STATOIL/SHELL/HYDRO MILJØOVERVÅKING REGION VI-HALTENBANKEN 2003 HOVEDRAPPORT RAPPORT NR. 2004-0218 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS
Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2004-03-25 CONNO63502365 Godkjent av: Magne Tørhaug Regional Manager Organisasjonsenhet: DNV Consulting DET NORSKE VERITAS AS DNV Consulting Veritasveien 1 1322 Høvik Norway Tel: +47 67 57 99 00 Fax: +47 67 57 99 11 http://www.dnv.com Org. No: NO945 748 931 MVA Oppdragsgiver: Oppdragsgiver ref.: STATOIL ASA Stavanger/Shell/Hydro Karl Henrik Bryne Sammendrag: Hovedrapporten inneholder resultater fra den regionale miljøundersøkelsen på Region VI Haltenbanken 2003. Totalt inngår 10 felt og 8 regionale stasjoner i undersøkelsen. Sediment er samlet inn fra 199 stasjoner fordelt på følgende felt: Norne, Åsgard, Njord, Draugen, Heidrun, Garn Vest, Garn Central, Mikkel, Kristin og Rogn Sør. De viktigste undersøkelsesparametrene har vært: Makrofauna Kornstørrelsesfordeling/organisk innhold THC/NPD/PAH/dekaliner Metaller Rapporten består av tre deler: Hovedrapport (denne), Sammendragsrapport (norsk og engelsk versjon) og Vedleggsrapport. Rapport nr.: Emnegruppe: 2004-0218 Marin overvåking Indekseringstermer Rapporttittel: Miljøovervåking Region VI Haltenbanken 2003. Hovedrapport. Utført av: Nøland, S. A., Bakke, S. M., Gjøs, N., Oreld, F., Møskeland, T. Verifisert av: Tor Jensen Sediment Bunnfauna Offshore Hydrokarboner Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet, dvs. fri distribusjon innen DNV etter 3 år Strengt konfidensiell Dato for denne revisjon: Rev. nr.: Antall sider: 2004-03-25 01 319 Fri distribusjon Hovedkontor: Veritasvn. 1, N-1322-HØVIK, Norway
1 RESYMÉ...1 2 INNLEDNING...5 2.1 Kort beskrivelse av Haltenbankregionen 6 2.2 Norne 8 2.2.1 Generell beskrivelse 8 2.2.2 Tidligere aktivitet i området 8 2.3 Åsgard 9 2.3.1 Generell beskrivelse 9 2.3.2 Tidligere aktivitet i området 10 2.4 Heidrun 11 2.4.1 Generell beskrivelse 11 2.4.2 Tidligere aktivitet i området 11 2.5 Draugen 12 2.5.1 Generell beskrivelse 12 2.5.2 Tidligere aktivitet i området 13 2.6 Garn Vest 13 2.6.1 Generell beskrivelse 13 2.6.2 Tidligere aktivitet i området 13 2.7 Garn Central 14 2.8 Njord 14 2.8.1 Generell beskrivelse 14 2.8.2 Tidligere aktivitet i området 15 2.9 Mikkel 15 2.9.1 Generell beskrivelse 15 2.9.2 Tidligere aktivitet i området 16 2.10 Rogn Sør 16 2.10.1 Generell beskrivelse 16 2.10.2 Tidligere aktivitet i området 16 2.11 Kristin 16 3 MATERIALE OG METODER...18 3.1 Feltarbeid 18 3.1.1 Prøvetakingsstrategi 18 3.1.2 Prøvetaking/-utstyr 20 3.1.3 Kvalitetssikring av prøvetaking 20 3.1.4 Gjennomføring av toktet 20 3.2 Kjemiske analyser og fysisk karakterisering av sedimentene 21 3.2.1 Sedimentkarakterisering 21 3.2.2 Kjemiske analyser 24 3.2.3 Grense for signifikant kontaminering (LSC) 28 3.2.4 Kvalitetssikring 29 Side i
3.3 Bunndyrsamfunn 31 3.3.1 Biologiske analyser en introduksjon 31 3.3.2 Sortering og artsbestemmelse 31 3.3.3 Statistiske analyser 33 3.3.4 Kvalitetsikring 34 3.4 Avvik fra Aktivitetsforskriften 34 4 RESULTATER...35 4.1 Regionale stasjoner 35 4.1.1 Sedimentkarakteristikk 35 4.1.2 Kjemiske analyser 36 4.1.3 Grense for forurensning (LSC) 44 4.1.4 Biologiske analyser 50 4.1.4.1 Faunasammensetning 50 4.1.4.2 Indekser 51 4.1.4.3 Likhetsanalyser 52 4.1.4.4 Sammenligning med tidligere år 55 4.1.4.5 Konklusjon 57 4.2 Norne 58 4.2.1 Sedimentkarakteristikk 58 4.2.2 Kjemiske analyser 60 4.2.3 Biologiske analyser 68 4.2.3.1 Prøvetakingseffektivitet 68 4.2.3.2 Faunasammensetning 68 4.2.3.3 Indekser 71 4.2.3.4 Likhetsanalyser 74 4.2.3.5 Sammenligning med tidligere år 78 4.2.4 Konklusjoner 80 4.3 Åsgard 82 4.3.1 Sedimentkarakteristikk 82 4.3.2 Kjemiske analyser 84 4.3.3 Biologiske analyser 94 4.3.3.1 Prøvetakingseffektivitet 94 4.3.3.2 Faunasammensetning 94 4.3.3.3 Indekser 97 4.3.3.4 Likhetsanalyser 99 4.3.3.5 Sammenligning med tidligere år 103 4.3.4 Konklusjoner 106 4.4 Heidrun 108 4.4.1 Sedimentkarakteristikk 108 4.4.2 Kjemiske analyser 109 4.4.3 Biologiske analyser 120 4.4.3.1 Prøvetakingseffektivitet 120 4.4.3.2 Faunasammensetning 120 4.4.3.3 Indekser 123 Side ii
