Det norske universitetsråd gjorde i møte 9.12.1982 et vedtak, der det blant annet heter

NASJONALT KOORDINERENDE UTVALG FOR GODKJENNING AV EKSAMENER (NKU) Harald Hårfagresgt. 17 5020 BERGEN TLF. 55 90 14 60 FAX: 55 90 27 48 BERGEN, 01.10.1995 Til Universitetsrådets medlemsinstitusjoner Fakultetene/avdelingene Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Universitets- og høgskoleavdelingen Grunnskoleavdelingen, Seksjon for forvaltning Videregående avdeling Lærerutdanningsrådet Ingeniørutdanningsrådet Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag Statens utdanningskontorer Statens lånekasse for utdanning Arbeidsdirektoratet Vedlagt oversender vi åjourført liste over skoler/studier som har vært vurdert med henblikk på fritak for en valgfri del av en universitets- eller høgskolegrad, og skoler/studier som for tiden er under vurdering for et slikt fritak. Det norske universitetsråd gjorde i møte 9.12.1982 et vedtak, der det blant annet heter "Enkeltstudier ved de regionale høgskoler (d.v.s. de av de regionale høgskoler som ble ført inn under daværende Lov om eksamener og grader ved universiteter og høgskoler, vår anmerkning), bør uten særskilt vurdering og koordinering kunne gi fritak for deler av cand.mag.-graden ved universitetene etter tid-for-tid prinsippet. Universitetsrådet forutsetter at spørsmålet om faglig tilpassing overlates til den enkelte institusjon." Dette medfører at utdanning ved de skolene som ved kgl. res. av 20.2.1981 ble ført inn under eksamensloven og har fått ren til selv å utstede cand.mag.- vitriemål, er tatt ut av NKU-listene. Dette gjelder følgende skoler: Distriktshøgskolene Ingeniørhøgskolene De pedagogiske høgskolene Kommunal- og sosialhøgskolene Norsk Journalisthøgskole Statens bibliotek- og informasjonshøgskole (tidl. Statens Bibliotekhøgskole) Norges Musikkhøgskole. Om utdanningen ved disse skolene sktevdepartementet i sitt brev 11.05.1981 til institusjonene: "Utgangspunktet er at en eksamen er gyldig uansett når den er tatt. Hovedprinsippet i reglementet er at en utdanning skal telle i forhold til normert studietid for studiet. I de siste 10-15 årene er det foretatt betydelige endringer såvel i studie- og fagplaner som i opptaksgrunnlaget ved høgskolene. Nye skoler har fått høgskolestatus. Departementet vil ikke legge avgjørende vekt på om det har vært stilt formelt krav om artium som opptaksgrunnlag ved skoler som på det tidspunkt ikke hadde høgskolestatus. Dersom utdanningen i hovedtrekk hadde samme faglige innhold eller har ført fram til samme faglige nivå, skal utdanningen godkjennes fullt ut. Vi mener dette bør gjelde f. eks. barnevernslinjen ved sosialhøgskolene og for to-årig førskolelærerutdanning. Fireårig allmennlærerutdanning førte fram til samme nivå som to-årig lærerutdanning og teller to år, slik som denne.

Ingeniørutdanning ved ingeniørhøgskole skal telle med to år. Ett-årig påbygningsår ved ingeniørhøgskolen kan telle med inntil ett år dersom påbygningsåret er en videreutdanning uten faglig overlapping i forhold til grunnutdanningen. Tre-årig ingeniørutdanning ved de tidligere tekniske skolene, skal også telle med to år, ettersom denne utdanningen førte fram til samme nivå som dagens to-årige ingeniørutdanning. Eldre to-årig utdanning ved de tekniske skolene, dvs, utdanning fra før omleggingen i 1960-årene, må vurderes særskilt, og kan foreløpig ikke telle med i cand.mag.-graden. For en del studier er studietida blitt utvidet. Dette gjelder bl.a. lærerutdanning, journalistutdanning og bibliotekarutdanning. I disse tilfelle må studiene telle ut fra normal studietid da eksamenene ble tatt. Dette må den høgskolen som skriver ut vitnemål, passe på." Med virkning fra 1.juni 1989 ble Statens høgskole for kunsthåndverk og design i Bergen (tidl. Bergen kunsthåndverkskole) og Statens håndverks- og kunstindustriskole ført inn under eksamensloven. Disse to skolene er sammen med de ovennevnte høgskolene nå lagt inn under universitetslovens kap. 11. Statens kunstakademi var omfattet av eksamensloven av 1970, og NKU har ikke vurdert utdanning derfra. I henhold til brev av 01.03.1994 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, skal utdanning fra Statens Kunstakademi gi samme uttelling som utdanning fra Vestlandske kunstakademi og Kunstakademiet i Trondheim, dvs. uttelling etter prinsippet. Med virkning fra 20. juni 1991 er også de statlige helsefaghøgskolene, de maritime høgskolene, de statlige musikkonservatoriene, Statens næringsmiddeltekniske høgskole og Norsk hotellhøgskole lagt inn under universitetslovens kapittel 11 og har fått anledning til selv å utstede cand.mag.-vitnemål. Disse skolene er nå tatt ut av NKU-listen. For nærmere informasjon om uttelling for utdanning og videreutdanning ved disse skolene, viser vi til brev med vedlegg av 24.06.91 fra departementet. Et kort utdrag med de viktigste uttellingene står bakerst i NKU-listen. Alle anbefalinger fra NKU gis nå i normert studietid (som kan måles i tidsenheter eller vekttall, der 20 vekttall tilsvarer 1 års normert studietid). Det kan settes sperre mot visse fagkombinasjoner, men slike sperrer er bare unntaksvis tatt med i denne oversikten. Eventuell sperre mot andre fag/fagkombinasjoner avgjøres av den vitnemålsutskrivende institusjon. At en student oppnår fritak på grunnlag av et studium tatt ved en annen institusjon, innebærer imidlertid ikke at han/hun uten videre kan bygge videre på dette studium, det vil si innpasse det i et videregående studium (mellomfag, storfag, hovedfag e.l.) Spørsmålet om slik innpassing avgjøres av de enkelte institusjoner. Se for øvrig studiehåndbøkene fra de enkelte institusjonene/fakultetene. I denne utgaven av NKU-listen er de ulike utdanningers saksnummer tatt med (tallet i parentes etter navnet på utdanningen). Leder for NKU for perioden 1992-1995 er fakultetsdirektør Eivind Buanes, Universitetet i Bergen. SekTetærfor utvalget er førstekonsulent Guri Bakken. Dersom noen har spørsmål eller kommentarer til innholdet eller presentasjonen i den vedlagte listen, kan de ta kontakt med utvalgets sekretær. For NKU Eivind Buanes Leder Guri Bakken Sekretær

