Forslag til masteroppgaver i landbruksentomologi 2015

Forslag til masteroppgaver i landbruksentomologi 2015 Formell veileder for masteroppgavene vil være Richard Meadow (entomologi), Nina Svae Johansen (entomologi) eller Christer Magnusson (nematologi). Andre forskere ved Bioforsk Plantehelse vil imidlertid kunne fungere som faglige veiledere innen sine spesialfelt. Studentene er også velkomne til å diskutere egne forslag til masteroppgaver innen landbruksentomologi. Rene litteraturoppgaver (oversikter, utredninger og lignende) kan være en mulighet dersom en student ønsker det. I forslagene til masteroppgaver er det satt opp en foreløpig tittel og en beskrivelse av problemstilling og liknende. Vennligst vær ute i god tid før vekstsesongen starter (helst i løpet av februar/mars) dersom du ønsker du å ta en av dem. Masteroppgaver med elementer i veksthus eller lab kan starte når som helst, forsøksvirksomheten foregår hele året. Ta kontakt med den faglige veilederen som er oppgitt på den aktuelle masteroppgaven. ingeborg.klingen@bioforsk.no, nina.johansen@bioforsk.no, nina.trandem@bioforsk.no, richard.meadow@nmbu.no ricardo.holgado@bioforsk.no, christer.magnusson@bioforsk.no, gunda.thoeming@bioforsk.no, maria.bjorkman@bioforsk.no GRØNNSAKER OG ROTVEKSTER FertiBug avskrekkingsmiddel mot kålfluer (veileder Richard Meadow og Maria Bjørkman). Bakgrunn: Den overordnede idé med prosjektet er å fremstille et kombinert gjødsel- og plantevernmiddel for kålvekster, basert på pellets fremstilt av fiberfraksjonen i fermentert husdyrgjødsel - tilsatt en liten mengde tørkede, cyanobakterier av en stamme som avgir luktstoffer (repellenter) som får kålfluer (Delia radicum og D. floralis) til å sky plantene. Produktet vil kunne anvendes både i konvensjonelt og økologisk landbruk. FertiBug pellets har vært testet mot liten kålflue (D. radicum) i et EU-prosjekt med feltforsøk i Ungarn og Spania med lovende resultat. Det gjenstår å teste produktet mot stor kålflue (D. floralis) og under norske dyrkingsforhold. Oppgave: Forskningsprosjektet går ut på å undersøke effekten av FertiBug mot stor kålflue i laboratorieforsøk før det prøves ut i felt. Studenten kan være med på ett eller flere av forsøkene, a) labforsøk med choice/no-choice. b) feltforsøk med ulike 1

appliseringstider/doser/lokaliteter. c) identifisering av de kjemiske forbindelsene i cyanobakterier som kålfluene reagerer på (electroantennagram og GCMS). Det er også ønskelig at studenten setter seg inn i den aktuelle litteraturen om kålfluer og flyktige stoffer (lukt) og faste stoffer (smak). Oppgaven er en del av et prosjekt fra Norges Forskningsråd. Integrert bekjempelse av løkflue i Norge utvikling av metode for overvåking og varsling (Faglig veileder: Maria Björkman) Bakgrunn: Løkflue er et økende problem i norsk løkproduksjon. I dag finnes det ingen god metode for overvåking (feller) og varsling (klimamodell) av denne skadegjøreren, noe som gjør det vanskelig å velge rett tidspunkt for bekjempelse. Få tilgjengelige plantevernmidler og godkjente behandlinger gjør også at valget av bekjempelsestidspunkt blir svært viktig. I tillegg er løkflue en relativt ustudert skadegjører i Norge. Varsling - Internasjonalt brukes hvite limfeller eller hvite vannfeller for overvåking av løkflue. Det har vist seg at disse fellene ikke egner seg for bruk i Norge. Problemet i Norge er at vårt produksjonssystem med forholdsvis små felt og kort avstand mellom forskjellige kulturer, medfører at et stort antall andre fluearter, som f.eks. liten og stor kålflue og bønnefluer, også havner i fellene. Spesielt kålfluer krever lupe for å skilles fra løkflue og det er et svært tidkrevende arbeid. Det er aktuellt å prøve andre typer feller, som i første rekke er utviklet for overvåking med bruk av feromoner. Det er kjent at løkfluer anvender dufter assosiert med vertplanter, enten fra «friske» planter eller planter angrepet av mikroorganismer. Vi vill i prosjektet utvikle en felleprototype med design og duft tilpasset til å fange løkfluer. Fellen skal være så spesifikk som mulig for løkflue, slik at risikoen for fangst av andre arter er minimert Overvåking - Internasjonalt har vi funnet 3 forskjellige modeller som kan gi en prognose for når løkfluen svermer. Den mest avanserte av disse tre er en simuleringsmodell for populasjonsdynamikk hos løkflue utviklet i Tyskland. Det finnes også 2 enklere modeller som kun er basert på akkumulering av såkalte «døgngrader» beregnet ut i fra lufttemperatur. Disse modeller må evalueres og tilpasses før å kunne brukes i Norge for overvåking av løkflue. Oppgave: Det er flere mulige masteroppgaver, avhengig av studentenes interesse, f. eks.: - I laboratorium og feltstudier undersøke potensialet av forskjellige felletyper og attraktive duftstoff, for å finne den beste kombinasjonen av design og duft for å fange løkfluer. 2

