VEKENR EMNE SIDETAL/ ANDRE KJELDER KOMPETANSEMÅL I LÆREPLANEN GRUNNLEGGANDE DUGLEIK ARBEIDSMÅTAR VURDERING 34-35 Velkommen tilbake til språkkjøkkenet. 35-40 Kommunikasjon Kva verkar inn på kommunikasjonen? Kommunikasjon på Internett Filmar og TVseriar Lesing Sb s. 6-7 Iit s. 6-7. Ts: Gjera seg kjend med boka. Sb: s. 10 37 Iit: s. 8 23, s. 58-77 Ts: s. 5 44, s. 143 178. Reflektera over eiga læring og motivera for arbeidet med faget. kjenne til opphavsrettslege reglar for bruk av kjelder forstå og tolke opplysningar frå fleire uttrykksformer i ein samansett tekst bruke digitale kjelder og verktøy til å lage samansette tekstar med hyperkoplingar og varierte estetiske verkemiddel referere, oppsummere og reflektere over hovudmoment Dei grunnleggjande dugleikane munnlege dugleikar, å kunna skriva, å kunna lesa, å kunna rekna og digitale dugleikar er integrert i kompetansemåla i alle fag. Tanken er at dei skal bidra til utvikling og vera ein del av fagkompetansen. Dei tre første dugleikane er sjølve grunnlaget for norskfaget. Hovudvekta ligg på å utvikla dugleikane gjennom arbeidet ved varierte tekstar og oppgåver. I språkboka arbeider elevane hovudsakleg med skriftlege og munnlege uttrykk, medan Gi rom for lesing og utvikla leseopplevingar Bruk av tenkjehattar (Utvida læringsskjema) Lesing av hypertekstar Erfaring med film/bok Person og miljøskildringar Rammenotat Vitskapsdiktning Å lesa utfordrande fagtekstar Motsetningsnotat Argumentnotat (SQ3R) Førlesing, lesefasen og etterlesing Loggskriving/ vekeplanar/vurderingsbok: ei bok der elevane på førehand/undervegs /i etterkant vurder arbeidsprosessen og/eller resultat. Målark Elevsamtalen/ kontakt-møte SOL (Systematisk observasjon av lesing) Kartleggingsprøvar: Setningsleseprøven, Ordkjedeprøven, Carlsten lese-og diktat-prøve.
45-48 Skriving Vi skriv tekstar Vi presenterer fagstoff Prosessorientert skriving/undervegsvurdering. Presentasjonsformer og hjelpemiddel Førebuingar og presentasjon Faktatekstar Sb: s. 82-93 Forleden dag og Anne Franks dagbok Sb: s. 68 77, s. 112 127. Iit: 96-113 Ts: 223-270 i ein tekst presentere eigne tolkingar av personer, handling og tema i et variert utval av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i omsettingar frå samisk skrive samanhengande med personleg og funksjonell handskrift, og bruke tastatur på ein effektiv måte. referere, oppsummere og reflektere over hovudmoment i ein tekst vurdere andre sine munnlege framføringar ut i frå faglege kriterium presentere eit fagstoff tilpassa formål og mottakar, med eller utan digitale verktøy uttrykke seg med eit variert ordforråd tilpassa kommunikasjons-situasjonen velje ut og vurdere informasjon frå bibliotek og digitale informasjonskanalar skrive skildrande og reflekterande tekstar etter mønster av eksempeltekstar og andre kjelder, og tilpasse eigne tekstar til formål og mottakar Tekstsamling og Inn i teksten har hovudfokus på lesing. Reknedugleikane er viktig for forståinga av nokre typar tekstar, og gode lesedugleikar bidreg til å auka reknedugleikane. I Tekstsamling/Inn i teksten arbeider elevane med lesing av samansette tekstar og sakprosa, og dei arbeider med grafiske framstillingar, tabellar og statistikk. Omgrepsutvikling, logisk resonnement og problemløysing blir arbeidd med i varierte oppgåver gjennom alle tre åra. Oppgåver som inneber bruk av digitale verktøy, er ein viktig Gode samtalar om tekstar: identifikasjonsspørsmål, refleksjonsspørsmål og overføringsspørsmål ( s. 29) Skriving : Arbeid med tekst/sjangrar Bruka digitale verktøy Dramatisering Individuelt arbeid Arbeid i par Arbeid i gruppe Fellesundervisning Skjema til utfylling av oppnådde mål elev/lærar Vurdering av sluttresultat.
