HAUGALAND TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: 15.10.2012 i Haugaland tingrett, Haugesund 12-048587TVI-HAUG Dommer: Meddommere: Tingrettsdommer Førstelektor Personalsjef Svein Åge Skålnes Åge Hultgren Berit Evensen Grassdal Saken gjelder: Krav omkompensasjon for overtid Svein Georg Rygg Advokat Kirsten Johansen Rydne mot Solstad Management AS Advokat Thomas Smedsvig v/advokatfullmektig Christian Friestad Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
DOM Saken gjelder krav om overtidsbetaling fra en teknisk inspektør i et rederi, og reiser spørsmålet om han hadde en særlig uavhengig stilling, som unntar ham fra arbeidstidsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven og om eventuell overtid var pålagt av arbeidsgiveren. Sakens bakgrunn Svein Georg Rygg ble ansatt som teknisk inspektør i rederiet Solstad Management AS, heretter kalt Solstad, i 2008. Før Rygg ble ansatt, mottok han tilbud fra Solstad av 14. januar 2008, der blant annet følgende er tatt inn: Arb.sted: Kontor i Skudeneshavn (pluss om bord i rederiets skip ifm dokkinger etc.) Ordinær arb.tid: 7,5 timer, hvorav 0,5 timer lunchpause jf dog nedenfor om verkstedopphold etc. Stillingsprosent: 100 % Lønn: Fast månedslønn kr 46.000,- pluss ca kr. 1 200 i vakttilegg pr måned ( dvs ca kr. 574.000,- pr. år inkl. feriepenger)overtid er inkludert i lønnen jf dog nedenfor vedr dokkingstillegg. Dokkingstillegg: kr. 1 100,- pr dag så lenge skipets verkstedopphold varer (med 45 dager samlet gir dette ca kr. 50.000,- pr. år.) I tillegg opparbeides det en dag til avspasering for hver helg et verkstedopphold varer utover den første helgen. Den 4. februar 2008 undertegnet partene en arbeidsavtale. Vedrørende overtidsgodtgjørelse ble det henvist til Addendum nr. 1 til avtalen. Av addendumet fremgår at det er en del av arbeidsavtalen mellom partene og at det gjelder ekstra lønnskompensasjon i forbindelse med gjennomføring av dokking og verkstedopphold. Kompensasjonen pr. døgn er satt til kr. 1 200,-, og er avgrenset mot ordinære skipsbesøk. Videre er det presisert at kompensasjonen beregnes fra inspektøren ankommer verkstedet og til han forlater dette. Det er også presisert at kompensasjonen kun gjelder for selve verkstedoppholdet og ikke planleggingsmøter forut for verkstedeoppholdet eller oppsummeringsmøter etter at verkstedsoppholdet er avsluttet. I henhold til organisasjonskart for Solstad Shipping AS, er rederiet organisert i fem avdelinger, under administrerende direktør. En av disse avdelingene, Fleet Department, som ledes av Fleet Director, omfatter også av rederiets tekniske organisasjon, der - 2-12-048587TVI-HAUG
stillingene til de tekniske inspektørene i Norge er plassert. De er underlagt Tecnical Manager, som rapporterer videre til Fleet Director. Rederiet har utarbeidet en arbeidsinstruks for de tekniske inspektørene Job Description Superintendent- som er datert i 2001 og sist revidert i 2009. Arbeidsinstruksen presiserer nærmere hva som er stillingens hovedansvarsområde og hovedarbeidsoppgaver. Hver inspektør i rederiet hadde hovedansvar for 3-5 skip, og Rygg hadde, i perioden han var ansatt, ansvaret for 4 skip. Det hadde i lengre tid hersket en del misnøye blant inspektørene knyttet til blant annet rederiets krav om at de også måtte være tilgjengelige når de hadde fri. Det oppsto også diskusjoner mellom inspektørene og rederiet om hvor mye arbeid som ble utført av de tekniske inspektørene i forbindelse med dokking og verkstedopphold på skipene de hadde ansvar for. I februar 2010 ble det akseptert at inspektørene skulle føre lister over hvor mye de arbeidet i forbindelse med dokking av skipene, slik at dette kunne avklares nærmere. Rygg leverte også inn slike lister, og for månedene januar til og med juli 2010 oppga han å ha arbeidet til sammen 327 timer overtid. I september 2010 valgte Rygg å slutte i Solstad og han har gjort krav på å få dekket overtid i henhold