På skråss med Barns rett - og barns plikt Aftenposten Morgen 15.05.1993 DEVOLD SIMON FLEM Del: D Side: 24 Barns rett og barns plikt Kjære. I mange butikker står det skrevet på døren: "Skoleelever har ikke adgang før kl. 15.00", eller lignende. I går skulle jeg i butikken for å kjøpe godteri og hvetemel til mamma. Da dreit jeg i plakaten og gikk bare inn. Så ble jeg stoppet av en butikkmann. Jeg måtte gå hjem igjen. Tenk det,. Etter å ha gått to kilometer til butikken måtte jeg snu nesen og gå hjemover. Vi har nettopp lært på skolen om jøder under krigen. Dette minner meg om det, bare i en mindre grad. Barn får bare gå i butikken etter et visst klokkeslett. Hva tar de oss barna for? Det er jo voksne som er tyver. Kan du være så snill å sette dette på trykk, så de svinene av noen butikkbetjeninger kan forstå at barn ikke er noe verre enn voksne. Og at de kommer til butikken for å kjøpe, ikke for å stjele. For å bli kvitt sinnet må jeg skrive dette. Sint tolvåring P.S. Nå er jeg ikke fullt så sint lenger. D.S. Jeg forstår at du ble sint. Men jeg synes du tar litt feil på noen punkter. Du vet godt at det ikke er bare voksne som er tyver. Noen barn og ungdommer rapper til seg forskjellig i butikker. Jeg tror også at du vet det samme som jeg vet: Når en butikk blir stormet av en haug elever i langfriminuttet, så er det vanskelig for betjeningen å passe på at ikke noe blir stjålet. Dette er grunnen til at de setter opp slike plakater som den du nevner. Om de gjør rett i det, eller om de kunne finne en annen ordning - det vet jeg ikke hva jeg skal mene om. Men jeg mener veldig sterkt om noe annet du skriver! Du må ikke sammenligne dette med det som jødene opplevde under krigen. Det har vi ikke lov til. Det finnes ikke noe i det du har opplevd som har den minste likhet med det nazistene utsatte jødene for. De ble satt i konsentrasjonsleir, fraktet som dyr, pint og torturert, sultet, slått i hjel, skilt fra familien. Millioner jøder døde i forferdelige pinsler. Det finnes ikke noe som mennesker opplever i Norge i dag, som kan nevnes i samme åndedrag som jødenes lidelser under nazistene. Du lever i et fritt land. Når du er sint, kan du snakke høyt om det, skrive om det og få det på trykk i en avis. Du blir ikke satt i fengsel for dine meninger. Faren og moren din blir ikke sendt til et annet land fordi datteren deres står frem med skarpe meninger. Når barn og unge får høre om det som nazistene gjorde med jødene, må de få vite hele sannheten, slik at de forstår at vi ikke har lov til å sammenligne oss selv med dem. Det finnes mennesker i dag som blir utsatt for lignende ting - i det gamle Jugoslavia. Nå ser vi igjen hva hat kan føre til. Barn er ikke verre enn voksne, du har rett i det. Barn er mennesker. Barn har rettigheter. Men barn skal også vite hvor grensene går. Du skriver om "... svinene av noen butikkbetjeninger". Da gjør du en fæl ting: Du bruker det samme ordet som nazistene brukte om jødene, og du henger denne stygge merkelappen på en stor gruppe mennesker. Barn som oppfører seg skikkelig i butikker, har samme rett som voksne til å komme innenfor dørene. Derfor synes jeg at du og de andre elevene skulle snakke med dem som driver butikk, og komme frem til en ordning. Ta foreldrene med på råd, og gi dere ikke før dere har funnet en løsning. Et godt liv Kjære! Jeg vil gjerne ha en 4Knål til bestemoren min, for hun passer på meg hver gang mamma og pappa er borte, og for at hun har heklet et sengeteppe og putetrekk til meg, og for