1-2 Skriving Fleire sakprosasjangrar Sb:s. 136-151 Iit: s. 40-57 Ts: s. 97-142 3-9 Forteljingar Sb: s. 94-111 Iit: s. 24-39 Ts: s. 45 96 11-14 Språk i Norden Sb:s. 166-178 Iit: s. 78-95 Ts:s. 179-222 eksperimentere med skriving av enkle tekstar på sidemål presentere eigne tolkingar av personer, handling og tema i et variert utval av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i omsettingar frå samisk.gi tilbakemelding på andre sine tekstar ut ifrå faglege kriterium og bearbeide eigne tekstar på bakgrunn av tilbakemeldingar. skrive forteljande, refererande og skildrande tekstar etter mønster av eksempeltekstar og andre kjelder, og tilpasse eigne tekstar til formål og mottakar lese enkle tekstar på svensk og dansk og gjengi og kommentere innhaldet del. I språkboka lærer elevane om kjeldekritikk og bruk av digitale verktøy til produksjon av ulike teksttypar. Inn i teksten inneheld stoff om å lesa på skjerm, mellom anna hypertekstar. Elevane lærer korleis slike tekstar er oppbygde, og korleis desse kan bli lesne på ein formålstenleg måte. 15-18 Vi diskuterer Argumentnotat Sb: 54 67, 128-135 lytte til og vidareutvikle innspel frå andre og skilje mellom meiningar og fakta uttrykke og grunngi eigne
Diskusjonar Møte Argumenterande tekstar Å skrive argumenterande tekstar 19-21 Reklame Verkemiddel Å vurdere og lage reklame Rammenotat 22-24 Ord, språk og haldningar Språk i Norden Iit:s. 114-129 Ts:s. 271-314 Sb: s. 38-49 Sb: s. 156-179 ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. KLASSE 2015/16 standpunkt og vise respekt for andre sine skrive tekster med klart uttrykt tema og skape samanheng mellom setningar og avsnitt skrive argumenterande tekstar etter mønster av eksempeltekstar og andre kjelder, og tilpasse eigne tekster til formål og mottakar bruke digitale kjelder og verktøy til å lage samansette tekstar med hyperkoplingar og varierte estetiske verkemiddel gi døme på likskapar og skilnadar mellom munnleg og skriftleg språk gi døme på og reflektere over korleis språk kan uttrykke og skape haldningar til enkeltindivid og grupper av menneske samanlikna språk og språkbruk i tekstar på bokmål og nynorsk lese og uttale stadnamn som inneheld spesielle nordsamiske bokstavar, og kjenne til
Heile året Heile året Rettskriving Ordklassar og setning- Sb: s. 180 187 Og/å Da/når Lange, vanskelege ord Sb: s. 188 221 einskilde ord og uttrykk på eitt av dei samiske språka- samanlikna talemål i eige miljø med nokre andre talemålsvariantar og med dei skriftlege målformene bokmål og nynorsk meistre sentrale reglar i formverk og ortografi og skrive tekstar med variert setningsbygnad og funksjonell teiknsetting bruke forskjellige former for digitale og papirbaserte ordbøker utføre grunnleggjande setningsanalyse og vise korleis tekstar er bygde opp ved hjelp av omgrep frå grammatikk og tekstkunnskap ledd I TILLEGG: Veke 42 44: LESESIRKEL. I 7. klasse plar leseprosjektet vera Grip boka! 49 51: JULESKODESPEL Heile året: Lese eit vidt utval norske og omsette tekstar i ulike sjangrar på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhald og form i teksten Planen blir vidareført i 7. klasse 2015/16 med faglærar Anne Mo.