- Kartlegge norske løkfluepopulasjoners utvikling, i felt og klimakammer, og utifra disse data evaluere de 3 klimamodeller som finnes internasjonalt. Disse oppgavene er knyttet til finansering via prosjektet Integrert bekjempelse av løkflue i Norge utvikling av metode for overvåking og varsling. Vi vil få beskjed om prosjektet blir finansiert eller ikke i desember 2014. Om du har interesse i en oppgave, ta kontakt med Maria Björkman (maria.bjorkman@bioforsk.no) og du får oppdatering så snart som mulig. OLJEVEKSTER Skadedyrbekjempelse i oljevekster bruk av fangstplanter og naturlig fiender (faglig veileder Gunda Thöming, Maria Björkman). Bakgrunn: Optimalisert dyrking av våroljevekster vil danne grunnlaget for større oljevekstareal i Norge, og dermed bedre lønnsomhet i den totale kornproduksjonen. Vekstskifte med oljevekster, som raps og rybs, kan bidra til å sanere sjukdommer i korn og kan ha positiv effekt på struktur og næringstilstand i jorda - og dermed positiv effekt på kornproduksjonen. Beskjeden oljevekstdyrking her i landet i dag skyldes lavt avlingsnivå og svak lønnsomhet som følge bl.a. av skader av ulike insekter som rapsglansbiller og jordlopper. Det er påvist at bruk av fangstplanter kan reduserer skader av insekter i oljevekster, men i Norge og andre nordiske land er de lite forskning på skadedyr på oljevekster, deres naturlige fiender og bruk av fangstplanter i plantevern. Bekjempelsesstrategier som fangstplanter utnytter insektenes (skadedyr og deres naturlige fiender) fantastisk kjemiske sanseapparat. Kjemiske signaler kan enten luktes eller smakes. Identifisering av visuelle- og kjemiske signaler (lukt og smak) som insekter anvender for å finne og godta deres vertplanter gir oss muligheten til å forstår og dermed kunne manipulere insektenes adferd for å utvikle miljøvennlig og effektive plantevernmetoder. Fangstplanter som er p.g.a. visuelle- og kjemiske signaler mer tiltrekkende enn kulturplanter flytter skadedyr bort fra kulturplanter og reduserer skader. Oppgave: Det er flere mulige masteroppgaver, avhengig av studentenes interesse, f. eks.: - Studere forekomst, utbredelse og populasjonsdynamikk av rapsglansbiller og deres naturlige fiender i Norge - Teste effekten av forskjellig fangstplantearter på skadedyrforekomst i oljevekster - Identifisere kjemiske signaler som er involvert insekt-plante-interaksjoner og som kan utnyttes i bekjempelsesstrategier med fangstplanter (bl.a. luktanalyser og adferdsforsøk). Disse oppgavene er knyttet til finansering via prosjektet BRAKORN. Vi vil få beskjed om prosjektet blir finansiert eller ikke i desember 2014. Om du har interesse i en oppgave, ta kontakt med Gunda Thöming (gunda.thoeming@bioforsk.no) og du får oppdatering så snart som mulig. 3

