MENIGHETSBLAD FOR MENIGHETEN I FILADELFIA OSLO ST.OLAVS GATE 24 NR 1. 2012 Byposten Daniel Egeli: Jeg burde kanskje ikke være så overrasket... >> Rekorddeltagelse i «Bønn for Oslo» >> Kallet til misjonslege om Osvald Orlien >> Byggeprosjektet Ut på tur med Møtepunkt...
Jeg burde kanskje ikke være så overrasket Tre gamle venner sitter og har en uvanlig åpen samtale. Den ene sier nesten som til seg selv: Jeg hadde aldri tenkt at jeg kunne havne i en slik situasjon.. Stemmen er brutt og bærer preg av både fortvilelse og undring. Han tenker tilbake på sitt brutte ekteskap. Hun hadde vært både sint og bitter når hun, etter mange års ekteskap, forlot ham etter at han igjen hadde vært utro mot henne. Den andre kikker på sin venn. Han bærer tydelig preg av å ha levd på solsiden. Du ser det både i frisyre, holdning og klær. Men ansiktet bærer preg av slitenhet. Du sier noe.. Jeg fatter heller ikke hvordan jeg klarte å rote meg opp i en slik idiotisk situasjon. Jeg hadde alt, og allikevel endte jeg opp med å prøve å bedra meg til enda mer. De kalte meg hvitsnippforbryter. Jeg forstår fortsatt ikke hvordan jeg kunne ende opp med å gjøre noe så så totalt unødvendig og idiotisk! Det gav meg år i fengsel. Bortkastede, meningsløse år! Den tredje vennen sitter og lytter konsentrert til sine to barndomsvenner. Dere høres begge forundret ut. Overrasket over at dere kunne foreta usunne og destruktive valg. Utroskap mot en strålende hustru, og økonomisk bedrageri mot en god arbeidsgiver. Jeg sitter her i dag med min fortvilte fortelling. Jeg har tre barn som ikke vil ha noe med meg å gjøre. De returnerer mine brev, svarer ikke på mine telefonsamtaler, sms er eller mails. Jeg var aldri fysisk utro mot deres mor, min hustru. Jeg har aldri stjålet penger eller skadet noen fysisk. Men jeg var ikke der for dem. Jeg var mer opptatt av min karriere og mine ambisjoner knyttet til jobben min. Jeg fant alltid gode unnskyldninger som forsvarte mine prioriteringer. Jeg så dem ikke, lyttet ikke til dem, viste ingen reell interesse for dem. Alt jeg gjorde, mine prioriteringer, fortalte dem at de egentlig ikke betydde så mye for meg. Hvordan jeg endte opp med en havarert familie? Jeg vet hvor jeg glapp? Mannen er fast og direkte i stemmen. De to vennene hans lytter våkent til ham. Han løfter hånden og peker mot tinningen sin. Jeg glapp her! For mange, mange år siden begynte jeg å gi karrieren og jobbambisjonene mine stadig mer plass. Det var her i hodet mitt at jeg sådde tankene, valgte fokus, næret og lekte med ideene! Jeg var bare ikke klar over at jeg flyttet viktige grenser med hvordan jeg tenkte. Jeg sådde og vannet noe jeg ikke forstod konsekvensen av. Tårene rant nedover kinnene hans. Hvor jeg skulle ønske at jeg kunne valgt om igjen! Ikke lat som om dere ikke forstår! Ikke skyld på alt og alle rundt dere! Dere høster bare av de tankene dere over tid har tillatt å få slå røtter i hodene deres! Dere valgte å følge impulsene og lystene deres! Dere lekte med tanker. Og de tankene har formet dere. Hvis du over tid har lekt med tanken på å være utro så er det ikke noe rart at du til slutt faller når muligheten byr seg. Når grenser er flyttet i ditt sinn, så er ikke disse grensene sterkere i virkeligheten. La meg gå ut av denne tenkte samtalen mellom tre gamle barndomskamerater.
HJERTE- SPRÅK Martin Luther sa visstnok ved en anledning at du kan ikke hindre en fugl å fly over ditt hode, men du kan hindre den i å slå reir i ditt hår. Paulus sa: Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. Paulus sa: Gi ikke djevelen rom. Hvordan skjer et fysisk utroskap? Bakgrunnen kan være mangfoldig, men tro om ikke fellesnevneren er at din tanke har omfavnet og lekt med denne fristelsen over tid før selve handlingen finner sted. Hva leder et menneske til å stjele fra sin arbeidsgiver? Igjen kan bakgrunnen være sammensatt, men foranledningen til at man faktisk går til handling er at man i tanken har latt fristelsen, lysten og muligheten få tid til å senke terskler og forvitre grenser. Lever vi ikke i et samfunn hvor etiske og moralske grenser flyttes, bortforklares, latterliggjøres og tones ned? Et samfunn som heier på deg når du selvsentrert jager etter å realisere dine ambisjoner, behov og lyster?? Er det bare jeg som ikke syns at det er så rart at vi ender opp med for mange brutte relasjoner, havarerte ekteskap og selvsentrerte mennesker, som synes synd på seg selv når de sitter med frukten av sine egne valg? Lettvinn og tankeløs håndtering av relasjoner utenfor ekteskapet/parforholdet, naivt forhold til pornografi i det skjulte, ukritisk håndtering av egne prioriteringer av tid, krefter og tilstedeværelse, for mye bevisstløst forsvar av egne valg og verdier. Dine handlinger fødes og formes i sinnet ditt. Slik blir motstandskraften svekket og terskelen for å faktisk handle nesten fjernet. Det er i din tanke selve kampen står. Kanskje på høy tid at du bryter dårlige vaner ved å ta usunne eller urene tanker ved roten? Dine handlinger fødes og næres i sinnet ditt. Hvis du høster dårlig frukt er det ikke sikkert at du kan skylde på omstendighetene Så en tanke, høst en vane. Så en vane, høst en karakter Ikke vær naiv. Din hverdag, dine omgivelser og ditt liv er fullt av ufullkomne og fristende situasjoner. Denne verden vil gi deg tusen små og store grunner til å la destruktive tanker forsøke å slå røtter i sinnet ditt. Men det er DITT valg og DITT ansvar hva som får lov til å slå røtter og bære frukt. Mennesker rundt deg vil såre og skuffe deg. Din venn, din ektefelle, ditt barn, din arbeidskollega vil gi deg mulighet til å dyrke destruktive tanker. Tanker det er DU som har ansvar for å luke ut eller la slå røtter. Jeg burde kanskje ikke være overrasket over de handlinger jeg gjør. De er som regel en direkte frukt av de tanker jeg har tillatt meg selv å tenke. Eller er det ikke slik?? Daniel Egeli