til timene han hadde registrert i første halvår 2010. Solstad imøtegikk kravet, og viste til arbeidsavtalen og at Rygg hadde en særlig uavhengig stilling, som unntok ham fra arbeidsmiljølovens kapittel 10. De tekniske inspektørene i Solstad hadde organisert seg i NITO, og i henhold til protokoll av 26. januar 2011 ble det inngått avtale, som blant annet ga de tekniske inspektørene rett til betalt overtid. Rygg og Solstad kom ikke til enighet om overtidskompenasjonen, og ved stevning av 10. mars 2012 fremsatte Rygg, ved sin prosessfullmektig advokat Kirsten Rydne i NITO, krav om betaling av lønn, overtidstillegg og feriepenger for 327 timer opparbeidet i 2010. Solstad, ved sin prosessfullmektig advokat Thomas Smedsvig, ved advokatfullmektig Christian Friestad, tok i tilsvar av 3. mai 2012 til motmæle og krevde seg frifunnet. Hovedforhandling ble holdt den 20. september 2012. Retten var satt med meddommere fra utvalget for arbeidsrettssaker. Partene møtte og forklarte seg og det ble hørt vitner. Det ble videre foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. - 3-12-048587TVI-HAUG
Svein Georg Rygg sitt påstandsgrunnlag Det anføres at arbeidsmiljølovens bestemmelser er ufravikelige jf 1-9. Formålet med arbeidstidsbestemmelsene er å regulere forholdet mellom arbeidstid og fritid. Stillingen som teknisk inspektør i Solstad er ikke av en slik karakter at den faller inn under unntaket i aml 10-12 nr. 2. Det vises til at stillingen er nederst i hierarkiet. Videre vises det til at stillingsbeskrivelsen er svært detaljert og det er lite rom for selvstendige vurderinger for inspektøren. Realiteten er at inspektørene i det vesentlige er å anse som en arbeidsleder i forbindelse med arbeidene som utføres under verkstedoppholdene. Inspektørene har videre ikke adgang til å delegere deler av arbeidet sitt, og de har også svært begrensede fullmakter. Fullmakten ved hver anskaffelse er begrenset til kr. 75 000,- noe som i realiteten betyr at anskaffelser som må gjøres under et oppdrag må klareres oppover i hierarkiet. Inspektørene har også en omfattende rapporteringsplikt til sine overordnede under dokkingperiodene og de har heller ingen mulighet til å påvirke egen arbeidstid. Rygg hadde derfor, som teknisk inspektør, ikke den handlefrihet som er ment å gjelde for den type stillinger som unntaket skal gjelde for. Han har følgelig krav på beskyttelse av sin fritid og reglene for arbeidstid og kompensasjon for overtid må derfor også gjelde for ham, Dette må føre til at avtalen om fastlønn som tidligere er inngått, er ulovlig og ugyldig og kan derfor ikke legges til grunn mellom partene. Det er heller ikke et krav om rett til overtidsbetaling at arbeidet er direkte pålagt av arbeidsgiveren. Det er tilstrekkelig at arbeidet er utført i forståelse med arbeidsgiveren, noe som påberopes i denne saken. Denne forståelsen fremgår blant annet av Rt. 1998 side 1357. Rygg anfører at han også har dokumentert sitt krav tilstrekkelig. I overenstemmelse med det som var avtalt, sendte han månedlig inn oversikt over timene han hadde arbeidet. Han har derfor gjort det han kunne for å dokumentere sitt krav. Dersom arbeidsgiveren har unnlatt å føre kontroll med dette, kan dette ikke gå ut over Rygg. Når det gjelder kravet for januar 2010, så ble timene her satt opp etter hukommelsen og etter Ryggs beste skjønn. Det må legges til grunn at kravene fra Rygg er forsiktig anslått, både for denne måneden og for de øvrige månedene. Svein Georg Rygg sin påstand 1. Saksøkte betaler saksøker utestående lønn, overtidsgodtgjørelse og feriepenger for 2010 fastsatt etter rettens skjønn og begrenset oppad til kr. 114 068,- med tillegg av lovens forsinkelsesrenter fra 10. august 2010 og til betaling skjer. - 4-12-048587TVI-HAUG
