Budsjett-innst. S. nr. 2

Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 vedkommende Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finans- og tolldepartementet og Sosial- og helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Kultur- og kirkedepartementet St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) Til Stortinget INNLEDNING K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 1, 2 og 3, ved Stortingets vedtak 25. oktober 2001, jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002). Når det gjelder kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, har k o m i t e e n ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag. 1. OVERSIKT OVER KAPITLER OG POSTER - RAMMEOMRÅDE 1 Nedenfor følger en oversikt over regjeringen Stoltenberg og regjeringen Bondevik IIs bevilgningsforslag under rammeområde 1 (Statsforvaltning) slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-2 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 Utgifter i kroner Det kongelige hus 1 H. M. Kongen og H. M. Dronningen... 80 050 000 80 050 000 1 Apanasjer... 6 000 000 6 000 000 50 Hofforvaltningen m.v.... 74 050 000 74 050 000 2 H. K. H. Kronprinsen og H. K. H. Kronprinsessen 7 360 000 7 360 000 1 Apanasje... 2 500 000 2 500 000 50 H. K. H. Kronprinsens og H. K. H. Kronprinsessens stab m.v. 4 860 000 4 860 000 Regjering 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)... 51 370 000 51 370 000 1 Driftsutgifter... 51 370 000 51 370 000 21 Statsrådet (jf. kap. 3021)... 89 800 000 89 800 000 1 Driftsutgifter... 89 800 000 89 800 000 24 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024)... 36 300 000 36 300 000 1 Driftsutgifter... 31 400 000 31 400 000 21 Spesielle driftsutgifter... 4 900 000 4 900 000

6 Budsjett-innst. S. nr. 2-2001-2002 Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-2 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 Sosial- og helsedepartementet 664 Pensjonstrygden for sjømenn... 178 600 000 178 600 000 70 Tilskudd... 178 600 000 178 600 000 666 Avtalefestet pensjon (AFP)... 589 000 000 589 000 000 70 Tilskudd... 589 000 000 589 000 000 Arbeids- og administrasjonsdepartementet 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) 260 203 000 255 203 000 1 Driftsutgifter... 146 312 000 146 312 000 21 Spesielle driftsutgifter... 113 891 000 108 891 000 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid... 151 111 000 151 111 000 70 Tilskudd... 151 111 000 151 111 000 1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)... 729 258 000 729 258 000 1 Driftsutgifter... 729 258 000 729 258 000 1520 Statskonsult (jf. kap. 4520)... 119 633 000 119 633 000 1 Driftsutgifter... 98 386 000 98 386 000 21 Spesielle driftsutgifter... 21 247 000 21 247 000 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)... 310 443 000 310 443 000 1 Driftsutgifter... 227 314 000 227 314 000 21 Spesielle driftsutgifter... 25 258 000 25 258 000 22 Fellesutgifter for R-kvartalet... 47 100 000 47 100 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 10 771 000 10 771 000 1530 Tilskudd til de politiske partier... 249 717 000 249 717 000 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner... 142 037 000 142 037 000 71 Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning... 24 575 000 24 575 000 72 Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning. 19 360 000 19 360 000 73 Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning... 50 530 000 50 530 000 74 Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning... 7 515 000 7 515 000 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner, overslagsbevilgning... 5 700 000 5 700 000 1541 Pensjoner av statskassen... 26 156 000 26 156 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 26 156 000 26 156 000 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten... 6 890 921 000 6 892 421 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 6 806 826 000 6 808 326 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning... 84 095 000 84 095 000 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden... 275 945 000 275 945 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 270 589 000 270 589 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning... 5 356 000 5 356 000 1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)... 36 800 000 36 800 000 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 36 800 000 36 800 000 1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547)... 69 224 000 69 224 000 1 Driftsutgifter... 69 224 000 69 224 000 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)... 64 214 000 64 214 000 1 Driftsutgifter... 64 214 000 64 214 000 1560 Pristilskudd... 87 000 000 25 000 000 70 Til regulering av forbrukerprisene... 87 000 000 25 000 000 1580 Bygg utenfor husleieordningen... 894 150 000 894 150 000 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres... 762 870 000 762 870 000 32 Prosjektering av bygg, kan overføres... 116 400 000 116 400 000 33 Reserve for byggeprosjekter, kan overføres... 4 320 000 4 320 000 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres... 10 560 000 10 560 000

Budsjett-innst. S. nr. 2-2001-2002 7 Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-2 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 1581 Eiendommer til kongelige formål... 24 328 000 24 328 000 1 Driftsutgifter... 17 628 000 17 628 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 6 700 000 6 700 000 1582 Utvikling av Fornebuområdet... 175 910 000 175 910 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 10 220 000 10 220 000 30 Investeringer på Fornebu, kan overføres... 165 690 000 165 690 000 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)... 700 000 700 000 30 Investeringer Pilestredet Park, kan overføres... 700 000 700 000 Statens forretningsdrift 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)... 747 656 000 751 656 000 24 Driftsresultat:... -54 548 000-54 548 000 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning... -2 117 673 000-2 117 673 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 871 629 000 871 629 000 3 Avskrivninger... 293 176 000 293 176 000 4 Renter av statens kapital... 24 000 000 24 000 000 5 Til investeringsformål... 710 000 000 710 000 000 6 Til reguleringsfondet... 164 320 000 164 320 000 30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres... 32 100 000 32 100 000 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres... 493 780 000 493 780 000 32 Prosjektering av bygg, kan overføres... 75 030 000 79 030 000 33 Reserve for byggeprosjekter, kan overføres... 9 110 000 9 110 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 92 154 000 92 154 000 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres... 100 030 000 100 030 000 2470 Statens Pensjonskasse... 10 391 000-7 609 000 24 Driftsresultat... -8 656 000-26 656 000 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning... -258 257 000-258 257 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning... 200 322 000 200 322 000 3 Avskrivninger... 28 342 000 28 342 000 4 Renter av statens kapital... 1 727 000 1 727 000 5 Til reguleringsfond... 19 210 000 1 210 000 45 Investeringer i medlemsdatabasen... 19 047 000 19 047 000 Sum utgifter rammeområde 1 12 156 240 000 12 076 740 000 Inntekter i kroner Inntekter under departementene 3024 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)... 2 870 000 2 870 000 1 Erstatning for utgifter i rettssaker... 2 570 000 2 570 000 3 Oppdrag... 300 000 300 000 4500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500) 588 000 588 000 2 Salg av personalhåndboka... 588 000 588 000 4520 Statskonsult (jf. kap. 1520)... 30 253 000 45 253 000 2 Andre inntekter... 1 695 000 1 695 000 3 Inntekter fra prosjektoppdrag... 1 825 000 1 825 000 5 Inntekter fra sentral opplæring... 16 956 000 21 956 000 6 Inntekter fra rådgivning... 9 777 000 19 777 000 4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)... 51 723 000 51 723 000 1 Inntekter fra generell rådgivning overfor departementene innen EDB-drift... 138 000 138 000 3 Driftsvederlag - Akademika... 1 000 000 1 000 000 4 Inntekter - Norsk lysingsblad... 48 696 000 48 696 000 5 Inntekter fra publikasjoner... 764 000 764 000 7 Parkeringsinntekter... 1 125 000 1 125 000