Aldri har så mange deltatt i Bønn for Oslo som i år Side 4 BYPOSTEN Nr 1-2012 Fram for alt bønn, lærer Skriften oss. I Bønnehuset i Filadelfia mener de at bønn er mye mer enn forbønn. Det er å være i Guds nærvær. Bønn er mest av alt en relasjon. Dessuten er bønn mangfoldig, fra liturgisk bønn til lydsterk karismatisk lovsang. Tekst og foto: Jan-Erik Oppedal Bønn for Oslo i januar slo alle tidligere rekorder. Dette var 12. året med dette arrangementet, og det har vokst for hvert år. Egil Svartdahl var i sin tid en av initiativtagerne til Bønn for Oslo, og etter at arrangementet har hatt tilhold i flere menigheter, samler det nå så mye folk at Filadelfia er den eneste menigheten som har kapasitet til å arrangere dette. Døgnkontinuerlig bønn. - Det er døgnkontinuerlig bønn i Filadelfia hele uka, og siden vi har så mange medarbeidere både i Bønnehuset, i Ungfila og på bibelskolen, er det nå fjerde året på rad vi tar ansvaret for dette arrangementet. På nesten alle kveldssamlingene måtte vi ta i bruk galleriet for å få plass til alle som kom, så arrangementet har virkelig blitt stort. Men mange menigheter er med, og vi gjør dette sammen for Oslo, forteller Anne-Lie Andersson, som er leder for bønnearbeidet i Filadelfia, til Byposten. Vi treffer Anne-Lie Andersson og Pernille Nybakk i Bønnehuset i Filadelfia (i A-salen) en mandag kveld. Lovsangerne synger i salen utenfor, og folk begynner etter hvert å komme til mandagens bønn i Filadelfia. Bønnehuset er åpent mandag kl 18-21 og tirsdag kl 07-23, samt en lørdag i måneden. Drømmen er at det skal være åpnet 24-7, altså døgnkontinuerlig, men de har ingen idé om når den visjonen kan bli virkelighet. Frikirkelige og internasjonale menigheter. Det er ca 25 menigheter som står bak Bønn for Oslo. Blant dem er de etablerte frikirkelige menighetene, mange internasjonale menigheter og en del nyetablerte Bibelskolen har mye ansvar i bønnearbeidet i Filadelfia. Her er et lovsangsteam i aksjon i Bønnehuset. Fra venstre: Jeramie Buses, Ann Cecilie Tangen, Benedicte Mella, Simon Casper Østerhus og Kristian Ofte Arntsen. menigheter. En av Den norske kirkes menigheter i Oslo er også med, ellers er de og den katolske kirke med i den tradisjonelle Bønneuken for kristen enhet som arrangeres etter Bønn for Oslo. Men begge arrangementene møttes i en fullsatt Oslo Domkirke der biskop Ole Kristian Kvarme prekte. Dette var en festgudstjeneste, og det var flott å være der. Her ble folk dessverre avvist i døra fordi det var overfylt, og bønnen var en blanding av fri lovsang og liturgisk bønn, og også vi som leder bønnearbeidet i Filadelfia, synes at begge disse bønneformene har sin plass, sier Anne-Lie og Pernille. I komitéen for Bønn for Oslo sitter foruten Anne-Lie og Lars Petter Berg fra Filadelfia følgende personer: Ketil Fagervik, Lisbeth Løining, Aslak Rønneseth og Jørgen Aas. I Bønn for Oslo er det mange deltagere fra andre steder i Norge. En av lederne er Håkon Fagervik fra Bønnesenteret i Levanger, som har vært med helt fra starten. Leif Johnny Johannessen er også med, og mange utlendinger deltar også, som John Beynon fra Storbritannia m.fl. Selv om folk kommer fra mange steder, er det like fullt Oslo vi ber for. Oslo er Norges hovedstad, her er riksmyndighetene våre, de viktigste mediene er her, og mange kom også i år på grunn av terrorhandlingene som rystet byen i sommer. Da var det godt å kunne samles til et sammenhengende bønnemøte som varte en hel uke, selv om det var delt opp i bolker, forteller Anne-Lie og Pernille. Økning av ungdommer og folk fra de internasjonale menighetene. Det er særlig økt tilstrømning av ungdom til Bønn for Oslo, samt kristne fra det internasjonale miljøet i Oslo. Et så stort arrangement bringer med seg mange praktiske utfordringer, bl.a. behov for ekstra tolkeutstyr, og her gjør Walter Reitan en innsats. Han er bare et eksempel på alle i menigheten som er engasjert i praktiske oppgaver knyttet til Bønn for Oslo. Bønnesamlingen hver morgen startet med en morgengjest. Blant gjestene var ordfører Fabian Stang og Loveleen Brenna, som jobber med flerkulturelle spørsmål. Gjestene vet at det er Bønn for Oslo, og de er velkommen til å dele noe av det de har
på hjertet for byen som kristenfolket kan samles i bønn for. Leder av bønnearbeidet. Anne-Lie Andersson har vært med i bønnearbeidet i Filadelfia i mange år. Bønn er basis for all tjeneste og virksomhet i menigheten. Hun startet i Filadelfia-kapellet, der også sjelesorg og veiledning stod sentralt. Men de senere årene har hun konsentrert seg om bønnearbeidet. Bibelen sier at Guds hus skal være et bønnens hus, derfor kaller vi dette for Bønnehuset. Bønnens hus i Filadelfia har mange rom. Det er mange ulike måter å be på. Her kommer de som er vant til å be, men det er åpent og trygt nok for alle som vil be. Her er det karismatisk bønn og lovsang, men også stille bønn, tidebønn, folk kan sitte stille for seg selv og be for sine behov eller lese i Bibelen. Alle får frihet til å be som de vil, understreker Anne-Lie. Anne-Lie Andersson er ansatt som leder for bønnearbeidet på halv tid, mens Pernille Nybakk er her på fritiden. Sentrale i team med Anne-Lie er også Eirin Erland, Randi Møkkelgjerd, Silje Veronica Knutsen og Hanna Pettersen. Men mange er engasjert i bønnearbeidet. Misjonær Unni Haugen leder bønn for misjon og nasjoner annenhver tirsdag, UngFila har ansvar på tirsdager, mens bibelskolen også har faste dager. Andreårskurset Bønn og tilbedelse ved bibelskolen under ledelse av Benedicte Mella har sin praksis her. Lars Petter Berg er med i lederteamet i bønnearbeidet og har ansvaret for lovsangen der. Selv om han er ansatt ved Operaen, er han mye her som frivillig og gjør en stor innsats på det musikalske området i bønnearbeidet i Filadelfia. Andre viktige satsingsområder er menighetens ukentlige bønnemøte og et månedlig bønnebrev som ligger ute på Filadelfias hjemmeside på nettet. Her kan menighetens ulike virksomhetsgrener melde sine bønneemner og takkeemner. Anne-Lie Andersson og Pernille Nybakk mener at Gud drar oss tett på for å sende oss langt ut. Noen opplever Bønnehuset i Filadelfia som en misjonsbase. Og her ber de både for byen vår, landet vårt og hele verden. Pernille Nybakk og Anne-Lie Andersson framhever at bønn er mangfoldig, og at alle, uansett personlighet, kan finne sin form i et rom i Bønnens hus i Filadelfia. Derfor er det både unge og gamle, single og familiefolk og mennesker med en mangfoldig internasjonal bakgrunn som er med i Filadelfias bønnearbeid.