INNHOLD: Mandat og retningslinjer for NKU s. 4 Ferdigbehandlede søknader om fritak for ekstern utdanning s. 8 Utdanninger som har fått endret uttelling etter utvidelsen av universitetslovens kap. 11 s. 36 Søknader under behandling s. 41

4 MANDAT OG RETNINGSLINJER FOR NASJONALT KOORDINERENDE UTVALG FOR GODKJENNING AV EKSAMENER (NKU) Vedtatt av Det norske universitetsråd i styremøte 10. oktober 1991. Justert i styremøte 12. desember 1994. I. MANDAT NKU skal være universitetsrådets rådgivende organ når det gjelder vurdering av utdanning ved norske utdanningsinstitusjoner utenfor virkeområdet av universitetslovens kap. 11 (nedenfor kalt eksterne institusjoner). NKU kan på forespørsel fra intern eller ekstern institusjon vurdere eksamen/fullført utdanning ved ekstern institusjon med henblikk på fritak for del av universitets- eller høgskolegrad. Eventuell innpassing for videre studier ved universitet eller høgskole forutsetter avlagt eksamen og foretas ved vedkommende universitet eller høgskole. NKU kan på forespørsel fra departementet foreta vurderinger som grunnlag for departementets godkjenning av eksamener og grader etter privathøgskoleloven. Utdanninger ut over 60 vekttall kan ikke inngå som del av cand.mag.-grad, og vil derfor ikke bli vurdert av NKU Heller ikke utdanninger av mindre omfang enn et halvt års normert studietid (10 vekttall) vil bli vurdert av NKU. 4, NKU kan også vurdere andre spørsmål som utvalget blir forelagt av Universitetsrådet eller som utvalget selv mener bør avklares. SAMMENSETNING OG FUNKSJONSTID NKU skal ha følgende sammensetning: - en representant fra hvert av de fire universitetene - en representant fra de vitenskapelige høgskolene - to representanter fra det regionale høgskolesystem - en representant fra hver av studentorganisasjonene NSU og DUK Det oppnevnes personlige vararepresentanter for medlemmene. Representantene fra universitetene og de vitenskapelige høgskolene oppnevnes av Universitetsrådets styre etter forslag fra medlemsinstitusjonene. Representantene fra det regionale høgskolesystemet oppnevnes av Universitetsrådets styre etter forslag fra de etablerte nasjonale organer. Representanter fra studentorganisasjonene oppnevnes av Universitetsrådets styre etter forslag fra henholdsvis NSU og DUK. Leder og nestleder i utvalget oppnevnes av Universitetsrådets styre. Medlemmene i NKU oppnevnes for en periode på 3 år, med unntak av studentrepresentantene, som oppnevnes for ett år om gangen. RETNINGSLINJER 1. NKUs behandling. 1.1. NKUs behandling baserer seg på skriftlig dokumentasjon fra den eksterne institusjon. NKU kan be om nødvendig tileggsinformasjon.

5 1.2. Når institusjoner på forespørsel fra NKU ikke leverer nødvendig informasjon innen en gitt frist, vil søknaden bli henlagt. 1.3. NKU vurderer bare hele utdanninger, d.v.s. tilbud som i en studieplan fremstår som en frittstående og avsluttende enhet. Eventuelt fritak/innpassing av deler av NKU-godkjente utdanninger/eksamener vurderes ved den enkelte institusjon der søkeren vil videreføre sin utdanning. 1.4. NKU vil innhente faglige konsulentuttalelseri det omfang som er nødvendig for utvalgets arbeid. Der det er hensiktsmessig, bør konsulentuttalelsene om mulig gis av en kommisjon. Utvalget kan også innhente uttalelser f.eks. fra nasjonale fagråd. Hvis opphold ved utenlandske institusjoner inngår, kan NKU støtte seg til nasjonale akkrediteringer eller intemasjonale sarnarbeidsavtaler. Egne vurderinger av utenlandske institusjoner er ikke aktuelt. 1.5. NKUs anbefaling om godkjenning blir normalt gitt etter tid-for-tid-prinsippet, likevel slik at 1) det kan settes sperre mot andre fag og 2) det kan gis avkorining i fritaksomfanget når faglige grunner tilsier dette. Fordi de forskjellige reglementer har ulike bestemmelser om de enkelte komponenters størrelse og art, vil fritakets omfang kunne variere fra det ene reglement til det andre. NKU behandler imidlertid søknadene med henblikk på ØVre grense. 1.6. NKU kan uten faglig vurdering avvise søknader av formelle grunner, se pkt. 2.2.5. 1.7. NKU kan avslå søknader på faglig grunnlag. 1.8. Søknader som blir avslått vil normalt ikke bli tatt opp til ny behandling før tidligst etter ett år, med mindre faktiske feil i NKUs saksbehandling kan påvises. Søknader som blir avvist etter pkt. 1.6. kan tas opp til ny vurdering når avvisningsgrunnlaget er bortfalt. 1.9. NKUs anbefalinger rapporteres til Universitetsrådets generalsekretær. Denne skal forelegge anbefalingene for Universitetsrådets medlemsinstitusjoner for eventuelle merknader før de kan betraktes som endelige. NKUs saksnotat samt kommisjonens eller fagrådets vurderinger kan på forespørsel gjøres tilgjengelig for søkerinstitusjon, departementet eller Universitetstådets medlemsinstitusjoner. På forespørsel kan også uttalelser fra enkeltkonsulenter bli gjort tilgjengelige i anonymisert versjon. 1.10. Når det gjelder fritak og innpasning ved universiteter og vitenskapelige høgskoler, ligger den formelle avgjørelsesmyndigheten til avdelinger/fakultetsråd ved den enkelte institusjon, jfr. universitetslovens 53, 1. ledd. Imidlertid er det en forutsetning for at NKUs virksomhet skal fungere etter intensjonene i utvalgets mandat at medlemsinstitusjonene følger en enhetlig praktisering av NKUs vedtak når endelig vedtak er gjort. Forøvrig forutsetter departementet at andre høgskoler også følger NKUs anbefalinger for fritak som universiteter og vitenskapelige høgskoler. 1.11. Dersom søkerinstitusjonens studiereglement gir hjemmel for innpassing av prøve eller eksamen avlagt ved annen institusjon, kan slik innpassing kun gis på grunnlag av prøver eller eksamener avlagt ved institusjon innenfor gyldighetsområdet av universitetslovens 11 eller som inngår i ekstern utdanning godkjent av NKU. I sist nevnte tilfelle vil det maksimale fritaksomfanget NKU har fastsatt for den utdanningen som innpasses, angi innpassingens maksimale omfang. 1.12. Ved vurderinger som NKU foretar for departementet i forbindelse med eksamensrett etter privathøgskoleloven, kommer eventuelle retningslinjer som departementet måtte fastsette til anvendelse. Eventuelle klager når det gjelder vurderinger i forbindelse med privathøgskoleloven må rettes til departementet. 2. Krav til institusjonen. 2.1. Institusjonen forutsettes i utgangspunktet å drive høgre utdanning som en selvstendig virksomhet. Institusjon som er etablert for å drive undervisning på videregående skoles nivå, vurderes ikke av NKU. 2.2. Før NKU igangsetter en faglig vurdering av undervisningsopplegget, må følgende forhold være dokumentert:

2.2.1. Normalkravet til opptak av studenter skal være generell studiekompetanse. 6 2.2.2. Institusjonen skal normalt ha en faglig/pedagogisk leder og en faglig stab med minimumskompetanse tilsvarende amanuensis/ høgskolelektor samt en tilfredsstillende administrasjon. Den faglige staben må ha en størrelse og sammensetning som står i rimelig forhold til institusjonens studenttall og studieplaner. Timelærere kan komme i tillegg. Studier med et omfang som nærmer seg grader ved universitet eller vitenskapelig høgskole forutsetter tilsvarendebemanning, kompetansenivå og forskningsmulighet for den faglige staben som ved disse institusjonene. Tilsetting i faste undervisningsstillinger skal skje på grunnlag av innstillinger fra en oppnevnt sakkyndig komite etter samme prosedyre som ved universiteter og høgskoler. 2.2.3. Det skal benyttes to sensorer ved alle avsluttende eksamener, hvorav en som ikke er tilknyttet institusjonen. Sensorene må ha kompetanse minst tilsvarende det som kreves av lærerne i faget. Skolens sensorstab bør ha et rimelig innslag av personer som enten underviser eller har erfaring som sensor i vedkommende fag ved universitetistatlig høyskole. 2.2.4. Institusjonene må disponere det utstyr og de lokaliteter som undervisningen krever. 2.2.5. Dersom ett eller flere av kravene ovenfor ikke er tilfredstillende dokumentert, kan søknaden avvises ute faglig vurdering. 3. Krav til studieplan. Studieplanen skal inneholde opplysninger om: 3.1. Studiets mål, dvs hva studiet tar sikte på å tilføre studenten. 3.2. Eventuelle forkunnskapskrav ut over de som ligger i det reglementsfestede kravet til studiekompetanse. 3.3. Studiets innhold, med fag-/emnespesifikasjon og pensumoversikt. Pensum bør i hovedsak være basert på offentlig tilgjengelig litteratur. Ved studier ut over 1 års varighet, eller når et studium bygger videre på et annet, bør det være en faglig progresjon/fordypning, og ikke bare fortsatte breddestudier. 3.4. Studieformene, dvs, hvordan formidling og tilegning av kunnskaper, ferdigheter og holdninger er tenkt ivaretatt, gjennom f.eks. forelesninger, seminarer, laboratoriearbeid, prosjektoppgaver, gruppearbeid m.v. Normalt bør utdanningen kreve en høy grad av egeninnsats og selvstendig arbeid fra studentenes side. Det er viktig at studieformene søker å utvikle en kritisk faglig holdning hos studentene. Omfanget av den lærerledede undervisning( skal kvantifiseres. 3.5. Eksamensordningen, som må være tilpasset det mål som er satt for studiet. Med det som utgangspunkt vil vurderingen bl.a. gå på om det er tale om en ensidig kunnskapsprøve, om det kommer inn et vurderende og/eller syntetiserende element, om prøving av ferdigheter inngår, der dette er relevant ut fra målet for utdanningen. Det er en forutsetning at det inngår en større individuell prøving, og at dette fremgår av studieplanen. 3.6. Som vedlegg til studieplanen skal følge: 3.6.1. Oversikt over lærere, faste og engasjerte, med oppgave over stillingsbrøk, utdanning, undervisning- og annen yrkeserfaring, samt undervisningsområde i det opplegget søknaden gjelder. 3.6.2. Tilsvarende oversikt over sensorer som over lærere. 3.6.3. Eksempler på eksamensoppgaver for de ulike eksamensenhetene. 3.7. Dersom noen av kravene ovenfor ikke er tilfredsstillende dokumentert, vil NKU be søker om tilleggsopplysninger.

