Rehabilitering av Dam Ropptjern

Eidsiva Vannkraft AS Rehabilitering av Dam Ropptjern Arealdisponeringsplan 2011-10-20

Innhold 1 Generelt 4 1.1 Orientering 4 1.2 Beskrivelse av eksisterende anlegg 4 1.3 Organisering av arbeidet 5 1.4 Fremdrift 5 2 Inngrep 6 2.1 Arbeidsomfang 6 2.2 Arealgrenser 6 2.3 Riggområder 6 2.4 Rehabilitering av dam 7 2.5 Uttak av stein 7 2.6 Gjenbruk og deponi av overskytende masser 7 2.7 Veier i planområdet 7 2.8 Lukehus og lekkasjemålehus 8 3 Arrondering 10 3.1 Målsettinger 10 3.2 Under byggeperioden 10 3.3 Sikring av vegetasjon i anleggsfasen 10 3.4 Løsmassekilder 10 3.5 Revegetering 11 3.6 Opprydding og istandsetting 11 4 Foto 12 5 Vedleggsliste 14 2011-07-20 Side 3 av 14

1 Generelt 1.1 ORIENTERING Norconsult AS er engasjert av Eidsiva Vannkraft AS til og utarbeidde planer i forbindelse med rehabilitering av Dam Roppa. De planlagte arbeidene ved rehabilitering av Dam Roppa er beskrevet i prosjektrapporten. Denne arealdisponeringsplanen beskriver hvordan terrenginngrepene er tenkt utført og avsluttet. Planen setter krav til arealbegrensninger, og angir hvor det er tenkt plassert rigg og veier etc. 1.2 BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE ANLEGG Damanlegget Ropptjern består av to fyllingsdammer. Anlegget ligger i Gausdal kommune i Oppland fylke. Konstruksjonene fungerer som inntaksdammer for Roppa kraftverk. Hoveddammen har flomløp i betong og bunntappeløp, mens sidedammen har driftstappeløp. Dammen regulerer Ropptjern mellom HRV kt 827,80 og LRV kt 823, 00. Dammene er etablert i tidsrommet 1973-1976. Oversikt over anlegget er vist i Figur 1. Figur 1: Oversikt over damanlegget 2011-07-20 Side 4 av 14

1.3 ORGANISERING AV ARBEIDET Byggherrens prosjektleder for dammen vil være ansvarlig for at arbeidet med hensyn på terrenginngrep utføres i henhold til denne planen. Han skal sørge for at områder innenfor arealgrensene som er ønsket bevart uberørt, klart blir avmerket ute i felten. Byggeleder vil være byggherrens representant på stedet og er underlagt byggherrens prosjektleder. Byggeleder skal besørge at de tiltak som gjennomføres blir utført i henhold til denne arealdisponeringsplanen. Byggeleder skal også besørge en kontinuerlig vurdering av samlet mengde masser som vil være tilgjengelig for arrondering av terrenginngrep. Entreprenøren skal sørge for at alle terrenginngrep er i henhold til denne planen og de mer detaljerte retningslinjer som blir utarbeidet av byggherren. Entreprenøren skal sørge for at alle hans representanter, ansatte, underentreprenører og leverandører er kjent med arealdisponeringsplanen. Entreprenøren skal utføre merking av områdene i henhold til denne planen og de mer detaljerte retningslinjer gitt av byggherren. Arbeidet med arealdisponering i forbindelse med rehabilitering av dammen er underlagt NVE. NVE kan gi pålegg og ytterligere retningslinjer for hvordan arbeidet med inngrep og arrondering skal utføres etter oppstart av arbeidet med dammen. 1.4 FREMDRIFT Prosjektering for anbud i 2012 og sannsynlig bygging i 2012 og 2013. 2011-07-20 Side 5 av 14

