Fy1 - Prøve i kapittel 5: Bevegelse

Like dokumenter
En blomsterpotte faller fra en veranda 10 meter over bakken. Vi ser bort fra luftmotstand. , der a g og v 0 0 m/s.

Fy1 - Kapittel 1 - På rett vei - Bevegelseslover

Fysikk Kapittel 1,5 og 8

5.201 Galilei på øret

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 2.

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 2011

Repetisjonsoppgaver kapittel 0 og 1 løsningsforslag

6.201 Badevekt i heisen

Bremselengde. (Elevhefte) Hensikt:

Kapittel 6 Fart og akselerasjon hva krefter kan få til Svar og kommentarer til oppgavene

UNIVERSITETET I OSLO

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Løsningsforslag til ukeoppgave 4

Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning

7.201 Levende pendel. Eksperimenter. I denne øvingen skal du måle med bevegelsessensor beregne mekanisk energitap og friksjonsarbeid

UNIVERSITETET I OSLO

I butikk A koster druene 100 kroner. (Du betaler for to beger = en kg, og får siste beger "gratis").

Obligatorisk oppgave i fysikk våren 2002

FY0001 Brukerkurs i fysikk

R2 - Funksjoner, integrasjon og trigonometri

Både besvarelsene du leverer inn og det du gjør underveis blir vurdert. (Gruppe 1 starter med oppgave 1, gruppe 2 starter med oppgave 2 osv.) 10.

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 4. m 1 gl = 1 2 m 1v 2 1. = v 1 = 2gL

Kap 02 Posisjon / Hastighet / Akselerasjon 2D - Bevegelse langs en rett linje

Datalogging for ungdomstrinnet: Avstand, fart og akselerasjon

DATALOGGING AV BEVEGELSE

Newtons (og hele universets...) lover

Fysikkolympiaden 1. runde 29. oktober 9. november 2007

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

Fy1 - Prøve i kapittel 5: Bevegelse

Løsningsforslag Matematikk 2, 5-10, Våren 2013

Repetisjonsoppgaver kapittel 2 løsningsforslag

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 1/2 2007

UNIVERSITETET I OSLO

AKTIVITET. Baneberegninger modellraketter. Elevaktivitet. Utviklet av trinn

a) Ved avlesning på graf får man. Dermed er hastighet ved tid sekund lik.

TFY4106_M2_V2019 1/6

Eksamen REA3024 Matematikk R2

RF3100 Matematikk og fysikk Regneoppgaver 7 Løsningsforslag.

UNIVERSITETET I OSLO. Introduksjon. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.1

Oppgaver om fart, strekning og akselerasjon. Løsningsforslag. Oppgave 1

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 1.

EKSAMENSOPPGAVE. To dobbeltsidige ark med notater. Stian Normann Anfinsen

Carl Angell, Eirik Grude Flekkøy og Jostein Riiser Kristiansen

UNIVERSITETET I OSLO

Lokalt gitt eksamen vår 2016 Eksamen

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015

Individuell skriftlig eksamen. IBI 240- Basal biomekanikk. Tirsdag 16. desember 2014 kl

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 5.

Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 26/3 2019

2,0atm. Deretter blir gassen utsatt for prosess B, der. V 1,0L, under konstant trykk P P. P 6,0atm. 1 atm = 1,013*10 5 Pa.

Obligatorisk oppgave nr 1 FYS Lars Kristian Henriksen UiO

Løsningsforslag til ukeoppgave 2

AKTIVITET. Baneberegninger modellraketter. Elevaktivitet. Utviklet av trinn

Eksamen 1T, Høsten 2011

A) 1 B) 2 C) 3 D) 4 E) 5

Fysikkolympiaden 1. runde 31. oktober 11. november 2011

UNIVERSITETET I OSLO

Newtons lover i én dimensjon

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2014

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 19/3 2018

EKSAMEN. EMNE: FYS 120 FAGLÆRER: Margrethe Wold. Klasser: FYS 120 Dato: 09. mai 2017 Eksamenstid: Antall sider (ink.

UNIVERSITETET I OSLO

Derivasjon. Kapittel Fart veg tid. 3.2 Kjerneregelen. Finn farten v(t) til ein bil når tilbakelagt strekning s(t) er

FYSIKK-OLYMPIADEN

Matematikk og fysikk RF3100

UNIVERSITETET I OSLO

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

UDIRs eksempeloppgave høsten 2008

Repetisjonsoppgaver kapittel 3 - løsningsforslag

Løsningsforslag til øving 5

Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

Løsningsforslag til ukeoppgave 12

4.201 Brønndyp. Eksperimenter. Tips. I denne øvingen skal du lage en modell for beregning av fallhøyde teste modellen

R Differensialligninger

Eksamen R2, Våren 2015, løsning

Newtons lover i én dimensjon

Høgskolen i Telemark Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 23. mai 2014

1 MAT100 Obligatorisk innlevering 1. 1 Regn ut i) iii) ii) Regn ut i) ii)

Eksamen høsten Fag: MAT1006, Matematikk 1T-Y. Eksamensdato: 14. november Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag.

