MØTE NR. 2/2010 HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret Møtested: Miljøbygget Møtedato: 12.05.2010 Tid: Fra kl.: 11.00 - til kl. 16.00 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Medlem Eli Annie Liland SP Tor Espen Olaussen KSL Medlem Willy Holmgren KOBL Medlem Lasse Hansen KOBL Permisjon Reidar Holmgren KOBL Medlem Kjell Kristian Bårdsen KOBL Medlem Øyvind Moberg Larsen SP Gyldig forfall Signe Karlsen SP Medlem Harald Bredesen SV Medlem Ragnar Olsen AP Medlem Randi Solli Pedersen AP Gyldig forfall Harry Pettersen AP Medlem Terje Wikstrøm AP Medlem Liv Brith Ingilæ AP Gyldig forfall Robert Wilhelmsen AP Medlem Jon Einar Strige AP Permisjon Christer Ringheim AP Medlem Trine Pedersen AP Gyldig forfall Unn Vigdis Nilsen AP Medlem Ellen Johansen KrF Fra adm. (evt. andre): Geir Nesse, rådmann Line Andersen, oppvekst- og kulturleder Pål Reidar Fredriksen, plan- og utviklingsleder Raymond Robertsen, saksbehandler næring Grete Olsen, sekretær MERKNADER: SAKSLISTA: ORIENTERING: Det framkom ingen merknader til innkalling. Sakslista godkjent. Ken Are Johnsen fra IT-avdelingen i Hammerfest kommune orienterte om planlagt ITK-samarbeid mellom kommunene i Vest-Finnmark regionråd og samarbeid mellom Kvalsund kommune og Hammerfest kommune. BEHANDLEDE SAKER: Fra og med sak 9/10 til og med sak 14/10.
UTSKRIFTER: Hovedutskrift er sendt til: Medlemmene, møtende varamedlemmer, kontrollutvalgets medlemmer, rådmann, avdelingene, servicekontoret, biblioteket, lederne i politiske partier/lister, Vefik IKS, Kusek IKS, Sagat og Finnmark Dagblad.
SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 9/10 10/358 REFERATSAKER 10/10 10/356 GODKJENNING AV PROTOKOLL 11/10 10/329 OPPTAK AV STARTLÅN FRA HUSBANKEN 12/10 09/994 RETNINGSLINJER KOMPENSASJON FOR MØTEVIRKSOMHET OG SÆRLIGE BELASTNINGER UTOVER VANLIG ARBEIDSTID 13/10 09/31 FINANSIERING REISELIVSPROSJEKT SKAIDI 14/10 10/53 REGULERINGSPLAN NUSSIR - FORSLAG TIL PLANPROGRAM HØRINGSUTTALELSE
SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Grete Olsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/358 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/10 Kommunestyret 12.05.2010 REFERATSAKER Leders innstilling: Referatsakene tas til orientering. Behandling: Innstillingen, enstemmig vedtatt. Vedtak: Referatsakene tas til orientering.
SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Grete Olsen Arkiv: 033 &17 Arkivsaksnr.: 10/356 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/10 Kommunestyret 12.05.2010 GODKJENNING AV PROTOKOLL Ordførers innstilling: Protokoll fra møte 02.03.2010 godkjennes. Behandling: Innstillingen, enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokoll fra møte 02.03.2010 godkjennes.
SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Aina Holmgren Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 10/329 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/10 Kommunestyret 12.05.2010 OPPTAK AV STARTLÅN FRA HUSBANKEN Personal- og økonomiutvalgets innstilling: Kommunestyret vedtar å ta opp startlån fra Husbanken på inntil 1,5 mill. kroner. Behandling: Innstillingen, enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar å ta opp startlån fra Husbanken på inntil 1,5 mill. kroner.
SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Rita Dreyer Arkiv: 403 Arkivsaksnr.: 09/994 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 12.05.2010 RETNINGSLINJER KOMPENSASJON FOR MØTEVIRKSOMHET OG SÆRLIGE BELASTNINGER UTOVER VANLIG ARBEIDSTID Personal- og økonomiutvalgets innstilling: Retningsliner for kompensasjon for møtevirksomhet og særlige belastninger utover vanlig arbeidstid godkjennes. Behandling: Harald Bredesen stilte spørsmål om egen habilitet, leder Neverfjord oppvekstsenter. Christer Ringheim stilte spørsmål om egen habilitet, rektor Kvalsund skole. Vedtak: Bredesen og Ringheim ble enstemmig erklært inhabil, jfr. Fvl. 6, og fratrådte møtet. 13 repr. til stede. Tor Espen Olaussen fremmet på vegne av samarbeidsgrupperingen følgende endringsforslag: Som innstillingen med følgende endring: Pkt. 3 i retningslinjene:.får med dokumentasjon inntil 10 ekstra fridager i året.
VOTERING Innstillingen med framsatt endringsforslag ble tatt opp samlet. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Retningsliner for kompensasjon for møtevirksomhet og særlige belastninger utover vanlig arbeidstid godkjennes med følgende endring: Pkt. 3 i retningslinjene:.får med dokumentasjon inntil 10 ekstra fridager i året.
SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Raymond Robertsen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 09/31 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/10 Kommunestyret 12.05.2010 FINANSIERING REISELIVSPROSJEKT SKAIDI Utviklingsutvalgets flertallsinnstilling (3): Saka utsettes. Utviklingsutvalget ber administrasjonen legge frem en evaluering av midler bevilget til Skaidi Utvikling. Saken legges frem for kommunestyret til behandling. Utviklingsutvalgets mindretallsinnstilling (2): Kommunestyret tildeler kr 350.000,- til prosjekt utvikling på Skaidi. Beløpet belastes konto 14720.4410.325 næringsfondet. Rådmannen bes snarlig å ta initiativ til å igangsette prosjektet sammen med bl.a. Hammerfest kommune, gjennom nedsetting av en styringsgruppe. Styringsgruppen bør være representert med en politisk representant fra Kvalsund kommune. Kommunestyret legger til grunn at næringsfondssøknader gjeldende reiseliv på Skaidi behandles og eventuelt tildeles av midler fra prosjektet Utvikling på Skaidi. Behandling: Harald Bredesen og Christer Ringheim tiltrådte møtet. 15 repr. til stede. Raymond Robertsen orienterte om saka og om investeringer gjort på Skaidi, og Kvalsund kommunens engasjement i Skaidi Utvikling AS..
Eli Liland fremmet på vegne av samarbeidsgrupperingen følgende forslag: 1. Kommunestyret tildeler kr 350.000,- til prosjekt utvikling på Skaidi. Beløpet belastes konto 14720.4410.325 næringsfondet. 2. Rådmannen bes snarlig å ta initiativ til å igangsette prosjektet sammen med bl.a. Hammerfest kommune, gjennom nedsetting av en styringsgruppe. Styringsgruppen skal være representert med to politiske representanter fra Kvalsund kommune valgt av kommunestyret. 3. Kommunestyret legger til grunn at næringsfondssøknader gjeldende reiseliv på Skaidi behandles og eventuelt tildeles av midler fra prosjektet Utvikling på Skaidi. 4. Før utbetalinger finner sted må det foreligge en plan for bruk av midlene, som legges frem for kommunestyret. 5. Prosjektet evalueres etter et år. VOTERING Det ble foretatt punktvis votering over forslaget: Pkt. 1 Enstemmig vedtatt. Pkt. 2 Enstemmig vedtatt. Pkt. 3 Enstemmig vedtatt. Pkt. 4 Vedtatt med 8 mot 7 stemmer. Pkt. 5 Enstemmig vedtatt.
Vedtak: 1. Kommunestyret tildeler kr 350.000,- til prosjekt utvikling på Skaidi. Beløpet belastes konto 14720.4410.325 næringsfondet. 2. Rådmannen bes snarlig å ta initiativ til å igangsette prosjektet sammen med bl.a. Hammerfest kommune, gjennom nedsetting av en styringsgruppe. Styringsgruppen skal være representert med to politiske representanter fra Kvalsund kommune valgt av kommunestyret. 3. Kommunestyret legger til grunn at næringsfondssøknader gjeldende reiseliv på Skaidi behandles og eventuelt tildeles av midler fra prosjektet Utvikling på Skaidi. 4. Før utbetalinger finner sted må det foreligge en plan for bruk av midlene, som legges frem for kommunestyret. 5. Prosjektet evalueres etter et år.
SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Pål Reidar Fredriksen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 10/53 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/10 Kommunestyret 12.05.2010 REGULERINGSPLAN NUSSIR FORSLAG TIL PLANPROGRAM HØRINGSUTTALELSE Utviklingsutvalgets flertallsinnstilling (3): Kommunestyret vedtar forslag til høringsuttalelse vedr. forslag til planprogram reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune med følgende punkter: 3.1.2 Planens avgrensning (side 10) Kvalsund kommune ser ikke hensikten i at planområdet skal omfatte nedre del av Repparfjordelva og elvedeltaet. Dette er områder som tidligere har vært planlagt fredet. 3.2.3 Repparfjordelva og Kvalsundelva (side14) Siste avsnitt: Sjøørret og sjørøye benytter trolig Repparfjorden som nærings- og oppvekstområde. Beite og oppvekstområder for sjøørret og sjørøye må kartlegges. Det understrekes at sjørøye som art er fredet. 3.5.1 Folldal verk (side 16) Siste setning: Det er Kvalsund Agregates AS som driver virksomheten. Det er Halsvik Aggregates AS som driver virksomheten. 3.5.7 Bruk av sjøområdene (Repparfjorden) (side 19) Tredje setning: I dag er det lite sild igjen i fjorden (Fiskeri- og kystdepartementet 2008). I følge lokale fiskere er det ennå store mengder av sild i fjorden. Vi viser til nettsiden Mareano som kartlegger dybde, bunnforhold, artsmangfold, naturtyper og forurensning i norske havområder.
I følge MAREANO s oversikt over bestandsutbredelse dokumenters følgende marine arter med oppvekst og gyteområder i Repparfjorden : - Norsk vårgytende sild (oppvekstområde 0-3 år) - Lodde (gyteområde) - Nordøstarktisk torsk (oppvekst og beiteområde) - Nordøstarktisk sei (oppvekst og beiteområde) Gyte og oppvekstområder for viktige marine arter må kartlegges og hensyntas i forbindelse med lokalisering av eventuelt sjødeponi. 3.8.2 Strøm (side 20) Kraftbehovet for gruve- og prosessanlegg må utredes jfr. forløpende lokal energiutredning i kommunen. 4.3.2 Gjeldende arealplaner innenfor planområdet (side 23) reguleringsplan for Repparfjord Industri I (ukjent dato) Korrekt dato er 16.12.2003 Kommuneplanens arealdel Stallegro endres til Stallogargo. Sjøareal: (side25) Tilføying: Repparfjorden er definert som nasjonalt laksefjord. I de nasjonale laksefjordene vil det ikke være tillatt med tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. 5.6.1 Mulige deponeringsalternativer (side 33) Landdeponi Første setning:, og endelig plassering (dersom landdeponi blir valgt) synes mer eller mindre avklart. Kommunen ber om at alternative lokaliseringer for landdeponi utredes. Deponeringsproblematikken vil være den største utfordringen i planen og kommunen vil kreve at følgende utredes.
