Ph.d.-program ved UMB og implementering av kvalifikasjonsrammeverket for ph.d.- utdanning ved UMB

US-SAK NR: 52 /2013 SAKSANSVARLEG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLAR: ÅGOT AAKRA ARKIVSAK NR: 2012/1512 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Ph.d.-program ved UMB og implementering av kvalifikasjonsrammeverket for ph.d.- utdanning ved UMB Dokumenter: 1. Saksframlegg 2. Vedlegg 1) Forslag til ph.d.-program ved UMB 2) Oversikt over disputasar 2007-2012 Forslag til vedtak: 1. UMB opprettar ph.d.-program i samsvar med forslag frå institutta og i tråd med NOKUTs «Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning». Ph.d.-program ved UMB er: - Husdyr- og akvakulturvitskap ved IHA - Matvitskap ved IKBM - Naturvitskaplege fag ved IKBM - Landskapsplanlegging ved ILP - Ingeniørvitskaplege fag ved IMT - Realfag ved IMT - Utdanningsvitskap ved IMT - Naturforvaltning ved INA - Miljøvitskap ved IPM - Plantevitskap ved IPM - Filosofi ved HH - Økonomi og administrasjon ved HH - International environment and development studies ved Noragric Evt. fagområde innanfor ph.d.-program skal vera nasjonalt og internasjonalt kjende vitskaplege nemningar. 2. Administrasjonen, i samråd med einingane (institutt evt. fakultet), gjennomgår og etablerer føremålstenlege rutinar for organisering av ph.d.-programma. 3. Ph.d.-programma blir lagt fram for revisjon om tre år. Ås, 04.06.2013 Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør

A. SAKSFRAMLEGG US-SAK 52/2013 Bakgrunn Som akkreditert universitet må UMB ha rutinar for kvalitetssikring og utvikling av utdanningstilbodet, både ved etablering av nye studium og ved revisjon av etablerte studium. Ph.d.-utdanninga skal vera i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) og med krava til framstilling av studieprogram som går fram av NOKUTs tilsynsforskrift. Tilsynsforskrifta krev fagleg vurdering av innhaldet og oppbygginga av eit studieprogram, vurdering av programnamn, fagmiljø, forskingsfasilitetar, m.m. (utdrag frå tilsynsforskrifta). Tilsynsforskrifta inneheld m.a. følgjande avsnitt (den såkalla 8/15-regelen): «Ved akkreditering av et nytt doktorgradsstudium skal studiet ha et fagmiljø tilsvarende minst 8 årsverk med førstestillingskompetanse, hvorav minst 6 er i heltids kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger og minst 4 har professorkompetanse. Institusjonen må videre kunne dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av fem år etter oppstart. Institusjonen må kunne sannsynliggjøre at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 doktorgradsstudenter». Til nå har UMB hatt eitt ph.d.-program, men eit slikt «paraplyprogram» oppfyller ikkje krav til kvalitetssikring av utdanninga. Det er óg slik av når nye institusjonar blir akkreditert for doktorgradsutdanningg, skal institusjonen tilby minst fem ph.d.-studium (-program). Studienemnda og Forskingsnmenda drøfta i fjor (FoN-sak 37/2012) korleis ein bør endra ph.d.- utdanninga ved UMB for at ho skal vera i tråd med NOKUTs krav og fylla det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Vedtaket i saka var (utdrag): Forskningsnemnda og Studienemnda går inn for at det opprettes ph.d.-programmer ved instituttene. Programmene beskrives av instituttene, i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, og erstatter dagens ph.d.- fagområder. Det forutsettes at ph.d.-programmer defineres med utgangspunkt i NOKUT-forskriften om akkreditering av ph.d.-studier og at program-titler (-navn) er internasjonalt forståelige. I følgje tilrådinga, skulle Forskingsnemnda og Studienemnda gå gjennom forslaga til ph.d.- program og Universitetsstyret skal godkjenna dei. (Rutinen for godkjenning av ph.d.-program følgjer då om lag same mønsteret som godkjenning av studieprogram på lågare grad.) Etter vedtaket som FoN og SN gjorde, har prosessen fram mot forslaga til ph.d.-program som ligg føre nå, vore som følgjer: FoN bad i møte 06.09.12.om ei eiga «bestilling» på dette og gjorde då slikt vedtak (FoN-sak 46/2012): - Forskingsnemnda ber Forskingsavdelinga senda brev til institutta vedr. programomtaler (kvalifikasjonsrammeverk) for ph.d.-studiet (med tidslinje, og referansar til relevante dokument). - Status for arbeid med kvalifikasjonsrammeverket for ph.d. ved institutta tatt til orientering. Forskingsavdelinga sende ut «bestilling» 10.09.2012, med frist for leveranse 01.11.2012. Ein la då nokså lite føringar for prosessen, men presiserte hovudpunkt i NOKUTs tilsynsforskrift (t.d. «8/15-regelen») og forsøkte å gi døme på korleis ein kunne beskriva ph.d.-utdanninga i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. Mao har dette vore lagt opp som ein «nedanfrå-og-opp-prosess», der institutta har lagt rammene for programma. Til fristen 01.11.2012 kom det inn forslag til programomtaler frå sju av institutta. Over 20 program var beskrivne. Leiinga ønskte at talet på program skulle vera lågare, basert på talet på

A. SAKSFRAMLEGG US-SAK 52/2013 disputasar ved UMB dei siste åra. Ein oppmoda då institutta til å gå gjennom programomtalene på ny og ta meir omsyn til tilsynsforskrifta. Til ny frist i februar blei det føreslått 13 ph.d.- program. Programforslaga blei lagt fram for FoN. FoN hadde ingen kommentarar til programforslaga, medan studienemnda hadde følgjande kommentar (SN-sak 14/2013): SN tilrår ikke at forelagte ph.d.-program legges fram for universitetsstyret, men ber om at søknadene revideres slik at: 1. Beskrivelsene er mer enhetlig beskrevet og følge samme mal 2. UMB ikke oppretter program som har små fagmiljø 3. Programmene har et begrenset antall og mer overordnede fagområder Etter SN-vedtaket, er programma sette inn i eigen mal, og framstillinga av programma skal nå vera nokså einskapleg. Alle programforslaga følgjer i vedlegg 1. Det er eit volumiøst vedlegg; ein del opplysningar er gjeldande for alle programma og går igjen i alle dei tretten dokumenta. Det er framstillingsforma som er nytta i vedlegget ein ser for seg at vil bli nytta ved publisering på nettstaden. Program-omtalene vil bli oversette, slik at alle ligg føre både på norsk og engelsk. Ph.d.-programma som er føreslått er: - Husdyr- og akvakulturvitskap (IHA) - Matvitskap (IKBM) - Naturvitskaplege fag (IKBM) - Landskapsplanlegging (ILP) - Ingeniørvitskaplege fag (IMT) - Realfag (IMT) - Utdanningsvitskap (IMT) - Naturforvaltning (INA) - Miljøvitskap (IPM) - Plantevitskap (IPM) - Filosofi (HH) - Økonomi og administrasjon (HH) - International environment and development studies (Noragric) Nokre av programma som er føreslått er «små», m.o.t. tal på kandidatar (nåverande og ferdig utdanna) og/eller m.o.t. storleik på fagmiljø og oppfyller truleg ikkje krav i tilsynsforskrifta. (Ei oversikt over disputasar ved institutta siste seks åra følgjer i vedlegg 2). Dette gjeld ph.d.-program i filosofi (pga få kandidatar og få tilsette i kombinerte forskar- og undervisningsstillingar), muligens landskapsplanlegging, realfag, ingeniørvitskaplege fag, og utdanningsvitskap pga få disputasar. Når det gjeld ILP (ph.d.program i landskapsplanlegging), er det administrasjonen si vurdering at dette er eit fagmiljø som har vist svært sterk utvikling dei siste åra, og fagmiljøet har ei nasjonal rolle som tilseier at Landskapsplanlegging bør vera eit eige program, sjølv om det ikkje oppfyller tilsynsforskrifta til fulle når det gjeld ferdig utdanna kandidatar dei siste åra. Ved IMT er det føreslått tre program. Instituttet ser seg ikkje tent med å ha færre program, og meiner at inndelinga som er føreslått, er godt fagleg fundert og dekkande for aktivitetane. IMT meiner vidare at når ein reknar med kandidatane som disputerer i løpet av inneverande år, vil alle programma også fylla krava i tilsynsforskrifta som gjeld ferdig utdanna kandidatar. Handelshøgskolen har føreslått eitt ph.d.-program i økonomi og administrasjon og eitt program i filosofi. Ph.d.-programmet i økonomi og administrasjon, synest oppfylla krava i NOKUTs tilsynsforskrift, medan filosofi truleg ikkje gjer det. Instituttet meiner det likevel er uråd at økonomi og filosofi kan gå inn i eitt og same ph.d.-program, sidan økonomi og filosofi representerer ulike vitskapar (samfunnsvitskap og humaniora). Til det siste kan administrasjonen gjera merksam på at Universitetet i Tromsø faktisk har eit ph.d.-program i humaniora og

A. SAKSFRAMLEGG US-SAK 52/2013 samfunnsvitskap, med filosofi som ein av studieretningane. Administrasjonen er altså noko i tvil om UMB bør oppretta ph.d.-program i filosofi nå, då fagmiljøet er lite og per dato berre har to ph.d.-studentar innanfor. Men, sidan filosofi er eit område som synest vera i rivande utvikling, kan det vera eit godt og viktig signal at universitetet har eit program for ph.d.-utdanning i filosofi. Ein kan også leggja til at i strategien for NMBU er vitskapsteori og etikk nemnt blant dei områda som universitetet spesielt skal vektleggja, og eiga ph.d.-utdanning innan filosofi vil truleg styrka grunnlaget for satsing innanfor desse områda. IKBM har føreslått eitt ph.d.-program i Matvitskap og eitt ph.d.-program i Naturvitskaplege fag. Ein vurderer det som naturleg at UMB har eit eige program i Matvitskap, og det synest ikkje vera naturleg å laga eit felles ph.d.-program ved IKBM, gitt at forsking og ph.d.-utdanning innanfor Matvitskap har eit meir bruksretta tilsnitt enn forskinga og utdanninga i fagmiljø som er definert under Naturvitskaplege fag. Administrasjonen har utfordra IKBM til å vurdera om ein kan nytta eit anna namn enn naturvitskaplege fag på programmet, då det kan vera noko vanskeleg å skilja naturvitskaplege fag frå realfag (ved IMT). Ei løysing kunne vera at namnet blei «Biovitskap» eller «Natur- og biovitskaplege fag» (engelsk: «Life Sciences»). Ph.d.-utdanninga ved UMB har til nå, altså, vore organisert som eitt program (studium), med ei rad fagområde. Nokre av institutta har føreslått fagområde under dei nye ph.d.-programma, men det er uvisst kva for definisjon dei då har lagt til grunn for «fagområde». Det er behov for ein gjennomgang. Det er naudsynt med nærmare dialog med institutta om dette før ein evt deler programma inn i fagområde: Ein må ha ei klar oppfatning kvifor ein skal ha fagområde innanfor programma. Vitnemål for ph.d.-utdanninga ved UMB vil innehalda namn på institutt, ph.d.- program, evt fagområde, og tittel på avhandling, og det er eit spørsmål om kva føremål det tener å ha så pass mange «nivå» på vitnemålet: Programnamn og tittel på avhandling bør, ideelt, gi eit godt overordna bilete av gjennomført ph.d.-utdanning, og det bør vera eit institutt- (program-) ansvar å sikra dette. Dersom nokre av ph.d.-programma skal vera delte i fagområde, vil administrasjonen understreka at det er viktig å ha overordna, dekkande, lett forståelege nemningar på områda. Eit fagområde innanfor eit ph.d.-program må omfatta eit visst volum av kandidatar, faste vitskapleg tilsette og forskingsproduksjon. Dersom ein skal dela ph.d.-program i fagområde, tilrår administrasjonen at ein nyttar fagområdenemningar frå UHRs inndeling av vitskapsdisiplinar 1, slik at ein sikrar at fagområdenemningane er allment kjende vitskaplege omgrep. Når ph.d.-programma er oppretta, vil administrasjonen i samråd med institutta drøfta korleis organiseringa rundt ph.d.-programma skal vera, samt behovet for inndeling i fagområde. Det er aktuelt å danna programråd for ph.d.-utdanninga, men ein ser ikkje for seg at det er naudsynt med eitt programråd per ph.d.-program, truleg kan instituttvise programråd vera ei løysing. Universitetsdirektørens vurdering Gjennom arbeidet med ph.d.-programma har me fått på plass ein detaljert omtale av ph.d.- utdanninga ved UMB som ikkje har funnest tidlegare. Dette er svært positivt. Arbeidet med programomtalene har vonleg også auka medvitet om kvalitetsarbeid og det mangfelte innhaldet som ph.d.-utdanninga skal ha. Gjennom dette arbeidet kan ein seia at UMB har implementert det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for ph.d.-utdanninga. Programomtalene i seg sjølv inneber ikkje noka konkret endring av innhaldet i ph.d.-utdanninga nå. Men universitetsdirektøren meiner at, på sikt, vil arbeidet med å definera læringsmål, læringsutbyte, og gjennomgangen av det eigentlege innhaldet i ph.d. en med tanke på kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse vera med på å heva forskarutdanninga vår. 1 http://www.uhr.no/documents/norskvitdisinnst.pdf

A. SAKSFRAMLEGG US-SAK 52/2013 Universitetsdirektøren synes at programomtalene, gir eit tilfredsstillande bilete av forskarutdanninga ved UMB i dag. Ph.d.-programforslaga som ligg føre nå, beskriv ph.d.- utdanning ved UMB, slik ho er i dag, og programma vil truleg ha behov for revisjon i løpet av eit par år. Som universitetsstyret kjenner til, kom UMB noko svakt ut i den nasjonale evalueringa av ph.d.-utdanninga som blei lagt fram i 2012 (NIFU-rapport 2012/25), og administrasjonen, FoN og institutta har nå sterk merksemd på å heva kvaliteten i ph.d.-utdanninga ved UMB, i tråd med tilrådingane i evalueringa. Universitetsdirektøren vil rå universitetsstyret til å godkjenna dei 13 ph.d.-programma som er føreslått. Programma synest vera dekkande for våre aktivitetar, og talet på program samsvarar godt med fag og område som universitetet satsar på (jf. UMBs gjeldande strategi og NMBUs strategi): Ph.d.-programma reflekterer i stor grad fagområde som universitetet prioriterer og gir eit godt uttrykk for den samla aktiviteten. Universitetsdirektøren vonar at det på sikt blir lagt opp til meir samarbeid om doktorgradsutdanninga på tvers av programma; her er truleg store synergigevinstar å henta. Administrasjonen må bidra til å leggja godt til rette for samarbeid innanfor ph.d.-utdanninga ved universitetet. Fleire av ph.d.-programma kan truleg ha nytte av fellesemne og tett kontakt mellom rettleiar«korps» og kandidatar. «Forskarskoletanken» kan vera noko NMBU bør vurdera nærmare, med forskarskolar som programovergripande tilbod i forskarutdannninga. Universitetsdirektøren ser at nokre av programma som er føreslått, sannsynlegvis ikkje oppfyller NOKUTs krav til fagmiljø og volum. Det er eit instituttansvar å sørgja for at desse programma utviklar seg og etter kvart fyller krava ein normalt vil stilla til eit ph.d.-program både når det gjeld innhald, omfang på fagmiljø og studenttal. Universitetsdirektøren vil be om at Studie- og forskingsdirektøren har eit spesielt oppsyn med utviklinga innanfor desse programma. Når ein nå går over frå eitt til 13 ph.d.-program vil det truleg vera behov for ein gjennomgang av rutinar i ph.d.-utdanninga. Det kan vera at oppgåver som i dag blir utført i sentraladministrasjonen bør flyttast over til institutta. Universitetsdirektøren føreslår at Studie- og forskingsavdelinga i samråd med institutta gjennomgår dette og etablerer føremålstenlege rutinar, evt. programråd, for ph.d-programma. Dette er også i høgste grad rutinar og oppgåver som ein må vurdera innanfor ramma av NMBU. Det overordna ansvaret for ph.d-utdanninga vil, i NMBU, liggja under forskingsdirektøren, og det er naturleg at programråda rapporterer via institutta (evt fakulteta) til forskingsdirektøren og eit sentralt organ (utval) med ansvar for forskarutdanning.

B. VEDLEGG 1 US-SAK52 /2013 1 FORSKARUTDANNINGA VED UMB: Ph.d.-PROGRAM Husdyr- og akvakulturvitenskap... 2 Naturvitenskapelige fag... 9 Matvitenskap... 14 Landskapsplanlegging.... 19 Forskerutdanning ved UMB: Ingeniørvitenskapelige fag... 22 Realfag... 28 Utdanningsvitenskap... 33 Naturforvaltning... 37 Miljøvitenskap... 42 Plantevitenskap... 47 Filosofi... 52 Økonomi og Administrasjon... 55 International Environment and Development Studies... 58

B. VEDLEGG 1 US-SAK52 /2013 2 HUSDYR- OG AKVAKULTURVITENSKAP For ph.d.-utdanningen gjelder Forskrift for graden philosophiaedoctor (ph.d.) ved Universitetet for miljø-og biovitenskap. Forskriften omhandler mål, ansvarsforhold, opptak, gjennomføring og avslutning av ph.d-utdanningen, herunder samarbeid om ph.d.-utdanning med annen gradsgivende institusjon. STUDIEPROGRAM Ph.d.-programmet i husdyr- og akvakulturvitenskap, ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap HOVEDMÅL Ph.d.-programmet i Husdyr- og akvakulturvitenskap skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard innen instituttets fagområder og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. INNPLASSERING I NORSK KVALIFIKASJONSRAMMEVERK Nivå 8, philosophiae doctor (ph.d.) GRAD ETTER FULLFØRT STUDIEPROGRAM Ph.d. OMFANG Ph.d.-programmet er normert til tre års fulltidsstudier, fordelt på minimum 35 studiepoeng med doktorgradsutdanning og minst ca. 2,5 år med forskningsarbeid. Noen har fire års ansettelse, noe som gir utvidet tid til forskningsdelen. EIER OG KONTAKTINFORMASJON Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap SAMARBEID MED ANDRE INSTITUSJONER Ph.d.-programmet i Husdyr- og akvakulturvitenskap er en forskerutdanning som skal utdanne selvstendige forskere på internasjonalt nivå i samspill med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Hver ph.d.- student gis en hovedveileder og en eller flere faglige biveiledere. Det oppfordres til å knytte til seg høyt kompetente biveiledere fra utenlandske universiteter. SAMFUNNSRELEVANS Ph.d.-programmet skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og for annet arbeid hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Ph.d.-programmet tar sikte på å oppfylle nåværende og framtidige behov for kompetanse til forskning, utvikling og formidling ved universitet, andre offentlige og private institusjoner, virksomheter og organisasjoner. Ph.d.-studenten gjennomfører en utdanning som gir en dypere og utvidet kompetanse med grunnlag i en relevant masterutdanning. Ph.d.-studenten gjør et selvstendig forskningsarbeid som leder til en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå. Vedkommende skal lære seg kritisk tenkning, formidling av kunnskap og faglig samarbeid..

B. VEDLEGG 1 US-SAK52 /2013 3 OPPTAKSKRAV, OG FINANSIERING Se forskrift for ph.d.-utdanningen For å bli tatt opp som ph.d.-kandidat, må søkeren ha faglig relevant utdanning tilsvarende en femårig norsk grunnutdanning, hvor av 120 studiepoeng er på masternivå. Søkeren skal i grunnutdanningen ha oppnådd et læringsutbytte tilsvarende beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Det kreves dokumentert kunnskap i engelsk. Søkeren skal ha end sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere studium. Karakterene fra høgere grads eksamener (120 studiepoeng), skal normalt være i den beste halvdel av studentpopulasjonen. Opptak skjer fortløpende. Det enkelte institutt er formell opptaksmyndighet. Søknad om opptak sendes til relevant institutt, på fastsatt søknadsskjema, og skal være innvilget senest 3 måneder etter oppstart. Søknad om opptak skal inneholde: dokumentasjon av den utdanningen som skal ligge til grunn for opptaket dokumentasjon av engelskkunnskaper forenklet beskrivelse av prosjektet (som vedlegg) redegjørelse for nødvendig infrastruktur eventuelt ønske om bruk av et annet språk enn engelsk eller norsk i avhandlingen forslag til hovedveileder oversikt over finansieringskilder Avgjørelse om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. En forutsetning for opptak er at søkerens faglige bakgrunn tilfredsstiller kravene i 5-1. I opptaksvedtaket skal veiledere oppnevnes og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Opptak kan vedtas med forbehold om: - finansiering, opptakskapasitet, tilleggsutdanning og at behov for infrastruktur løses - enighet om eventuelle immateriellrettslige forhold ved avtaleinngåelse (jf. 6-1). UMBs forskrifter om opptak til doktorgradsstudiet gjelder. Søkeren må ha en relevant mastergradsutdanning eller tilsvarende, med karakterer blant den beste halvdelen fra sin studentpopulasjon. Utenlandske søkere må dokumentere godkjent kompetanse i engelsk, både skriftlig og muntlig (minst IELTS 6.0 eller TOEFL 80). For å kunne bli tatt opp som ph.d.-student må søker og/eller veileder dokumentere full finansiering av lønn for minst tre år, samt nødvendige midler til drift av prosjektet ihht. prosjektbudsjettet og til opplæringsdelen. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAPER Ved fullført ph.d.-program i Husdyr- og akvakulturvitenskap forventes det at den nye doktoren har inngående kunnskaper i det valgte fagområdet innen ph.d.-studiet i husdyr- og akvakulturvitenskap, og er i kunnskapsfronten i sitt spesialområde innen dette fagområdet, har inngående kunnskaper om vitenskapelige teorier og metoder knyttet til fagområdet, kan vurdere og analysere ulike teorier, metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter også i et internasjonalt perspektiv, kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier og metoder innenfor fagområdet. FERDIGHETER Ved fullført ph.d.-program i Husdyr- og akvakulturvitenskap forventes det at den nye doktoren

B. VEDLEGG 1 US-SAK52 /2013 4 kan formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid, på internasjonalt høyt nivå, innen sitt fagområde, kjenner til vitenskapelig utstyr, instrumenter og analyseverktøy som brukes innen sitt spesialområde, og behersker utstyr forskeren selv normalt bruker, behersker relevante statistiske metoder og kan vurdere anvendelighet og begrensninger ved ulike statistiske metoder, har bidratt gjennom original forskning til ny kunnskap som kan publiseres i form av minst tre vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter med ordning for fagfellevurdering, kan håndtere kompleksitet, skape overblikk og syntetisere vitenskapelig informasjon, kan kritisk vurdere og gi konstruktiv kritikk på vitenskapelige arbeider innenfor sitt fagområde. GENERELL KOMPETANSE Ved fullført ph.d.-program i Husdyr- og akvakulturvitenskap forventes det at den nye doktoren kan utøve sin forskning med faglig og etisk integritet, vurdere hensynet til dyrevelferd og miljøspørsmål, og kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger, kan ta del i komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter, kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler og delta i debatter innen fagområdet i internasjonale fora, kan formidle resultater fra sitt forskningsarbeid til husdyr- eller akvakulturnæringen, myndigheter og forvaltning, samt til allmennheten via kontakt med media, kan undervise studenter innen sitt fagområde eller spesialområde, kan plassere egen forskning innen større faglige og samfunnsmessige sammenhenger, kan vurdere behovet for og evt. ta initiativet til innovasjon innen sitt fag. LÆRINGSAKTIVITETER KUNNSKAPENE OPPNÅS GJENNOM opplæringsdelen* på minimum 30 studiepoeng, som gir utvidet fagkompetanse både i dybde og bredde, lese og holde seg oppdatert på litteratur innen sitt spesialområde, utføring av selve forskningsarbeidet, arbeidet med avhandlingens innledende sammenfatning, der kandidaten selvstendig har skrevet en introduksjon som gir teoretisk og praktisk bakgrunn for forskningsarbeidet, diskuterer og begrunner valg og bruk av metoder og setter resultatene som en helhet i et internasjonalt fagperspektiv. FERDIGHETENE OPPNÅS GJENNOM å delta i planlegging og detaljutforming av eget ph.d.-prosjekt, og evt. i planlegging av nye prosjektsøknader, veiledning og egen forskning, der ph.d.-studenten aktivt drar nytte av veiledningsgruppens kompetanse, å utvikle et eget internasjonalt faglig nettverk utover veiledningsgruppen, deltakelse på metodekurs og skrivekurs der det er relevant, arbeid med publikasjoner, innsendelse til tidsskrift og håndtering av kommentarer fra referee, samt avhandlingen, å delta i fagfellevurdering av vitenskapelige manuskripter, gi tilbakemelding på kollegers manuskripter, samt delta i seminarer der andre ph.d.-studenters og forskeres ideer og resultater diskuteres. GENERELL KOMPETANSE OPPNÅS GJENNOM å delta på et kurs i forskningsetikk av et omfang på minst 5 studiepoeng,

B. VEDLEGG 1 US-SAK52 /2013 5 veiledning og egen forskning, arbeid med publikasjoner og avhandlingen, prøveforelesningen, ved å sette seg inn i et oppgitt tema på kort tid, tidsplanlegging, søke/velge/vurdere/bearbeide informasjon, muntlig presentasjon, å presentere egne forskningsresultater på nasjonale og internasjonale vitenskapelige konferanser, å holde 4 timer studentforelesninger pr. år innen sitt kompetanseområde, foredrag på Husdyrforsøksmøtet, Havbruksmøtet og andre faglige møter, intervjuer i radio, TV, aviser eller andre tidsskrifter. * OPPLÆRINGSDELEN Ph.d.-studenten skal søke om godkjenning av utdanningsplanen for ph.d.-studiet sitt snarest etter opptak og seinest innen 6 måneder. Opplæringsdelens kurs skal være på minimum 35 studiepoeng, inkludert et obligatorisk kurs i forskningsetikk på minimum 5 studiepoeng, PHI401 eller tilsvarende. Opplæringsdelen skal ses i sammenheng med planen for forskningsarbeidet, slik at ph.d.-studiet samlet gir studenten tilstrekkelig faglig bredde, dybde og indre faglig sammenheng. Forskerutdanningsutvalget ved IHA skal godkjenne opplæringsdelen og sikre at kursene er relevante og samlet sett gir en helhetlig utdanning på et tilstrekkelig nivå. Opplæringsdelen er spesifikk for det enkelte fagområdet, og består av en kombinasjon av ulike kurs innen dette fagområdet. Opplæringsdelen tilpasses ph.d.-studentens individuelle spesialisering innen fagområdet, med basis i studentens mastergradskompetanse. Det er derfor ingen kurs som formelt sett er obligatoriske. Studenten står fritt til å ta kursene i den rekkefølge som best passer inn i tidsplanen. Instituttet gir seks kurs på doktorgradsnivå, som inngår i studieplanen så langt det er relevant: Kvantitativ genetikk (HFA400), Biometriske metoder i husdyravl (HFA401), Statistiske problemer i kvantitativ genetikk og avl (HFA404), Lipidmetabolisme (HFE400), Ernæringsbiokjemi og fysiologi (HFX400), samt Individuelt ph.d.-emne i etologi (HET401). Det anbefales spesielt å innpasse kurs fra NOVA Postgraduate School, som er ph.d.-kurs det samarbeides om innen de nordiske landbruksuniversitetene. I tillegg anbefales videregående kurs i statistikk og metode. Det tillates noen kurs på mastergradsnivå hvis dette ellers passer inn i planens helhet. På temaer der det ikke finnes relevante kurs, kan ph.d.-studenten gjennomføre veiledede selvstudier (Fritt emne). Alle kurs og frie emner i opplæringsdelen skal ha en ansvarlig lærer/veileder, og kursene skal evalueres med ekstern sensor. EVALUERING AV LÆRINGSUTBYTTE Graden philosophiae doctor tildeles på grunnlag av: godkjent opplæringsdel godkjent vitenskapelig avhandling godkjent prøveforelesning over oppgitt emne godkjent forsvar av avhandlingen i en offentlig disputas Se Forskrift for graden philosopohiae doctor (ph.d.) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap FAGLIG INNHOLD OG OPPBYGGING Ph.d.-programmet i Husdyr- og akvakulturvitenskap er knyttet til Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB. Programmet har grunnlag i den overordnede beskrivelsen av ph.d.-utdanningen ved UMB, og er regulert av Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Informasjon om regler, skjemaer for søknader og gjennomføring av ph.d.-studiet i Husdyr- og akvakulturvitenskap finnes her (på engelsk, her).

B. VEDLEGG 1 US-SAK52 /2013 6 Instituttet har en bred fagprofil og bred forskningsaktivitet innen biologiske disipliner og anvendte fag hos produksjonsdyr, inklusive fisk; ernæring og fôrteknologi, fysiologi, avl og genetikk, molekylærgenetikk, bioinformatikk, produktkvalitet, samt etologi og dyrevelferd. Ph.d.-programmet i Husdyr- og akvakulturvitenskap er en forskerutdanning som skal utdanne selvstendige forskere på internasjonalt nivå i samspill med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Ph.d.-programmet skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og for annet arbeid hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Ph.d.-programmet tar sikte på å oppfylle nåværende og framtidige behov for kompetanse til forskning, utvikling og formidling ved universitet, andre offentlige og private institusjoner, virksomheter og organisasjoner. Ph.d.-studenten gjennomfører en utdanning som gir en dypere og utvidet kompetanse med grunnlag i en relevant masterutdanning. Ph.d.-studenten gjør et selvstendig forskningsarbeid som leder til en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå. Vedkommende skal lære seg kritisk tenkning, formidling av kunnskap og faglig samarbeid. Hver ph.d.-student gis en hovedveileder og en eller flere faglige biveiledere. Det oppfordres til å knytte til seg høyt kompetente biveiledere fra utenlandske universiteter. Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap har et eget Forskerutdanningsutvalg, ledet av en forskerutdanningsleder, samt en forskerutdanningssekretær, som administrerer, gir råd og kvalitetssikrer opptak, studieplan og framdrift i doktorgradsstudiet. Alle ph.d.-studenter skal gjennomføre tre faste seminarer ved instituttet, jfr. 11-3 i UMBs ph.d.-forskrift; et startseminar før søknad om godkjenning av studieplanen innleveres, et midtveisseminar ca. 1,5-2 år ut i ph.d.- utdanningen, og et sluttseminar ca. 6 måneder før innlevering av doktoravhandlingen. Seminarene anses som ledd i opplæringsdelen, og skal gi studentene relevante tilbakemeldinger til hjelp i det videre arbeidet. Ph.d.-studentene skal levere årlige framdriftsrapporter på fastsatt skjema innen 15. januar hvert år. Avvik fra planen skal begrunnes. Kravet til framdriftsrapporter er hjemlet i 11-1 og 11-2 i UMBs ph.d.-forskrift. INTERNASJONALT PERSPEKTIV Fagmiljøene ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap har en utstrakt deltakelse i internasjonale forskningsprosjekter eller deltakelse fra internasjonale fageksperter i våre prosjekter. Hver hovedveileder har sitt faglige nettverk som inkluderer utenlandske forskere. Disse trekkes aktivt inn i ph.d.-prosjekter der det er relevant, slik at ph.d.-studenten selv utvikler et internasjonalt nettverk i løpet av ph.d.-utdanningen. Nær alle ph.d.-studenter ved IHA deltar på internasjonale konferanser, noe som bidrar til å utvikle deres faglige nettverk. FAGMILJØET TILKNYTTET STUDIET Hovedveiledere for ph.d.-studentene vil normalt bli oppnevnt blant instituttets førsteamanuenser og professorer (inkl. II er-stillinger). Som biveiledere kan andre forskere med relevant spesialkompetanse bli oppnevnt, også fra andre institusjoner nasjonalt eller internasjonalt. Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap har pr. 1.11.2012: 9 faste førsteamanuenser samt tre førsteamanuensis II, 24 professorer samt 7 professor II. Totalt utgjør dette en ressurs på 33 heltids kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger med førstestillingskompetanse, samt 10 II-er stillinger. Instituttet har de seinere årene til enhver tid hatt 65-85 doktorgradsstudenter. Hovedveileder skal ha førstestillingskompetanse, dvs. være førsteamanuensis eller professor, evt. i form av II erstillinger (F.aman.II, Prof. II). I særtilfeller kan fast ansatte i forskerstillinger, og som har førstestillingskompetanse, være hovedveiledere. Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende. Instituttet har foreløpig ikke krav til formell veilederkompetanse, men alle (nyere) faste vitenskapelige f.aman. og prof. skal ha gjennomført pedagogisk utdanning. FORSKNINGSARBEID KNYTTET TIL STUDIET

B. VEDLEGG 1 US-SAK52 /2013 7 Forskningsarbeidet skal utgjøre et vitenskapelig arbeid av internasjonal standard og på et høyt faglig nivå. Arbeidet skal planlegges og gjennomføres i samarbeid med veilederne og evt. eksterne samarbeidspartnere. Det skal utarbeides en realistisk milepælplan, slik at arbeidet kan sluttføres og doktoravhandling innleveres innen utløpet av avtaleperioden. Hovedveileder er særskilt ansvarlig for å sikre en realistisk plan. Ph.d.-studentene skal levere årlige framdriftsrapporter på fastsatt skjema innen 15. januar hvert år. Avvik fra planen skal begrunnes. Kravet til framdriftsrapporter er hjemlet i 11-1 og 11-2 i UMBs ph.d.-forskrift. EVALUERINGSFORMER Opplæringsdelen evalueres via ulike evalueringsformer som muntlig eller skriftlig eksamen, oppgaveinnlevering eller semesteroppgave. Innhold i doktorgradsarbeidet og opplæringsdelen godkjennes av Forskerutdanningsutvalget, og framdriften følges opp av utvalget via årlige Framdriftsrapporter og de obligatoriske seminarene (startseminar, midtveisseminar og sluttseminar). Øvrige læringsutbyttemomenter trenger ingen egen evaluering, men det er hovedveileders ansvar å bidra til at målene nås via relevante tiltak, via faglige diskusjoner og initiativ til formidlingsarbeid innen tidsrammen for doktorgradsarbeidet. AVHANDLING OG DISPUTAS Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid av internasjonal standard og på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon, behandling av litteratur og fremstillingsform. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur (UMBs ph.d.-forskrift, 10-1). Doktoravhandlingen skal bestå av minimum tre vitenskapelige artikler, publiserbare i vitenskapelige tidsskrifter. Det er ønskelig at artiklene er publisert eller akseptert for publisering før avhandlingen innleveres, men dette er ofte ikke realistisk innen en treårsperiode. Artiklene skal imidlertid som et minimum være på nivå med førstegangs innsending av manuskript til et tidsskrift. Doktoranden skal være førsteforfatter på minimum to av artiklene. I tillegg skal det utarbeides en sammenfattende del, der doktoranden viser en grundig faglig innsikt og evne til å syntetisere vitenskapelige resultater og diskusjoner på tvers av enkeltartiklene. Doktoranden skal forfatte denne delen alene. Avhandlingen skal for øvrig utformes og innleveres i henhold til kap. 10 og 14 i UMBs ph.d.-forskrift, og den skal ledsages av medforfattererklæringer for hver vitenskapelige artikkel. Disputasen starter med en prøveforelesning over et oppgitt emne doktoranden har fått utdelt 10 virkedager på forhånd. Forelesningen skal vare 45 minutter og holdes på et nivå som tilsvarer en forelesning for mastergradsstudenter i faget. To eksterne opponenter går deretter kritisk gjennom avhandlingen, og vurderer svarene doktoranden gir. Bedømmelsen og bedømmelseskomiteens arbeid skal følge kap. 15, 16 og 20 i UMBs ph.d.-forskrift. STØTTEFUNKSJONER OG INFRASTRUKTUR IHA har en egen forskerutdanningsleder, oppnevnt blant instituttets faste vitenskapelige personale. Denne leder Forskerutdanningsutvalget (FUU), som behandler opptakssøknader, studieplaner, forslag til bedømmelseskomiteer, samt overvåker kvaliteten og framdriften av den enkeltes ph.d.-utdanning. Den daglige administrasjonen av ph.d.- studentene, og rådgiver ifht. praktiske og formelle spørsmål, innehas av instituttets forskerutdanningssekretær, som også er sekretær for FUU. IHA har egne intranettsider for ph.d.-studiet på norsk og engelsk. Disse gir oversikt over hele prosessen steg for steg fra søknad om opptak til fullført disputas, med aktuelle regler, skjemaer og praktiske råd. Her inngår også en egen huskeliste over avslutningsfasen av ph.d.-studiet, med beskrivelse av ansvar hos ph.d.-student, hovedveileder, internt medlem av bedømmelseskomiteen, FUUs sekretær og ordstyrer ved disputasen (normalt instituttleder). IHAs IT-ansvarlige kjøper inn og gir støtte til ph.d.-studentenes PC er, tilgang til programvare, printer og internett.

B. VEDLEGG 1 US-SAK52 /2013 8 Ph.d.-studentene får kontorplass ved IHA på egne avsatte ph.d.-kontorer, vanligvis med 2-4 studenter pr. kontor. Hovedveileder organiserer plass i laboratorium der dette er aktuelt. UTVEKSLINGSMULIGHETER UMB legger til rette for utveksling, nasjonalt og internasjonalt. STUDIETS TILGJENGELIGHET Generell informasjon om universell utforming og tilrettelegging ved UMB: http://www.umb.no/lmu/ VITNEMÅLSTEKST En forkortet versjon av programbeskrivelsen som brukes på vitnemålets side 2.

B. VEDLEGG 1 US-SAK52 /2013 9 NATURVITENSKAPELIGE FAG For denne utdanningen gjelder Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet for miljø-og biovitenskap. Forskriften omhandler mål, ansvarsforhold, opptak, gjennomføring og avslutning av ph.d-utdanningen, herunder samarbeid om ph.d.-utdanning med annen gradsgivende institusjon STUDIEPROGRAM Ph.d.-programmet i naturvitenskapelige fag HOVEDMÅL Ph.d.-programmet i Naturvitenskapelige fag skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard innen instituttets fagområder og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Målene blir i siste instans evaluert via prøveforelesning og forsvar av doktoravhandlingen INNPLASSERING I NORSK KVALIFIKASJONSRAMMEVERK Nivå 8, philosophiae doctor (ph.d.) GRAD ETTER FULLFØRT STUDIEPROGRAM Ph.d. (philosophiae doctor) OMFANG Arbeidsomfang er gitt i ph.d.-forskriften. Normert tid for studiet er tre år, men kandidatene kan forlenge perioden ved å utføre oppgaver for instituttet. Slikt arbeid godtgjøres av instituttet og går altså til forlenging av perioden. Instituttet vurderer dette som fordelaktig for kandidatene, da ekstra tid utover de tre normerte årene gir mulighet for «modning», samt at det gir kandidatene verdifull erfaring i annet akademisk arbeid (eks. undervisning, deltakelse i andre prosjekter og administrative verv) EIER OG KONTAKTINFORMASJON Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) SAMARBEID MED ANDRE INSTITUSJONER Studiet gjennomføres ved UMB eller tilknyttede eksterne institusjoner. Dersom det er behov for å tilegne seg nye og avanserte metoder, eller gjennomføre forskningsarbeid som det ikke er forutsetninger for å gjøre ved instituttet (UMB), legges det til rette for at kandidaten kan oppholde seg ved andre nasjonale eller internasjonale institusjoner, der kandidaten kan få gjort arbeidet sitt - med høg kvalitet med tanke på publisering. SAMFUNNSRELEVANS Ph.d.-programmet i matvitenskap skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard innen instituttets fagområder og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

B. VEDLEGG 1 US-SAK52 /2013 10 OPPTAKSKRAV Se forskrift for ph.d.-utdanningen Søkeren må ha en relevant mastergradsutdanning eller tilsvarende, med karakterer blant den beste halvdelen fra sin studentpopulasjon. Utenlandske søkere må dokumentere godkjent kompetanse i engelsk, både skriftlig og muntlig (minst IELTS 6.0 eller TOEFL med minst: 550 poeng (PBT) eller 80 poeng (IBT)). For å kunne bli tatt opp som ph.d.- student må søker og/eller veileder dokumentere full finansiering av lønn for minst tre år, samt nødvendige midler til drift av prosjektet ihht. prosjektbudsjettet og til opplæringsdelen. Forskriften følges. Karakterkrav. Krav til karakter fra tidligere utdanning fravikes svært sjelden. Kandidatene vurderes nøye, med hensyn til praktiske (eks. lab-ferdigheter, og bruk av grunnleggende metoder) og teoretiske (ved intervju presentasjon av et oppgitt faglig emne) kunnskaper. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAPER Ved fullført ph.d.-program i Naturvitenskapelige fag forventes det at den nye doktoren har inngående kunnskaper i det valgte fagområdet (Mikrobiologi, Bioteknologi, Kjemi eller Bioinformatikk) og er i kunnskapsfronten i sitt spesialområde innen sitt fagområdet kan kombinere to eller flere fagområder, for eksempel biologi, kjemi, biokjemi, genetikk, molekylærbiologi, genteknologi, molekylærcellebiologi, enzymologi, omics teknologi, statistikk, bioinformatikk, for å oppnå sine mål for industrien, helsesektoreren, eller for å løse nåværende eller fremtidige miljøutfordringer har inngående kunnskaper om vitenskapelige teorier og metoder knyttet til fagområdet kan vurdere og analysere ulike teorier, metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter også i et internasjonalt perspektiv kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier og metoder innenfor fagområdet. FERDIGHETER Ved fullført ph.d.-program i Naturvitenskapelige fag forventes det at den nye doktoren kan formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid, på internasjonalt høyt nivå, innen sitt fagområde behersker bruken av vitenskapelig utstyr, instrumenter og analyseverktøy som brukes innen sitt spesialområde behersker relevante statistiske metoder og kan vurdere anvendelighet og begrensninger ved ulike metoder har bidratt gjennom original forskning til ny kunnskap som kan publiseres i internasjonale tidsskrifter med ordning for fagfellevurdering kan håndtere kompleksitet, skape overblikk og syntetisere vitenskapelig informasjon kan kritisk vurdere og gi konstruktiv kritikk på vitenskapelige arbeider innenfor sitt fagområde kan formidle forskningsresultater både skriftlig og muntlig i vitenskapelige så vel som populærvitenskapelige fora. KOMPETANSE Ved fullført ph.d.-program i Naturvitenskapelige fag forventes det at den nye doktoren kan utøve sin forskning med faglig og etisk integritet, og kan identifisere og vurdere relevante miljømessige og etiske problemstillinger kan risikovurdere sin egen virksomhet og ivareta helse, miljø og sikkerhet kan ta del i komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter

B. VEDLEGG 1 US-SAK52 /2013 11 kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler og delta i debatter innen fagområdet i internasjonale fora kan formidle resultater fra sitt forskningsarbeid til næringsliv, myndigheter og forvaltning, samt til allmennheten via kontakt med media har noe erfaring i å undervise studenter innen sitt fagområde eller spesialområde kan plassere egen forskning innen større faglige og samfunnsmessige sammenhenger kan vurdere behovet for og evt. ta initiativet til innovasjon innen sitt fag. LÆRINGSAKTIVITETER KUNNSKAPEN OPPNÅS GJENNOM opplæringsdelen på minimum 30 studiepoeng, som gir utvidet fagkompetanse både i dybde og bredde. Opplæringsdelen tilpasses ph.d.-studentens individuelle spesialisering innen fagområdet lese og holde seg oppdatert på litteratur innen sitt spesialområde utføring av selve forskningsarbeidet arbeidet med avhandlingens innledende sammenfatning, der kandidaten selvstendig har skrevet en introduksjon som gir teoretisk og praktisk bakgrunn for forskningsarbeidet, diskuterer og begrunner valg og bruk av metoder og setter egne resultater inn i et internasjonalt fagperspektiv. FERDIGHETENE OPPNÅS GJENNOM å delta i planlegging og detaljutforming av eget ph.d.-prosjekt, og evt. i planlegging av nye prosjektsøknader veiledning og egen forskning, der ph.d.-studenten aktivt drar nytte av veiledningsgruppens kompetanse å utvikle et eget internasjonalt faglig nettverk utover veiledningsgruppen deltakelse på metodekurs og skrivekurs der det er relevant arbeid med publikasjoner, innsendelse til tidsskrift og håndtering av kommentarer fra referee, samt avhandlingen å delta i fagfellevurdering av vitenskapelige manuskripter, gi tilbakemelding på kollegers manuskripter, samt delta i seminarer der andre ph.d.-studenters og forskeres ideer og resultater diskuteres. KOMPETANSE OPPNÅS GJENNOM å delta på et kurs i forskningsetikk av et omfang på minst 5 studiepoeng medveiledning av masterstudenter og egen forskning arbeid med publikasjoner og avhandlingen prøveforelesningen, ved å sette seg inn i et oppgitt tema på kort tid, tidsplanlegging søke/velge/vurdere/bearbeide informasjon, muntlig presentasjon å presentere egne forskningsresultater på nasjonale og internasjonale vitenskapelige konferanser å holde studentforelesninger eller være øvingslærer inne sitt kompetanseområde, holde tre seminarer om sitt forskningsarbeid EVALUERING AV LÆRINGSUTBYTTE Opplæringsdelen evalueres via ulike evalueringsformer som muntlig eller skriftlig eksamen, oppgaveinnlevering eller semesteroppgave. Innhold i doktorgradsarbeidet og opplæringsdelen godkjennes av Forskningsutvalget, og framdriften følges opp av utvalget via årlige Framdriftsrapporter og de obligatoriske seminarene (startseminar, midtveisseminar og sluttseminar). Øvrige læringsutbyttemomenter trenger ingen egen evaluering, men det er hovedveileders ansvar å bidra til at målene nås via relevante tiltak, via faglige diskusjoner og initiativ til formidlingsarbeid innen tidsrammen for doktorgradsarbeidet. Avhandlingen er et selvstendig arbeid av kandidaten og kandidaten kan levere den inn til vurdering uten godkjenning av veileder. Det vil si at veileders kvalitet og kommentarer ikke nødvendigvis trengs å bli tatt til følge. Dette gjelder

B. VEDLEGG 1 US-SAK52 /2013 12 også plagiering. For å forhindre plagiering bør alle avhandlinger sendes elektronisk til forskningsadministrasjonen ved UMB og kontrolleres før den sendes til bedømmelseskomiteen og det gis anledning til disputas. FAGLIG INNHOLD OG OPPBYGGING Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap har en bred faglig portefølje og programmet er delt inn i 4 studieretninger; Mikrobiologi, Bioteknologi, Kjemi og Bioinformatikk og anvendt statistikk. Doktorgradsarbeidet gir spisskompetanse og faglig fordypning innenfor ett at disse forskningsområdene. Ph.d.-programmet i Naturvitenskapelige fag er en forskerutdanning som skal utdanne selvstendige forskere på internasjonalt nivå i samspill med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Ph.d.-programmet skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og for annet arbeid hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Ph.d.-programmet tar sikte på å oppfylle nåværende og framtidige behov for kompetanse til forskning, utvikling og formidling ved universitet, andre offentlige og private institusjoner, virksomheter og organisasjoner. Ph.d.-studenten gjennomfører en utdanning som gir en dypere og utvidet kompetanse med grunnlag i en relevant masterutdanning. Ph.d.-studenten gjør et selvstendig forskningsarbeid som leder til en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå. Vedkommende skal lære seg kritisk tenkning, formidling av kunnskap og faglig samarbeid. Hver ph.d.-student gis en hovedveileder og en eller flere faglige biveiledere. Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap har et eget forskningsutvalg med sekretær som ledet av forskningsleder. Forskningsutvalget administrerer, gir råd og kvalitetssikrer opptak, studieplan og framdrift i doktorgradsstudiet. Ph.d.-studenten skal søke om godkjenning av utdanningsplanen for ph.d.-studiet sitt snarest etter opptak og seinest innen 6 måneder. Opplæringsdelens faglige del skal være på minimum 30 studiepoeng, som inkluderer et obligatorisk emne i forskningsetikk på minimum 5 studiepoeng. Opplæringsdelen skal ses i sammenheng med planen for forskningsarbeidet, slik at ph.d.-studiet samlet gir studenten tilstrekkelig faglig bredde, dybde og indre faglig sammenheng. Opplæringsdelen består av en kombinasjon av obligatoriske og valgfrie kurs innen fagområdet. Opplæringsdelen tilpasses ph.d.-studentens individuelle spesialisering innen fagområdet med basis i studentenes mastergradskompetanse. Det anbefales å innpasse kurs fra NOVA Postgraduate School, som er ph.d.-kurs det samarbeides om innen de nordiske landbruksuniversitetene der det er mulig. På temaer der det ikke finnes relevante kurs, kan ph.d.-studenten gjennomføre veiledede selvstudier (Fritt emne). Alle kurs og frie emner i opplæringsdelen skal ha en ansvarlig lærer/veileder, og kursene skal evalueres med ekstern sensor. Det er generelt ønskelig med utenlandsopphold arrangert i samarbeid med veileder. INTERNASJONALT PERSPEKTIV Fagmiljøene ved instituttet har brede nasjonale og internasjonale nettverk. Ph.d.-kandidater trekkes med i slik nettverk og samarbeid på lik linje med andre vitenskapelige ansatte. Det er veileder(e)s ansvar å sikre at kandidaten får delta i relevante møter, nettverk, samarbeid med fagmiljø utenfor instituttet og UMB. (se også over, Samarbeid med andre institusjoner) FAGMILJØET TILKNYTTET STUDIET. Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap har en bred faglig portefølje og programmet er delt in i 4 studieretninger; Mikrobiologi, Bioteknologi, Kjemi og Bioinformatikk og anvendt statistikk. Doktorgradsarbeidet gir spisskompetanse og faglig fordypning innenfor ett at disse forskningsområdene. Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap har et eget forskningsutvalg med sekretær som ledet av forskningsleder. Forskningsutvalget administrerer, gir råd og kvalitetssikrer opptak, studieplan og framdrift i doktorgradsstudiet.

B. VEDLEGG 1 US-SAK52 /2013 13 Kompetansekrav til veiledere : Dr. grad., jf forskriften. Vitenskaplige ansatte inkl. Prof. II og prosjekt-engasjerte forskere ved UMB. Det er minst to veiledere og hovedveileder er tilsatt ved UMB. Veilederne skal ha detaljkunnskap og kompetanse om prosjektet kandidaten skal arbeide med. Dersom veiledergruppa består av forskere med nære relasjoner (ektefeller, samboere), suppleres veiledergruppa med minst en veileder til. Veiledningen skal være reell dvs. avsette tid til diskusjon av arbeidet og i publiseringen gjennom hele studiet. Dersom hoved veileder får ny jobb utenfor UMB og ikke lenger kan veilede skal ny hovedveileder oppnevnes. Hovedveiledere for ph.d.-studentene vil normalt bli oppnevnt blant instituttets faste førsteamanuenser og professorer. Som biveiledere kan andre forskere med relevant spesialkompetanse bli oppnevnt, også fra andre institusjoner nasjonalt eller internasjonalt. Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap har pr. 1.11.2012: 1 fast amanuensis, 7 faste førsteamanuenser, 6 førsteamanuensis II, 24 faste professorer og 5 professor II. Totalt utgjør dette en ressurs på 29 heltids kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger med førstestillingskompetanse, samt 11 II-er stillinger. I tillegg arbeider for tiden 11 forskere og 14 Post doctorer på instituttet. Inne studieretningen i mikrobiologi er det 11, i Bioteknologi 10, i Kjemi 10 og i Bioinformatikk og anvendt statistikk er det 6 potensielle veiledere i faste stillinger. Instituttet har per 01.11.2012 70 registrerte doktorgradsstudenter hvorav 10 i mikrobiologi, 19 i Bioteknologi, 27 i kjemi ved UMB (IKBM og IPM), og 6 i Bioinformatikk og anvendt statistikk. STØTTEFUNKSJONER OG INFRASTRUKTUR Det henvises til forskrift og UMBs og instituttets strategi. Kandidaten skal være en del av en forskningsgruppegruppe, og ha tilgang til nødvendig infrastruktur på linje med andre ansatte. Hvis instituttet/umb mangler nødvendig infrastruktur og dette må hentes utenfor UMB, kan 3 år være en begrensende faktor for å kunne gjennomføre innen normert tid. Hvis prøver skal hentes i utlandet (hjemlandet) for analyser kan driftskostnader (kvotestip.) og tid være begrensende faktorer. Utvekslingsmuligheter UMB legger til rette for utveksling, nasjonalt og internasjonalt, se ellers over Støttefunksjoner og infrastruktur og Samarbeid med andre institusjoner. STUDIETS TILGJENGELIGHET Informasjon om universell utforming og tilrettelegging ved UMB: http://www.umb.no/lmu/ VITNEMÅLSTEKST (En forkortet versjon av programbeskrivelsen brukes på vitnemålets side 2.)