2. Saksøker tilkjennes saksomkostninger. Solstad Management AS sitt påstandsgrunnlag Det anføres at stillingen som teknisk inspektør er å betrakte som en særlig uavhengig stilling og at reglene om arbeidstid og overtidsgodtgjørelse i aml kapittel 10 derfor ikke gjelder for ham. Når retten skal avgjøre om Rygg hadde en slik stilling, må retten foreta en helhetsvurdering. De ytre rammevilkårene er da ikke avgjørende. Stillingen som teknisk inspektør kan ikke sammenlignes med å arbeide i prosjekt. Det er mer naturlig å sammenligne stillingen med en selvstendig oppdragsmottaker. Inspektøren har et overordnet ansvar for å følge opp flere skip, og han har totalansvar for skipet. I forbindelse med at skipet dokkes, enten dette skjer i Norge eller i utlandet, så forholder verkstedet seg til inspektøren, og han oppfattes både av rederiet og av de andre aktørene som har oppgaver under dokkingoperasjonen, som rederiets representant. Særlig under dokking i utlandet må inspektørene ta egne og selvstendige avgjørelser. Selv om det forventes at inspektørene er til stede på rederiets kontorer når de ikke har oppdrag i forbindelse med dokking og andre verkstedopphold, så er ikke dette et forhold som tilser at de ikke har en selvstendig stilling. Subsidiært anføres at den arbeidede overtiden verken er godkjent eller pålagt av arbeidsgiveren. Det ligger innenfor arbeidsgiverens styringsrett å bestemme om og når det skal benyttes overtid. Solstad kan heller ikke se at det foreligger samtykke til overtid. Det ligger i sakens natur at det er i rederiets interesse å få en båt, som er på verksted, tilbake i virksomhet så fort som mulig. Den tekniske inspektøren må likevel planlegge et timeforbruk som ligger innenfor lovens krav, og han må også rapportere inn avvik fra dette. Solstad har selvsagt ingen interesse i å drive rovdrift på sine ansatte. Det anføres også at listene er skrevet i ettertid, og at måten listene er ført på, kan tyde på at de kan inneholde feil. Det anføres også at timeforbruket som Rygg har ført opp er vesentlig mer omfattende enn det som andre inspektører har oppgitt i forbindelse med dokking, og det er også større enn det som tidligere teknisk sjef i rederiet og seniorinspektøren anslo som gjennomsnittlig timeforbruk per dag under dokking. - 5-12-048587TVI-HAUG
Når det gjelder selve kravet må det forhold at listene er levert til arbeidsgiveren en god stund etter at arbeidet ble utført, føre til at kravet bevisbyrden skjerpes. Videre er det også påfallende at en av syv lister er klart uriktig. Dette gjelder listen for januar, som er helt lik listen for februar. Kravet for denne måneden er for øvrig også et helt annet i den korrigerte lista som er fremlagt. Uklarhet med hensyn til dateringen av listene skjerper også kravet til bevis og det må også pekes på at listene var utarbeidet for å få en oversikt over arbeidsmengden til inspektørene, og ikke som dokumentasjon for krav på overtidsbetaling. Solstad Management AS sin påstand 1. Solstad Management AS v/ styrets leder frifinnes. 2. Svein Georg Rygg dømmes til å betale sakens omkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. Rettens vurdering Det sentrale spørsmål i saken er om Rygg hadde en særlig uavhengig stilling i rederiet, som medfører at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 10 ikke får anvendelse for ham. Dersom retten kommer til at reglene om arbeidstid også må gjelde for Rygg, må retten ta standpunkt til om tiden han har arbeidet, utover vanlig arbeidstid, er pålagt av, eller utført med Solstads samtykke. Finner retten at så er tilfelle, må den ta standpunkt til om Rygg har ført tilstrekkelig bevis for at han har arbeidet det antall timer som han har krevd overtidsbetaling for. *** Arbeidsmiljølovens kapittel 10 inneholder regler om arbeidstid, som i utgangspunktet gjelder for alle arbeidstakere. Det følger videre av lovens 1-9 at loven ikke kan fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstakeren med mindre dette er særskilt fastsatt. I aml 10-12 har lovgiveren fastsatt et slikt unntak og i bestemmelsens nr. 2 er det sagt følgende: Bestemmelsene i dette kapittelet kommer ikke til anvendelse for arbeidstaker i særlig uavhengig stilling, med unntak av 10-2 første, andre og fjerde ledd. - 6-12-048587TVI-HAUG