8 Budsjett-innst. S. nr. 2-2001-2002 Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-2 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)... 54 288 000 54 288 000 1 Premie yrkesskadeforsikring... 54 288 000 54 288 000 4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547)... 23 035 000 23 035 000 1 Premieinntekter gruppelivsforsikring... 23 035 000 23 035 000 4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583)... 115 300 000 115 300 000 39 Salg av eiendom... 115 300 000 115 300 000 Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. 5445 Statsbygg (jf. kap. 2445)... 710 000 000 710 000 000 39 Avsetning til investeringsformål... 710 000 000 710 000 000 5446 Salg av eiendom, Fornebu... 169 860 000 169 860 000 1 Leieinntekter, Fornebu... 3 560 000 3 560 000 2 Refusjon fra Luftfartsverket for oppryddingskostnader... 13 000 000 13 000 000 40 Salgsinntekter... 153 300 000 153 300 000 Renter og utbytte mv. 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte... 685 000 000 685 000 000 80 Renter... 685 000 000 685 000 000 Sum inntekter rammeområde 1 1 842 917 000 1 857 917 000 Netto rammeområde 1 10 313 323 000 10 218 823 000 II Unntak fra bruttoprinsippet Stortinget samtykker i at det enkelte departement eller den virksomhet departementet bemyndiger som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, i 2002 kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år. III Partistøtte Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 på bakgrunn av valgresultatet ved kommune- og fylkestingsvalget i 1999 og bevilgning på kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier postene 71, 72, 73 og 74, kan beregne nye satser for 2002 for: 1. støtte pr. stemme til de politiske partiers kommuneorganisasjoner 2. grunnbeløp til kommunestyregruppene 3. representanttillegg til kommunestyregruppene 4. støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene 5. støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene 6. grunnbeløp til fylkestingsgruppene 7. representanttillegg til fylkestingsgruppene. IV Særaldersgrense for fengselsbetjenter/ fengselsførstebetjenter Stortinget samtykker i at offentlige tjenestemenn ansatt i følgende stillingskoder på lønnsplan 08.200 gis en særaldersgrense på 63 år med virkning fra 1. januar 2002: 0264 Fengselsbetjent 0265 Fengselsførstebetjent V Fullmakter til å overskride Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan: 1. avvike Statsbyggs driftsbudsjett mot dekning i reguleringsfondet overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30-49 med inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet 2. overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30-49 med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp 3. overskride andre departementers byggebevilgninger som stilles til disposisjon for Statsbygg mot tilsvarende innsparing under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen/kap. 2445 Statsbygg post 33 Reserve for byggeprosjekter.

Budsjett-innst. S. nr. 2-2001-2002 9 VI Omdisponeringsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan omdisponere: 1. mellom postene 30-38 under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen 2. mellom postene 1 og 45 under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål 3. mellom postene 30-49 under kap. 2445 Statsbygg 4. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investeringer på Fornebu under kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet 5. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investeringer Pilestredet Park under kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park. VII Fullmakter til å igangsette eller utvide byggeprosjekter Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan iverksette nye prosjekter eller utvide igangsatte prosjekter der bruker/fagdepartement har nødvendige leiemidler innenfor eget budsjett på følgende vilkår: 1. For prosjekter inntil 25 mill. kroner (fullmaktsprosjekter) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på 150 mill. kroner til igangsetting av prosjekter utover bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg postene 30-49. 2. For kurante prosjekter er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på 1 000 mill. kroner til videreføring/ferdigstilling av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg post 30 Igangsetting av byggeprosjekter. VIII Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at: 1. Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan: a) godskrive det enkelte bygge- og eiendomsprosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon. b) godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av andre statlige etater som ikke har egen fullmakt til å avhende eiendom, til en verdi av 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 300 mill. kroner totalt i terminen. c) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 75 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 150 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg post 49 Kjøp av eiendom. d) overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendommer og bygninger som har vært disponert av statlige spesialskoler, grunnskoler og videregående skoler, til kommuner og fylkeskommuner. Fullmakten gjelder kun når ansvaret for virksomheten overtas av kommunen/fylkeskommunen eller det ikke er mulig å oppnå full pris. e) foreta bortfeste, salg og makeskifter av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 500 mill. kroner, samt reinvestere inntekter ved bortfeste, salg, makeskifter i samme område for inntil 25 mill. kroner. f) godkjenne at staten v/statsbygg i forbindelse med etterbruksarbeidet på Fornebu inngår i selskapsdannelser med formål å påvirke en gunstig eiendomsutvikling på Fornebu, slik at den langsiktige økonomiske avkastning for staten øker. g) foreta de salg og makeskifter som er nødvendig ved disponering og avvikling av statens eiendommer i Pilestredet Park. h) feste bort til underpris en nærmere spesifisert statlig eiendom i Pilestredet Park og/eller på Haugerud (begge i Oslo) til Studentsamskipnaden for utbygging av studentboliger. IX Stikkord "overslagsbevilgning" utgår Forslaget til bevilgning i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 1547 Gruppelivsforsikring post 01 Driftsutgifter, tilføyes stikkordet "overslagsbevilgning". X Fullmakt til overskridelse Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2002 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og Regjeringens øvrige medlemmer.