FRUKT OG BÆR (faglig veileder Nina Trandem mfl) Ecology of selected arthropods in raspberry Raspberry production for the fresh fruit market is a success story for Norwegian berry growers, but still faces some challenges with regard to arthropod pest management. Wild raspberry is a source of many pests, and the habit of growing old and young shoots together in the same row also promotes the spread and survival of pests. In the project "Smarter raspberry production" we will gain knowledge necessary to improve future pest management strategies in raspberry. Two topics are suitable for MSc entomology projects: 1) Investigate the phenology of raspberry leafhopper (Macropsis fuscula) in wild and cultivated raspberry, and its role as a vector of Rubus stunt disease (a phytoplasma disease, see picture above). 2) Investigate how separation of young and old shoots may affect the establishment of selected arthropods (for example spider mites, cane midge, predatory mites) on young shoots. Evaluating forecasting models for codling moth (Cydia pomonella) The codling moth has apple as host plant, its larva living in the fruit. The timing of oviposition and larvae hatching from the eggs can be predicted by models taking into account the effect of temperature. Several such models exist, and we currently use two of them in Norway. The two models give different forecasts on the main period of eggs hatching, and we lack detailed data to evaluate which model is the best for Norwegian conditions. The MSc project would be to follow codling moth development and flight activity (see picture of male caught in a pheromone trap above) in 1-3 orchards mid-may - early August and+ at harvest, for example at Åsbakken (NMBU) and in Lier, and compare the observed pattern with predictions of the two models. 4

VEKSTHUS Biologisk bekjempelse av skadedyr i veksthus (faglig veileder: Nina Svae Johansen). Bakgrunn: I biologisk bekjempelse bruker man skadedyrenes naturlige fiender for å holde dem under skadeterskelen. Mange naturlige fiender oppformeres og selges som kommersielle biologiske preparat til veksthusgartneriene. I Norge er det i dag 21 ulike arter av naturlige fiender (kalt nytteorganismer) på markedet. Norske veksthusgartnere bruker biologisk bekjempelse i stor grad, særlig i grønnsaker og krydderurter. Noen av utfordringen veksthusgartnerne har, og som studentenes masteroppgave kan bidra til å løse, er: Å få nyttedyr til å fungere bedre i prydplanter Å få til effektiv biologisk bekjempelse i kulturer som dyrkes ved lav temperatur Å tilpasse av bruken av nyttedyr til nye dyrkingsmetoder og belysningsteknikker, samt endringer i veksthusklima som følge av nødvendig energisparing. Å finne ut hvordan nytteorganismer kan brukes mot nye skadedyr, f.eks. vinkelpyralide. Å få tilgang til flere nytteorganisme-arter som kan løse skadedyrproblemer som per i dag bare kan bekjempes med kjemiske midler. Å få mer kunnskap om effekten av kjemisk behandling på nyttedyr og hvordan nyttedyrene kan brukes hvis plantene også må sprøytes med kjemiske skadedyr- og soppmidler. Oppgaver: Det er mange aktuelle problemstillinger, så det er stor mulighet for å tilpasse studiet til studentens egen interesse. Aktuelle oppgaver varierer fra grunnleggende biologiske og atferdsmessige studier av nyttedyr i laboratorium, til praktisk rettede oppgaver om biologisk bekjempelse i ulike kulturer og dyrkingssystem i veksthus. Bladlussnylteveps kan brukes for å bekjempe bladlus. Gartneren kan kjøpe bladlussnylteveps i flasker, her slipps de ut i agurk. 5