I Ot.prp. nr. 41 1975-76 side 59 er det sagt følgende om utkastet til dagjeldende lov 41: Unntaket omfatter videre arbeidstakere som ikke innehar lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. Som eksempel på slike arbeidstakere kan nevnes en ansatt advokat i et forsikringsselskap. I grensetilfellene vil det være naturlig å legge avgjørende vekt på om vedkommende selv kontrollerer sin arbeidstid. En arbeidstaker som er underlagt fast kontroll med hensyn til arbeidstida vil det således neppe være naturlig å unnta fra arbeidstidsbestemmelsene selv om han har visse lederfunksjoner. I Ot. Prp. nr. 49-2004-2005 har departementet uttalt følgende om forslaget til 10-12 andre ledd: Begrepet "særlig selvstendig" omformuleres til "særlig uavhengig", men det er ikke ment å ligge noe annet i begrepet uavhengig enn det som opprinnelig var ment å ligge i selvstendig. Bestemmelsen er ment å omfatte arbeidstakere som ikke har en ledende stilling som definert overfor, mens som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. For å falle inn under begrepet særlig uavhengig stilling er det ikke tilstrekkelig å kunne kontrollere egen arbeidstid og/eller ha fleksibel arbeidstid. En særlig uavhengig stilling må også innebære en tydelig og åpenbar "selvstendighet" eller "uavhengighet" i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres. Prosjektmedarbeidere er i utgangspunktet ikke omfattet. Denne gruppen arbeidstakere som i utgangspunktet har stor frihet, blir i praksis styrt av omgivelsene sine, herunder spesielt utviklingen i prosjektet. Den nærmere vurderingen av hvorvidt en arbeidstaker har en "særlig uavhengig stilling" må som i dag bero på en konkret vurdering. I Innst. O. nr. 18 2005-2006 har komiteflertallet vist til dette og uttalte videre at: for å komme inn under unntaksbestemmelsene er det ikke tilstrekkelig å kunne kontrollere sin egen arbeidstid og / eller ha fleksibel arbeidstid. Unntakene gjelder arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver, som selv bestemmer hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal utføres og hvordan arbeidet skal utføres. Det å arbeide i prosjekt er ikke tilstrekkelig. Etter arbeidsmiljøloven fra 1977 hadde Arbeidstilsynet myndighet til å avgjøre om arbeidstakere var omfattet av kapittelet om arbeidstid. Etter någjeldende lov har - 7-12-048587TVI-HAUG
Arbeidstilsynet kun en veiledende rolle, men måten dette organet har praktisert loven på vil ha betydning som rettskilde. I brev til NITO av 30. mars 2007 har tilsynet sagt følgende om praktiseringen av "særlig uavhengig stilling": Når det gjelder begrepet "særlig uavhengig stilling" har Arbeidstilsynet lagt til grunn at det omfatter arbeidstakere som ikke innehar direkte lederfunksjoner, men som likevel er tillagt stort ansvar og har overordnede og ansvarsfulle stillinger knyttet til den øverste ledelsen. På bakgrunn av lovens forarbeider har vi også her lagt oss på ens treng fortolkning, slik at ikke en hver arbeidstaker i en selvstendig stilling er blitt ansett å falle inn under begrepet, men kun de med en særlig selvstendig stilling. Når det gjelder graden av selvstendighet har Arbeidstilsynet vektlagt at arbeidstakerne selv må kunne vurdere og avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats og stå relativt fritt til selv å bestemme når de skal arbeide. Vi har således lagt til grunn at denne typen ansettelsesforhold vil ha klare likhetstrekk med selvstendige oppdragsmottakere. Det vil for eksempel omfatte arbeidstakere som i stor grad kan påvirke sine arbeidsoppgaver og arbeidstakere som har et selvstendig ansvar i virksomheten og sin i den forbindelse kan treffe selvstendige avgjørelser. *** Etter å ha vurdert innholdet i stillingen Rygg hadde som teknisk