at hun fylte 80 år 1. mai. Og så vil jeg gjerne ha nål til pappan min som er kjempeflink til å snekre. Han har laget skap til meg og panelt fire rom. Og hver gang vi er alene hjemme lager han alltid noe godt. Og så vil jeg gjerne ha en nål til mamman min og, for hun lar meg nesten alltid ligge over hos venninnen min. Og så passer hun alltid godt på meg og hun trøster meg når jeg gråter. Og så søstra mi vil også gjerne ha 4Knål. Hun er seksten år, og jeg får nesten alltid lov til å være med henne når hun går noen steder. Jeg vil også gjerne ha en nål til katten min. Han er ti år og jeg synes han fortjener å få være med i 4K. Katten til venninnen min døde for to år siden. Han rømte og naboen til venninnen min fant katten død. Og så vil jeg gjerne ha en nål til venninnen min siden katten hennes døde for to år siden. Jeg er glad for at du kom i det andre bladet så alle barn kan fortsette å skrive til deg. Og mamman, pappan og søstra og bestemor har aldri fått sånn nål før. Det er mitt høyeste ønske å få brevet og tegningen inn i bladet. Anne Udsigt, Gran Nå har det hendt noe fælt! Jeg kan ikke finne tegningen din. Men brevet kom jo på trykk, og nåler har du vel fått. Og du har det godt, det forstår jeg! Så tilgir du meg kanskje det med tegningen. Ikke uløselig! Kjære. Jeg er en pike på ti år som har problemer som for meg virker uløselige. Et av dem er at jeg og søsteren min krangler bestandig! Jeg overdriver ikke. Det er innmari sjelden vi er venner. Vi sier forferdelige ting til hverandre. Hun tror at jeg hater henne, men det gjør jeg ikke. Jeg elsker henne av hele mitt hjerte! Derfor lurte jeg på om jeg kunne få en 4Knål til søsteren min, for å vise henne at jeg elsker henne. Og så kan jeg få en til meg selv? Farfaren min er 81 år gammel, og jeg er så glad i ham og redd for at han skal dø. Så jeg vil gjerne ha en 4Knål til ham, og en til farmor. Et av mine andre problemer er at min aller beste venninne har såret meg flere ganger i det siste. Hva skal jeg gjøre? Hver dag skjer det noe som gjør at jeg gråter mye hver eneste dag. En 4Knål til mamma som gjør alt for å holde humøret oppe, trenger jeg også. Og så en til pappa. Han er borte nesten hele året. Jeg håper du kan gi meg noen gode råd! Alexandra (10), Oslo Nå har du fått 4Knåler. De løser ikke problemene dine, men jeg håper at du har brukt dem på en klok måte. For eksempel at du snakket ordentlig med søsteren din da du ga henne nålen. Det er synd når krangel blir en omgangsform. Da er det nesten ikke mulig å komme over på et annet spor. Men du klarer det, hvis du virkelig vil! At du er glad i farfaren din, det forstår jeg. Men du må ikke plage deg med tanken på at han skal dø. Alle mennesker må dø en gang, og selv om det er trist, må vi se i øynene at slik er livet innrettet her på jorden. Derfor skal vi vise hverandre at vi bryr oss om hverandre, så lenge vi lever sammen. Gode venner sårer hverandre noen ganger. Det er synd, men det betyr ikke at vi ikke er venner lenger. Det kan hende at venninnen din er litt i ulage akkurat nå, eller er det slik at du er ekstra lett å såre i en periode -? Vi får håpe at det retter seg snart, Alexandra! Det tror jeg at det gjør. Tøysete
Kjære. Jeg har fått 4Knåler, men jeg torde ikke gi den ene til ham jeg var og er begeistret for, enda jeg er 43 år. Vi blir litt tøysete når vi er forelsket, 13 eller 43, det spiller ingen rolle. Inger (43) Men Kjære! Jeg er seks år. Jeg har en gullfisk men den er ikke et dyr som jeg kan holde på fanget. Hilsen Arne i Lillesand Bra Hei! jeg er veldig glad, for katten vår skal øyeblikkelig ha barn. Beate (10), Stavanger Å angre, tross alt Kjære! Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har skrevet til deg, både trist og lykkelig. Men så har jeg aldri sendt brevene. Denne gangen skal jeg. Jeg lurer på hvor mange der ute i verden som kjenner seg igjen! Jeg har gjort mye dumt i livet mitt. På tre år har jeg opplevd mer enn jeg burde - av godt og vondt. Jeg har, som de voksne rundt meg sier, "ikke orden på livet mitt". Jeg har ikke gjort noe på to år, bare fløyet hvileløst omkring, lært livet å kjenne på den harde måten. Blitt vant til å såre de nærmeste, og aller mest meg selv. Mamma sier at jeg har mistet selvrespekten min. Men vet du hva,, når jeg ser tilbake på alt det jeg har gjort, angrer jeg ikke. Jeg har greid meg, jeg har ikke ruset meg, sånn som de fleste i miljøet har gjort. Jeg tror på skjebnen, jeg tror at det har vært en mening med det jeg har gjort. Jeg tror at når du er voksen og ser tilbake på livet ditt, så er det det du aldri gjorde som du angrer på, ikke det du har gjort. Det eneste jeg angrer, er