PREPARATOMTALE
PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Loncarti 40 mg/ml + 0,01 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning Articainhydroklorid/adrenalin 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml injeksjonsvæske, oppløsning inneholder: Artikainhydroklorid Adrenalin (epinefrin) (som adrenalintartat Hjelpestoffer med kjent virkning: Natriumklorid Natriummetabisulfitt 40,00 mg 0,01 mg 0,018 mg) 1,00 mg 0,50 mg Én sylinderampulle (1,8 ml) inneholder 72 mg artikainhydroklorid og 0,018 mg adrenalin (som tartat). For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Injeksjonsvæske, oppløsning. Løsningen er en klar, ikke-ugjennomsiktig, fargeløs væske med en ph fra 3,0 til 4,3. Osmolaliteten til løsningen er ca. 267 mosm/kg. Løsningen inneholder ikke synlige partikler. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Lokal anestesi (infiltrasjon og nerveblokadeanestesi) ved tannbehandling. Loncarti er spesielt indisert for kompliserte inngrep som krever langvarig anestesi. Loncarti er tenkt brukt på voksne, ungdom og barn over 4 år. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Følgende doseringsanvisninger gjelder: Det minste volumet som gir effektiv anestesi skal benyttes. Ved tanntrekking i overkjeven er 1,8 ml Loncarti per tann tilstrekkelig i de fleste tilfeller. Smertefulle palatale injeksjoner kan dermed unngås. Ved serietanntrekking av nærliggende tenner er det ofte mulig å redusere injeksjonsvolumet.
Dersom det er nødvendig med et snitt eller sutur i ganen, anbefales en palatal injeksjon på ca. 0,1 ml per stikk. For lettere tanntrekking av premolare tenner i underkjeven, er vanligvis en infiltrasjonsanestesi med 1,8 ml Loncarti per tann tilstrekkelig. I enkelte tilfeller kan en bukkal reinjeksjon på 1 1,8 ml være nødvendig. I sjeldne tilfeller anbefales en injeksjon i det mandibulære foramen. Vestibulære injeksjoner på 0,5 1,8 ml Loncarti per tann muliggjør kavitets- og kronepreparering. Nerveblokadeanestesi bør benyttes ved behandling av molare tenner i underkjeven. Ved kirurgiske inngrep bør Loncarti doseres individuelt avhengig av operasjonens omfang og varighet og individuelle faktorer hos pasienten. Til barn som veier ca. 20-30 kg er doser på 0,25-1 ml vanligvis tilstrekkelig, og til barn som veier 30-45 kg er 0,5-2 ml tilstrekkelig. Loncarti skal ikke brukes til barn under 4 år. Forhøyet plasmanivå av Loncarti kan forekomme hos eldre pasienter på grunn av nedsatt metabolisme og lavere distribusjonsvolum. Risiko for akkumulering av Loncarti øker ved gjentatt bruk (f.eks. ved reinjeksjon). En lignende effekt kan inntreffe ved redusert allmenntilstand hos pasienten og ved alvorlig nedsatt lever- og nyrefunksjon (se også pkt. 4.4). En dosereduksjon er derfor anbefalt i alle slike tilfeller (minste volum som gir tilstrekkelig anestestisk dybde). Dosen bør reduseres på samme måte hos pasienter med visse underliggende sykdommer (angina pectoris, aterosklerose) (se også pkt. 4.4). Maksimaldosering: Voksne: For friske voksne er maksimaldosen av artikain 7 mg/kg kroppsvekt (500 mg til en pasient på 70 kg), tilsvarende 12,5 ml Loncarti. Maksimaldosen er 0,175 ml oppløsning per kg. Barn: Mengden som skal injiseres skal bestemmes av barnets alder og vekt, samt størrelsen på inngrepet. Dosen må ikke overskride en dose som tilsvarer 7 mg artikain/kg kroppsvekt (0,175 ml Loncarti injeksjonsvæske, oppløsning/kg). Loncarti 40 mg/ml + 0,005 mg/ml, injeksjonsvæske, oppløsning er også tilgjengelig og kan være bedre egnet ved inngrep av kortere varighet og når kontroll av blødning i operasjonsområdet ikke er relevant (se pkt. 5.1 for ytterligere informasjon angående varighet av analgesi). Administrasjonsmåte Til injeksjon/bruk i munnhulen KUN TIL BRUK VED DENTAL ANESTESI For å unngå intravaskulær injeksjon, må det alltid utføres en nøye aspirasjonskontroll i minst to plan (nålen roteres 180º), selv om en negativ aspirasjonskontroll ikke helt kan utelukke en utilsiktet