inspektør i Solstad, er retten kommet til at han ikke hadde en særlig uavhengig stilling og at han derfor heller ikke var unntatt for arbeidsmiljølovens ufravikelige regler om arbeidstid. Retten er kommet fram til dette etter en konkret helhetsvurdering, der momentene som er trukket fram i lovens forarbeider og øvrige rettskilder er vurdert. Som teknisk inspektør hadde Rygg ansvaret for fire av Solstads skip. Av arbeidsinstruksen fremgår det at hovedansvaret var å overvåke skipets daglige rutiner og operasjoner, samt overvåke vedlikeholdet av skrog, utstyr og maskineri. Dette var oppgaver som Rygg utførte fra rederikontoret i Skudeneshavn. I tillegg fremgår det at han skulle planlegge, innhente anbud, samt sørge for å gjennomføre periodisk dokking og verkstedopphold i samarbeid med Docking Supervisor, etter endelig godkjennelse fra teknisk sjef. Også det vesentlige av disse arbeidsoppgavene ble uført fra kontoret, med unntak av den tiden skipet var satt i dokk eller hadde annet verkstedopphold. Retten legger etter dette til grunn at en vesentlig del av arbeidet som teknisk inspektør ble utført fra rederikontoret, og da innenfor normal kontorarbeidstid. Rygg har forklart at arbeidstiden ved kontoret var fra kl. 0800 til kl. 1530, og at det var mulighet for å "flekse" - 8-12-048587TVI-HAUG
30 minutter ved arbeidsdagens begynnelse og 30 minutter ved arbeidsdagens slutt. Dersom han ønsket fri utover dette, måtte det avklares med teknisk sjef. Selv om det ble vist romslighet fra teknisk sjef når inspektørene ba om fri til ulike gjøremål, legger retten til grunn at inspektørene ikke sto fritt til å disponere arbeidstiden sin som de ville. Dette er et moment som i følge forarbeidene trekker i retning av at stillingen ikke er særlig uavhengig. Et annet forhold som trekker i samme retning er inspektørens plassering i hierarkiet. Stillingen er underordnet teknisk sjef, som igjen er underlagt flåtesjefen, som er sjef for en av rederiets fem avdelinger. I brevet fra Arbeidstilsynet til NITO, der det er redegjort for praktiseringen av regelverket, er det påpekt at det skal gjelde "overordnede og ansvarsfulle stillinger, knyttet til den øverste ledelsen". Det er ingen tvil om at stillingen som teknisk inspektør er ansvarsfull, men det kan neppe sies at stillingen er overordnet og knyttet til den øverste ledelsen. Slik sett er sammenligningen med selvstendige oppdragsmottakere etter rettens vurdering lite treffende. En stor del av bevisføringen har knyttet seg til den såkalte dokkingen og inspektørenes arbeid i tilknytning til dette. Som retten har påpekt ovenfor, ble planleggingen, budsjettering, innhenting av anbud og øvrig klargjøring, utført fra rederikontoret. Avgjørelsene knyttet til disse arbeidene ble ikke tatt av inspektøren, men ble brakt videre oppover i systemet, alt etter hvem som hadde beslutningsmyndighet. Dette tilsier også at inspektørens selvstendighet i denne prosessen var svært begrenset, noe som underbygges av at inspektøren måtte ha godkjennelse fra overordnet for anskaffelser som overskred kr. 75 000,-. Det fremkom da også under bevisføringen at de fleste anskaffelser overskred denne grensen, slik at de aller fleste kostnader som ble pådratt i prosessen måtte godkjennes relativt høyt oppe i organisasjonen. Når det så gjelder selve perioden skipet ligger i dokk, og inspektøren er til stede på verkstedet, kan det synes som om inspektørens rolle er mer selvstendig. Selvstendigheten fremtrer klarere i de tilfeller der dokkingen foregår ved utenlandske verft. I de tilfellene fungerer inspektøren som rederiets representant i forhold til verft, leverandører og andre som er involvert i prosessen. Dette er et forhold som kan trekke i retning av at stillingen er uavhengig. Retten legger imidlertid til grunn at under selve dokkingperioden, kreves en omfattende rapportering fra inspektøren til teknisk sjef. Det er forutsatt at det skal rapporteres daglig, - 9-12-048587TVI-HAUG