Middrovmidd (t.v.) som angriper vekshusspinnmidd (Foto: BioBee Biological Systems Ltd). Middrovmidd leveres til gartneriene bl.a. i flasker med sagflis. Her har gartneren strødd middrovmidden ut på agurkplantene. PLANTEVERNMIDDELRESISTENS Resistens mot plantevernmidler hos skadedyr (veileder: Nina Svae Johansen) Bakgrunn: Plantevernmiddelresistens hos insekter og midd skaper problemer for dyrkerne både på friland og i veksthus. I mange kulturer er det er i dag veldig få kjemiske plantevernmidler på markedet, samtidig som muligheten for effektiv bekjempelse med biologiske eller andre ikke-kjemiske metoder mangler eller er begrenset. Dette fører til at et eller få midler blir brukt ensidig, og dette gir stor risiko for at skadedyrene utvikler plantevermiddelresistens. Når plantevernmiddelresistens utvikles medfører dette som regel økt bruk av kjemiske plantevernmidler, siden midlene mister virkningen og dyrkerne må sprøyte flere ganger for å prøve å få effekt. Resistens er nå påvist, eller mistenkes å forekomme, hos flere av de mest alvorlige skadedyrene i veksthus. På friland har resistens hittil vært mindre omfattende, men de siste årene er det kommet inn rapporter fra dyrkere og veiledningstjeneste om feilslått bekjempelse av skadedyr i ulike kulturer (bl.a. oljevekster, potet, gulrot, kål, jordbær). Det er derfor stort behov for å kartlegge resistenssituasjonen i mange kulturer, og for å finne måter å forebygge og redusere resistensutvikling på. Oppgave: Det er flere aktuelle oppgaver, så det er stor mulighet for å tilpasse studiet til studentens egen interesse. Aktuelle oppgaver kan for eksempel være laboratorie-forsøk eller feltforsøk for å undersøke om skadedyr er resistente mot enkelte kjemiske midler, seleksjonsstuder i laboratorium for å undersøke hvor raskt resistens kan utvikle seg hos et skadedyr, utvikling av praktiske råd om resistensforebygging for dyrkere. Eksempler på konkrete oppgaver: A. Følge opp en situasjon der resistens er et påvist problem: Undersøke hvordan det går med resistensutviklingen hos rapsglansbille mot pyretroider, og om virkningen av indoksakarb og tiakloprid har endret seg siden 2012. 6

B. Følge opp situasjoner der det er rapportert om mistanke om resistens: Kartlegging av mulig resistens: o mot pyretroider hos kålmøll i kål- og oljevekster, potetsikade i potet, gulrotsuger i gulrot, jordbærsnutebille i jordbær. o mot spinosad hos amerikansk blomstertrips i vekshus o mot pyretroider, pirimikarb og tiakloprid hos bladlus i salat C. Følge opp situasjoner med høy risiko for resistensutvikling: Seleksjonsstudierfor å undersøke risikoen for resistensutvikling o hos frukttremidd og veksthusspinnmidd mot spirodiklofen (Envidor) i frukt og bær o Indoksakarb (Steward) mot kålmøll i kålvekster D. Utarbeide tiltak og råd for å forebygge resistens for dyrkere. Det er muligheter for delta i et pågående overvåkingsprogram for resistensutvikling hos rapsglansbille Les mer: http://www.vipslandbruk.no/redaksjonelt/nedlasting/resistensinforaps glansbille2013.pdf DIVERSE PLANTSTRENGTH: Strengthening the basis of sound plant protection by understanding the ecology and interactions of different pest groups and beneficials in Norwegian cereals Background: Understanding the biology of any life form (bacterial, fungal, animal, plant) is the prerequisite to control and manipulate the recognized patterns in the life cycle and to identify new target sites for pest management in the complex processes of agricultural systems. The interactions between plant pathogens, pest insects, mites, nematodes, weeds and natural enemies are numerous and complex, and therefore often studied separately. To understand how we can manage pest complexes, we need an integrated system approach to identify common target sites. The purpose of this project is therefore to understand the biology and interactions between plant pathogens, pest insects, mites, 7

