodetelefonen 800 80 880 12 13

ANFALLSKALENDER Mnd Forebyggende Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Dato 1 1 2 2 3 3 4 4 5 5 6 6 7 7 8 8 9 9 10 10 11 11 12 12 13 13 14 4 15 15 16 16 17 17 18 18 19 19 20 20 21 21 22 22 23 23 24 24 25 25 26 26 27 27 28 28 29 29 30 30 31 31 Noter hvilke medisiner du bruker i forbindelse med hvert anfall:...... Dato Merk av søndager (S), menstruasjon (M), o.l