og at rapporteringen både skal gjelde framdrift og om budsjettene holdes. Dersom det oppstår avvik, må dette avklares med overordnet og forhold som vil medføre økte kostnader må godkjennes av kompetent overordnet. Slik retten ser det er det derfor svært begrenset hvilke avgjørelser inspektøren kan ta, uten å avklare det med rederikontoret. Skulle det, en sjelden gang, oppstå helt uforutsette hendelser, der det ikke er mulig å oppnå kontakt med rederiet, og der det kreves at inspektøren handler raskt, for å beskytte rederiets interesser, så kan dette ikke endre stillingens status. En slik plikt til handling vil påligge en hver ansatt, uansett hvor stillingen er plassert i organisasjonen. Retten kan heller ikke se at inspektøren står fritt til å disponere sin arbeidstid under dokkingen. Det legges til grunn at det er i rederiets interesse at dokkingen, og for øvrig andre verkstedopphold, blir gjort så korte som mulig. Av den grunn ligger det i sakens natur at inspektøren må forholde seg til de skiftordninger som er på det enkelte verksted og innrette sitt arbeid etter dette og de planer som foreligger for arbeidet. Det forventes, både fra rederiets side og også fra verkstedet side, at inspektøren er til stede i disse periodene. Inspektøren har følgelig liten eller ingen mulighet til å bestemme sin egne arbeidstid i disse periodene. Som påpekt ovenfor er dette et forhold som taler mot en særlig uavhengig stilling. For øvrig legger retten til grunn at inspektørens rolle mer er som en prosjektleder, der han skal sørge for koordinering av arbeidene som utføres, slik at framdriften blir i henhold til de planer og budsjett som er satt opp tidligere. I forarbeidene er det sagt relativt klart at den som arbeider i et prosjekt ikke faller inn under unntaket i aml 10-12 nr. 2. Retten peker også på at Solstad inngikk avtale med de tekniske inspektørene, som innebar at de fra 1. januar 2011 skulle omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Retten har ikke lagt noen avgjørende vekt på dette, men peker likevel på at partenes etterfølgende handlinger ikke er helt uten betydning, og at rederiet neppe hadde akseptert en slik avtale dersom oppfatningen av rettsregelen er så bastant som denne saken skulle tilsi. Retten er etter dette kommet til at Ryggs stilling var slik at arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid får anvendelse og at avtalen med rederiet om fastlønn derfor ikke kan gjøres gjeldende overfor Rygg. Retten må etter dette ta standpunkt til om den tiden Rygg har arbeidet utover normalarbeidstiden gir ham krav på overtidsbetaling. Retten tar utgangspunkt i at det ligger innenfor arbeidsgiverens styringsrett å bestemme om en arbeidstaker skal arbeide overtid, og arbeidsgiveren kan også, innen for visse grenser, pålegge arbeidstakeren å utføre slikt arbeid. Det er slik sett ikke opp til den enkelte - 10-12-048587TVI-HAUG
arbeidstaker å avgjøre dette. Foreligger det et pålegg eller avtale om å arbeide overtid, utløser dette krav på overtidsbetaling. Det er imidlertid ikke en betingelse for overtidsbetaling at det foreligger et uttrykkelig pålegg om å arbeide overtid. I henhold til Rt. 1998 side 1357 har Høyesterett lagt til grunn at det er tilstrekkelig at arbeidsgiveren har samtykket i at det ble arbeidet overtid. Kravet om overtidsbetaling fra Rygg knytter seg til arbeid i forbindelse med dokkinger han hadde ansvaret for i første halvår av 2010. Etter å ha hørt forklaringene fra både Rygg, seniorinspektør Melhus og maskinsjef Skjong, legger retten til grunn at det ble arbeidet lange dager under verkstedsoppholdene knyttet til dokking. Særlig var det behov for at inspektørene var til stede under arbeider som foregikk ved verft i utlandet, og at dette gjaldt særlig når dokkingen ble utført i Brasil og Singapore. I disse landene forholdt samarbeidspartene seg kun til inspektøren, og det er også påpekt at