4.4.3.4 Likhetsanalyser 126 4.4.3.5 Sammenligning med tidligere år 130 4.4.4 Konklusjoner 132 4.5 Draugen 135 4.5.1 Sedimentkarakteristikk 135 4.5.2 Kjemiske analyser 136 4.5.3 Biologiske analyser 142 4.5.3.1 Prøvetakingseffektivitet 142 4.5.3.2 Faunasammensetning 142 4.5.3.3 Indekser 144 4.5.3.4 Likhetsanalyser 146 4.5.3.5 Sammenligning med tidligere år 151 4.5.4 Konklusjoner 152 4.6 Garn Vest 154 4.6.1 Sedimentkarakteristikk 154 4.6.2 Kjemiske analyser 155 4.6.3 Biologiske analyser 161 4.6.3.1 Faunasammensetning 161 4.6.3.2 Indekser 163 4.6.3.3 Likhetsanalyser 165 4.6.3.4 Sammenligning med tidligere år 169 4.6.4 Konklusjoner 171 4.7 Garn Central 172 4.7.1 Sedimentkarakteristikk 172 4.7.2 Kjemiske analyser 173 4.7.3 Biologiske analyser 178 4.7.3.1 Faunasammensetning 178 4.7.3.2 Indekser 180 4.7.3.3 Likhetsanalyser 182 4.7.4 Konklusjoner 186 4.8 Njord 187 4.8.1 Sedimentkarakteristikk 187 4.8.2 Kjemiske analyser 189 4.8.3 Biologiske analyser 198 4.8.3.1 Prøvetakingseffektivitet 198 4.8.3.2 Faunasammensetning 198 4.8.3.3 Indekser 202 4.8.3.4 Likhetsanalyser 204 4.8.3.5 Sammenligning med tidligere år 210 4.8.4 Konklusjoner 212 4.9 Mikkel 214 4.9.1 Sedimentkarakteristikk 214 4.9.2 Kjemiske analyser 216 4.9.3 Biologiske analyser 225 Side iii
4.9.3.1 Prøvetakingseffektivitet 225 4.9.3.2 Faunasammensetning 225 4.9.3.3 Indekser 229 4.9.3.4 Likhetsanalyser 231 4.9.3.5 Sammenligning med tidligere år 235 4.9.4 Konklusjoner 236 4.10 Rogn Sør 238 4.10.1 Sedimentkarakteristikk 238 4.10.2 Kjemiske analyser 239 4.10.3 Biologiske analyser 245 4.10.3.1 Prøvetakingseffektivitet 245 4.10.3.2 Faunasammensetning 245 4.10.3.3 Indekser 248 4.10.3.4 Likhetsanalyser 250 4.10.3.5 Sammenligning med tidligere år 254 4.10.4 Konklusjoner 256 4.11 Kristin 257 4.11.1 Sedimentkarakteristikk 257 4.11.2 Kjemiske analyser 259 4.11.3 Biologiske analyser 271 4.11.3.1 Prøvetakingseffektivitet 271 4.11.3.2 Faunasammensetning 271 4.11.3.3 Indekser 276 4.11.3.4 Likhetsanalyser 279 4.11.4 Konklusjoner 284 5 REGIONALE TRENDER OG KONKLUSJONER...285 5.1 Kjemiske analyser 285 5.1.1 Kornstørrelsesfordeling 286 5.1.2 Totalt organisk materiale (TOM) 286 5.1.3 Hydrokarboner 287 5.1.4 Estere 288 5.1.5 Etere 288 5.1.6 Barium 288 5.1.7 Metaller 289 5.1.8 Grense for signifikant kontaminering (LSC) 289 5.1.9 Forurenset/kontaminert areal 289 5.2 Påvirkning på bunndyrsfauna 293 5.3 Konklusjon Region VI 297 6 ANBEFALINGER...299 7 REFERANSER...300 Appendix A Stasjonskart Side iv
FORORD Miljøundersøkelsen på Region VI i 2003 er utført i fellesskap av Det Norske Veritas og SINTEF Materialer og kjemi. Rapporten beskriver resultatene av de kjemiske/fysiske analysene av sjøbunnsedimentene samt analyser av bløtbunnssamfunnet i Region VI. Medarbeidere Feltarbeid: Analyser: Kornstørrelsefordeling: Totalt organisk materiale: Metaller: Opparbeiding for organiske analyser: THC, ester, eter, olefiner: NPD, PAH, dekaliner: Biologiske analyser: Tor Jensen (DNV, toktleder) Sam-Arne Nøland (DNV, skiftleder) Thomas Møskeland (DNV, skiftleder) Tormod Hansen (DNV) Knut Hjelmseth (DNV) Liv Guri Faksness (SINTEF) Andreas Parslow (SINTEF) Oddveig M. Bakken, Liv-Guri Faksness, Inger Steinsvik Nina Gjøs Håkon E. Larsen, Andreas Parslow, Karina Ødegård Hilde Drangsholt, Nina Gjøs, Frøydis Oreld, Ingegerd Rustad, Grete Tveten Frøydis Oreld Hilde Drangsholt Inger D. Saanum, Lindesnes Biolab (børstemark,varia) Øystein Stokland, Marine Bunndyr (børstemark, varia) Thomas Møskeland (krepsdyr) Sam-Arne Nøland (pigghuder) Per-Bie Wikander, Mollusca (bløtdyr) Tormod Hansen (børstemark, varia) Siri M. Bakke (børstemark, varia) Helene Østbøll (ansvarlig for sortering) Utarbeidelse av rapporten: Sam-Arne Nøland (hovedrapportering) Siri M. Bakke (bløtbunnssamfunn) Nina Gjøs (kjemi) Frøydis Oreld (kjemi) Thomas Møskeland (databehandling, biologi) Side v