1. Hvor mye av avgangen kan tilbakefylles i gruvene. 2. Forutsatt underjordisk drift på Ulveryggen: Hvor mye av avgangen kan tilbakefylles i eksisterende dagbrudd. 3. Kan noe av dolomitten i avgangen benyttes til produksjon av kalk, sement eventuelt andre produkter. 4. Kan det være interesse fra nabokommuner å ta i mot noe av avgangen? 5. Alternative lokasjoner for landdeponi må utredes og Kvalsund kommune har vurdert dalførene til indre og ytre Ariselv som interessante: Sjødeponi (side 34) Både ressursgruppa og Havforskningsinstituttet har i møter signalisert at evt. sjødeponi ikke bør lokaliseres i den indre terskelen i Repparfjorden. Dette er kommunen enig i, og det må derfor utredes om det er mulig å deponere på dypt vann, eventuelt også utfor grensen for Nasjonal laksefjord. Her finnes dybder på over 100m. Avstand til Markoppneset er ca. 8 km og avstand til Foldal verk ca 10 km. I tillegg bør det utredes om et landfast og tett sjødeponi kan etableres mellom Markoppneset og Fægfjordholmen. 5.9 Utslipp og støy (side 36) Kommunens kommentar: - Fysiske og kjemiske egenskaper for gruveavfall/slam som planlegges deponert i sjøen må utredes. (Er beskrevet i punkt 6.3.3) - Det må vurderes å rense/gjenbruke avløpsvann som fjernes før tilsetting av saltvann i forbindelse med sjødeponering.. (Er beskrevet i punkt 6.3.3) 5.11 Behov for arbeidskraft og tilknyttede servicefunksjoner. (side 36) Kommunen ønsker en mer detaljert oversikt over hvilke kompetansebehov gruvedriften vil medføre og hvilke yrkesgrupper som vil inngå i den daglige driften. Kommunen ønsker en mest mulig permanent etablering av personell som vil arbeide hos Nussir ASA. Kommunen planlegger nå oppstart av rullering av kommuneplanens samfunnsdel, og ønsker i den forbindelse at Nussir ASA kan være en aktiv partner som i dialog med kommunen fastsetter en ny langsiktig plan som vil ivareta bedriftens behov for kommunal service.
6 Aktuelle konsekvenser - utredningsbehov. (side 38) Konsekvensutredningens oppbygning - Grunnlagsundersøkelser marint miljø Som tilleggspunkter ønsker kommunen oppført: - konsekvenser for artsmangfold med tilhørende gyte- og oppvekstområder - Konsekvenser for matfiskanlegg i nærheten av Repparfjorden (Toknebuktnes og senere Enkenes) må utredes i tilfelle sjødeponi. 6.3.3 Kjemiske og fysiske karakteriseringer av gruveavgangen (side 47) Behov for utredninger Kommunens kommentar: - Miljøeffekter og nedbrytingstid for eventuelle giftige kjemikalier som benyttes i flotasjonsprosessen må beskrives. 6.16. Konsekvenser for samfunn (side 57) Se kommentar under punkt 5.11. 6.19.2 Alternative lokaliseringer i sjø mht deponering. Som nevnt i punkt 5.6.1: Kan det være interesse fra nabokommuner å ta i mot noe av avgangen? Kan avgangen benyttes i forbindelse med planlagt flyplassprosjekt på Grøtnes? Dette må vurderes. Utviklingsutvalgets mindretallsinnstilling (2): Kommunestyret vedtar forslag til høringsuttalelse vedr. forslag til planprogram reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune med følgende punkter:
3.1.2 Planens avgrensning (side 10) Kvalsund kommune ser ikke hensikten i at planområdet skal omfatte nedre del av Repparfjordelva og elvedeltaet. Dette er områder som tidligere har vært planlagt fredet. 3.2.3 Repparfjordelva og Kvalsundelva (side14) Siste avsnitt: Sjøørret og sjørøye benytter trolig Repparfjorden som nærings- og oppvekstområde. Beite og oppvekstområder for sjøørret og sjørøye må kartlegges. Det understrekes at sjørøye som art er fredet. 3.5.1 Folldal verk (side 16) Siste setning: Det er Kvalsund Agregates AS som driver virksomheten. Det er Halsvik Aggregates AS som driver virksomheten. 3.5.4 Reindrift (side 18) Reinbeitedistrikt 20 benytter områdene som trekkområder ved vår- og høsttrekk. Kommunen ber om at det blir utredet om trekkområde kun blir benyttet ved høsttrekk? 3.5.7 Bruk av sjøområdene (Repparfjorden) (side 19) Tredje setning: I dag er det lite sild igjen i fjorden (Fiskeri- og kystdepartementet 2008). I følge lokale fiskere er det ennå store mengder av sild i fjorden. Vi viser til nettsiden Mareano som kartlegger dybde, bunnforhold, artsmangfold, naturtyper og forurensning i norske havområder. I følge MAREANO s oversikt over bestandsutbredelse dokumenters følgende marine arter med oppvekst og gyteområder i Repparfjorden : - Norsk vårgytende sild (oppvekstområde 0-3 år) - Lodde (gyteområde) - Nordøstarktisk torsk (oppvekst og beiteområde) - Nordøstarktisk sei (oppvekst og beiteområde) Gyte og oppvekstområder for viktige marine arter må kartlegges og hensyntas i forbindelse med lokalisering av eventuelt sjødeponi. 3.8.2 Strøm (side 20) Kraftbehovet for gruve- og prosessanlegg må utredes jfr. forløpende lokal energiutredning i kommunen.