og uobservert intravaskulær injeksjon. Injeksjonshastigheten bør ikke overskride 0,5 ml per 15 sekunder, dvs. 1 sylinderampulle per minutt. Omfattende systemiske reaksjoner som kan forekomme dersom injeksjonen ved et uhell settes intravaskulært, kan i de fleste tilfeller unngås ved å benytte følgende injeksjonsteknikk: langsom injeksjon av 0,1 0,2 ml etter aspirasjon og langsom administrasjon av resten minimum 20 30 sekunder senere. En åpnet sylinderampulle kan ikke benyttes til en annen pasient. Rester av oppløsningen skal kasseres. Produktet skal undersøkes visuelt for partikler, misfarging eller skade på beholderen før det brukes. Produktet skal ikke brukes hvis det observeres slike defekter. 4.3 Kontraindikasjoner Bruk til barn under 4 år er kontraindisert. Loncarti er kontraindisert ved overfølsomhet overfor virkestoffene, natriummetabisulfitt eller noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.. På grunn av innholdet av lokalanestetikumet artikain må ikke Loncarti benyttes ved kjent allergi eller overfølsomhet overfor lokalanestetika som tilhører gruppen amider kraftig nedsatt impulsinitiering og ledningssystem i hjertet (f.eks. AV-blokk grad II og III, uttalt bradykardi) ubehandlet akutt hjertesvikt alvorlig hypotensjon. pasienter med kjent mangelfull kolinesteraseaktivitet i plasma hemoragisk diatese spesielt ved nerveblokadeanestesi injeksjon i et område med inflammasjon På grunn av innholdet av vasokonstriktoren adrenalin må ikke Loncarti benyttes ved Hjertesykdom slik som: ustabil angina pectoris nylig hjerteinfarkt nylig koronar bypasskirurgi refraktære arytmier og paroksysmal takykardi eller høy-frekvens, kontinuerlig arytmi. ubehandlet eller ukontrollert alvorlig hypertensjon ubehandlet eller ukontrollert kongestiv hjertesvikt Samtidig behandling med monoaminoksidase-hemmere (MAO-hemmere) eller trisykliske antidepressiva (se pkt. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon ). På grunn av innholdet av hjelpestoffet metabisulfitt må ikke Loncarti benyttes ved allergi eller overfølsomhet overfor sulfitt alvorlig bronkialastma
Loncarti kan fremkalle akutte allergiske reaksjoner med anafylaktiske symptomer (f.eks. bronkospasme). 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Loncarti må brukes med særlig forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon angina pectoris (se pkt. 4.2 og 4.3) arterosklerose betydelig nedsatt blodkoagulasjon (se pkt. 4.5) tyreotoksikose trangvinklet glaukom diabetes mellitus lungesykdom spesielt allergisk astma. feokromocytom Utilsiktet injeksjon kan være forbundet med kramper, etterfulgt av blokkering av sentralnervesystemet eller hjerte-/respirasjonsstans. Gjenopplivningsutstyr, oksygen og andre gjenopplivningsmidler må være tilgjengelig for øyeblikkelig bruk. Fordi lokalanestetika av amidtypen metaboliseres i leveren, bør Loncarti brukes med forsiktighet til pasienter med leversykdom. Pasienter med alvorlig leversykdom har større risisko for å utvikle toksiske plasmakonsentrasjoner. Legemidlet bør administreres med forsiktighet til pasienter med nedsatt kardiovaskulær funksjon fordi disse kan være mindre i stand til å kompensere for funksjonelle endringer forbundet med forlengelse av AV-overledningen som forårsakes av disse legemidlene. Legemidlet bør administreres med forsiktighet til pasienter med tidligere epilepsi. Svært sjeldne tilfeller av forlenget eller irreversibel nerveskade (både sensoriske og smakstap) er rapportert etter kjeveblokk analgesi. Det er mulig at preparatet kan gi positive resultater ved dopingtesting av idrettsutøvere. Det bør tas i betraktning at ved behandling med antikoagulanter (f.eks. heparin eller acetylsalisylsyre), kan utilsiktet vasopunksjon under administrering av lokalanestetika føre til alvorlige blødninger, og blødningstendensen er vanligvis økt (se pkt. 4.5). Utilsiktet intravaskulær administrasjon må unngås (se pkt. 4.2). Den nedsatte blodgjennomstrømningen i pulpa forårsaket av adrenalin og dermed risikoen for å overse en åpen pulpa, må tas i betraktning ved kavitets- og kronepreparering. Injeksjonen av dette medisinske produktet skal unngås i infiserte områder. Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per 1 ml, dvs. så godt som "natriumfritt" Forholdsregler ved bruk:
Hver gang det benyttes lokalanestesi bør følgende legemidler/behandling være tilgjengelige: - Antikonvulsive midler (benzodiazepiner eller barbiturater), muskelavslappende midler, atropin og vasopressorer eller adrenalin for alvorlige allergiske eller anafylaktiske reaksjoner. - Gjenopplivningsutstyr (spesielt en oksygenkilde) som muliggjør kunstig ventilasjon ved behov. - Konstant nøye overvåking av kardiovaskulære og respiratoriske (tilstrekkelig ventilasjon) vitale funksjoner og pasientens bevissthetstilstand bør overvåkes etter hver injeksjon av lokalanestetika. Rastløshet, uro, tinnitus, svimmelhet, synsforstyrrelser, skjelving, depresjon eller døsighet kan være tidlige tegn på toksisk effekt på sentralnervesystemet (se pkt. 4.9). Pasienter som tar fentiaziner Fentiaziner kan redusere eller reversere pressoreffekten av adrenalin. Samtidig bruk av disse midlene bør generelt unngås. I tilfeller der samtidig behandling er nødvendig, er nøye overvåking av pasienten avgjørende. Pasienter som tar ikke-selektive beta-blokkere Samtidig administrering av ikke-kardioselektive beta-blokkere kan føre til økning i blodtrykket på grunn av adrenalin (se pkt. 4.5). 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Den sympatikomimetiske effekten av adrenalin kan bli forsterket ved samtidig bruk av MAOhemmere eller trisykliske antidepressiva (se pkt. 4.3). Adrenalin kan hemme frigjøring av insulin fra pankreas og dermed redusere effekten av orale antidiabetika. Fenotiaziner kan redusere pressoreffekten av adrenalin (se pkt. 4.4). Samtidig bruk av antiarytmika (f.eks. kinidin) kan øke den mulige hjerteeffekten av lokalanestesi. Samtidig bruk av ikke-kardioselektive betablokkere kan føre til en økning av blodtrykket på grunn av adrenalinet i Loncarti 40 mg + 0,01 mg/ml. Visse inhalasjonsanestetika, så som halotan, kan gjøre hjertet sensibelt overfor katekolaminer og dermed indusere arytmier etter administrering av Loncarti. Ved behandling med antikoagulanter er blødningstendensen økt (se også pkt. 4.4). 4.6 Graviditet og amming Graviditet Det finnes ingen data på bruk av artikain hos gravide kvinner. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter (se pkt. 5.3). Det finnes kun begrensede epidemiologiske data på bruk av adrenalin hos gravide kvinner. Det er imidlertid ingenting som tyder på økt risiko for fostermisdannelser etter bruk av lokal anestesi. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter (se pkt. 5.3).
Loncarti skal derfor ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Amming Det er ukjent hvorvidt artikain og adrenalin utskilles i brystmelk hos mennesker. Ved terapeutiske doser av Loncarti forventes imidlertid ingen påvirkning på diende barn. Loncarti kan brukes under amming. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner Selv om pasienter i kliniske studier ikke har vist nedsatt evne til å kjøre bil, bør tannlegen i hvert enkelt tilfelle avgjøre om evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner kan være nedsatt. Pasienten bør ikke forlate tannlegekontoret før det har gått minst 30 minutter etter injeksjonen. 4.8 Bivirkninger På grunn av innholdet av lokalanestetikumet artikain kan følgende bivirkninger forekomme Hjerte- og karsykdommer Sjeldne ( 1/10 000 til <1/1000) Nedsatt hjertefrekvens, hypotensjon. Blodtrykksfall, ledningsforstyrrelser i hjertet, bradykardi, asystoli, hjertestans. Nevrologiske sykdommer Sjeldne ( 1/10 000 til <1/1000) Metallsmak, tinnitus, svimmelhet, kvalme, oppkast, rastløshet, uro, gjesping, skjelving, nervøsitet, nystagmus, logoré, hodepine, økt respirasjonsfrekvens. Parestesier (nedsatt sansing, brennende følelse, kribling) i lepper, tunge eller begge deler. Når disse symptomene oppstod krevde det raske tiltak for å hindre forverring. Døsighet, forvirring, tremor, muskelrykninger, tonisk-klonisk anfall, koma og respirasjonsparalyse. Sykdommer i respirasjonsorganer Sjeldne ( 1/10 000 til <1/1000) Takypné, deretter bradypné, som kan føre til apné. Allergiske reaksjoner Svært sjeldne (< 1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data) Manifestasjon av overfølsomhet overfor artikain er observert som utslett, ansiktsødem, pruritus og erytem, samt kvalme, diaré, pipende pust eller anafylakse. Kryssreaktivitet mot artikain har vært rapportert hos en pasient med forsinket overfølsomhet overfor prilokain. Pasienter med kjent overfølsomhet overfor artikain eller andre amider bør generelt få lokalanestesi i estergruppen ved påfølgende inngrep. Administrering av store doser artikain kan fremkalle methemoglobinemi hos pasienter med subklinisk methemoglobinemi. På grunn av innholdet av vasokonstriktoren adrenalin kan følgende bivirkninger oppstå Hjerte- og karsykdommer Sjeldne ( 1/10 000 til <1/1000) Varmefølelse, svetting, hjerteklapp, migrenelignende hodepine, blodtrykksøkning, angina pectoris, takykardi, takyarytmi og hjertestans, samt akutt ødematøs forstørrelse av tyreoidea.