Prosjektleder: Verifikatør: Sam-Arne Nøland Tor Jensen De kjemiske analysene er utført ved SINTEF Materialer og kjemi, avd Miljøteknologi og analyse. Bestemmelse av kornstørrelsefordeling er utført ved SINTEF Materialer og kjemi, avd Marin miljøteknologi. Laboratoriene - SINTEF Materialer og kjemi, avd Miljøteknologi og analyse og avd Marin miljøteknologi - er begge akkreditert av Norsk Akkreditering for å utføre kjemiske analyser under akkrediteringsnummer Test 032 og Test 091. Akkrediteringen er i henhold til NS-EN ISO/IEC 17025. Akkrediteringen omfatter metoder for bestemmelse av totalmengde hydrokarboner (THC), naftalener, fenantrener og dibenzotiofener (NPD), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), metaller, totalt organisk materiale (TOM) og kornstørrelsefordelingen i sedimenter. De biologiske analysene er utført ved DNVs Bioloboratorium, DNV Consulting. Biolaboratoriet er akkreditert av Norsk Akkreditering for å utføre prøvetaking av marine sedimenter og analyser av bløtbunnssamfunn i henhold til Aktivitetsforskriften under akkreditering nr. TEST 083. Akkrediteringen er i henhold til NS-EN ISO/IEC 17025. TEST 083 Side vi
1 RESYMÉ Sedimentene er karakterisert ved kornstørrelsesfordeling og innhold av totalt organisk materiale (TOM). Sedimentene er analysert for innhold av totalmengde hydrokarboner (THC) og metaller, og dessuten NPD, PAH, dekaliner, olefiner, estere og etere på utvalgte stasjoner. Miljøundersøkelsen 2003 på Region VI viser: Sedimentene på Region VI er dels dominert av silt og leire og dels av veldig fin sand. Innholdet av totalt organisk materiale i sedimentene er relativt høyt, fra 1,7 % til 8,1 %. De kjemiske resultatene er i overensstemmelse med boringen i regionen. De regionale stasjonene og referansestasjonene er ikke påvirket av borekjemikalier - ingen forurensning eller forhøyede konsentrasjoner er funnet i disse sedimentene. Relativt høye THC nivåer (>50 mg/kg) er funnet på Åsgard M, Heidrun, Njord og Mikkel. På Norne, Åsgard N, S og X, Garn Vest og Rogn Sør er THC konsentrasjonene lavere, og forhøyede THC verdier er ikke funnet på Draugen, Garn Central og Kristin. Utbredelsen varierer, ut til 250m fra installasjonen på nye felt til 2000m på Njord. THC verdiene har økt på Heidrun, Mikkel og delvis på Njord. På Njord inneholder en stasjon fremdeles svært høye THC verdier på grunn av lekkasje av oljebasert slam fra slipjoint i 2000. Dekaliner er funnet i de sedimentene hvor boreslamsolje er påvist. Olefiner og estere fra borevæsker er ikke funnet i sedimentene på Heidrun. Etere fra borevæsken Aquamul B II er funnet i sedimentene på Heidrun, samme lave konsentrasjoner som i 2000. Resultatene tyder på en langsom nedbrytning. Spredning av borekaks og slam illustreres av bariumresultatene. Forhøyede bariumkonsentrasjoner er funnet ut til 500m på Rogn Sør, ut til 1000m på Garn Vest og ut til 2000m på de andre feltene. Bariumkonsentrasjonene er stort sett som tidligere, men de har avtatt på Draugen og økt på Norne, Heidrun, Garn Vest, Mikkel og delvis på Njord. Konsentrasjonene av tungmetaller er lave, og forhøyede verdier er bare funnet på noen stasjoner. Bunndyrsamfunnet i Regionen kan generelt betraktes som sunt og uforstyrret. Artssammensetning på Regional stasjon 1 og 3 skiller seg noe ut fra de øvrige. På disse stasjonene er det et relativt fint sediment sammenlignet med de øvrige. Trendanalysen viser at det ikke har skjedd vesentlige endringer i artssammensetningen i regionen i perioden 1997 til 2003. Side 1
Følgende stasjoner betraktes som påvirket: - Stasjon Heidrun-6 (50 /550m) samt Heidrun-7 (45 /1000m) og Heidrun-12 (120 /550m) har en noe forstyrret fauna. Det ble funnet god korrelasjon mellom fauna og en kombinasjon av faktorene Ba, Cd, Pb og THC. - Stasjon DR24B (300 /250m) på Draugenfeltet ble betegnet som påvirket i 2000, og analysene avdekket at dette fortsatt er tilfelle til tross for at nivåene av Ba og THC er redusert. - På Njord er faunaen på stasjon NJ-6 (157,5 /500m) og 13 (337,5 /250m) forstyrret. I tillegg indikerer analysene en lett forstyrrelse på stasjonene NJ-9 (247,5 /250m), 14 (337,5 /500m), NJ-1 (67,5 /250m), NJ-2 (67,5 /500m) og NJ- 5 (157,5 /250m). På flere av feltene og delvis i regionen generelt gir endringer i artssammensetning indikasjon på en økning i tilgang på organisk materiale. Resultatene fra denne undersøkelsen i 2003 er i overenstemmelse med undersøkelsen i 2000. Side 2
