årsrapport 2014 KLP Kommunekreditt AS KLP Kommunekreditt AS årsrapport 2011

årsrapport 2014 KLP Kommunekreditt AS KLP Kommunekreditt AS årsrapport 2011

Forsidefoto: Ole Jørgen Gangsøy Åpen KLP inviterte i 2014 til en intern fotokonkurranse der ansatte skulle visualisere en av KLPs verdier: åpen, tydelig, ansvarlig og engasjert, eller «For dagene som kommer». Juryens leder var fotograf Olav Storm. INNHOLD Styrets beretning 3 Resultatregnskap 8 Balanse 9 Kontantstrømoppstilling 10 Egenkapitaloppstilling 11 Erklæring 12 Noter til regnskapet 13-30 Revisjonsberetning 31-32

3 ÅRSRAPPORT 2014 Styrets beretning for 2014 KLP Kommunekreditt AS oppnådde et resultat før skatt på 36,5 millioner kroner i 2014 og en balanse på 20,0 milliarder kroner. Selskapet finansieres i hovedsak ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Obligasjonene har den høyest mulige rating (AAA). KLP Kommunekreditt AS ble etablert i 2009 og er et heleid datterselskap av KLP Banken AS. Virksomheten er et kredittforetak som i hovedsak finansieres ved utstedelse av obligasjoner med sikkerhet i offentlige utlån. KLP Boligkreditt AS KLP KLP Bankholding AS KLP Banken AS KLP Kommunekreditt AS KLP Banken AS er en forretningsbank eiet av Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap (KLP) gjennom KLP Bankholding AS. KLP Banken AS eier også alle aksjene i datterselskapet KLP Boligkreditt AS som ble etablert i 2014. Den samlede virksomheten i KLP Banken AS med datterselskaper er inndelt i forretningsområdene personmarked og offentlige lån. Virksomheten er landsdekkende og selskapenes hovedkontor ligger i Trondheim. Økonomisk utvikling 2014 Tall for 2013 er angitt i parentes. Resultat før skatt: 36,5 (62,0) millioner kroner Netto renteinntekter: 71,7 (92,3) millioner kroner Nye utlånsutbetalinger: 0,9 (0,9) milliarder kroner Utlånsbalanse: 16,3 (16,8) milliarder kroner RESULTATREGNSKAP Resultatet ble 36,5 millioner kroner før skatt og 26,7 millioner kroner etter skatt. Det ga en avkastning på egenkapitalen på 5,0 prosent før skatt mot 8,3 prosent i 2013. KLP Kommunekreditt AS har som den eneste finansinstitusjon i Norge siden 2009 utstedt obligasjoner med sikkerhet i utlån til kommuner, fylkeskommuner eller selskaper med offentlig garanti. Resultatet i 2014 viser en lavere inntjening i underliggende drift sammen med større kostnader knyttet til omstrukturering av innlånsmassen sammenlignet med fjoråret. Netto renteinntekter har falt som følge av noe lavere gjennomsnittlig utlånsvolum og reduserte marginer mellom utlån og innlån på løpende lån. Pengemarkedsrentene har falt sterkt de siste årene og er historisk lave mot slutten av 2014. Lån til kommunal sektor har langt på vei fulgt markedsrentene nedover. Finansieringskostnadene er imidlertid ikke redusert i samme takt som utlånsrentene på grunn av at en andel av den eldre innlånsmassen har betingelser som fremstår som høyere enn det som oppnås i dagens marked. Det har bidratt til en reduksjon i netto renteinntekter i KLP Kommunekreditt AS sammenlignet med året før. Et sterkt fallende rentenivå fører videre til at aktiva som finansieres av egenkapital får redusert avkastning. Innlånskostnadene for ny finansiering er betydelig redusert gjennom året. Sammenlignet med utstedelser av OMF med sikkerhet i boliglån er KLP Kommunekreditt AS' utstedelser noe lavere priset på grunn av at investormarkedet vurderer underliggende risiko på kommuner som lavere enn for boliglån. Denne forskjellen har økt noe i 2014. Restrukturering av innlånssiden i KLP Kommunekreditt AS har medført behov for tilbakekjøp av egne utstedelser. Denne tilpasningen har også i 2014 gitt betydelige engangskostnader som er ført over resultatet. Samtidig har markedsvilkårene for nye låneopptak ført til reduksjon i gjennomsnittlige innlånskostnader. I sum er resultatførte verdiendringer knyttet til innlån -21,4 millioner kroner i 2014. Selskapet har i 2014 økt sin portefølje av likviditetsplasseringer i papirer utstedt av andre banker fra 2,8 milliarder kroner til 3,1 milliarder kroner. Investeringene på balansedagen er i stor grad foretatt i 2012 og 2013. Verdiendringer i denne porteføljen har gitt et bidrag til det regnskapsmessige resultatet på 6,2 millioner kroner mot 4,1 millioner kroner i 2013. Se nærmere omtale under avsnittet om Likviditet nedenfor. Kostnadene i KLP Kommunekreditt AS ble 19,9 millioner kroner, en reduksjon fra 22,4 millioner kroner i 2013. Kostnadsreduksjonen på 11 prosent er større enn reduksjonen i utlånsvolumet på 3 prosent og viser økt effektivitet i bankens forvaltning av offentlige lån. RENTEINNTEKTER Netto renteinntekter fra utlåns- og investeringsporteføljene ble 71,7 millioner kroner i 2013, mot 92,3 millioner kroner i 2013. Renteinntekter fra utlånsvirksomheten og likviditetsplasseringer er redusert med 14 prosent i forhold til året før. Tilsvarende er innlånsrentene redusert med 13 prosent. UTLÅN Utlånsvirksomheten i selskapet startet i desember 2009. I de første årene ble KLP Kommunekreditt AS tilført lån fra andre selskaper i