4.3.2 Gjeldende arealplaner innenfor planområdet (side 23) reguleringsplan for Repparfjord Industri I (ukjent dato) Korrekt dato er 16.12.2003 Kommuneplanens arealdel Stallegro endres til Stallogargo. Sjøareal: (side25) Tilføying: Repparfjorden er definert som nasjonalt laksefjord. I de nasjonale laksefjordene vil det ikke være tillatt med tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. 5.6.1 Mulige deponeringsalternativer (side 33) Landdeponi Første setning:, og endelig plassering (dersom landdeponi blir valgt) synes mer eller mindre avklart. Kommunen ber om at alternative lokaliseringer for landeponi utredes. Deponeringsproblematikken vil være den største utfordringen i planen og kommunen vil kreve at følgende utredes. 1. Hvor mye av avgangen kan tilbakefylles i gruvene. 2. Forutsatt underjordisk drift på Ulveryggen: Hvor mye av avgangen kan tilbakefylles i eksisterende dagbrudd. 3. Kan noe av dolomitten i avgangen benyttes til produksjon av kalk, sement eventuelt andre produkter. 4. Kan det være interesse fra nabokommuner å ta i mot noe av avgangen? 5. Alternative lokasjoner for landdeponi må utredes og Kvalsund kommune har vurdert dalførene til indre og ytre Ariselv som interessante: Sjødeponi (side 34) Både ressursgruppa og Havforskningsinstituttet har i møter signalisert at evt. sjødeponi ikke bør lokaliseres i den indre terskelen i Repparfjorden. Dette er kommunen enig i, og det må derfor utredes om det er mulig å deponere på dypt vann, eventuelt også utfor grensen for Nasjonal laksefjord. Her finnes dybder på over 100m. Avstand til Markoppneset er ca. 8 km og avstand til Foldal verk ca 10 km. I tillegg bør det utredes om et landfast og tett sjødeponi kan etableres mellom Markoppneset og Fægfjordholmen.
5.9 Utslipp og støy (side 36) Kommunens kommentar: - Fysiske og kjemiske egenskaper for gruveavfall/slam som planlegges deponert i sjøen må utredes. (Er beskrevet i punkt 6.3.3) - Det må vurderes å rense/gjenbruke avløpsvann som fjernes før tilsetting av saltvann i forbindelse med sjødeponering.. (Er beskrevet i punkt 6.3.3) 5.11 Behov for arbeidskraft og tilknyttede servicefunksjoner. (side 36) Kommunen ønsker en mer detaljert oversikt over hvilke kompetansebehov gruvedriften vil medføre og hvilke yrkesgrupper som vil inngå i den daglige driften. Kommunen ønsker en mest mulig permanent etablering av personell som vil arbeide hos Nussir ASA. Kommunen planlegger nå oppstart av rullering av kommuneplanens samfunnsdel, og ønsker i den forbindelse at Nussir ASA kan være en aktiv partner som i dialog med kommunen fastsetter en ny langsiktig plan som vil ivareta bedriftens behov for kommunal service. 6 Aktuelle konsekvenser - utredningsbehov. (side 38) Konsekvensutredningens oppbygning - Grunnlagsundersøkelser marint miljø Som tilleggspunkter ønsker kommunen oppført: - konsekvenser for artsmangfold med tilhørende gyte- og oppvekstområder - Konsekvenser for matfiskanlegg i nærheten av Repparfjorden (Toknebuktnes og senere Enkenes) må utredes i tilfelle sjødeponi. 6.3.3 Kjemiske og fysiske karakteriseringer av gruveavgangen (side 47) Behov for utredninger Kommunens kommentar: - Miljøeffekter og nedbrytingstid for eventuelle giftige kjemikalier som benyttes i flotasjonsprosessen må beskrives.