De viktigste parametrene og varasjonen på hvert felt: Regionale stasjoner Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2,6-4,7 Konsentrasjonen av hydrokarboner, barium og metaller er lav, Ba (mg/kg) 88-182 og ingen forhøyede verdier er funnet. Diversitet (H ) 5,2 6,0 Upåvirket fauna Norne Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 4,0-25,7 Forhøyede THC verdier ut til 500m (NW) og 1000m (SW). Ba (mg/kg) 500 3000 Forhøyede Ba verdier ut til 2000m. Lavere THC verdiene enn i 2000, og Ba verdier på samme nivå. Diversitet (H ) 4,4 5,2 Generelt sunn og uforstyrret fauna, mulig lett organisk påvirkning på enkelte stasjoner. Åsgard Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2,8-75,5 Forhøyede THC verdier ut til 500-1000m. Forhøyede Ba Ba (mg/kg) 441-2310 verdier ut til 500m på bunnrammene N, X og M og ut til 2000m på S. På S har THC verdiene avtatt, og Ba verdiene er som i 2000. Diversitet (H ) 4,9 6,0 Generelt sunn og uforstyrret fauna, mulig lett organisk berikning i områdene rundt S og X. Heidrun Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2,7-76,9 Forhøyede THC verdier ut til 1000m, høyere verdier enn i Ba (mg/kg) 182-8140 2000. Olefiner og estere er ikke påvist. Etere fra Aquamul B II er funnet, samme verdier som i 2000. Forhøyede Ba verdier ut til 2000m, en økning siden 2000. 1500 tonn baritt er sluppet ut i perioden 2000-2002. Diversitet (H ) 4,5 5,8 Forstyrrelse i faunaen spesielt på Hei-6 (50 /550m), men også på Hei-7 (45 /1000m) og Heidrun-12 (120 /550m). Draugen Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2,6-5,1 Forhøyede THC verdier er ikke funnet, men bare en 250m Ba (mg/kg) 125-2710 stasjon er analysert. Forhøyede Ba verdier ut til 2000m, og en tendens til lavere verdier enn i 2000. Diversitet (H ) 5,4 6,3 Generelt artsrik og uforstyrret fauna. DR24B (300 /250m) påvirket. Garn Vest Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 3,1-8,2 Lave, men forhøyede THC verdier ut til 250m. Forhøyede Ba Ba (mg/kg) 191 1090 verdier ut til 1000m. En liten økning av THC og Ba verdier siden grunnlagsundersøkelsen i 2000. Diversitet (H ) 5,7 6,0 Generelt artsrik og uforstyrret fauna. Indikasjon på større tilgang på organisk materiale i 500-1000m. Side 3
Garn Central Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 3,1-5,6 Grunnlagsundersøkelse. Forhøyede THC verdier er ikke Ba (mg/kg) 400 702 funnet. Lave, men forhøyede Ba verdier på alle stasjoner ut til 2000m. Diversitet (H ) 5,6 6,0 Artsrik og uforstyrret fauna Njord Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 3,0-3660 Forhøyede THC verdier ut til 2000m. Fersk boreslamsolje på Ba (mg/kg) 109 6840 stasjon NJ6, 157,5 /500m. Forhøyede Ba verdier ut til 2000m. Noe økning og noe reduksjon både for THC og Ba siden 2000. Lekkasjen fra slipjoint i 2000 gir fremdeles svært høy THC verdi. Baritt har vært sluppet ut i 2000, og også noe i 1. halvår 2003. Diversitet (H ) 2,8 6,1 NJ-6 (157,5 /500m) og 13 (337,5 /250m) er forstyrret. Noe lettere forstyrrelse på NJ-9 (247,5 /250m), 14 (337,5 /500m), NJ-1 (67,5 /250m), NJ-2 (67,5 /500m) og NJ-5 (157,5 /250m). Mikkel Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2,4-112 Forhøyede THC verdier ut til 500m. Forhøyede Ba verdier ut Ba (mg/kg) 150 3260 til 2000m. En økning av THC og Ba verdier siden grunnlagsundersøkelsen i 2001. Boringen startet i 2002, og 700 tonn baritt er sluppet ut. Høye Cu verdier er funnet på en stasjon. Diversitet (H ) 5,4 5,9 Artsrik og uforstyrret fauna Rogn Sør Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2,1-11,1 Litt forhøyede verdier på noen få stasjoner, THC til 250m og Ba (mg/kg) 99-314 Ba til 500m. En liten økning siden grunnlagsundersøkelsen i 2001. Boringen startet i 2002, og baritt er ikke sluppet ut. Diversitet (H ) 5,6 6,1 Artsrik og uforstyrret fauna, muligens noe organisk berikning. Kristin Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 1,6-6,9 Grunnlagsundersøkelse. Lave THC verdier, ingen Ba (mg/kg) 89-1370 forurensning. Lave, men forhøyede Ba verdier ut til 1000m. Diversitet (H ) 5,3 6,1 Artsrik og uforstyrret fauna. Side 4