nematodes, weeds and natural enemies and evaluate current management strategies under current and future Norwegian climate conditions. The project has several sub goals and the goals we offer to work with in these MSc thesis suggestions are: 1) Understanding the interaction between the plant pathogenic fungi Fusarium langsethiae and Stagonospora nodorum and major arthropods- and how this affects the infection level of these plant pathogenic fungi. Both laboratory, microcosm and field studies are relavnt 2) Study how aphid pathogenic fungi in the Entomophthorales and aphid parasitoids overwinter and how early in spring they may kill aphids in cereals. 3) Observe the spatial distribution of aphids eggs on winter host how aphids spread into a cereal field and quantify the occurrence of aphids and their natural enemies (entomopathogenic fungi and parasitoids) in Norwegian cereal fields Thesis: Several approaches are relevant, and a specific approach must be made based on the student s field of interests. Travel and living expenses, not covered by Statens Lånekasse for utdanning upon application from the student will be covered by the project. Financial support of materials needed for field and laboratory studies will be covered by the project benefiting from the work. It should preferably be a 60 ECTS credits Master thesis, but 30 ECTS Master thesis is also of interest. Supervisors: Ingeborg Klingen (Bioforsk), Ingerd Skwo Hofgaard (Bioforsk), Andrea Ficke (Bioforsk), Therese With Berge (Bioforsk) E-mail: ingeborg.klingen@bioforsk.no Mobile Klingen: +47 93 09 22 11 IMBICONT Mite pathogenic fungi regulating mite populations in Norway and Brazil Background: The use of tunnels in strawberry production solves a majority of the problems with plant pathogenic fungi, with a major exception of powdery mildew (Podosphaera macularis). Tunnels often increases the problems with spider mites (Tetranychus urticae) and certain other pests, however, and this may result in increased use of acaricides and insecticides. The interactions between pest insects and mites, plant pathogenic fungi and natural enemies are numerous and complex, and therefore often studied separately. To understand how we can manage a complex plant protection problem in a specific crop, a system approach is needed. In the project BERRYSYS the two spotted spider mite and powdery mildew that are two of the most serious problems 8

in strawberry production are studied. The mite pathogenic fungus Neozygites floridana and the phytoseiid predatory mites Phytoseiulus persimilis and Neoseiulus californicus are important natural enemies of the two spotted spidermite. Further, the two spotted spider mite may also be affected by powdery mildew directly or indirectly. Thesis: Several approaches are relevant, and a specific approach must be made based on the student s field of interests. Relevant approaches are, however, the interactions of the organisms mentioned above and how they can be manipulated in a way that results in less problems powdery mildew and two spotted spider mite. Travel and living expenses, not covered by Statens Lånekasse for utdanning upon application from the student, will be covered by the project. Noragric students have their own agreements for fieldwork. Financial support of materials needed for field and laboratory studies will be covered by the project benefiting from the work. It should preferably be a 60 ECTS credits Master thesis, but 30 ECTS Master thesis is also of interest. Supervisors: Ingeborg Klingen (Bioforsk), Italo Delalibera Jr. (University of São Paulo (ESALQ) and scientists at University of Copenhagen. Mobile Klingen: +47 93 09 22 11 For more about the IMBICONT and the related BERRYSYS project please see: http://www.lea.esalq.usp.br/patologia/imbicont/homeimbicont and www.bioforsk.no/berrysys TICKLESS Reduced ticks and tick-borne diseases in sheep by integrated management Background: Ticks and tick-borne diseases have received increased attention the last years and are of great concern for health and welfare of animals and people. Ticks are regarded as one of the most important vector of human disease on a world basis, second only to mosquitoes. Tick-borne fever (TBF) is one of the main challenges in Norwegian sheep farming during the grazing season. In practice, ticks are mostly controlled by chemical acaricides within most of the major groups of organic pesticides. Increased incidence of acaricide resistance in ticks and practical limitations has led to a demand for more effective and sustainable control measure of ticks and tick borne diseases. The use of different biological control methods to control ticks is a relevant strategy. This may be done either by conserving and enhancing natural enemies of the tick in the field by conservation biological control or by adding biological control agents (products) in innundative- or inoculative biological control. Worldwide, ticks are reported to have several natural enemies and some have been tested for their efficacy in the laboratory and a few in the field. No studies on natural occurrence of tick enemies or laboratory- or field tests of these have until now been conducted in Norway. In this project we will therefore search for natural enemies of ticks among the following groups: entomopathogenic fungi and nematodes and predatory mites. Further we will conduct field studies on the application of insect pathogenic fungi for the control of ticks. There is also an aim to conduct laboratorystudies on the efficacy and biology of tick pathogenic fungi and predatory mites Thesis: Several approaches are relevant, and a specific approach must be made based on the student s field of interests. Travel and living expenses, not covered by Statens Lånekasse for 9

