13J2.2013 i Eidsivating lagmannsrett,

E ID SIVATING LAGMAI\NSRE TT Avsagt: Saksnr.: 13J2.2013 i Eidsivating lagmannsrett, 13-040043A5D-ELAG/ Dommere: Lagdommer Lagdommer Ekstraordinær lagdommer Fritz Borgenholt ReidarVigen Inger Marie Dons Jensen Ankende part Ankende part Ankemotpart Torgunn Valdis Sørensen Voldnes Aleksander Bozo Dvorani Eirik Jarle Vågshaug Advokat Geir Ame Nærø lngen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

saken gielder spørsmål om mislighold av kontrakt ved kjøp av alaj eselskap/næringseiendom. I 2005 ble gnr' 7}bttt- 9 - Glommengata 65,67 og 69 - i Kongsvinger kommune taksert. Det ble utarbeidet en verditakst av Akershus Taksering ved takstmennene Lindstad og vie, hvor takstens konklusjon var en markedsverdi pa n t.100.000. Forretningseiendommen blir heretter omtalt som Glomm engata 69 - Eirik vågshaug og Nergiivane Peci kjøpte i mai 2005 Glommeng ata 6g for kr 6.600.000. Eiendommen er senere overført til ØweRomerike Eiendomsutvikling AS. Eirik Jarle Vågshaug eide det alt vesentli ge av aksjene i selskapet. Etter kjøpet innredet vågshaug/øvre Romerike Eiendomsutvikling AS en utleieleilighet på loftet i fierde etasje. Eiendommen ble taksert på nytt 3. februar 2007 avtat<stingeni ør JørnBrath. I verdi- og lånetaksten ble markedsverdien satt til kr 7.750.000. I taksten er det krysset av for ja på spørsmål om det kan ses sopp/råtedannelse, om det er tegn til lekkasje/fuktskad.er, og også på spørsmål om det anbefales ytterligere teknisk gjennoãgang/tilstandsrapport. Det fremgår videre "Betydelige firktutslag i kjerler", og under,,generelle komms6 er,, at det dreier seg om en "Eldre eiendom med løpende behov for vedlikehold,, hvor,,deler er oppgradert og modemisert den senere tid." AleksandetBozo Dvorani og Torgunn Sørensen Voldnes var interessert i å kjøpe eiendommen, og eiter noe forutgående kontakt sendte Vågshaug den 30. august 2009 en e-post til Dvorani inneholdende en d.el etterspurte opplysninger. Under o-r"rrk ift.o "Gjenstående arbeider, reparasjoner som bør gjøres; fremga, det bla,,vanninntrengning i vegg 1. etasje, sarntkjeller." I januar 2010 ble det gjennomførtbranntilsyn. I tilsynsrapport fra Glåmdal brann. eson av 28. januar 2010 ble to awikpåpekt. Med bakgrunn i befaring den 13. januar 2010 utarbeidet Bongard AS teknisk rapporr vedrørende det elektriske anlegget. Rapporten påviste en rekke feil og mangrer. Dvorani og voldnes fikk innhentet uttalelse fra AS Kongsvinger Rørleggerservice om vartne- og røranlegget. uttalelse forelå 16. februar 2010 og viste et betydelig utbedringsbehov. I tillegg innhentet Dvorani og voldnes en takstrapport fra tømmermester/takstmann Helge Jensen' Taksten er avgitt 19. februar 2010 og inneholder en vurdering av bygningsmessige forhold og utbedringstiltak. I rapporten er det vist til at elekhisk anlegg, ws og -2-13-040043ASD-ELAG/

brannsikkerhet er vurdert i egne rapporter, og derfor ikke kommentert i takstrapporten. Av takstrapporten fremgår det bla om kjelleren; " Saltutslag av varierende omfang på grunnmur. Fulfsøk med fuktindikator viste forhøyete fuktverdier i grunnmur og i kjellergulv." Under overskriften; Tiltak, ûemgår bla "Fukt i kjeller-taknedløp og avledning av overflatevann må utbedres for å unngå skadelig fuktbelastning på grunnmur. Ved eventuell endrevutvidet bruk av kjeller må det tas spesielt hensyn til fukt ved valg av konstruksj oner og innredning. " Det er ikke bestridt at Dvorarri/Voldnes kjente til taksten fra februar 2007, tilsynsrapporten fra brannvesenet, rapporten om det elelfriske anlegget, WS-rapporten og rapporten