Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit
Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort hale. Fin bunnull, lang grov dekkull. Sjeviot: ca 2% Lang hale. Crossbred, hvit ull. Ører opp, buet nese. Norsk pelssau: ca 1% Kort hale. Ull som Gotlandsfår. 10-15 andre raser: ca 7%
Norsk Kvit Sau (NKS)
Norsk spælsau
Rasen Norsk Kvit Sau (NKS) Utgangspunktet: Norsk spælsau (landrasen) På 1800-tallet: Import av engelske raser 1970-1980-tallet: Innkryssing av nye utenlandske raser Finsk landrase Gjennomkryssing i Norsk spælsau På 1900-tallet: Utvikling av lokale norske raser med crossbred ull og lang hale Dala Rygja (Sør- og Vestlandet) Steigar (Nord-Norge) Texel 1990-tallet: Sammenslåing til en avlspopulasjon, NKS Sjeviot inkluderes ikke 2000-tallet: Stor avlspopulasjon Stor genetisk variasjon Stor avlsframgang
Avlsarbeid Formål Bidra til bedre økonomi gjennom å forbedre produksjonsresultatene (antall lam, tilvekst, klassifisering osv), eller redusere kostnadene (fôr, veterinær, arbeid osv) Rammebetingelser Dyrevelferd Forvaltning av genressursene (nasjonale raser) Størst mulig avlsframgang per år
Sauekontrollen: - Basis for avlsarbeidet Stor oppslutning: 28 % av besetn. 42 % av søyene Identifikasjon, avstamning Individnr (elektronisk øremerke) Mor og Far Produksjonsresultater per individ Fra besetningen Antall lam (totalfødte, levendefødte, merka, avvente, høsten) Vekter (fødsel, ca 6 uker, ca 20 uker, voksen) [ Bruksegenskaper, sykdom ] Fra slakteriet Slaktevekt (ca 23 uker) EUROP (kjøtt, fett) Ullvekt og klasse (nytt fra 2010)
Avlsarbeidet i regi av NSG - drives i avlsbesetningene Betydelig økonomisk støtte Norsk Kvit Sau 1.200 besetninger 108.000 søyer Spælsau 200 besetninger 14.000 søyer Sjeviot 50 besetninger 2.000 søyer Liten økonomisk støtte Pelssau 8 besetninger 500 søyer Kjøttsau (2010 ) Nor-X, NKS, Texel, Suffolk, Charollais 30+ besetninger 2.000+ søyer
Avlsmålet - det vi ønsker å forbedre INDEKSEGENSKAPENE Lammet Tilvekst (slaktevekt) Kjøttfylde (EUROP) Fettmengde (EUROP) Søya Antall lam Morsevne (melkeevne) -vår (ca 5 uker) -slakt (ca 23 uker) UTENOM INDEKSEN Avlsdyr Ull Eksteriør Bein Holdbarhet Voksenvekt Lammingsvansker Lammedød Jur- og speneform Mastitresistens osv
Avlsmessig framgang per år (Populasjonsgenetikkens viktigste formel) ( A * R * I ) G = ----------------- L G : Avlsframgangen per år F A : R : I : L : Den arvelige variasjonen Sikkerheten i utvalget (korr. Indeks-Avlsverdi) Styrken i utvalget (seleksjonsintensiteten) Generasjonsintervallet F : Innavlsøkningen
Avlstiltakene 1.a) Beregning av avlsverdier BLUP-metoden siden 1992 Egenskapene (delindekser) Slaktevekt Kjøttfylde Fettmengde Morsevne vår Morsevne slakt Lammetall Samlet avlsverdi O-indeksen - styrer seleksjonen Beregningene Korrigeringer av observasjonen Kjønn på lammet Alder på lammet Antall lam i kullet Alder på mor Avvik mellom dyr Innen besetning, og Innen år Simultan løsning av alle egenskaper bortsett fra lammetall
Avlstiltakene 1.b) Beregning av avlsverdier Skalering av indeksene Gjennomsnitt av de siste 5 årgangene i avlsbestningene Middel:105 Standardavvik:10 Beste vær nå: 151 i O-indeks Indekskjøring Alle dyr i Sauekontr. 7 ganger i perioden 20. juli 15. november Krav til avlsbesetn. Må bruke minst 3 værer hvert år For å skille effekt av vær fra effekt av besetning-år Må bruke minst 5 % semin i avlsgruppen For at indeksene skal være sammenlignbare mellom besetninger
Avlstiltakene 1.c) Beregning av avlsverdier NKS 2009 Egenskap lam Tilvekst Vekt i O-ind. Vårvekt 0,09 - Høstvekt 0,12 - Slaktevekt 0,12 20 % Klassifisering Kjøttklasse 0,25 23 % Fettgruppe 0,20 9 % Egenskap søye Morsevne Arvbarhet Arvbarhet Vekt i O-ind. Vår 0,06 8 % Høst 0,04 - Slakt 0,05 25 % Lammetall Ettåring 0,12 Toåring 0,11 Treåring 0,12 15 %
Avlstiltakene 2) Kåring av værlam Kåring av værlam er en offisiell kvalifisering for bruk som avlsvær Foretas av en utdannet dommer Minimumskrav til O-indeks (samlet avlsverdi) Eksteriør Bein Ullkvalitet Ullmengde Ingen lyter NKS 7500 bedømte 6400 godkjente (85 %)