4 ÅRSRAPPORT 2014 tillegg til å yte nye lån. I årene etter har refinansiering av lån i andre selskaper vært uten vesentlig betydning for utlånsutviklingen. Samlede utlån utgjorde 16,3 milliarder kroner ved utgangen av 2014, som gir en netto reduksjon i utlånsvolumet på 0,5 milliarder kroner. Nedgangen er mindre enn i 2013 og viser at selskapet har tilpasset konkurransekraften mer til markedsbetingelser. 64 prosent av utlånsvolumet er til flytende rentebetingelser. Andelen lån til fast rente er omtrent uendret på 36 prosent ved utløpet av 2014. Det er i løpet av 2014 utbetalt nye lån for 0,9 milliarder kroner, som er det samme nivået som i 2013. Utlånsporteføljen består av lån til norske kommuner og fylkeskommuner direkte, eller til selskaper som utfører offentlige oppgaver og oppnår garanti fra kommuner eller fylkeskommuner. Risikoen i utlånsporteføljen vurderes som svært lav. Kredittrisikoen forbundet med lån til kommuner og fylkeskommuner er i Norge begrenset til betalingsutsettelse og ikke til at betalingsforpliktelser faller bort. Dette slås fast i kommuneloven av 1992, som gir långiver sikkerhet mot tap dersom en kommune ikke kan oppfylle sine betalingsforpliktelser Ved betalingsutsettelse er også långiver i medhold av samme lov sikret mot tap av påløpte renter, forsinkelsesrenter og kostnader til inndrivelse. KLP Kommunekreditt AS har ikke hatt kredittap på utlån til norske kommuner eller fylkeskommuner. Selskapet har ingen misligholdte lån ved utløpet av 2014. INNLÅN KLP Kommunekreditt AS har etablert et program for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. I 2014 ble det emittert obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) tilsvarende 6,0 milliarder kroner i det norske markedet (2,0 milliarder kroner i 2013). Av dette var 2.5 milliarder kroner utvidelse av tidligere emisjoner. Markedsvilkårene for nye innlån med sikkerhet i kommunelån har hatt en positiv utvikling og er bedret gjennom året. I det norske markedet er det utstedt obligasjoner med fortrinnsrett i lån til kommunal sektor for 16,6 milliarder kroner ved utløpet av 2014. Det har ikke vært utstedelser i utlandet. Obligasjonene utstedes med sikkerhet i en portefølje av utlån til kommuner, fylkeskommuner eller selskaper som utfører oppgaver på vegne av det offentlige og kvalifiserer for offentlig garanti. Lån til selskaper i KLP Kommunekreditt AS skal være garantert av kommuner, fylkeskommuner, stat eller bank innenfor kommunelovens 50. Garantier skal være utformet som selvskyldnerkausjon og dekke både avdrag og renter. Selskapet har oppnådd beste rating på sine OMF-utstedelser og internasjonal anerkjennelse for låneprogrammet. Sikkerhetsmassen som obligasjonseierne har sikkerhet i skal som minimum utgjøre 116 prosent av utestående OMF-utstedelser. Denne overpantsettelsen er finansiert med egenkapital og lån fra KLP Banken AS. BALANSE OG SOLIDITET Forvaltningskapitalen var 20,0 milliarder kroner ved utgangen av 2014, mot 20,7 milliarder kroner ved utløpet av 2013. Av dette utgjør utlån til offentlige låntagere 16,3 milliarder kroner. Selskapets ansvarlige kapital, basert på styrets forslag til disponering av resultatet, utgjorde 728,6 millioner kroner ved utgangen av 2014. Kjernekapitalen er identisk med ansvarlig kapital. Det gir en kapitaldekning og kjernekapitaldekning på 19,0 prosent. Tilsvarende tall for 2013 var henholdsvis 745,6 millioner kroner og 18,7 prosent. Gjeldende kapitalkrav er 13,5 prosent kapitaldekning og 10,0 prosent kjernekapitaldekning. Risikovektet balanse var 3,7 milliarder kroner. Soliditeten vurderes å være god. LIKVIDITET Kontantstrømoppstillingen i årsregnskapet viser at likviditetssituasjonen er god. Beholdningen av likvide midler er redusert og midlene er benyttet til utbetaling av nye utlån eller innfrielse av innlån. Som følge av at innlånsopptak skjer på de tidspunkter vilkårene anses som gunstige oppstår det fra tid til annen behov for å plassere ledig likviditet. Denne likviditeten bidrar til inntjeningen og gir fleksibilitet til å håndtere etterspørselen etter nye utlån. KLP Kommunekreditt AS er underlagt strenge regler for hvilke aktiva selskapet kan investere i. Porteføljen av likviditetsplasseringer består av sikre verdipapirer og innskudd i andre banker. Verdipapirene er sertifikater og obligasjoner med svært god sikkerhet, hovedsakelig obligasjoner med fortrinnsrett og AAA rating. Ved utløpet av 2014 var utestående likviditetsplasseringer i form av rentebærende papirer 3,1 milliarder kroner. På samme tid i fjor var utestående 2,8 milliarder kroner. Plasseringene er ved årets slutt bokført til markedsverdi. For 2014 gir det en gevinst på 6,2 millioner kroner. Tilsvarende tall for 2013 viste en gevinst på 4,1 millioner kroner. ANVENDELSE AV ÅRSRESULTAT Styret foreslår at årsresultatet på 26,7 millioner disponeres slik: Konsernbidrag til KLP: 16,8 millioner kroner Konsernbidrag til KLP Bankholding AS: 1,0 millioner kroner Konsernbidrag til KLP Banken AS: 7,5 millioner kroner Overført fra annen egenkapital: 1,4 millioner kroner Sum disponeringer: 26,7 millioner kroner OM REGNSKAPET Styret mener årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og dette er lagt til grunn i årsregnskapet. KLP Kommunekreditt AS avlegger regnskap i henhold til internasjonale regnskapsstandarder IAS/IFRS som er godkjent av EU med tilhørende fortolkninger. Se note 2 i årsregnskapet for nærmere informasjon. Rating Ratingbyråenes vurdering av KLP Kommunekreditt AS og KLP konsernet er viktig for selskapets innlånsvilkår. Selskapet har engasjert Fitch Ratings og Moody s for å gi en kredittrating av selskapets obligasjoner. Utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett i 2014 ble gitt rating AAA. Selskapet KLP Kommunekreditt AS har rating A- fra Fitch Ratings. Risikostyring KLP Kommunekreditt AS er eksponert mot ulike typer risiko. Selskapet har etablert et rammeverk for risikostyring som har til hensikt å sørge for at risikoer blir identifisert, analysert og gjenstand for styring ved hjelp av policy, rammer, rutiner og instrukser. Det er fastsatt risikopolicy som omfatter de mest sentrale enkeltrisikoene (likviditetsrisiko, kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell

5 ÅRSRAPPORT 2014 risiko) samt en overordnet risikopolicy som omfatter prinsipper, organisering, rammer m.v. for bankens samlede risiko. Risikopolicyene vedtas av styret og revideres minst én gang per år. Policyene er av overordnet karakter og utfylles av rutiner, retningslinjer og instrukser fastsatt på administrativt nivå. Stresstesting benyttes som metode for risikovurdering og som verktøy for kommunikasjon og meningsutveksling rundt risikoforhold. Med stresstesting forstås i denne sammenheng både følsomhetsanalyser og scenarioanalyser. Risikopolicyene inkluderer risikotoleranse for de enkelte risikoene og for den samlede risiko. Risikotoleransene er definert ut fra ulike stresscenarier og det gjennomføres jevnlig ulike former for stresstesting for å måle at den faktiske eksponeringen ligger innenfor vedtatte toleransegrenser. Selskapet skal ha en forsiktig risikoprofil og inntjeningen skal i all hovedsak være et resultat av inn- og utlånsaktiviteter samt likviditetsforvaltning. Det innebærer at selskapet skal ha lav markedsrisiko og at rente- og valutarisiko som oppstår i inn- og utlånsaktiviteten reduseres ved hjelp av derivater. Selskapet skal ha en forsvarlig langsiktig finansiering og det er etablert rammer for å sikre at denne målsettingen blir oppnådd. Kredittrisikoen i selskapet er lav og selskapets utlån er begrenset til lån med kommunal risiko. Selskapets likviditet forvaltes ved å plassere i banker og i verdipapirer som tilfredsstiller krav til kredittkvalitet i tråd med styregodkjente kredittlinjer. Selskapets likviditetsplasseringer har høy kredittkvalitet. Det er et mål at selskapet skal ha lav operasjonell risiko og opprettholde høy faglig kompetanse, gode rutiner og effektiv drift. Selskapet omfattes av KLP Banken konsernets prosess for vurdering og tallfesting av vesentlige risikoer og beregning av kapitalbehov (ICAAP). Kapitalbehovsvurderingen er framoverskuende, og i tillegg til å beregne behovet ut fra gjeldende eksponering (eventuelt rammer) vurderes behovet i lys av planlagt vekst, besluttede strategiske endringer mv. Selskapets styre tar aktivt del i disse vurderingene og i tilknytning til kapitalbehovsvurderingen vedtar styret et ønsket nivå for samlet kapital. Dette nivået benevnes kapitalmål. Styret i KLP Banken AS har nedsatt et risikoutvalg. Merkenavnet KLP Kommunekreditt KLPs utlånsvirksomhet mot offentlig sektor drives av KLP Banken konsernet under merkenavnet KLP Kommunekreditt. Samlede utlån for KLP Kommunekreditt utgjorde 48,3 milliarder kroner ved utgangen av 2014, en økning på 5,9 milliarder kroner (14 prosent) fra 2013. Samlede utbetalinger gjennom året summerer til 9,1 milliarder kroner. Utlånene finansieres via selskapene KLP og KLP Kommunekreditt AS. KLP Kommunekreditt AS utsteder obligasjoner med fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse bestående av lån til kommunal sektor. En kostnadseffektiv finansiering skal bidra til at KLP Kommunekreditt AS kan tilby lån til gode betingelser. Gjennom 2014 er det mottatt lånesøknader for 35 milliarder kroner fra kommuner, fylkeskommuner og kommunale selskaper. I samme periode er det mottatt aksepter for 8,0 milliarder kroner (23 prosent av søknadsmassen), som er høyere enn fjoråret. Samlet er KLP Kommunekreditt en betydelig langsiktig långiver til offentlig verdiskapning og velferd. Styrets arbeid Styret har avholdt sju styremøter i 2014. For oversikt over godtgjørelse til styrets medlemmer og ledelse, se note 17 til årsregnskapet. Ved utløpet av 2014 består styret av to kvinner og to menn. Eierstyring og selskapsledelse Selskapets vedtekter og gjeldende lovgivning gir føringer for eierstyring, selskapsledelse, og en klar rolledeling mellom styrende organer og daglig ledelse. Etter $ 3 i vedtektene skal styret bestå av fire til sju medlemmer valgt av representantskapet. Styremedlemmene velges for to år av gangen, slik at halvparten er på valg hvert år. Styrets leder og nestleder velges særskilt. Styret har ikke fullmakt til å utstede eller å kjøpe tilbake egne aksjer. Det tilligger styret å fastsette retningslinjer for selskapets virksomhet, herunder rammer og fullmakter for selskapets innlån, utlån og finansplasseringer. Forpliktende avtaler kan signeres av administrerende direktør eller styrets leder alene, eller av to styremedlemmer i fellesskap. Administrerende direktør har den daglige ledelse av selskapet i samsvar med instruks fastsatt av styret. Arbeidsmiljø og organisasjon Det var to ansatte i KLP Kommunekreditt AS ved utgangen av 2014. Disse hadde også ansettelsesforhold i andre selskaper i KLP Banken konsernet. Det er inngått en forvaltningsavtale med KLP Banken AS som omfatter administrasjon, IT-drift, økonomi- og risikostyring, samt innlån og likviditetsstyring. Som en del av KLP-konsernet følger KLP Kommunekreditt AS konsernets retningslinjer for likestilling og mangfold, der både mål, virkemidler og aktiviteter tar hensyn til de diskrimineringsgrunnlag lovverket beskriver. Egne mål for likestilling og mangfold er vedtatt i sentralt arbeidsutvalg. Ved rekruttering uttrykkes som standard at kontakt ønskes med alle kvalifiserte jobbsøkere uansett alder, kjønn, funksjonsevne, politisk ståsted, seksuell orientering eller etnisk bakgrunn. Styret vurderer arbeidsmiljøet som godt. Ytre miljø KLP har ved sin samfunnsansvarsstrategi forpliktet seg til å ha gode rutiner for måling og reduksjon av selskapenes miljøpåvirkning. I likhet med KLP-konsernet for øvrig tar KLP Kommunekreditt AS tar sin miljøpåvirkning på alvor. Som kontorbedrift er det først og fremst energiforbruk, transport, avfall og innkjøp som kan påvirkes. Morselskapet KLP Banken AS er miljøsertifisert. Samfunnsansvar KLP Kommunekreditt AS skal bidra til bærekraftige investeringer og ansvarlig forretningsdrift. Se nærmere omtale i KLPs årsberetning.

