Høring finansiering av private barnehager Gjesdal kommune stiller seg fullt og helt bak NKK sin høringsuttalelse som følger under. I tillegg vil vi legge til følgende under spørsmål 19: Gjesdal kommune er enige i at denne bestemmelsen bør tas ut av forskrift om likeverdig behandling, fordi det er en bestemmelse som ikke fungerer i praksis. Ordlyden i dagens forskriftstekst gir inntrykk av at den gir hjemmel for at kommunen kan stille vilkår til hele tilskuddet. Kommunene kan imidlertid kun stille vilkår dersom kommunen gir mer tilskudd enn den er pliktig til etter forskriften, og da kun for det som overstiger plikten. Gjesdal kommune er imidlertid svært opptatt av kommunenes mulighet til å stille vilkår til private barnehager bør komme frem i barnehageloven. Gjesdal kommune mener at ved at private barnehager blir fullfinansiert fra det offentlige er det nødvendig at kommunene, også innenfor rammen av den lovfestede finansieringsplikten, får anledning å stille vilkår for den offentlige støtten. Herunder de samme kvalitetskrav til private barnehager som stilles til kommunes egne barnehager. Gjesdal kommune mener barnehagene skal dokumentere at de leverer et tilbud i henhold til den kvaliteten som de har fått tilskudd for, og at det kan foretas en avkortning i tilskuddet hvis barnehagen ikke kan dokumentere kvaliteten i henhold til dette, herunder ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Gjesdal kommune mener derfor det er viktig at det bør kunne knyttes rimelige vilkår til utbetaling av tilskudd. Muligheten for å kunne stille vilkår vil gjøre det mulig for kommunene å utvikle en helhetlig lokal barnehagepolitikk, uavhengig av eierskap. Det er spesielt viktig for kommunene å kunne stille kvalitetssikrende vilkår til utbetaling av tilskudd. Gjesdal kommune mener at private barnehageeiere må bidra til gjennomføring av kommunenes helhetlige og langsiktige planer for barnehagekapasitet. Kommunene må gis mulighet til å differensiere tilskuddet til private barnehager ut fra hvilke barn som gis tilbud, eller stille vilkår for tilskudd som samsvarer med kommunens plan for utbygging. Dette gjelder også for kommunens barn som får barnehagetilbud i andre kommuner. 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Videreføring av dagens modell
NKK mener at dagens modell bedre samsvarer med hensynene bak rammefinansieringen. Den nye modellen vil innskrenke kommunenes muligheter til lokal styring av et vesentlig område de har ansvar for. NKK frykter at modellen kan føre til en dyrere og mer ineffektiv barnehagestruktur. Hovedargument for en ny modell er at dagens modell er komplisert og har ført til unødvendig uro. NKK ser at det var stor uro og mange klager da ordningen ble innført. Da KS og PBL lagte en felles veileder til finansieringsordningen og fikk avklart en del sentrale spørsmål i 2012, la en grunnlaget for at det både ble lettere for kommunene å regne ut tilskuddet, og lettere å kommunisere resultatene med de private barnehagene uten at det ble samme volum på klagesaker. Da reglene fra 2015 ble endret fra å ta utgangspunkt i budsjett til regnskapet to år tilbake, ble ordningen ytterligere forenklet. PBL og KS har i vår sammen oppdatert veilederen i samsvar med de nye reglene. Flere av de vanskelige klagesakene går på tolkingen av hvordan pensjon skal tas hensyn til i utregningene. Dette foreslår Utdanningsdirektoratet at blir endret for begge modellene, og NKK støtter forslaget til endring. Gitt at dette blir vedtatt, vil dette fjerne ytterligere kilder til diskusjoner mellom kommuner og private barnehager. NKK vurderer det slik at de faglige utfordringene med å anvende dagens modell (med ny veileder, uten budsjett som grunnlag, og med pensjonskostnader og arbeidsgiverutgift trukket ut), er underordnet i forhold til ulempene i forhold til prinsippet om rammefinansiering og lokal styringsmulighet som blir svekket med ny modell. NKK ser at den nye modellen kan være et godt alternativ for kommuner som av ulike grunner ikke vil bruke dagens modell (mangel på kompetanse/ressurser/tid). NKK ønsker derfor at den nye modellen blir et frivillig alternativ til dagens modell. Kommuner som ikke har egne kommunale barnehager skal også i dag basere tilskuddet sitt på nasjonale satser, så nasjonale satser må regnes ut for hvert år uansett. Grunnlaget som er lagt gjennom PWC sin rapport gjør at NKK anser det som forholdsvis lite ekstraarbeid å gjøre den nye modellen tilgjengelig for kommuner som ønsker dette alternativet. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? NKK støtter forslaget om å trekke pensjon og arbeidsgiveravgift ut av grunnlaget og bruke en nasjonal sats for pensjonen og aktuell arbeidsgiversats i kommunen. Spørsmålet om pensjon har dreid seg om vi skal bruke pensjonsutgifter eller pensjonskostnader, og bruk av premiefond. I saken mellom Sarpsborg kommune og utdanningsdirektoratet har partene også ulik oppfatning av hva pensjonsutgiftene faktisk er, det vil si om en kommune kan ta utgangspunkt i premiene for barnehageansatte isolert sett eller må ta utgangspunkt i alle ansatte. Kommunene har også pekt på at de private barnehagene blir overfinansiert når kommunal pensjon blir lagt til grunn for tilskuddet.