vedrørende bygningsmessige forhold. De siste er for øvrig også innhentet av dem. Det er dels også vist til taksten og rapportene i den avtale som senere ble inngått. Glommengata 69 var i sin helhet eid av Øwe Romerike Eiendomsutvikling AS og var aksjeselskapets eneste aktivum av betydning. Aleksander Bozo Dvorani og Torgunn Sørensen Voldnes ioogikk denl7. mars 2010 avtale med Eirik Jarle Vågshaug om kjøp av 100 % av aksjene i Øwe Romerike Eiendomsutvikling AS. På tidspunlfet for salget eide Eirik Jarle Vågshaug de fleste aksjene i selskapet. Nergiivane Peci eide en liten aksjepost, men ble løst ut i forbindelse med salget og er således ikke paft i saken, selv om navnet fremgar i aksjekjøpsavtalen. Kjøpesummen for aksjene var rfølge aksjekjøpsavtalen pkt2.i kr 3.520.000. Oppgjøret skulle skje ved at selger skulle gi et lan - i avtalen betegnet selgerkreditt - til kjøpeme personlig på kr 3.520.000. Ifølge kontrakten skulle lånet sikres med en pantobligasjon med urådighetserklæring i fonetningseiendommen. I tillegg skulle det sikres med pant pålydende l<r 1.000.000 i en leilighet som tilhørte Voldnes. Dette pantet skulle kunne slettes så snart forretningseiendommen var tllført kr 1.000.000 i vedlikeholdsarbeid- Kjøpeme betalte ca. kr 60.000 til utløsning av minoritetsaksjonær Nergiivane Peci, slik at omsetningsgjeldsbrevet som ble utferdige! undertegnet 1. mai 2}l0,lyder på kr 3.459.310. Lånet skulle nedbetales over 28 år med 8 års avdragsfrihet. Det skulle betales 6,750/o rcnte med halvårlige forfall. Første rentetermin var til og med 31. desember 2010 med forfall 1. januar 2011. Pantobligasjonen päkr 3.520.000 med urådigbetserklæringen ble tinglyst på forretningseiendommen, men det ble ikke tinglyst pant i leilighetentil Voldnes. Det er ikke betalt noen renteterminer. Av avtalens pkt 2.5 fremgår at Vågshaug hadde en fordring på selskapet på tr 2.050.000, og at selskapet fortsatt skulle være forpliktet til å innfri denne overfor Vågshaug. Bakgrunnen for fordringen var at Vågshaug tidligere hadde gitt lan til selskapet tilsvarende dette beløpet, og kravet fremgikk som kortsiktig gjeld i selskapets regnskaper og som utestående fordring i Vågshaugs selvangivelse. Etter at Dvorani og Voldnes kjøpte aksjene, -3-13-040043ASD-ELAG/

er det ikke betalt noe på dette lånet. Som sikkerhet for kravet ble det avtalt at det skulle tinglyses en pantobligasjon i forretningseiendommen på kr 2.000.000. slik sikkerhet ble ikke stilt. I tillegg skulle kjøperne overta selskapets lån i Nordea Bank pä cakr 1.400.000. Dette ble gjennomført. Av avtalens pkt2-7 fremgår at kjøpemes samlsdç forplilctelse - nevnte elementene - ikke skulle overstige kr 7.000.000. dvs srrnmen av de tre Kjøpeme endret i august 2010 selskapets navn til TGF Eiendom AS. Etter å ha overtattbygningen, "strippet" kjøpenae den for alt innvendig. Etter det opplyste ble det fiemet for eksempel gulvbelegg, veggkledning og dels leffvegger, slik at bygningen fremsto som et "tomt skall". Av verdi- og lånetakst av 6. november 2012 -innhentet av Vågshaug - avgiu av takstmann Brath fremgår at "Eiendommen ertømtog strippet ned innvendig. Denhar dels stått åpen for vær og vind, og fremstar i svært darlig forfatning. Det er iu<e foretatt noen form for vedlikehold og verdisikring den senere tid." Videre fremgår at anslåu ma kedsverdi ferdig oppgradert ville være kr 9.000.000, markedsverdi på salgstidspunktet var kr 7.500.000, og markedsverdi på taksttidspunktet (november 2012) som råbygg, og uryddet, var på kr 2.s00.000. Ved Glåmdal tingretts $ennelse av 7, mu2}72bletgf Eiendom AS tatt under