2 INNLEDNING Denne rapporten presenterer resultatene fra den regionale undersøkelsen gjennomført på Haltenbanken i 2003. Hensikten med de regionale undersøkelsene er å studere miljøeffekter fra petroleumsaktiviteter over et større område enn de tidligere plattformspesifikke undersøkelsene. Regionale miljøundersøkelser på Haltenbanken ble første gang gjennomført i 1997. Rapporten presenterer resultatene fra Haltenbanken regionen, dvs. området fra Njord i sør til Norne i nord, se figur 2.1. Bakerst i hovedrapporten (denne) er installasjonene vist på et kart over regionen med dybdekoter. Kartet er til å brette ut. Regionen innbefatter følgende felt: Felt Norne Heidrun Åsgard Mikkel Kristin Draugen Garn Central Garn Vest Rogn Sør Njord Operatør Statoil Statoil Statoil Statoil Statoil Shell Shell Shell Shell Hydro Rapporteringen er inndelt i tre deler. I sammendragsrapporten er de viktigste resultatene presentert, og i hovedrapporten (denne) blir resultatene kommentert og diskutert. Vedleggsrapporten (DNV - rapport nr. 2004-0312) inneholder: Appendiks A Toktrapport Appendiks B Prøvingsrapport-prøvetaking/biologi Appendiks C Kjemiresultater Appendiks E - Undersøkelsesprogrammet I hovedrapporten (denne) presenteres først resultater fra regionen, basert på 8 regionale stasjoner. Deretter presenteres hvert felt, dvs. de installasjonsspesifikke stasjonene. Disse er valgt ut blant det allerede eksisterende stasjonsnettet, der det finnes, for hver enkelt installasjon. Utvalget av stasjoner er basert på historiske data (se forøvrig Programmet i Appendiks E hvor begrunnelse for valg av stasjoner er gitt). Til slutt er det gitt en samlet vurdering av regionen som helhet. Side 5
2.1 Kort beskrivelse av Haltenbankregionen Haltenbanken ligger vest for Helgelandskysten og strekker seg fra 64 til 66 N. Dybdeforholdene varierer fra 240m ved Draugen til nær 400m i de nordligste områdene ved Norne. Området karakteriseres med stort dyp og med sediment som i hovedsak består av silt og leire. Området har vært utsatt for isskuring og bunnen har derfor plogfurer, og det er i enkelte områder på Haltenbanken funnet store forekomster av grus og større steiner. Området ligger i utkanten av et stort korallrev som strekker seg fra Frøybanken og nordøstlig mot Haltenbanken. Figur 2.1. Kart over Haltenbanken. Side 6
Fremherskende strømretning Det klassiske bilde av strømmønsteret på Haltenbanken er en antisyklon (med klokken) som dannes rundt Haltenbanken. Strømretningen ved de ulike installasjonene influeres av den Norske kyststrøm og det generelle strømmønsteret ved Haltenbanken, figur 2.2. Strømmen i dette området er hovedsakelig todelt, hvor strømmen i de øvre 100m går i nordøstlig og sørøstlig retning, og hvor vann under 100m går i vestlig nordvestlig retning. Gjennomsnittlig strømhastighet varierer, men er typisk 7-11 cm s -1. Hovedstrømmen i området går i nordøstlig retning. Figur 2.2. Norske kyststrøm Side 7
2.2 Norne 2.2.1 Generell beskrivelse Norne-feltet i Norskehavet ble satt i produksjon 6. november 1997. Statoil påviste Norne med en letebrønn boret i desember 1991. En avgrensningsbrønn året etter bekreftet at dette var Statoils største oljefunn på mange år. Nornefeltet befinner seg i en lisens som ble tildelt i 1986 og omfatter blokkene 6608/10 og 6608/11. Avstanden fra feltet til Nordlandskysten er om lag 200 kilometer. Avstanden til Heidrunfeltet er 85 kilometer. Vanndypet på Nornefeltet er 380 meter. Plan for Utbygging og drift for Norne ble godkjent i mars 1995. Feltet er utbygd med tre hardbunnsrammer