10 Budsjett-innst. S. nr. 2-2001-2002 2. STORTINGETS VEDTAK OM RAMMESUM FOR RAMMEOMRÅDE 1 Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme 1 endelig fastsatt til kr 10 225 073 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 1 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden 19. 2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 1 Flertallets forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1000 kroner. Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 H, FrP og KrF Utgifter 1530 Tilskudd til de politiske partier 249 717 255 967 (+6 250) 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner 142 037 148 287 (+6 250) Sum utgifter rammeområde 1 12 076 740 12 082 990 (+6 250) Inntekter Sum inntekter rammeområde 1 1 857 917 1 857 917 Sum netto rammeområde 1 10 218 823 10 225 073 (+6 250) Sum rammeområde 1 - rammevedtak -6 250 0 2.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti Komiteens medlemmer fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, vil understreke betydningen av at den offentlige sektor er serviceinnstilt, brukerorientert og innrettes mot innbyggernes ulike behov og ønsker. Offentlig sektor og offentlige tjenester er til for den enkelte bruker, og det er dette perspektivet den offentlige tjenesteforvaltningen må ha for seg i sin virksomhet. D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at flere ulike typer virkemidler er nødvendig for å modernisere og fornye offentlig sektor, herunder økt bruk av konkurranse, en aktiv personalpolitikk, resultatbasert finansiering, fristilling, m.v. En velfungerende offentlig sektor skapes av virksomhetene selv, og kommuner og andre offentlige virksomheter må derfor få større frihet og mer ansvar. Disse medlemmer vil understreke at virksomhetene og deres ansatte må gis tillit og stimuleres til å løse sine oppgaver på en måte de selv vurderer som mest fornuftig, innenfor politisk bestemte rammer. Disse medlemmer vil understreke at ytterligere utstøting fra arbeidsmarkedet må forhindres, og er enig i at et inkluderende arbeidsliv og modernisering av offentlig sektor er to sider av samme sak. D i s s e m e d l e m m e r vil i denne forbindelse særlig fokusere på betydningen av at det foretas en forenkling av Norge, og mener det er viktig at unødig regelverk fjernes og at statlige virksomheter gjennomgås slik at vi kan oppnå økt samordning og rasjonalisering. For næringslivet er det dessuten viktig at de kan konsentrere seg om produktiv virksomhet fremfor skjemavelde og byråkrati. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til at Regjeringen på nyåret vil gi en særskilt redegjørelse for Stortinget om målene og hovedprioriteringene for modernisering samt strategier, prosesser og virkemidler. 2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny P e d e r s e n, viser til at AADs totale budsjettramme ble kuttet med 95 mill. kroner i budsjettinnstillingen, og vil derfor ikke levere eget budsjettforslag. Oppretting av pristilskuddet, uttaket fra Statens pensjonskasse og Statskonsult er ikke mulig innenfor den reduserte rammen. D i s s e m e d l e m m e r viser til framforhandlet avtale med regjeringspartiene og vil med bakgrunn i dette stemme subsidiært for regjeringspartienes opplegg. D i s s e m e d l e m m e r mener det er beklagelig at en kutter i det departementet som skal være pådriver i

Budsjett-innst. S. nr. 2-2001-2002 11 moderniseringsprosessen i offentlig sektor. D i s s e m e d l e m m e r mener at en sterk velferdsstat er grunnlaget for fornyelse av offentlig sektor. Offentlig sektor må løse sine oppgaver innenfor et stramt arbeidsmarked og brukerne må oppleve at offentlig sektor ivaretar deres behov. D i s s e m e d l e m m e r mener samtidig at oppgavene må løses med optimal utnyttelse av ressursene. D i s s e m e d l e m m e r mener at hovedmålene for Fornyelsesprogrammet må være: Organisasjon og tjenesteproduksjon skal være basert på brukernes behov. Ressurser skal overføres fra administrasjon til tjenesteproduksjon og fra sektorer med synkende behov til sektorer med økende behov. Effektivisering av ressursbruken og økt handlingsrom på alle nivåer. D i s s e m e d l e m m e r viser til de foreløpige resultatene for fornyelse og omstilling. Sykehusreformen, politireformen, forsvarsreformen og deler av utdannings-, kommune- og forvaltningsstrukturreformen, ble behandlet i Stortinget våren 2001. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg reformen for døgnåpen forvaltning som skal gi større åpenhet og økt tilgjengelighet til offentlig forvaltning. Reformen omfatter to hovedsatsinger: Offentlig informasjon og tjenester på Internett. Offentlige servicekontor (OSK) i alle kommuner. D i s s e m e d l e m m e r viser til at etablering av offentlige servicekontor er viktig for å realisere målsetningen om tilstedeværelse i alle kommuner. D i s s e m e d l e m m e r har også merket seg at det bevilges midler for å styrke samordningen og koordineringen av den tverrsektorielle utviklingen av elektroniske tjenester på Internett. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at Arbeidsog administrasjonsdepartementet er gjennom Fornyelsesprogrammet en pådriver for en samlet utvikling av forvaltningen. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at Samarbeidsorganet mellom Kommunenes sentralforbund, Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet, initierer og støtter opp under etableringen av bl.a. kommunenettverk for effektivisering gjennom utnyttelse av KOSTRA-data og kvalitetsutvikling. Nettverk er etablert og det tas sikte på at nærmere halvparten av kommunene ønsker å delta i løpet av 2002. D i s s e m e d - l e m m e r mener det er viktig med deling av erfaringer, inspirasjon og lokal mobilisering for å få igangsatte fylkesvise debattopplegg mellom regionale og statlige organer og kommuner. D i s s e m e d l e m m e r viser til at færre regler og et mer oversiktlig regelverk er spesielt viktig for næringslivet. Regelverket er også den bakenforliggende årsak til behovet for innsamling av data fra næringslivet. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at det i gjennomføringen av programmet vil det legges økt vekt på effektivisering, brukermedvirkning, systematisk kvalitetsarbeid og økt handlingsrom for kommunale og statlige virksomheter. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Forvaltningsstruktur-reformen skal bidra til en offentlig forvaltning som kjennetegnes av oversiktlighet, klar ansvarsfordeling og effektiv oppgaveløsning til beste for brukerne. D i s s e m e d l e m m e r viser til at reformen omfatter en rekke prosjekter og virksomheter, og at ny oppgavefordeling mellom kommuner, fylkeskommuner og staten er vedtatt i Stortinget. D i s s e m e d l e m m e r viser til at likestilling mellom kjønnene skal være et prioritert, felles mål for alle sektorer, og at dagens likestillingspolitikk innebærer integrering av kjønnsperspektiv på alle samfunnsområder. D i s s e m e d l e m m e r er derfor glad for at Regjeringen vil derfor i tiden framover arbeide videre med å integrere kjønnsperspektivet i budsjettarbeidet. D i s s e m e d l e m m e r har også merket seg at det i år er fire departementer som har startet denne. D i s s e m e d l e m m e r viser til at hensikten med å utvikle et kjønnsperspektiv på budsjettarbeidet er å få fram konsekvensene for begge kjønn med hensyn til mål, strategiutforming og gjennomføring, og mener dette er en naturlig del av fornyelsesprogrammet i offentlig sektor. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det fortsatt er slik at kjønn i stor utstrekning bestemmer lønn, og forskjellene i lønn følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke viktigheten av å bidra til å synliggjøre og rette opp lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som er en sentral målsetting. D i s s e m e d l e m m e r ser det som viktig at det offentlige er en pådriver i dette arbeidet. Arbeiderpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-posten inngår ikke i kapitlene. Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 A Utgifter i tusen kroner 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) 255 203 260 203 (+5 000) 21 Spesielle driftsutgifter 108 891 113 891 (+5 000)

12 Budsjett-innst. S. nr. 2-2001-2002 Kap. Post Formål: 1530 Tilskudd til de politiske partier 249 717 255 967 (+6 250) 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner 142 037 148 287 (+6 250) 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten 6 892 421 6 890 921 (-1 500) 1 Driftsutgifter 6 808 326 6 806 826 (-1 500) 1560 Pristilskudd 25 000 87 000 (+62 000) 70 Til regulering av forbrukerprisene 25 000 87 000 (+62 000) 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 751 656 747 656 (-4 000) 32 Prosjektering av bygg 79 030 75 030 (-4 000) 2470 Statens Pensjonskasse -7 609 10 391 (+18 000) 24 Driftsresultat -26 656-8 656 (+18 000) 5 Til reguleringsfond 1 210 19 210 (+18 000) Sum utgifter rammeområde 1 12 076 740 12 162 490 (+85 750) Inntekter i tusen kroner St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 4520 Statskonsult (jf. kap. 1520) 45 253 30 253 (-15 000) 5 Inntekter fra sentral opplæring 21 956 16 956 (-5 000) 6 Inntekter fra rådgivning 19 777 9 777 (-10 000) Sum inntekter rammeområde 1 1 857 917 1 842 917 (-15 000) Sum netto rammeområde 1 10 218 823 10 319 573 (+100 750) Sum rammeområde 1 - rammevedtak -6 250 94 500 A 2.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet artiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. W o l d s e t h, er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere det offentlige byråkrati for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter. D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vil d i s s e m e d l e m m e r vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Det vises her til den rapport som ble utarbeidet av Statskonsult om dette temaet i 2001. D i s s e m e d l e m m e r ønsker derfor igangsettelse av en slik rasjonalisering, og pålegger alle etater i og under Arbeids- og administrasjonsdepartementet en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres. D i s s e m e d l e m m e r foreslår kutt i støtten til de politiske partiene. D i s s e m e d l e m m e r ser det som

Budsjett-innst. S. nr. 2-2001-2002 13 uheldig at partiene gjør seg avhengig av store inntekter fra det offentlige. Politiske partier må som alle andre i samfunnet skaffe seg sine inntekter på egenhånd. Disse medlemmer er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlige midler som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor som ikke får tilgang til ordningene. D i s s e m e d l e m m e r er derfor imot ordningen med boliglån til ansatte i staten og ventelønnsordningen. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelig budsjettoverskridelser. Dette ser d i s s e m e d l e m m e r som et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. D i s s e m e d l e m - m e r ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. D i s s e m e d l e m m e r mener at ansvar for budsjettoverskridelser etc. i større grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme 1 med 221 008 500 kroner. D i s s e m e d l e m m e r mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der denne ikke er meget godt begrunnet. D i s s e m ed l em m e r ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurranseutsetting, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskrittspartiet i Stortingets behandling av finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. nr. I (2001-2002)) fremmet forslag om betydelige endringer i rammene innen rammeområde 1, 2 og 3. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at det i forbindelse med Stortingets behandling av innstillingen ble fremmet et kabinettspørsmål fra Regjeringen. På basis av kabinettspørsmålet støttet Fremskrittspartiet forslagene til rammer fra regjeringspartiene. Når det gjelder Stortingets endelige behandling av postene innenfor rammeområde 1 finner Fremskrittspartiet ikke grunn til å fremme et alternativt tallbudsjett. Fremskrittspartiets primære prioriteringer vil fremgå av merknader og verbal forslag som fremmes i denne innstillingen. 2.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti Venstreparti, Magnar Lund Bergo og M a y H a n s e n, er opptatt av å forsvare en sterk offentlig sektor. Velferdsstaten er avhengig av en sterk offentlig sektor. Lik rett til deltakelse i samfunnet og lik tilgang til velferdstjenester ut fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn eller økonomiske og sosiale ressurser er viktig for Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer ønsker å verne om fellesskapsløsningene og de kooperative mot kommersielle løsninger. Privatisering og konkurranseutsetting vil føre til en utvikling som litt etter litt bryter ned det politiske ansvaret for de offentlige produksjonene av tjenester. Gode velferdsordninger bygger på at det offentlige har kontroll med tjenesteproduksjonen. Samarbeid mellom offentlige og frivillige organisasjoner med grunnlag i kommunale planer og avtaler vil hjelpe til å få i stand bedre velferdstjenester. Privatisering av velferdsordninger vil føre til at private aktører skummer fløten av velferdssystemet - offentlige midler skal brukes til velferdsgoder - ikke til profitt for investorer. Disse medlemmer ønsker en vitalisering av offentlig sektor med dette menes en brukervennlig og kvalitativ bedre sektor. Ansvaret for utformingen og formidling av offentlige tjenester skal ligge så nær brukeren som mulig. Disse medlemmer mener det må føres en arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling og møter utfordringene med bemanningskrisa i offentlig sektor. Kvinner har ikke hatt en likelønnutvikling - kvinner tjener like dårlig i forhold til menn som for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygderettigheter. Det er viktig at kvinner får delta i arbeidslivet på lik linje med menn og ikke blir fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar og et stadig økende press på lengre arbeidstid. D i s s e m e d l e m m e r ønsker det skal settes i gang ulike prøveprosjekter for å møte det store sykefraværet, bemanningskrisa og kvinners opplevelse av økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Det er ønskelig med flere forsøksprosjekter med 6-timersdagen, økt grunnbemanning og bedre lønnsvilkår for de lavtlønte. Målet er å få ned sykefraværet og mer tid til barna uten at kvinner skal bli utestengt fra en karriere på lik linje med menn. D i s s e medlemmer vil forslå at det bevilges 100 mill. kroner til prosjekt kvinneliv - likelønnspott. Disse medlemmer mener det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som gir like muligheter for kvinner og menn, legger til rette for et langt yrkesaktivt liv og sikrer rekruttering til offentlig sektor. Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning må man vurdere fylkesmennenes ressurser i sammenheng med den endringen som nå skjer i fylkeskommunene. Det er viktig at man i denne sammenheng får en gjennomgang og blir tilført ressurser slik at embetene kan ivareta de oppgavene de blir pålagt. Dagens økonomiske overføringer fører til at fylkesmennene ikke klarer å oppfylle de pålagte oppgavene de har i forhold til tilsyn

14 Budsjett-innst. S. nr. 2-2001-2002 med barnevernstjenester i kommuner og fylkeskommuner. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at Regjeringen varsler omfattende privatisering av offentlige forvaltningsorgan. Eksempler på dette er Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Norges Forskningsråd som skal omgjøres til aksjeselskap. D i s s e m e d l e m m e r merker seg en tendens ved at oppdragsforskning blir styrket gjennom bevilgninger i budsjettet mens offentlige forvaltningsorganer får reduksjoner over budsjettet. Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning er dette en utvikling som kan styrke oppdragsforskning som blir markedsstyrt og ikke behovsstyrt. D i s s e m e d l e m - m e r ser dette som en meget uheldig tendens, som kan frata det norske samfunn viktige nøytrale forskningsog utredningsorganer. D i s s e m e d l e m m e r ønsker ikke en økende privatisering av det offentlige rom til aksjeselskap, der aksjeloven gjelder og hvor innsynsretten ikke er til stede. Sosialistisk Venstrepartis primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltningen), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 SV Utgifter tusen kroner 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020) 51 370 48 070 (-3 300) 1 Driftsutgifter 51 370 48 070 (-3 300) 21 Statsrådet (jf. kap. 3021) 89 800 81 900 (-7 900) 1 Driftsutgifter 89 800 81 900 (-7 900) 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) 255 203 260 203 (+5 000) 21 Spesielle driftsutgifter 108 891 113 891 (+5 000) 1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510) 729 258 753 098 (+23 840) 1 Driftsutgifter 729 258 753 098 (+23 840) 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten 6 892 421 6 890 921 (-1 500) 1 Driftsutgifter 6 808 326 6 806 826 (-1 500) 1560 Pristilskudd 25 000 87 000 (+62 000) 70 Til regulering av forbrukerprisene 25 000 87 000 (+62 000) 2470 Statens Pensjonskasse -7 609 10 391 (+18 000) 24 Driftsresultat -26 656-8 656 (+18 000) 5 Til reguleringsfond 1 210 19 210 (+18 000) Sum utgifter rammeområde 1 12 076 740 12 172 880 (+96 140)