2 Inngrep 2.1 ARBEIDSOMFANG Rigg for utførelse av arbeidene. Avgraving av eksisterende oppstrøms skråningsvern Oppstramming av oppstrøms skrånings helningsgrad Betongarbeid i form av heving av vangene ved flomløpet Etablere nytt oppstrøms filter Etablering av krone- og skråningsvern Oppgradering av eksisterende instrumentering Arronderingsarbeider 2.2 AREALGRENSER På de vedlagte tegningene er det vist arealgrense for begrensning av inngrep og transport i anleggsområdet. Etter endt drift skal alle synlige tegn etter rigg og transport fjernes og områdene arronderes. Alle eiendomsmessige forhold ved uttak av stein, plassering av rigg etc. vil bli avklart mellom grunneiere og byggherre før oppstart av arbeidet. 2.3 RIGGOMRÅDER På de vedlagte tegninger er det vist områder hvor det er tenkt plassert rigg. Det er selv opp til entreprenøren å bestemme i hvilken grad det er behov for å etablere rigg for innkvartering av arbeidstokken ved selve anlegget. Det skal uansett etableres rigg bestående av wc/lomp og spise- / kontorbrakke med mulighet for overnatting for de arbeidene ved anlegget. I tillegg vil det bli plassert mindre tanker for diesel til anleggsmaskiner. Brakker etableres på stolper som settes på terrengoverflaten uten graving/fylling. All nødvendig rigg for gjennomføring av arbeidet plasseres nedstrøms fyllingsdammen. Sortering av masser skjer dels i selve steinbruddet, dels på arealet for mellomlagring av masser. Massene vil i størst mulig grad bli kjørt direkte inn i dammen for anvendelse, men det er satt av arealer for mellomlagring av masser nedstrøms hoveddammen. Det eneste stedet hvor det tillates lagret olje og dieseltanker ved dammen er på området anvist som rigg. Nødvendig brakker, containere, parkeringsplasser etc. plasseres også her. Her plasseres også container for avfall. 2011-07-20 Side 6 av 14

2.4 REHABILITERING AV DAM Utforming av påbyggingen av dammen er vist på vedlagte tegninger. Damkronen skal heves med 1,2 m, og nedstrømdamfot bygges ut med ca. 2 m i utstrekning. På oppstrøms side blir påbyggingen på ca. 1,6 m i brei. Etter påbygging blir bredden til damkronen øket fra 4,25 m til 6,9 m. Påbygging av damkrone fører til at noe areal vil bli berørt ved begge anslutninger. Langs hele nedstrøms damfot vil det bli permanent inngrep på ca. 2 m hvor påbygd damfot og drenasjesone kommer. På oppstrøms side blir det permanent inngrep på ca. 1,6 m ettersom ny plastring med damfot krever mer plass. Påbygging av damkrone vil bli utført med grovfraksjonert blokk i henhold til krav i forskrift/retningslinje for fyllingsdammer. Topp damkrone vil deretter bli mettet med velgradert stein. Hele opp- og nedstrøms skråning vil bli plastret med utsortert stor stein. For å sikre trygg ferdsel ved tilsyn og å gi damkronen en mer markant linjeføring skal det legges kantstein langs begge sider av kronen. En løsning med kantstein vil imidlertid gi dammen en større høyde. Ulempen med øket høyde anses å bli kompensert med den mer definerte kronen, samt bedre sikring for kjøring over dammen. 2.5 UTTAK AV STEIN Det er behov for tilkjøring av totalt ca 44 000 m 3 steinmasser for innbygging i dammen. Steinmassene vil bli produsert i eksternt steinbrudd. Av totale steinmasser utgjør krone- og skråningsvern ca 53 %, dvs. 23 000 m 3. Det er rimelig å anta at man kan klare å produsere steinmasser der 25 % kan benyttes som plastringsstein, gitt fjellkvaliteten i eksisterende brudd. Det betyr at vil være behov for uttak av totalt 95 000 m 3 for å kunne produsere tilstrekkelig mengde plastringsstein. 2.6 GJENBRUK OG DEPONI AV OVERSKYTENDE MASSER Deler av steinen i eksisterende plastringskappe kan gjenbrukes som planstringsstein. Øvrig uegnet stein knuses for å brukes som fyllmasse i dammen. Knusing kan enten foregå i et mobilt knuseverk i området for mellomlagring av masser, eller steinen fraktes ned i steinbruddet hvor knuseutstyr finnes, og den fraktes deretter tilbake for innbygging i dammen. Avgraving av eksisterende dam vil genere ca. 14 000 m 3 stein. Av disse vil ca 150 m 3 kunne nyttes i planlagt oppstrøms berme. Produksjon av plastringstein vil genere ca. 50 300 m 3 overskuddsmasse. Disse massene planlegges deponert i eksisterende steinbrudd. 2.7 VEIER I PLANOMRÅDET Det vil bli behov for å etablere 400m midlertidig anleggsvei i planområdet nedstrøms dammen, over flomløpskanalen for å komme til borterste delen av dammen (5 meters bredde, inkludert grøfter). Eksisterende vei inn til hoveddammen og sekundærdammen må oppgraderes (veibredde 6 m inkludert grøfter). 2011-07-20 Side 7 av 14