6 ÅRSRAPPORT 2014 Fremtidsutsikter KLP Kommunekreditt AS benytter høy kredittkvalitet i utlånsporteføljene til å oppnå gunstige innlånsvilkår. Myndighetenes regulering av bankvesenet tilsier at finansinstitusjonene må tilfredsstille nye regulatoriske krav til kapital og likviditet. Det har gitt behov for økt inntjening og dermed økte relative lånekostnader for de fleste låntakere, også i kommunemarkedet. Det har gitt KLP Kommunekreditt AS en gunstig marginutvikling de siste årene. Den generelle utviklingen i de finansmarkedene selskapet er avhengig av vil påvirke mulighetene til vekst og utvikling fremover. Norsk økonomi har i flere år vært preget av overskudd i statsbudsjettet og høy sysselsetting. Kombinert med økt levealder og høy befolkningsvekst gir det behov for et høyt investeringsnivå i offentlig sektor. Etterspørselen etter lån i kommunal sektor og til prosjekter med kommunale garantier og kommunalt eierskap antas derfor å være god også i årene fremover. KLP Kommunekreditt har en god posisjon i markedet for offentlige utlån. Tilstedeværelsen er godt mottatt i kommunene og bidrar til konkurranse og til at offentlig sektor får tilgang til langsiktig finansiering til lave kostnader. Gjennomførte kundeundersøkelser viser at låntakerne ønsker konkurranse om kredittgivning til kommuner og veksten gjennom 2014 viser at KLP Kommunekreditt har bedret sin posisjon. KLP Kommunekreditt AS vil i 2015 fortsatt yte lån til offentlige investeringsformål. Selskapet vil opprettholde sin lave risikoprofil og etablere nye lån på egen balanse. Utlånsutviklingen i selskapet vil i hovedsak avgjøres av at det oppnås tilstrekkelig gode innlånsbetingelser til å konkurrere om offentlige utlån. En hovedtrend i markedsutviklingen de senere år er at en større del av etterspørselen av kommunelån dekkes av sertifikater og obligasjoner. Det betyr at en større andel av finansieringen av kommunene gjøres i verdipapirmarkedet.

7 ÅRSRAPPORT 2014 STYRET I SVERRE THORNES EVA M. SALVESEN TORIL LAHNSTEIN AAGE SCHAANNING

8 ÅRSRAPPORT 2014 Resultatregnskap Note Tusen kroner 2014 2013 Renteinntekter og lignende inntekter 588 825 683 479 Rentekostnader og lignende kostnader -517 168-591 167 11 Netto renteinntekter 71 657 92 312 5 Netto gevinst/tap på fin. instrumenter -15 217-7 960 Sum netto verdiend. og gev./tap på valuta og verdip.som er omløpsmidler -15 217-7 960 26 Andre driftskostnader -19 927-22 391 Sum driftskostnader -19 927-22 391 Driftsresultat før skatt 36 514 61 961 22 Skatt på ordinært resultat -9 859-17 048 Årsresultat 26 655 44 913 Utvidet resultat 0 0 Årets utvidede resultat etter skatt 0 0 ÅRETS TOTALRESULTAT 26 655 44 913 Disponert til/fra opptjent egenkapital -26 655-44 913 SUM RESULTATDISPONERING -26 655-44 913

9 ÅRSRAPPORT 2014 Balanse Note Tusen kroner 31.12.2014 31.12.2013 EIENDELER 12,29 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 444 270 847 720 12 Utlån til og fordringer på kunder 16 338 260 16 833 430 9 Rentebærende verdipapirer 3 076 037 2 794 080 10 Finansielle derivater 158 288 195 957 27 Andre eiendeler 5 498 9 066 SUM EIENDELER 20 022 354 20 680 253 GJELD OG EGENKAPITAL GJELD 18 Gjeld til kredittinstitusjoner 2 207 657 2 442 841 19 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 16 642 932 17 210 642 10 Finansielle derivater 420 971 248 472 22 Utsatt skatt 16 718 27 133 24 Annen gjeld 3 982 4 250 24 Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 1 441 1 285 SUM GJELD 19 293 701 19 934 623 EGENKAPITAL Aksjekapital 362 500 362 500 Overkurs 312 500 312 500 Opptjent egenkapital 53 653 70 630 SUM EGENKAPITAL 728 653 745 630 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 20 022 354 20 680 253

10 ÅRSRAPPORT 2014 Egenkapitaloppstilling 2014 Opptjent Sum Tusen kroner Aksjekapital Overkurs egenkapital egenkapital Egenkapital 01.01.2014 362 500 312 500 70 630 745 630 Årsresultat 0 0 26 655 26 655 Utvidet resultat 0 0 0 0 Årets totalresultat 0 0 26 655 26 655 Utbetalt konsernbidrag 0 0-43 632-43 632 Sum transaksjoner med eierne 0 0-43 632-43 632 Egenkapital 31.12.2014 362 500 312 500 53 653 728 653 2013 Opptjent Sum Tusen kroner Aksjekapital Overkurs egenkapital egenkapital Egenkapital 01.01.2013 362 500 312 500 25 717 700 717 Årsresultat 0 0 44 913 44 913 Utvidet resultat 0 0 0 0 Årets totalresultat 0 0 44 913 44 913 Sum transaksjoner med eierne 0 0 0 0 Egenkapital 31.12.2013 362 500 312 500 70 630 745 630 Pålydende i Opptjent Sum Antall aksjer hele kroner Aksjekapital Overkurs egenkapital egenkapital Innbetalt aksjekapital/overkursfond 3 625 000 100 362 500 312 500 0 675 000 Endringer i annen egenkapital - - 0 0 53 653 53 653 Egenkapital pr. 31.12.2014 3 625 000 100 362 500 312 500 53 653 728 653 Det er en aksjeklasse. Alle aksjene er eid av KLP Banken AS.

11 ÅRSRAPPORT 2014 Kontantstrømoppstilling Tusen kroner 2014 2013 Operasjonelle aktiviteter Innnbetalinger av renter, provisjoner og gebyrer fra kunder 526 170 608 425 Netto utbetalinger på utlån kunder 559 178 2 288 620 Utbetaling til drift -19 964-23 160 Netto inn-/utbetalinger vedrørende andre operasjonelle aktiviteter 12 038-18 804 Netto renter plasseringskonti 12 116 15 625 Betalt inntektsskatt 0 0 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 1 089 538 2 870 707 Investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp verdipapirer -1 531 983-1 351 007 Innbetaling ved salg av verdipapirer 1 254 965 2 470 089 Innbetalinger av renter fra verdipapirer 64 201 76 292 Netto kontantsrøm fra investeringsaktiviteter -212 817 1 195 374 Finansieringsaktiviteter Netto innbetaling ved låneopptak i kredittinstitusjoner -676 233-3 934 090 Netto utbetaling av renter lån -527 994-543 905 Utbetaling avgitt konsernbidrag -63 906 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -1 268 133-4 477 995 Netto kontantstrøm i perioden -391 412-411 915 Likviditetsbeholdning ved inngangen av perioden 820 072 1 231 988 Likviditetsbeholdning ved utgangen av perioden 428 660 820 072 Netto innbetaling/ utbetaling(-) av kontanter -391 412-411 915

12 ÅRSRAPPORT 2014 ERKLÆRING IHT. VERDIPAPIRHANDELLOVEN 5-5 Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2014 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet står overfor.