Ut på tur med Møtepunkt Snøen laver stille ned utenfor. Inne, derimot, overdøver rungende latter de afrikanske trommerytmene fra dansesalen. Møtepunkt-miljøet er på hyttetur i Hemsedal og treningsinstruktør Christina Gjestvang har utfordret deltakerne til å lære seg afrikansk dans. Mange lærer seg nye tricks til dansegulvet, noen blir riktig gode, men alle har fått seg en god latter av hverandre. Tekst: Sturla Henriksbø Utenfor dansesalen går samtalene livlig. Noen prater oppspilt om opplevelsene i skibakken tidligere på dagen, mens fra peisestua kommer ivrige utrop fra brettspillet som er i full gang. Møtepunktmiljøet i Filadelfia arrangerer hvert år tre-fire hytteturer til ulike steder på østlandet. Hver tur samler 30-50 deltakere mellom begynnelsen av tyveårene og midten av tredveårene, og har vist seg å være en god sosialiseringsfaktor for miljøet. -Møtepunkt-møtene samler så mange mennesker at det kan være utfordrende for nye å komme inn i miljøet i en så stor setting, sier Anders Øen i Møtepunktledelsen. Det geniale med turene er at man da blir kjent med hverandre i en mindre setting. Det er det nærmeste du kommer de gode leirskoleøyeblikkene etter tenårene, ler han. En typisk tur går over en helg med en blikjentsamling og møte på fredagskvelden. På lørdagen og søndagen pleier det å være fel- lesaktiviteter utendørs, med fjelltur, kajakkpadling og bading på sommeren, og skitur, bålgrilling og snøbading på vinteren. Lovsang og undervisning vies mye tid både lørdagskvelden og søndag morgen. Høstturene rett etter semesterstart er de mest populære. Da kommer det mange studenter til Oslo som ønsker å bli med i en menighet her. Høsten 2011 dannet en liten gjeng med nye i miljøet et småfellesskap etter å ha vært på Møtepunkttur sammen. Vi fant På Hjartdal er det ypperlige forhold for ski. Her ser vi noen av deltakerne under en pause. Side 6 BYPOSTEN Nr 1-2012
tonen på turen og ønsket alle et åndelig fellesskap mellom de store møtene, sier Tonje Alexandra Lindahl Karlsen, som var en av initiativtakerne til småfellesskapet. Fortsatt møtes vi en gang annenhver uke. Jeg er så kjempefornøyd med at jeg ble med på turen, sier hun. På turen til Langesund bad ble alle delt i grupper, og man konkurrerte i en masse forskjellige oppgaver. Tilbake i Hemsedal er stemningen lett mens folk pakker seg inn i møtesalen og lovsangsbandet slår opp takten. Det ligger an til å bli en bra kveld med mye bønn, mange nye vennskap men ikke nødvendigvis like mye søvn på alle. Neste tur som er i februar og går til Hjartdal er allerede fulltegnet. For de som ikke rakk å melde seg på i tide er det nye muligheter til høsten etter semesterstart. Frokostsamling på Hjartdal fjellstue. Side 7 BYPOSTEN Nr 1-2012
Kallet til misjonslege I januar var det 100 år siden Osvald Orlien ble født. Han er Filadelfias yngste forstander gjennom tidene, og den eneste som har fått sitt livsverk knyttet til det han gjorde etter at han avsluttet sin forstandertjeneste i menigheten. I Afrika bygde han opp misjonssykehuset i Kaziba i Kongo, og la ned sine beste år her. Da han avsluttet sin tjeneste i Afrika etter 20 år, var han den hvithårede afrikaneren. Tekst: Jan-Erik Oppedal Side 8 BYPOSTEN Nr 1-2012 Osvald Orlien ble født 2. januar 1912 og vokste opp i Jondalen utenfor Kongsberg. Allerede som 6-åring mistet han sin far i spanskesyken, og moren satt igjen som enke, 28 år gammel, med fire barn. Den skoleflinke gutten gjennomførte folkeskole, middelskole og gymnas. Han ble frelst som 17-åring, og gjennom sin hybeltilværelse hos familien Wetterstad på Kongsberg kom han i kontakt med pinsevennene og ble døpt. Datteren i familien, Hildora, ble siden Osvalds hustru, og de delte et langt og rikt liv sammen i Norge og i Afrika. Påsken 1930 dro 18-åringen til Oslo for å overvære høytidens møter i Filadelfia. Her hørte han menighetens grunnlegger og forstander, T.B.Barratt, for første gang. Barratt gjorde et enormt inntrykk på den unge gymnasiasten fra Kongsberg. Samme våren var han russ, men mens klassekameratene deltok i russefeiringen, dro Osvald til fjells for å søke Guds ledelse. Hvilken vei skulle han slå inn på? Mens han satt i bønn på en trestubbe, fikk han det han senere omtalte som et misjonskall. Han skulle til Afrika. Dermed slo også tanken om å studere medisin rot i ham, det var jo noe han kunne få bruk for på misjonsmarken. Samme høsten dro den unge gutten til Oslo og startet sine medisinstudier. Han gikk også på bibelskolen i Filadelfia i denne tiden, men det travle og fattigslige studentlivet gjorde at han ble syk, og måtte avbryte studiene og dra hjem igjen til Kongsberg. Da Barratt talte på et stevne på Kongsberg i 1932, ble Orlien valgt til referent. Han hadde klisterhjerne, og skrev praktisk talt et ordrett referat av Barratts tale. Barratt ble meget begeistret, og merket seg nok den unge Orliens evner. I 1939 kalte Barratt ham til redaksjonssekretær i Korsets Seier. Nå startet det nære og fortrolige samarbeidet mellom den unge Osvald Orlien og den 50 år eldre T.B.Barratt for alvor. Men det skulle ikke vare lenge. 29. januar 1940 døde Barratt etter et kort sykeleie. Barratt kalte Orlien til seg, omfavnet ham med sterke armer og hvisket: Orlien, tenk at du og jeg skulle slå våre hoder sammen, - det var Guds vilje. Den 28 år gamle Osvald Orlien overtok som forstander i Filadelfia etter T.B.Barratt, de første 1 V årene sammen med Knut Petersen. Krigen var brutt ut, og selv om denne perioden bød på vanskeligheter, ble det også vekkelsestider. Da jeg intervjuet Karsten Ekorness for Byposten i forbindelse med hans og menighetens 90-årsjubileum, kom vi til å samtale om Orliens unge alder da han overtok etter Barratt. Ekorness og Orlien var kamerater helt fra ungdommen av, og de fulgte hverandre så lenge Orlien levde. Da Orlien døde i 1998, sang Karsten Ekorness i begravelsen i det fullsatte kapellet på Alfaset. Karsten Ekorness stilte også opp som sanger under innsamlingen til røntgenapparat på misjonssykehuset i Kaziba under Orliens første periode der. Men tilbake til samtalen med Karsten Ekorness. Problemstillingen om Orliens unge alder avfeide Ekorness mildt, men bestemt med ordene: Han var jo så