hvor altfor lett det har vært for meg å såre de som står meg nærmest, all den redselen foreldrene mine har hatt når de ikke visste hvor jeg var. Hvor mye jeg har skuffet søsteren min, og aller mest at jeg mistet verdens beste gutt, fordi fristelsen var altfor stor, så altfor stor... Men alt som har skjedd, angrer jeg ikke på. Det har gjort meg sterk på min måte. Jeg tror det er bare jeg som forstår det. Men så gikk det vel litt for langt, og så havnet jeg inn i systemet - barnevernet. Nå skal jeg på kollektiv. Mamma sa at hun aldri skulle gi opp. Men til slutt orket hun ikke mer. Og nå er jeg så redd for fremtiden. Alt er så urettferdig. At noen som ikke kjenner meg og mine tanker og følelser har makt til å sende meg vekk. Jeg ville ikke reise, men jeg vet jeg må. En ting er i alle fall sikker: Jeg skal aldri glemme mine tanker og følelser. Hilsen en som er glad i deg P.S. Kan jeg få syv 4Knåler, så skjønner de kanskje at jeg virkelig bryr meg. D.S. Du er glad i meg, fordi du vet at jeg er glad i deg. Du vet at jeg ønsker veldig hardt at du skal få det godt. Jeg vet at du har stoff i deg til å komme godt ut av denne floken som du er kommet inn i. Du sier noe som er blitt så moderne å si: "Jeg angrer ikke noe. "Men så er du litt klokere, litt mindre hardkokt, har litt mere igjen av det sanne mennesket i deg enn de fleste som sier det samme. Du angrer likevel. Du angrer det som er riktig for et menneske å angre. Du har ikke drept samvittigheten i deg selv. Du tenker på dem som har hatt det vondt på grunn av deg. Du har ikke mistet selvrespekten. Du gir ikke
blaffen. Nå skal du ikke la noen knekke deg. De har tatt hånd om deg for å hjelpe deg på rett kjøl, for å hjelpe deg til å finne en ny livsstil. Du ser jo selv at det ikke var så bra, slik livet ditt var blitt. Ingen skal ta fra deg tankene og følelsene dine. Ingen skal ta fra deg retten til å bestemme over ditt eget liv. Men du trenger ro til å finne inn til det beste i deg selv, og leve etter det. Mange kjenner seg igjen i det du forteller. Du er modig, du er sterk, og du har tatt vare på de fine tankene og følelsene. Men jeg tror at du kanskje skjuler disse sidene av deg selv. Du har vist dem til meg. Takk for fine ord du har skrevet bare til meg. Jeg tror på deg. Oppdragelse Kjære! Hvorfor ligger du og hviler hodet ditt på armen hele tiden, for det er ikke pent sier farmor til meg når jeg gjør det. Hun sier at hvis vi er så trette at vi ikke klarer å holde hodet på rett kjøl, så må vi legge oss og sove. Kathrine (8), Drammen Jeg ligger nok ikke slik bestandig! Grunnen til at jeg hviler hodet i hånden på bildet du ser i På skråss, er at fotografen syntes at det passet så godt når han fotograferte. Jeg hadde en mormor som sa akkurat det samme til meg som farmoren din sier til deg. Men det hadde jeg altså glemt da jeg ble fotografert. Ganske norsk Til kjære! Jeg kommer fra Pakistan, og jeg er femten år. Jeg er født i Norge og føler meg ganske norsk. Vi er fem søsken, storesøsteren min er kjempegrei. Nå for tiden går det veldig bra med meg. Jeg prøver alltid å være glad. Jeg har tre venner. De får meg i godt humør når jeg ikke har det bra. Jeg synes det er rart at noen vil være anonyme når de skriver til deg, men det er nok flere grunner til det. Hilsen Nosheen Saghir (15), Oslo Høyt Kjære! Søsteren min spiller så høyt på kassett at jeg ikke får gjort lekser. Hva skal jeg gjøre med det? Olaf (10), Hønefoss Snakk med henne. For min egen skyld Kjære! Jeg kom til Norge fra Vietnam da jeg var tolv år, uten foreldrene mine. Det har vært en hard tid for meg, og jeg har fremdeles mange problemer. Det er vanskelig å bestemme noe uten at noen blir lei seg. Men jeg må bestemme det for min egen skyld, for å få rettferdighet. I livet mitt er det en ting jeg alltid angrer, og det er at jeg bestemte meg for å reise fra foreldrene mine. Men jeg er også glad for at jeg har fått en snill lærer, og jeg er så glad i henne.
Kan jeg få en 4Knål til min lærer, og til far og mor, en til venninnen min og en til meg? Den stakkars vannmannen Aftenposten