2.8 LUKEHUS OG LEKKASJEMÅLEHUS Når damkrona heves vil det måtte bygges ny adkomst til lukehusene. Figur 2: Lukehuset på hoveddammen vil sannsynligvis overleve rehabiliteringsarbeidet med heving av damkrona men ny adkomstløsning må etableres. Figur 3: Lukehuset på sekundærdammen. Dette står for tett på dammen og som følge av heving av damkrona, må det bygges ny adkomst til luke. 2011-07-20 Side 8 av 14

Lekkasjemålehusene må også bygges nye. Om formspråk og estetikk i anlegget skal prioriteres, bør begge lukehusene bygges nye da det ene uansett ikke går klar av hevingen av damkrona. Materialer og uttrykk bør også tas igjen i utformingen av lekkasjemålehusene for et helhetlig formspråk i anlegget. 2011-07-20 Side 9 av 14

3 Arrondering 3.1 MÅLSETTINGER Generelt gjelder følgende målsettinger: Midlertidige og permanente inngrep skal avgrenses mest mulig. Benyttede arealer skal istandsettes så nær opp til slik de var før anlegget startet opp. Det bør etterstrebes at det i størst mulig grad ikke skal gjenfinnes spor etter anleggsvirksomhet i terrenget. Alle inngrep og synlig installasjoner skal ha gode estetiske løsninger som harmonerer med og tilpasses landskapet. Dette gjelder spesielt nye lukehus og lekkasjemålehus. Det blir derfor satt krav til istandsetting, revegetering og opprydding av berørte arealer. For terrengformingen betyr det at landskapsform og vegetasjonsstruktur er viktige prinsipper for hvilke tiltak som anbefales. Alle arbeider med revegetering vil bli innarbeidet i tilbudsforespørsel og kontrakt med utførende entreprenør. Byggherren skal etter endt kontraktsperiode følge opp med gjødsling. 3.2 UNDER BYGGEPERIODEN Byggherren skal når det avdekkes vekstmasser og løsmasser gjennomføre en vurdering av hvor og hvordan massene skal deponeres. Byggherren skal sammen med entreprenøren i hele anleggsperioden vurdere hvor mye tilgjengelig masser fra graving og avdekking det vil være for arrondering av mellomlager, damområdet og riggområder. 3.3 SIKRING AV VEGETASJON I ANLEGGSFASEN Det skal settes opp beskyttelsesgjerde/sikringsbånd inntil vegetasjon og terreng som skal beholdes urørt. Ingen inngrep, det inkluderer også lagring og transport, skal finne sted utenfor avgrensningene. Merkingen av området som skal beholdes urørt skal utføres før anleggsstart og i henhold til godkjent arealdisponeringsplan. 3.4 LØSMASSEKILDER Før anleggsveier, riggområder og massetak etableres skal alle humusholdige masser og andre masser som kan egne seg til topplag for revegetering graves bort og plasseres i deponi. Dette gjelder også for arealer under utvidet fyllingsfront. Denne jorda skal benyttes ved istandsetting av berørte områder. Toppmasser lagres i ranker med maksimal tykkelse på 2 meter. Massene skal ikke komprimeres under lagring for å hindre at den eksisterende frøbanken skades. Det må derfor ikke kjøres med tunge maskiner på jorda siden det kan ødelegge jordstrukturen. Det er viktig at disse massene 2011-07-20 Side 10 av 14