7 4. Krav til gjennomføring. 4.1. Vanligvis vil NKU behandle søknader om godkjenning av igangværende eller avsluttede studietilbud, og minst ett kull studenter må ha sluttført sin utdanning. 4.2. Når departementet finner det nødvendig, kan NKU foreta en forhåndsvurdering av et undervisningsopplegg etter privathøgskoleloven før det settes i gang. I så fall forutsettes søkerinstitusjonen uoppfordret å sende NKU rapport om gjennomføringen når første kull er uteksaminert. NKU vil da vurdere om planene kan sies å være tilfredsstillende realisert før anbefaling om fritak for del av universitets- eller høgskolegrad blir gitt. 4.3. Anbefaling om fritak gjelder normalt uten tidsavgrensning, med mindre slik avgrensning er angitt spesielt i vecitaket. NKU forutsetter imidlertid kontinuerlig vedlikehold og oppdatering av unclervisningsopplegget.hvis dette ikke gjøres, kan NKU oppheve tidligere anbefaling om fritak for del av universitets- eller høgskoleutdanning. Dersom det foretas vesentlige endringer i utdanningen på noen av de punktene som inngår i anbefalingsgrunnlaget, skal det gis melding til NKU. Utdanningen vil da bli vurdert på nytt, med den følge at tidligere vedtak kan endres, og gjeldende fritak dermed gjøres tidsavgrenset. Ved omorganisering av studier bortfaller tidligere NKU-godkjenninger, og godkjenning av en utdanning kan ikke overføres til annen institusjon uten samtykke av NKU. 4.4. Institusjoner med utclanninger godkjent av NKU kan tilby samme utdanning desentralt, forutsatt at dette skjer innenfor rammen av den godkjenningen som er gitt. Er det derimot tale om etablering med lokal ledelse, egne lærerkrefter eller endret undervisningsopplegg, må det enkelte desentrale tilbud søkes godkjent. Dersom dette ikke er gjort, og NKU fmner at et desentralt tilbud ikke oppfyller kravene, vil gjeldende godkjenning kunne oppheves. Ikrafttreden. 5.1. Mandat og retningslinjer for NKU som beshevet ovenfor tar til å gjelde fra 01.01.1995, og opphever alle tidligere gitte mandat og retningslinjer for NKU.

8 FERDIGBEHANDLEDE SØKNADER OM FRITAK FOR EKSTERN UTDANNING PR. 01.10.95 STUDIUM ANBEFALT FRITAK FOR DATO DEL AV UNIVERSITETS- ELLER HØGSKOLEGRAD AFF (ADMINISTRATIVT FORSKNINGSFOND) Programi lede1seog organisasjonsforståelse(517) Avvist 28,08.1992 ANSGARSKOLEN ANSGAR BIBELSEMINAR 2-årig utdanning (387) Avvist 04.12.1987 ANSGAR BIBELINSTITUTT 2-årig utdanning i kristendomskunnskap (489) 1 års normert studietid/20 vekttall 07.12.1990 (Studieplan 1990 eller senere.) Sperre mot kristendomskunnskap ved Ui0. ANSGAR TEOLOGISKE SEMINAR. (Tidl. Det norske misjonsforbunds teologiske seminar) 4-årig teologisk seminar (98) Avslått 02.07.1980 4-årig teologisk seminar. 2 års normert studietid/40 vekttall 12.12 1986 Gjelder eksamen avlagt etter august 1981 (338) Fagstudium i kristendomskunnskap, 1. år (610) 1 års normert studietid/20 vekttall 06.12.1994 Gjelder revidert studieplan av 1994 og senere. Videregående studium i kristendomskunnskap 3 semesters normert studietid/30 vekttall 06.12.1994 (1. studieår + 10 vt. videreg. studier.) Gjelder revidert studieplan av 1994 og senere. Fageksamen 40 vekttall i kristendomskunnskap Avslått 46.12.1994 (1. studieår + 10 +10 vt. videreg. studier.) AVISAKADEMIET (232) Avslått 24.06.1981 BALLETTINSTITUTTET (Se DEN NORSKE BALLETTHØYSKOLE) BANKAKADEMIET (Se BI S 111-,""1 ELSEN) BAPTISTENES TEOLOGISKE SEMINAR 4-årig utdanning etter studieplan for 1959-63 (102) 1 års normert studietid/20 vekttall 18.12.1979 4-årig diplomkurs i teologi (327). Sperre mot 2 års normert studietid/40 vekttall 20.02.1984 eksamener i kristendomskunnskap. Gjelder for studieplan av 1973 og senere.

9 BARRAT DUE'S MUSIKKINSTITUTT 3-årig faglærerutdanning i musikk etter studieplan 3 semestres normert studietid/30 vekttall 03.07.1990 for årene 1976-79 (411) 3-årig faglærerutdanning i musikk etter studieplan 3 års normert studietid/60 vekttall 26.08.1992 av 1980 og senere. BEDRIFISØKONOMISK INSTITUTT (BI) (Se BI SIII-TELSEN) BERGEN ARKITEKTHØGSKOLE 5-årig arkitektutdanning (476) 5 års normert studietid/100 vekttall 03.07.1990 BERGEN DIAKONISSEHJEMS SYKEPLEIERHØGSKOLE (Senter for diakoni og veiledning) Videreutdanning i veiledning for helsepersonell, Avslått 03.10.1990 1. studieenhet, etter plan for 1987/88 (443) Studieplan av 1990/91 og senere 1 semesters normert studietid/10 vekttall 10.06.1991 Videreutdanning i veiledn., 2. studieenhet (618) 1 semesters normert studietid/10 vekttall 20.09.1995 Gjelder studieplan av 1994/95. Bygger på 1. studieenhet. BERGENS HANDELSGYMNASIUM 2-årig økonomisk-administrativ utdanning (290) 3 semestres normert studietid/30 vekttall 06.07.1982 BERGEN HUSFLIDSSKOLE Årskurs (341)Avvist BERGEN KUNSTHÅNDVERKSKOLE (Nå: STATENS HOGSKOLE FOR KUNSTHÅNDVERK OG DESIGN SHKD) 3-årig utidanningfor brukskunstnere (51)1 års normert studietid/20 vekttall (studentene må ha minst 10 års forutgående utdanning) 3-årig studium + 1 påbyggingsår (diplomstud.)(51) 3 semestres normert studietid/30 vekttall (Utdanning tatt etter juni 1989 gis uttelling etter tid-for-tid prinsippet.) 25.05.1977 25.05.1977 BETAMEN SYKEPLEIERHØGSKOLE, BERGEN Videreutdanning i personalutvikling og ledelse (603) Avslått 17.08.1994