13 ÅRSRAPPORT 2014 Note 1 Generell informasjon KLP Kommunekreditt AS ble stiftet 25. august 2009. Selskapet er et kredittforetak som har som formål å yte og erverve offentlige lån som er garantert av den norske stat, norske fylkeskommuner eller norske kommuner. Låntakerne stiller selvskyldnergaranti som dekker både avdrag og renter. Virksomheten finansieres i hovedsak ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) med sikkerhet i offentlige garanterte utlån. Deler av disse er notert på Oslo Børs. KLP Kommunekreditt AS er registrert og hjemmehørende i Norge. KLP Kommunekreditt har hovedkontor i Beddingen 8, i Trondheim og selskapet har avdelingskontor i Oslo. Selskapet er et heleid datterselskap av KLP Banken AS, som igjen er heleid av Kommunal Landspensjonskasse gjensidige forsikringsselskap (KLP), gjennom holdingselskapet KLP Bankholding AS. KLP er et gjensidig forsikringsselskap. Årsregnskapet er tilgjengelig på klp.no. Note 2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene Nedenfor følger en beskrivelse av de vesentligste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av regnskapet til KLP Kommunekreditt AS. Disse prinsippene er benyttet på samme måte for alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår. 2.1 BASISPRINSIPPER Årsregnskapet for KLP Kommunekreditt AS er utarbeidet i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomite, som fastsatt av EU. Regnskapsloven inneholder enkelte krav til tilleggsopplysninger som ikke kreves etter IFRS. Disse tilleggsopplysningene er innarbeidet i notene til regnskapet. Regnskapet er utarbeidet med utgangspunkt i prinsipp om historisk kost, med følgende unntak: Finansielle eiendeler og gjeld (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi over resultatet. For å utarbeide regnskap etter IFRS, må ledelsen foreta regnskapsmessige estimater og skjønnsmessige vurderinger. Dette vil påvirke selskapets regnskapsførte verdi av eiendeler og gjeld, inntekter og kostnader. Faktiske tall vil kunne avvike fra benyttede estimater. Områder hvor det er utvist skjønnsmessige vurderinger og estimater av vesentlig betydning for selskapet er beskrevet i note 3. Alle beløp er presentert i tusen kroner uten desimal med mindre annet er angitt. Regnskapet er satt opp etter forutsetning om fortsatt drift. 2.1.1 Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger a) Nye og endrede standarder tatt i bruk av selskapet Det er ikke tatt i bruk standarder, endringer eller fortolkninger som har trådt i kraft i 2014 som har hatt vesentlige påvirkning på selskapets regnskap. b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor selskapet ikke har valgt tidlig anvendelse En rekke nye standarder, endringer til standarder og fortolkninger er pliktige for fremtidige årsregnskap. Blant de som selskapet har valgt å ikke tidlig anvende, er de vesentligste opplyst om nedenfor. IFRS 9 Finansielle instrumenter omhandler klassifikasjon, måling og innregning av finansielle eiendeler og forpliktelser samt sikringsbokføring. Den komplette versjonen av IFRS 9 ble utgitt i juli 2014. Den erstatter de deler av IAS 39 som omhandler tilsvarende problemstillinger. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre kategorier: virkelig verdi over utvidet resultat, virkelig verdi over resultatet og amortisert kost. Målekategori bestemmes når eiendeler regnskapsføres for første gang. Klassifiseringen avhenger av enhetens forretningsmodell for styring av sine finansielle instrumenter og karakteristikken av kontantstrømmene til det enkelte instrument. Egenkapitalinstrumentene skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi over resultatet. Foretaket kan velge å presentere verdiendringene over utvidet resultat, men valget er bindende, og ved senere salg kan ikke gevinst/tap reklassifiseres over resultatet. Verdifall som skyldes kredittrisiko skal nå innregnes basert på forventet tap i stedet for dagens modell der tap må være pådratt. For finansielle forpliktelser viderefører standarden stort sett kravene i IAS 39. Den største endringen er at i tilfeller der virkelig verdi-opsjonen er tatt i bruk for en finansiell forpliktelse, skal endringer i virkelig verdi som skyldes endring i egen kredittrisiko innregnes over utvidet resultat. IFRS 9 forenkler kravene til sikringsbokføring ved at sikringseffektiviteten knyttes nærmere til ledelsens risikostyring og gir større rom for vurdering. Samtidig sikringsdokumentasjon kreves fortsatt. Standarden trer i kraft for regnskapsåret 2018, men tidliganvendelse er tillatt. Selskapet har fortsatt ikke fullt ut vurdert virkningen av IFRS 9. IFRS 15 Inntekter fra kundekontrakter omhandler inntektsføring. Standarden fordrer en inndeling av kundekontrakten i de enkelte plikter til ytelse. En plikt til ytelse kan være en vare eller tjeneste. Inntekt regnskapsføres når en kunde oppnår kontroll over en vare eller tjeneste, og dermed har muligheten til å bestemme bruken av og kan motta fordelene fra varen eller tjenesten. Standarden erstatter IAS 18 Driftsinntekter og IAS 11 Anleggskontrakter og tilhørende tolkninger. Standarden trer i kraft for regnskapsåret 2017, men tidliganvendelse er tillatt. Selskapet har fortsatt ikke fullt ut vurdert virkningen av IFRS 15. Det er ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på selskapets regnskap. 2.2 OMREGNING AV TRANSAKSJONER I UTENLANDSK VALUTA 2.2.1 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet presenteres i norske kroner, som er den funksjonelle valutaen til selskapet. 2.2.2 Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i fremmed valuta omregnes til den funksjonelle valutaen til transaksjonskurs. Realisert valutagevinst eller tap ved oppgjør og omregning av pengeposter i fremmed valuta til kursen på balansedagen resultatføres. Valutagevinster og tap presenteres på linjen «netto gevinst-/tap på finansielle instrumenter». Omregningsdifferanser på ikke-pengeposter (eiendeler og gjeld) inngår som en del av vurdering til virkelig verdi. Omregningsdifferanser