intelligent, han hadde alle de forutsetningene som var nødvendig for å være forstander i Filadelfia. Gjennom årene har jeg hatt gleden av å intervjue mange av menighetens eldre medlemmer til Byposten. Alle har kommet inn på ungdomstiden sin i Filadelfia med Osvald Orlien som forstander, og særlig forkynnelsen hans av Guds Ord søndag formiddag har gjort et sterkt inntrykk på dem. Mange har gitt uttrykk for at denne perioden har formet deres åndelige liv. Selv om Osvald Orlien betraktet oppbruddet fra legestudiet i 1931 som definitivt, slapp aldri misjonskallet ham. Våren 1950 gikk han opp til eksamen i 1. avdeling mens han ennå var forstander i Filadelfia. Når dette gikk bra, tok han sin endelige beslutning: Han ville satse for fullt på studiet og melde seg til tjeneste som misjonslege. Han sa derfor opp sin stilling som forstander i 1951 mens han begynte på 2. avdeling av studiet med klinikkarbeid, noe som ikke lot seg kombinere med forstandergjerningen. Beslutningen vakte oppsikt. Eldsterådet prøvde å få ham på andre tanker, men det nyttet ikke. Orlien var sikker i sin sak. Osvald Orlien. Men utfordringene var ikke over med dette. I studietiden ble han alvorlig syk, og mange mente at han aldri ville bli frisk igjen og kunne reise ut som misjonær. Vendepunktet kom en kveld han ble gjenstand for forbønn fra mange menigheter. Orlien var ferdig utdannet lege i 1954, og bekjentgjorde sitt kall som misjonær i 1955. Filadelfia kunngjorde sin enstemmige godkjenning i Korsets Seier undertegnet forstander Erling Strøm og misjonskasserer Rolf Engebretsen: Å skrive om Orliens åndelige og naturlige utrustning, synes vi er helt overflødig, han er jo så velkjent av alle Han har således ikke behov for noen anbefaling. Da Osvald Orlien var framme i Kaziba i 1958, 46 år gammel, var det et nær 30 år gammelt misjonskall som var blitt realisert. Osvald Orlien ble den første legen i Kaziba. Der var det allerede både poliklinikk og fødselsklinikk, et godt utgangspunkt for å bygge opp det sykehuset Osvald Orlien nå gikk i gang med. Familiebladet kristen ungdom hadde en reportasje fra Kaziba i mars 1959: Det er nå X år siden doktor Osvald Orlien, den tidligere forstander for Filadelfiamenigheten i Oslo kom ut til Kongo som legemisjonær. Det er helt utrolig hvilke lidelser de syke
må tåle i denne delen av verden. Når man ser de sår disse menneskene har på kroppen og merker de febersykdommer som herjer blant dem, så forstår en straks at det ikke går an å drive misjon uten å stelle de syke Bare noen uker etter at operasjonssalen var ferdig, hadde doktor Orlien utført sju keisersnitt og ca 35 andre operative inngrep. I de første ukene måtte operasjonene utføres under de mest primitive forhold. Flere keisersnitt har man allerede utført i lyset fra et par lommelykter og en parafinlampe. Profesjonsstrid har det alltid vært i helsevesenet. Men da misjonær og jordmor Solveig Jernquist var hjemme i Bergen i 1965, ga en lege som var narkosespesialist på Haukeland sykehus henne opplæring i bruk av narkoseapparat og til å gi intubasjon. Dette måtte man være anestesisykepleier for å kunne utføre, så de likte dårlig at en jordmor fikk opplæring i anestesi. Men legen visste at dette måtte en jordmor også kunne på misjonssykehuset hos Osvald Orlien i Kaziba, slik at de slapp å sitte med åpen maske til narkose. Orliens kirurgiske erfaring var tross alt begrenset før han kom til Afrika. Mens jordmødrene på fødestua hadde sett fram til å få egen lege for å kunne foreta keisersnitt på stedet, gruet Orlien seg til å utføre dette alene. Men en kveld ble han budsendt til fødestua, der lille spinkle Nakangu trengte hjelp, etter å ha vært hos landsbyens trolldoktor og blitt forgiftet og fått kramper. Keisersnitt var eneste utvei, og jordmødrene Solveig Jernquist og Ruth Janssen var tydelige på at dette måtte foretas på stedet. Det var ingen tid å miste, men de tre misjonærene tok seg tid til en inderlig bønn om Guds hjelp både for pasienten og dem selv. Situasjonen ble kritisk etter problemer med bedøvelsen. Parafinlampenes åpne ild gjorde det nemlig ikke forsvarlig å bruke brannfarlig eter. Ryggmargsbedøvelsen ble for kraftig, og åndedrettsmuskulaturen hos pasienten ble lammet. Jordmødrene og Osvald ga førstehjelp, de andre misjonærene på stasjonen samlet seg i bønn, og etter 1 ½ time begynte pasienten å puste selv. Fosterlyden var nesten normal, og keisersnittet kunne utføres. Mens lege og sykepleiere sydde igjen etter inngrepet, hørte de den herlige musikken av spedbarnsskrik i rommet ved siden av. Det var etter denne hendelsen de belgiske administrasjonsmyndighetene sørget for at hele sykehuset fikk elektrisk strøm. I 1960 ble Kongo frigjort fra den belgiske kolonimakten. Det skulle fort vise seg at frigjøringen kom til å by på uroligheter og lovløshet i landet, noe som kom til å bety store utfordringer for misjonærene. De fleste misjonsorganisasjoner beordret sine misjonærer ut, men de norske pinsemisjonærene valgte å bli. Afrikanerne trengte misjonærene og misjonssykehuset mer en noen gang. Hildora og Osvald Orliens andre periode ble dessverre preget av uro og til slutt en dramatisk flukt i 1967. Med ansvar for 300 pasienter på sykehuset nølte Orlien, men presset fra Norge om å komme seg i sikkerhet, økte. Misjonærene besluttet derfor at de måtte evakuere. Men Hildora og Osvald Orlien og Hjørdis og Kåre Lie ble på sin post. På grunn av problemer som oppstod under flukten, beordret norske myndigheter alle misjonærene ut av Kongo, og det var med meget tungt hjerte Osvald Orlien måtte forlate Kaziba etter å ha prøvd alle utveier for å få bli. I 1969 startet deres tredje ordinære periode. Da hadde Orlien blitt overbevist om nødvendigheten av å lære afrikanerne selv opp som helsepersonell, og hadde storstilte planer om å etablere en sykepleierskole i Kaziba. Men hvordan skulle dette finansieres? Filadelfia Hornorkester trådte til. De reiste på innsamlingsturné med Orlien som taler. Da de skulle gå om bord i Kielfergen på vei ut kom beskjeden fra NORAD: Finansieringen var sikret! Under sin siste periode i Zaire, i 1974, ble legemisjonær Osvald Orlien utnevnt til ridder av St. Olavs orden. Nyheten vakte oppsikt, aldri