behandling som konkursbo, og ved bobestyrers beslutning av 29.august 2013 b1e Giommengaia 69 a'oandonert. Eiendommen ble besluttet tvangssolgt, og i den forbindelse ble det avholdt ny takst. Takst- og anleggsingeniør Anders Ljønerholth avsa verditakst den 7. novemb er 2012 som konkluderte med en markedsverdi på k 2.260.000. Dvorarri/Voldnes innhentet "Uttalelse vedr. Glomme ngarz 65,67 og 69, /2Il Kongsvinger,, fra ingeniør/taksmann Marius Oustad. Uttalelsen er datert 10. april 2013.Det gis der en mer generell redegjørelse for takseringsprinsipper og -metoder. Oustad uttaler dessuten at "Det er åpenbart at eiendommen var sterl t overpriset da eiendommen ble overdratt til TGF Eiendom AS" uten at dette er nænnere konkretisert. Glommengate 69 ble i septemb er 2013 solgt ved tvangssalg for kr 1.600.000. Verken bobehandlingen eller salget av eiendommen ga noen dekning av vågshaugs krav. vågshaug ionga stevning til Glåmdar tingrett 29. mars 2012. Glåmdal tingrett avsa den 19. desemb er 2012 dom med slik slutning: -4-13-040043ASD-E _AG/

Aleksander Bozo Dvorani og Torgunn Sørensen Voldnes dømmes in solidum til å betale Eirik Vågshaug 6 695 343 - seksmillionersekshundreognitfemtusentrehundreogførtitre - kroner innen 2 -to - uker fra forkynnelse av denne dom. Tingretten farfi atbegge parter burde bære egne sakskostnader, uten at dette kommer til uttrykk i slutningen. Aleksander Bozo Dvorani og Torgunn Sørensen Voldnes har inngitt rettidig anke over tingrettens dom. Anken gjelder tingrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Eirik Vågshaug har tatt til motmæle. Muntlig ankeforhandling ble holdt i Hamar tinghus 3. og 4- desember 2013. P artenes påstander o g p åstands grunnlag : Alelrsander Bozo Dvorani og Torgunn Sørensen Toldnes har lagt ned slik påstand: 1. Ankende Voldnes og Dvorani innrømmes prisavslag begrenset oppad I<r. 7 593 750 og füfimes for øvrig. 2. Ankemotpart dømmes til å betale Voldnes og Dvorani en erstatning etter rettens skjønn, dog oppadbegrensettilkr.5 000 000. 3- De ankende parter tilkjennes saksomkostninger. Det er sammenfahingsvis anført: Bruken av eiendommen var ikke i sa:nsvar med offentlig regulering, og eiendoílmen hadde en langt mindre verdi enn hva den ble solgt for. Blant annet på grunn av en misvisende takst ble kjøpesunmen satt for høyt. Eiendommen var i dårligere stand enn det var grunn til å regne med. Det vises særlig til vanninntrengning i kjeller som først kunne avdekkes etter at eiendommen var ryddet. Det er erkjent manglende betaling og sikkerhetsstillelse, men dette ttgtrør ikke et vesentlig mislighold. Restaureringen av eiendommen ble forsinket bla pga utløsning av minoritetsaksjonær og dermed utsatt "closing", og ytterligere belaning ble umuliggjort ved at Vågshaug iklse skrev under pã avtzle som ville åpne for slik belåning. Vågshaug skapte bevisst et kaos ved å nekfe å gå med på avtalen som ville muliggjort ytterligere belåning. Hans hensikt var å innkassere et lånmed løpetidpä28 år allerede i dag. Dette gir grunnlag for erstatning. De ankende parter har liten forutsetning for åvurdere omfanget av de økonomiske tap som gjennom dette er lidt, men de økonomiske skadevirkningene er uopprettelige. -5-13-040043A5D-ELAG/