Budsjett-innst. S. nr. 2-2001-2002 15 Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 SV Inntekter i tusen kroner 4520 Statskonsult (jf. kap. 1520) 45 253 40 253 (-5 000) 5 Inntekter fra sentral opplæring 21 956 16 956 (-5 000) Sum inntekter rammeområde 1 1 857 917 1 852 917 (-5 000) Sum netto rammeområde 1 10 218 823 10 319 963 (+101 140) Sum rammeområde 1 - rammevedtak -6 250 94 890 2.1.5 Hovedprioriteringer for Senterpartiet Komiteens medlem fra Senterpartiet, O l a T. H e g g e m, peker på at samfunnet endrer seg raskere enn noen gang, og endringene vil fortsette. Endringene bærer i seg positive muligheter, men rommer også negative utsikter for de grunnleggende verdiene som samfunnet vårt er bygget på. D e t t e m e d l e m viser til at bruken av offentlig sektor som et viktig fordelingspolitisk redskap har vært et kjennetegn for utvikling av velferdssamfunnene i Norden. Oppbyggingen og utviklingen av offentlig sektor har vært en av de viktigste virkemidlene til å oppnå den utjevningen og fordelingen av velstand som har gjort Norge til et av de land i verden hvor de sosiale forskjellene er minst. D e t t e m e d l e m peker på at Senterpartiet ser utviklingen av velferdsstaten som det viktigste virkemidlet til å oppnå en rettferdig fordeling og likeverdige levekår i samfunnet. At alle bruker de samme basistjenestene virker som lim i samfunnet vårt. D e t t e m e d l e m vil understreke at hovedutfordringen for en offentlig forvaltningspolitikk er en tilgjengelig, helhetlig, effektiv og styrbar forvaltning som skal sikre likeverdige tjenestetilbud over hele landet. Tilgang til offentlige tjenester bør ligge så nær brukerne som mulig og nødvendig modernisering må ikke bidra til økt sentralisering. D e t t e m e d l e m vil peke på at det er viktig med effektivisering og fornyelse av forvaltningen, og at arbeidet med et enklere Norge videreføres. Gjennom forenkling kan frigjorte ressurser brukes til å gi bedre service til beste for innbyggerne. Prosjektet "Et enklere Norge", som ble satt i gang av regjeringen Bondevik, omfattet både regelendringer og organisatoriske endringer. D e t t e m e d l e m mener at kvaliteten på offentlige tjenester må være så gode at folk ikke velger private tjenester, og samtidig må tilbudet av offentlige tjenester være tilstrekkelig gode og tilstrekkelig tilgjengelige for at private løsninger ikke skal tvinge seg fram som et svar på offentlig armod. Her har vi allerede en pågående debatt i samfunnet om mange basistjenester innen offentlige kommunikasjoner, omsorgstjenester og til og med grunnskolen. D e t t e m e d l e m er overbevist om at det ikke vil lønne seg for samfunnet vårt på lang sikt å konkurranseutsette velferdstjenestene. Kommersialisering av velferden vil føre til større forskjeller mellom folk og redusere samfunnssolidariteten. Utviklingen peker mot økte lønnsforskjeller, større uttrygghet og uvisshet for framtiden. D e t t e m e d l e m viser til at anbud og konkurranseutsetting har blitt en dominerende trend det siste tiåret, påskyndet av sterke økonomiske interesser, basert på en offensiv for å omfordele fra offentlig til privat. Privatiseringsdebatten dreier seg derfor om hvilket samfunn vi vil ha i framtiden, hvilke løsninger som fører dit og hvilke verdier vi legger til grunn for de valgene vi må ta. D e t t e m e d l e m peker på at de offentlige tjenestene utgjør et stort potensielt område for næringslivet og ikke minst de multinasjonale selskapene. I tillegg til å ekspandere geografisk, er nettopp ekspansjonen inn i offentlig sektor den viktigste måte de multinasjonale selskapene erobrer nye markeder på. Det offentlige ansvaret har aldri vært et hinder for viktig privat innsats. Dette medlem viser til at en rekke ideelle foreninger og organisasjoner, som for eksempel Kirkens Bymisjon, Røde Kors og Tyrilikollektivet m.fl. inngår som en del av det samlede offentlige tilbudet i samfunnet. Men disse organisasjonene driver ikke for profitt, og har ikke markedsandeler som sitt mål. D e t t e m e d l e m vil understreke at den utviklingen Senterpartiet vil motvirke, derimot er konkurranseutsetting og kommersialisering av viktige velferdstilbud. D e t t e m e d l e m peker på at det innebærer at markedet skal overta styringen og etterspørselen skal regulere utbygging og tilbud. Markedet har også den negative effekt at det virker slik at den som har kjøpekraft og den som kan betale først, får en tjeneste utført, men ikke nødvendigvis den som har størst behov for tjenesten. D e t t e m e d l e m ser her at valgfriheten øker for de som er ressurs- og pengesterke, mens valgene kan bli færre eller fraværende for de som ikke har ressurser. D e t t e m e d l e m viser til at anbud er blitt den viktigste måten å privatisere offentlig virksomhet på. Målet med en slik konkurranseutsetting er privatise-