På grunn av innholdet av metasulfitt som hjelpestoff, kan følgende bivirkninger forekomme i svært sjeldne tilfeller: Allergiske reaksjoner eller overfølsomhetsreaksjoner, spesielt hos astmatikere. Symptomene er oppkast, diaré, pipende pust, akutt astmaanfall, nedsatt bevissthet eller sjokk. På grunn av innholdet av både artikain og adrenalin kan følgende bivirkninger forekomme Nevrologiske sykdommer Facialisparalyse med to ukers forsinket start har vært beskrevet ved bruk av artikain/adrenalin, og tilstanden forelå også seks måneder senere. Svært sjeldne (< 1/10,000) Vedvarende hypoestesi (nedsatt sensitivitet) og tap av smak etter anestesi under tannlegeprosedyrer som involverer de nedre jeksler. Forstyrrelser i det kliniske bildet kan være forårsaket av at ulike komplikasjoner og bivirkninger inntreffer samtidig. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/meldeskjema. 4.9 Overdosering Bivirkninger (ved unormalt høy konsentrasjon av lokalanestetika i blodet) kan oppstå enten umiddelbart, forårsaket av utilsiktet intravaskulær injeksjon eller unormale absorpsjonsforhold, f.eks. i vev med inflammasjon eller sterk vaskularisering, eller senere, forårsaket av overdosering etter en injeksjon med for stor mengde anestesioppløsning, med sentralnerve og/eller vaskulære symptomer. Symptomer forårsaket av lokalanestetikumet artikain: Milde symptomer fra sentralnervesystemet omfatter metallsmak, tinnitus, svimmelhet, kvalme, oppkast, rastløshet, uro, innledningsvis økt respirasjonsfrekvens. Mer alvorlige symptomer er døsighet, forvirring, tremor, muskelrykninger, tonisk-klonisk anfall, koma og respirasjonsparalyse. Alvorlige kardiovaskulære episoder ses i form av blodtrykksfall, ledningsforstyrrelser i hjertet, bradykardi og hjertestans. Symptomer forårsaket av vasokonstriktoren adrenalin: Kardiovaskulære symptomer slik som varmefølelse, svetting, hjerteklapp, migrenelignende hodepine, blodtrykksøkning, angina pectoris, takykardi, takyarytmi og hjertestans. Forstyrrelser i det kliniske bildet kan forårsakes av at ulike komplikasjoner og bivirkninger inntreffer samtidig. Behandling
Generelle, grunnleggende tiltak: Dersom det oppstår en bivirkning skal administrering av lokalanestetikumet stanses. Diagnostisering (respirasjon, sirkulasjon, bevissthet), opprettholdelse/gjenoppretting av vitale respirasjons- og sirkulasjonsfunksjoner, administrering av oksygen, intravenøst tilgang. Spesielle tiltak: Hypertensjon: Kramper: Hypotensjon: Bradykardi: Anafylaktisk sjokk: Hjertestans: Heve overkroppen, sublingvalt nifedipin ved behov Beskytte pasienten mot skader, benzodiazepiner (f.eks. diazepam i.v.). ved behov Horisontalstilling, hev benene opp, intravaskulær infusjon av fullstendig elektrolyttløsning, vasopressorer (f.eks. etilefrin i.v.) ved behov Atropin i.v. Kontakt akuttavdeling, i mellomtiden sjokkbehandling, rikelig infusjon av fullstendig elektrolyttløsning og adrenalin i.v., kortison i.v. ved behov. Umiddelbar hjerte/lungegjenopplivning, kontakt akuttavdeling. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Lokalanestetika, amider ATC-kode N01B B58 Loncarti inneholder artikain som er et lokalanestetikum til dental bruk som tilhører amidgruppen. Artikain hemmer reversibelt eksitabilitet i vegetative, sensoriske og motoriske nervefibre. Virkningsmekanismen for artikain antas å være blokkering av spenningsavhengige natriumkanaler i nervefibrenes membraner. Den raske anestetiske effekten (latensperioden er 1-3 minutter), den pålitelige sterkt smertestillende effekten og den gode lokale toleransen er karakteristisk. Varigheten av effekten av Loncarti ved pulpa-anestesi er minst 45 minutter og ved bløtvevs-anestesi 120-240 minutter. Adrenalin virker lokalt vasokonstringerende hvorpå absorpsjonen av artikain forsinkes. Resultatet er en høyere konsentrasjon av lokalanestetikum på virkestedet over en lengre periode og dermed også en reduksjon i systemiske bivirkninger. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Loncarti absorberes raskt og nesten fullstendig. Maksimal plasmakonsentrasjon av artikain etter en intraoral injeksjon oppnås etter ca. 10-15 minutter. Distribusjonsvolumet er 1,67 l/kg, halveringstiden er ca. 20 minutter og Cmax-verdien varierer fra 400 2100 µg/l. Opp til 95 % av artikain i serum er bundet til plasmaproteiner. Artikain hydrolyseres raskt av plasmakolinesteraser til primærmetabolitten artikainsyre, som metaboliseres videre til artikainsyreglukuronid. Artikain og dets metabolitter elimineres hovedsakelig i urinen.
Adrenalin brytes raskt ned i lever og annet vev. Metabolittene utskilles via nyrene. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Symptomer på artikaintoksisitet var uavhengig av administrasjonsvei (i.v., i.m., s.c. og p.o.) og av dyreart og omfattet skjelving, vertigo, toniske- og kloniske kramper. Varighet og intensitet av disse symptomene var doseavhengig; ved høye doser (enkeltdoser på ca. 50-100 mg/kg) resulterte krampene i død, og ved lave doser varte symptomene i 5 10 minutter. Letale doser artikain resulterte i lungeødem hos mus (i.v. og s.c.) og rotte (i.v., i.m., s.c. og p.o.). Hos rotter ble det ikke vist noen effekt av artikain på embryo- eller fosterutvikling eller noen abnormaliteter i skjelett eller organer. Unger av diegivende rotter som fikk artikain i høye doser (80 mg/kg/dag) som var toksiske for moren, viste forsinket øyeåpning og økt sannsynlighet for dårlige resultater i en adferdstest ("passive avoidance test"). Det ble sett effekter på embryo og fosterutvikling hos kaniner, der den høye dosen forårsaket skjellettvariasjoner. Adrenalin var potensielt teratogent hos rotter, men da i doser 25 ganger human terapeutisk dose. I nærvær av 1:100 000 adrenalin økte toksisiteten av intravenøst administrert artikain hos rotte og mus. I lokale toleransestudier var 4 % artikainløsning med 1:100 000 adrenalin irriterende i subkutans vev hos rotter. Det var ingen sammenheng mellom konsentrasjonen av legemiddel og betennelsesintensiteten. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Natriummetabisulfitt (E223) Natriumklorid Saltsyre (til justering av ph-verdien) Natriumhydroksid (til justering av ph-verdien) Vann til injeksjonsvæsker 6.2 Uforlikeligheter Da det ikker foreligger undersøkelser vedrørende forlikelighet, må dette legemidlet ikke blandes med andre legemidler. 6.3 Holdbarhet 18 måneder. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevares ved høyst 30 C. Oppbevar sylinderampullerene i ytterkartongen for å beskytte mot lys. 6.5 Emballasje (type og innhold) Sylinderampulle av fargeløst, nøytralt glass Type I. Stemplet er laget av bromobutylgummi. Aluminiumshette med brombutylskive.
Eske med 50 og 100 sylinderampuller med 1,8 ml i hver. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Legemidlet er ment kun for engangsbruk. Eventuelt ubrukt legemiddel skal kastes umiddelbart etter første bruk. Bruksanvisning: 1. Åpne pakken (plate med 10 ampuller). 2. Ta en ampulle, og plasser det i sprøyten. 3. Skyv sprøytestempelet helt inntil gummistopperen på ampullen. 4. Sett den korte enden av den dobbeltendede nålen forsiktig I nålefestet på sprøyten, og skru nålen fast. 5. Fjern det beskyttende dekslet på den lange enden av nålen og gjennomfør injeksjon. Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Inibsa Dental S.L.U. Ctra. Sabadell a Granollers, km 14,5 08185 Lliçà de Vall (Barcelona) Spania 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 08-6071 9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE 01.02.2010 / 16.06.2014 10. OPPDATERINGSDATO 16.10.2014