utdanning upon application from the student will be covered by the project. Financial support of materials needed for field and laboratory studies will be covered by the project benefiting from the work. It should preferably be a 60 ECTS credits Master thesis, but 30 ECTS Master thesis is also of interest. Supervisors: Ingeborg Klingen (Bioforsk), and Gilberto De Moraes (University of São Paulo (ESALQ). E-mail: ingeborg.klingen@bioforsk.no Mobile Klingen: +47 93 09 22 11 BIOSTOFF -Bioaktive naturstoffer fra terrestriske nordlige økosystemer Bakgrunn: Bioprospektering er leting etter interessante og unike organismer, gener og biomolekyler i naturen som kan være verdifulle. De potensielle bruksområdene for organismer og/eller forbindelser fra naturen er uendelig. Få institusjoner i Norge jobber innen et så bredt spekter av plantearter, planterelaterte organismer og økosystemer som Bioforsk. I tillegg sitter Bioforsk på en stor genbank av ulike organismer. Prosjekter dekker naturlige økosystemer, jordbiologisk undersøkelser, gamle og nye kulturplanter samt et stort spekter av ville planter, og planterelaterte mikroorganismer som sopp, virus og bakterier. I denne SIS en ønsker vi å utvide kunnskapen om bioaktive naturstoffer fra planter og mikroorganismer i nordområdene, identifisere noen kommersielt interessante bioaktive stoffer og studere nytteverdien av disse. Prosjektet har mange mål og i dette forslaget til MSc oppgaver vil vi fokusere på målet om å kartlegge hvilke interessante bioaktive naturstoffer insektpatogene sopp i vår samling kan ha og hvilke faktorer som gjør at det eventuelt produseres mer av disse stoffene. Det kan også være aktuelt å kartlegge den biologiske effekten av disse stoffene på utvalgte organismer. Oppgave: Flere oppgaver er aktuelle og en nærmere presisering må gjøres ut fra studentens interesser. Dekking av eventuelle reiseutgifter og utgifter i forbindelse med laboratorieforsøkene kan påregnes. Faglige veiledere: Ingeborg Klingen (Bioforsk), Marit Almvik (Bioforsk), Ole Martin Eklo (Bioforsk/ UMB). E-post Klingen: ingeborg.klingen@bioforsk.no Mobil Klingen: +47 93 09 22 11 10

NEMATOLOGI Biologisk bekjempelse av cystenematoder(christer Magnusson og faglig veileder Ricardo Holgado) Bakgrunn: Potetcyste- og korncystenematoder forårsaker store årlige tap i potet- og kornproduksjon. For å kunne utnytte sopp til bekjempelse av nematoder er det nødvendig med grundige undersøkelser av hvilke patogene sopper som finnes, hvor virulente de er og hvilke faktorer som påvirker infeksjon og spredning. To nematodepatogene sopparter er funnet i cystenematoder. Oppgave: At studere disse soppene nærmere for å klarlegge spesifisitet, infeksjonsbiologi og evne til overlevelse i jord. Nematoder i grønnsaker. (Christer Magnusson). Forekomst av stuntnematoder (Tylenchorhynchus spp.), rotsårnematoder (Pratylenchus spp.), pin-nematoder (Paratylenchus spp.), stubbrotnematoder (Trichodorus/Paratrichodorus spp.) og rotgallnematoder (Meloidogyne hapla) er påvist i forbindelse med skader på grønnsaker i felt. Lite er kjent om nematodenes skadeterskel. Nematodeangrepene fører til alvorlige kvalitetsskader og store økonomiske tap for dyrkere med smittede arealer. Oppgave: Undersøke forekomst av nematoder i grønnsakskulturer, studere valgte nematoders oppformeringshastighet og skadeterskel i valgte kulturer. 11

Nematoder på plengras (Christer Magnusson). Stuntnematoder, kroknematoder og cystenematoder er vanlige og alvorlige parasitter på plengras, inkludert sportsarealer som fotballbaner og golfbaner. Oppgave: Undersøke oppformeringshastighet og skadeterskel for nematoder på forskjellige grasarter, samt deres innvirkning på vegetasjonsdynamikken i plen. Nematoder på busker og trær (Christer Magnusson og Venche Talgø). Trær og busker angripes av flere nematodearter innen slektene Cephalenchus, Pratylenchus, Rotylenchus, Trichodorus/Paratrichodorus og Meloidogyne). Oppgave: Studere oppformeringshastighet og patogenitet til spiralnematoden Rotylenchus buxophilus på bukbom (Buxus sempervirens) og cultivarer av kristtorn (Ilex spp). Samspill mellom R. buxophilus og patogene, sopp bla. Rhizoctonia solani og Cylindrocladium buxicola skal også undersøkes. Oppgaven kan gjennomføres av to studenter. 12