i syd (to for produksjon og en for injeksjon) og to i nord (en produksjon og en injeksjon). Figur 2.3. Produksjonsskipet på Norne Et produksjons- og lagerskip er tilknyttet brønnrammene gjennom fleksible stigerør som fører brønnstrømmen til skipet. Skipet dreier rundt en sylinderformet dreieskive (turret) som er forankret til havbunnen. Stigerør og kontrollkabler er også knyttet til denne. Skipet har prosessanlegg på dekk, og lagertanker for olje. Skytteltankskip kan knytte seg til akterpartiet på produksjonsskipet og laste olje. Fra februar 2001 er det blitt eksportert gass fra Norne. En illustrasjon av produksjonsskipet er vist i figur 2.3. 2.2.2 Tidligere aktivitet i området Leteboring ble foretatt i 1991 og 1993. Produksjonsboringen startet opp i juli 1997. Grunnlagsundersøkelse ble gjennomført i 1996 (RF, 1996). I tabell 2.1 er det gitt en oversikt over utslipp fra Norne. Side 8
Tabell 2.1. Oversikt over utslipp fra Norne fra 1994 til 1997. Type utslipp /aktivitet 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 1. kv. 2003 Antall brønner boret 0 0 3 2 5 6 2 (E, D) 1 (F) 1(B) 1(D) Utslipp i tonn av : Baritt 0 0 2771 799 3530 2325 362 78 122 0 Borekaks 0 0 8961 329 2738 5 686 1347 360 326 0 Vannbasert boreslam 1046 6930 7574 3301 521 945 0 Esterbasert borevæske 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Oljebasert borevæske 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Pseudooljebasert borevæske 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Olje i produsert vann 0 0 0 0,1 1 10 4,7 15 12,3 Sementeringskjemikalier 154 82 0 0,5 Kompletteringskjemikalier 2997 1805 0 0,09 Akuttutslipp 0 0 < 1 1,8 1,2 2,3 1 22 1,9 0,05 Bunnrammene E og F ligger nord for Norneskipet mens bunnrammene B, C og D ligger sørvest for Norneskipet. På bunnramme C er det ikke registrert utslipp av borekaks eller boreslam i den siste 3-årsperioden. I 1. kvartal 2003 ble det boret med oljebasert boreslam i en brønn på bunnramme D. Oljeholdig kaks ble fraktet til land for behandling/deponering. De operasjonelle utslippene ved bunnrammene er knyttet til boring med vannbasert boreslam samt utslipp fra sementering og komplettering. Det store akuttutslippet av olje i 2001 var knyttet til 3 utslipp av hydraulikkolje, smøreolje og råolje fra Norneskipet. 2.3 Åsgard 2.3.1 Generell beskrivelse Åsgard ligger på Haltenbanken i Norskehavet, om lag 200 kilometer fra kysten av Trøndelag og 50 kilometer sør for Heidrunfeltet. Utbyggingen av Åsgard består av fire deler: utbyggingen av Åsgard-feltet i Norskehavet gassrørledningen Åsgard transport, fra Åsgard til gassanlegget på Kårstø i Rogaland Kårstø utbyggingsprosjekt (KUP) gassrørledningen Europipe II, fra Kårstø til Dornum i Nord-Tyskland Samlet sett er Åsgard en av gigantutbyggingene på den norske kontinentalsokkelen, på linje med Ekofisk og Troll. Åsgardfeltet bygges ut med i alt 52 brønner fordelt på 16 rammer på havbunnen. Figur 2.4. Åsgardfeltet Side 9
Fra bunnrammene går produksjonsrør til et produksjonsskip (Åsgard A) for olje og en flytende plattform for produksjon av gass (Åsgard B) og et lagerskip (Åsgard C). Produksjonsskipet Åsgard A var på plass 8. februar 1999 og kunne starte oljeproduksjonen samme år i mai. Gassproduksjonen startet opp 1. oktober 2000. Åsgard består av gassforekomsten Midgard og feltene Smørbukk og Smørbukk Sør med både olje og gass. De tre forekomstene er spredd over et område som er ca 60 km langt og 20 km bredt, men er bygget ut som en samlet enhet. Havdypet i området er 240-310m. Med Åsgard-utbyggingen ble Haltenbanken knyttet til transportsystemene for gass i Nordsjøen. Dermed ble den lenge planlagte rørledningsforbindelsen mellom Norskehavet og Nordsjøen realisert. Den økende etterspørselen etter norsk gass på Kontinentet har gjort dette mulig. Åsgard-gassen blir transportert i en rørledning til Kårstø i Nord-Rogaland og videre til kundene på Kontinentet gjennom rørledningen Europipe II. Oljen som produseres fra produksjonsskipet blir fraktet fra feltet med skytteltankere. 