16 Budsjett-innst. S. nr. 2-2001-2002 ring, og privatisering fører uten tvil til en kommersialisering av virksomheten. D e t t e m e d l e m viser til at konkurranseutsetting er lansert ut fra en påstand om at konkurranse vil redusere kostnadene. Til grunn for denne antagelsen ligger bl.a. en forutsetning om at offentlig sektor er ineffektiv og overbyråkratisert, og at konkurranse og private løsninger er bedre og billigere. D e t t e m e d l e m vil påpeke at denne ideologien ikke tar hensyn til at selve anbudsarbeidet i seg selv er byråkratiserende. Det er det mange og slående beviser for i samfunnslivet. Fornyelse og modernisering av offentlig sektor er honnørordene som ofte skjuler denne styrte kommersialiseringen og privatiseringen av fellesskapstjenestene og velferdsoppgavene i samfunnet. Men d e t t e m e d - l e m mener at kommersialisering av offentlig sektor ikke er en modernisering, men en nedbygging av velferdsstaten og fellesskapet vårt. "Et skritt på veien" heter den handlingsplanen som regjeringen Stoltenberg la fram i mars 2001 som et program for fornyelse av offentlig sektor. D e t t e medlem vil understreke at fornyelsen av offentlig sektor ikke skal være et skritt på veien til å bygge ned offentlig sektor. Svaret på økte forskjeller, sosiale spenninger, kriminalitet og tendenser til et kaldere samfunn er ikke privatisering, kommersialisering og mer stordrift, men mer fellesskap, desentralisering og en fortsatt sterk offentlig sektor. D e t t e m e d l e m peker på at Senterpartiet ikke er imot fornyelse og omstilling i offentlig sektor. Nye utviklingstrekk krever nye løsninger. Men Senterpartiet mener at omstillingsprosessene må ta utgangspunkt på den enkelte arbeidsplass, i samarbeid med fagforeninger, og skape rom for at det er plass for arbeidstakere som ikke fungerer optimalt til enhver tid. D e t t e m ed l e m viser at Senterpartiet ønsker en avbyråkratisering av det offentlige Norge. Senterpartiet går inn for en offentlig sektor som er effektiv, ubyråkratisk og med færrest mulig mellomledd. Det får vi ikke med konkurranseutsetting og kommersialisering, som i seg selv er byråkratiserende og i mange tilfeller også har vist seg å være mer kostnadskrevende enn offentlige tjenester. D et t e m ed l em vil understreke at Senterpartiet vil ha en sterk folkevalgt kontroll og styring over samfunnsutviklingen for å sikre viktige samfunnsinteresser. Senterpartiet mener at dagens tre forvaltningsnivåer er sentrale for å utvikle gode fellesskapsløsninger, best mulig tilpasset lokale forhold. Kort avstand mellom de som fatter beslutningene og dem beslutningene angår er et selvstendig mål. D e t t e m e d l e m mener at dette gir større mulighet for den enkelte til å engasjere seg og påvirke sin egen framtid. Senterpartiet vil øke det kommunale selvstyret og styrke kommunenes rolle som utviklingsaktør. Kommunenes fremste oppgave er å legge til rette for gode og trygge lokalsamfunn der folk trives. Et reelt kommunalt selvstyre krever at kommunene kan velge ulike løsninger og skape lokale tilpasninger. I forhold til hovedprioriteringen i budsjettforslaget for Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil d e t t e m e d l e m peke på at det er en hovedutfordring å opprettholde en formålstjenlig statlig pensjonsordning som kan være i stand til å ta imot den store økningen av antall pensjonister. Dette medlem er uenig i de endringer som er foreslått av Samarbeidsregjeringen når det gjelder fraktutjevning, da dette får svært negative utslag for distriktene. Dette medlem har merket seg at Samarbeidsregjeringen går imot forslaget om å kunne avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris, der særlige hensyn tilsier det. D e t t e m e d l e m mener dette kan være et viktig virkemiddel for å sikre billigere boliger til vanskeligstilte førstegangsetablerere og ungdom. D e t t e m e d l e m viser også til en ordning der en kan avhende statlig eiendom som kan sikre allemannsretten når eksempelvis forsvarseiendommer skal avhendes. Senterpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltningen), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 Sp Utgifter i tusen kroner 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) 255 203 260 203 (+5 000) 21 Spesielle driftsutgifter 108 891 113 891 (+5 000) 1530 Tilskudd til de politiske partier 249 717 255 967 (+6 250) 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner 142 037 148 287 (+6 250)

Budsjett-innst. S. nr. 2-2001-2002 17 Kap. Post Formål: 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten 6 892 421 6 890 921 (-1 500) 1 Driftsutgifter 6 808 326 6 806 826 (-1 500) 1560 Pristilskudd 25 000 87 000 (+62 000) 70 Til regulering av forbrukerprisene 25 000 87 000 (+62 000) 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 751 656 752 656 (+1 000) 32 Prosjektering av bygg 79 030 80 030 (+1 000) 2470 Statens Pensjonskasse -7 609 10 391 (+18 000) 24 Driftsresultat -26 656-8 656 (+18 000) 5 Til reguleringsfond 1 210 19 210 (+18 000) Sum utgifter rammeområde 1 12 076 740 12 167 490 (+90 750) Inntekter i tusen kroner St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 4520 Statskonsult (jf. kap. 1520) 45 253 30 253 (-15 000) 5 Inntekter fra sentral opplæring 21 956 16 956 (-5 000) 6 Inntekter fra rådgivning 19 777 9 777 (-10 000) Sum inntekter rammeområde 1 1 857 917 1 842 917 (-15 000) Sum netto rammeområde 1 10 218 823 10 324 573 (+105 750) Sum rammeområde 1 - rammevedtak -6 250 99 500 Sp 2.2 Kap. 1 H. M. Kongen og H. M. Dronningen K o m i t e e n er tilfreds med at arbeidet med å forenkle arbeidsdelingen mellom hofforvaltningen, slottsforvaltningen og Statsbygg har ført frem til konkrete resultater, og slutter seg til de disposisjoner som følger av dette. K o m i t e e n merker seg at hensynet til de ansatte i denne forbindelse er tilfredsstillende ivaretatt. 2.3 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn K o m i t e e n viser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet. 2.4 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP) Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folk e p a r t i, viser til den fremforhandlede AFP-ordningen, der hensikten er at mennesker i tunge yrker skal kunne avslutte yrkeslivet på en god og verdig måte. F l e r t a l l e t viser til at AFP-ordningen også gir mulighet for å kombinere arbeid og trygd. F l e r t a l l e t mener det er samfunnsmessig viktig at man kan utnytte restarbeidsevne til AFP-pensjonistene og at disse også kan delta i lokalpolitikk og i samfunnsnyttig arbeid. F l e r t a l l e t vil derfor øke inntektsgrensen knyttet til AFP opp til 15 000 kroner. F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 15 000 kroner." Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterp a r t i e t mener at Avtalefestet pensjon (AFP) gir folk som velger denne ordningen en mulighet til å kombi-