Nematoders betydning i økologisk landbruk (Christer Magnusson). Nematoder blir stadig gitt mer fokus innen økologisk landbruk. Hyppig anvendelse av kløver for nitrogenfiksering kan være en av flere forklaringer til en lav produktivitet. Oppgave: At undersøke planteparasittære nematoders forekomst i forbindelse med tilvekstforstyrrelser på areal i økologisk drift. I arbeidet inngår feltprøvetaging samt patogenitetstester av valgte nematodearter. Klekkingsbiologi til potetcystenematod (Christer Magnusson) Potetcystenematoden (PCN) Globodera rostochiensis har et meget begrenset vertsplantespekter i familien Solanaceae. Det er vel kjent at faktorer i potetrotseksudat stimulerer nematodens ungstadier til å klekke fra eggene. Ved eksponering for potetrotseksudat klekker normalt mer enn 90 % av ungstadiene i løpet av 2 uker, sammenliknet med knapt 10 % klekking i jordvann. Vi har av og til observert nematodecyster som er fylt med vitale egg i jord tilsådd med gras. Preliminære studier har også indikert at PCN klekker mindre i roteksudat fra korn og gras enn i jordvann. Det kan bety at smitte av PCN kan vedlikeholdes under gras. Oppgave: At i laboratorium undersøke klekkingen til PCN i roteksudat av potet, korn og grasarter. 13

Kornsorters mottakelighet for korncystenematoder(christer Magnusson og faglig veileder Ricardo Holgado). Havrecystenematoden Heterodera avenae er siden lang tid kjent som skadegjørere i korn. Rugcystenematoden H. filipjevi ble i 1999 for første gang rapportert fra Norge. Forekomst av denne arten er registrert i forbindelse med alvorlige feltskader på høstrug i Vestfold. Vi har grunn til å tro at H.filipjevi er en art av like stor betydning og med like alvorlig skadebilde som H.avenae. Våre observasjoner tilsier at det finnes klare forskjeller mellom H.avenae og H.filipjevi, vedrørende kornarters status som vertsplanter og følsomhet for nematodeangrep. Kjennskap til dette er av sentral betydning for anbefalinger om vekstskifteopplegg på infiserte arealer. Korncystenematodene er et alvorlig trussel for internasjonal matforsyning, særlig i områder som i dag rammes av økende tørke. Oppgave: At i laboratorieforsøk rangere kornarter ut fra mottakelighet/resistens mot H. filipjevi samt H. avenae og dens patotyper. Testene kan innfatte både norske markedssorter og sorter i det internasjonale markedet. Karakteristikk av rotsårnematodearter (Christer Magnusson) Rotsårnematoden Pratylenchus penetrans er regulert i matloven. Selv lave populasjonsnivåer av P. penetrans tolereres ikke i felt for produksjon av planter til videre dyrking. P. penetrans og den nært stående arten P. fallax er vanskelige å skille på morfologisk grunnlag. Dette kompliseres også av det faktum at feltpopulasjonene av begge artene viser morfologisk variasjon. Oppgave: At reindyrke populasjoner av P. penetrans og P. fallax på skiver av 14

gulrot og beskrive den morfologiske variasjonen til nematodene, samt å bekrefte artstilhørigheten med molekylære metoder. Symptom av nematodeangrep på røtter (Christer Magnusson) Kunnskapen om de rotsymptom som nematoder gir oppgav til er lite kjent. Dette kan være en viktig grunn til at symptomen på nematodeangrep oversees og at tilvekstforstyrrelser kanskje i alt for liten grad sammenkobles med nematoder. Dette kan være et stort problem for plantehelse. Oppgave: At lage en oversikt av de typer av symptom nematoder er kjent at forårsake, og at beskrive og dokumentere symptomutviklingen på røtter for valgte nematoder på planter av relevans for Norsk plantekultur. 15