10 BI STIFTELSEN (Heri inngår Bankakademiet, BI Høyskolene, HandelshøyskolenBI, Norges Markedshøyskole, Oslo Handelshøyskole, Oslo Markedsføringshøyskole) BANKAKADEMIET 1. og/eller 2. avd. (309) Avslått 05.07.1983 3. avdeling (309) 3 semestres normert studietid/30 vekttall 05.07.1983 Bankfaglig eksamen etter studieplan for 1988/89 1 års normert studietid/20 vekttall 07.12.1990 eller senere (488) Bankøkonomeksamen m/diplomoppgave (488) 2 års normert studietid/40 vekttall 07.12.1990 (Forutsetter bankfaglig eksamen eller tilsvarende) Grunnstudium bank, integrert modell (612) 1 års normert studietid/20 vekftall 16.08.1995 (Studieplan av 1991) Bankøkonomstudium, integrert modell (612) 1 års normert studietid/20 vekttall 16.08.1995 (Studieplan av 1991. Bygger på grunnstud.) Bankstudier, fjernundervisningsmodell (616) 16.08.1995 studieår 1 års normert studietid/20 vekttall studieår 1 års normert studietid/20 vekttall studieår 1 semesters normert studietid/10 vekttall Gjelder studieplan av 1994/95 og senere. Bankstudier, heltidsstudium (627) studieår (tilsv. BIs bedriftsøkonomstudium) studieår (bankkandidat) studieår (bankøkonom) Gjelder studieplan av 1994/95 og senere. 1 års normert studietid/20 vekttall 1 års normert studietid/20 vekttall 1 års normert studietid/20 vekttall 15.05.1995 BI HøYSKOLENE/HANDELSHøY SKOLEN BI 3-årig diplomstudium (33) (Se også nedenfor under siviløkonomstudium, 382) 3 semestres norrnert studietid/30 vekttall08.46.1977 2-årig aftenskolestudium (33) Avslått 08.06.1977 2-årig dagskolestudium (33) 1 års normert studetid/20 vekttall 26.09.1978 3-årig revisorstudium (335) 3 års normert studietid/60 vekttall 01.02.1985 Studiekurs i administrasjon (285) Avvist Bedriftsøkonomstudiet enten som 2-årig 1 års normert studietid/20 vekttall 05.03.1984 kveldsstudium (plan av 1983/84) eller 1-årig dagstudium (322) 3 semesters studium i bedriftsøkonomi (354) 3 semestres normert studietid/30 vekttall 12.06.1986 "Mellomfag" i bedriftsøkonomi (434) Avslått 27.08.1993 (Bedriftsøkonomstudiet + 1. halvår av 2. studieår i høgskolekandidatstudiet etter studieplan av 1993) 4-årig siviløkonomstudium (382) Inntil 8 semestres normert studietid/80 vekttall 18.03.1987 For kandidater som kan framlegge bekreftelse på

retten til siviløkonomtittel sammen med vitnemål for bestått fullstendig og integrert 3-årig diplomøkonom i perioden 1971-1986 anbefales fritak for inntil 6 semestres normert studietid/60 vekttall 28.10.1993 Delfag i språk (5 vekttall) og metode (5 vekttall) Avslått 03.02.1990 som inngår i 2-årig høgskolekandidatstudium og studiekurs (10 vekttall) som inngår i 3-årig diplomøkonomstudium (434) Høyskolekandidatstudiet (434) 2 års normert studietid/40 vekttall 02.06.1992 Anbefalingen gjelder eksamener avlagt våren 1991 og senere. (Ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen, gis det maksimalt 50 vekttall ved kombinasjon med sosialøkonomi i en cand.mag.-grad.) Diplomøkonomstudiet (434) 3 års normert studietid/60 vekttall 02.06.1992 Anbefalingen gjelder eksamener avlagt våren 1991 og senere. (Ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen, er det sperre mot kombinasjon med sosialøkonomi i en cand.mag.-grad.) Eiendomsmeglerstudiet (558) 2. avdeling 1 års normert studietid/20 vekttall 02.06.1992 (1. avdeling er identisk med bedriftsøkonomstudiet) Semesteremner i økonomi, administrasjon og ledelse Avvist 02.06.1992 (559) år av 3-årig studium i reiseliv (588) 1 års normert studietid/20 vekttall 27.08.1993 (1. år er identisk med bedriftsøkonomstudiet) år av 3-årig studium i reiseliv (588) 1 års normert studietid/20 vekttall 18.05.1994 1-årig studium i kommuneøkonomi og -forvaltning 1 års normert studietid/20 vekttall 13.02.1995 (617) NORGES MARKEDSHØYSKOLE (NMI-1) (Her inngår også Institutt for markedsføring (1FM) og Markedsføringsskolen) (IFM) Diplomeksamen i markedsføring (2 1/2-årig 1 års normert studietid/20 vekttall 26.09.1978 deltidsstudium)(100). Anbefalingen gjelder til og med eksarnen avlagt etter studieplan for 1989/91 18.06.1990 Diplomeksamen i markedsføring og markeds- 1 års normert studietid/20 vekttall 10.05.1984 kommunikasjon (1-årig heltidsstudium) (332). Anbefalingen gjelder til og med eksamen avlagt etter studieplan for 1989/90. 18.06.1990 2 1/2-årig studium i informasjon og sarnfunns- 1 års normert studietid/20 vekttall 18.03.1987 kontakt med diplomoppgave (369) "Mellomfagstillegg" i markedskommunikasjon (379) 1 semesters normert studietid/10 vekttall 08.03.1987 2 1/2-årig studium i informasjon og samfunns- 3 semestres normert studietid/30 vekttall 18.03.1987 kontakt og "mellornfagstillegg" i markedskommunikasjon (379) 11