Kjøpeme hadde giort seg kjent med eiendommen før kjøpet og har godtatt en del av de foreliggende feil, som også var kjent gjennom de foretatte undersøkelser. Det gikk noe tid føt detble reklamert, men de store fuktproblemene i kjelleren med vanninntrengning kunne først avdekkes da alt som skulle f emes, var blitt fiernet. Det foreiigger ikke antesipert misiighoid. Det må tillegges betydning at Vågshaug må anses som en strategisk sarnarbeidspartner og ikke som en vanlig kreditor. Det var ikke noe behov for at Voldnes skulle gå inn som styremedlem, og det er uansett ikke gunnlag for å ilegge noen av de ankende parter styreansvar. Lånetpåkr2.050.000 til selskapetrammes avbestemmelsene i aksjeloven g 8-1l jf $ g-10. Eirik Jarle Vågshaug har lagt ned slikpåstand: 1. Anken forkastes. 2- Aleksander Dvorani og Torgunn Sørensen Voldnes dømmes in solidum til å betale Eirik Vågshaugs saksomkostninger for tingrett og lagmannsrett med tillegg av renter fra forfall til betaling skjer. Det er sammenfatningsvis anført: Tingrettens dom er korrekt. Det er ikke sannsynliggiort at taksten fra2007 er uriktig, og det er ingen holdepunkter for å hevde at takshann Brath ikke var objektiv. Takstmann Oustad befarte ikke eiendommen i 2007. Det foreligger ingen mangler ved eiendommen som kjøperne ikke på forhånd var kjent med, og det er uansett rekla rrert for sent. Det foreligger et vesentlig avtalebrudd, og begge lån er forfalt til betaiing som følge av antesipert mislighold, if. kjøpernes økonomiske situasjon. Tilbakeføring av kontrakten er umulig, og de ankende parter er ansvarlige for økonomisk tap med tillegg av renter. Lånet päkr 3-459'310 er vesentlig misligholdt på grunn av manglende betaling av renteterminer og fordi den sikkerhet som skulle stilles giennom tinglyst pant i leiligheten til Voldnes, ikke er stilt. De ankende parter er solidarisk ansvarlige for betaling av lfuret. -6-13-040043ASD-ELAG/

Lånet til selskapet på kr 2.050.000 er også vesentlig misligholdt. Det er ikke betalt noe, og avtalt sikkerhet er ikke stilt. Lånet omfattes ikke av bestemmelsene i aksjeloven $ 8-11 jf $ 8-10, og de ankende parter må anses å ha taü på seg en personlig forpliktelse i tillegg til at begge er ansvarlige i kraft av reglene om styreansvar i aksjeloven $ I 7-1. Vågshaug solgte aksjene og dermed næringseiendommen til kjøperne og har aldri vært noen strategisk samarbeidspartner. De ankende parter var de eneste som var involvert i selskapet, og de hadde et tett samarbeid. Lagmannsretten er kommet til samme resultat som tingretten og bemerker: Lagmannsretten finner det ikke sannsynliggjort at eiendommen hadde vesentlige mangler ut over hva kjøperne var klar over da de inngikk aksjekjøpsavtalen. Det som særlig er fremhevet som en mangel, er va ninntrengning i kjeller. Av taksten fra3. febrwr 2007 fremgår det at det kan ses sopp/råtedannelse, at det er tegn til lekkasje/flrktskader, og at det er betydelige frrktutslag i kjeller. Kjøperne kjente til taksten førkjøpet. Av e-post av 30. august 2009 ftavågshaug til Dvorani fremgar det også at det er vanninntrengning i vegg i første etasje og kjeller. I taksten av 3. februar 2007 er det anbefalt ytterligere teknisk gjennomgang/tilstandsrapport. Kjøpeme innhentet ingen tilstandsrapport, men de innhentet en takstrapport i februar 2010 som viste fukfproblemer. Det ble også innhentet flere andre sakþndige uttalelser - som det er redegjort for i foranstående saksframstilling, og som kjøpeme kjente til - og lagmannsretten finner det klart at kjøpeme var klar over den tilstand eiendommenvar i ved kjøpet, herunder at det var store fukþroblemer. Kjøperne var altså kjent med de mangler som forelå, og kan ikke i ettertid påberope disse. Uten at det er av betydning for resultatet, bemerkes også at reklamasjon er skjedd for sent. Kjøpeme har forklart at de oppdaget vanninntrengning i august 2010, mens det første som med velvilje kan tolkes som en reklamasjon, skjedde i april 20II, og