14 ÅRSRAPPORT 2014 knyttet til ikke-pengeposter, som aksjer til virkelig verdi over resultatet, inngår som et element i resultatført verdiendring. 2.3 FINANSIELLE EIENDELER Selskapets finansielle eiendeler er inndelt i følgende kategorier: Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultatet og finansielle eiendeler målt til amortisert kost. I tillegg benyttes sikringsbokføring etter reglene om virkelig verdi sikring. Hensikten med eiendelen bestemmer klassifikasjon, og ledelsen foretar klassifisering ved anskaffelse av den finansielle eiendelen. 2.3.1 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er eiendeler holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring. Eiendelen klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, tas med i resultatregnskapet i den perioden de oppstår. Dette inngår i linjen «Netto urealisert gevinst/tap finansielle Instrumenter». Kupongrenter er inntektsført etter hvert som de er påløpt, og inngår i linjen «Renteinntekter og lignende inntekter». 2.3.2 Utlån og fordring som måles til amortisert kost Utlån og fordringer er finansielle eiendeler, med unntak av derivater, med faste eller bestembare betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked, eller som selskapet har intensjon om å selge på kort sikt, eller har øremerket til virkelig verdi over resultat. Lån og fordringer består av utlån til kommuner og foretak med kommunal garanti samt bankinnskudd. Lån og fordringer innregnes i balansen første gang til virkelig verdi. Påfølgende måling skjer til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode med eventuelt nedskrivning for kredittap. Effektiv rente på lån og fordringer i investeringsvirksomheten resultatføres og inngår i linjen «renteinntekter og lignende inntekter». 2.3.3 Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunktet derivatkontrakten inngås. Ved etterfølgende måling regnskapsføres derivatene til virkelig verdi. Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring, vil regnskapsført effekt av sikringen for sikringsobjekter som føres til amortisert kost, amortiseres over perioden frem til sikringsinstrumentets forfall. Derivatene er benyttet som sikringsinstrumenter for sikring av renterisiko. Selskapet benytter reglene om virkelig verdisikring, slik at sikringsobjektets (eiendel eller gjeld) bokførte verdi korrigeres med verdiutvikling i den sikrede risiko. Verdiendringen regnskapsføres over resultatregnskapet. Ved inngåelse av sikringsforholdet dokumenteres sammenhengen mellom sikringsinstrumentet og sikringsobjektet i tillegg til formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Sikringseffektiviteten måles regelmessig for å kontrollere at sikringen er effektiv. 2.3.4 Om regnskapsføringen av finansielle eiendeler Kjøp og salg av finansielle eiendeler regnskapsføres på handelsdato, det vil si når selskapet har forpliktet seg til å kjøpe eller selge den finansielle eiendelen. Finansielle eiendeler innregnes til virkelig verdi. Direkte kjøpsomkostninger inkluderes i anskaffelseskost med unntak for kjøpsomkostninger knyttet til eiendeler til virkelig verdi over resultat. For disse eiendelene kostnadsføres kjøpsomkostningene direkte. Finansielle eiendeler fraregnes når selskapet ikke lenger har rett til å motta kontantstrømmen fra eiendelen eller selskapet har overført all risiko og rettigheter knyttet til eierskapet. 2.3.5 Nærmere om beregning av virkelig verdi av finansielle eiendeler Virkelig verdi av investeringer notert i et marked er basert på gjeldende kjøpskurs. Dersom markedet for verdipapiret ikke er aktivt, eller verdipapiret ikke er notert på børs eller tilsvarende, benyttes verdsettelsesteknikker for å fastsette virkelig verdi. Virksomhetens beholdning av utlån og innlån har ikke tilstrekkelig omsetning til å hente kurser fra et aktivt marked. Det benyttes derfor modellbasert verdsettelse basert på observerbare markedsdata fra eksterne kilder i verdsettelsen. Disse baseres bl.a. på informasjon om nylige gjennomførte transaksjoner på forretningsmessige vilkår, henvisning til omsetning av lignende instrumenter og prising ved hjelp av eksternt innhentede rentekurver og spreadkurver. 2.3.6 Nedskrivning av finansielle eiendeler Dersom det foreligger objektive bevis for verdiforringelse, skal det foretas nedskrivning. Ved vurderingen av om det foreligger verdiforringelse legges det vekt på hvorvidt debitor har vesentlige finansielle vanskeligheter, og eller om det foreligger kontraktsbrudd, herunder mislighold. Nedskrivningen beregnes ved å sammenligne ny forventet kontantstrøm med opprinnelig kontantstrøm diskontert med opprinnelig effektiv rente (eiendeler med fast rente) eller med effektiv rente på måletidspunktet (eiendeler med flytende rente). Tapsvurdering og tapsnedskrivning foretas kvartalsvis på individuelle utlån, hvor det foreligger objektive bevis for verdifall. Utlån vurderes også gruppevis. Dersom det foreligger objektive bevis for at en gruppe av utlån har verdifall skal det foretas en nedskrivning. Nedskrivningen reverseres dersom det etter nedskrivingstidspunktet inntrer hendelser som reduserer tapet. Selskapet har ikke identifisert nedskrivningsbehov på sine eiendeler. 2.3.7 Motregning Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen når det er en ubetinget motregningsrett som kan håndheves juridisk og en har til hensikt å gjøre opp netto, eller realisere eiendelen og forpliktelsen samtidig. 2.4 KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER Som kontanter og kontantekvivalenter regnes bankinnskudd tilknyttet daglig drift. Disse bankinnskuddene står oppført på balanselinjen «Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner». Bankinnskudd tilknyttet verdipapirvirksomheten er definert som finansiell eiendel. Kontantstrømoppstilling er satt opp etter den direkte metoden. 2.5 FINANSIELL GJELD Selskapets finansielle gjeld består av gjeld til kredittinstitusjoner og utstedte obligasjoner med fortrinnsrett. 2.5.1 Gjeld til kredittinstitusjoner Gjeld til kredittinstitusjoner balanseføres til markedsverdi ved anskaffelse. I etterfølgende perioder regnskapsføres, som hovedregel, gjelden til amortisert kost etter den effektive rentemetode. Rentekostnadene inngår i amortiseringen i linjen «rentekostnader og lignende kostnader» i resultatregnskapet. 2.5.2 Utstedt obligasjoner med fortrinnsrett Det er utstedt obligasjoner med fortrinnsrett i henhold til kapittel 2 IV i lov nr. 40 «Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven)» av 10. juni 1988. Obligasjonseierne har sikkerhet i en sikringsmasse som består av utlån med offentlig garanti (offentlige lån), og en fyllingssikkerhet bestående av en likviditetsreserve. Fyllingssikkerheten kan til enhver tid utgjøre inntil 20 prosent av sikkerhetsmassen. Verdien av sikkerhetsmassen skal til enhver tid overstige verdien av obligasjonene med fortrinnsrett i sikringsmassen. Det føres et register over obligasjonene som er utstedt med fortrinnsrett i sikringsmassen,