(NMH) 1 1/2 årig studium i internasjonal markedsføring 1 års normert studietid/20 vekttall 23.09.1988 (eksportøkonomstudiet), Tyskland (356). Anbefalingen gjelder studieplanen fra 1980 og senere planer. Eksportøkonomstudium, Frankrike. Anbefalingen 3 semestres normert studietid/30 vekttall 09.05.1991 gjelder utdanning gitt i samarbeid med Ecole Superieure de Commerce de Grenoble og Ecole Superieure de Commerce de Nantes 1 1/2-årig Eksportøkonomstudium, Spania (564) 3 semestres normert studietic1/30vekttall 02.06.1992 Anbefalingen gjelder studium ved ESADE 1 1/2-årig Eksportøkonomstudium, Storbritannia 3 semestres normert studietid/30 vekttall 02.06.1992 (564). Anbefalingen gjelder studium ved Leeds Polytechnics. Markedsøkonomstudiet med diplomoppgave (450) 1 års normert studietid/20 vekttall 25.01.1991 3. år i det 4-årige sivilmarkedsførerstudiet. 1/2-årig sivilmarkedsøkonomtillegg Avslått 04.05.1990 Grunnfag i markedsøkonomi (450) 1 års normert studietid/20 vekttall 10.06.1991 (Fra studieåret 1993/94 godkjent som variant 27.08.1993 av grunnfag i bedriftsøkonomi ved BI. Bare ett av fagene kan inngå i en universitets- eller høgskolegrad.) Mellomfagstillegg i markedskommunikasjon (450) 1 semesters normert studietid/10 vekttall 10.06.1991 (Gjelder for eksamener avlagt t.o.m. v-93. Se nedenfor.) Mellomfagstillegg i informasjon og samfunns- 1 semesters normert studietid/10 vekttall 10.06.1991 kontakt (450) (Gjelder for eksamener avlagt t.o.m. v-93. Se nedenfor.) Bare ett av mellomfagstilleggene kan inngå i en universitets- eller høgskolegrad. Grunnfag i markedsføring (450) 1 års normert studietid/20 vekttall 26.08.1992 Gjelder eksamener avlagt t.o.m. desember 1994. Erstattet av Markedsføring og intentasjonalisering, se nedenfor. Mellomfagstillegg i markedsføring Avslått 26.08.1992 Grunnfag i markedsføring og internasjonalisering 1 års normert studietid/20 vekttall 09.12.1993 (599). Gjelder studieplan av 1993 og senere. Mellomfag i markedsføring og intemasjonalisering Avslått 24.02.1994 (599) 1-semesters studium i markedsføring og inter- 1 semesters normert studietid/10 vekttall 13.06.1994 nasjonalisering (606). Studieplan av 1993 og senere. 1-årig studium i markedsføring, intemasjonalisering 1 års normert studietid/20 vekttall 06.12.1994 og ledelse (613). Studieplan av 1993 og senere. Grunnfag i markedskommunikasjon (450) 1 års normert studietid/20 vekttall 26.08.1992 (Godkjent som variant av grunnfag i markedsføring) 12

13 Grunnfag i informasjon og samfunnskontakt (575)1 års normert studietid/20 vekttall (Gjelder for eksamener fra NM-11våren 1990 og senere.) (Godkjent som variant av grunnfag i markedsføring) For nye studieplaner for studiedret 1993194og senere gjelder følgende: Grunnfag i markedskommunikasjon (450)1 års normert studietid/20 vekttall 26.08.1992 27.08.1993 Grunnfag i markedskommunikasjon + 3 semestres normert stuclietid/30vekttall 27.08.1993 mellomfagstillegg i markedskommunikasjon (Mellomfagstillegget har ingen separat anbefaling) 2-årig studium i markedskommunikasjon (620) 2 års normert studietid/40 vekttall 13.02.1995 Gjelder studieplan av 1992 og senere. Deler av studiet kan ikke kombineres med noen del av studium i informasjon og samfunnskontakt i en universitets- eller høgskolegrad. Grunnfag i informasjon og samfunnskontakt (575) 1 års normert studietid/20 vekttall 27.08.1993 Grunnfag i informasjon og samfunnskontakt + 3 semestres normert studietid/30 vekttall 27.08.1993 mellomfagstillegg i informasjon og samfunnskontakt (Mellomfagstillegget har ingen separat anbefaling) 2-årig studium i informasjon og samfunnskontakt 2 års normert studietid/40 vekttall 13.02.1995 (621) Gjelder studieplan av 1992 og senere. Deler av studiet kan ikke kombineres med noen del av studium i markedskommunikasjon i en universitetseller høgskolegrad. 2-årig studium i markedsføring og ledelse (602) (Sivilmarkedsførerstudiets 3. og 4. år.) Gjelder studieplan av 1993 og senere planer. (STIFTELSEN MARKEDSFØRINGSSKOLEN) 2-årig utdanning med bestått diplomprøve (72) 2 års normert studietid/40 vekttall17.08.1994 1 års normert studietid/20 vekttall06.07.1978 2-årig utdanning i markedsføring og administrasjon 1 års normert studietid/20 vekttall 05.01.1982 (Studiene er et 2-årig kveldsstudium, alternativt 1- årig heldagsstudium. I tillegg kommer arbeidet med diplomoppgaven) Anbefalingen for deltidsstudiet gjelder til og med eksamen avlagt etter studieplan for 1989191. 18.06.1990 Anbefalingen for heltidsstudiet gjelder til og med eksamen avlagt etter studieplan for 1989190. 18.06.1990 OSLO HANDELSHØYSKOLE (Tidligere Handelsakademiet) 3-årig studium i økonomisk-administrative fag (188) 3 semestres normert studietid/30 vekttall 21.01.1981 1. år av 3-årig utdanning (188) Avvist 12.05.1987 1-årig økonomisk/administrativt studium (404) 1 semesters normert studietid/10 vekttall 10.10.1989 (bedriftsøkonomi). Anbefalingen gjelder eksamen avlagt etter studieplanen fra 1988/89 eller senere planer. Revidert studieplan (404). Anbefalingen gjelder 1 års normert studietid/20 vekttall 03.07.1990 for eksamen avlagt etter studieplanen for 1990/91 og senere planer.

4-årig handelsøkonomstudium (427) 3 semestres normert studietid/30 vekttall 26.05.1988 Midlertidig anbefaling. Erstattet av nytt vedtak: avdeling (3 år) (536) 2 års normert studietic1/40vekttall 26.08.1992 Gjelder studieplan 1990/91 og senere planer. avdeling (554) Ikke vurdert. Søknaden ble trukket av Oslo Handelshøyskole i brev av 20.03.1992 OSLO MARKEDSFøRINGSHØYSKOLE Markedsøkonomstudiet (535) Avslått 20.01.1992 Markedskandidatstudiet (535) Avslått 20.01.1992 Diplommarkedsstudiet (535) Avslått 20.01.1992 14 BREIVIKA VIDEREGÅENDE SKOLE (TROMSø YRKESSKOLE) 1-årig utdanning for biokjemiteknikere (130) Avslått 1-årig påbyggingskurs i miljøteknikk (592) Avvist 12.02.1993 BUP KARASJOK Utdanningsprogram i transkulturell forståelse (587) Avvist 29.03.1993 DATAHØGSKOLEN, NORSK DATAINSTITUTT (Se NKI SlIFILLSEN) DEN NORSKE BALLETTHØYSKOLE (Tidligere Ballettinstituttet) 2-årig utdanning (1966-70) (141) 1 års normert studietid/20 vekttall 04.07.1979 3-årig utdanning (1970-82) (141) 3 semestres normert studietid/30 vekttall 04.07.1979 3-årig faglærerutdanning 3 års normert studietid/60 vekttall 26.08.1992 DEN NORSKE KIRKES MEMGHETSHØGSKOLE (Fra 01.08.1994 del av Høgskolen i Stavanger) 2-årig studium 1 års normert studietid/20 vekttall 03.07.1990 (Felles første år med valg i annet år mellom administrasjons- og kommunikasjonslinje) (468) 2-årig studium 1 års normert studietid/20 vekttall 07.12.1990 DET INTERNASJONALE SOMMERUNIVERSITET I KRISTIANSAND Utdanningsprogrammet The European Academy Avslått 20.01.1992 (534)