Pensjonsutgiftene vil kunne variere til dels kraftig fra år til år for den enkelte kommune, og vil derfor bidra til at tilskuddet til de private barnehagene går forholdsvis mye opp og ned. En felles sats for pensjonskostnader i forslaget er lagt på et nivå som dekker 80 % av de private barnehagene sine pensjonskostnader. Dette bryter med prinsippet bak den gamle finansieringsordningen fordi dette elementet ikke blir bestemt ut fra den enkelte kommunes kostnader. NKK mener likevel at forslaget om påslag for pensjonsutgifter løser så mange problemer at vi vil anbefale at det blir gjort slik. Når det gjelder størrelsen på tillegget for pensjon må dette gis en grundigere vurdering, og de økonomiske konsekvensene for kommunene må utredes. Det bør ses på om en kan skille mellom private barnehager med innskuddsbasert pensjonsordninger og private barnehager med ytelsesbaserte pensjonsordninger. Private barnehager med innskuddsbaserte pensjonsordninger vil få for høye tilskudd hvis tillegget blir 14 %. Det må gjøres en grundigere vurdering av om 14% er rett påslag. Både grunnlagsdata og vurderingen om 80% av de private barnehagene skal få dekket sine kostnader. Det er også viktig at kommunesektorens økte utgifter pga dette blir utredet nærmere. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? NKK støtter dette forslaget fordi det kan være stor forskjell mellom pensjonskostnadene hos ulike private barnehager, spesielt avhengig av om de har ytelsesbasert eller innskuddsbasert ordning. Nivået bør begrenses av kommunens eget nivå på pensjonsutgifter, slik at ikke de private barnehagene kan bruke spesielt gode pensjonsvilkår som rekrutteringstiltak på bekostning av kommunale barnehager, for så å sende regningen for dette til kommunen. 3.3.2.1. Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Kapitaltilskuddet har etter NKK s oppfatning i veldig liten grad blitt regnet ut lokalt i kommunene, slik at en fjerning av muligheten til å gjøre dette betyr lite for kommunene. NKK ser også at den nasjonale satsen gjør det vanskelig å etablere nye barnehager basert på dette tilskuddet. NKK støtter derfor både forslaget om nasjonal sats og at tilskuddet blir gradert ut fra årsklasser. 3.3.3.1. Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år?
3.3.5. Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Godkjenningsår NKK støtter argumentasjonen til direktoratet 3.4.4. Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Samme begrunnelse som for ordinære barnehager 3.5.5. Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Samme begrunnelse som for ordinære barnehager 3.7.3. Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Refusjonsplikten bør følge finansieringen gjennom rammetilskuddet 3.8.1. Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? For å få likeverdig behandling må de private barnehagene få like stort tilskudd som de kommunale (100%). Dette forutsetter at pensjons-satsen som blir brukt ikke overfinansierer de private barnehagene. Dersom denne blir høyere enn gjennomsnittet, får de private barnehagene både i pose og i sekk. Det er også viktig at den økonomiske virkningen av dette legges inn som økte frie inntekter for kommunene.