2.3.2 Tidligere aktivitet i området Leteboring har blitt gjennomført over en lengre periode i området. Brønnene har blitt boret med vannbasert borevæske. Det er utført miljøundersøkelser på Åsgardfeltet i 1996, 1997, 1999 og 2000. En oversikt over utslipp fra Åsgard er gitt i tabell 2.2. Tabell 2.2. Oversikt over utslipp fra Åsgard fra 1994 til 1997. Type utslipp /aktivitet 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Antall brønner boret 0 1 3 9 15 7 9 * 9 ** 1 (M) Utslipp i tonn av : Baritt 0 2400 1289 4693 3756 2666 3577 2731 196 Borekaks 0 1635 4915 7098 7826 11362 6529 5098 614 Vanbasert boreslam 12255 13767 14678 9852 7468 1376 Olje i produsert 0 0 0 0/0 0/0 0,1/1 3,1 7 5,5 vann/oljefor. vann Sementeringskjemikalier 2 1,6 3 Kompletteringskjemikalier 866 4,2 80 Akuttutslipp 0 < 1 < 1 9,4 11,4 1,7 1,5 2,3 37,7 * : Bunnrammene E, J, H, M, N og X **: Bunnrammene H, M, N, P, S, og Z. Siden 2000 har det ikke vært boreaktivitet på bunnramme F, G, I, K, L, R og Y. Størst aktivitet har det vært rundt bunnramme H, M og N i Smørbukkområdet og bunnramme X i Midgardområdet. De operasjonelle utslippene ved bunnrammene er ellers knyttet til boring med vannbasert boreslam samt utslipp fra sementering og komplettering. Ved bruk av oljebasert slam har dette blitt injisert eller tatt til land. Det har forekommet mindre akuttutslipp av oljebasert slam i de siste årene, men det store akuttutslippet i 2002 er knyttet til et utslipp av råolje fra produksjonskipet. Side 10
2.4 Heidrun 2.4.1 Generell beskrivelse Heidrunfeltet i Norskehavet har produsert olje og gass siden oktober 1995. Dette feltet utenfor Midt-Norge er utbygd med en flytende strekkstagplattform i betong. Heidrun ble påvist av Conoco i 1985. Dette selskapet var operatør i lete- og utbyggingsfasen, mens Statoil overtok som operatør for driften. Plattformen er en flytende betongplattform, som er forankret med 16 strekkstag. Oljen eksporteres direkte via 2 lastebøyer (STL) til skip som går i skytteltrafikk mellomfeltet og Mongstadterminalen. Herfra transporteres den videre til kunder i markedet. Gass fra Heidrun er råstoff for Statoils metanolfabrikk på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal. Feltet var fra høsten 2000 knyttet til det kontinentale gassmarkedet gjennom en forbindelse til Åsgard Transport. Oljeproduksjonen fra Heidrun Nordflanken i Norskehavet startet den 15. august 2000. Heidrun Nordflanken er bygd ut som en satellitt til Heidrunfeltet. Nordflanken ligger 4,5 kilometer nordøst for hovedfeltet og er bygd ut med tre havbunnsinstallasjoner og 11 produksjons- og injeksjonsbrønner. Brønnstrømmen går i rørledning til plattformen. Ved utgangen av 2000 var 3 produksjonsbrønner aktive på bunnramme D på Heidrun Nordflanken. Fra 2001 er Heidrun knyttet til rørledningen Åsgard transport som forbinder feltene på Haltenbanken med Kårstø-terminalen i Nord- Rogaland. Bunndypet varierer fra ca. 320 til 370m. Heidrunplattformen er vist i figur 2.5. Figur 2.6. 2.5. Heidrun plattformen 2.4.2 Tidligere aktivitet i området I løpet av 1993 og 1994 ble det totalt boret åtte produksjonsbrønner. Det har vært benyttet både vann-, eter- og esterbaserte borevæsker. Oljebasert borevæske har ikke vært brukt. Grunnlagsundersøkelsen ble gjennomført i 1988 (NIVA, 1989). En supplerende grunnlagsundersøkelse på seks stasjoner ble gjennomført i 1992, like før igangsettingen av boreaktiviteten (NIVA, 1993), og en ny miljøundersøkelse ble gjennomført i 1993 (NIVA, 1994). Imidlertid avvek resultatene fra disse studiene betydelig fra grunnlagsundersøkelsen, og en ny undersøkelse som ble gjennomført i 1995 (DNV, 1995). Resultatene fra 1995 undersøkelsen samstemmer med grunnlagsundersøkelsen. Side 11