da i forbindelse med at det ble innledet forsøk på å inndrive sþldig beiøp. Nar det gjelder det forhold at tomten i reguleringsplan er regulert til næringsformål, mens det av andre kommunale dokumenter fremgar at den kan benyttes til nærings- og boligformåi, legger lagmannsretten - i samsvar med hva som ble forklart av takstmann Brath - til grunn at dette kan sþldes at eiendoírmen ble oppført til kombinert nærings- og boligfonnålfør det forelå krav om reguleringsplan. Forholdet utg ør ingen mangel. Lagmannsretten finner det heller ikke sannsynliggjort at t ksten av 3. februar 2007 lider av slike svakheter at den gi et misvisende resultat. I den sammenheng kan nevnes at eiendommen i 2005 ble taksert til kr 8.100.000 og solgt for k 6.600.000. Etter dette ble eiendommen tihørt verdi ved at det ble bygget en leilighet på loftet. Det foreligger ikke -7-13-0400434SD-ELAG/

opplysninger om at verdiene på næringsbygg generelt i Kongsvinger har endret seg vesentlig i den ene eller andre retningen i disse årene, og det foreligger heller ikke opplysninger om at det er skjedd noe med den konkrete bygningen som tilsier at verdien skulle være vesentlig endret. Taksten fremstar i det hele som grundig og gjennomarbeidet og gfu - etter lagmannsrettens syn - et riktig bilde av verdien på eiendommen på taksttidspunktet. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til $unn at kjøpesummen for aksjene med tillegg av gjeld som påtrvilte aksjeselskapet, noe som til sammen ikke skulle utgjøre mer enn maksimalt kr 7.000.000, gienspeiler verdien av bygget slik dette fremsto ved salget. Det forhold at en minoritetsaksjonær måtte utløses, og at "closing" ble utsatt, medførte heller ikke at kjøpeme kunne unnlate å betale i henhold til de to låneforpliktelsene. Minoritetsaksjonæren ble løst ut, og det private lånet til kjøpeme ble tilsvarende nedregulert, jf. omsetningsgjeldsbrevet av 1. mai 2010. Forholdet har ikke forsinket overtakelsen vesentlig og heller ikke medvirket til at restaureringen av eiendommen ikke kunne giennomføres. Kjøperne fikk en tid etter kjøpetbehov for ytterligere belåning av eiendommen og utarbeidet et forslag til avtale hvor selger skulle gå med på å fraskrive seg deler av sitt krav samt gi avkall på sikkerhet for åmuliggjøre ytterligere opplåning. Slik lagmannsrettenhar forstått kjøpemes argumentasjon, anføres det at man hadde inngått muntlig avtale om dette, men at selger senere ikke ville undertegne avtalen, og dessuten at selger hadde en plikt til å medvirke til dette da han var en "strategisk s"marbeidspartner". Slik lagmannsretten ser det, er det ikke bevismessig grunntag for at Vågshaug innehadde noe annet enn en vanlig selgerrolle. Anførselen om at han skulle utgsøre en "strategisk sama beidspartner,,, mangler enhver bevismessig dekning. Det er heller ikke sannsynliggiort at det er inngått noen muntlig avtale med selger om at han skulle godta et mindre beløp og gi avkall på sikkerhet. Selger har etter dette ikke noe ansvar for at restaureringen ikke lot seg gjennomføre, og noe ansvarsgrunnlag foreligger ikke. Det er ikke grunnlag for å tilkjenne kjøpeme erstatning. Slik lagmannsretten ser det, skyldes det forhold at restaweringen ikke lot seg gjennomføre, ene og alene forhold på kjøpemes side. Lagmannsretten finner som tingretten at kjøperne hadde dårlig kontroll med økonomien i prosjekfet og neglisjerte sine forpliktelser etter kontrakten. Oppsummeringsvis er det ikke grunnlag for å tilkjenne verken prisavslag eller erstatning. Dvorani og Voldnes hadde etter dette ikke rett til å tilbakeholde sine ytelser etter aksjekjøpsavtalen. Det er ikke betalt noe på de to lånene, og deler av den sikkerhet som skulle stilles, er ikke stilt. Blant annet er det ikke stilt pantesikkerhet i leiligheten til Voldnes med k 1.000.000. Dette pantet skulle slettes hvis Glommengata 69 ble tilførtt<r 1.000.000 i vedlikeholdsa beid. Selv om Voldnes har overført kr 1.000.000 til Dvorani, kan lagmannsretten ikke se at dette har medført at eiendommen er blitt tilført noen -8-13-040043ASD-Et-AG/