15 ÅRSRAPPORT 2014 samt over eiendelene som inngår i denne. Finanstilsynet oppnevner en uavhengig gransker som overvåker at registreringen utføres korrekt. Dersom utsteder av obligasjoner med fortrinnsrett avvikles, går konkurs, inngår gjeldsforhandlinger eller settes under offentlig administrasjon, har obligasjonseierne krav på å motta rettidig betaling fra sikkerhetsmassen under gjeldsforhandlingene. Obligasjonseierne har en eksklusiv, lik og forholdsmessig rett til eiendelene i sikkerhetsmassen som er avsatt for dem. Utstedte obligasjoner med fortrinnsrett regnskapsføres første gang til virkelig verdi, det vil si pålydende justert for eventuell over-/underkurs ved utstedelse. Ved etterfølgende måling er obligasjonene vurdert til amortisert kost med den effektive rentemetode. Rentekostnadene inngår i amortiseringen, og inngår i linjen «rentekostnader og lignende kostnader» i resultatregnskapet. For obligasjoner med fast rente benyttes reglene om virkelig verdisikring. Virkelig verdi i denne kategorien er fastsatt ut i fra interne verdsettelsesmodeller basert på eksterne observerbare data. 2.6 EGENKAPITAL Egenkapitalen i konsernet består av innskutt egenkapital og opptjent egenkapital. 2.6.1 Innskutt egenkapital Innskutt egenkapital består av aksjekapital og overkursfond. 2.6.2 Opptjent egenkapital Opptjente egenkapital består av annen egenkapital. Alminnelige selskapsrettslige regler gjelder for eventuell fordeling eller bruk av egenkapitalfondet. 2.7 REGNSKAPSFØRING AV INNTEKTER 2.7.1 Renteinntekter/kostnader Renteinntekter og rentekostnader tilknyttet alle rentebærende finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost, inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Etableringsgebyr ved utlån inngår i amortiseringen, og inntektsføres over lånets løpetid. For rentebærende finansielle investeringer som måles til virkelig verdi, klassifiseres renteinntekten som «Renteinntekter og lignende inntekter», mens øvrige verdiendringer klassifiseres som «Netto gevinst eller tap på finansielle instrumenter». 2.8 SKATT Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført over utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, blir skatten også ført over utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med de skattelover og skatteregler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt på balansedagen i de land der selskapet og datterselskaper opererer og genererer skattepliktig inntekt. Ledelsen vurderer løpende de standpunkter som er hevdet i selvangivelsene der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig. Det er beregnet utsatt skatt på midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. Dersom en midlertidig forskjell oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en virksomhetssammenslutning, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir utsatt skatt ikke balanseført. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretaksom har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattepliktig inntekt vil foreligge der de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes. Note 3 Viktige regnskapsestimater og vurderinger Selskapets balanse består i all hovedsak av utlån til kommuner og foretak med kommunal garanti, samt utstedte obligasjoner med fortrinnsrett. Disse postene er regnskapsmessig vurdert til amortisert kost med unntak for innlån og utlån med fastrente som er vurdert til virkelig verdi etter reglene om virkelig verdisikring. Dette innebærer at sikringsobjektets (hhv innlån og utlån med fast rente) regnskapsmessige verdi endres når markedsrenten endres. Kredittspread låses til opptakstidspunktet, slik at markedets prising av kreditt ikke reflekteres i bokført verdi. Dette fordi kredittelementet ikke er sikret. Risikoen for kredittap er vurdert å være meget liten, og det er svært lite sannsynlig at det vil oppstå kredittap i kommunelånsporteføljen. Selskapet har plassert overskuddslikviditet i rentebærende verdipapirer. Disse ble førstegangsregistrert i balansen til virkelig verdi. Verdipapirene i porteføljen er øremerket til kategorien «finansiell eiendel til virkelig verdi over resultatet» da de forvaltes, og deres inntjening vurderes på grunnlag av virkelig verdi. Virkelig verdi fastsettes med utgangspunkt i observerbare priser i et aktivt marked. Der slike priser ikke finnes, fastsettes virkelig verdi med utgangspunkt i anerkjent verdsettelsesmodell basert på observerbare markedsdata. Note 4 Segmentnote KLP Kommunekreditt AS har ingen oppdeling av inntektene på produkter eller tjenester. Selskapet har kun segmentet offentlig marked, og tilbyr kun utlån til sine kunder. Selskapet har bare norske kunder. Selskapet har ingen ekstern kunde som utgjør mer enn 10 % av selskapets samlede driftsinntekter.