6.9 Konsekvenser for reindrift (side 51) Eventuell framtidig gruvedrift ved Nussir og Ulveryggen planlegges i områder som benyttes av reinbeitedistrikt 20 (vår- og høsttrekk). Kommunen ber om at det blir utredet om trekkområde kun blir benyttet ved høsttrekk? 6.16. Konsekvenser for samfunn (side 57) Se kommentar under punkt 5.11. 6.19.2 Alternative lokaliseringer i sjø mht deponering. Som nevnt i punkt 5.6.1: Kan det være interesse fra nabokommuner å ta i mot noe av avgangen? Kan avgangen benyttes i forbindelse med planlagt flyplassprosjekt på Grøtnes? Dette må vurderes. Behandling: Øystein Rushfeldt orienterte om fremdrift og planprogram. Ragnar Olsen stilte spørsmål vedr. habilitet til repr. Willy Holmgren han sitter i styret til Vest-Finnmark jeger- og fiskeforening. Willy Holmgren sa at han hadde trekt seg fra styret i foreninga. Christer Ringheim stilte spørsmål om egen habilitet egeninteresse i Nussir ASA. Unn Vigdis Nilsen stilte spørsmål om egen habilitet styremedlem i Kvalsund jegerog fiskeforening. Vedtak: Willy Holmgren ble enstemmig erklært habil, jfr. Fvl. 6. Christer Ringheim ble enstemmig erklært inhabil, jfr. Fvl. 6. Unn Vigdis Nilsen ble enstemmig erklært habil, jfr. Fvl. 6. 14 repr. til stede. Ragnar Olsen fremmet på vegne av AP/KrF følgende forslag: Tillegg Sjødeponi side 34 i plandokumentet. Nytt avsnitt etter: Markoppneset og Fægfjordholmen:
Det må også utredes/vurderes et helt nytt oppredningsverk plassert på Markoppneset (evnt. andre plasser lengre ut i fjorden), slik at deponiet med dette flyttes lengre ut i fjorden. Ragnar Olsen fremmet på vegne av AP/KrF følgende forslag: Tillegg 3.5.6 Friluftsliv Tas inn etter Saltvann side 19: Kommunestyret vil påpeke at områdene som er nevnt over har verdi som friluftsområde, som jakt og fiske, bærplukking og turområde. Ellen Johansen fremmet på vegne av AP/KrF følgende forslag: Tillegg Pkt. 5.3 side 30: For å sikre varig trygg ferdsel over underjordsgruvene må det utredes hvilke krav som må stilles til gjenværende fjell mellom tak i gruve og opp til bakkenivå. Kravene må sørge for å fjerne risiko for sprekker eller sammenbrudd. Det må også inngå i konsekvensutredningen hvilke krav som må stilles for å sikre at underjordsgruvene ikke senker vannstand i vann og vassdrag i områdene rundt; deriblant Saltvannene, Kvalsundvassdraget, Asavannet, langvannet, Stangvannet, 213 og Nussirjavre. Tor Espen Olaussen fremmet på vegne av samarbeidsgrupperingen følgende forslag: Som utviklingsutvalgets flertallsinnstilling med følgende endringer: 3.5.4 Reindrift (side 18): Kommunen ber om at trekk- og beitemønsteret i det aktuelle området blir utredet. 6.9 konsekvenser for reindrift (side 51): Kommunen ber om at trekk- og beitemønsteret utredes. Kommunen er i mot at RV94 skal benyttes som trekkvei, slik det fungerer i dag. Det må tas hensyn til drikkevannskildene i Kvalsund og Fægfjord. Ny setning i 2. avsnitt, punkt 6.9: Reineierne i distrikt 20 og 22, samt representant fra Kvalsund kommune vil bli intervjuet om bruken av området, og delta på befaringer i kalvingstiden og på barmark. (Den gamle setningen som står i forslaget strykes).