kulturforskjeller gjorde tilstedeværelsen ekstra nødvendig. Seniorinspektør Melhus uttalte om forholdene i Singapore at dersom inspektøren ikke var til stede, stanset arbeidet. Retten legger til grunn at Solstad var klar over disse forholdene. Både under planleggingen og ved utførelsen av arbeidene på verkstedet, var det et klart mål å gjøre verkstedoppholdet så kort som mulig. Bak dette hensynet lå det betydelige økonomiske gevinster, og retten legger til grunn at alle som var involvert i denne delen av virksomheten var fullstendig innforstått med dette. Dette gjaldt både teknisk sjef og flåtesjefen, som etter det opplyste selv hadde bakgrunn som teknisk inspektør. Retten legger derfor til grunn at det lå en klar forutsetning om at det ble arbeidet lange dager under dokkingperioden. Dette bekreftes for øvrig av det såkalte dokkingtillegget, som var inntatt i arbeidsavtalen med inspektørene, og som var ment å skulle kompensere for blant annet lange arbeidsdager. Når retten nå har slått fast at arbeidstidsreglene også gjaldt for Rygg i den perioden arbeidet ble uført, må den underliggende forståelsen fra Solstad side få som konsekvens at Rygg har krav på overtidsbetaling i denne perioden. Når det gjelder satsene og hvordan overtiden skal regnes ut, er partene enige, og retten går derfor ikke nærmere inn på dette. Uenigheten har knyttet seg til det timeantallet som Rygg har krevd overtidsbetaling for i perioden. Som retten har drøftet og lagt til grunn ovenfor, ble det arbeidet lange dager under dokking, og dette gjaldt særlig dokking som fant sted i utlandet. Maskinsjef Skjong, som var sammen med Rygg på en dokking i Singapore, uttalte at verkstedet arbeidet 24 timer i - 11-12-048587TVI-HAUG
døgnet og at det var mange sene kvelder, både for ham og inspektøren. Han fant derfor ikke noe urimelig i timelistene for denne dokkingen, da han ble konfrontert med disse. Også seniorinspektør Melhus opplyste at han ikke fant noe påfallende med timeføringen fra Rygg i perioden han har krevd betaling for. Retten legger videre til grunn at for månedene februar til juli så er timelistene ført nær opp til tiden da arbeidene er utført og de er derfor så nøyaktige at de kan legges til grunn for utbetalingene. Disse listene kan derfor legges til grunn for kravet fra Rygg. Retten kan for øvrig ikke se at det kan legges til grunn at bedriften stilltiende har godkjent listene. Selv om teknisk sjef mottok listene og så gjennom disse, var formålet med listene ikke å danne grunnlag for betaling av overtid, men å skaffe dokumentasjon for inspektørenes faktiske arbeidstid. Dette er imidlertid ikke avgjørende, i det retten har funnet at listene i seg selv er ført på en måte som i tilstrekkelig grad gir grunnlag for kravet. Når det gjelder listen for januar, opplyste Rygg at denne ble ført en gang i februar, etter at rederiet hadde akseptert at det skulle sendes inn lister over arbeidede timer i forbindelse med dokking. Han uttalte at listen for januar og første del av februar var skrevet etter hukommelse og beste skjønn. Retten finner at det knytter seg en noe større usikkerhet til den denne perioden, og den usikkerheten, som her foreligger må gå ut over Rygg. Som følge av dette vil retten foreta en skjønnsmessig avkortning i Ryggs krav. Rygg har oppgitt at han til sammen i denne perioden har arbeidet 327 timer overtid. Det opprinnelige kravet i stevningen var på kr. 143 976,-, som inkluderer feriepenger og halve dokkingtillegget. Kravet er senere redusert til kr. 114 068,-, som følge av at hele dokkingtillegget er trukket fra. Hensett til den usikkerheten som knytter seg til perioden før det ble avtalt å levere inn timelister, finner retten at Rygg sitt krav på overtid kan fastsettes skjønnsmessig til kr. 100 000,-, og det gis følgelig dom for dette. Saksomkostninger. Rygg har fremsatt krav om å få dekket sine saksomkostninger. Spørsmålet blir om resultatet retten er kommet frem til ovenfor medfører at Rygg har fått "medhold i det vesentlige", slik at tvistelovens 20-2 får anvendelse og gir ham rett til full erstatning for sine saksomkostninger, eller om resultatet har gitt ham "medhold av betydning", slik at tvistelovens 20-3 får anvendelse og dekning av saksomkostningene er avhengig av at det foreligger tungtveiende grunner. - 12-12-048587TVI-HAUG