DET NORSKE MISJONSFORBUNDS TEOLOGISKE SEMINAR (Se ANSGARSKOLEN) 15 DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET Menighetsfakultetets kateketseminar 1-årig (415) Anbefalingen gjelder eksamen avlagt etter studieplan fra høsten 1988 eller senere planer. Kristendomskunnskap grunnfag (548) Sperre mot kristendomskunnskap grunnfag ved Universitetet i Bergen Kristendomskunnskap mellomfagstillegg Semesteremne i livssynskunnskap og religion (562) Semesteremne i nyere teologi (615) (Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo, tar forbehold og gir ikke automatisk fritak.) Semesteremne i koin&gresk og jødiskhellenistisk kultur (630) 1 semesters normert studietic1/10vekttall 23.01.1989 1 års normert studietid/20 vekttall 20.01.1992 1 semesters normert studietid/10 vekttall 20.01.1992 1 semesters normert studietid/10 vekttall 06.04.1992 1 semesters normert studietid/10 vekttall 14.09.1995 1 semesters normert studietic1/10vekttall 20.09.1995 DIAKONHJEMMETS HØGSKOLESENTER 3-årig sykepleierutdanning Se s. 36, Helsefagutdanning Diakonutdanning (utdanningen består av 3-årig sykepleier-/ sosionomutdanning + videreutdanning i diakoni)(209) De teologiske emnene (basisfag) + ett av de valgfrie emnene Religionshistorie eller Moderne religionsdannelser. Godkjent som tilsvarende kristendomskunnskap grunnfag. De teologiske emnene (basisfag) + ett av de valgfrie emnene Konfesjonskunnskap, Religionssosiologi eller Religionspsykologi. Sperre mot kristendomskunnskap. Kombinasjon av utdanningene under 1) og 2) + praktisk-kirkelige emner Eksamen avlagt 1974-80 + suppleringskurs (350) 1-årig studium på administrasjonslinjen (440) (Ny betegnelse: Organisasjon og ledelse.) Anbefalingen gjelder eksamen avlagt etter studieplanen fra 1988 eller senere planer. 1 års normert studietid/20 vekttall 26.09.1980 1 års normert studietid/20 vekttall Ikke godkjent som tilsvarende kristendomskunnskap melllomfag 1 års normert studietid/ 20 vekttall 28.10.1986 1 års normert studietid/20 vekttall 14.06.1989 4. året (påbyggingsåret) (471). Forutsatt at 1 års normert studietid/20 vekttall 15.11.1989 studentene har bestått eksamen i pensum tilknyttet 1. avsnittsprogrammet.

3-årig sosionomutdanning Videreutdanning i aldring og eldreomsorg (551) Videreutdanning i metodisk sosialt barnevern (551) Videreutdanning i familieterapi (551) Videreutdanning i teori og metode i faglig veiledning (551) Videreutdanning i gruppemetode i sosial- og helsesektoren (551) 16 3 års normert studietid/60 vekttall 1 års normert studietid/20 vekttall 1 semesters normert studietid/10 vekttall 1 års normert studietid/20 vekttall 1 semesters normert studietid/10 vekttall 1 års normert studietid/20 vekttall 26.08.1992 26.08.1992 26.08.1992 26.08.1992 26.08.1992 26.08.1992 Videreutdanning i rusmiddelomsorgen (594) 1 års normert studietid/20 vekttall Videreutdanning innen kommunehelsetjenesten (594) 1 års normert studietid/20 vekttall Studium i administrasjon for kontoransatte i kirken 1 semesters normert studitid/10 vekttall (594) Videreutdanning i teori og metode i nettverks- 1 års normert studietid/20 vekttall intervensjon (594) Videreutdanning i personalledelse (607) 1 semesters normert studietid/10 vekttall Videreutdanning for lærere i helse- og sosialfag Avslått i den videregående skolen (628) 27.08.1993 27.08.1993 09.12.1993 09.12.1993 13.02.1995 05.07.1995 DIAKONISSEHUSETS SYKEPLEIERHØGSKOLE (Se HOGSKOLEN FOR DIAKONI OG SYKEPLEIE) DRAMMEN HELSEPRAKTIKERHØYSKOLE 3-årig utdanning av helsepedagoger og Avslått helhetsterapeuter (486) 07.12.1990 DR. ARBOS FYSIKALSKE INSTITUTT 1 1/2-årig fysioterapiutdanning (1942-43) (151) Avvist DRONNING MAUDS MINNE (TRONDHEIM) 3-årig førskolelærerutdanning (495) 3 års normert studietid/60 vekttall 03.10.1990 Halvårsenheter 1 semesters normert studietid/10 vekttall Bilde med drama og musikk, De eldste førskolelærerbama, Drama, Forming, Førskolepedagogikk, Kristendomskunnskap I og II, Leikpedagogikk med veiledning, Mediekunnskap, Musikk, Musikk med fysisk fostring og drama, Norsk med barnelitteratur, Pedagogisk utvildingsarbeid og Spesialpedagogikk. Følgende halvårsenheter kan inngå som fordypningsenhet i den 3-årige førskolelærer-utdanningen: De eldste førskolelærerbarna, Drama, Kristendomskunnskap, Mediekunnskap og Musikk med fysisk fostring og drama. En