VOTERING Innstillingen med framsatte forslag ble tatt opp samlet. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar forslag til høringsuttalelse vedr. forslag til planprogram reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune med følgende punkter: 3.1.2 Planens avgrensning (side 10) Kvalsund kommune ser ikke hensikten i at planområdet skal omfatte nedre del av Repparfjordelva og elvedeltaet. Dette er områder som tidligere har vært planlagt fredet. 3.2.3 Repparfjordelva og Kvalsundelva (side14) Siste avsnitt: Sjøørret og sjørøye benytter trolig Repparfjorden som nærings- og oppvekstområde. Beite og oppvekstområder for sjøørret og sjørøye må kartlegges. Det understrekes at sjørøye som art er fredet. 3.5.1 Folldal verk (side 16) Siste setning: Det er Kvalsund Agregates AS som driver virksomheten. Det er Halsvik Aggregates AS som driver virksomheten. 3.5.4 Reindrift (side 18) Kommunen ber om at trekk- og beitemønsteret i det aktuelle området blir utredet. 3.5.6 Friluftsliv Tas inn etter Saltvann side 19: Kommunestyret vil påpeke at områdene som er nevnt over har verdi som friluftsområde, som jakt og fiske, bærplukking og turområde. 3.5.7 Bruk av sjøområdene (Repparfjorden) (side 19) Tredje setning: I dag er det lite sild igjen i fjorden (Fiskeri- og kystdepartementet 2008). I følge lokale fiskere er det ennå store mengder av sild i fjorden. Vi viser til nettsiden Mareano som kartlegger dybde, bunnforhold, artsmangfold, naturtyper og forurensning i norske havområder.
I følge MAREANO s oversikt over bestandsutbredelse dokumenters følgende marine arter med oppvekst og gyteområder i Repparfjorden : - Norsk vårgytende sild (oppvekstområde 0-3 år) - Lodde (gyteområde) - Nordøstarktisk torsk (oppvekst og beiteområde) - Nordøstarktisk sei (oppvekst og beiteområde) Gyte og oppvekstområder for viktige marine arter må kartlegges og hensyntas i forbindelse med lokalisering av eventuelt sjødeponi. 3.8.2 Strøm (side 20) Kraftbehovet for gruve- og prosessanlegg må utredes jfr. forløpende lokal energiutredning i kommunen. 4.3.2 Gjeldende arealplaner innenfor planområdet (side 23) reguleringsplan for Repparfjord Industri I (ukjent dato) Korrekt dato er 16.12.2003 Kommuneplanens arealdel Stallegro endres til Stallogargo. Sjøareal: (side25) Tilføying: Repparfjorden er definert som nasjonalt laksefjord. I de nasjonale laksefjordene vil det ikke være tillatt med tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. Tillegg Pkt. 5.3 side 30: For å sikre varig trygg ferdsel over underjordsgruvene må det utredes hvilke krav som må stilles til gjenværende fjell mellom tak i gruve og opp til bakkenivå. Kravene må sørge for å fjerne risiko for sprekker eller sammenbrudd. Det mp også inngå i konsekvensutredningen hvilke krav som må stilles for å sikre at underjordsgruvene ikke senker vannstand i vann og vassdrag i områdene rundt; deriblant Saltvannene, Kvalsundvassdraget, Asavannet, Langvannet, Stangvannet, 213 og Nussirjavre.