tidligere hadde en pinsevenn fått en slik heder. Men fra Kaziba kom det et svar som var typisk for Orlien: Han hadde det for travelt til å komme hjem for å motta sin velfortjente heder nå. Det la seg imidlertid til rette året etter, og Filadelfia arrangerte overrekkelsen. Osvald Orlien var også i audiens hos Kong Olav på Slottet. Da Osvald Orlien avsluttet sin misjonstjeneste i Zaire i 1978, ble han eldste i Filadelfia, som en bror blant brødre. Ringen er på en måte sluttet, sa han selv om denne beslutningen. I disse årene ble han mye brukt som taler i menigheter og på stevner, og han talte selvsagt også på misjonsdagen på Hedmarktoppen. Osvald Orlien gikk hjem til Gud 9. februar 1998, 86 år gammel. Sommeren etter fulgte Hildora etter, 87 år gammel. I januar 2012, samme måned som det var 100 år siden Orliens fødsel, har et av hans barnebarn, Stian Orlien, som har hatt ansvar som forkynner på Møtepunkt i Filadelfia, fullført sin legeutdannelse. Det er en rik arv som ligger igjen i Filadelfia etter Osvald Orlien. Hans liv og tjeneste etterlater seg et eksempel til etterfølgelse om å følge Guds kall. Torsdag 1. mars forteller Niri Orlien om sin far, Osvald Orlien på formiddagstreffet kl. 12 i kafeen. Operasjonsteamet i arbeid. Fra venstre Berit Hande, Solveig Jernquist og Osvald Orlien. Foto: Ukjent. Osvald Orlien på Filadelfias talerstol under menighetens 80-årsjubileim i 1996. Kilder: Ekorness, Karsten: Fra Buskerud til bushen. En bok om Osvald Orlien. 1995. ES-grafiske Foldøy, Kristoffer: Solveig Jernquist et liv i tjeneste. 2005. Takkforlaget Nilsen, Oddvar: Ut i all verden. Pinsevennenes ytre misjon i 75 år. 1984. Filadelfiaforlaget Orlien, Osvald: I Kongo med bibel og operasjonskniv. 1962. Filadelfiaforlaget Schjander, Fredrik: To liv to fedreland. I samtale med legemisjonær Osvald Orlien. 1986. Rex Forlag Samtale med Karsten Ekorness, mars 2007 Side 9 BYPOSTEN Nr 1-2012
glimt Skoleprosjekt i Niger får midler fra «Juleforestillingene» i Filadelfia Nesten kr. 150 000 ble samlet inn til misjon i juleforestillingene i desember. Disse midlene går til et skoleprosjekt i Niger. Niger er et av verdenes fattigste land, og analfabetismen er stor, på hele 71 %. Filadelfia har vært på plass i Niger lenge, og det var også ved denne skolen Solvor og Geir Hande arbeidet. Nå skal skolen utvides, og det skal utdannes flere lærere. Juleforestillingene er blitt en flott tradisjon for både barn og voksne. Stor takk til alle som har bidratt til å gi oss denne gode muligheten og opplevelsen! Vårens Prepkurs 10. 11. mars Par i alle aldre m/overn., Randsvangen Hotell kr. 3.950,-/par (kr. 3.650,- for menighetens medl.), inkl. kost og losji, kursmatr. og -avgift. 24. 25. mars Par som skal etablere seg/nyetablerte, Filadelfia kr. 2.950,-/par, (kr. 2.650,- for menighetens medl.), inkl.lunsj, kursmatr. og -avgift. Microfila DATOER FOR ÅRETS SOMMERLEIRE PÅ OKSØYA: 28.juli-2.aug.: Ungdomsleir 2.aug-6.aug.: Barneleir 6.aug.-11.aug.: Juniorleir Info og påmelding, se: www.filadelfia.no Søndagsskole for alle fra 0-15 hver søndag kl. 11.00 Barnegudstjeneste og gruppesamlinger. 3 Kor, øvelse annenhver onsdag: Micropop 4-7 år VoxKids 2.klasse-5.klasse Tweens fra 6.klasse og oppover Royal Rangers for alle fra 2.klasse og oppover annenhver mandag på Linderudkollen SE mer info påfiladelfia.no Side 10 BYPOSTEN Nr 1-2012 Ola Slaaen har begynt i en 20% stilling i en prosjektstilling på et år,for å utvikle musikklivet tilknyttet søndagsformiddags gudstjensten. Han har lenge vært bidragsyter i menighetens musikkliv på frivillig basis. Ola Slaaen er lærer på musikklinjen Lillestrøm VGS. Ola Slaaen har lang fartstid i musikkbransjen både som musiker og plateprodusent, fra TVERS, Mini-TVERS, bandet KGB, og som musiker for masse kjente artister, både norske og utenlandske. Han har også arbeidet med konserter, turnéer og plateinnspillinger. Ola har også jobbet mye i menighetsrelatert arbeid: Ten Center, arbeid blant narkomane 80-84 Starten på Oslo Kristne Senter 85-90 Sentrumkirken Strømmen 91-95. Bibelskolen er i stadig vekst, og i januar mottok vi en ny internasjonal klasse på over 40 elever. Øyvind Hovseth er ansatt som ny lærer i et engasjement som i første omgang vil gå over et år. Han vil her gå inn som klassekontakt og underviser for internasjonal linje, i tillegg til at han vil avlaste daglig leder med administrative oppgaver. Øyvind har bakgrunn som lærer fra folkehøgskole i tillegg til at han har vært ungdomspastor i Levanger. Ungfila påskeleir 3.-8. april på Gol i Hallingdal Fra 13 år og oppover Info og påmelding på www.devoted.no
Møteserier med oppgaver til bruk i småfellesskap Vi har nettopp lagt bak oss Smak av himmel i Filadelfia, men det blir mange interessante møteserier utover vinteren og våren. I mange år har Egil Svartdahl hatt en kampanje på nyåret for å følge opp alle kontaktene menigheten får gjennom juleforestillingene i desember. I år hadde Smak av himmel undertittelen Sjelefred, og foruten forkynnelsen knyttet til temaet, fungerte møtene som en døråpner til Alpha. Andreas Hegertun, pastor i Filadelfia, understreker at menigheten har gode erfaringer fra tidligere år med å invitere folk fra juleforestillingene via Smak av himmel og over i Alpha. - Se, tro og ære Jesus, andre og oss selv Hvert semester har Filadelfia en møteserie der man fokuserer på menighetens verdier, og en bibelserie der fokus er på en av Bibelens bøker. - I tilknytning til Filadelfias seks verdier, vil det tre søndager framover være fokus på hvilken betydning disse verdiene har for våre relasjoner, og hvordan menighetens verdier preger oss når vi er sammen. Daniel Egeli vil tale om Filadelfias hjerte, der vi ser tror og ærer Jesus, andre og oss selv. Det som er hjertet i menigheten handler om å se Jesus, se Guds muligheter i alle situasjoner i livene våre og tro på og anerkjenne hverandre. Menigheten er et fellesskap som dypest sett skal forløse det potensialet som er i alle som er med i fellesskapet, mener Hegertun. Livet ved Den hellige ånd Bibelserien denne våren vil handle om Åndens gaver fra kapittel 1-14 i 1. Korinterbrev, der fokus blir på livet ved Den hellige ånd. Møteserien vil gå over 6-7 