tilsvarende verdi. Eiendommen er derimot blitt behandlet slik at verdien bare er en brøkdel av hva den tidligere har vært, jf den pris som ble oppnådd ved tvangssalget. Forpliktelsene etter lanet på l<r 3.459.31.0 var de første 8 årene å betale renter, samt at det skulle stilles sikkerhet i selskapets eiendom og i leiligheten til Voldnes. Første renteforfall var 1. januar 20lI- Verken denne renteterminen eller noen av de senere terminene er betalt, og sikkerhet i Voldnes' leilighet er ikke stilt. Det foreligger et vesentlig mislighold av lånet, og ut fra kjøpernes økonomiske forhold fremstar det som klart at også senere renteterminer vil bli misligholdt. Lånet er i sin helhet forfalt. Verken beløpets størrelse eller tingrettens renteberegning er blitt bestridt. Beløpet på kr 2.050.000 som er omhandlet i aksjekjøpsavtalen pkt2.5, hadde Vågshaug tidligere lant til aksjeselskapet. Det er ilke betalt noe på dette lånet. Heller ikke bobehandlingen eller tvangssalget har førttil noen utbetaling til Vågshaug. Dette lånet var en gieldspost som påhvilte aksjeselskapet fra før pä lik linje med for eksempel lånet fra Nordea Bank. Aksjeloven $ 8-11jf $ 8-10 kommer ikke til anvendelse. Også dette lånet må anses forfalt, jf ovenfor. Heller ilj<e her er beløp eller tingrettens renteberegning bestridt. Av aksjeloven $ 17-1 fremgår at blant annet daglig leder, styremedlemmer og aksjeeier kan ilegges erstatningsansvar for skade "som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt". Spørsmålet er om Dvorani og Voldnes personlig kan pålegges arrsvat for dette lånet. Av aksjekjøpsavtalenpkt 7.1 fremgår at "Kjøper" dvs Voldnes og Dvorani uten ugrunnet opphold etter "closing" skal påse at det velges nytt styre bestående av Voldnes og Dvorani. Dvorani ble styreleder i TGF Eiendom AS og var formelt sett eneste styremedlem i aksjeselskapet i det Voldnes kun ble registrert som v ramedlem i styret. Registreringene skjedde i august 2010. Dvorani var således styreleder og aksjonær, mens Voldnes var varamedlem til styret og aksjonær. Begge er innbefattet i det persongalleri som kan ilegges ansvar etter aksjeloven $ 17-1. Det var kun Dvorani og Voldnes som var involvert i selskapet. Det legges til grunn at de samarbeidet nært, og at begge hadde innsikt i, og innfl else på, hva som skjedde i selskapet, selv om Dvorani sto for den daglige drift. De hadde begge skrevet under på avtalen hvor det fremgikk at de begge forpliktet seg til å gå inn som styremedlemmer, og begge var Har over låneforpliktelsene selskapet hadde til Vågshaug. Lagmannsretten legger også til grunn at de begge var klar over så vel aksjeselskapets økonomiske situasjon som at de selv hadde begrensede økonomiske midler ätilføre I 13-040043ASD-EtAG/

selskapet. Kjøpeme hadde selv bedt Vågshaug si opp alle leiekontrakter, slik at bygget sto tomt ved overtagelse, noe som også skjedde. Selskapet var således uten inntekter på tiltredelsestidspunktet. I denne situasjon valgte kjøperne å "strippe" bygget fullstendig - og derigjennom frata bygget det vesentlige av den verdi det hadde tidligere - til tross for at de begge var klar over at de neppe kunne skaffe tilveie de økonomiske midler som var nødvendige for en restaurering av bygget, noe som nødvendigvis ville bli svært kostbart. At de valgte en slik fremgangsmåte, fremfor å beholde det som var av innte*ter for å benytte disse til en fortløpende restaurering over tid, fremstår for lagmannsretten som et bevisst valg av en økonomisk sett risikabel strategi, som også frkk alvorlige økonomiske føiger- Lagmann5retten legger til grunn at Dvorani og Voldnes begge var klar over at de utsatte selskapet for en betydelig økonomisk risiko, og at de gjennom den valgte strategi utsatte kreditorene for tap. Det legges til grunn at Yoldnes i kraft av å være aksjonær, og også på grunn av sitt nære forhold til Dvorani, hadde mulighet til å påvirke valget av strategi. Det må anses uaktsomt av henne ikke å gå i mot den fremgangsmåte som ble valg, og som det må ha fremstått som sannsynlig lett ville kunne føretilat selskapet gikk konkurs. så vel Dvorani som voldnes har opptrådt uaktsomt, og det er en klar årsal<ssammenheng mellom den uaktsomme opptreden og det økonomiske tap som oppsto for Vågshaug. Vilkårene for å dømme såvel Dvorani som Voldnes til åbetale erstatning i medhold av aksjeloven $ l7-1 er oppftlt. Anken blir etter dette å forkaste. Ankemoþarten har lagt ned påstand om tilkjenning av sakskostnader for så vel tingrett som lagmannsrett. Tii spørsmåiet om sakskostnacier for tingretten fremgår av tingrettens dom: "Saksøker la i stevningen ned prinsipal påstand om at kjøpetheves, med krav om tilbakeføring av aksjene i selskapet og krav om tinglysning av sikkerhet, i tillegg til krav om et erstatningsbeløp for "resttapet". Det er en beføyelse som er vesensforskjellig fra domsresultatet. Heving ville inneb ære ateiendommen tilbakeføres til saksøker, mens rettens resultat innebærer det motsatte, at saksøkte blir værende eier av eiendommen, mens saksøker i realiteten har Ëtt medhold i fastholdelse av betalingsplikten som følger av kontrakten. Subsidiært la saksøker i stevningen ned pastand om erstatning på 5 570 000 kroner, 60 000 kroner høyere enn sammenlignbar pasønd under hovedforhandlingen. Retten finner basert på dette at saksøker il ùe fullt ut eller i det vesentlige har Ëtt medhold. Retten finner ikke at tungtveiende grunner tilsier at saksomkostninger bør idømmes etter tvisteloven $ 20-3. Retten har ved vurderingen tatt i betraktning at saksøkte ikke har fått gehør for sine innsigelser. Retten fi ner ikke at tvisteloven ç 20-4er aktuell. -10- r3-040043asd-elaci

Pa tene bærer sine egne omkostninger." Lagmannsretten er enig dette. Sakskostnader for tingretten tilkjennes ikke. Anken har ikke førtfrarrt, og ankemotparten har etter hovedregelen i wisteloven $ 20-2 første ledd krav på erstatning for sine sakskostnader for lagmannsretten. Lagmannsretten finner ikke at unntaksreglene i besternmelsens tredje ledd kornmer til anvendelse. Det er fremsatt krav om erstatning for sakskostnader med totalt kr 199.000, hvorav kr 181.000 er salær og det resterende utlegg, begge beløp er inkludert merverdiavgift. Kravet tas til følge, jftvisteloven $ 20-5. Dommen er enstemmig. -11-13-040043ASD-E[AG/

DOMSSLUTITING 1. Anken forkastes. 2. Sakskostnader for tingretten tilkjennes ikke. 3- I sakskostnader for lagmannsretten betaler Aleksander Bozo Dvorani og Torgunn Sørensen Voldnes in solidum 199.000 - etthundreognittinitusen -kronjr innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom. Fritz Borgenholt (sign. Reidar Vigen (sig.) Inger Marie Dons Jensen (sign.) Reüledning om ankeadgangen vedlegges. -12-13-040043ASD-ELAG/