Heidrun var også inkludert i de regionale undersøkelsene i 1997 (DNV 1998) og 2000 (DNV 2001). En oversikt over utslipp fra Heidrun er gitt i tabell 2.3. Tabell 2.3. Oversikt over utslipp fra Heidrun fra 1994 til 1999. Type utslipp /aktivitet 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Antall brønner boret 10 6 4 3 4 7 4 (D, E) 3 (D,E) 5 (D,E,F, TLP) Utslipp i tonn av : Baritt 7688 *) 1568 3513 1724 3643 7 057 5000 3764 Borekaks *) 0 333 3165 4301 10 950 9500 8100 5500 Vannbasert borevæske 38638 33273 22396 Oljebasert borevæske 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Esterbasert borevæske **) 0 97 0 0 0 0 0 0 Pseudooljebasert borevæske 553 0 0 0 0 0 0 0 0 Olje i produsert 0 < 1 3 21/23 49/50 75/76 73,5 65 88 vann/oljefor. vann Sementeringskjemikalier 74 444 37 Kompletteringskjemikalier 9650 11000 7400 Akuttutslipp < 1 < 1 1,2 1 0,7 9,5 0,3 1,5 0,8 *) I 1994 /1995 var Conoco operatør. Utslipp er her fra SFT rapporter. **) Det ble benyttet både ester og eter i de første brønnene på Heidrun I årene siden siste overvåking har det vært boreaktivitet både ved TLPen og ved de 3 bunnrammene D, E og F. De operasjonelle utslippene ved bunnrammene er knyttet til boring med vannbasert boreslam samt utslipp fra sementering og komplettering. Akuttutslippene har mest vært knyttet til uhell ved produksjonen på TLP. 2.5 Draugen 2.5.1 Generell beskrivelse Draugenfeltet ligger i Blokk 6407/9 på Haltenbanken. Vanndypet varierer fra 240 til 290 meter. Blokken ble tildelt som produksjonstillatelse 093 i 8. konsesjonsrunde i 1984, vedtatt utbygd i 1988 og satt i produksjon i oktober 1993. Driftsorganisasjon ligger i Kristiansund hvor også helikopteroperasjoner og forsyningsbase for feltet er lokalisert. Feltet er bygd ut med en bunnfast betonginnretning (monosokkel) med integrert dekk. Plattformen står på 251 meters dyp. Eksport av oljen skjer med skytteltankere via bøyelasting på feltet. Figur 2.6. Draugenplattformen Side 12
Reservene i feltet består hovedsakelig av olje og den assosierte gassen har frem til høsten 2000 blitt reinjisert som trykkstøtte. Gasseksporten startet opp høsten 2000 gjennom rørledning med tilknytning Åsgard Transportrørledning til Kårstø. Draugen har seks produserende plattformbrønner, 6 satellittbrønner, én gassinjeksjonsbrønn og fem vann-injeksjonsbrønner. I forbindelse med boringen har det kun vært begrensede utslipp. Den siste plattformbrønnen ble boret i 1999. Boreaktivitet etter dette har vært på Garn Vest og Rogn Sør (undervannsbrønner). 2.5.2 Tidligere aktivitet i området En grunnlagsundersøkelse ble gjennomført i 1992 (IKU, 1992) og en overvåkingsundersøkelse i 1994 (RF 1995). Draugen var også inkludert i det regionale overvåkingsprogrammet i 1997 og 2000. Hele feltet er utbygd med bruk av vannbasert borevæske (salt og polymer). En oversikt over utslippene er gitt i tabell 2.4. Tabell 2.4. Oversikt over utslipp fra Draugen fra 1994 til 2003. Type utslipp /aktivitet 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 * Antall brønner boret 5 5 2 0 0 0 1 0 2 2 1 Utslipp i tonn av : Baritt 2548 2315,4 589,3 0 0 0 344 0 100,0 0,0 384,2 Vannbasert borekaks 3386,2 3559,0 1738 0 0 0 917 0 103,9 80,2 250,0 Vannbasert borevæske 26 616 28 906 3572 0 0 0 4266 0 189 852 1230,6 Sementkjemikalier 131,8 455,4 45,14 0 0 0 27,6 0 2,5 49,4 0,0 Kompletteringskjemikalier 29,8 2441,7 229,4 0 0 0 684,1 0 1268 2867,3 0,0 Olje i vann (alle typer) 0,13 5,94 7,0 2,14 2,0 8,1 8,1 7,6 7,4 24,0 Akuttutslipp oljer + OBM, 12,1 4,8 4,7 0,76 0,5 6,2 0,2 0,4 1,9 1,0 650,0 m3 * : Estimerte verdier 2.6 Garn Vest 2.6.1 Generell beskrivelse Garn Vest, som er et eget avgrenset oljeområde i Draugenfeltet, ble bygd ut og satt i produksjon i 2001. Garn Vest består av en undervannsinstallasjon/bunnramme med to produksjonsbrønner der oljen føres i en fleksibel rørledning for prosessering på Draugenplattformen. Garn Vest vil forlenge produksjonsplatået for Draugenfeltet. 2.6.2 Tidligere aktivitet i området Det ble i 2001 boret 2 brønner fra flyttbar rigg som siden er tilknyttet Draugen-plattformen via en bunnramme. Brønnene ble boret med en kombinasjon av vannbasert og oljebasert borevæske der toppseksjoner og reservoarseksjonene ble boret med vannbasert borevæske. Se Draugenfeltet for utslippshistorikk. Side 13