benyttes til revegetering så raskt som mulig for å bevare mest mulig av det levende plantematerialet. Kratt fjernes og males opp i kompostkvern. Kompostmassene (flisa) kan legges ut over toppmassene som mulching (et lag organiske rester) ved istandsetting av berørte områder etter eventuell såing. 3.5 REVEGETERING Anlegget ligger ca. 800 moh. og naturlig revegetering vil derfor skje sakte. Forutsetning for rask og best mulig revegetering vil blant annet være at det legges til rette for dette ved korrekt sortering, lagring og tilbakeføring av vekstmasser. I tillegg vil frøblanding og noe gjødsling være avgjørende for rask revegetering. Etter avsluttet arrondering legges de lagrede vekstmassene ut som øverste lag. Dette laget arronderes ut på en mest mulig naturtro måte (rufsete overflate), med lagtykkelse 15-20 cm. Vekstmassene vil være en viktig faktor for naturlig innvandring av stedegen vegetasjon. Angitt lagtykkelse gjelder generelt. I forbindelse med reparasjon av skader på vegetasjon og rabber, og andre områder med tynt jordlag, skal det imidlertid legges ut et tynt lag med jord/vekstmasser før tilsåing. Over fyllinger av grove steinmasser skal det legges et 30 cm lag av mest mulig finstoff, helst steinmateriale 0-60 mm og stedegent materiale, som tetningslag for å hindre uttørking av vekstmasser. Området såes til med egnet frøblanding. Utføres nedrigging og arrondering sent på høsten må det såes i området våren eller forsommeren etter. Byggherren skal sørge for at områdene blir gjødslet i 2-5 år etter endt drift. Behovet for gjødsling skal tilpasses anlegget. Området er ikke mye brukt som beite, og det antas at det derfor ikke er nødvendig å gjerde inn området de første årene mot tråkkslitasje og beiting. 3.6 OPPRYDDING OG ISTANDSETTING Det skal ved avslutning av arbeidene gjennomføres en fullstendig opprydding på hele anleggsområdet. Entreprenøren skal etterlate seg et område der alle spor etter anleggsvirksomhet, så langt det er mulig, er fjernet. All overflødig betong og betongsøl skal fjernes. Rigganlegg og provisoriske bygg med fundamenter, samt fundamenter for søppel og avfall skal fjernes. Eventuelle sår i terrenget skal fylles igjen, arronderes og klargjøres for revegetering. Midlertidige anleggsveier arronderes med ujevn overflate for å ligne omkringliggende terreng før tilbakelegging av vekstmasser og revegetering. All opprydding, istandsetting og arrondering skal være ferdig før entreprenøren forlater anlegget. 2011-07-20 Side 11 av 14

4 Foto Figur 4: Dam roppa hoveddam Figur 5: Dam Roppa sekundærdam 2011-07-20 Side 12 av 14

Figur 6: Areal for rigg og mellomlagring av masser nedstrøms hoveddam. Figur 7: Dagens plastringskappe på hoveddammen. Figur 8: Bildet viser tilgroing på nedstrøms side av sekundærdammen 2011-07-20 Side 13 av 14

5 Vedleggsliste Tegninger 5014088-001 Dam Roppa, rehabilitering, snitt. 5014088-002 Dam Roppa, rehabilitering, plan. 5014088-102 Dam Roppa, arealbruksplan 2011-07-20 Side 14 av 14