4.2.1. Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Bestemmelsen er overflødig og bør tas vekk for å unngå misforståelser. 4.3.1. Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? NKK oppfatter dette spørsmålet som om direktoratet spør om vi har synspunkt på om det er fornuftig at begrepet ordinær drift brukes i forskriften for å beskrive summen av drifts-, kapital- og administrasjonskostnader, eller om dette er unødvendig og kan skape forvirring. Vi ser at begrepet er unødvendig og kan skape rom for ulike tolkinger slik det nå står i forskriften. Kommuner kan tolke begrepet ordinær drift som en avgrensing mot ekstraordinær drift, mens andre kan peke på at det bare er et semantisk samlebegrep for det som faktisk blir ført som drifts-, kapital- og administrasjonskostnader i kommunene. NKK mener at en slik avgrensing mellom ordinær drift og ekstraordinær drift bør være med i forskriften, men at den må presiseres slik at en unngår ulik tolking av det. NKK ser flere tilfeller der det vil være naturlig at ekstraordinære kostnader blir holdt utenfor. For eksempel gjenoppbygging av deler av en barnehage etter brann eller utbedring av store vannskader som er av investeringsmessig karakter (og derfor normalt er en del av kapitaltilskuddet), men som ofte likevel skal føres i driftsregnskapet fordi regnskapsforskiften sier det. mfør også vår kommentar under spørsmålet om egne regler for barnehager i midlertidige lokaler der vi argumenterer for at ekstraordinære utgifter til avvikling av midlertidige lokaler bør holdes utenfor. 4.4.1. Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? NKK mener at det er tilstrekkelig at dette står i forvaltningsloven 4.5.4. Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen?
I små kommuner med få kommunale barnehager kan det ha stor påvirkning på tilskuddet til private barnehager at en barnehage er spesielt dyr. Kostnadsnivået i denne barnehagen kan være begrunnet i andre forhold enn selve barnehagen (opprettholde lokalsamfunn). 4.6.1. Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Ekstraordinære utgifter til avvikling av midlertidige barnehagelokaler det kommunale driftsregnskapet, og bør derfor holdes utenfor når gjennomsnittskostnadene for kommunale barnehager beregnes. 4.7.3. Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Endringen innebærer ingen realitetsendring da kommunene fortsatt kan gi ekstra tilskudd til private barnehager så lenge de forvaltningsrettslige reglene følges. 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Med to års gamle inflasjonsjusterte regnskap som grunnlag, bør satsene kommuniseres til de private barnehagene så snart som mulig etter at deflatoren er kjent i statsbudsjettet. 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Klageordningen kan være med på å hindre at kommunene gjør feil i beregningen av satsen.
4.9.1. Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Bestemmelsen fungerer ikke i praksis og bør derfor tas ut av forskriften. Når private barnehager blir fullfinansiert av kommunene, bør kommunene kunne få stille vilkår for tilskuddet. Dette for å kunne ha en helhetlig lokal barnehagepolitikk. Kommunens mulighet til å stille vilkår til private barnehager bør imidlertid komme fram i barnehageloven, ikke i denne forskriften. 4.10.2.1. Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Tellinger i kommunale og private barnehager har ulike formål. Telling i kommunale barnehager skal sikre at kommunen beregner rett kostnadsnivå, mens tellingen i private barnehager skal gi grunnlag for tilskudd som kan endres ved endringer i aktiviteten i løpet av året. Ved innføring av flere barnehageopptak i kommunene, vil det være viktig av også private barnehager stimuleres til å ta opp barn i løpet av året. Derav et behov for flere tellinger. 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Vektingen 7/12 og 5/12 samsvarer med barnehageåret og når barn begynner på stor avdeling i august. 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Metoden med å gjennomsnittsberegne to årsmeldinger er velprøvd og fungerer godt i de fleste tilfellene. NKK mener at det likevel bør være anledning til også å ha egne tellinger der det har vært endringer som har påvirket bemanning og kostnader i de kommunale barnehagene.
4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? NKK støtter direktoratet sin argumentasjon 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? NKK mener at dette er en forenkling som ivaretar praksis i kommunale og private barnehager. NKK vil peke på det uheldige i at pedagog- og arealnorm ikke følger denne logikken. Dette bør samordnes. 4.11.1. Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Vedtak om tilskudd til private barnehager har stor økonomisk betydning, og mulighet til overprøving gir rettsgaranti for eier av private barnehager. 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? 5.3.1. Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? NKK oppfatter metoden som er brukt som relevant og godt utprøvd over tid
5.4.3. Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? 5.5.8. Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Vet ikke Ulikt lønnsnivå bør også reflekteres i modellen. Det er viktig at kommunene blir oppmerksomme på at det de registrerer i BASIL vil få en direkte økonomisk konsekvens, og at denne registreringen bør kvalitetssikres mer enn den gjøres i dag. En må også sikre seg at kommunene rapporterer likt i BASIL. 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? 5.7.1. Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? 5.8.1. Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? 5.9.1. Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? NKK mener at andre offentlige tilskudd og indirekte støtte i form av gratis tomt og annet må kunne trekkes fra i tilskuddet 5.10.1. Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager?
Metoden er OK, men rapporteringen i BASIL må kvalitetssikres. NKK tror at det per i dag blir registrert feil i BASIL når det gjelder personale. 5.11.1. Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar