Habitatfremmende tiltak ved Sjøforsen i Røssåga ifbm. bygging av nye Nedre Røssåga kraftverk. - Del 1. Rapport

. Rapport 2014-05 Habitatfremmende tiltak ved Sjøforsen i Røssåga ifbm. bygging av nye Nedre Røssåga kraftverk - Del 1 Øyvind Kanstad-Hanssen Lars Jenssen Tor Næss

Rapport nr. 2014-05 Antall sider - xx Tittel - ISBN- 978-82-8312-052-3 Forfatter(e) - Oppdragsgiver - Statkraft Energi AS. Referat: Habitatfremmende tiltak ved Sjøforsen i Røssåga ifbm. bygging av nye Nedre Røssåga kraftverk. Øyvind Kanstad-Hanssen, Lars Jenssen* og Tor Næss** * Norconsult **Statkraft Energi AS Med bakgrunn i behovet for rehabilitering og ønske om bedre utnyttelse av fallet ned til Nedre Røssåga kraftverk skal Statkraft bygge ny kraftstasjon (Nye Nedre Røssåga kraftverk) samt å rehabilitere tre av fire aggregater i det gamle Nedre Røssåga kraftverk. Effektene av nye Nedre Røssåga kraftverk for fiskebestandene i elva ble i 2013 vurdert på bakgrunn av tidligere utførte og nye undersøkelser, etableringa av nye Nedre Røssåga kraftverk under Sjøforsen ble ansett som et potensielt positivt bidrag til fiskeproduksjonen i elva, siden dette vil øke produksjonsarealet i elva. Dette forutsatte imidlertid at potensialet for fiskeproduksjon på strekninga fra Sjøforsen og ned til samløpet med eksisterende kraftverkskanal-/utløp kunne utnyttes på en god måte gjennom habitatsforbedrende tiltak. Det ble i 2013 og 2014 gjennomført prøveslipp tilsvarende ny maksimal driftsvannføring i «Sjøforsløpet», og det ble gjennomført grove terrengarronderinger på bakgrunn av disse prøveslippene. Det ble også utført en rekke simulering for vannhastigheter ved ulike inngrep i elva. Det gis i denne rapporten en oppsummering av befaringer, utførte inngrep i elveløpet og simuleringer utført for å belyse virkningene av ulike vannføringer og inngrep i elveløpet. Vi gir videre en beskrivelse og begrunnelse for de valgte løsninger. En samla vurdering basert på observasjoner og registreringer ifbm prøveslipp av vann og de simuleringer som er gjennomført for strømningsforholdene i Sjøforsløpet tilsier at utløpstunnelen fra kraftverket bør gjøres så bred som mulig, og at utløpskanalen bygges/graves ut slik at den ikke konsentrerer vannstrømmen ned gjennom Sjøforsløpet. Videre tilsier vurderingene at den totalt sett beste løsningen for selve Sjøforsløpet trolig vil være å bevare gammel dypål i så stor grad som mulig og samtidig bruke store steinblokker og steingrupper til å lede og redusere vannhastighetene i deler av elvetverrsnittet. I forbindelse med et planlagt nytt prøveslipp tilsvarende ny driftsvannføring i Sjøforsløpet anbefales det å ferdigstille et felt tvers over elva, der tverrprofil, bunnsubstrat og utlegging av store steinblokker gir grunnlag for å evaluere virkningene på strømningsforhold og overensstemmelse med utførte simulering. Tidligere registreringer samt utførte simuleringer/beregninger har ikke i tilstrekkelig grad synliggjort effektene stuving av vann ved flo/fjære har både på strømningsforhold og vanndyp, og dette bør ha høy prioritet under prøveslippet. Lødingen, august 2014 Postadresse : postboks 127 8411 Lødingen Telefon : 75 91 64 22 / 911 09459 E-post : ferskvannsbiologen@online.no

Forord Denne rapporten oppsummerer undersøkelser, befaringer og simulering utført for å belyse virkninger av driftsvannføring fra Nye Nedre Røssåga kraftverk på elvestrekninga fra Sjøforsen og ned til samløpet med eksisterende utløpskanal fra kraftverket. Ferskvannsbiologen AS og Norconsult har sammen utarbeidet denne vurderinga og prioriteringa av mulige tiltak for å optimalisere produksjonsforholdene for laksefisk på den aktuelle elvestrekning. Øyvind Kanstad- Hanssen (Ferskvannsbiologen) har hatt ansvaret for den fiskefaglige vurdering, mens Lars Jenssen (Norconsult) har hatt ansvar for vassdragstekniske vurderinger og beregninger av strømningsforhold. Tor Næss (Statkraft Energi) har hatt ansvar for oppfølging av lokalt arbeid. Innhold Forord 2 1 Innledning 3 2 Område- og tiltaksbeskrivelse 4 3 Bakgrunn og forutsetninger 6 4 Beregninger strømforhold og vann- 8 hastigheter 4.1 Forutsetninger 8 4.2 Oversikt over beregninger 9 5 Diskusjon 13 6. Litteratur 15 Vedlegg 16 Bjørn Grane og Jan Riise har vært kontaktpersoner hos oppdragsgiver, og Statkraft Energi AS takkes for oppdraget. Øyvind K. Hanssen Ferskvannsbiologen AS side 2

1 Innledning Røssågavassdraget ble tillatt utbygd til kraftproduksjon gjennom reguleringskonsesjon gitt i 1954, og de to kraftverkene (Øvre og Nedre Røssåga kraftverk) ble satt i drift i hhv. 1961 og 1955. Kraftverkene har dermed vært i drift i mer enn 50 år, og aggregatene, spesielt i nedre Røssåga kraftverk, har hatt et presserende behov for rehabilitering eller utskifting. Med bakgrunn i behovet for rehabilitering og ønske om bedre utnyttelse av fallet ned til Nedre Røssåga kraftverk fatta Statkraft i 2012 den endelige investeringsbeslutninga for å bygge ny kraftstasjon (Nye Nedre Røssåga kraftverk) samt å rehabilitere tre av fire aggregater i det gamle Nedre Røssåga kraftverk. NVE har gitt tillatelse til utvidelse og rehabilitering av Nedre Røssåga etter energiloven, noe som ikke utløste krav til fulle konsekvensutredninger. Statkraft inngikk imidlertid en utbyggingsavtale med Hemnes kommune, som innebar at konsekvenser av utbygginga skulle utredes i et omfang som kunne sidestilles med en konsekvensutredning etter plan og bygningslovens bestemmelser. Effektene av nye Nedre Røssåga kraftverk for fiskebestandene i elva ble i 2013 vurdert på bakgrunn av tidligere utførte og nye undersøkelser (Kanstad-Hanssen 2013). Den økte vannføringa i elva, gjennom mulighetene for kombinert drift av nye og eksisterende Nedre Røssåga kraftverk, ble vurdert å kunne gi en negativ effekt for fisk gjennom en generell økning i vannhastighet. Habitatfremmende tiltak som utlegging av grovere bunnsubstrat ble foreslått for å redusere disse negative effektene. Samtidig ble etableringa av nye Nedre Røssåga kraftverk under Sjøforsen ansett som et potensielt positivt bidrag til fiskeproduksjonen i elva, siden dette vil øke produksjonsarealet i elva. Dette forutsatt imidlertid at potensialet for fiskeproduksjon på strekninga fra Sjøforsen og ned til samløpet med eksisterende kraftverkskanal-/utløp kunne utnyttes på en god måte gjennom habitatsforbedrende tiltak. Det ble i 2013 og 2014 gjennomført prøveslipp tilsvarende ny maksimal driftsvannføring i «Sjøforsløpet», og det ble gjennomført grove terrengarronderinger på bakgrunn av disse prøveslippene. Det ble også utført en rekke simulering for vannhastigheter ved ulike inngrep i elva. Det gis i denne rapporten en oppsummering av befaringer, utførte inngrep i elveløpet og simuleringer utført for å belyse virkningene av ulike vannføringer og inngrep i elveløpet. Vi gir videre en beskrivelse og begrunnelse for de valgte løsninger. side 3

2 Område- og tiltaksbeskrivelse Det vises til tidligere rapporter fra vassdraget for detaljert område- og tiltaksbeskrivelse (Kanstad- Hanssen 2013, Kanstad-Hanssen & Lamberg 2012,2013). En ny, separat inntakstunnel drives fra inntaket i Stormyrbassenget og ned til ny kraftstasjon. Fra denne bygges det ny avløpstunnel med utløp under Sjøforsen (figur 1). Installert effekt i det nye kraftverket vil bli på 225 MW, og maksimal slukeevne for kraftverket vil bli 105 m 3 /s, men i praksis 85 m³/s. I eksisterende Nedre Røssåga kraftverk vil tre av dagens seks aggregater rehabiliteres, mens tre legges ned. Dette innebærer at normal, maksimal slukeevne for et rehabilitert Nedre Røssåga kraftverk og Nye Nedre Røssåga kraftverk til sammen blir 165 m 3 /s, og at maksimal ytelse økes fra dagens 250 MW til 350 MW. Figur 1 Kart som viser planlagt ny tunnel og eksisterende tunnel, og flyfoto som viser plassering av ny utløpskanal. Nye Nedre Røssåga kraftverk vil ha utløp under Sjøforsen, noe som medfører at elveløpet fra Sjøforsen og ned til eksisterende avløpskanal igjen vil få en vedvarende høy vannføring. I dag har denne elvestrekninga normalt svært lav vannføring, og elvebunnen domineres av stein preges av sterk tilslamming. Maksimal driftsvannføring i elveløpet vil bli som nevnt 85 m 3 /s, men under normal drift vil Nye Nedre Røssåga kraftverk og det rehabiliterte kraftverket samkjøres, og produksjonen vil bli fordelt mellom kraftverkene, slik at både elveløpet fra Sjøforsen og den gamle kanalen vil ha vannføring. I og med at den maksimale slukeevnen og produksjonen økes uten at magasinkapasiteten forandres, vil antall timer produksjonsevnen utnyttes maksimalt måtte reduseres i forhold til dagens situasjon. Dette betyr at et nytt driftsmønster vil oppstå, der driftstiden med "lave" vannføringer i elva vil øke samtidig som side 4

Vannføring Vannføring Ferskvannsbiologen Rapport 2014-05 variasjonene i vannføring kan bli hyppigere (figur 2). Simuleringene av nytt driftsregime tilsier også at det vil være en klar forskjell mellom sommer- og vinterhalvåret, der vannføringene generelt vil være lavere i sommerhalvåret (figur 3). Ved at maksimal driftsvannføring øker fra dagens 128 m 3 /s til 165 m 3 /s, vil de gjennomsnittlige vannhastighetene øke med 20 til 40 % (Kanstad-Hanssen 2013). Andelen av året vannføringene vil være lik eller større enn 120 m 3 /s vil øke fra 40 % til 60 %, og andelen av året med vannføringer under 40 m 3 /s vil øke fra om lag 5 % til 25 % (figur 2). I sommerhalvåret vil andelen av tida vannføringa er lavere enn 40 m 3 /s bli om lag 35 %, mens i 45 % av tiden vil vannføringa være høyere enn 120 m 3 /s (figur 3). Statkraft har i sine planer for det nye kraftverket og det rehabiliterte kraftverket lagt opp til at vannføringa i Røssåga ikke skal falle under 30 m 3 /s. Denne vannføringen slippes via ny avløpstunnel med utløp rett nedstrøms Sjøforsen. Dette vil innebære en forbedring fra dagens situasjon, der minstevannføringa er 15 m 3 /s. 180 160 140 120 Driftsvannføring, Nedre Røssåga (m3/s) 100 80 60 40 20 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 andel av tiden (%) Historisk 2000-2012 Simulert (1) Simulert(2) Figur 2 En illustrering av driftsregimet i Nedre Røssåga kraftverk. Kurvene viser andel av driftstiden en gitt vannføring vil forekomme. De to simulerte kurvene viser forventa driftsvannføringer ut i Røssåga gjennom året ved to ulike prisprognoser. Den blå kurven viser hvordan driftsvannføringene faktisk har vart det siste ti-året. 180 160 140 120 Simulert driftsvannføring, Nedre Røssåga (m3/s), fordelt på sesong 100 80 60 40 20 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 andel av tiden (%) simulert(1)-vinter simulert(1)-sommer Figur 3 Simulert driftsvannføring ut i Røssåga i sommer- og vinterhalvåret fra Nedre Røssåga I og II. Sommerhalvåret består av fem måneder mens vinterhalvåret består av syv måneder. side 5

3 Bakgrunn og forutsetninger Ved bygging av Nye Nedre Røssåga kraftverk plasseres utløpet fra kraftverket rett nedstrøms Sjøforsen, og den om lag 650 m lange elvestrekninga ned mot dagens utløpskanal vil i tillegg til restvannføringa motta driftsvannføringa på 30-85 m 3 /s fra kraftverket. Den aktuelle elvestrekninga har siden reguleringene på slutten av 1950-tallet kun hatt tilførsel fra restfeltet, og vannføringa over Sjøforsen har i store deler av året ikke oversteget 5 m 3 /s. Elveløpet har dermed vært prega av lave vannhastigheter og betydelig tilslamming og tilgroing. Deler av det gamle elveløpet ble etter hvert skogbevokst og tilgjengelig elveareal ble betydelig redusert (figur 4). Et prøveslipp av ca 100 m 3 /s over Sjøforsen i juli 2013 viste at store områder med nyetablert skog ville bli satt under vann ved maksimal driftsvannføring fra Nye Nede Røssåga kraftverk (figur 5). I løpet av høsten 2013 og vinter 2014 ble derfor det gamle elveleiet rydda for skog, og toppdekket ble flytta på land. Røtter, jord, og sand/grus ble sortert ut og kun de groveste fraksjonene ble lagt tilbake i elva. Figur 4 Flyfoto (øvre bilde) fra 1948 og 2009 (nedre bilde), der gammel strandlinje er tegna inn med rødt på flyfoto fra 2009. side 6

Figur 5 Vanndekte skogarealer. Bildet til venstre viser holmene ute i elva, og bildet til høyre er tatt inne i skogen på venstre bredd (sett nedstrøms). Som et utgangspunkt for vurderinger knytta til habitatfremmende tiltak i Sjøforsløpet, har vi hatt to ulike scenarier; 1) Full last ved begge kraftverk, dvs. 85 + 64 m 3 /s 2) Kun minste driftsvannføring (30 m 3 /s) fra Nye Nedre Røssåga kraftverk. Begge scenariene er i tillegg vurdert med hensyn til effektene av stuving som følge av flo/fjære. I bunnen for vurderingene ligger de generelle preferansene fisk har med hensyn til substrat og vannhastigheter. Observerte, prefererte vannhastigheter hos gytende laks ligger innenfor 0,35-0,8 m/s (Armstrong m fl. 2003). For laksyngel ligger prefererte vannhastigheter målt som snutehastighet hos fisken innenfor 0,05-0,3 m/s, mens vannhastigheter i vannsøyla yngelen oppholder seg i ligger i området 0,2-0,4 m/s. Yngel anses ikke å utnytte områder med vannhastigheter større enn 0,7-1 m/s, og yngel mindre enn 4-5 cm tåler ikke vannhastigheter over 0,5 m/s (Crisp & Hurley 1991, Armstrong m.fl. 2003). For parr viser undersøkelser at prefererte snutehastigheter er i området 0,03-0,25 m/s, mens prefererte vannhastigheter i vannsøyla er 0,1-0,65 m/s (Heggenes m.fl. 1999, Armstrong m.fl. 2003). Parr anses ikke å utnytte områder med vannhastigheter som overstiger 1,2-1,4 m/s. Ørret utnytter normalt områder med lavere vannhastigheter enn laks, og yngel (<7 cm) beskrives ikke å utnytte områder med vannhastigheter høyere enn 0,5 m/s og snutehastigheter ikke høyere enn 0,1 m/s. Større ørret (parr) oppholder seg sjelden på områder der snutehastigheten overstiger 0,2 m/s (Heggenes m.fl. 1999). Vi har på bakgrunn av dette satt som mål å kartlegge mulighetene for tiltak/inngrep som maksimerer områder i Sjøforsløpet, der vannhastighetene kan forventes i ligge mellom 0,5-1 m/s (målt midt i vannsøyla). I tillegg har det vært viktig å unngå at større områder av elveløpet tørrlegges ved minste driftsvannføring (30 m 3 /s). side 7

4 Beregninger strømforhold og vannhastigheter 4.1 Forutsetninger Geometri Elveløpets geometri er basert på oppmåling av tverrprofil foretatt i april 2014. Utløpets geometri Alle beregningene forutsetter at utløpet er 30 m bredt, og at bunnen ved utløpet senkes til 1,0 moh. Nedstrøms utløpet er en ca. 30 m bred og 50 m lang utløpskanal. Ruhet For å beregne friksjonstap må vi gi elvebunnen en ruhet. Vi har antatt M = 34 for hele modellen. Empiriske M-verdier for større elver oppgis å ligge mellom 17-40, der høye verdier angir lavt friksjonstap/»glatte» flater (Sæterbø m.fl. 1998). Grensebetingelser En numerisk modell trenger grensebetingelser i oppstrøms og nedstrøms ende. For disse beregningene er nedstrøms grensebetingelse alltid vannstanden i nedstrøms ende av modellen. Vannstanden er basert på målinger ifm. prøvetapping. For beregning av flomvannstander er den basert på NVEs vannlinjeberegning for flomsonekartlegging (Flomsonekart. Delprosjekt Korgen, Bævre og Svegården, NVE-rapport 1/2003). Oppstrøms grensebetingelse er vannføringen fra det nye utløpet. For beregning av flomvannstander er det også lagt til vann ned Sjøforsen. Ved normal vannføring påvirkes vannstanden også av tidevannet. Vi har ikke tatt med tidevannsvariasjoner i beregningene. Beregningsmetode Beregningene er foretatt med strømningsmodellen CCHE-2D, en todimensjonal strømningsmodell utviklet ved National Center for Computational Hydroscience and Engineering, University of Mississippi, USA. Beregningsområdet deles opp i et rutenett (grid), og for hver rute beregnes gjennomsnittlig vanndybde, vannhastighet og retning. Figuren under viser et utsnitt av rutenettet. Figur 6 Et utsnitt av rutenettet benyttet i strømningsmodellen - utløpsområdet side 8

Usikkerhet Nøyaktigheten på beregningene avhenger både av beregningsmodellen og inngangsdataene. I dette tilfellet har vi gode inngangsdata (mange tverrprofil) og oversiktlige strømningsforhold. Det er dårlig samsvar mellom beregnede vannstander og det vi målte ved prøvetapping 31. oktober 2013. De målte vannstandene er ca. 40 cm lavere enn det vi beregner (Q = 80 m 3 /s). Når vi sammenlikner med andre målinger, blant annet NVEs vassdragsnivellement (Q = 125 m 3 /s), er det imidlertid godt samsvar. Dette tyder på at det ble gjort en feil ifm. med innmåling etter prøvetappingen, og dette bør kontrolleres. Tidevannet vil påvirke vannstanden, særlig på nedre del av strekningen. Virkningen er størst når det er lite vann. Ved lavvann i sjøen og minstevannføring er det sannsynlig at de tørrlagte områdene blir større enn vi har beregnet. 4.2 Oversikt over beregninger Hver beregning er presentert som et case (tabell 1). Et nytt case innebærer en endring av elvens geometri eller vannføring. Tre case (fremstilt ved både 80 m 3 /s og 30 m 3 /s) blir tatt til videre diskusjon: Case 1 og 11, som er elven slik den ble innmålt i april 2014 Case 7 og 9, som viser de mest omfattende tiltakene som ble modellert Case 18 og 19, som viser en løsning med små inngrep og utlegging av steinblokker. Før det ble målt inn tverrprofil i april 2014, ble det gjort en rekke beregninger der elvens geometri var basert på kart, flyfoto og lokalkunnskap. Disse beregningene blir ikke presentert her. Tabell 1 Oversikt over de ulike case som har blitt beregnet. Høyre/venstre forutsetter at man ser nedstrøms. Case Hensikt Vannføring Case 1 Beregne forholdene uten inngrep i elven (unntatt utløpskanal) Q = 80 m 3 /s Case 3 Platå på venstre side av elven ved enden av utløpskanalen. Q = 80 m 3 /s Case 4 Som case 3 pluss: Dypål langs platået / i forlengelse av utløpskanalen. Q = 80 m 3 /s Case 5 Som case 4 pluss: Terskel / bune på platået ved enden av Q = 80 m 3 /s utløpskanalen. Case 6 Som case 5 pluss: Holmen fjernes og det lages dypål på høyre side av Q = 80 m 3 /s holmen Case 7 Som case 6 pluss: Det lages et platå på venstre side av elven, og dypål Q = 80 m 3 /s langs høyre bredd, nær nedstrøms ende av modellen. Case 8 Forholdene ved minstevannføring når geometrien er som for case 5. Q = 30 m 3 /s Case 9 Forholdene ved minstevannføring når geometrien er som for case 7. Q = 30 m 3 /s Case 10 Sammenlikning av beregnet vannstand med vannstanden i NVEs Q = 125 m 3 /s vassdragsnivellement. Case 11 Dagens situasjon (case 1) men med minste driftsvannføring. Q = 30 m 3 /s Case 12 Dagens situasjon (case 1) men med høyere vannstand nedstrøms (H = Q = 80 m 3 /s 1,8 moh.). Case 14 Dagens situasjon (case 1) men med tettere grid. Hensikt er å sjekke om Q = 80 m 3 /s endring av gridet påvirker vannstand og hastighet. Forberedelse til å legge inn steinblokker. Case 15-17 Ulike grid. Forberedelse til å legge inn steinblokker. Q = 80 m 3 /s Case 18 Dagens situasjon (case 1) men med steinblokker i venstre del av Q = 80 m 3 /s elveløpet rett nedstrøms utløpskanalen. Case 19 Som over, men med minste driftsvannføring Q = 30 m 3 /s Case 20 Dagens situasjon (case 1) men med middels flom (ca. 5-års flom). Q = 350 m 3 /s Case 21 Dagens situasjon (case 1) men med 200-års flom. Q-utløp = 80 m 3 /s Q-sjøforsen = 684 m 3 /s Sum = 764 m 3 /s side 9

For nærmere detaljer om casene vises til fagnotatet; Nedre Røssåga, strømforhold mellom Sjøforsen og eksisterende utløpskanal, Norconsult 11.06. 2014. Case 1 og 11 Beregningene viser at ved maksimal driftsvannføring fra Nye Nedre Røssåga kraftverk (NNRKv) vil vannhastigheter høyere enn 1 m/s være dominerende i langs store deler av Sjøforsløpet (figur 6). Modellen viser at randsonene mot land i øvre halvdel av Sjøforsløpet vil få vannhastigheter under 0,5 m/s, og relativt sett vil strekke seg et godt stykke ut fra land. Spesielt langs høyre bredd angir modellen en brei randsone. Observasjonene under prøveslipp tilsier imidlertid at vannhastighetene var høye helt inn mot land i dette området, og modellen anses derfor i noen grad å underestimere vannhastighetene inn mot land. Totalt sett angir modellen strømningsforhold som i vesentlig grad ligger utenfor preferanseområdene for ungfisk. Teoretisk sett går vannhastighetene mot null ned mot bunnen, og steinstørrelsen vil ha betydning for hvor raskt vannhastigheten avtar nede ved elvebunnen. En generell mangel på substrat med diameter større enn om lag 20 cm i Sjøforsløpet tilsier at nisjen med «akseptable» vannhastigheter nede ved bunnen blir liten, og områdene med vannhastigheter høyere enn 1 m/s anses å være helt marginale leveområder for ungfisk. Beregningene for strømningsforhold ved minste driftsvannføring (30 m 3 /s) viser at arealet med vannhastigheter større enn 1 m/s reduseres kraftig. Ovenfor holmen er vannhastighetene generelt lave, og godt innenfor preferanseområder for ungfisk. Imidlertid gir ikke den lavere vannføringa noe markert endring i områder med de laveste vannhastighetene. Dette betyr at store deler av elvearealet forblir strømsatt også ved 30 m 3 /s. Case 1- Q= 80 m 3 /s Case 1- Q= 30 m 3 /s Figur 6 Beregninger av strømforhold og vannhastigheter for case 1 (80 m 3 /s) og case 11 (30 m 3 /s), som tilsvarer et elveleie uten andre inngrep enn rydding av skog i henhold til gammel elvebredd (før reguleringspåvirkning). side 10

Case 7 og 9 Case 7 og 9 representerer en situasjon der det er gjennomført til dels tunge inngrep i elveløpet for å oppnå så lave vannhastigheter som mulig over store deler av Sjøforsløpet. Langs store deler av høyre elvebredd er det gravd ut en dypål, og det er lagt inn en bunnterskel på venstre side av elva i utløpet av fossekulpen og en større bunnterskel nedstrøms holmen. I tillegg er holmen fjernet og det er anlagt et platå på venstre side av elva i øvre halvdel av Sjøforsløpet. Beregningene viser at vannhastighetene ved maksimal driftsvannføring i vesentlig grad vil være lavere enn 1 m 3 /s utenfor dypålen (figur 7). Unntaket er i øvre del av Sjøforsløpet, der vannhastighetene fortsatt i hovedsak vil være høyere enn 1 m 3 /s. Sammenligna med case 1 er effektene store i nedre halvdel av elva, mens forskjellen i øvre halvdel er langt mindre. Ved minste driftsvannføring fremstår vannhastighetene som langt mer gunstige over store deler av elvearealet, og det er kun i den utgravde dypålen av vannhastighetene ligger rundt og noe over 1 m 3 /s. Case 7 og 9 synes langt på vei å imøtekomme kravene til vannhastigheter som må til for å optimalisere Sjøforsløpet som leveområde for ungfisk. Case 7- Q= 80 m 3 /s Case 9- Q= 30 m 3 /s Figur 7 Beregninger av strømforhold og vannhastigheter for case 7 (80 m 3 /s) og case 9 (30 m 3 /s), som tilsvarer et elveleie der det er gravd en dypål langs store deler av høyre elvebredd, anlagt to bunnterskler, et platå på venstre side av øvre del av Sjøforsløpet og holmen midtveis ned i Sjøforsløpet er fjernet. side 11

Case 18 og 19 For disse to case ene er det lagt til grunn at det er etablert en dypål ut av fossekulpen og i forlengelsen av utløpskanalen, slik at vannmassene styres noe mot høyre del av elva. Videre er det lagt inn en lav bunnterskel på venstre side av utløpet fra fossekulpen for å redusere vannmengden ned langs venstre side av øvre del av Sjøforsløpet. I dette området er det i tillegg lagt inn store steinblokker som har til hensikt å bremse vannet og skape mer variasjon i vannhastighetene. Nedre halvdel av Sjøforsløpet er uten inngrep og sammenlignbart med case 1. Utlegging av store steinblokker eller steingrupper gir stor variasjon i vannhastigheter i øvre halvdel av Sjøforsløpet, men har liten eller ingen effekt på strømforholdene nedenfor tiltaksområdet (figur 8). Innen området med utlagte steinblokker vil trolig vannhastighetene ved maksimal driftsvannføring variere mellom bakevjer med nært stillestående vann til konsentrerte strømmer mellom steinblokkene, der vannhastighetene vil være opp mot 1-1,5 m 3 /s. Beregningene av strømforhold/vannhastigheter ved 30 m 3 /s viser at vannhastigheter over 1 m/s stort sett vil opptre i dypålen langs høyre bredd i øvre del av Sjøforsløpet, og i om lag halve arealet i nedre del av Sjøforsløpet. Innenfor området med utlagte steinblokker vil vannhastighetene ikke overstige 1 m/s. Case 18- Q= 80 m 3 /s Case 19- Q= 30 m 3 /s Figur 8 Beregninger av strømforhold og vannhastigheter for case 18 (80 m 3 /s) og case 19 (30 m 3 /s), som tilsvarer et elveleie der det er gravd en dypål i forlengelsen av «utløpskanalen» og om lag 100 m nedover langs høyre elvebredd. I tillegg er det lagt ut steinblokker i et felt i venstre del av elveleiet, og øverst i steinfeltet er det anlagt en bunnterskel. side 12

5 Diskusjon Gjennom beregninger/simuleringer av forventa strømforhold i Sjøforsløpet ved ulike tiltak i elveleiet, befaringer ved prøveslipp, antatte effekter for fisk og vurderinger av mulige konsekvenser av inngrep for erosjon både ute i elva og langs elvebreddene, har vi forsøkt å komme frem til en anbefaling for inngrep og arronderinger i Sjøforsløpet som på en best mulig måte utnytter potensialet for fiskeproduksjon. Beregningene/simuleringene av vannhastigheter er som påpekt i punkt 4.1 basert på relativt grundige målinger av bunnprofil i Sjøforsløpet, mens det knyttes noe usikkerhet til innmålte vannstander. Det er påpekt en mulig feil innmåling på om lag 40 cm, noe som spesielt i nedre halvdel av Sjøforsløpet gir relativt store utsalg på beregnede vannhastigheter (vedlegg 1). Dette er i samsvar med observasjoner fra befaringer under prøveslipp, der det ikke ble observert områder med kraftig strøm langs høyre elvebredd i nedre halvdel av Sjøforsløpet. Dette innebærer at beregningene som er presentert under punkt 4.2 trolig overestimerer vannhastigheter noe, primært i nedre halvdel av Sjøforsløpet. De utførte beregningene (case 1-7) viser de summerte effektene av ulike tiltak, det vil si at et nytt case baseres på tiltak lagt inn i forrige case samt nytt tiltak for gjeldende case. Dette betyr at vi ikke har utført beregninger for effekter av enkelte tiltak, og at effekter av enkelttiltak må vurderes ut fra en subjektiv vurdering av endringer mellom de ulike casene. Både befaringer langs Sjøforsløpet under prøveslipp av 80-100 m 3 /s og beregninger av vannslipp på 80 m 3 /s i et elveleie uten andre tiltak enn fjerning av skog (case 1), tilsier at vannhastighetene generelt blir høye, og ligger utenfor preferanseområdene for fisk (jfr. pkt. 3). Befaringer og målinger av vannhastigheter ute i elva under prøveslippene har i tillegg vist at vannhastighetene i Sjøforsløpet er relativt uniforme og holdes høye nært ned til elvebunnen. Det ansees derfor å være et klart behov for tiltak som gir en generell senkning av vannhastigheter, og samtidig øker variasjonen i vannhastigheter både horisontalt over elva og vertikalt mot bunnen, for at Sjøforsløpet skal representere et reelt større tilskudd av leveområder for ungfisk i Røssåga. En enkel konklusjon basert på beregningene i case 1-7 og case 18, samt tilhørende beregninger ved minstevannføring, tilsier at de gjennomsnittlig laveste vannhastighetene i Sjøforsløpet oppnås ved case 7. Dette forutsetter imidlertid relativt tunge inngrep i elva, som etablering av en dypål langs hele Sjøforsløpet, etablering av flere bunnterskler og fjerning av holmen midt nede i Sjøforsløpet. Det er påvist partier med leire ute i elveleiet, og befaringer langs elva har avdekka behov for erosjonssikring (vedlegg 2). De tiltak som er lagt til grunn for case 7 innebærer en viss risiko for utilsiktede effekter i form av utvasking og erosjon som på sikt kan gi store negative effekter både lokalt og lengre ned i elva. Tilbakeføring av elva til tilstanden før regulering har vært et sentralt utgangspunkt for arbeidet med å optimalisere Sjøforsløpet med hensyn til fiskeproduksjon, spesielt med tanke på noe usikkerhet knytta til forekomster av leire og erosjonsbelasting. Elvas gamle løp og utstrekning, altså gammel elvebredd og hovedløp/dypåler, ansees derfor som en trygg løsning, sett ut fra eventuelle problemer med leire og erosjonsbelastning. Case 7 kommer i konflikt med dette, siden det innebærer endringer av elveprofilet og hovedstrømmen langs store deler av Sjøforsløpet. Vi anbefaler derfor ikke tiltak i det omfang som ligger til grunn for case 7. Prognoser for driftsregime og simuleringer av driftsvannføringer for Nye Nedre Røssåga kraftverk viser at vannføringer tilsvarende minste driftsvannføringer vil opptre i 35 % av tiden i sommerhalvåret og i 15 % i vinterhalvåret (figur 3). Intermediære vannføringer (30 til 80-100 m 3 /s) opptrer kun i 10 % av tiden både i sommer- og vinterhalvåret. Sett i lys av at prioriteringen av drift i hhv. Nye og «gamle» Nedre Røssåga kraftverk ikke er klar, kan driftsprognosen tilsi at vannføringen i Sjøforsløpet i inntil 65 % av sommersesongen vil ligge opp mot maksimal driftsvannføring. For ungfisken er sommerhalvåret viktigst, siden det er da næringstilgang og beiteaktivitet er høyest. Vannhastigheter som tillater ungfisken å forlate skjulet under og mellom steiner og bevege seg opp i vannsøyla blir derfor viktigst i sommerhalvåret. I Røssåga vil funksjonen av habitattiltak måtte vurdere ut side 13