Retten legger til grunn at det ikke var selve størrelsen på lønnskravet som vart sentralt i saken, og antar at dersom partene hadde vært enige om de øvrige spørsmålene i saken, så hadde den aldri nådd domstolen. For Solstads del kan det heller neppe ha vært tolkingen av aml 10-12 nr. 2 som førte til at saken havnet i retten. For rederiet kan saken neppe ha hatt noen prinsipiell betydning i og med avtalen som ble inngått med de tekniske inspektørene med virkning fra 2011. For Rygg derimot, var forståelsen av bestemmelsen avgjørende for kravet om overtidsbetaling, og retten har også fått forståelsen av at NITO ønsket å se utfallet av rettens vurdering. Rygg har følgelig fått medhold i det mest sentrale spørsmålet i saken og han har også fått rettens medhold i at han hadde krav på overtidsbetaling. Spørsmålet blir etter dette hvilken betydning det skal få for saksomkostningsavgjørelsen at det er gitt dom for kr. 100 000,-, når det opprinnelige kravet var på kr. 143 076,-. Etter rettens vurdering har Rygg fått medhold i det vesentlige i saken og har følgelig krav på full dekning av sine saksomkostninger. Retten viser til at han har fått medhold i de to sentrale spørsmålene i saken, som var avgjørende for at han i det hele tatt hadde krav på betalt overtid. Reduksjonen i kravet, som Rygg selv foretok før hovedforhandlingen, knyttet seg til forståelsen av hva det såkalte dokkingtillegget skulle kompensere for, og ikke til antallet arbeidede overtidstimer. Reduksjonen retten har foretatt skyldes usikkerhet knyttet det anførte timetallet for en av månedene det er krevd betaling for. Som retten har påpekt ovenfor, antas selve kronebeløpet å ha vart det minst sentrale poenget i saken. Advokat Rydne har krevd salær for til sammen 58 timer, som samlet utgjør kr. 104 400,-. I tillegg er det krevd dekning for utgifter med kr. 7 000,-, samt dekning av rettsgebyret, som utgjør kr. 4.300,-. Det samlede kravet er etter dette kr. 108 700,-. Advokat Friestad anførte ved slutten av hovedforhandlingen at de krevde omkostningene var for høye. Retten er kommet til at tiden som er brukt har vært nødvendig for å ivareta klientens interesser. Timesatsen som har vært brukt er heller ikke høyere enn det som er vanlig i denne type saker, og er for øvrig lavere enn den saksøktes prosessfullmektig, som for øvrig er advokatfullmektig, selv har anvendt. Omkostningsoppgaven legges etter dette til grunn for avgjørelsen. Dommen er enstemmig. - 13-12-048587TVI-HAUG
DOMSSLUTNING 1. Solstad Management AS v/styrets leder betaler til Svein Georg Rygg utestående lønn, overtidsgodtgjørelse og feriepenger for 2010 med kr 100 000,- etthundretusenkroner- med tillegg av lovens forsinkelsesrenter fra 10. august 2010 og til betaling skjer. 2. Solstad Management AS betaler Svein Georg Rygg sakens omkostninger med kr. 108 700,-kroneretthundreogåttetusensyvhundre-. Oppfyllelsesfrist er to uker. Retten hevet Svein Åge Skålnes Åge Hultgren Berit Evensen Grasdal Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges. - 14-12-048587TVI-HAUG
Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under 125 000 kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke uavhengig av verdien av ankegjenstanden nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgjørelse som ankes - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det - den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten. - 1-12-048587TVI-HAUG
Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer. Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg. - 2-12-048587TVI-HAUG