søndager. Nytt dette året er at det hver uke vil publiseres spørsmål til samtale etter talen. Dette kan legges til rette for bruk i småfellesskapene. Talene ligger gratis på menighetens hjemmeside og kan lastes som podcast. Her finnes også spørsmålene. Arbeide med oppgaver knyttet til temaene - Dermed tar vi to grep som gjør at det vi snakker om på møtene kan brukes i småfellesskapene, men også som enkeltpersoner kan vi lytte til talene og jobbe med spørsmålene mens vi sitter på kafé eller lignende, sier Hegertun som forslag til hvordan man kan jobbe videre med temaene. I Filadelfia jobbes det med fellesskap på tre nivåer: Det store gudstjenestefellesskapet, småfellesskapene og tjenestefellesskapene. I de to første av dem er disse seriene ment å gi systematisk undervisning som det kan jobbes videre med. Som tidligere er det samme tema og forkynnelse både på Gudstjenesten søndag formiddag og Møtepunkt søndag kveld. J.E.O. Det er ikke så mange år til jeg går av med pensjon. Derfor har jeg bestemt meg for å skrive ned en del av de erfaringene jeg har fått etter femten år som sjelesørger svarer Ester Rolen når vi spør henne om hva hun skal bruke sin tre måneders studiepermisjon til. Hun vil prøve å ta tak i det som hun har møtt mest av. Det handler om våre vanskelige, undrende eller åndelige dypdykk faser i livet. Hvordan kan vi få et bedre forhold til Gud oss selv og mennesker vi har rundt oss. Ønsket er at det hun skriver kan brukes av personer som er interessert i temaene eller som arbeider i dette feltet. Da det er vanskelig å være borte fra arbeidet i sjelesorgsentret for lenge av gangen, kommer Ester til å skrive en dag i uken til å begynne med, og kanskje ta litt lengre skrivebolker etter hvert. Merethe Stray Elle som er en av menighetens pastorer har nå en tremåneders studiepermisjon som begynte første januar i år. Hun er i gang med en studie kalt PKU, som retter seg spesielt mot prester og diakoner. Dette studiet inngår som en del av en Master i enten Praktiske teologisk etterutdanning eller klinisk sjelesorg. PKU er sjelesorgfaglig prosesslæring via praksis, refleksjon, teoretisk studium og veiledning. Merethe vil være på plass i menigheten igjen etter påske. Side 11 BYPOSTEN Nr 1-2012
dager og år Jubilanter i februar 18 ÅR 13.02. Melinda Sofia Rosenborg Ranta 22.02. Jenny Herwig Jacobsen 50 ÅR 04.02. Joseph Naveendran 16.02. Lene Kristine Cranner 60 ÅR 13.02. Ralph Peder Ingemar Nordenstram 18.02. Esther Marie Lauritzen 19.02. Heidi Ulverud 23.02. Dagrun Helene Bordvik 70 ÅR 10.02. Evy Gunvor Svendsen 85 ÅR 06.02. Randi Meberg 100 ÅR 03.02. Lina Mellingen Jubilanter i mars 18 ÅR 01.03. David André Sire 13.03. Priscilla Arthur 14.03. Casper Dorg Johansen 27.03. Helene Udnesseter 50 ÅR 10.03. Jan Agbeve 60 ÅR 03.03. Jarnail Singh 70 ÅR 08.03. Grete Ebert 75 ÅR 02.03. John Vøybu 13.03. Mireille Hansen 22.03. Gro Brita Crompton 100 ÅR 16.03. Torbjørn Karlsen Jubilanter i april 18 ÅR 18.04. Ragnhild Oppedal 23.04. Haben Gebrehiwot 50 ÅR 11.04. Terje Nyborg 13.04. Trond Svartdahl 60 ÅR 15.04. Mona-Lisa Fossheim 70 ÅR 10.04. Terje Johannes Johnsen 11.04. Ragnhild Kristine Førnes 20.04. Eva Gudny Olsen 30.04. Inger-Lise Skjennum 75 ÅR 05.04. Synøve Stenersen 07.04. Eva Liv Skyttersæter 13.04. Solveig Irjall 80 ÅR 16.04. Øyvind Alfred Jansen 22.04. Lilly Sørensen 24.04. Ole Ingvald Husvik 85 ÅR 12.04. Trygve Fjellvang 90 ÅR 15.04. Astrid Tollefsen Side 12 BYPOSTEN Nr 1-2012 Takk... Takk for blomster og gode ord på min 85-års dag. Hjørdis Hestnes Hjertelig takk for de vakre blomstene og for gode ord til min 85-års dag. Kåre W. Olsen Hjertelig takk for de vakre blomstene og gode ord til min 90-års dag. Greta Rydtun Hjertelig takk for oppmerksomheten som jeg fikk til min 90-års dag. Leif Engebretsen Takk for vakre blomster til min 80-års dag. Randi Fjellvang Hjertelig takk til Menigheten for den vakre blomsten jeg fikk til min fødselsdag. Asbjørn Jansen Hjertelig takk for vakre blomster og gode ord til min 90-års dag. Gunvor Kirkerud Mange takk til menigheten for vakker blomsterhilsen i anledning av min 85-års dag. Arne G. Lindstrøm Takk for nydelig blomsterhilsen til min 70-års dag. Ingrid Gutuen Hjertelig takk for vakker blomst og for CD. Det var midt i blinken. Ragnar Sjølie Hjertelig takk for hyggelig hilsen med gode ord fra Bibelen og for skjønn blomsterbukettt i anledning av 80-års dagen. Åse Gundersen Hjertelig takk for hyggelig hilsen til min 75-års dag. Runth Spange Hjertelig takk for vennlig deltagelse i Dagny Borgunds begravelse. Turid Øksnevad og Olai Borgund Hjertelig takk for vennlig deltakelse og blomster ved mors, Randis Schønnings bortgang.. Mona Vikne m/familie Takk for vennlig deltagelse i Oline Flatlands bortgang. Marie, Bjørg, Knut og Kjell Olav NYE MEDLEMMER Tsigereda Kahsay Ygzaw Kathinka Holm Siren Høyland Helen Jarnes Kristiania Haukeland Vigdis Netskar Erling-Magne Netskar Senait Tesfai Fesehafsion Haylom Afewerki Semhar Andemichael Lena Berggren Betel Mathewos Zersenei Nigusse Awet Tesfaldet Manna Tsegereda Bereket Simon Tesfamariam Egla Araya Biniem Mahta Bereket Fisihaye Solomon Tedros Afeworki HJEM TIL HERREN Dagny Synnøve Borgund Kirsten Fuhrmann Oline Flatland Odd Walter Larsen Arve Gunnar Fossnes
SPONSORER Avdeling Frogner: Odins gate 9, 0266 Oslo Avdeling Slemdal: Slemdalsveien. 131, 0777 Oslo Døgnvakt. Tlf: 22550900 Tore Dorg og Geir Johansen Ditt lokale begravelsesbyrå. Vi yter service Leter du etter en pålitelig, rimelig og dyktig renholdspartner? Fikse Renhold er det du trenger! Vi er et ungt og ambisiøst serviceorientert selskap som driver innovativt. Vi skreddersyr tilpassende løsning til alle våre kunder etter hvert eneste behov. Vårt mål er å gi kunder service og kvaliteten de trenger til en fornuftig pris. Hver kunde er vår viktigste! Vi garanterer deg en dyktig og ærlig renholdsservice. Vi er de du kan stole på - la dine behov være vår bekymring! Vi gir kundene våre den oppmerksomhet de trenger og vi er tilgjengelige 24 timer i døgnet, 7 dager i uken for alle våre kunder. Vi har folk i arbeid både dag og natt, helger og helligdager. www.hande.no Vil du ha Byposten tilsendt? Legg en lapp om dette i postkassen i vestibylen, eller bruk e-post: post@filadelfia.no Oppdaterte nyheter finner du på menighetens nettsider www.filadelfia.no Side 13 BYPOSTEN Nr 1-2012