18 Budsjett-innst. S. nr. 2-2001-2002 nere arbeid og trygd. Da ordningen ble innført, kunne de som valgte å benytte seg av AFP-ordningen tjene inntil folketrygdens grunnbeløp (1 G) ca. kr 51 000 før de ble trukket i pensjonen. Denne ordningen var positiv inntil regjeringen Bondevik I endret dette beløpet slik at personer som tok ut AFP kun fikk tjene kr 4 000. Denne reduksjonen stemte Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet imot, men det ble flertall for denne reduksjonen. D i s s e m e d l e m m e r mener at det er svært viktig at mennesker som har stått på i arbeidslivet i mange år og som ønsker å avslutte sitt yrkesaktive liv på en verdig måte får mulighet til å tjene inntil folketrygdens grunnbeløp ca. kr 51 000. Dette vil være i tråd med arbeidslinjen. D i s s e m e d l e m m e r mener også at det er viktig å stimulere til deltakelse i lokalpolitikk og i samfunnsnyttige verv, og mener at dagens ordning ikke tar hensyn til dette. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpart i e t viser til at Arbeiderpartiets primærstandpunkt er å heve inntektsgrensen opp til 1 G, men at vi ser på forliket med regjeringspartiene som et steg på veien. Venstreparti og Senterpartiet vil understreke behovet for å utjevne forskjellene mellom pensjonister, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 1 G. D i s s e m e d l e m m e r foreslår følgende: "Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 1 G." a r t i e t viser til at partiet har stilt seg kritisk til AFPordningen helt siden den ble innført. Arbeidsmarkedet er stramt innen en rekke sektorer i Norge, og det er da et paradoks at samfunnet gjennom tidligpensjonsordninger har lagt til rette for at stadig flere arbeidsføre mennesker forlater arbeidslivet før den ordinære pensjonsalderen. D i s s e m e d l e m m e r mener det er urimelig at staten bidrar til en tidligpensjonsordning som bare gjelder enkelte grupper arbeidstakere. 2.5 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) K o m i t e e n er enig i at kvalitetsbedring av offentlige tjenester krever en offentlig sektor som er serviceinnstilt, effektiv og innrettet mot befolkningens ulike behov og ønsker. K o m i t e e n s f l e r t a l l, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Barne- og familiedepartementets budsjett for 2002 og vil understreke at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. F l e r t a l l e t viser til at likestilling mellom kjønnene skal være et prioritert, felles mål for alle sektorer og at dagens likestillingspolitikk innebærer integrering av kjønnsperspektiv på alle samfunnsområder. F l e r t a l - l e t er derfor glad for at Regjeringen i tiden framover vil arbeide videre med å integrere kjønnsperspektivet i budsjettarbeidet. F l e r t a l l e t har også merket seg at det i år er fire departementer som har startet denne prosessen: Barne- og familiedepartementet, Landbruksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Arbeidet omtales nærmere under det enkelte departements budsjett. F l e r t a l l e t viser til at hensikten med å utvikle et kjønnsperspektiv på budsjettarbeidet er å få fram konsekvensene for begge kjønn med hensyn til mål, strategiutforming og gjennomføring, og mener dette er en naturlig del av fornyelsesprogrammet i offentlig sektor. F l e r t a l l e t vil understreke at innarbeiding av likestillingshensyn på ulike politikkområder vil bety større treffsikkerhet og bedre kvalitetssikring av reformarbeid, tiltak og tjenester, og vil bidra til å oppnå målet om effektivitet og brukervennlighet i offentlig forvaltning og tjenesteyting. F l e r t a l l e t viser til at det fortsatt er slik at kjønn i stor utstrekning bestemmer lønn, og forskjellene i lønn følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. F l e r t a l l e t har merket seg at det er en klar tendens til at lønnsnivået er lavest i yrker og stillinger der det er flest kvinner, og det er flere kvinner med dårlige økonomiske levekår enn det er menn. F l e r t a l l e t vil understreke viktigheten at å bidra til å synliggjøre og rette opp lønnsforskjeller mellom kvinner og menn er en sentral målsetting. F l e r t a l l e t viser til at det på bakgrunn av NOU 1997: 10 "Arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn og en oppdatert kunnskapsoversikt fra fem land", AFI-rapport 3/ 2001, skal settes igang forsøksvirksomhet med arbeidsvurdering for likelønn. F l e r t a l l e t ser det som viktig at det offentlige er en pådriver i dette arbeidet. E t a n n e t f l e r t a l l, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringens mål for modernisering og omstilling i offentlig sektor er å gjøre kvaliteten på offentlige tjenester bedre for brukere og næringslivet og slutter seg til disse målene. D e t t e f l e r t a l l e t er tilfreds med at Regjeringen vil skape bedre offentlige tjenester uten at det går på bekostning av tilgangen på arbeidskraft og kompetanse til privat næringsliv. Dette flertallet slutter seg til Regjeringens vurdering om at dette forutsetter at ressursene i offentlig sektor brukes bedre og at den kompetanse og arbeidskraft som finnes hos eldre arbeidstakere, yrkeshemmede og uføretrygdede mobiliseres.