5.6.1 Mulige deponeringsalternativer (side 33) Landdeponi Første setning:, og endelig plassering (dersom landdeponi blir valgt) synes mer eller mindre avklart. Kommunen ber om at alternative lokaliseringer for landdeponi utredes. Deponeringsproblematikken vil være den største utfordringen i planen og kommunen vil kreve at følgende utredes. 1. Hvor mye av avgangen kan tilbakefylles i gruvene. 2. Forutsatt underjordisk drift på Ulveryggen: Hvor mye av avgangen kan tilbakefylles i eksisterende dagbrudd. 3. Kan noe av dolomitten i avgangen benyttes til produksjon av kalk, sement eventuelt andre produkter. 4. Kan det være interesse fra nabokommuner å ta i mot noe av avgangen? 5. Alternative lokasjoner for landdeponi må utredes og Kvalsund kommune har vurdert dalførene til indre og ytre Ariselv som interessante: Sjødeponi (side 34) Både ressursgruppa og Havforskningsinstituttet har i møter signalisert at evt. sjødeponi ikke bør lokaliseres i den indre terskelen i Repparfjorden. Dette er kommunen enig i, og det må derfor utredes om det er mulig å deponere på dypt vann, eventuelt også utfor grensen for Nasjonal laksefjord. Her finnes dybder på over 100m. Avstand til Markoppneset er ca. 8 km og avstand til Foldal verk ca 10 km. I tillegg bør det utredes om et landfast og tett sjødeponi kan etableres mellom Markoppneset og Fægfjordholmen. Det må også utredes/vurderes et helt nytt oppredningsverk plassert på Markoppneset (evnt. andre plasser lengre ut i fjorden), slik at deponiet med dette flyttes lengre ut i fjorden. 5.9 Utslipp og støy (side 36) Kommunens kommentar: - Fysiske og kjemiske egenskaper for gruveavfall/slam som planlegges deponert i sjøen må utredes. (Er beskrevet i punkt 6.3.3) - Det må vurderes å rense/gjenbruke avløpsvann som fjernes før tilsetting av saltvann i forbindelse med sjødeponering.. (Er beskrevet i punkt 6.3.3)
5.11 Behov for arbeidskraft og tilknyttede servicefunksjoner. (side 36) Kommunen ønsker en mer detaljert oversikt over hvilke kompetansebehov gruvedriften vil medføre og hvilke yrkesgrupper som vil inngå i den daglige driften. Kommunen ønsker en mest mulig permanent etablering av personell som vil arbeide hos Nussir ASA. Kommunen planlegger nå oppstart av rullering av kommuneplanens samfunnsdel, og ønsker i den forbindelse at Nussir ASA kan være en aktiv partner som i dialog med kommunen fastsetter en ny langsiktig plan som vil ivareta bedriftens behov for kommunal service. 6 Aktuelle konsekvenser - utredningsbehov. (side 38) Konsekvensutredningens oppbygning - Grunnlagsundersøkelser marint miljø Som tilleggspunkter ønsker kommunen oppført: - konsekvenser for artsmangfold med tilhørende gyte- og oppvekstområder - Konsekvenser for matfiskanlegg i nærheten av Repparfjorden (Toknebuktnes og senere Enkenes) må utredes i tilfelle sjødeponi. 6.3.3 Kjemiske og fysiske karakteriseringer av gruveavgangen (side 47) Behov for utredninger Kommunens kommentar: - Miljøeffekter og nedbrytingstid for eventuelle giftige kjemikalier som benyttes i flotasjonsprosessen må beskrives. 6.9 Konsekvenser for reindrift (side 51) Kommunen ber om at trekk- og beitemønsteret utredes. Kommunen er i mot at RV94 skal benyttes som trekkvei, slik det fungerer i dag. Det må tas hensyn til drikkevannskildene i Kvalsund og Fægfjord. Reineierne i distrikt 20 og 22, samt representant fra kvalsund kommune vil bli intervjuet om bruken av området, og delta på befaringer i kalvingstiden og på barmark. (Den gamle setningen som står i forslaget strykes).
6.16. Konsekvenser for samfunn (side 57) Se kommentar under punkt 5.11. 6.19.2 Alternative lokaliseringer i sjø mht deponering. Som nevnt i punkt 5.6.1: Kan det være interesse fra nabokommuner å ta i mot noe av avgangen? Kan avgangen benyttes i forbindelse med planlagt flyplassprosjekt på Grøtnes? Dette må vurderes.