Alpha spisset mot kirkefremmede Etter at Alpha-arbeidet har gått litt stillere i dørene de siste årene, er det tid for å melde at Alpha-arbeidet er oppegående, og fremdeles er en viktig satsing i menigheten. Men man spisser kurset inn mot de virkelig kirkefremmede, slik at kursene er blitt mindre. Men arbeidet er i vekst igjen, og nå satses det også for fullt på Beta. Tekst: Jan-Erik Oppedal Side 14 BYPOSTEN Nr 1-2012 Hildegunn Dahl (30) er ny leder av Alphaarbeidet i Filadelfia. Hun forteller at det nå er Alpha-kurs hvert semester med ca 20-40 deltagere på hvert kurs. Parallelt med dette arrangeres det nå Beta-kurs for andre gang med ca 15 deltagere. Takhøyde for spørsmål og undring - På hvert kurs har vi nå deltagere som ikke har noen bakgrunn når det gjelder kristen tro, og tilbakemeldingene vi får fra dem er at det er stor takhøyde for spørsmål og undring, og at de opplever at det er et godt miljø på kursene, forteller Hildegunn til Byposten. Fra Alphas oppstart i Filadelfia for ca 15 år siden husker vi kjempestore kurs med flere hundre deltagere, og et voldsomt trykk fra toppen i menigheten på dette arbeidet. Når vi konfronterer Hildegunn med denne bakgrunnen, smiler hun og innrømmer at deltagerantallet har sunket betraktelig, men hun har også en svært god forklaring på at det er slik: Alpha primært for kirkefremmede - Den gangen ble alle nye i menigheten og alle som ville bli kjent i Filadelfia, invitert på Alpha-kurs, samtidig som Alpha-arbeidet var et helt nytt konsept i det kirkelige landskapet i Norge. Dermed var det mange menighetsfolk som hadde vært kristne i mange år som var med på kursene. Alpha i dag er primært for mennesker som er helt kirkefremmede, nye i troen eller har et ønske om å gjøre troen sin levende. De siste fem årene har vi sagt at de av menighetens folk som skal gå Alpha, ønsker vi skal gjøre det fordi de skal ha noen med seg, eller så vil vi ha menighetsfolk som medarbeidere fremfor deltagere. Dette for å skape mer balanserte grupper, forteller Hildegunn. - Gud beveger hjertene Hildegunn tror at Alpha i Filadelfia i dag har et stort potensiale for å vokse. Når man snakker med folk om tro, er Alpha et godt redskap for å følge dette opp, mener Hildegunn. Hun understreker også at i Alpha er de veldig opptatt av respekt. - Vi skal ikke overbevise noen om at de må tro, men skape et klima der det er rom for undring. Vi tror at det er Gud som beveger hjertene. Beta oppfølgingskurs etter Alpha Filadelfia startet i fjor høst Beta-kurs, og Hildegunn forklarer hva det er for noe: Hildegunn Dahl leder Alpha-arbeidet i Filadelfia. De ti første årene av sitt liv bodde hun i Fredrikstad, de ti neste i Kristiansand og de ti siste i Oslo. Dialekten er mest preget av Kristiansand. Hun er utdannet spesialpedagog og arbeider som pedagogiskpsykologisk rådgiver i PPT i Oslo. Hun er også eldste i Filadelfia, for tiden i permisjon. - Beta-kurs er et oppfølgingskurs for dem som har gått Alpha-kurset. Bakgrunnen for dette er at vi ønsker å ta vare på dem som har gått Alpha-kurs, slik at de ikke bare skal forsvinne etter at kurset er over. Målsettingen er disippelgjøring. Med mer undervisning og fortsatt gode samtaler tenker vi at på denne måten legger vi til rette for at gruppen etter endt betakurs kan fortsette som småfellesskap. Selv om ikke alle som har gått Alpha er interessert i å fortsette på denne måten, gir vi i alle fall mulighet for videre fellesskap og tar større ansvar for hva vi har satt i gang, forteller Hildegunn. Siden Beta-konseptet er litt under utprøving, er det kun de fra siste Alpha-kurs som har blitt invitert til Beta, mens det altså på sikt skal gå ut invitasjon til alle Alpha-deltagere de siste årene. Selv om målgruppen for Alpha i dag primært er kirkefremmede, har mange av dagens deltagere også en kristen bakgrunn. Men de er kanskje nysgjerrige på hva troen egentlig innebærer, eller de har ikke fått den personlige relasjonen til Jesus i sitt kristenliv. Men Hildegunn forteller at de lykkes også med å nå helt kirkefremmede, selv om de er i mindretall, og hun opplyser at mennesker er blitt frelst og døpt som et resultat av Alphaarbeidet også de siste årene. Blanding av leg og lærd Forstander Daniel Egeli og pastor Andreas Hegertun fra pastorteamet har ansvaret for undervisningen på Alpha, sammen med den nye lederen, Hildegunn Dahl, og den forrige, Bjørn Arve Lie. Hvert kurs har en weekend i Langesund der temaet er Den hellige ånd, men Alpha i Filadelfia har skiftet litt på temaene, slik at «Hvem er DHÅ?» er presentert før weekenden, og den starter med temaet Hvorfor døde Jesus? Dermed er frelsen og nåden vektlagt tydeligere i weekenden, mener Hildegunn. Med Daniel og Andreas i teamet er det et fokus fra menighetens lederskap i Alphaarbeidet. - Vi har en bønn om at dette arbeidet skal vokse. Det er en voksende bevisstgjøring rundt Alpha i menigheten igjen, og vi lengter
Byggeprosjektet etter at flere må bli frelst. Samtidig er vi opptatt av å ta vare på dem vi når gjennom Alpha. Hvor er alle de som har gått et slikt kurs i Filadelfia de siste 15 årene i dag? Beta er nettopp et forsøk på å bevare dem vi når gjennom Alpha, sier Hildegunn. Mange medarbeidere knyttet til Alpha Ledergruppen i Alpha i Filadelfia består foruten leder Hildegunn Dahl av Lars Hande, Thomas Dørum, Line Halvorsen Fielding og Peter Gulliksen. I tillegg finnes det en stor gruppe Alpha-medarbeidere i menigheten. Noen av dem er med på hvert kurs, andre er med på noen, men det er til enhver tid 2-3 gruppeledere på hver gruppe. Alpha har også tre dyktige kokker, nemlig Thomas Lillebror Finne, Morten Jahr og Kåre Svendsen. I tillegg til dem er det en stor gruppe som arbeider praktisk med alt fra musikk, lyd og lys til servering og rydding. Dessuten har vi en egen bønnegruppe med Finn Hauge i front, og den er viktig for oss. Det er omtrent like mange eller flere medarbeidere fra menigheten knyttet til hvert kurs enn det er deltagere, så Alpha-arbeidet har en stor plass i folks hjerter. Tekst: Ivar Felldal Dette er skrevet i