16 ÅRSRAPPORT 2014 Note 5 Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter Tusen kroner 2014 2013 Netto gevinst/tap på rentebærende verdipapirer 6 236 4 131 Netto gevinst/tap finansielle derivater -160 802 17 602 Netto verdiendring utlån og innlån, sikringsbokføring 139 349-29 693 Sum -15 217-7 960 Note 6 Virkelig verdi av finansielle eiendeler og forpliktelser 31.12.2014 31.12.2013 Tusen kroner Balanseført verdi Virkelig verdi Balanseført verdi Virkelig verdi FINANSIELLE EIENDELER TIL VIRKELIG VERDI Rentebærende verdipapirer 3 076 037 3 076 037 2 794 080 2 794 080 Finansielle derivater 158 288 158 288 195 957 195 957 Sum finansielle eiendeler til virkelig verdi 3 234 325 3 234 325 2 990 037 2 990 037 FINANSIELLE EIENDELER TIL VIRKELIG VERDI SIKRING Utlån til norske kommuner 6 066 133 6 111 821 6 160 311 6 181 146 Sum finansielle eiendeler til virkelig verdi sikring 6 066 133 6 111 821 6 160 311 6 181 146 FINANSIELLE EIENDELER MÅLT TIL AMORTISERT KOST Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 444 270 444 270 847 720 847 720 Utlån til norske kommuner 10 272 128 10 262 529 10 673 119 10 671 959 Sum finansielle eiendeler til amortisert kost 10 716 398 10 706 799 11 520 839 11 519 679 Sum finansielle eiendeler 20 016 856 20 052 945 20 671 187 20 690 862 FINANSIELLE FORPLIKTELSER TIL VIRKELIG VERDI Finansielle derivater 420 971 420 971 248 472 248 472 Sum finansielle forpliktelser til virkelig verdi 420 971 420 971 248 472 248 472 GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER VIRKELIG VERDI SIKRING Utstedte obligasjoner med fortrinnsrett 2 454 871 2 477 580 4 224 558 4 439 762 Sum finansielle forpliktelser virkelig verdi sikring 2 454 871 2 477 580 4 224 558 4 439 762 GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER TIL AMORTISERT KOST Gjeld til kredittinstitusjoner 2 207 657 2 207 657 2 442 841 2 442 841 Utstedte obligasjoner med fortrinnsrett 14 188 062 14 251 127 12 986 084 12 851 672 Sum finansielle forpliktelser til amortisert kost 16 395 718 16 458 784 15 428 925 15 294 514 Sum finansielle forpliktelser 19 271 560 19 357 335 19 901 955 19 982 748 2014 Kumulativt 2014 2013 Kumulativt 2013 Endring av virkelig verdi henførbart til kreditrisiko Utlån til norske kommuner til virkelig verdi sikring 24 853 45 688 16 609 20 835 Utstedte obligasjoner med fortrinnsrett til virkelig verdi sikring -192 495 22 709 137 745 215 204 Sum endring av virkelig verdi henførbart til kreditrisiko -167 642 68 397 154 354 236 039

17 ÅRSRAPPORT 2014 Virkelig verdi av investeringer notert i et aktivt marked er basert på gjeldende salgspris. Et finansielt instrument anses som notert i et aktivt marked dersom noterte kurser er enkelt og regelmessig tilgjengelig fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse kursene representerer faktiske og regelmessige forekommende transaksjoner på armlengdes avstand. Dersom markedet for verdipapiret ikke er aktivt, eller verdipapiret ikke er notert på børs eller tilsvarende, benytter konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette virkelig verdi. Disse baseres bl.a. på informasjon om nylige gjennomførte transaksjoner på forretningsmessige vilkår, henvisning til omsetning av lignende instrumenter og prising ved hjelp av eksternt innhentede rentekurver og rentedifferansekurver. Estimatene bygger i størst mulig grad på eksterne observerbare markedsdata, og i liten grad på selskapsspesifikk informasjon. De ulike finansielle instrumenter prises dermed på følgende måte: Rentebærende verdipapirer annet enn stat Alle norske rentepapirer unntatt stat prises teoretisk. Det benyttes en nullkupongkurve, samt rentedifferansekurver til prisingen. Reuters og Bloomberg er kilder for kurvene. Finansielle derivater Disse transaksjonene verdsettes basert på gjeldende swapkurve på verdsettelsestidspunktet. Derivatavtaler skal bare benyttes for å sikre beløpsmessig balanse og legge til rette for at betalingsforpliktelser overholdes. Derivatavtaler kan bare inngås med motparter med høy kredittkvalitet. Virkelig verdi av utlån til norske kommuner Virkelig verdi av utlån uten rentebinding anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten. Utlån med rentebinding verdsettes ved bruk av en verdsettelsesmodell, inkludert relevante kredittspreadjusteringer innhentet i markedet. Virkelig verdi av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Alle fordringer på kredittinstitusjoner (bankinnskudd) er til flytende rente. Virkelig verdi av disse anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten. Virkelig verdi av gjeld til kredittinstitusjoner Disse transaksjonene verdsettes ved bruk av en verdsettelsesmodell, inkludert relevante kredittspreadjusteringer innhentet i markedet. Gjeld stiftet ved utstedelse av oblgasjoner med fortrinnsrett Virkelig verdi i denne kategorien er fastsatt ut i fra interne verdsettelsesmodeller basert på eksterne observerbare data.

18 ÅRSRAPPORT 2014 Note 7 Virkelig verdi-hierarki Tusen kroner Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt 31.12.2014 EIENDELER Rentebærende verdipapirer 0 3 076 037 0 3 076 037 Finansielle derivater 0 158 288 0 158 288 Sum finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi 0 3 234 325 0 3 234 325 FORPLIKTELSER Finansielle derivater gjeld 0 420 971 0 420 971 Sum finansielle forpliktelser som måles til virkelig verdi 0 420 971 0 420 971 Tusen kroner Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt 31.12.2013 EIENDELER Rentebærende verdipapirer 0 2 794 080 0 2 794 080 Finansielle derivater 0 195 957 0 195 957 Sum finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi 0 2 990 037 0 2 990 037 FORPLIKTELSER Finansielle derivater gjeld 0 248 472 0 248 472 Sum finansielle forpliktelser som måles til virkelig verdi 0 248 472 0 248 472 Virkelig verdi skal være en representativ pris basert på hva tilsvarende eiendel eller forpliktelse ville vært omsatt for ved normale markedsbetingelser og forhold. Høyeste kvalitet i forhold til virkelig verdi er basert på noterte kurser i et aktivt marked. Et finansielt instrument anses som notert i et aktivt marked dersom noterte kurser er enkelt og regelmessig tilgjengelig fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse kursene representerer faktiske og regelmessige forekommende transaksjoner på armlengdes avstand. Nivå 1: Nivå 2: Nivå 3: Instrumenter i dette nivået henter virkelig verdi fra noterte priser i et aktivt marked for identiske eiendeler eller forpliktelser som enheten har tilgang til ved rapporteringstidspunktet. Eksempler på instrumenter i nivå 1 er børsnoterte papirer. Instrumenter i dette nivået henter virkelig verdi fra observerbare markedsdata. Dette inkluderer priser basert på identiske instrumenter, men hvor instrumentet ikke innehar høy nok omsetningsfrekvens og derfor ikke anses som omsatt i et aktivt marked, samt priser basert på tilsvarende eiendeler og prisledende indikatorer som kan bli bekreftet fra markedsinformasjon. Eksempler instrumenter i nivå 2 er rentepapirer priset ut fra rentebaner. Instrumenter på nivå 3 innehar ikke observerbare markedsdata eller omsettes i markeder ansett som inaktive. Prisen baseres hovedsakelig på egne beregninger hvor reell virkelig verdi kan avvike hvis instrumentet skulle blitt omsatt. Det har ikke vært noen bevegelser mellom nivåene.