Sikt siktkrav, siktmåling, siktkontroll

OPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 38. Oppgaver til gruppene uke 39

Eksempeloppgåve/ Eksempeloppgave 2009

DEL 1 Uten hjelpemidler

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Eksamen høsten Fag: MAT1006, Matematikk 1T-Y. Eksamensdato: 14. november Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag.

EKSAMEN. EMNE: FYS 119 FAGLÆRER: Margrethe Wold. Klasser: FYS 119 Dato: 09. mai 2017 Eksamenstid: Antall sider (ink.

Innholdsfortegnelse. Simulering Sentralt støt2 Veiledning til simulering Sentralt støt3 Simulering Skjevt støt4 Veiledning til simulering Skjevt støt5

Modul nr Måling og funksjoner kl

Norges Informasjonstekonlogiske Høgskole

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2015

OPPGAVESETT MAT111-H17 UKE 38. Oppgaver til gruppene uke 39

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 2

UNIVERSITETET I OSLO

Fysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999

Oppgaver til mekanikk. 2.1 Kontrollspørsmål. 2.2 Arbeidsoppgaver 2.1 KONTROLLSPØRSMÅL 1

Øving 2: Krefter. Newtons lover. Dreiemoment.

Transkript:

Fy1 - Prøve i kapittel 5: Bevegelse Løsningsskisser Generelt: Alle svar skal avrundes korrekt med samme antall gjeldende siffer som er gitt i oppgaven. Alle svar skal begrunnes: - Tekst/figur/forklaring - Formel som brukes Avlesninger fra grafer skal markeres i graf Oppgave 1 a) Lag skisser av to grafer som viser fart og akselerasjon som funksjon av tiden for en metallkule som slippes fra toppen av et skråplan og triller nedover til skråplanet tar slutt, og deretter triller bortover gulvet. Se bort fra all friksjon og luftmotstand. Kulen når slutten av skråplanet etter 1.5 sekund. b) Hvor langt er skråplanet, hvis kulen hadde akselerasjon 2.5 m/s 2? c) Hvor langt har kulen trillet bortover gulvet når det har gått 2.5 sekunder etter at vi slapp kulen fra toppen av skråplanet? a) Uten friksjon og luftmotstand vil kulen få konstant akselerasjon ned skråplanet og og null akselerasjon og konstant hastighet langs gulvet, omtrent slik: b) Lengde skråplan: s v 0 t 1 2 at2 0 1 2 2. 5 1. 52 2. 8 [m] c) Fart ved slutten av skråplan: v v 0 at 0 2. 5 1. 5 3. 75 [s] Lengde langs gulv: s vt 3. 75 2. 5 1. 5 3. 8 [m] Oppgave 2 En måte å test reaksjonstid på er å holde en linjal mellom tommmel og pekefinger til testpersonen, slippe linjalen og måle hvor langt den har falt før testpersonen klarer å stoppe den ved å klemme sammen fingrene. Hva blir reaksjonstiden til en person som klarer å stoppe linjalen etter et fall på 27 cm? H-P Ulven 23.09.16 1 av 5 fy1_230916_ls.tex

Veiloven s 1 2 at2 gir reaksjonstiden: t 2s a 2 0.27 9.81 0. 23 [s] Oppgave 3 Grafen over viser hastigheten som funksjon av tiden for en bil som akselererte fra stillestående til 100 km/h på 11 sekunder. Bruk grafen til å bestemme: a) Gjennomsnittsakselerasjonen i disse 11 sekundene. b) Momentanakselerasjonen i starten. (t 0 sekunder) c) Momentanakselerasjonen når t 3 sekunder. d) Omtrent hvor langt bilen har beveget seg i de 3 første sekundene. e) Gjennomsnittsfarten i de første 3 sekundene. a) Gjennomsnittsakselerasjon: a 0,11 27.8 11 2. 5 [m/s 2 ] b) H-P Ulven 23.09.16 2 av 5 fy1_230916_ls.tex