fra sterkt varierende vannføring. I og med at driftsprognosene tilsier at høye vannføringer vil dominere gjennom sommersesongen, må tiltak i Sjøforsløpet primært vurderes ut fra funksjon ved høy vannføring. Virkningen av tiltak ved minste driftsvannføring blir av underordnet betydning, så fremt hensynet til å ivareta vanndekt areal blir ivaretatt. Forslag til tiltak Vurdert ut fra de beregninger som er gjennomført, hensyn til grad av tunge inngrep og ønska effekter for fisk, har vi kommet frem til at den beste løsningen for Sjøforsløpet vil være å ta utgangspunkt i case 18, men i tillegg fjerne/senke holmen midtveis ned i Sjøforsløpet og bryte opp strømforholdene i nedre del ved utlegging av noe stor stein. Den økte kompleksiteten i bunnsubstratet som dette forslaget vil innebære, antas å ville skape stor variasjon i vannhastigheter og en generell senkning av vannhastighetene spesielt ned mot bunnen. Tiltaket vil i liten grad endre elvas opprinnelige løp, og vil dermed redusere risikoen for erosjon i toppdekket og langs elvebreddene. Tiltaket krever at dypålen som skal etableres som en forlengelse av utløpskanalen fra kraftverket plastres godt for å hindre erosjon. Det er også behov for å sortere bunnsubstratet langs øvre, venstre halvdel av elva. Dette er delvis utført i forbindelse med fjerning av skog og toppdekke, men bør videreføres ved bruk av bedre egnet utstyr (f.eks trommelskuffe, se vedlegg 3). Utsortert finstoff bør fjernes fra elva. Det må også vurderes om det skal tilføres noe egnet bunnsubstrat (fra grustak på Bjuråmoen). Utlegging av stor stein og steingrupper er det viktigste enkeltelementet i foreslått tiltaksløsning. Her skal store, naturlige steinblokker, som i dag ligger inne på land øverst i elva, samt store steinblokker som ligger ute i fossekulpen der hvor utløpskanalen vil graves ut, flyttes ut i elva i henhold til prinsipp som fremgår av case 18. Det bør i tillegg legges ut store steinblokker /steingrupper i nedre halvdel av elva for å bryte opp strømningsbildet. Utprøving av tiltakene Det forutsettes at sortering av stedlige masser gjennomføres sommeren/høsten 2014, og at et felt/transekt over elva ferdigstilles (både med hensyn til bunnsubstrat og utlegging av store steinblokker). Det er planlagt et nytt prøveslipp seinsommer/høst 2014 som vil synliggjøre effektene av planlagte tiltak. Det er viktig at dette prøveslippet planlegges grundig, slik at nødvendige registreringer blir utført i et omfang som er tilstrekkelig til å vurdere effektene av planlagte tiltak i full skala. Dette innebærer blant annet nye innmålinger av vannstander, spesielt med fokus på forskjellene som følger av stuving ved flo sjø, og målinger av vannhastigheter i tverrsnitt av elva (ADCP) og nede ved bunnen. Resultatene fra dette prøveslippet legges som grunnlag for en detaljert plan for foreslåtte tiltak i Sjøforsløpet. Resultatene og detaljplanen tas inn i Del 2 av denne rapporten, som kan ferdigstilles oktober/november. side 14

6 Litteratur Armstrong,J.D., Kemp, P.S., Kennedy, G.J.A., Ladle, M. & Milner, N.J. 2003. Habitt requirements of Atlantic salmon and brown trout in rivers and streams. Fisheries Research 62:143-170. Crisp, D.T. & Hurley M.A. 1991. Stream channel experiments on downstream movements of recently emerged trout (Salmo trutta) and salmon (Salmo salar). I. Effekcts of four different vater velocity treatments on disperseal rate. J. Fish Biol. 39:347-361. Heggenes, J., Baglinière, J.L. & Cunjak, R.A. 1999. Spatial niche variability for young Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) in heterogeneous streams. Ecol. Freshw. Fish 8:1-21. side 15

Vedlegg Vedlegg 1 Beregninger av vannhastigheter for case 1 der effektene av en feil innmåling av vannstand tilsvarende 40 cm er vist i figuren til høyre. Q=80 m 3 /s Q=80 m 3 /s Q=30 m 3 /s Q=30 m 3 /s side 16

Vedlegg 2 Oversiktsplan, skisse erosjonssikring L. Jenssen 11/6 2014 Vedlegg 3 Trommelskuffe til gravemaskin side 17

side 18