midten av januar. Det har vært stille på byggeplassen i lang tid nå. Men det har ikke vært stille i byggeprosjektet. Det som foregår her er imidlertid ikke særlig synlig eller hørbart utenfor møterommene. Det er ikke bare et stort prosjekt for Filadelfia men også for Entra er det utrolig mange og store detaljer som må vurderes og etter hvert bringes på plass. I løpet av januar vil Entra sende en reguleringssøknad til Oslo Kommune. Søknaden vil dreie seg om hele kvartalet og tar sikte på at det skal stå ferdig til innflytting senest i 2017. Vi vet også at prosjektet inkluderer mange antikvariske spørsmål som må behandles av byantikvaren. Vår inkludering i prosjektet har vært gjenstand for omfattende drøftelser Faksimile fra Aftenposten 19. januar 2012: med Entra de siste ukene. Vi har mange krav som vi ønsker skal imøtekommes for at dette skal være av interesse for Menigheten. Samtidig ser vi at prosjektet kan gi mange nye fordeler for oss som menighet. I disse omfattende og vanskelige forhandlingene har vi sikret oss kompetent juridisk assistanse. Vi tar sikte på å komme fram til et forslag i løpet av februar i år om en avtale om å inkludere Menigheten i konseptet for det nye Tullinkvartalet. Forslaget vil umiddelbart bli lagt fram til avgjørelse på et Menighetsmøte. En avgjørelse om å flytte Menighetens lokaler inn i Tullinkvartalet vil medføre riving av våre nåværende lokaler. Perioden med riving og fram til nye lokaler er klar til innflytting vil ta ca 2 3 år, 2014-2016. Vi vil også inngå en avtale med Entra om anskaffelse av midlertidige lokaler til bruk i denne rive- og byggeperioden. Se Oslos nye kunnskapskvartal Side 15 BYPOSTEN Nr 1-2012 Entra eiendom har utviklet en skisse for et nytt Tullinkvartal. Planen er å skape en kunnskapsakse fra Universitetet på Karl Johan, via Tullinløkka til Pilestredet. Universitetet og Schibsted er tiltenkt hvert sitt tårn. Entra To tårn eiendom Universitetet har utviklet en i Oslo skisse i det for ene et nytt og Tullinkvartal. omdiskuterte Planen områder. å skape De en vil skape et kunnskapsakse Schibsted i det fra Universitetet andre. Det er på Entra Karl Johan, Eien-vidoms planer for Tullinløkka. hovedstadens sentrum. Tullinløkka kunnskaps- til og Pilestredet. mediekvartal i øvre del av Universitetet og Schibsted er tiltenkt hvert sitt tårn. I går sendte Entra reguleringssøknad til Oslo kommune for et av byens mest Se Oslos nye kunnskapskvartal To tårn Universitetet i Oslo i det ene og Schibsted i det andre. Det er Entra Eiendoms planer for Tullinløkka.
B TELEFON 40 00 57 67 BESØKSADRESSE St. Olavsgt. 24 MENIGHETSKONTOR Pilestredet 27, blokk H POSTADRESSE Postboks 6854, 0130 Oslo E-POST post@filadelfia.no NETTSTED www.filadelfia.no FAKS 22 033 101 KONTORTID Mandag-torsdag 9-15 BANKKONTO 6074.06.75527 Epostadresser finner du på menighetens nettsteder: www.filadelfia.no www.ungfila.no www.fbo.no HVEM GJØR HVA? Daniel Egeli Merethe Stray Elle Andreas Hegertun Egil Svartdahl Eigil Sagafos Tore Deila Vigdis Gjervoldstad Arne Gjervoldstad Ester Rolén Anne-Lie Andersson Bjørn-Arve Lie Anne Strandskogen Kjersti Bergsaker Aril Svartdahl Kay Nyfelt Byposten forstander pastor pastor pastor ungdomsleder omsorgspastor barne- og familiepastor rektor ved FBO leder for sjelesorg leder for bønnearbeid alpha-kurs seniorer drift Filadelfia ressursog kompetansesenter Heimemisjon Byposten er menighetsblad for menigheten i Filadelfia i Oslo. Basert på musikalen Befriad RETURADRESSE: Menigheten i Filadelfia, Boks 6854 St. Olavsplass, 0130 Oslo En konsert basert på musikalen Befriad skal fremføres i Filadelfia. Etter bearbeiding der nye sanger er lagt til, har oppsetningen nå større format. Nypremieren blir lørdag 24. mars i St. Olavs gate 24. Befriad ble skrevet for og fremført første gang i 1973 av det svenske gospelkoret Choralerna, som hadde stor suksess med sine Befriadkonserter i Europa og USA. Ungdomskoret FUKO i Filadelfia, Oslo satte opp Befriad i 1976. En kjerne av ildsjeler fra den gang har lenge hatt et ønske om å fremføre den populære musikken på ny. Sammen med nye sangere, alle med forskjellig bakgrunn og ståsted, og med profesjonelle musikere, har de i ett års tid øvd inn og finpusset på oppsetningen. Befriad er oversatt til norsk av visesangeren og tideligere gateprest Hans Olav Mørk og Morten Nymoen. Oppsetningen har fått tittelen FRI. Viktig musikk Fri er melodiøs og tidløs musikk, et slags oratorium inn i vår tid. Den har utvilsomt tålt tidens tann, også fordi den er basert på tekster fra Johannesevangeliet. Nå ønsker vi å løfte frem igjen denne musikken som har betydd mye for oss, og som vi vet vil ha betydning for de som kommer for å oppleve konserten, sier kunstnerisk ansvarlig Per Arne Øiestad. Utvidet versjon Formatet er gjort større ved at oppsetningen har fått tillatelse til å legge til noen flere sanger av de som skrev Befriad, Lars Mörlid og Peter Sandwall. Rune Nicolaysen har omarbeidet enkelte av arrangementene til et friskere og mer moderne uttrykk. Dette blir en korkonsert med flere elementer, og ved å gjøre oppsetningen lenger får vi også frem hele spekteret i Johannesevangeliet. Vi har fått uvurderlig hjelp av profesjonelle musikere, både blåsere og strykere bidrar sterkt. Det er også lagt vekt på det visuelle ved at koreografi med dans og avansert lys- og bildeteknikk inngår i forestillingen, Stein Strandskogen har det tekniske ansvaret og Sverre G. Kornmo er produsent påpeker Øiestad. Totalt, med kor og musikere, blir det ca. 120 medvirkende på scenen, i tillegg til det tekniske støtteapparatet. Vidar Kjeldsen, som selv var musiker i oppsetningen fra 1976, er musikalsk leder og dirigent i den nye oppsetningen som vil vare ca. 90 minutter. Vi er et prosjektkor tuftet på dugnad og ren idealisme, båret oppe av en vilje til å få dette til. Dette blir en oppsetning med mye trøkk fremført av folk med et fantastisk engasjement, sier Øiestad. Billetter vil bli lagt ut via Billettservice primo februar. For ytterligere informasjon: blogg: www.fri2012.no I redaksjonen: Jan-Erik Oppedal, Anne Strandskogen, Anette L. Jahr, og Daniel Egeli. Redaksjonens epost: anne@filadelfia.no Layout og trykk: www.birkelandtrykkeri.no