Momentanakselerasjon i starten: a 0 28 4 7. 0 [m/s 2 ] c) Momentanakselerasjon når t 3 sekunder: a 3 26 7 3. 7 [m/s 2 ] d) Veilengden er arealet under fartsgrafen. Arealet fra t 0 til t 3 under grafen er ca. 13.5 ruter. Hver rute har størrelsen 2 m, så bilen har beveget seg 13. 5 2 27 [m]. e) Gjennomsnittsfarten i de første 3 sekundene blir da: v 0,3 s t 27 9 [m/s] 3 (Obs: v v 0 v blir gal her, da akselerasjonen ikke er konstant! 2 Denne formelen ville gi 8 m/s, som er for lite og bare er riktig hvis grafen hadde vært lineær fra 0 til 16 m/s. ) Oppgave 4 En elev kaster en ball rett oppover. Ballen forlater hånden 1.6 meter over gulvet. Det tar 0.8 sekunder før ballen når bakken. H-P Ulven 23.09.16 3 av 5 fy1_230916_ls.tex

Hva er startfarten til ballen? Veiloven gi oss: s v 0 t 1 2 at2 v 0 s 1 2 at2 t 1.6 1 2 9.81 0.82 0.8 1. 9 [m/s] Startfarten er altså 1.9 m/s oppover, hvis vi regner positiv retning nedover. Oppgave 5 Vi regner med at en bil under normale forhold kan bremse med en maksimal retardasjon på a b 8 m/s 2. (Retardasjon er negativ akselerasjon, det vil si at farten avtar.) Hva blir bremselengden for bilen hvis farten er: a) 50 km/time b) 100 km/time Tidløs formel gir oss: v 2 v 0 2 2as s v 0 2 2a når sluttfarten v 0 m/s. Bremselengde når v 0 50 km/t: s 50 50 3.6 2 2 8 12 [m] Bremselengde når v 0 100 km/t: s 100 100 3.6 2 2 8 48 [m] (Som alle kjørelærere prøver å formidle; dobler vi farten så firedobler vi bremselengden.) Oppgave 6 En lekebil blir dyttet igang, triller oppover et skråplan til den stopper og deretter triller nedover skråplanet. Posisjonen som funksjon av tiden etter at den ble dyttet igang er oppgitt til å være: s t 1. 3t 2 2. 4t [m] Derivasjon gir oss da farten som funksjon av tiden som: v t 2. 6t 2. 4 [m/s] a) Hvor befinner bilen seg etter et halvt sekund? b) Hvor langt beveger bilen seg oppover skråplanet før den triller nedover igjen? c) Hva er akselerasjonen til bilen? a) Posisjon etter et halvt sekund: s 0. 5 1. 3 0. 5 2 2. 4 0. 5 0. 88 [m] Altså 0.88 meter ovenfor startpunktet. b) Øverst er farten 0: 0 2. 6t 2. 4 t 2.4 0. 923 [s] 2.6 Posisjon: s 0. 923 1. 3 0. 923 2 2. 4 0. 923 1. 1 [m] Altså 1.1 meter ovenfor startpunktet. c) Sammenligner vi s t 1. 3t 2 2. 4t og v t 2. 6t 2. 4 med veilovene s 1 2 at2 v 0 t og v at v 0 ser vi at akselerasjonen er a 2. 5 m/s 2 nedover skråplanet. (Og at startfarten v 0 2. 4 m/s oppover skråplanet.) Vi kunne også derivert: a t v t 2. 6t 2. 4 2. 6 [m/s 2 ] H-P Ulven 23.09.16 4 av 5 fy1_230916_ls.tex

Oppgave 7 En buss starter fra en holdeplass med akselerasjonen 0.50 m/s 2. Ferkenberg løper etter bussen og klarer å holde en konstant fart på 5 m/s. Ferkenberg tar igjen bussen etter 2.0 sekunder etter at bussen forlot holdeplassen. a) Hvor langt bak bussen var Ferkenberg da bussen forlot holdeplassen? b) Ferkenberg fortsetter å løpe forbi bussen etter å ha tatt igjen bussen. Hvor lang tid tar det før bussen tar igjen Ferkenberg? a) Viktig å tegne en god figur her: Ved tidspunktet t 1 2 s har Ferkenberg tatt igjen bussen og har tilbakelagt strekningen s F1 v F t 1 Bussen har tilbakelagt strekningen s B1 1 2 at 1 2 Vi får ligningen: Hvor langt bak: s F1 d s B1 v F t 1 d 1 2 at 1 2 d v F t 1 1 2 at 1 2 5 2 1 2 0. 5 22 9. 0 [m] b) Ferkenberg og bussen er side om side to ganger når samme ligning som i a) er oppfyllt: v F t d 1 2 at2 1 2 at2 v F t d 0 0. 25t 2 5t 9 0 t 2 20t 36 0 t t 1 2 t t 2 18 [s] Bussen tar altså igjen Ferkenberg 16 sekunder etter at Ferkenberg passerte bussen. (Eller 18 sekunder etter at bussen forlot holdeplassen.) H-P Ulven 23.09.16 5 av 5 fy1_230916_ls.tex