Avlstiltakene 3) Avkomsgransking i naturlig paring En avlsgruppe er besetninger som samarbeider om avkomsgransking av værer Sirkulerer værene mellom besetningene i paringssesongen Minst 3 besetninger Minst 5 værer per år Ingen overføring av dyr mellom avlsgruppene (smittevern) NKS 108.000 NKS søyer 1200 NKS besetninger 125 avlsgrupper 850 søyer per gruppe (250 2000) 1850 prøveværer i året (0,5 år gamle) 15 værer per gruppe Velges ut av ledelsen i avlsgruppen 40 slaktede avkom per vær (minst 20)
Avlstiltakene 4) Elitebedekninger (naturlig og semin) Formål Værlam til avkomsgransking Søyelam til påsett Omfang 30 % beste søyene innen besetning er elitesøyer 5 % - 30 % semin innen avlsgruppen (2/3 drektige) Resten naturlig paring 380 NKS værer i året i naturlig paring 1,5 år gamle 10 % - 30 % beste værer innen avlsgruppen 3 (1-8) værer per avlsgruppe Velges av avlsgruppen selv 25 NKS værer i året i semin 2,5 (3,5) år gamle 2 % beste i hele landet Velges av avlsledelsen 17.000 ins. (16 % av alle søyene i avlsbesetningene)
Avlstiltakene 5) Påsett og disponering av søyene Den enkelte avlsbesetningseier er selv ansvarlig for: Disponering av søyene i paring Eliteparinger / Semin Valg av værer innenfor rammer gitt av avlsledelsen sentralt og styret i avlsgruppen Utvalg av søyelam til påsett Utrangering
Avlsframgangen per år - Alle fødte lam i avlsbesetn. (2008 2009) Rasegruppe Søyer i avlsbesetningene NKS 108 000 Spæl 14 000 Sjeviot 2 000 Slaktevekt kg slakt ved 160 dager Slakteklasse poeng Fettgruppe poeng Morsevne vår kg levendevekt ved 45 d. Morsevne slakt kg slaktevekt ved 160 d. Lammetall totalfødte 0,27 0,22 0,12 0,16 0,12 0,08-0,05-0,01-0,01 0,06 0,00 0,05 0,08 0,01 0,04 0,030-0,004 0,011
Slaktevekt, kg Avlsframgang for slaktevekt, per rase - alle fødte lam i ring 2,0 1,8 1,6 NKS Spæl Sjeviot 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Lammetall Avlsframgang for lammetall, per rase - alle fødte lam i ring 0,20 0,18 0,16 0,14 NKS Spæl Sjeviot 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Hva må til for å skape stor avlsframgang? Finansiering fra fellesskapet Stor aktiv avlspopulasjon Avlsbesetningseierne Samarbeid i hele landet Oppslutning om felles avlsmål Avlsfaglig kompetanse Seleksjon Flest mulig viktige egenskaper inn i den samlede avlsverdien Seleksjon etter samlet avlsverdi og lite annet Høyeste indeks = beste avlsdyr Semin (?) Viktig for få sterk seleksjon i far-leddet Gir lett uønsket sterk innavlsoppbygging i små populasjoner Bør selektere minst 10 nye seminværer per år Viktig for å skape genetiske bånd mellom besetninger Sammenlignbare indekser Sterk sentral ledelse Avlsfaglig kompetanse Gjennomføringsevne
Antall lam Lammetall per para søye - hele Sauekontrollen Beregnet avlsframgang: 0,15 fødte lam 2,2 2,1 Totalfødte Levendefødte Lam om høsten Totalfødte: Avlsframgangen realiseres i felten 2,0 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 Økende tap på sommerbeite 1,2 1,1 1,0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Levendevekt lam Tilvekst per lam - hele Sauekontrollen Beregnet avlsframgang: Egentilvekst: 2,9 kg + Morsevne: 0,7 kg = Levendev. ved 145d.: 3,6 kg 50 Høstvekt, 145 d 45 40 Tilvekst: Avlsframgangen realiseres i liten grad 35 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Levendevekt lam Avdrått per para søye - hele Sauekontrollen Resultat i felten: Arv + Miljø Levendevekt lam, 145 d. alder 85 80 75 70 65 60 Produktivitetsøkning: 1,3 % per år 55 50 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Norsk saueavl: Oppsummering Samvirkeavl! Store avlspopulasjoner: Effektive avlstiltak NKS (108.000) Avlsverdiberegning Spælsau (14.000) Avkomsgransking Sjeviot (2.000) Semin Omfattende registreringer (Sauekontrollen) Stor beregnet avlsframgang Felt Fenotypisk framgang Slakteri Stort engasjement i avlsarbeidet Felles avlsmål Felles avlstiltak Felles avlsframgang Mange mener heldigvis at avlsarbeidet gir et viktig bidrag Lammetall Klassifisering Tilvekst Morsevne