17 halvårsenhet som kandidaten har valgt som fordypning i grunnutdanningen, gir ikke samtidig separat godkjenning i en cand.mag.-grad. EDB-SKOLEN (Se NK1 STIFTELSEN) ENCEFALON Studium i basismedisinske fag (574) Avvist 26.08.1992 Avslått 13.02.1995 ERGOTERAPIUTDANNING (Se s. 36) ETTERUTDANNING FOR PREPARANTER 3 mdrs. kurs (347) Avvist ETTERUTDANNING I FAGLIG VEILEDNING FOR SYKEPLEIERE (469/481) Avslått 03.02.1990 FJELLHAUG SKOLER (Se NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND) FORSIKRINGSAKADEMIET Forsikringskandidateksamen (546) 1 års normert studietid/20 vekttall+ 27.08.1993 1 semesters normert studietid/10 vekttall FOR-UT - Stiftelsen for naturlig friluftsliv Naturveglederstudium (581) Avvist 02.04.1993 FORSVARETS SKOLE I E- OG S-TJENESTE Det militære språkkurs i russisk (114). Godkjent 1 års normert studietid/20 vekttall 27.04.1978 som tilsvarende russisk grunnfag. Det militære språkkurs B i russisk (6 mndrs. kurs) Avvist 21.05.1987 (386) Det militære språkkurs i russisk (kurstype B) 1 semesters normert studietid/10 vekttall 20.01.1992 (529). Gjelder kurs som starter primo januar 1992 og senere. FRIUNDERVISNINGEN I OSLO Kurs i ftlmkunnskap (436) Avslått 04.06.1989

18 FYLKESSJUKEHUSET I MOLDE 2-årig utdanning ved klinisk kjemisk Avslått 23.01.1980 sentrallaboratorium (149) FYSIOTERAPIUTDANNING (Se s. 36) GIMLEKOLLEN MEDIASENTER 1-årig utdannning (433) Avslått 23.01.1989 1-årig utdanning (revidert plan) Avslått 03.07.1990 GJØVIK TEKNISKE FAGSKOLE 2-årig økonomisk-administrativ utdanning (557) Avvist 26.08.1992 GOETHE-INSTITUT LeNEBURG (Statens lærerkurs/årskurs) 1-årig tysklærerkurs (85). 1 års normert studietid/20 vekttall 19.09.1978 Godkjent som tilsvarende tysk grunnfag. HANDELSAKADEMIET (Se B1 S1WIELSEN, OSLO HANDELSHØYSKOLE) HANDELSGYMNAS 1-årig selwetærskole (245) Avslått 15.01.1976 HANDELSHØYSKOLEN (Se BI S 111-1LLSEN) BI HAUKELAND SYKEHUS AVDELING FOR VIDEREUTDANNING Videreutdanning i sykepleie av akutt kritisk syke Avvist 02.06.1992 (565) HUSFLIDSSKOLE 1-årig utdanning (112) Avvist HÆRENS INGENIØRHØGSKOLE Ingeniørutdanning, anleggslinjen (484) 2 års normert studietid/40 vekttall 03.07.1990

3-årig ingeniørutdanning, militærteknisk 3 års normert studietid/60 vekttall 07.05.1991 bygg- og anleggslinje (499). (Gjelder studieplan av 1987 og senere.) 19 HÆRENS KRIGSSKOLE 3-årig utdanning (46) 3 semestres normert studietid/30 vekttall 26.11.1976 2-årig utdanning (128) 1 års normert studietid/20 vekttall 26.09.1978 HØGSKOLEN FOR DIAKONI OG SYKEPLEIE (Tidl. Diakonissehusets sykepleierhøgskole. Fra 01.08.94 inkl. Betanien sykepleierhøgskole, Oslo) Etikk og livssyn (545) 1 semesters normert studietid/10 vekttall 23.06.1993 IFM WESTERDALS REKLAMESKOLE 2-årig utdanning (359) Avvist IHM BUSINESS SCHOOL (Se NKS-GRUPPEN) INDREMISJONSSELSKAPETS BIBELSKOLE 2-årig bibelseminar (78) Avslått 12.12.1977 2-årig musikklinje (333). Sperre mot musikk ved 3 semestres normert studietid/30 vekttall 04.10.1985 Universitetet i Oslo. 2-årig musikldinje, musikkfaglig del (333). Sperre 1 års normert studietid/20 vekttall 04.10.1985 mot musikk. Kristendomsfaglig studium Avvist 13.02.1995 INGENIØRUTDANNING (Se s. 37) INSTITUTT FOR MARKEDSFØRING (Se BI 5111-1ELSEN, NORGES MARKEDSHØYSKOLE) INSTITUTET FOR HÖGRE MARKNADSUTBILDNING (Se NKS-GRUPPEN, IHM BUSINESS SCHOOL) INSTITUTT FOR SJELESORG, MOD1JM BADS NERVESANATORIUM 3 mndrs. pastoral-klinisk kurs Avvist 28.08.1987

20 INVOLVERINGSPEDAGOGIKK 300-timers kurs (371) Avvist 29.01.1986 JORDSKIFTESKOLEN PÅ STEND 2-årig studium (543) Avvist 02.06.1992 Gjelder eksamener avlagt før 1993 KIRKENS FAMILIERÅDGIVNINGS STUDIEORGANISASJON 2-årig familieterapeututdanning (207) Avslått 19.11.1981 KIRKE- OG UNDERVISNINGSDEPARTEMENTET 4 mndrs. saksbehandlerkurs for personer med Avslått 26.06.1987 høyere utdanning (365) KJØPMANNSINSTITUTTETS HØYSKOLE (KIH) (Se også VAREHANDELENS HØYSKOLE) 1-årig butikklederstudium (429) Avslått 10.10.1989 1-årig diplomstudium (påbyggingsstudium) (429) Avslått 10.10.1989 KUNSTAKADEMIET I TRONDHEIM 4-årig utdanning (326) 4 års normert studietid/80 vekttall 12.06.1986 LEGEMIDDELFIRMAENE Registreringsprøven (229) Avvist LUFTFORSVARETS BEFALSKOLE FOR SAMBANDS- OG RADARPERSONELL (58) Avvist 02.06.1976 LUFTFORSVARET 1-årig befalsskole i etterretning og sikkerhet etter Avslått 03.10.1990 plan for 1982/83. (400) 1-årig systemoperatørutdanning (400) Avslått 03.10.1990 LUFTKRIGSSKOLEN 3-årig utdanning (56) 3 semestres normert studietid/30 vekttall 06.12.1977 2-årig utdanning (206) 1 års normert studietid/20 vekuall 22.08.1980